Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
*) Referatet er ennå ikke korrekturlest.
Presidenten []: Vi går då til votering over sakene nr. 5–9 frå tysdagsmøtet, dagsorden nr. 71, og sakene nr. 1–3 på dagens kart.
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endring av fylkestilhørighet for Gran kommune fra Innlandet fylke til Akershus fylke (Innst. 228 S (2025–2026), jf. Prop. 34 LS (2025–2026))
Debatt i sak nr. 5, tirsdag 5. mai
Presidenten: Under debatten har Bengt Fasteraune sett fram eitt forslag på vegner av Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en ny sak knyttet til fylkestilhørigheten for Gran kommune med oppdatert og reelt faktagrunnlag.»
Framstegspartiet har varsla støtte til forslaget.
Voteringstavlene viste at 63 representantar hadde røysta mot forslaget frå Senterpartiet og 35 representantar hadde røysta for.
(Voteringsutskrift kl. 14.02.49)
Presidenten: Fleire har gjeve uttrykk for at dei har røysta feil. Me tek voteringa ein gong til.
Forslaget frå Senterpartiet vart med 67 mot 34 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 14.03.16)
Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande
Gran kommune endrer fylkestilhørighet og blir en del av Akershus fylke fra 1. januar 2028.
Presidenten: Framstegspartiet og Senterpartiet har varsla at dei vil røysta imot.
Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 65 mot 36 røyster.
(Voteringsutskrift kl. 14.03.47)
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om endringer i valgloven (endringer i valgdistriktene) (Innst. 229 L (2025–2026), jf. Prop. 34 LS (2025–2026))
Debatt i sak nr. 6, tirsdag 5. mai
Presidenten: Under debatten er det sett fram to forslag. Det er
forslag nr. 1, frå Anne Lise Gjerstad Fredlund på vegner av Sosialistisk Venstreparti og Raudt
forslag nr. 2, frå Hanne Beate Stenvaag på vegner av Raudt
Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en helhetlig gjennomgang av de demokratiske prinsippene og hensynene til nasjonal representativitet i valglovgivningen. Dette omfatter ikke bare spørsmål om enkeltstående bytte av fylkestilhørighet og valgdistrikt, men også hvordan langsiktige demografiske endringer, befolkningsutviklingen i ulike deler av landet og balansen mellom by og land påvirker mandatfordelingen og representasjonen på Stortinget.»
Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.
Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt vart med 86 mot 15 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 14.04.28)
Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 2, frå Raudt. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen prinsipielt utrede hvordan kommuner som skifter fylke, samt kommuner som slår seg sammen på tvers av fylkesgrenser, bør håndteres i valgloven. Utredningen og eventuelle forslag til lovendringer som følge av den, må legges frem i god tid før partienes nominering av stortingslister til stortingsvalget i 2029.»
Sosialistisk Venstreparti har varsla subsidiær støtte til forslaget.
Forslaget frå Raudt vart med 91 mot 10 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 14.04.48)
Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til
om endringer i valgloven (endringer i valgdistriktene)
I
I lov 16. juni 2023 nr. 62 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer gjøres følgende endringer:
b. Akershus valgdistrikt, som består av kommunene Asker, Aurskog-Høland, Bærum, Eidsvoll, Enebakk, Frogn, Gjerdrum, Gran, Hurdal, Jevnaker, Lillestrøm, Lunner, Lørenskog, Nannestad, Nes, Nesodden, Nittedal, Nordre Follo, Rælingen, Ullensaker, Vestby og Ås
e. Oppland valgdistrikt, som består av kommunene Dovre, Etnedal, Gausdal, Gjøvik, Lesja, Lillehammer, Lom, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nordre Land, Ringebu, Sel, Skjåk, Søndre Land, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Vang, Vestre Slidre, Vestre Toten, Vågå, Østre Toten, Øyer og Øystre Slidre
II
Loven trer i kraft 1. januar 2028.
Presidenten: Framstegspartiet, Senterpartiet og Raudt har varsla at dei vil røysta imot.
Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 62 mot 39 røyster.
(Voteringsutskrift kl. 14.05.15)
Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.
Framstegspartiet, Senterpartiet og Raudt har varsla at dei vil røysta imot.
Overskrifta til lova og lova i det heile vart vedteken med 60 mot 39 røyster.
(Voteringsutskrift kl. 14.05.36)
Presidenten: Lovvedtaket vil verta sett opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hanne Beate Stenvaag og Bjørnar Moxnes om å evaluere kommunereformen (Innst. 223 S (2025–2026), jf. Dokument 8:123 S (2025–2026))
Debatt i sak nr. 7, tirsdag 5. mai
Presidenten: Under debatten har Anne Lise Gjerstad Fredlund sett fram to forslag på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg for å evaluere alle sider ved kommunereformen.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at en evaluering av kommunereformen ser på sentralisering av tilbud og tjenester innad i sammenslåtte kommuner.»
Det vert votert alternativt mellom desse forslaga og tilrådinga frå komiteen.
Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande
Dokument 8:123 S (2025–2026) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hanne Beate Stenvaag og Bjørnar Moxnes om å evaluere kommunereformen – vedtas ikke.
Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaga frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt vart tilrådinga vedteken med 83 mot 16 røyster.
(Voteringsutskrift kl. 14.06.40)
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Fiskaa, Marthe Hammer, Sunniva Holmås Eidsvoll, Mirell Høyer-Berntsen, Kirsti Bergstø og Anne Lise Gjerstad Fredlund om digital suverenitet i en urolig tid (Innst. 225 S (2025–2026), jf. Dokument 8:119 S (2025–2026))
Debatt i sak nr. 8, tirsdag 5. mai
Presidenten: Under debatten er det sett fram 21 forslag. Det er
forslag nr. 1, frå Rune Midtun på vegner av Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt
forslag nr. 2, frå Anne Lise Gjerstad Fredlund på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne
forslaga nr. 3–8, frå Anne Lise Gjerstad Fredlund på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne
forslaga nr. 9 og 10, frå Tage Pettersen på vegner av Høgre
forslaga nr. 11 og 12, frå Anne Lise Gjerstad Fredlund på vegner av Sosialistisk Venstreparti og Raudt
forslag nr. 13, frå Anne Lise Gjerstad Fredlund på vegner av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne
forslaga nr. 14–16, frå Hanne Beate Stenvaag på vegner av Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne
forslag nr. 17, frå Anne Lise Gjerstad Fredlund på vegner av Sosialistisk Venstreparti
forslaga nr. 18–21, frå Marius Langballe Dalin på vegner av Miljøpartiet Dei Grøne
Det vert votert over forslag nr. 21, frå Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede etablering av et uavhengig nasjonalt digitalt kriseråd med ansvar for strategiske råd knyttet til digital sikkerhet, suverenitet og personvern.»
Forslaget frå Miljøpartiet Dei Grøne vart med 91 mot 8 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 14.07.55)
Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 18, frå Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre at norsk offentlig sektor systematisk bidrar med finansiering til internasjonalt arbeid med åpen kildekode som offentlige tjenester bygger på eller er avhengige av, herunder fellesskapsdrevet vedlikehold og sikkerhetsoppdateringer.»
Forslaget frå Miljøpartiet Dei Grøne vart med 96 mot 5 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 14.08.13)
Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 20, frå Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for å styrke Datatilsynets økonomiske rammer, slik at tilsynet kan føre et aktivt og ressursmessig tilstrekkelig tilsyn med overholdelse av personvernregelverket, herunder i møte med globale plattformer og skjerpet sikkerhetspolitisk risiko.»
Venstre har varsla støtte til forslaget.
Forslaget frå Miljøpartiet Dei Grøne vart med 93 mot 7 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 14.08.32)
Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 19, frå Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen ta nødvendige grep for å samarbeide tettere med nordiske og europeiske land om felles digitale løsninger og beredskap, hvor åpne kildekoder og digital suverenitet over digital infrastruktur er førende for samarbeidet, og sørge for at forordningen om digitale tjenester (DSA) og KI-forordningen implementeres i norsk lov slik de er vedtatt i EU, samt at Norge deltar aktivt i EU-initiativ for skytjenestekapasitet og regnekraft der det er relevant.»
Venstre har varsla støtte til forslaget.
Forslaget frå Miljøpartiet Dei Grøne vart med 94 mot 7 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 14.08.49)
Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 17, frå Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen utvikle en konsesjonsordning for innsamling, bruk og lagring av både offentlige genererte data og persondata for kommersielle aktører. En slik konsesjonsordning må fastsette krav til hvilke data som kan brukes, til hvilke typer formål, hvor og hvordan de lagres, og om og hvordan de kan deles med ulike tredjeparter.»
Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart med 96 mot 5 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 14.09.07)
Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 16, frå Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen redusere leverandørlåsing ved å utarbeide regler for offentlig innkjøp av IT-løsninger som bruker åpne standarder og muliggjør interoperabilitet i offentlig sektor.»
Sosialistisk Venstreparti har varsla støtte til forslaget.
Forslaget frå Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 85 mot 15 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 14.09.25)
Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 15, frå Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2026 utarbeide en nasjonal strategi for diversifisering fra store internasjonale kommersielle IT-plattformer i offentlig sektor. Strategien bør inkludere en plan for hvordan man konkret skal unngå at norsk offentlig sektor er låst til enkeltaktører med stor markedsmakt, som Microsoft 365. Strategien bør inkludere vurdering av hvilke deler av statsforvaltningen og virksomheter med kritiske samfunnsfunksjoner som bør være helt uavhengige av plattformer som man kan stenges ute fra på kort varsel basert på beslutninger fra fremmede myndigheter.»
Forslaget frå Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 90 mot 10 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 14.09.41)
Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 14, frå Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre at suveren infrastruktur for lagring og prosessering av data i sky er tilgjengelig for hele offentlig sektor.»
Forslaget frå Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 91 mot 10 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 14.09.54)
Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 13, frå Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen utvikle og iverksette et nasjonalt folkeopplysningsprogram om digitale trusler, kildekritikk, algoritmisk manipulering og fremmede aktørers påvirkningsoperasjoner.»
Venstre har varsla støtte til forslaget.
Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 89 mot 12 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 14.10.13)
Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 12, frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen redusere leverandørlåsing ved å utarbeide regler for offentlig innkjøp av IT-løsninger som bruker åpne standarder og åpen kildekode med universell utforming og muliggjør interoperabilitet i offentlig sektor.»
Venstre har varsla støtte til forslaget.
Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt vart med 89 mot 12 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 14.10.29)
Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 11, frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre oppretting av en nasjonal skytjeneste som eies og driftes av det offentlige, for lagring av data og som et offentlig arbeidsverktøy.»
Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt vart med 91 mot 10 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 14.10.45)
Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 10, frå Høgre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede felleskommunale innkjøpsordninger for avanserte digitale teknologier som kunstig intelligens, etter modell av Danmarks KOMBIT.»
Miljøpartiet Dei Grøne, Kristeleg Folkeparti og Venstre har varsla støtte til forslaget.
Forslaget frå Høgre vart med 77 mot 23 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 14.11.03)
Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 9, frå Høgre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for pilotprosjekter for å sikre en diversifisering av IT-plattformer i statsforvaltningen og i virksomheter med kritiske samfunnsfunksjoner, slik danske myndigheter gjør.»
Miljøpartiet Dei Grøne, Kristeleg Folkeparti og Venstre har varsla støtte til forslaget.
Forslaget frå Høgre vart med 76 mot 25 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 14.11.20)
Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 8, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at Palantirs systemer ikke brukes i norsk offentlig sektor.»
Venstre har varsla støtte til forslaget.
Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 84 mot 17 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 14.11.39)
Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 7, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen opprette et nasjonalt program for åpen kildekode i offentlig sektor, med forslag til bevilgninger til kompetanseheving og målrettet innføring der åpne løsninger reduserer avhengighet av proprietære plattformer og styrker gjenbruk.»
Venstre har varsla støtte til forslaget.
Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 85 mot 16 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 14.11.56)
Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 6, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal exit-strategi for utfasing av store internasjonale kommersielle IT-plattformer, slik som Microsoft 365, i statsforvaltningen og i virksomheter med kritiske samfunnsfunksjoner, slik blant annet danske myndigheter gjør, med sikte på rask overgang til nye systemer.»
Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 86 mot 15 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 14.12.13)
Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 5, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for et styrket og videreutviklet interkommunalt samarbeid og oppgavefellesskap som utvikler digitale løsninger for offentlig sektor, basert på åpne kildekoder og standarder.»
Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 84 mot 16 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 14.12.29)
Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 4, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen redegjøre for hvordan den bedre vil følge opp GDPR og sikre at sensitiv og samfunnskritisk informasjon om innbyggere utelukkende skal behandles i løsninger som er under norsk eller europeisk jurisdiksjon.»
Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 86 mot 15 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 14.12.48)
Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 3, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen ta nødvendige grep for å samarbeide tettere med nordiske og europeiske land om felles digitale løsninger og beredskap, hvor åpne kildekoder og digital suverenitet over digital infrastruktur er førende for samarbeidet.»
Kristeleg Folkeparti og Venstre har varsla støtte til forslaget.
Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 80 mot 21 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 14.13.36)
Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 2, frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen fastsette digital suverenitet som et overordnet mål i Norges digitaliseringsstrategi.»
Venstre har varsla støtte til forslaget.
Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 79 mot 22 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 14.13.55)
Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget innen statsbudsjett for 2027 med en modell for offentlig skytjeneste. Utredningen må inneholde en vurdering av modell av konseptet Offentlig SkySamdrift (OSS), hvor nøkkelaktører med vellykket erfaring med dette, som for eksempel Sintef og OSS, Helsenett, Universitetet i Oslo og Forsvaret, er involvert. Skyen skal eies og driftes av det offentlige for bearbeiding, lagring og flytting av data, og som et offentlig arbeidsverktøy, og fortrinnsvis bruke åpen kildekode.»
Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.
Forslaget frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt vart med 57 mot 44 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 14.14.18)
Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande
Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å kontinuerlig kartlegge Norges digitale avhengigheter til andre land og jurisdiksjoner som tiltak for å sikre tilstrekkelig nasjonal kontroll med den digitale grunnmuren som understøtter kritiske samfunnsfunksjoner. Den første rapporten leveres til Stortinget innen utgangen av 2026.
Presidenten: Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei vil røysta imot.
Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 54 mot 47 røyster.
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Marius Langballe Dalin, Lars Haltbrekken, Kirsti Bergstø, Sofie Marhaug, Bjørnar Moxnes og Marie Sneve Martinussen om å bevare Hurummarka (Innst. 224 S (2025–2026), jf. Dokument 8:116 S (2025–2026))
Debatt i sak nr. 9, tirsdag 5. mai
Presidenten: Under debatten er det sett fram fire forslag. Det er
forslaga nr. 1 og 2, frå Anne Lise Gjerstad Fredlund på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne
forslag nr. 3, frå Ole Herman Sveian på vegner av Senterpartiet og Raudt
forslag nr. 4, frå Grunde Almeland på vegner av Venstre
Det vert votert over forslag nr. 4, frå Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre at lokaliseringsalternativ 4, Vardåsen, gis en reell konsekvensutredning der kostnadene ved omlegging av kraftledninger veies eksplisitt mot tap av natur- og friluftslivverdier, før endelig lokalisering besluttes.»
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.
Forslaget frå Venstre vart med 84 mot 16 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 14.15.48)
Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 3, frå Senterpartiet og Raudt. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det gjennomføres en ny mulighetsstudie for lokalisering av et nytt produksjonsanlegg for militære høyeksplosiver i Norge parallelt med dagens prosjekt, der flere realistiske lokasjoner vurderes slik at lokaliseringsbeslutningen bygger på et bredere og mer etterprøvbart grunnlag dersom ett alternativ ikke lar seg gjennomføre.»
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla subsidiær støtte til forslaget.
Forslaget frå Senterpartiet og Raudt vart med 81 mot 20 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 14.16.21)
Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande
Dokument 8:116 S (2025–2026) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Marius Langballe Dalin, Lars Haltbrekken, Kirsti Bergstø, Sofie Marhaug, Bjørnar Moxnes og Marie Sneve Martinussen om å bevare Hurummarka – vedtas ikke.
Presidenten: Det vert votert alternativt mellom tilrådinga frå komiteen og forslaga nr. 1 og 2, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å regulere Hurummarka som et formelt vernet område etter lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven) og sikre at bygge- og anleggstiltak i området er forbudt med mindre særskilt hjemmel foreligger.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det utarbeides en ny mulighetsstudie for etablering av et nytt produksjonsanlegg for militære høyeksplosiver i Norge, der reisetid ikke inngår som en gradert variabel, der man skal tilstrebe å velge den lokaliseringen som har minst negative konsekvenser for natur- og friluftsliv, og der det sørges for et bedre kunnskapsgrunnlag om potensielle miljøkonsekvenser for Oslofjorden, som grunnlag for en ny lokaliseringsvurdering. En ny mulighetsstudie skal også vurdere flere alternative lokasjoner utenfor Oslofjordens nedbørsfelt.»
Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaga frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne vart tilrådinga vedteken med 85 mot 15 røyster.
(Voteringsutskrift kl. 14.17.07)
Presidenten: Då går me til votering over sakene nr. 1–3 på dagens kart.
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Svardal Bøe, Henrik Asheim og Margret Hagerup om en bedre gjennomføring og forvaltning av pasientreiser og Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe og Geir Inge Lien om ei betre pasientreiseordning (Innst. 226 S (2025–2026), jf. Dokument 8:114 S (2025–2026) og Dokument 8:117 S (2025–2026))
Presidenten: Under debatten er det sett fram fire forslag. Det er
forslaga nr. 1–3, frå Kristian August Eilertsen på vegner av Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt
forslag nr. 4, frå Kathy Lie på vegner av Sosialistisk Venstreparti og Raudt
Det vert votert over forslag nr. 4, frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen jobbe for å samordne offentlig betalt bestillingstransport, i samarbeid med fylkeskommunene, kollektivaktørene og kommunene.»
Senterpartiet og Venstre har varsla støtte til forslaget.
Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt vart med 84 mot 17 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 14.18.06)
Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 1–3, frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber regjeringen snarlig få på plass en fullverdig pasientreiseordning for Glåmdalsregionen.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber regjeringa sikre at Helse Nord sikrar ny ordning for pasientar som skal ha flytransport, slik at total reisetid blir kortast mogleg.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber regjeringa påleggje helseføretaka å gjere reelle kostnadsanalysar for pasienttransport i distrikta, og sikre at lokale transportørar kan delta i pasientreiseordninga på økonomisk forsvarlege vilkår.»
Venstre har varsla støtte til forslaga.
Forslaga frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt vart med 54 mot 47 røyster ikkje vedtekne.
(Voteringsutskrift kl. 14.18.28)
Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande
Stortinget ber regjeringa evaluere pasientreiseordninga, og involvere både pasientar, pårørande, helsepersonell og transportørar i evalueringa, og på eigna måte komme tilbake til Stortinget med forslag til forbetringar som sikrar at ikkje pasientar og pårørande får unødvendig lang, belastande og kostbar reiseveg.
Stortinget ber regjeringen gjøre en vurdering av satsen knyttet til overnatting ved pasientreiser, herunder evaluere forsøksordningen med økt sats for pasientreiser i Helse Nord og en vurdering av å utvide denne til hele landet, for å sikre at den er mer i tråd med det reelle kostnadsbildet pasientene har, og ber regjeringen komme tilbake på egnet måte.
Stortinget ber regjeringen sørge for at det er pasientens totale reisetid som skal vektlegges, slik at det mest hensiktsmessige fremkomstmiddelet benyttes, ikke nødvendigvis det som for helseforetaket er billigste reisealternativ, slik at pasienter med lang reisevei slipper unødvendig reisetid. Regjeringen bes også utarbeide en klarere standard for hvor lang en pasientreise skal være, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte
Stortinget ber regjeringen sikre at Pasientreiser i større grad prioriteres når fly benyttes som reisevei til og fra behandling i helsetjenesten.
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
Vidare var tilrådd:
Stortinget ber regjeringen vurdere en reisegaranti med refusjon for kostnader til alternativ transport, som en del av Pasientreisers serviceerklæring.
Presidenten: Høgre har varsla at dei vil røysta imot.
Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 83 mot 14 røyster.
(Voteringsutskrift kl. 14.18.56)
Vidare var tilrådd:
Stortinget ber regjeringen sikre en mer helhetlig forvaltning av pasientreiser, med mål om å se den administrative og praktiske forvaltningen i sammenheng, og ber regjeringen komme tilbake på egnet måte.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Raudt har varsla at dei vil røysta imot.
Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 87 mot 10 røyster.
(Voteringsutskrift kl. 14.19.15)
Vidare var tilrådd:
Stortinget ber regjeringa endre pasientreiseforskriften slik at helseføretak som ikkje har inngått kontrakt om pasienttransport, skal tilby ei ordning der pasienten kan reise utan å betale meir enn eigenandelen for transporten og overnattinga.
Presidenten: Høgre og Venstre har varsla at dei vil røysta imot.
Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 85 mot 16 røyster.
(Voteringsutskrift kl. 14.19.33)
Vidare var tilrådd:
Stortinget ber regjeringa sikre at anbodsgrunnlag for pasienttransport blir utforma slik at kvalitet, pasientomsyn og beredskap blir vekta høgare enn lågaste pris, og at det blir innført minimumskrav til ventetid og reisetid.
Presidenten: Forslaget til vedtak er under debatten endra og lyder no:
Stortinget ber regjeringa sikre at anbodsgrunnlag for pasienttransport blir utforma slik at kvalitet, pasientomsyn og beredskap blir vekta høgare enn lågaste pris, og at det blir innført krav til maksimal ventetid og reisetid.
Presidenten: Arbeidarpartiet og Venstre har varsla at dei vil røysta imot.
Tilrådinga frå komiteen – med den nemnde endringa – vart vedteken med 66 mot 34 røyster.
(Voteringsutskrift kl. 14.20.15)
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om tiltak for å styrke ideell sektor i helse- og omsorgstenesta, og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar, Marie Sneve Martinussen, Remi Sølvberg og Hege Bae Nyholt om å reservere anbud for ideelle aktører (Innst. 219 S (2025–2026), jf. Dokument 8:118 S (2025–2026) og Dokument 8:145 S (2025–2026))
Presidenten: Under debatten er det sett fram sju forslag. Det er
forslaga nr. 1 og 2, frå Kathy Lie på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt
forslaga nr. 3 og 4, frå Kathy Lie på vegner av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
forslaga nr. 5 og 6, frå Ida Lindtveit Røse på vegner av Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti
forslag nr. 7, frå Ida Lindtveit Røse på vegner av Kristeleg Folkeparti
Det vert votert over forslag nr. 7, frå Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt anbudsprosesser egner seg for å sikre et godt Tverrfaglig spesialisert behandlingstilbud (TSB).»
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre har varsla støtte til forslaget.
Forslaget frå Kristeleg Folkeparti vart med 85 mot 16 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 14.21.03)
Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 5, frå Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringa gi helseføretaka i oppdrag å ta i bruk ledig kapasitet i ideell sektor og ikkje etablere tilbod som er i direkte i konkurranse med eksisterande tilbod som blir drifta av ideelle verksemder.»
Forslaget frå Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti vart med 92 mot 9 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 14.21.19)
Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 6, frå Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at kvalitet, kontinuitet og verdigrunnlag veies tyngre enn pris i anskaffelser av helse- og omsorgstjenester.»
Sosialistisk Venstreparti og Venstre har varsla støtte til forslaget.
Miljøpartiet Dei Grøne har varsla subsidiær støtte til forslaget.
Forslaget frå Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti vart med 79 mot 21 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 14.21.43)
Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 3 og 4, frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber regjeringa vurdere oppretting av ei innovasjons- og etableringsstøtte for ideelle tilbydarar på helse- og omsorgsfeltet. Utgreiinga må gjerast i samarbeid med ideell sektor.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber regjeringa i kvart statsbudsjett rapportere om ideell vekst i spesialisthelsetenesta og om korleis handlingsrommet for å reservere anbod for ideelle blir tatt i bruk i helseføretaka.»
Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vart med 91 mot 10 røyster ikkje vedtekne.
(Voteringsutskrift kl. 14.22.01)
Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 1 og 2, frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at helseforetakene reserverer anbud for ideelle aktører i de velferdssektorene der anbud er den anskaffelsesformen som brukes per i dag. Avtalene skal være langsiktige.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber regjeringen starte arbeid med å fase ut anbud som anskaffelsesform i helse- og omsorgssektoren og erstatte det med et styrket tilbud i egenregi og langsiktig samarbeid med ideelle aktører.»
Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt vart med 86 mot 15 stemmer ikkje vedtekne.
(Voteringsutskrift kl. 14.22.17)
Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande
Stortinget ber regjeringen følge opp stortingsvedtak nr. 87 (2024–2025) og innen utløpet av 2026 og sende på høring forslag om lov om registrering, inkludert en juridisk definisjon av ideelle velferdsaktører.
Presidenten: Framstegspartiet og Høgre har varsla at dei vil røysta imot.
Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 59 mot 42 røyster.
(Voteringsutskrift kl. 14.22.50)
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe, Erling Sande og Bent-Joacim Bentzen om å sikre tilfluktsrom på norske sjukehus (Innst. 215 S (2025–2026), jf. Dokument 8:103 S (2025–2026))
Presidenten: Under debatten er det sett fram ni forslag. Det er
forslag nr. 1, frå Farahnaz Bahrami på vegner av Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt
forslag nr. 2, frå Julia Brännström Nordtug på vegner av Framstegspartiet og Høgre
forslaga nr. 3 og 4, frå Julia Brännström Nordtug på vegner av Framstegspartiet og Senterpartiet
forslaga nr. 5 og 6, frå Kathy Lie på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt
forslaga nr. 7–9, frå Kjersti Toppe på vegner av Senterpartiet
Det vert votert over forslaga nr. 7 og 8, frå Senterpartiet.
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber regjeringa prioritere arbeidet med forskrift for dimensjonering av tilfluktsrom ved både planlagde og eksisterande sjukehus i Noreg og seinast innan 1. juli 2026 sende på høyring forslag om dette.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber regjeringa kome tilbake i forslag til statsbudsjett for 2027 med eit klart regelverk for krav til utforming, innhald og finansiering av tilfluktsrom på planlagde og eksisterande sjukehus i Noreg.»
Forslaga frå Senterpartiet vart med 96 mot 5 røyster ikkje vedtekne.
(Voteringsutskrift kl. 14.23.35)
Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 9, frå Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringa greie ut og sikre ei særskild finansiering av tilfluktsrom på sjukehus, for å unngå at dette går utover drift og pasientbehandling, og kome tilbake til Stortinget seinast i statsbudsjettet for 2027.»
Framstegspartiet har varsla subsidiær støtte til forslaget.
Forslaget frå Senterpartiet vart med 67 mot 33 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 14.23.51)
Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 5, frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringa straks gje føringar til helseføretaka om at dei må planleggje for at alle nye sjukehus i Noreg skal byggjast med tilfluktsrom, og at regjeringa har tett dialog med helseføretaka om dette inntil forskrift om tilfluktsrom og finansieringsmåte kjem på plass.»
Framstegspartiet har varsla subsidiær støtte til forslaget.
Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt vart med 57 mot 44 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 14.24.12)
Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 6, frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringa sikre naudsynte justeringar i Sykehusbygg HF sine modellar for framskriving av aktivitet i sjukehus, slik at framtidige sjukehusbygg får tilstrekkeleg kapasitet til pasientbehandling og naudsynt arbeidsrom og areal for dei tilsette.»
Venstre har varsla støtte til forslaget.
Framstegspartiet har varsla subsidiær støtte til forslaget.
Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt vart med 55 mot 46 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 14.24.35)
Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 3 og 4, frå Framstegspartiet og Senterpartiet.
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber regjeringen kartlegge behovet for rehabilitering, oppgradering og etablering av tilfluktsrom på eksisterende sykehus og komme med konkret forslag til oppfølging i statsbudsjettet for 2027 samt en prioriteringsliste og oversikt over kostnader for videre gjennomføring. Utbyggingen av tilfluktsrom skal ikke belaste sykehusenes egne budsjetter.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber regjeringen umiddelbart gi føringer til helseforetakene om at alle nye sykehus i Norge, samt alle pågående og planlagte utvidelser av eksisterende sykehusbygg der tilfluktsrom mangler, skal planlegges med tilfluktsrom. Finansiering av nye tilfluktsrom skal ikke belaste sykehusenes driftsbudsjetter, for å unngå at dette går ut over pasientbehandlingen.»
Forslaga frå Framstegspartiet og Senterpartiet vart med 66 mot 35 røyster ikkje vedtekne.
(Voteringsutskrift kl. 14.24.53)
Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 2, frå Framstegspartiet og Høgre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen i oppdragsbrev til Sykehusbygg HF understreke viktigheten av å bygge sykehus som ivaretar både ansatte og pasienters behov for areal, og som tar høyde for befolkningsframskrivinger.»
Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Kristeleg Folkeparti og Venstre har varsla støtte til forslaget.
Senterpartiet og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla subsidiær støtte til forslaget.
Voteringstavlene viste at 93 representantar hadde røysta for forslaget og 8 representantar hadde røysta imot.
(Voteringsutskrift kl. 14.25.21)
Presidenten: Fleire har gjeve uttrykk for at dei har røysta feil. Vi tek voteringa om igjen.
Forslaget frå Framstegspartiet og Høgre vart samrøystes vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 14.26.10)
Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen i oppdragsbrev til Sykehusbygg HF understreke viktigheten av å bygge sykehus som ivaretar både ansatte og pasienters behov for areal, og som fortsatt tar høyde for befolkningsframskrivinger.»
Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.
Raudt har varsla at dei no er imot forslaget.
Forslaget frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt vart med 57 mot 44 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 14.26.50)
Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande
Stortinget ber regjeringen vurdere om nye sykehus som enten skal planlegges, eller som ikke er ferdig prosjektert, bør sikres nødvendige beskyttelsesfasiliteter, og hvordan det kan gjennomføres. Det skal også gjøres en vurdering av om det er mulig og hensiktsmessig å inkludere beskyttelsesfasiliteter i pågående byggeprosjekter.
Stortinget ber regjeringa sørge for at alle helseføretak inkluderer beredskap for vasstilførsel til sjukehus i sine beredskapsplanar.
Stortinget ber regjeringen kartlegge behovet for rehabilitering, oppgradering og etablering av tilfluktsrom eller andre beskyttelsestiltak for eksisterende sykehus samt en oversikt over kostnader for gjennomføring. Regjeringen bes komme tilbake på egnet måte om hvordan dette arbeidet kan følges opp.
Presidenten: Det vert votert over I og III.
Framstegspartiet, Høgre og Senterpartiet har varsla at dei vil røysta imot.
Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 53 mot 48 røyster.
(Voteringsutskrift kl. 14.27.12)
Presidenten: Det vert votert over II.
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
Presidenten []: Dermed er dagens votering over, og me går tilbake til dagens sakskart.