Farahnaz Bahrami (A) [11:50:38] (ordfører for saken): Jeg takker alle medlemmer i komiteen for et godt samarbeid om denne saken. Jeg takker også statsråden for et godt og fyldig svarbrev, og Den norske legeforening, Hovedorganisasjonen Virke, Arbeidsgiverforeningen Spekter og Norsk Sykepleierforbund for deres gode innspill gjennom skriftlig høring.

Med dette anser jeg saken som framlagt og regner med at de som står bak mindretallsforslagene, redegjør for dem.

Saken vi behandler i dag, handler om noe helt grunnleggende: tryggheten til pasienter og ansatte i våre sykehus – også i krise og krig. Den sikkerhetspolitiske situasjonen er mer alvorlig og uforutsigbar enn på lenge. Derfor er det bred enighet om at vi må styrke helseberedskapen. Spørsmålet er ikke om vi skal gjøre det, men hvordan vi gjør det på en klok, treffsikker og ansvarlig måte.

Arbeiderpartiet mener at tilfluktsrom og andre beskyttelsestiltak er en viktig del av beredskapen. Samtidig må vi erkjenne at beredskap er mer enn betong og rom. Det handler også om personell, strømforsyning, vann, IKT, logistikk og evnen til å opprettholde drift under svært krevende forhold. Derfor støtter vi regjeringens tilnærming om å se dette i en helhetlig sammenheng.

Nå pågår det et omfattende arbeid med ny forskrift for tilfluktsrom. Samtidig er det viktig at det gis en tidlig og midlertidig avklaring for pågående og planlagte sykehusprosjekter, dette slik at vi unngår unødvendige forsinkelser, omprosjektering og økte kostnader – samtidig som beredskapshensyn ivaretas.

Vi mener det er helt avgjørende å få en grundig kartlegging av behovet i eksisterende sykehus, av hva som finnes, hva som mangler, og hva det vil koste å oppgradere eller etablere nye løsninger. Dette må gjøres i tett sammenheng med det pågående forskriftsarbeidet, slik at vi får en helhetlig og målrettet tilnærming.

Et annet viktig poeng er finansiering. Arbeiderpartiet er tydelig på at eventuelle nye krav ikke kan bli ufinansierte pålegg som går ut over pasientbehandling. Dette er også tydelig understreket av høringsinstansene, særlig Legeforeningen. Vi vil understreke at etablering av tilfluktsrom kan innebære betydelige kostnader, og at forslag som griper inn i budsjettforhandlingene, må håndteres i budsjettprosessen.

Med det tar jeg opp forslaget Arbeiderpartiet er med på.

Julia Brännström Nordtug (FrP) [11:53:54]: Som barn av 1990-tallet har jeg tilhørt en generasjon som har vært heldig, en generasjon som har hatt både verdenskrig og kald krig på trygg avstand. Vi vokste opp med en tro på at mennesket har lært. Verdens konflikter merket vi kanskje aller først når nye klassekamerater kom inn fra andre deler av verden, fra konflikter som jeg og mine søsken var skånet fra. Men noe har skjedd. Verden har endret seg dramatisk, og konfliktene i verden føles ikke lenger så fjerne. Vi må møte verden slik den faktisk er, og ikke slik vi ønsker den skal være, eller slik den en gang var.

Som følge av det må vi også endre hvordan vi bygger sykehus. Norske sykehus er bedt om å forberede seg på krig. Helseberedskap betyr bemanning, pasienttransport, vannforsyning, elektrisitet, teknisk infrastruktur og ikke minst tilfluktsrom.

Jeg vil takke forslagsstillerne for å ha fremmet et viktig forslag. Tilfluktsrom mener Fremskrittspartiet er en helt sentral del av helseberedskapen, for både ansatte og pasienter. Krigen i Ukraina har vist oss hvor sårbare sykehus er. Der blir sykehus ofte militære mål. Tilfluktsrom vil aldri alene kunne trygge ansatte og pasienter, men de mest kritiske pasientene, som ikke kan forlate et sykehus, og ansatte som jobber med dem, må ha anledning til å søke dekning i et tilfluktsrom. Pasientbehandling må kunne fortsette selv om sykehuset blir satt ut av drift. Det er alvorlig at så mange sykehus ikke har denne beredskapen i dag.

Det er ett år siden Stortinget vedtok at plikten til å etablere tilfluktsrom skal gjeninnføres, men fortsatt har ikke regjeringen kommet tilbake med en forskrift som avklarer hvordan det skal løses, ei heller for sykehus. Flere sykehus står nå overfor store investeringer. Det skal bygges nye sykehus, og eksisterende sykehus skal bygges på. Et eksempel er Kalnes sykehus i Østfold, der det skal investeres for milliarder av kroner. Det er vi veldig glad for, men tilfluktsrom er ikke en del av planene. På sykehuset er de utålmodige, og de har vært det lenge. De har bedt om en avklaring om tilfluktsrom, og de har gjort det gjentakende og lenge. Kommer ikke avklaringen raskt, vil sykehuset bygges uten tilfluktsrom. Det mener jeg vil være en katastrofe.

Arbeiderpartiets trenering av avklaring for Kalnes sykehus kan komme til å bli kostbart for skattebetalerne, for hvis beslutningen om dette drøyer, kan prislappen på et tilfluktsrom mangedobles, rett og slett fordi den ikke tas i tide.

Våre naboland ruster opp. Norge venter. Det kan ikke Fremskrittspartiet akseptere.

Jeg tar med det opp de tre forslagene Fremskrittspartiet er med på.

Margret Hagerup (H) [11:56:55]: Trygghet for pasienter og ansatte ved norske sykehus er grunnleggende. I en tid med økt usikkerhet rundt oss er det viktig å diskutere hvordan vi styrer beredskapen i helsetjenesten. Høyre mener at tilfluktsrom er en viktig del av denne beredskapen. Samtidig må vi sørge for at tiltakene vi vedtar, gir best mulig sikkerhet uten å gå på bekostning av pasientbehandlingen.

Stortinget har allerede vedtatt at plikten til å etablere tilfluktsrom skal gjeninnføres. Likevel venter vi, snart ett år senere, på at regjeringen skal ha klart et regelverk. Det er vanskelig å forstå, for når Stortinget fatter vedtak i en så viktig sak som beredskap, forventer vi oppfølging. Denne tregheten skaper usikkerhet for sykehus som nå planlegges og bygges, og det er risiko for at viktige beredskapstiltak blir utsatt eller blir dyrere enn nødvendig.

Samtidig er vi skeptiske til å innføre et generelt og omfattende krav om tilfluktsrom ved alle sykehus før vi har et godt faglig grunnlag. Sykehusene er ulike i både størrelse, funksjon og geografisk plassering, og løsningene må derfor være fleksible og tilpasset reelle behov.

Vi må prioritere tiltak som gir mest mulig beredskap for ressursene som brukes. Både tilfluktsrom, strømforsyning, vannforsyning, IKT og tilgang på personell er beredskap. Vi må også understreke at nye krav ikke kan komme som ufinansierte pålegg. Hvis kostnadene veltes over på sykehusene, risikerer vi enda lengre helsekøer og dårligere tilbud til pasientene. Det kan ikke Høyre støtte. Derfor mener vi at det er riktig å få på plass et tydelig regelverk så raskt som mulig.

Det er viktig å få en bedre oversikt over eksisterende tilfluktsrom og hvordan dagens bygningsmasse kan brukes bedre i en krisesituasjon. Oppgradering og smartere bruk av det vi allerede har, kan i noen tilfeller gi raskere og mer kostnadseffektive forbedringer i beredskapen. Høyre ønsker å styrke totalberedskapen i Norge, men vi må gjøre det på en måte som både ivaretar sikkerheten og sikrer gode helsetjenester.

Vi stemmer ikke for forslag til vedtak I, fra bl.a. Arbeiderpartiet. Det er ikke fordi vi er imot at det skal være beskyttelsestiltak, men vi mener at Stortinget allerede har vedtatt at det skal bygges tilfluktsrom i nye bygg på over 1 000 m². Vi kan ikke se at det er noe unntak for sykehus, og vi frykter dermed at hvis en vedtar det første forslaget, er det en oppmykning av det kravet som allerede foreligger, og at de kan komme i konflikt med hverandre. Derfor støtter vi ikke det.

Kathy Lie (SV) [11:59:42]: I mange år har Norges sovet i fred. Det har bl.a. ført til at nye sykehus som er bygget de siste tiårene, er bygget uten tilfluktsrom. Det har også ført til at eksisterende tilfluktsrom, både i sykehus og ellers i samfunnet, ikke er vedlikeholdt, ikke møter dagens krav eller brukes som lager, som bordtennisrom eller til andre aktiviteter.

De siste årene har vi våknet til en stadig mer urolig verden. Selv om vi fortsatt ikke tror det, er det ikke lenger helt utenkelig at Norge kan utsettes for angrep. Det har ført til et stort fokus på forsvar og beredskap. SV mener dette fokuset må dreie seg om mer enn våpen. Skal samfunnet vårt fungere i en krise eller krig, må den sivile beredskapen være på plass. Det innebærer i høy grad en operativ helsetjeneste. Vi må derfor sørge for at sykehusene våre også kan operere i krig og krise.

Å bygge tilfluktsrom koster penger, særlig i allerede eksisterende sykehus. Det er viktig å sørge for beskyttelsestiltak for helsepersonell og pasienter, men også å se på den totale helseberedskapen, som omfatter personell, infrastruktur og forsyningssikkerhet. Når det gjelder behov for tilfluktsrom, mener vi at det første vi må gjøre, er å kartlegge hvilke behov vi har. Vi må se om det finnes løsninger, og vi må finne ut hva dette kan komme til å koste. Så trenger vi en plan for hvordan vi skal løse behovene.

Jeg har selv jobbet i sykehus, og vi har aldri snakket om tilfluktsrom. Det er egentlig litt rart. Det vi derimot har snakket mye om, er kraftforsyning. Et sykehus uten strøm er ikke operativt lenge. Derfor har alle sykehus reservesystemer for det. Det jeg ikke var klar over, og som vi aldri snakket om på jobben min, gjelder vann. Jeg ble litt sjokkert da jeg leste at et stort sykehus som Ahus kun kan holdes i drift i seks timer hvis vanntilførselen svikter. Derfor er det viktig at vi nå vedtar at alle helseforetak skal inkludere beredskap for vanntilførsel i sykehus i sine beredskapsplaner. Dette var en sjokkerende oppdagelse.

Selv om vi mener tilfluktsrom er viktig, ser vi ikke økonomisk mulighet for å kreve umiddelbar bygging av tilfluktsrom i alle eksisterende sykehus, men vi mener nå at det er viktig å gi føringer og avklaringer om tilfluktsrom i sykehus som skal bygges framover. Vi mener også det må finnes finansieringsløsninger som gjør at bygging av tilfluktsrom i sykehus ikke går på bekostning av driften og pasientbehandlingen. Det kan vi kanskje se på å løse når vi skal få en ny modell for finansiering av helsetjenesten vår.

Jeg tar opp forslagene SV er med på.

Kjersti Toppe (Sp) [12:02:58] (leiar for komiteen): Vi er godt inne i totalberedskapsåret 2026. For eitt år sidan behandla Stortinget ei stortingsmelding om totalberedskap, totalberedskapsmeldinga, og i den saka vedtok Stortinget at plikt til å etablere tilfluktsrom skal gjeninnførast. No er det gått eitt år, og det er framleis ikkje fremja ei slik forskrift om tilfluktsrom – og då heller ikkje ei forskrift som gjeld for sjukehus.

Det er eit faktum at ingen nye sjukehus dei siste åra er bygde med tilfluktsrom. Det gjeld dei aller, aller fleste av sjukehusa som er bygde dei siste åra. Vi har òg fleire sjukehus under planlegging som heller ikkje er planlagde med tilfluktsromfasilitetar. No har styret i Helse sør-aust – før jul – sendt brev til departementet og bedt om ei rask avklaring: Skal dei planleggja for tilfluktsromfasilitetar i det nye Mjøssjukehuset, eller i det nye sjukehuset i Oslo, eller skal dei ikkje det? Det hastar med ei avklaring. Det var grunnlaget for at vi fremja dette representantforslaget, og eg kan med éin gong ta opp Senterpartiet sine forslag i saka, som dessverre ikkje får fleirtal.

Når det gjeld forslaga som får fleirtal, meiner eg det nesten er eit paradoks når vi ser kor tydelege Stortinget var for eitt år sidan, om at plikta til å etablera tilfluktsrom skal gjennomførast, til det som er ordlyden i romartalsvedtak I. No er dette redusert til at Stortinget ber regjeringa «vurdere» om nye sjukehus som anten skal planleggast, eller som ikkje er ferdig prosjekterte, «bør» sikrast nødvendige «beskyttelsesfasiliteter». Det er ikkje nemnt tilfluktsrom, men beskyttelsesfasilitetar – og korleis det kan gjennomførast. Så skal det gjerast ei «vurdering» av om det er mogleg og «hensiktsmessig» å inkludere beskyttelsesfasilitetar i pågåande byggjeprosjekt.

Dette forslaget kan eg ikkje stemma for, ikkje eingong subsidiært, fordi det er ein så total avstand frå dette og den tydelege plikta som Stortinget sa for eitt år sidan – at ein skal gjeninnføra plikt til å etablera tilfluktsrom. Det må jo sjølvsagt òg gjelda for sjukehus.

Seher Aydar (R) [12:06:09]: Det er urovekkende at Norge fortsatt bygger sykehus uten tilfluktsrom – og generelt med for dårlig plass. Sykehusbygg skal også fungere når samfunnet er under press, men likevel har vi de siste årene sett at nye sykehus bygges uten grunnleggende beskyttelsesfasiliteter. Flere prosjekter som nå planlegges, går dessverre i samme retning, og det bekymrer oss. For eksempel er egentlig hele planen med Oslo universitetssykehus problematisk, men det inkluderer også det med beskyttelse.

Tilfluktsrom handler ikke bare om trygghet for ansatte og pasienter. Det handler om at sykehusene skal kunne opprettholde livsviktig behandling, selv om deler av bygget settes ut av spill. Derfor er det nødvendig at nye sykehus planlegges med tilfluktsrom. Det kan gjøres på en måte som sikrer at kravene er risikobaserte og forholdsmessige. Det er selvfølgelig forskjell på et lokalsykehus og et stort regionsykehus. Geografi, strategisk betydning og befolkningstetthet er naturlig å ta med i vurderingen, men at det ikke gjøres i det hele tatt, er det vi stiller spørsmålstegn ved.

Én ting er klart: Tilfluktsrom kan ikke finansieres ved å kutte i pasientarealer, i bemanningen eller i kjernefunksjoner. Sånne investeringer må fullfinansieres, ellers går det direkte ut over pasientbehandlingen, og det er også uheldig.

Forskrift som avklarer kravene, må selvfølgelig komme på plass. Både Legeforeningen og Norsk Sykepleierforbund peker alle på det samme: Vi trenger klare regler og trygg finansiering, og det håper vi at vi får i framtiden.

I tillegg må vi ta et oppgjør med dagens praksis i Sykehusbygg HF. Modellen de bruker, der man legger inn forventninger om effektivisering og overføring av oppgaver til kommunene, fører til at nye sykehus bygges for små. Det er ikke bærekraftig, og det er egentlig heller ikke realistisk eller mulig. Vi trenger sykehus som faktisk er dimensjonert for framtidens behov, ikke for et teoretisk effektiviseringsnivå som ingen har sett at funker i praksis. Det er en ganske dårlig idé.

Derfor må regjeringen sørge for nødvendige justeringer i Sykehusbyggs modeller, sånn at nye sykehus får tilstrekkelig kapasitet både for pasienter og ansatte. Det handler egentlig både om beredskap og trygghet.

Helt til sist vil jeg vise til at Rødt har levert et forslag om pauserom, arbeidsrom og medbestemmelse for de ansatte, som da kommer til å behandles på Stortinget på et senere tidspunkt. Så dette handler egentlig om at sykehusene må tilpasses behovene, både når det gjelder helseberedskap, pasienter og de ansatte.

Ida Lindtveit Røse (KrF) [12:09:20]: Det er et alvorlig bakteppe for saken vi behandler nå. Over lang tid har tilfluktsrom, i hvert fall i min oppvekst, blitt sett på som en overlevelse fra en annen tid, som noe det ikke ville være behov for noe mer, siden krig i Europa bare skulle være en utenkelighet. Situasjonen er jo dramatisk forandret, og det må vi ruste oss for med bedre beredskap militært, i befolkningen generelt og selvsagt også ved å styrke helseberedskapen.

Tilfluktsrom og beskyttelsestiltak er en helt sentral del av den beredskapen. Derfor er det også helt avgjørende at vi får kartlagt behovene for tilfluktsrom i tradisjonell forstand, men også for andre tiltak som er mulig å få på plass for bedre beskyttelse.

Utgangspunktet er Stortingets vedtak, og det står. Jeg mener at disse forslagene i tilrådingen ikke svekker Stortingets vedtak, men snarere er et tillegg både for å få styrket beredskapen, for å få på plass en kartlegging og også for å se fleksibelt på hva slags typer tiltak som skal på plass for å styrke beredskapen.

Jeg vil også, som flere andre har vært inne på, peke på tiltaket rundt vann og vannforsyning på sykehus. Jeg er veldig glad for at vi som samlet komité går inn for det forslaget.

Statsråd Jan Christian Vestre [12:11:12]: Norge står nå i en mer alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon enn på lenge. Derfor er det viktig og riktig å styrke vår samlede beredskap. Det handler om å prioritere det viktigste først og bruke ressursene klokt og raskt.

Stortinget har vedtatt å gjeninnføre plikten til å etablere tilfluktsrom, og regjeringen følger opp dette gjennom arbeid med en oppdatert forskrift. Samtidig pågår det viktige vurderinger i Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene om behovet for beskyttelsesrom ved norske sykehus. Disse vurderingene skal bl.a. si noe om dimensjonering i ulike deler av landet. Når det arbeidet er ferdig, vil regjeringen komme tilbake til Stortinget med saken.

Regjeringen har igangsatt et arbeid med en vurdering av sykehusprosjekter som ikke er planlagt med tilfluktsrom med bakgrunn i det generelle unntaket fra forskriften om tilfluktsrom, som har vært gjeldende siden 1998. Dette gjelder bl.a. utbygging på Kalnes. Vi vurderer om disse prosjektene, slik også komiteen foreslår, likevel kan sikres nødvendige beskyttelsesfasiliteter. Siden det ikke foreligger nye tekniske føringer for tilfluktsrom, sees det nå på ulike løsninger. I dette arbeidet må vi søke å unngå at sykehusene påføres ekstra unødvendige kostnader.

Stans og omprosjektering av bygg innebærer risiko og kan også gi betydelig økte kostnader. Det samme gjelder for pågående byggeprosjekter hvor det er inngått bindende avtaler med entreprenører. Slike ekstrakostnader går i praksis ut over pasientbehandling og andre viktige helsetjenester.

Ett alternativ er derfor å gjennomføre eventuelle beskyttelsesrom som egne separate prosjekter når de faglige og regulatoriske avklaringene er på plass. For nye sykehusprosjekter mener jeg det er naturlig og ikke minst riktig at de fullt ut tilpasses nytt regelverk og krav når disse foreligger.

Det er helt avgjørende at tilfluktsrom i sykehus ikke vurderes isolert. Beskyttelse av pasienter og personell må ses i sammenheng med den totale helseberedskapen. For et sykehus i krise og krig handler beredskap ikke bare om fysiske rom, men også om evnen til å opprettholde drift: tilstrekkelig bemanning, sikker tilgang på strøm og vann, robust elektronisk kommunikasjon, fungerende logistikk og kapasitet til å håndtere masseskader. Dette er forhold helseforetakene allerede i dag planlegger for.

Arbeidet med nye føringer for beskyttelsesrom i sykehus pågår nå med høy intensitet i flere departementer og forvaltningsorganer. Målet er en helhetlig og realistisk beredskap som styrker helsetjenestene våre.

Remi Sølvberg (R) [12:29:15]: Det er alvorlig at Norge i flere år har bygget sykehus uten tilfluktsrom. Samtidig vet vi at den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa er dramatisk endret. Krig i våre nærområder, økt uro og større usikkerhet gjør at beredskap igjen må tas på alvor, også i helsevesenet.

Sykehusene er samfunnskritisk infrastruktur. Når krisen rammer, er det sykehusene som skal holde samfunnet oppe. Det er uforståelig at nye sykehusprosjekter er planlagt uten grunnleggende beskyttelse for pasienter og ansatte.

Rødt mener at dette handler om noe helt grunnleggende: trygghet. Pasienter som ligger på intensivavdelingen, nyfødte barn, kreftpasienter under behandling og ansatte som står i arbeid under ekstraordinære forhold, må ha beskyttelse dersom det verste skulle skje.

Vi registrerer at regjeringen fortsatt utreder, vurderer og kartlegger, men ett år etter at Stortinget vedtok at plikten til å etablere tilfluktsrom skal gjeninnføres, finnes det fortsatt ikke noe regelverk. I mellomtiden står store sykehusprosjekter videre uten en avklaring. Det betyr i praksis at vi risikerer å bygge inn svakheter i norsk beredskap i flere tiår framover.

Derfor må det komme på plass tydelige føringer nå. Det haster. Nye sykehus skal planlegges med tilfluktsrom og nødvendige beskyttelsesfasiliteter. Eksisterende sykehus må kartlegges og oppgraderes etter behov. Finansiering må følge med, i tillegg til det som allerede ligger til drift hos foretakene.

Jeg kommer fra Østfold, og der går snart spaden i jorden. Den nye delen av Kalnes skal bygges. La meg være helt krystallklar: Byggegropen må bli dypere. Vi må ha penger til bindingsverk og mer betong, og det må skje nå. Avklaringen må komme nå. Statsråden sier at den skal komme i riktig tid. Det er kanskje i RNB, for det kan ikke være noen tvil om at dette haster.

Dessverre har mye gått galt når sykehus planlegges. Altfor mange sykehus har blitt bygd for små, med for få arbeidsrom, for liten lagerplass, for liten kapasitet og ikke pauserom til ansatte. Vi må snu denne utviklingen, og vi må få på plass et tydelig regelverk nå på det som har med tilfluktsrom å gjøre.

Kjersti Toppe (Sp) [12:32:28]: Berre sånn at ein ikkje misforstår: Sjølvsagt forstår Senterpartiet at skal ein gjennomføra denne plikta, må ein utgreia og sjå korleis dette skal innførast, og at det kan vera ulike måtar å gjera det på på dei ulike sjukehusa.

Det vi ikkje forstår, er at vi skal ha eit vedtak no i dag som går frå at ein skal ha eit klart mål, ei plikt om å gjeninnføra dette på ein måte, til at ein skal vurdera om det er hensiktsmessig at sjukehus skal sikrast nødvendig beskyttelsestiltak. Det meiner eg er eit veldig uheldig forslag i dag, og det er noko vi ikkje kan vera med på. Når det gjeld vedtak III, om å kartleggja behovet, står vi heller ikkje bak det. Der svarer jo statsråden sjølv i innlegget sitt og i svaret til komiteen at det arbeidet allereie er i gang, så det treng ein strengt tatt ikkje noko vedtak om i Stortinget. Det har eg tillit til at vert gjennomført.

Eg synest det er spesielt at ein ikkje får fleirtal for eit forslag om finansiering, og at dette må ein finna ein finansieringsmåte for som ikkje går ut over drift. Det har eg respekt for i eit stort løft, men eg vil òg seia at når vi skal auka beredskapsbudsjetta opp til 5 pst. av BNP, meiner eg at ein òg kan sjå på tilfluktsrom på sjukehus som ein del av løftet for sivilforsvaret i Noreg.

Så vil eg koma med ei stemmeforklaring: Vi kjem til å stemma subsidiært for forslag nr. 2 i innstillinga, forslaget frå mindretalet med Framstegspartiet og Høgre, dersom forslag nr. 6, frå Senterpartiet, fell. Senterpartiet og SV sitt forslag handlar om å be

«regjeringa sikre naudsynte justeringar i Sykehusbygg HF sine modellar for framskriving av aktivitet i sjukehus, slik at framtidige sjukehusbygg får tilstrekkeleg kapasitet til pasientbehandling og naudsynt arbeidsrom og areal for dei tilsette.»

Dersom dette fell, vil vi stemma subsidiært for forslaget frå Framstegspartiet og Høgre i saka, altså forslag nr. 2.

Ida Lindtveit Røse (KrF) [12:35:23]: Hovedvekten i dette forslaget gjelder tilfluktsrom, men det er også en annen situasjon i flere av sykehusene som er bygget og investert i de siste årene, som er veldig urovekkende. Det er nettopp at det bygges for lite, at det bygges uhensiktsmessig og i tillegg at det må gjøres store justeringer – til og med etter at byggene står ferdig. Det leder meg over til forslag nr. 2, som er et mindretallsforslag fra Høyre og FrP. Jeg vil varsle at vi kommer til å støtte det forslaget. Det er helt essensielt at vi framover klarer å bygge sykehus som er hensiktsmessige, som tar innover seg befolkningsøkningen, og som ikke er for små i det de står ferdig.

Julia Brännström Nordtug (FrP) [12:36:39]: Fremskrittspartiet vil at tilfluktsrom skal bygges på alle nye sykehus og ved sykehus som skal bygges ut, og at det må gjøres en gjennomgang av tilfluktsrommene på alle eksisterende sykehus. Fremskrittspartiet mener at finansieringen av disse tilfluktsrommene ikke må belastes sykehusenes egne driftsbudsjetter, og altså gå ut over pasientbehandlingen ved sykehusene. Det er Fremskrittspartiets forslag som legges fram i tråd med dette i denne saken i dag.

I tillegg til dette vil Fremskrittspartiet subsidiært støtte forslagene nr. 5, 6 og 9.