Jone Blikra (A) [20:08:10] (ordfører for saken): Først: Takk for samarbeidet i komiteen, og takk til dem som har sendt inn høringssvar til saken.

Som innstillingen viser, er det flertall for en tilråding der Arbeiderpartiet ikke er med. De partiene som står bak flertallsforslaget, vil selv redegjøre for sine standpunkt. Jeg vil komme tilbake til argumentene for at Arbeiderpartiet ikke støtter flertallet i mitt hovedinnlegg.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [20:08:55]: Gjennom flere år har norsk luftfart vært utsatt for forstyrrelser i satellittnavigasjon – GNSS. Etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina 24. februar 2022 har dette eskalert betydelig. Det vi tidligere oppfattet som et stabilt og pålitelig system, har vist seg å være svært sårbart. Russland bruker jamming og i enkelte tilfeller «spoofing» som virkemiddel. Det rammer norsk luftrom, norsk flysikkerhet og vår nasjonale beredskap.

GPS og satellittbasert navigasjon har gitt enorme gevinster gjennom kortere flyruter, lavere drivstofforbruk og mer effektiv luftfart, men denne effektiviseringen skjedde i en tid der mange trodde på varig fred. Krigen i Ukraina har brutalt vist oss at denne forutsetningen ikke lenger holder. Når GNSS jammes, mister flygerne ikke bare navigasjon – de mister også viktige sikkerhets- og varslingssystemer. Det øker arbeidsbelastningen i cockpiten og skaper reelle, dokumenterbare risikosituasjoner. Avbrutte landinger i Øst-Finnmark er ikke teori, men virkelighet.

Likevel har Avinor, i tråd med EUs navigasjonsstrategi fra 2020, valgt å bygge ned våre bakkebaserte navigasjonssystemer, og andre konvensjonelle systemer legges ned. Det planlegges nå å fjerne innflygningssystemer ved 18 lufthavner. Den nye flyplassen i Mo i Rana planlegges uten tradisjonelle innflygningssystemer overhodet, kun GPS. Ja, dette gir innsparinger. Avinor har selv anslått rundt en halv milliard kroner spart over ti år. Spørsmålet er til hvilken pris.

Uten bakkebaserte systemer må fly ta med mer drivstoff, frakte færre passasjerer og avbryte innflygninger tidligere i dårlig vær. Resultatet blir dårligere regularitet, dyrere billetter og større forskjeller mellom lufthavner, med a- og b-lufthavner. Det er kortbanenettet og distriktene som er de største taperne. Det er pasientene som er avhengig av ambulansefly, som rammes, og det er vår nasjonale beredskap som svekkes.

EUs regelverk er ikke til hinder for redundans – tvert imot. EU-forordning 2018/1048 krever at medlemslandene opprettholder konvensjonelle systemer, nettopp for situasjoner med GNSS-bortfall. Det europeiske flysikkerhetsbyrået, EASA, oppfordrer medlemslandene til å beholde tilstrekkelig bakkebasert infrastruktur mens regelverket nå er under gjennomgang. Det finnes alternativer: eLoran, økt radarveiledning og flere radarstasjoner. Ja, det koster, men det handler ikke om komfort. Det handler om flysikkerhet, beredskap og tillit til luftfarten – hver eneste dag, i all slags vær.

Derfor ber vi regjeringen komme tilbake til Stortinget, senest i revidert nasjonalbudsjett for 2026, med en helhetlig gjennomgang av Avinors nedleggingsplaner og konsekvensene for sikkerhet, regularitet og kostnader.

Trond Helleland (H) [20:12:13]: Det er en veldig alvorlig situasjon vi opplever nå, særlig i Finnmark, der sårbarheten rundt navigasjon har fått økt oppmerksomhet, og særlig etter Russlands fullskala invasjon i Ukraina i 2022. Særlig i Nord-Norge har en vært mye utsatt for GNSS-jamming, men hele landet kan være sårbart for ulike typer forstyrrelser.

Det er store fordeler med satellittbasert navigasjon, men det kan likevel oppstå vesentlige sårbarheter. I forbindelse med denne saken har NHO Luftfart gitt et godt høringssvar, der de skriver at

«satellittbaserte innflyginger til Mehamn, Båtsfjord, Berlevåg, Vardø, Vadsø og Kirkenes pr. nå ikke kan gjennomføres. I stedet, må det gjennomføres bakkebaserte innflyginger til de aktuelle flyplassene – noe som gir et lavere sikkerhetsnivå enn ved satellittbaserte innflyginger. NHO Luftfart og flyselskapene forventer at denne situasjonen vil være vedvarende i lang tid og det tilbys i dag ingen teknologiske løsninger som kan løse disse sikkerhetskritiske utfordringene. De utfordringene som nå oppleves i Øst-Finnmark vil være enda mer krevende å håndtere flyoperativt dersom dette oppstår ved øvrige flyplasser i Norge. Bakgrunnen for dette er at fjellterrenget langs kysten er mer utfordrende enn det flate terrenget i Øst-Finnmark ved bruk av bakkebasert navigasjonsutstyr».

Dette er en veldig bekymringsfull utvikling. Vi i Høyre er enig med NHO Luftfart i dette. Vi ser også at Norsk Luftambulanse har gitt sin støtte til våre forslag i denne saken.

Luftfarten har en helt avgjørende rolle for å knytte Norge sammen. Et trygt og forutsigbart flytilbud har avgjørende betydning for norsk samferdsel. Den sivile luftfarten med både person- og ambulansetrafikk er helt avhengig av stabile og forutsigbare navigasjonssystemer. Derfor er det viktig å ha ulike beredskapsløsninger for å kunne opprettholde sikkerhet og forutsigbarhet i luftfarten.

Jeg vil ta opp forslaget Høyre er med på. I merknadene i innstillingen går det veldig tydelig fram at det er tre partier som står bak det forslaget, nemlig MDG, Senterpartiet og Høyre, men under forslag fra mindretall i innstillingen står det omtalt som et forslag fra bare Høyre. Det er åpenbart en inkurie som må rettes opp til vi skal votere over dette.

Geir Inge Lien (Sp) [20:15:02]: Luftfarta er heilt avhengig av stabile og føreseielege navigasjonssystem. Dei siste åra har jamming og spoofing av GNSS-signal utvikla seg til eit alvorleg problem, særleg i Nord-Noreg. Dette har både sikkerheitsmessige og beredskapsmessige konsekvensar, og i nokre tilfelle har det òg ført til avbrotne landingar og utfordringar for kritiske tenester som luftambulansen.

Senterpartiet meiner det er nødvendig at Stortinget får ein grundig gjennomgang av planane Avinor har for utfasing av bakkebaserte navigasjonssystem. Det handlar om flysikkerheit, om beredskap og om å sikre at vi ikkje byggjer ned nødvendig redundans i ei tid med auka sårbarheit.

Statsråden viser i sitt svarbrev til at gjeldande planverk er under revisjon, og at han har tillit til at Avinor og luftfartsmyndigheitene sjølve gjer dei nødvendige vurderingane. Han peikar òg på at moderne fly ikkje kan nyttiggjere seg av eLoran, og avviser i praksis vurderingar av alternative radiobaserte system.

Senterpartiet meiner at dette ikkje er tilstrekkeleg. For det første er det Stortingets ansvar å sikre at beredskap og sikkerheit ikkje vert svekt gjennom teknologisk einsretting. Det er dokumentert at GNSS-forstyrringar allereie skapar operative utfordringar, og i ein slik situasjon er det etter Senterpartiets syn ikkje akseptabelt at Avinor reduserer redundansen i navigasjonssystema før konsekvensane er fullt greidde ut og lagde fram for Stortinget.

For det andre er det slik at vurderingar av eLoran aleine ikkje avgjer om alternative system bør greiast ut. Senterpartiet ber om ei brei vurdering av moglege løysingar, ikkje ei avgjerd om innføring. Senterpartiet meiner at statsråden for tidleg avviser desse problemstillingane i sin heilskap.

Eit trygt og føreseieleg flytilbod er avgjerande for heile landet, men særleg for distrikta, for GNSS-forstyrringar kan påverke både regularitet og flysikkerheit. Det er nødvendig at Stortinget får ein samla gjennomgang av både risiko, kostnader og praktiske konsekvensar ved nedlegging av bakkebaserte system. Det ber vi regjeringa om å gjere.

Saka i dag er ikkje eit spørsmål om å velje ein teknologi, men om å sikre at Noreg har eit robust og motstandsdyktig navigasjonssystem når situasjonen krev det.

Til slutt vil eg berre seie at det Helleland avslutta med, er heilt rett og tydeleg.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [20:18:31]: Dette er en bra debatt å ha. Jeg tror alle her er opptatt av at vi skal ha så god flysikkerhet som overhodet mulig, og luftfartsmyndighetene er nå godt i gang med å vurdere behovet for navigasjonssystemer ved Avinors lufthavner.

Samtidig må vi ikke glemme at innføring av satellittbasert flynavigasjon følger av felleseuropeisk lovgivning, og det har også støtte i FNs luftfartsorganisasjon ICAO. Det gir harmonisert innfasing av navigasjonskrav på tvers av Europa. Nye og effektive innflygningsprosedyrer er allerede utarbeidet, og det er også publisert for alle Avinors lufthavner. Innflygningsprosedyrer basert på konvensjonell bakkebasert navigasjonsinfrastruktur beholdes bare som backup eller etter en konkret behovs- og sårbarhetsvurdering.

Overgangen til satellittbasert flynavigasjon er besluttet for å øke kapasitet og sikkerhet. Satellittbasert navigasjon gir mer presis og effektiv flygning. Både flyselskapene og lufthavnoperatørene har fått veldig lang overgangstid for en tilpasning til nye navigasjonskrav. Den endelige datoen i 2030 har stått fast siden regelverket ble besluttet tilbake i 2018. Avinor er nå i gang med en revisjon av gjeldende overgangsplan fra 2023, og i den forbindelse konsulteres alle berørte, ikke minst flyselskapene, for å sikre at overgangen skjer i fullt samsvar med luftrombrukerne. Luftfartstilsynet vil vurdere Avinors revisjon og sikre at både flysikkerhet og samfunnssikkerhet er ivaretatt.

På bakgrunn av den geopolitiske situasjonen – samt, som flere har påpekt, omfanget av GNSS-forstyrrelser – vurderer det europeiske flysikkerhetsbyrået EASA en revisjon av forordningen om satellittbasert navigasjon. Det forventes mer eksplisitte krav om reserveløsninger til GNSS-prosedyrer, som i praksis vil bety bakkebasert, konvensjonell navigasjonsinfrastruktur.

Luftfartstilsynet har med bakgrunn i EASAs påbegynte revisjon nylig besluttet at Avinor må avvente ytterligere dekommisjonering av konvensjonell navigasjonsinfrastruktur. Avinor har allerede informert Luftfartstilsynet om at de ikke vil stenge ned bakkebasert navigasjonsinfrastruktur ved lufthavnene i Øst-Finnmark, samt at de fortløpende vil vurdere behov for oppgradering eller nye anlegg.

Jeg ser det som naturlig at Avinor og Luftfartstilsynet får gjøre ferdig sine pågående vurderinger. Avhengig av konklusjonen i det arbeidet vil jeg eventuelt komme tilbake til Stortinget på egnet måte, men jeg kan allerede nå si at revidert nasjonalbudsjett 2026 vil være for tidlig.

Jone Blikra (A) [20:28:17]: Det var ett ord som slo meg da jeg satt og hørte på debatten, og for så vidt forrige debatt: rolleforståelse. Forslagsstillerne beskriver faktisk utforming. Det er helt korrekt – et problem som allerede håndteres og løses av dem som har fagansvaret. De prøver rett og slett å sparke inn dører som står vidåpne. Planverket for navigasjonssystemet er allerede under revisjon. Avinor gjør løpende faglige vurderinger av hvilke systemer som skal fases ut, og hvilke som må styrkes. Det er ikke noe vi trenger å vedta i Stortinget, det skjer hver eneste dag i fagmiljøene.

Statsråden er også soleklar i sitt svar. Luftfartsmyndighetene er i full gang med å vurdere behovene ved alle Avinors lufthavner, og sikkerhetsmyndighetene er naturlig involvert. Det er slik ansvarlig luftfartspolitikk fungerer, gjennom kunnskap, ikke gjennom politiske markeringer. Luftfartstilsynet, Nkom og Avinor overvåker GNSS-forstyrrelser kontinuerlig. Norge bidrar i internasjonale prosesser for å utvikle mindre sårbare systemer og beste praksis for flygning i områder med forstyrrelser. Det er dette som er realiteten, det er dette som er seriøst arbeid, og derfor må vi tørre å si det. Når Stortinget begynner å peke på konkrete tekniske løsninger, undergraver vi fagkunnskapen vi er helt avhengig av. Det er ikke vår jobb å overstyre eksperter på luftfartssikkerhet. Det er vår jobb å lage gode rammer, ikke detaljregulere teknologien. Forslaget vi behandler i dag, er et uttrykk for en uheldig trend, et stortingsregjereri, der enkelte prøver å kompensere for manglende gjennomslag med detaljstyring. Det styrer verken sikkerheten eller tilliten til politiske beslutninger.

Sikkerhet i luftfarten oppnås ikke gjennom politiske stunt. Det oppnås gjennom faglighet, kontinuitet og samarbeid. Derfor trenger vi ikke dette forslaget. Vi trenger å la fagfolkene gjøre jobben sin.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [20:30:59]: Det var voldsomt til belæring fra forrige taler rundt temaet. Jeg tror nettopp dette som nå er belyst, gir et godt signal om at vi faktisk trenger å tenke oss om noen ganger før vi slår an.

Undertegnede er utdannet navigatør og har brukt GPS og disse systemene siden tidlig på 1980-tallet og kan lite grann om det. Når jeg stiller spørsmål om hvorfor man, kanskje, ikke bruker Galileo, er det fordi Galileo har et system som gjør at det er mulig å kryptere systemet, som i neste omgang gjør det mulig at den som er bruker, kan sjekke at det er en reell satellitt en mottar fra, og ikke en jammer. Slik er systemet bygd opp, og ved å bruke GPS og Galileo i lag får man et mye bedre signalmottak. Dette er satellitter som er 20 000 km ute i verdensrommet, det er meget svake signaler når de kommer ned, og de er forholdsvis lette å jamme. Men som sagt, Galileo har et system som gjør at en faktisk kan kryptere systemet, og at brukeren kan identifisere om det er en reell satellitt. Det er utgangspunktet for at Fremskrittspartiet ikke går inn i forslag nr. 1, fra Høyre, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne, fordi vi mener at vi ikke skal peke på hvorvidt eLoran eller radiofyrene skal bygges opp igjen og virke. Hvis det finnes et system som man i dag i Norge ikke bruker, bør man se på den muligheten først, for det er et framtidig system.

Trond Helleland (H) [20:32:49]: Saksordføreren som valgte å ikke holde noe innlegg i starten, men i stedet kom med en belæring etter at statsråden hadde gitt betryggende svar, var veldig opptatt av rolleforståelse i Stortinget. Jeg har sittet på Stortinget ganske lenge, og jeg har sittet i posisjon, og jeg har sittet i opposisjon.

Når jeg har sittet i opposisjon tar jeg opp ting som fagmiljøer og andre er opptatt av. Det er en grunn til at NHO Luftfart, Norsk Luftambulanse og andre faktisk var enig i det forslaget som nå flertallet står bak. Hvis en skulle dra representanten Blikras innlegg ut i det absurde, eller nesten som han la det fram, hadde vi ikke trengt politikere til å stå på denne talerstolen, for da hadde det gått fint med fagfolk som hadde ordnet det. Jamfør forrige sak om Bane NOR og andre ting går det jo veldig bra uten politisk oversyn over det som skjer.

Jeg mener at representanten Blikra, som foreløpig bare har hatt gleden av å sitte i posisjon, kanskje burde tenke seg litt om når han raljerer over opposisjonen i Stortinget, som tar opp viktige saker på vegne av befolkningen i Finnmark, på vegne av dem som er ute og flyr, på vegne av NHO Luftfart, Norsk Luftambulanse og andre. Jeg vil egentlig helst slippe å høre den type belæring fra en representant når han ikke har noe annet å fare med enn at han skal hovere over mangelen på kunnskap hos en opposisjon, som faktisk prøver å gjøre en jobb på vegne av demokratiet.