Bård Hoksrud (FrP) [18:48:01] (ordfører for saken): Vraket av den tyske ubåten U-864 ligger på om lag 150 meters dyp utenfor Fedje. Ubåten ble senket i 1945 og inneholder store mengder kvikksølv samt ammunisjon og torpedoer. Vraket ble lokalisert i 2003, og saken har siden vært gjenstand for omfattende faglige vurderinger av og politiske diskusjoner om hvordan miljøfaren best kan håndteres. Jeg tror det har blitt utredet 12 ganger. Jeg vil takke komiteen for samarbeidet og for at vi faktisk klarer å få på plass en enstemmig innstilling, selv om den er litt annerledes enn det som var utgangspunktet i forslaget.

Som kjent fraktet ubåten om lag 67 tonn kvikksølv, og håndtering av vraket er derfor en miljøsak og har et betydelig alvor. Spørsmålet om hvordan vraket skal håndteres, har stor betydning både for miljøet og for fiskeri- og kystsamfunnet i området, og ikke minst for tilliten til myndighetenes håndtering av alvorlige miljøsaker.

Saken om U-864 har som sagt vært behandlet av Stortinget ved flere anledninger, og Stortinget vedtok faktisk i 2012 at det skulle arbeides videre med heving av ubåten og fjerning av kvikksølvet. Samtidig er det et faktum at det nå har gått mange år siden det vedtaket ble fattet, og saken har i perioden vært gjenstand for nye utredninger, vurderinger og endrede anbefalinger.

Det er også viktig å minne om det sterke engasjementet som finnes lokalt i saken. For mange på Fedje har vraket av U-864 i årevis vært opplevd som en miljømessig usikkerhet rett utenfor kystsamfunnet. Lokalbefolkningen har ved flere anledninger engasjert seg tydelig for at ubåten bør heves, bl.a. gjennom folkemøter, aksjoner og politisk mobilisering. Arrangørene har opplevd at det også i denne salen er bred støtte for at ubåten skal heves.

Stortinget har gjennom flere behandlinger lagt til grunn at hevingen av ubåten og fjerning av last skal være et sentralt alternativ i håndteringen av vraket. Det er derfor viktig at tiltak som gjennomføres ved vraket, ikke reduserer eller utelukker muligheten for en framtidig heving.

Forslaget som behandles i denne saken, retter oppmerksomhet mot det planlagte toktet ved vraket av U-864. Etter mitt syn er det et viktig prinsipp at undersøkelser og tiltak som gjennomføres i området, planlegges og utføres på en måte som ikke gjør heving av vraket eller fjerning av lasten og torpedoene umulige. Utviklingen innen offshore og subseateknologi de siste åra viser at løsninger som tidligere har blitt vurdert som svært krevende, kan være mer gjennomførbare i dag. Det tilsier etter mitt syn at muligheten for heving fortsatt må holdes reell i det videre arbeidet med saken.

Etter mer enn 20 år med utredninger og vurderinger er det samtidig viktig at arbeidet med å håndtere miljøutfordringene knyttet til U-864 bringes videre med tydelige framdrift. Det er derfor avgjørende at arbeidet som nå gjøres ved vraket av U-864 ikke gjennomføres på en måte som strider mot Stortingets tidligere forutsetning om at heving av ubåten skal være et reelt alternativ.

Det er, som sagt, nå over to tiår siden vraket ble funnet. Etter så lang tid bør ambisjonen være at staten finner en løsning som både reduserer miljøfaren og holder muligheten for heving åpen. Jeg håper virkelig at vi kan heve ubåten.

Tom Einar Karlsen (A) [18:51:20]: Vraket av ubåten utenfor Fedje, med kvikksølvlast og torpedoer, skaper naturlig nok bekymring og utrygghet for alle som bor i området, eller som lever av det havet gir. Det har også vært en lang reise fra vraket ble oppdaget i 2003 og fram til de vedtakene vi skal gjøre i denne saken.

For Arbeiderpartiet har det viktigste i denne saken hele tiden vært å finne en vei framover som ivaretar miljøet på en god måte, og som gir lokalbefolkningen i området trygghet både for prosessen og for resultatet. Det har nok ikke alltid vært like enkelt å få til, når man skal balansere hensynene til ulike faglige råd, ny kunnskap som kommer til underveis, og ønsket om en rask avklaring på en vanskelig sak. Jeg har derfor stor forståelse for den utålmodigheten og frustrasjonen som noen ganger har kommet til uttrykk når avklaringer har latt vente på seg, eller man har kjent på usikkerhet om de tiltakene som har vært foreslått, er de rette.

Samtidig mener jeg at historikken i denne saken viser at vi også har greid å ta til oss ny kunnskap og teknologi underveis i prosessen, og vi er kommet videre fra der vi startet. Bunkersoljen er fjernet fra vraket, støttefylling er etablert for å sikre at det ikke flytter på seg, og vi har i dag mer kunnskap om både vraket og kvikksølvnivåene rundt enn det vi hadde tidligere.

Med det arbeidet som allerede er igangsatt av regjeringen og den tilleggsutredningen vi nå får, ligger det forhåpentligvis til rette for at vi kan starte på de siste kapitlene i denne historien og ta bort den utryggheten folk på Fedje har levd med.

Jeg er veldig glad for at en enstemmig komité har samlet seg om en innstilling som sikrer både framdrift i saken og at heving blir vurdert en gang til. Jeg håper Stortinget også samler seg om å stemme for innstillingen.

Ove Trellevik (H) [18:53:38]: Fyrst vil eg takka komiteen og Stortinget for einigheita som har kome fram i denne saka. Det set vi veldig stor pris på.

Denne ubåtsaka ved Fedje har vore gjenstand for ei rekkje utgreiingar, men det største problemet i denne saka er den følgjefeilen som har følgt saka frå utgreiing til utgreiing, heilt sidan 2008. Heile tida har ein lagt til grunn feil type torpedo og feil type tennapparat. Då vert naturlegvis også konklusjonen feil. Risikovurderingane til Kystverket har til no basert seg på rapportar frå 2008. Også ekspertutvalets rapport frå 2022 baserer seg på det same underlaget. Mykje av dette arbeidet og konklusjonane herifrå er verdilause, nettopp fordi dei tek utgangspunkt i feil type torpedo og feil type tennapparat.

No kan det ikkje lenger vera nokon tvil om kva type torpedo og tennapparat som er om bord i U-864. Det er veldokumentert frå Forsvarsmateriell, FMA, i deira rapport som kom i fjor haust, og i ettertid er det kome fram ytterlegare dokumentasjon som underbyggjer nettopp dette. Forsvarets forskingsinstitutt, FFI, legg no i mars fram ein rapport som skal vurdera risikoen ved tildekking av denne typen torpedoar.

Eg vil i forbindelse med utarbeiding av det nye tilleggsmandatet på det sterkaste oppmoda statsråden til å ta med seg den erfaringa ein til no har hatt med samarbeidet med den meir eller mindre private arbeidsgruppa frå offshorenæringa, og at denne arbeidsgruppa vert utvida til også å inkludera forsvarssektoren, med kompetanse på nettopp torpedo og tennapparat. Kompetansen hos både FFI, Forsvaret og FMA bør nyttast samtidig. Mange av desse spesialistane som er involverte i dag, har ikkje tidlegare delteke i arbeidet med U-864, men det viser seg at dei har unik og viktig kompetanse.

Regjeringa må ta med seg at det meste av kvikksølvet må hentast opp, og at torpedoane må fjernast – anten ved heving av delar av eller heile vraket, eller berre torpedoane. Moglegheitene er fleire, men felles er at alle alternativa må gjerast før det vert gjort tildekkingar av vraket og restane av kvikksølv. Det må gjennomførast sjølvstendige risikovurderingar for fjerning av torpedoar før tildekking. Alle risikoreduserande tiltak må nyttast.

No må regjeringa ein gong for alle setja alle relevante krefter med rett erfaring og kompetanse saman, og sikra at mesteparten av kvikksølvet kjem opp, at torpedoane vert fjerna frå havbotnen, og at det som er igjen på havbotnen, vert tildekt med tanke på lågast mogleg risiko i eit æveperspektiv. Når russarane klarte å heva ubåten Kursk i 2001, for 25 år sidan, med atomreaktor og torpedo om bord, bør jaggu me klara det også.

Kjersti Toppe (Sp) [18:57:02]: Saka om korleis myndigheitene skal handtera kvikksølv og torpedoar ved U-874 utanfor Fedje, er ei sak som har ei lang historie òg her på Stortinget. Eg har vore med på fleire av desse debattane sidan eg kom inn på Stortinget for første gong i 2009.

Dette er ikkje ei lokal sak, men det er ei sak som gjeld Noreg som hav- og miljønasjon. Elleve ulike statsrådar har hatt denne saka på sitt bord. For Senterpartiet har dette vore ei viktig sak lokalt, med veldig stort engasjement. Prosessane i regi av Kystverket må eg dessverre seia etter kvart har fått manglande tillit hos lokalbefolkninga og andre, og no er det på tide å få denne saka på rett spor.

Eg vil takka kollegaene på hordalandsbenken – særleg takk til Ove Trellevik frå Høgre, Helge André Njåstad frå Framstegspartiet og Linda Merkesdal frå Arbeidarpartiet. Det er ganske sjeldan at ein samla benk står bak eit felles representantforslag. Det viser at vi klarar å samarbeida som dei folkevalde vi er.

Eg stod jo sjølv saman med fiskeri- og havministeren på kaien i Knarvik i 2024 og fortalde nyheita om at regjeringa den gongen hadde vedteke å gå vidare med undersøkingar med mål om å få opp mest mogleg av kvikksølvet før ei eventuell tildekking. Den avgjerda var basert på ekspertutvalet som tidlegare statsråd Knut Arild Hareide sette ned, som tilrådde ei slik vidare handtering. Dei tilrådde ikkje heving av ubåten.

Så kom sjokkrapporten frå Forsvarsmateriell, FMA, som frårådde tildekking ut frå ei risikovurdering, og at gamle stridshovud ville kunna eksplodera om ubåten ikkje vart heva. Dette er bakgrunnen for representantforslaget. Vi vil ha forsikring om at dei undersøkingane som no vert gjennomførte, ikkje umogleggjer ei eventuell heving eller fjerning av ubåtvraket med last eller fjerning av torpedoar. Statsråden har i sitt svar forsikra om at dette vert ivareteke.

For det andre vakte det stor bekymring, med dei nye opplysningane frå FMA, at Kystverket i sitt mandat ikkje kunne eller skulle greia ut heving av last og ubåtvraket. Statsråden skriv at endring i mandatet ville stansa Kystverket sitt arbeid, og at ein må starta alt på nytt. Eg var veldig forundra over det svaret som statsråden gav komiteen, for det som verkeleg ville ha utsett denne saka, var at vi ikkje greip inn no, for den rapporten som då ville ha kome, ville ikkje ha tillit, og det ville ha utsett arbeidet og framdrifta. Så vi er glad for at regjeringa i dialog med Stortinget har kome fram til eit kompromiss, der ein no bestiller ei tilleggsutgreiing om heving av ubåten med last, og/eller fjerning av torpedoar, og at det vert gjort når den andre rapporten er fremja. Vi skal følgja med vidare i denne saka.

Statsråd Marianne Sivertsen Næss [19:00:20]: I 2003 oppdaget et av Forsvarets fartøyer ubåtvraket U-864 utenfor Fedje i Vestland. Ubåten var etter alt å dømme lastet med inntil 67 tonn kvikksølv. Denne kvikksølvlasten befinner seg stadig i vraket, eller på havbunnen i området rundt vraket. Etter at vraket ble funnet, har det vært gjennomført en rekke utredninger for å vurdere hvordan man kan fjerne kvikksølvforurensningen på en måte som gir lavest mulig risiko for spredning av kvikksølv i vannmassene.

De fleste utredningene som har vært gjennomført, har pekt på at tildekking av vraket med rene masser er det tiltaket som vil gi lavest risiko for spredning av kvikksølv, både på kort og på lang sikt. Ekspertutvalget som leverte sin rapport i 2022, kom også til denne konklusjonen, men mente at man likevel burde undersøke om det finnes mulighet for å heve deler av kvikksølvet før man dekker til vraket og området rundt. Det er disse undersøkelsene Kystverket nå er i gang med å gjennomføre.

Kystverket har i lang tid gjort, og gjør stadig, en god og viktig jobb med å følge opp regjeringens og Stortingets vedtak om håndteringen av ubåtvraket og kvikksølvforurensningen. De har kommet langt i siste delen av de undersøkelsene regjeringen bestilte i 2024, og nå i mars skal etaten gjennomføre et nytt undersøkelsestokt. Jeg kan forsikre om at Kystverket ikke vil gjennomføre dette toktet på en måte som umuliggjør en eventuell heving eller fjerning av ubåtvraket med last, eller fjerning av torpedoer. Jeg ser fram til å få Kystverkets rapport senere denne våren.

Jeg tror alle er enige om hovedmålet med håndteringen av ubåtvraket og kvikksølvet: Vi må sørge for å forhindre spredning av kvikksølv i vannmassene. En slik forurensning ville kunne gjøre stor skade på livet i havet i området og få store konsekvenser for næringsgrunnlaget langs kysten.

Stortinget vil i dag etter alt å dømme be regjeringen om å gjennomføre en tilleggsutredning om heving av ubåten U-864 med last, og/eller fjerning av torpedoer, etter at Kystverkets rapport foreligger. Det skal vi selvsagt følge opp, og vi vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når utredningen og kvalitetssikringen er gjennomført.

Stig Atle Abrahamsen (FrP) [19:14:13]: Ubåten utenfor Fedje er en sak som jeg hørte om første gang da jeg var en ungdomspolitiker som hadde kommet inn i Fremskrittspartiets Ungdom. Nå står jeg her, jeg har begynt å bli grå i håret, og ubåten og kvikksølvet er fortsatt ikke oppe.

Jeg tror det er veldig, veldig bra at det ser ut til å gå mot at et enstemmig storting gir et tydelig signal. Det er av veldig stor betydning for dem som har engasjert seg i denne saken, at man har Stortinget i ryggen knyttet til at man må få opp kvikksølvet.

Det er én ting som jeg vet at innbyggerne som bor på Fedje og i Nordhordland, også merker seg. Vi snakker som om dette er noe som vi, som norske myndigheter, må gjøre for å trygge befolkningen lokalt. Nei, det er lokalbefolkningen på Fedje og i Nordhordland som har stått i front og kjempet for at vi faktisk får en god løsning, sånn at vi ikke har en potensiell økonomisk og miljømessig krise på kysten. Det er de som har stått i front, de har kjempet for at norske myndigheter skal levere på noe som er av nasjonal betydning. Det tror jeg er viktig at statsråden også har med seg i dette arbeidet, at det ikke er en lokal sak som berører de lokale. Dette er av nasjonal betydning, og det er verdt å takke dem som står på.

Det er viktig, når fagmyndighetene nå skal jobbe videre, at man også tar med seg den manglende tilliten som mange av dem som har engasjert seg i denne saken, kjenner – når man har sett så mange prosesser som har trukket så mye ut i tid, og hvor det har blitt oppdaget så alvorlige feil som det har vært i denne saken. Nå er vi i hvert fall kommet et godt hakk videre på veien ved at vi i hvert fall sender en tydelig og entydig beskjed fra Stortinget. Så håper jeg at de som har stått i front, vinner fram, og at vi ikke lenger har som en tikkende bombe på vestlandskysten noe som kunne ha ødelagt miljøet, og som kan være av stor økonomisk betydning for havbruksnæringen vår.