Sofie Marhaug (R) [14:46:52] (ordfører for saken): Jeg vil takke SV for representantforslaget om å innføre et konsesjonssystem for datasentre, og takke komiteen for samarbeidet.

Datasentre fyller opp strømkøen. Med dagens førstemann til mølla-prinsipp for tildeling av kraft utgjør dette en reell trussel for kraftbalansen i Norge. Vi vet at kraft er en knapp ressurs og ikke en hvilken som helst vare på et marked. Det er naturen som blir skadelidende hvis vi skal legge opp til et enda større kraftforbruk. Derfor skulle det bare mangle at Stortinget også diskuterte prinsipper for tildeling av kraft generelt og datasentre spesielt, gitt den eksplosive veksten vi forventer av slike sentre.

La meg som saksordfører understreke én ting: Det er det ingen partier i Norge som er mot datasentre. Det vi diskuterer, er mengden av slike sentre, og hvordan disse skal reguleres. Noen av oss vil sette en stopper for den eksplosive veksten som er forventet, mens andre vil fortsette med dagens uregulerte system. Det er en ærlig sak, men det er altså ikke det samme som at noen partier liksom vil tilbake til fortiden. Vi har allerede datasentre i Norge. Disse lagrer og prosesserer allerede mer enn Norge forbruker. Ingen er imot det, og ingen vil heller påstå at Norge ikke allerede tar ansvar for lagring og prosessering av data.

Men det er en uenighet i denne salen om hvorvidt vi skal utrede et eget konsesjonssystem for datasentre eller ikke. Flertallet i komiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, stanser et sånt forslag nå. Det er derimot en samlet komité unntatt Venstre som går inn for at regjeringen skal vurdere den samfunnsmessige nytten av datasentre. Det samme flertallet tilrår dessuten – nok en gang – at regjeringen må legge fram et forslag om forbud mot datasentre som driver med kryptovaluta i Norge. Det har blitt vedtatt mange ganger før, og Stortinget forventer at et sånt forbud kommer. Jeg vil si at vi er utålmodige, ettersom vi vil vedta det på nytt.

Til slutt vil jeg si noe på vegne av Rødt, og det er at tiden er overmoden for en begrensning av datasentre og en prioritering av kraften vår. Jeg er så utrolig lei av å sitte i kraftdebatter der vi ikke diskuterer forbrukssiden i det hele tatt, men later som at det eneste svaret på utfordringene vi har, er å bygge ut og bygge ned. Det er en fordummende debatt. Jeg vil særlig rette en kritikk mot FrP, som later som at de er et kraftpolitisk opposisjonsparti, men som i denne saken redder regjeringen fra å utrede et konsesjonssystem for datasentre. Partiet viser at de er prinsippløse og ikke til å stole på i kraftpolitikken.

Med dette fremmer Rødt de forslagene som vi er med på.

Torbjørn Vereide (A) [14:50:09]: Noreg treng datakraft, men la oss vere ærlege og seie at det kanskje ikkje er all bruk av data og lagring av data som er like samfunnsnyttig.

Først litt fakta: Per 5. januar 2026 hadde vi ifølgje Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit, Nkom, 88 registrerte datasenter. 34 dei var interne, i ulike organisasjonar. 54 av dei var kommersielle. Nkom seier òg at i åtte av datasentera er det mellom 30 og 100 pst. av straumforbruket som går til kryptoutvinning. Her ser vi litt av kompleksiteten i denne saka, for vi har på ei og same tid både avgjerande infrastruktur i vår nye digitale kvardag og òg ein del kraftbruk som ikkje fører til så veldig mykje nytte.

La oss snakke om det som har med nytte å gjere, for det er ikkje så enkelt som enkelte vil ha det til. Å ha kontroll på data er avgjerande for helseberedskap, militær beredskap, verdiskaping og ein del grunnleggjande tenester. Det er viktig å ha kontroll på det, i alle fall i den krevjande situasjonen vi står i internasjonalt. Så kjem spørsmålet: Er løysinga no at vi skal lage eit heilt nytt konsesjonssystem? Eg trur at det fort ville blitt meir byråkratisk enn ei løysing. Det finst klokare måtar å møte dette på. To parallelle løp, eit ulikt byråkrati, kan føre til at ein ikkje får ein einaste megawatt raskare fram til dei som treng energien.

Det eg derimot synest er fornuftig, er at vi får ei grundig vurdering av den samfunnsmessige nytta av datasentera. Det handlar om sysselsetjing og verdiskaping. Eg ønskjer å gjere noko så sjeldan som å rette honnør på tvers av partifargane og til FrP, som har vore med på å forbetre forslaget vårt, slik at det òg omfattar beredskap og sikkerheit. Det synest eg er eit veldig godt tillegg, for det er noko av kjernen i dette, at vi må klare å skilje snørr og bart. Vi må klare å skilje det som er nyttig, og det som er unyttig. Energipolitikken vår må vere basert på kunnskap. Dette er eit område der vi treng å bli klokare.

Eg ønskjer berre å vere krystallklar dette: Den digitale elefanten i det digitale rommet, kryptoutvinning, ønskjer vi å være ganske tydeleg på at må bort, men å hoppe inn i noko som potensielt berre blir byråkrati for næringslivet, vil vi ikkje vere med på.

Rikard Spets (FrP) [14:53:25]: Verden digitaliseres i et tempo som vi knapt har sett maken til. Kunstig intelligens, skylagring, databehandling og nye digitale tjenester er like grunnleggende infrastruktur som vei, strøm og telekom.

Midt i dette står datasentrene. Datasentre er ikke bare store bygninger med servere. De er selve motorrommet i den digitale økonomien. Det er her data lagres, behandles og gjøres tilgjengelig – for forsvar, næringsliv, offentlig sektor og ikke minst for utviklingen av kunstig intelligens.

Dette er et område der Norge har alle forutsetninger for å lykkes. Vi har stabil kraft, vi har kaldt klima, vi har politisk stabilitet – delvis – og vi har en energimiks som gjør at datasentre kan drives med ren kraft. Dette er konkurransefortrinn som mange land bare kan drømme om.

Likevel ser vi gang på gang at når nye lønnsomme næringer vokser fram i Norge, er ryggmargsrefleksen til enkelte å spørre: Hvordan kan vi regulere det mer? Det gjelder spesielt når det er lønnsomme næringer. Når det er ulønnsomme næringer, derimot, da er man på hugget – enten det er batterifabrikker, hydrogenproduksjon eller hva det nå er, har man bunnløst med både penger og kraft.

Vi snakker om en bransje Norge faktisk kan tiltrekke seg investeringer i, en bransje som kan skape arbeidsplasser, teknologiutvikling og digital kompetanse. Likevel: I stedet for å ønske investeringer velkommen risikerer vi med en konsesjonsordning å sende signalet om at Norge er et land der nye næringer møtes med mer byråkrati og mer usikkerhet. Det er ikke sånn vi bygger framtidens økonomi.

Datasentre handler også om mer enn bare strøm, data og arbeidsplasser. Det handler om digital suverenitet, beredskap, sikkerhet og konkurransekraft. I en tid med geopolitisk uro er det viktig at kritiske data kan lagres og behandles i et land vi stoler på – og gjerne også i Norge. Hvis vi da gjør det vanskelig å etablere datasentre i Norge, vil dataene fortsatt eksistere, de vil bare bli lagret et annet sted, kanskje i et land med helt andre jurisdiksjoner.

Fremskrittspartiet støtter forslaget om å be regjeringen vurdere den samfunnsmessige nytten av ulike datasenteretableringer og hvilke virkninger de har på sysselsetting, verdiskaping, beredskap, sikkerhet og andre samfunnsområder som f.eks. kraftsystemet. Vi imøteser resultatet av vurderingen og regner med at det synliggjør hvordan vi best kan være med på den digitale utviklingen, samtidig som vi beholder mest mulig av kompetansen og verdiskapingen i Norge.

Jeg tar opp forslagene Fremskrittspartiet er med på.

Aleksander Stokkebø (H) [14:56:24]: Digitaliseringen er kommet for å bli, og den er en motor for verdiskaping og vekst. Vi må huske på at den digitale infrastrukturen er helt sentral som en del av beredskapen og vår nasjonale sikkerhet. Dataindustri og kunstig intelligens har et stort potensial for verdiskaping hvis vi bygger kompetanse og infrastruktur, men også lager noen forutsigbare reguleringer og rammer for næringen.

Høyre etterlyser en mer nasjonal strategisk tenkning om dataindustri i Norge. Vi trenger noen rimelige, men også forutsigbare, krav som bidrar til at investeringer i datasentre utgjør et positivt bidrag for både lokalbefolkningen, regionen de etablerer seg i, og landet. Vi er opptatt av å sikre viktig digital infrastruktur i Norge, samtidig som vi sikrer tillit og aksept i befolkningen og ivaretar eksisterende industri.

Vi merker oss at datasentrene nå står for store deler av den reserverte nettkapasiteten i Norge. Ifølge NVE er dette en av sektorene som er ventet å bidra mest til vekst i kraftforbruket framover, og i sin langsiktige kraftanalyse anslår NVE en vekst i kraftforbruk fra datasentre på totalt 3,5 TWh kun de neste fem årene fram mot 2030.

Vi må unngå å fortrenge eksisterende industri og finne en bærekraftig balanse mellom kraftnett og natur. Samtidig må vi sikre at verdiskapingen blir betydelig, både nasjonalt og lokalt, i form av arbeidsplasser og ringvirkninger.

Høyre mener derfor at det må jobbes mer med hvordan den sterke økningen i behov for kraft til datasentre skal håndteres. Vi trenger åpenbart mye mer kraft, noe regjeringen ikke har evnet å levere på, men vi må også vurdere om man skal innføre et nasjonalt konsesjonssystem og utrede hvordan en sånn ordning kan innrettes og avgrenses, og i dette arbeidet selvfølgelig se til hva våre naboland har gjort.

Når vi vet at knappheten på kraft i årene foran oss blir betydelig, må vi som minimum få på plass dette forbudet mot utvinning av kryptovaluta. Det er et rent kraftsluk som verken er nødvendig eller ønskelig på norsk jord. Det er altså to år siden Stortinget ba regjeringen utrede et forbud, og så tok det et helt år før regjeringen hadde gjort klar en pressemelding som sa at de nettopp skulle utrede dette. Dette tar altfor lang tid, og nå er det på tide at dette forbudet kommer på plass.

Lars Haltbrekken (SV) [14:59:43]: I dag dukker det opp planer om datasenter på nærmest hvert nes, i hver krik og krok av landet. Får vi ikke kontroll på den enorme veksten i antallet datasenter som planlegges, vil mye av kraften vår gå til å lage kattevideoer og til TikTok framfor å bygge industri som gir oss eksportinntekter og arbeidsplasser. Noen datasenter trenger vi selvsagt, men ikke overalt, på hvert et sted i landet.

I dag er det kun opp til den enkelte kommune i henhold til plan- og bygningsloven å vedta om et datasenter skal bygges eller ikke. Det finnes ingen nasjonal koordinering eller kontroll på hvor mange datasenter som skal etableres, hvor de skal etableres, eller om de skal etableres. Hvis det ikke gjøres noe, vil datasentrene øke strømforbruket fra dagens 2 TWt i året til opp mot kanskje 10 TWt i året innen 2030. På to år har strømforbruket til datasenter blitt doblet. Det er en enorm vekst i forbruket. Derfor har SV fremmet et forslag om å innføre et nasjonalt konsesjonssystem for etablering av datasenter, og jeg er glad for å se at bl.a. Høyre er av dem som ser behovet for å se nærmere på dette forslaget.

Jeg må si jeg er mildt sagt overrasket over Fremskrittspartiet. På den ene siden advarer de mot den enorme veksten i strømforbruket framover, som en følge av at samfunnet elektrifiseres. De peker på kraftmangel, nettkø og at det er noen nye bedrifter og virksomheter som ikke får kraft til å etablere seg. De peker også på eksisterende virksomheter som ikke får nok kraft til å utvikle seg. De sier – helt rett – at dette hemmer utviklingen og verdiskapingen i Norge.

På den andre siden vil Fremskrittspartiet ikke være med på å regulere det som virkelig kan bli en kjempestor utfordring framover, nemlig den elleville veksten i datasenter. Der skal det være vill vest og rett fram. Fremskrittspartiet erkjenner at datasentrene nå står for en stor del av den reserverte nettkapasiteten i Norge, og at det ifølge NVE er datasenter som er forventet å bidra til mest vekst i kraftforbruket framover. Fremskrittspartiet sier sågar at det bør jobbes mer med hvordan den sterke økningen i behovet for kraft til datasenter skal håndteres. Ja, det er akkurat det vi diskuterer i dag.

Vi har et forslag til løsning på dette, men igjen ser vi Fremskrittspartiet tale med to tunger. Fremskrittspartiet kunne ha sikret flertall for at vi fikk utredet et konsesjonssystem for datasenter. De kunne ha sikret at vi fikk flertall for å få kontroll på den elleville veksten – men nei da, de lar den fortsette. Som det sies i stykket Peer Gynt:

«Jeg får vel følge dem på ferden – men protesterer for all verden!»

Ole Herman Sveian (Sp) [15:03:13]: Digitaliseringen har kommet for å bli. Det kan være en god mulighet for verdiskaping rundt omkring. Digitaliseringen gir oss mulighet til å spre aktivitet over hele landet på en annen måte enn vi gjorde tidligere. Den digitale infrastrukturen er også en del av samfunnssikkerheten og beredskapen vår. Dataindustri og kunstig intelligens kan gi stor verdiskaping over tid. Det forutsetter imidlertid at vi bygger kompetanse og infrastruktur samtidig som vi regulerer næringen klokt.

Utbyggingen av datasentre vil gi mulighet for positiv utvikling, verdiskaping og arbeidsplasser i mange lokalsamfunn over hele landet. Vi må imidlertid passe på at det skjer på en sånn måte at det ikke slår bena under eksisterende industri og næringslivs utviklingsmuligheter.

Tilgangen på strøm er begrenset. Vi må få en regulering av strømkøen som gjør at det bidrar til mest mulig verdiskaping og utvikling i Norge. Framover må vi sikre at etablering av datasentre må bygge på en bærekraftig bruk av energi, hvor vi også utnytter spillvarmen godt som energikilde i andre prosjekter. Utnyttelse av spillvarmen kan også være en god mulighet for ytterligere verdiskaping i tilknytning til datasenteretableringene.

For å ramme inn denne virksomheten trenger vi mer enn en nasjonal strategi og helhetstenkning for datasenterindustrien i Norge. Kunnskap er viktig for å gjøre gode valg rundt rammebetingelser og regulering av denne næringen framover. Vi er derfor glade for at det i dag blir flertall for et forslag som ber regjeringen vurdere den samfunnsmessige nytten av ulike datasenteretableringer, og hvilken virkning de her på sysselsetting, verdiskaping, beredskap, sikkerhet og andre samfunnsområder, som f.eks. kraftsystemet. Vi synes imidlertid at det er synd at Fremskrittspartiet ikke vil støtte forslaget om å utrede et nasjonalt konsesjonssystem, og at det derfor ikke blir flertall for det. Det hadde vært nyttig med mer kunnskap om denne måten å regulere næringen på, og om det kunne vært et grep å ta i det videre arbeidet.

At Stortinget igjen samler et flertall for å be regjeringen om å komme tilbake med et forslag om forbud mot kryptoutvinning, synes vi er bra. For oss i Senterpartiet er det viktig at digitaliseringen blir et verktøy for å styrke tjenester og verdiskaping i hele landet.

Vi kan vel med stor sikkerhet si at tjenestene som leveres av datasentrene, er noe vi alle bruker, og noe som vil trenge enda mer av framover. At vi i Norge regulerer dette på en fornuftig måte, sånn at vi kan få vår andel av verdiskapingen knyttet til denne industrien i årene som kommer, blir viktig.

Oda Indgaard (MDG) [15:06:00]: Digital infrastruktur er i dag en nødvendig og avgjørende del av samfunnsutviklingen. Samfunnet blir mer og mer digitalisert, og vi kommer ikke utenom det. Samtidig utgjør datasentre en stadig større del av den nasjonale kraftetterspørselen.

Det ser ut til at vi går mot en situasjon hvor Norge havner i kraftunderskudd. Etterspørselen etter strøm øker raskt, samtidig som utbygging av ny kraft og nytt nett i praksis står på stedet hvil. Vi må starte å erkjenne at kraft er en knapphetsressurs. De betyr at vi heller ikke kan si uforbeholdent ja til nye kraftkrevende etableringer uten å gjøre tydelige prioriteringer.

Vi har allerede sett noen stygge eksempler på massiv energisløsing til utvinning av kryptovaluta. Tydal og Namsskogan i Trøndelag er eksempler på dette. Det skjer i en tid hvor vi trenger all strømmen vi kan få for å få ned utslippene både i Norge og i landene rundt oss. Å gjøre Norge til en kryptopark for utenlandske kryptospekulanter er et klimapolitisk selvmål uten sidestykke.

Etablering av datasentre er ikke bare et spørsmål om næringsutvikling, det handler også om klimapolitikk, energipolitikk, arealbruk, sikkerhet og helt grunnleggende prioriteringer. I dag mangler Norge en helhetlig nasjonal styring av hvor mange datasentre som bør etableres, hvor de bør lokaliseres, og hva slags type datasenter det er som faktisk dekker viktige samfunnsbehov. Resultatet er enkeltprosjekter som i stor grad vurderes isolert, uten en samlet nasjonal prioritering. Det skaper utfordringer for både kraftsystemet, naturen vår og lokalsamfunnene som må håndtere disse store etableringene.

Når datasentre etableres i Norge, bør det stilles tydelige krav. Vi mener bl.a. at eierskapet bør være norsk eller europeisk, at kraftforsyningen skal baseres på fornybar energi, og at overskuddsvarme fra datasentrene må utnyttes i mye større grad enn i dag. Dagens situasjon, hvor eierskap og hvem som faktisk er kunder i en rekke datasentre, er uklart for lokale og nasjonale myndigheter, er rett og slett uholdbar. Manglende åpenhet om eierskap og kundestruktur utgjør både en demokratisk utfordring og en potensiell sikkerhetsrisiko.

Miljøpartiet De Grønne forstår behovet for datalagring og digital infrastruktur, men vi mener at det å etablere et nasjonalt konsesjonssystem for datasentre, med klare og forpliktende kriterier for etablering, er klok politikk.

Vi støtter som sagt også et forbud mot etablering av datasentre for kryptovaluta. I en tid da kraft er en knapp ressurs, må vi prioritere digital infrastruktur som bidrar til å dekke reelle samfunnsbehov.

Grunde Almeland (V) [15:08:59]: Datasentre er både bra og nødvendig, og datasentre i Norge er også både bra og nødvendig. Datasentre er nødvendig for digital suverenitet, digital sikkerhet og nasjonal beredskap, og for å bidra til innovasjon, verdiskaping og økt konkurransekraft. Dette betyr ikke at alle datasenterprosjekter skal realiseres ukritisk. Kraft må brukes strategisk, naturhensyn må ivaretas, og lokal forankring er avgjørende.

Datasentre i Norge skal først og fremst brukes til samfunnsnyttige formål og til å bygge opp under industrietablering, økt digitalisering av det norske samfunnet og digital sikkerhet.

Det må være en sammenheng mellom en politikk som vil ha mer digitalisering, som vil bruke kunstig intelligens for å løse flere oppgaver mer effektivt, og det faktum at disse målsettingene har mer datakraft som konsekvens, og at den dataen må lagres. For meg og Venstre er det åpenbart mest fornuftig at norske borgeres data og data fra norske offentlige etater og kommuner lagres og prosesseres i datasentre som er underlagt norsk jurisdiksjon og regelverk.

Så til det som denne debatten handler om: ønsket om en konsesjonsordning for datasentre, som har et åpenbart formål om å redusere omfanget av datasentre i Norge. Dette er noe som Venstre ikke støtter. Norge er allerede et av de landene i verden som regulerer datasenterindustrien strengest. Norge har et omfattende regelverk for arealbruk, krafttilknytning, sikkerhet og miljø, der kommunene har en sentral rolle gjennom plan- og bygningsloven. I tillegg er datasenterbransjen underlagt nasjonal registreringsplikt, skjerpede sikkerhetskrav og stor myndighetskontroll. I tillegg har regjeringen nylig sendt på høring forslag til endringer i energiloven om utnyttelse av overskuddsvarme, der kravene til kraftutnyttelse for dataindustrien skjerpes ytterligere, noe som jeg og Venstre støtter.

Debatten i dag handler dypest sett om hvorvidt vi vil ha datasentre i Norge, og om vi vil gjøre det til en strategisk viktig industri, eller om vi rett og slett ikke vil være med på dette. Jeg vil gi anerkjennelse til regjeringen og statsråden for en tydelig og konsistent linje, som Venstre støtter.

Til slutt en liten stemmeforklaring: Venstre støtter ikke noen av forslagene i innstillingen, verken fra flertallet eller mindretallet. Flertallets forslag er i og for seg helt greie, men likevel ganske intetsigende. Et forbud mot etablering av datasentre for kryptovaluta har Stortinget allerede vedtatt, med Venstres støtte, så jeg ser ikke behov for å gjøre det én gang til.

Når det gjelder forslaget om vurdering av den samfunnsmessige nytten av ulike datasenteretableringer, er det rett og slett å slå inn åpne dører.

Statsråd Karianne O. Tung [15:12:11]: Alt vi deler, sender og lagrer på internett «bor i skyen». Det digitale Norge er ikke abstrakt og usynlig. Det er betong og kabler – det er kritisk infrastruktur. Hver enkelt av oss er innom rundt 40 datasentre daglig: bilder av barna våre, Vipps, HelseNorge. Personvernforordningen er heldigvis klar: Disse dataene kan ikke lagres der personvern ikke ivaretas tilstrekkelig og i tråd med kravene i GDPR. Spørsmålet er derfor ikke om vi skal ha datasentre, men hvordan vi best sikrer kontroll og sikkerhet i datasentre, og hvordan de kan bidra til å styrke Norges konkurransekraft.

Skal Norge og Europa utvikle og ta i bruk avansert kunstig intelligens, trygt og ansvarlig, må vi ha tilgang til regnekraft, lagring og nettverk. KI gjør det mulig å finne kreftceller med større presisjon. KI kan forutsi vedlikeholdsbehov i industrien. Equinor oppgir å ha spart over 2 mrd. kr allerede.

De beste løsningene på KI i dag er dessverre ikke europeiske. Vi kan bruke løsninger fra aktører på andre kontinenter, men jeg ønsker at vi skal ha mulighet for å kunne lagre og prosessere dataene i Norge og Europa.

Jeg er motstander av et nasjonalt konsesjonssystem, ikke fordi vi ikke skal stille krav, men fordi jeg mener en ytterligere konsesjon på toppen av eksisterende reguleringer, uten dokumentert merverdi, er feil. Hovedutfordringen i dag mener jeg er mangel på kraft og nettkapasitet, ikke mangel på at papirer flyttes internt i staten. Enda et konsesjonssystem gjør etableringene tregere, strømkøen blir ikke kortere, og det skaper usikkerhet for investeringer som faktisk er samfunnsnyttige.

Sist, men ikke minst: Lokal og regional forankring må fortsatt ligge i plan- og bygningsloven. Et nytt nasjonalt konsesjonsløp for datasenteretablering risikerer to parallelle prosesser og dobbeltreguleringer vi ikke ønsker.

Helt til slutt: Jeg merker meg komiteens flertall og vil nå ta initiativ til en ny ringvirkningsanalyse og bruke kunnskapen til å videreutvikle framtidsrettede rammevilkår for datasenternæringen i Norge som er treffsikre.

Hanne Beate Stenvaag (R) [15:28:59]: I Nord-Norge ser vi nå et stort trykk på etablering av datasentre. Vi har, enn så lenge, og bortsett fra når det er kaldt og vi virkelig trenger det, rimelig strøm og mye kaldt vær, som er gunstig for denne type etableringer. I valgkampen var Rødt, SV og FrP de aller tydeligste partiene i kritikken av Stargate Norway-prosjektet i Bjerkvik. Desto mer underlig er det at FrP i denne saken ikke støtter forslaget, som med dem ville fått flertall, om konkret å utrede innføring av et nasjonalt konsesjonssystem for kraft til datasentre. Som vi nå erfarer: Datasenterbransjen har fart, kraft og penger. Byggingen av Stargate er i full gang, og dette datasenteret vil bruke enormt med kraft – 230 MW. Det tilsvarer årsforbruket til 180 000 husstander, eller like mye strøm som Narvik. Harstad og Tromsø bruker til sammen. På sikt har de ambisjoner om å mer enn fordoble kraftforbruket med 290 MW i tillegg. Det sies at dette prosjektet vil skaffe mange arbeidsplasser og bidra til utvikling av landsdelen. Det gjenstår å se.

Selskapet Nscale driver allerede et datasenter i Norge, i Glomfjord, og der har de altså hele tolv ansatte. De er dessuten eid av et australsk selskap som har hatt sterkt fokus på kryptovaluta. Det er høyst uklart hvor mange arbeidsplasser Stargate vil bidra med, og i den grad det vil bidra til arbeidsplasser som resultat av KI-kapasiteten, er det ingen garanti for at disse arbeidsplassene vil komme i Nord-Norge. Datakraften kan brukes hvor som helst i verden. Vi har heller ingen kontroll på om dette senteret vil bli brukt til noe samfunnsnyttig eller ikke. Vi må ha kontroll på hva kraften skal brukes til, og vi må ta mye større samfunnsmessig ansvar for datalagring som går til nyttige ting. Fornybar og billig kraft, den viktigste ressursen for store industriarbeidsplasser, blir nå heller brukt til å gi enorme inntekter til internasjonale Big Tech-selskaper. Dette viser en naivitet og husmannsånd fra Norges side.

Det er ingen andre industrier hvor du har så stort strømforbruk og så få arbeidsplasser. Aker Nscale har sikret seg ti datasentertomter i Nord-Norge. Vi snakker om et areal på 420 hektar, tilsvarende 682 fotballbaner. Så kan man jo bare tenke seg hva dette vil innebære av kraftbehov. Det er planer om et like stort prosjekt i Korgen som det Stargate allerede er i gang med, og det er planer om datasenter i Fauske. Tempoet i utviklingen er høyt, og det er veldig synd at Stortinget nå forspiller en sjanse til å få utredet et nasjonalt konsesjonssystem for datasentre. Konsekvensene kan bli store, ikke minst i Nord-Norge.

Remi Sølvberg (R) [15:31:59]: Norge er et kraftland, men spørsmålet er: Hvem skal kraften gå til? I dag bygges det stadig flere datasentre som sluker enorme mengder med kraft. Samtidig får industri og lokalsamfunn i ny, grønn verdiskaping beskjed om å vente, og dette gir ingen mening. Datasenteraktørene utgjør i dag halvparten av alle prosjekter som står i kø hos Statnett. Kraften er en fellesskapsressurs, ikke et først til mølla-marked for globale tekgiganter. Derfor trenger Norge en konsesjonsordning for kraft til datasentre. Kraften må prioriteres, og industri og arbeidsplasser må komme først. Vi må ha reell grønn omstilling, ikke grønnvasking – kraft til folk og lokalsamfunn. Uten styring kan noen få datasentre bruke like mye strøm som hele norske byer. Dette er ikke bærekraftig, verken for kraftsystemet eller for rettferdig fordeling.

Vi må ta politisk kontroll over kraften. Slagordene er enkle: Kraft til verdiskaping, ikke til kraftsløsing. Norsk strøm skal bygge Norge, ikke bare drive serverparker. En konsesjonsordning betyr at samfunnet kan stille krav til hvor mye kraft som skal brukes, hva samfunnet får tilbake, og hvor datasentre faktisk bør ligge.

Jeg står her som stolt representant for Østfold, et fylke hvor kampen nå står om tre prosjekter: Hasle i Sarpsborg, med et areal som kan beslaglegge skogområder på størrelse med Monaco; Google datasenter i Våler, der det er søkt om tilgang til like mye strøm som 200 000 boliger trenger, dette i en kommune som teller knapt 6 000 innbyggere; og til sist Green Mountain med sitt prosjekt i Saugbrugs i Halden. Intensjonsavtalen er undertegnet, og det selges inn som et prosjekt som skal gi betydelige lokale økonomiske fordeler, som inkluderer økte investeringer, verdiskaping og arbeidsplasser. Samtidig vet vi at disse prosjektene selges inn med virksomheter som skaper en mengde arbeidsplasser, og som gir en mengde fordeler til kommunene. Realiteten er en ganske annen. Det handler ikke om å si nei til teknologi. Det handler om å ta debatten og snakke om samfunnsnytten. Det handler om å si ja til styring, rettferdighet og nasjonal kontroll.

Sofie Marhaug (R) [15:34:57]: Som saksordfører vil jeg takke for debatten, skjønt det har knapt vært noen debatt. Fremskrittspartiet har blitt utfordret av Rødt mange ganger, av SV, av Senterpartiet og har ikke svart på noen av disse utfordringene i denne debatten.

Det er bare å merke seg at Fremskrittspartiets Per-Willy Amundsen går ut i NRK og sier at han skal kjempe mot datasenter i Nord-Norge fra Stortinget, og så stemmer Fremskrittspartiet, hans eget parti, mot alle forslag i dag om å regulere denne næringen. Det er bare å notere seg det

Fremskrittspartiet later i stedet i sitt eneste innlegg i denne debatten til å mene at vi skal bytte ut den mislykkede visjonen med Norge som Europas grønne batteri med en enda farligere visjon om Norge som Europas grønne, for ikke å si verdens grønne, minnepinne.

Konseptet er det samme. Vi gir fra oss verdifull vannkraft på billigsalg til internasjonale tekgiganter. Det går Fremskrittspartiet god for. De kan late som lokalt at de er mot datasenterutbygging, men i virkeligheten er Fremskrittspartiet med på å sikre et flertall mot alle forslagene i dag sammen med Arbeiderpartiet og Venstre.

Jeg er også grunnleggende sett uenig i at dette handler om vår sikkerhet. De internasjonale tekgigantene som etablerer seg her, er amerikanske, kinesiske, israelske. Det har ingen ting med vår sikkerhet å gjøre.

Jeg er grunnleggende sett uenig med statsråd Tung i at det er mangel på kraft og nett som er problemet. Her står vi altså overfor en enorm utfordring med en strømkø for datasenter, som helt åpenbart er et problem for kraftbalansen i seg selv. Da er det grenseløst naivt også av regjeringen å late som om det bare er mangel på kraft som er problemet. Kraftoverskuddet vi har i dag, vil bli spist opp hvis vi ikke er i stand til å regulere datasenternæringen.

Jeg registrerer at Fremskrittspartiet er det partiet i dag som sørger for at vi ikke får noe flertall for å regulere denne næringen.

Jeg vil bare minne om, hvis det er noen velgere som ser på stortings-tv, at Fremskrittspartiet ikke er til å stole på i kraftpolitiske debatter. De sier én ting i valgkampen, de sier én ting lokalt, men de gjør noe helt annet når de kommer inn i denne stortingssalen. Da er det fritt fram for internasjonale tekgiganter, det er fritt fram for datasenterindustrien, og de er ikke villig til å regulere noe som helst.

Statsråd Karianne O. Tung [15:38:03]: Vi kan gjerne være mye for og mye imot i denne debatten, men jeg tror det er ganske viktig å være ærlig. Det blir lagt fram en del påstander som jeg synes ligner myter. Det blir snakket om at denne datasenterbransjen ikke har arbeidsplasser, ikke har verdiskaping. Det mener jeg er feil. Denne bransjen har i dag over 4 000 ansatte, bidrar med høy verdiskaping og står for noen av de aller, aller største fastlandsinvesteringene i Norge akkurat nå.

Det blir også snakket om at vi må etablere datasenter så vi har til eget bruk og eget forbruk. Jeg tror hvis vi skal tenke slik på alle områder, blir det vanskelig for Norge både med å få tilgang på vaksiner og mat og også tilstrekkelig forsvarshjelp.

Norge har en unik mulighet til å bygge opp en ny industri på datasenter, hvor vi også kan bidra til Europas digitale suverenitet. Det er en industrimulighet for oss.

Vi har nå seriøse, gode, solide industriaktører, flere av dem er nevnt både med Aker, Bulk, Skygard og andre, hvor vi ser at private selskaper er villige til å bidra med 100 mill. kr til Universitetet i Tromsø for å bygge en innovasjonshub for kunstig intelligens. Man er villig til å klargjøre for bruk av overskuddsvarme, slik at man kan få varmet opp boliger eller etablert ny næringsvirksomhet, som verdens største landbaserte oppdrettsanlegg for ørret på Rjukan.

Vi må ikke gå på den samme feilen igjen som vi har gjort med elbilene våre. Det er fantastisk at Norge er en av verdens beste elbilland, men vi har ingen leverandørkjede til elbilene. Det kan vi nå få til med datasenter, fordi vi er et av verdens mest ettertraktede land å ha datasenter i. Det betyr at vi kan ligge helt i front, og vi kan bli produsenter av kunstig intelligens og ikke bare forbrukere.

Når etter hvert olje- og gassvirksomheten går ned, er vi helt avhengig av å bygge ny industri som har høy verdiskaping. Det kan denne industrien bidra til. Høy verdiskaping trenger vi når vi skal ha et godt grunnlag for god velferd også i framtiden.

Tradisjonell norsk industri som Hydro, Elkem og Alcoa er bygd på veldig gode, solide, lokale ideer med internasjonal kapital. Den industrien har lagt grunnlaget for veldig mye av hvordan Norge ser ut i dag. Nå står vi foran en ny mulighet, og jeg mener det er riktig at Norge er attraktivt for datasenteretableringene som bidrar til god verdiskaping for samfunnet vårt, og da trenger de forutsigbare, gode rammevilkår innenfor rammen av nasjonal kontroll.