Elise Waagen (A) [17:45:54] (ordfører for sakene): Som presidenten refererte, har komiteen hatt to representantforslag til behandling parallelt. Det er Høyres forslag om en forenklingsreform i Nav og et representantforslag fra Senterpartiet om et nytt Nav for å få flere i arbeid og aktivitet.

Det er en samlet komité som understreker betydningen av et velfungerende Nav. I år er det 20 år siden gjennomføringen av Nav-reformen. Jeg vil videre i innlegget gjøre rede for Arbeiderpartiets standpunkter i saken.

Nav er et viktig verktøy for å inkludere flere i arbeid. Nav forvalter vårt felles grunnleggende sikkerhetsnett. Arbeiderpartiet mener at utfordringene i Nav må tas på alvor, og Nav må kunne levere bedre på sitt samfunnsoppdrag.

Arbeiderpartiet har ambisiøse mål for å inkludere flere i jobb. Vi har et mål om å øke sysselsettingsandelen til 82 pst. innen 2030 og inkludere 30 000 flere unge under 30 år innen 2030. For å nå det målet er vi helt avhengig av å ha et velfungerende Nav. Vi i Arbeiderpartiet mener det er nødvendig med en helhetlig gjennomgang av Nav nå 20 år etter Nav-reformen. Forrige uke kom nyheten om at regjeringen har satt ned en ekspertgruppe, som nettopp skal gjennomgå Nav.

Nav er en stor og kompleks organisasjon, som forvalter om lag en tredel av statsbudsjettet. Nettopp derfor mener Arbeiderpartiet at endringer i Nav må gjøres på bakgrunn av et grundig kunnskapsgrunnlag. Derfor kommer ikke Arbeiderpartiet til å stemme for noen av forslagene her i dag, med ett unntak. Det handler om forslag nr. 8, fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. For Arbeiderpartiet er det en selvfølge å ha med ansatte, brukere og partene i arbeidslivet når vi nå skal gjennomgå Nav. Opprinnelig var dette tenkt gjort gjennom en referansegruppe, men Arbeiderpartiet er åpen for å gjøre dette på andre måter og kommer derfor til å stemme for forslag nr. 8.

Arbeiderpartiet er på jobb for å forbedre og forenkle Nav. Nå pågår det flere parallelle prosesser med et nedsatt lovutvalg og ekspertgruppen, som skal gjøre et godt stykke arbeid. Dette er en jobb som jeg er sikker på at det er flere partier i denne salen som vil bidra til, og jeg ser fram til det videre arbeidet.

Alf Erik Andersen (FrP) [17:48:56]: 20 år etter Nav-reformen ser vi dessverre at utviklingen har gått feil vei. Reformen som skulle sørge for mer inkludering og flere i arbeid, har hatt motsatt effekt. Både de som jobber i og med Nav, og de som har vært innom Nav, vet det. Det er problemer på flere plan, fra strukturelle og organisatoriske til det juridiske og praktiske. Løsningen med én dør inn er utskjelt, og det er uvisst om det blir veien videre. Altfor mange opplever dette i dag som forvaltningens svar på tivoliets skrekkslott. De møtes med tusener av stengte dører og labyrinter og gåter. Sånn skal det ikke være. Samtidig kan ideen om én dør inn fungere om førsteleddet utstyres med forvaltningskompetanse til å veilede brukerne til rett hjelp. Kanskje må det også bli enklere å møte en person ansikt til ansikt i starten av en vanskelig saksgang.

I de enkle sakene fungerer digitale løsninger godt, og man skal fortsette å digitalisere framover. Men vi må også tørre å spørre om vi digitaliserer for å gjøre det enklere for Nav eller for å gjøre det enklere for brukerne. Fremskrittspartiet er klar på at brukerne må tilbake i sentrum.

Den norske modellen med en felles etat har vist seg både vanskelig å styre og å bruke. Flere rapporter har pekt på høy kompleksitet, tidvis mangel på kompetanse, rigide systemer for både ansatte og brukere og en stor overlapp av ytelser.

Den mest åpenbare endringen som trengs, er at regelverket må bli enklere og mindre byråkratisk, antallet stønadstyper må reduseres uten at de reduserer rettighetene. Samtidig må det samarbeides bedre med helsevesen og næringsliv, og det må innføres krav om bruk av skjønn framfor silotenkning på enkeltbudsjetter.

Norge står overfor store utfordringer, og Nav kan ikke løse dem alene. Vi har hørt det mange ganger: Norge har 700 000 mennesker i arbeidsfør alder som for tiden står utenfor jobb og utdanning. Det er en enorm arbeidsreserve, hvor mange vil kunne aktiviseres ved å bruke de rette grepene også innenfor helseområdet og økt bruk av privat kapasitet.

Vi er bekymret over mandatet og sammensetningen i regjeringens ekspertutvalg med ekskluderingen av representanter for ansatte og brukere. Det får vi rettet opp i dag, men valget gir likevel grunn til bekymring. Fremskrittspartiet mener vi trenger en Nav-reform som gjør livet enklere for brukerne, og som møter dem bedre med mer konstruktive og smartere løsninger.

Til sist vil jeg minne om at Nav er fullt av gode, hardtarbeidende mennesker, men de må få lov til å jobbe effektivt og enklere. De må måles på det som fungerer.

– Med dette vil jeg varsle støtte til forslag nr. 8.

Anna Molberg (H) [17:52:15]: Høyre har det siste året etterlyst en større analyse og evaluering av Nav, 20 år etter Nav-reformen. Behovet for systemkritikk kom på spissen i fjor sommer, da pågående tiltak måtte settes på vent på grunn av dårlig økonomistyring. Ikke minst kom det også på spissen da Riksrevisjonen la fram sin rapport, som viste at man ikke kunne garantere for milliardutbetalinger fra Nav. Dette er bl.a. bakgrunnen for at Høyre har lagt fram forslag om en forenklingsreform i Nav.

Samtidig har Senterpartiet fremmet sine forslag, der man bl.a. ber om en deling av Nav i to etater. Høyre støtter ikke en slik umiddelbar endring i Nav, som Senterpartiet tar til orde for. Det kan godt hende at det kan være en løsning å endre strukturene i landets største etat og å se på arbeidsdelingen mellom Nav stat og Nav kommune, men før man gjør noe sånt – gjør så store endringer – trengs det en grundig utredning og et faglig analysearbeid.

Da Solberg-regjeringen gjennomførte en av de største moderniseringsreformene av politiet, var det nettopp en slik analyse som lå til grunn for hele politireformen. Politianalysen, som den het, dannet hele grunnlaget for en av de største reformene av norsk politi i historien. Det samme bør ligge til grunn for en større effektiviserings- og moderniseringsreform i Nav.

Siden Høyre la fram disse forslagene, har regjeringen tilsynelatende blitt inspirert av Høyres initiativ. På samme måte som at Høyre har etterlyst en evaluering av Nav 20 år etter Nav-reformen, gjør Arbeiderpartiet i regjering nå det samme. Det er positivt at regjeringen vil ha en gjennomgang av Nav, og at det er nedsatt en ekspertgruppe som skal gjøre nettopp dette. I lys av dette skulle man jo tro at Arbeiderpartiet ville stemt for Høyres forslag, som vi behandler i dag, men leser man i sakens innstilling og lytter til signalene fra talerstolen her, er det ingen støtte fra Arbeiderpartiet til Høyres forslag. Det gir jo ingen mening, all den tid regjeringen ser ut til å iverksette nøyaktig det samme som Høyre har tatt til orde for i lang, lang tid.

Med det tar jeg opp Høyres forslag.

Marian Hussein (SV) [17:55:06]: Det er lett å tro at Nav først og fremst er et system, at det handler om datasystemer, statistikk, organisasjonskart og et komplekst system, som noen andre har kalt det, men for meg og veldig mange andre handler Nav først og fremst om mennesker – mennesker som får livet sitt snudd på hodet over natten, og mennesker som kan møte de menneskene der de er, slik jeg gjorde, og slik veldig mange av mine tidligere kollegaer gjør hver eneste dag. Dette er mennesker som forsøker å gjøre sitt aller beste, men som ikke nødvendigvis alltid har muligheter til å hjelpe de menneskene. Det er ikke alltid systemet er rigget sånn at de som står i førstelinja, kan gjøre alt. Noen ganger opplever de menneskene som trenger hjelp, flere hinderløyper, til tross for hederlig innsats fra de menneskene som jobber i Nav, men som ikke alltid har de verktøyene de trenger, eller den tiden de trenger.

Nav må bli et sted der hjelperne, de ansatte, har tid og tillit til å hjelpe på en god måte. Hvis de neste 20 årene med Nav skal bli bedre enn de forrige, må vi starte med å lytte til de ansatte og brukerne og lære av deres erfaringer. Vi må ha tillit til at de historiene som fortelles, kan gi oss en vei videre.

Som det ble sagt, har regjeringen satt ned et ekspertutvalg hvor de klarte å finne plass til fire ulike direktører, men ikke til en eneste ansatt, ikke en eneste bruker som skjønner systemet, og som har gått inn med krum rygg. Det er gledelig å se at Arbeiderpartiet, etter å ha jobbet hardt med dette ekspertutvalget, nå klarer å snu i tolvte time og vil stemme for våre forslag. Jeg skulle bare ønske at analysen av hvorfor vi trenger en evaluering av Nav, ikke bare kom fra toppetasjen, men at man også klarte å lytte til de ansatte, som har ønsket en helhetlig gjennomgang flere ganger, og som har sagt ifra.

Vi i SV mener også at utvalget som nå settes ned, må se på rapporteringspresset, kontrollregimet, og dagens interne styring, hvor man bruker altfor mye tid på ting som ikke kommer menneskene til gode. Enden på denne visa må bli et Nav som fungerer for folk.

Med det tar jeg opp de forslagene SV er en del av.

Kjersti Toppe (Sp) [17:58:26]: Målet med Nav-reforma var å få fleire i arbeid og aktivitet, og færre på stønad. Nav-reforma skulle gjera det enklare for brukarane. Nav-reforma har vorten kritisert for ikkje å ha oppnådd ønskt resultat, men å ha ført til færre i jobb og fleire på trygd. Reforma er kritisert for å vera altfor omfattande og kompleks og å gjera det vanskelegare for sårbare grupper, med urimelege dokumentasjonskrav og låg tilgjengelegheit.

Den ekspertgruppa som evaluerte Nav i 2010, tilrådde nettopp det som vi tar opp igjen no: å strippa Nav for oppgåver og la dei fokusera på kjerneområda sine, arbeid og aktivitet. Nav har utvikla seg i ei retning der dei som arbeider i førstelinja, får mindre ansvar og makt, og det har gått ut over brukarane. I Helsetilsynets landsomfattande rapport i 2021 var det ein knalltydeleg dom over Navs kanalstrategi, altså det med at ein har korte eller ingen opningstider for dei utan avtale, og lang ventetid på telefonen. Helsetilsynet meinte at praksisen går ut over grunnleggjande behov som pengar til mat, straum og bustad.

Riksrevisjonen har no kome med sterk kritikk av Navs manglande internkontroll av utbetalingar, og òg sterk kritikk av at Nav ikkje har lykkast med å få ned fråfallet frå arbeidslivet. Stadig fleire fell utanfor, og både sjukefråværet og den delen som får helserelaterte ytingar, aukar.

Etter 20 år med Nav-reform og éin felles arbeids- og velferdsetat meiner vi at det er stort behov for å forenkle systemet og styrkja kjerneoppgåvene i Nav. Det er etter vår vurdering ikkje mogleg å få til utan større endringar i dagens Nav. Modellen av i dag, med éin felles etat, har vist seg å ha store problem med internkompleksitet, omstillingsevne og fleksibilitet, og leiarutfordringar knytte til å samla eit så stort spekter av ulike oppgåver i éin etat.

Vi føreslår at Nav må delast i ein arbeids- og aktivitetsetat og ein pensjons- og trygdeetat. Vi ser at regjeringa i mandat til utvalet har sagt at dette skal evaluerast og greiast ut i eitt og et halvt år, og det synest vi er lenge. Vi ber òg om ei vurdering av partnarskapsmodellen og ei lovfesting av internkontrollen, og vi meiner at begge utvala som no er sette ned, burde ha hatt med både tilsette og brukarrepresentantar.

Senterpartiet kjem til å støtta forslag nr. 8 i sak nr. 9, og vi fremjar våre eigne forslag nr. 1–6 i sak nr. 10 – men ikkje forslag nr. 7, fordi vi heller støttar nemnde forslag nr. 8. I sak nr. 9 støttar vi òg forslag nr. 2, 3 og 5, frå Høgre – og forslag nr. 4 subsidiært – og forslag nr. 10, frå MDG.

Siren Julianne Jensen (MDG) [18:01:58]: Eg vil begynne med å takke representantane frå Senterpartiet og Høgre for at dei har løfta denne saken. Ein av dei viktigaste delane av velferdssamfunnet vårt er det sosiale sikkerheitsnettet vi har bygd opp over dei siste hundre åra. Vi liker iallfall å tru at dersom vi skulle vere uheldige og snuble, har vi eit system på plass som fangar oss opp og tek oss imot.

Dessverre opplever altfor mange menneske i landet vårt at det sosiale sikkerheitsnettet har så store hòl at vi fell gjennom det uansett kva vi gjer. Nav-systemet av i dag fungerer ikkje godt nok når det gjeld å gje folk grunnleggjande tryggleik og inntektssikring. Det skjer først og fremst fordi logikken i systemet er bygd på ein grunnleggjande mistillit til kva intensjonar folk har.

Med mistillit kjem det òg eit kontrollbehov, og det er nettopp kontrollbehovet som gjer at vi har enda med eit system med ekstremt mange ytingar, der alt handlar om å få plassert innbyggjarar i ein boks. Velferdsstaten blir av mange opplevd som ein uoversiktleg labyrint av papir og kontor, som har til formål å sørgje for at ein ikkje finn vegen ut.

Vi trur ikkje at folk blir friskare eller flinkare av å vere fattige. Tvert imot: Viss vi som samfunn skal få det beste ut av folk, må dei ha overskot til å kunne tenkje lenger enn til neste inkassovarsel. Systemet av i dag gjer livet vanskelegare enn det må vere, for mange familiar i landet vårt. Det gjer inntrykk på meg, og eg håper at det gjer inntrykk på dykk andre òg. Vi kan bli betre. Det er det ingen grunn til at vi ikkje skal gjere for folk som står utan arbeid og økonomisk tryggleik mens dei er på veg inn i arbeidslivet eller ein annan meiningsfull aktivitet – utan komplisert byråkrati og moralske overdommarar som skal godkjenne kvar minste kvittering, berre medmenneskelegheit.

Miljøpartiet Dei Grøne trur at det er mogleg å tenkje annleis om korleis vi sikrar livskvalitet og føreseielege økonomiske vilkår for folk som har det vanskeleg, eller av andre grunnar står utanfor arbeidslivet. Difor fremjar vi i dag eit forslag om å greie ut om ein grunninntekt kan erstatte ein eller fleire av velferdsytingane vi har i dag. Sånn kan vi gje folk ein meir føreseieleg økonomi og auka livskvalitet, og ikkje minst redusere unødvendig og menneskefiendtleg byråkrati.

Eg tek med dette opp forslaga frå MDG.

Statsråd Kjersti Stenseng [18:04:47]: Nav har et omfattende, viktig og krevende samfunnsoppdrag. Etaten forvalter et komplisert regelverk og betjener ca. 2,8 millioner brukere hvert eneste år. Navs viktigste arbeid framover er å bidra til at flere kommer i arbeid og færre på stønad. Samtidig skal etaten sørge for at de som trenger det, får ytelser til riktig tid.

Dette samfunnsoppdraget er omfattende og komplekst. Etaten skal møte et utfordringsbilde for samfunn og arbeidsliv som er godt beskrevet i perspektivmeldingen, i Navs omverdensanalyse og i ulike rapporter de siste årene.

Siden etableringen av Nav har det skjedd store endringer i både organisasjon, systemer og tjenester. Det har vært et utviklingsarbeid som ulike regjeringer har stått bak. Mye går bra i Nav, men det er fortsatt mange utfordringer å ta tak i. Det er fortsatt for lange saksbehandlingstider på en del ytelser. Regelverket er for komplisert, og det er heller ikke godt nok egnet for automatisering og digitalisering. Riksrevisjonen har påpekt at internkontrollen er for svak.

Andelen av befolkningen som står utenfor arbeidslivet, er konstant, og en høy andel er på helserelaterte ytelser. En aldrende befolkning gir også en betydelig økt saksmengde, særlig knyttet til pensjonsytelser og hjelpemidler. I regjeringens plan for Norge setter regjeringen ambisiøse mål om å få flere i jobb. Ikke minst er det viktig å sikre at flere unge kommer inn i arbeidslivet. Vi skal redusere sykefraværet og inkludere flere. Jeg mener derfor det er viktig at vi stopper opp og ser kritisk på hvordan Nav er organisert i dag, og hvordan vi kan videreutvikle organisasjonen med sikte på å løse oppgavene på en bedre måte.

Det er behov for å vurdere hvor godt rustet Nav er til å levere gode tjenester med riktig kvalitet til Norges innbyggere de kommende tiårene. Derfor har regjeringen satt ned en ekspertgruppe som skal evaluere situasjonen i arbeids- og velferdsforvaltningen og foreslå hvordan Nav på en bedre måte kan nå målene som lå til grunn for Nav-reformen og å møte framtidens behov.

Jeg er enig med komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre, som har sagt at nå, 20 år etter Nav-reformen, er det riktige tidspunktet for å få en grundig vurdering av Nav. Ekspertgruppen har fått et bredt mandat og en bred sammensetning, og hvis Stortinget vil ha brukere og ansatte med i ekspertgruppen, synes jeg det er helt fint. Ekspertgruppen skal innhente synspunkter fra både brukere og ansatte.

Agnes Nærland Viljugrein (A) [18:21:27]: Nav har et tillitsproblem – et problem med tilliten til den enkelte, som altfor ofte opplever å måtte kjempe en kamp for å få rettighetene sine oppfylt, og et problem med tilliten til den enkelte ansatte, som i altfor stor grad må fylle ut skjemaer og forholde seg til systemer, oppfylle kompliserte regelverk og gjennomføre prosedyrer som tar vekk fokuset fra det en har lyst til å bruke tida si på, nemlig å hjelpe folk. Nav har også et tillitsproblem i samfunnet. Klarer vi å hjelpe folk ut i jobb? Klarer vi å sikre at det er de som faktisk har rett på ytelsene, som får dem? Klarer vi å styre folketrygden vår på en sånn måte at den er bærekraftig for framtida? Tillitsreformen i Nav trengs. Det trengs en tillitsreform som gjør det lettere for dem som trenger Nav, en tillitsreform for at den enkelte ansatte lettere kan gjøre jobben sin, og en tillitsreform av Nav der vi gjenreiser tilliten ute blant befolkningen.

20 år etter Nav-reformen er tida inne for å være ærlig. Det er mye med Nav som ikke fungerer, både for at Nav skal kunne hjelpe folk inn i arbeidslivet, og for at folk som trenger hjelp, skal få den hjelpen de har rett på, til rett tid. Jeg vet at det jobber tusenvis av ansatte i Nav som gjør en kjempeinnsats for alle de menneskene de møter hver dag. Problemet er at vi politikere ikke har gitt dem forutsetninger for å gjøre den beste jobben. Gjennom år har vi lagt på regler, unntak, justeringer og nye tillegg i et system som bare blir mer og mer komplisert. Det er lang saksbehandling, for svak internkontroll og gammeldagse teknologiske løsninger. Altfor mange opplever personlig å få brev de ikke forstår, vedtak som ikke gir mening, ytelser som ikke strekker til, eller at helsa ikke passer sammen med det systemet som er laget.

Derfor har Arbeiderpartiet en tydelig beskjed. Nav er nesten like gammel som meg, og skal vi hjelpe flere i jobb, gi flere trygghet når de blir syke, få ned sykefraværet og inkludere flere, er tida inne for å se på hele Nav på nytt. La meg også være tydelig på at de ansatte og folk som trenger Nav, selvfølgelig skal være en del av ekspertutvalgets arbeid. De er allerede en del av vårt arbeid med Nav, og vi jobber tett sammen med både ansatte og brukere i alle ledd av denne prosessen. Jeg har allerede over år reist rundt og møtt ansatte og tillitsvalgte på både små og store Nav-kontor i hele landet. For oss er det uaktuelt å ikke involvere. Vi må la de ulike gruppene være representert. Nav består av så mange forskjellige folk, og det er avgjørende at vi hører på bredden av dem.

Å legge hele Nav under lupen innebærer at vi tør å være kritiske, at vi tør å tenke annerledes, og at vi klarer å legge politiske skylapper bak oss. Jeg ser fram til å brette opp ermene og komme i gang med arbeidet.

Alf Erik Andersen (FrP) [18:24:38]: Fremskrittspartiet mener vi trenger en grundig Nav-reform. Reformen må systematisk gjennomgå alle deler av Nav og vurdere om Navs opprinnelige mandat fra 2006 er tilstrekkelig oppfylt. Reformen må ha som målsetting at det blir færre og mer treffsikre ytelser, mindre byråkrati, færre ledere og kanskje færre ansatte, når vi lykkes. Reformen må også inneholde og vurdere alle systembarrierer, hjemler, forskrifter og retningslinjer som er til hinder for effektiv saksbehandling på tvers av områder.

Vi mener at de forslagene vi behandler i dag, er for vage og for lite konkrete. Det som derimot er konkret, er Senterpartiets forslag om å splitte Nav. Det er mulig det er en del av løsningen, for vi må tørre å se oss i bakspeilet nå som Nav er 20 år. For Fremskrittspartiet er det likevel en inngripen som vi i et forslag i Stortinget ikke kan støtte i dag. Vi trenger mer kunnskap.

Senterpartiet bruker også ordet «tillitsreform». Det gjorde meg ganske glad. Jeg fikk litt wow-følelse og tenkte at det er noe jeg gleder meg til å lese mer om, men ble litt skuffet da jeg leste hva som faktisk var ment. Det handler altså om vedtaksmyndighet for arbeidsavklaringspenger. Det var liksom ikke så mye reform i det, men det er likevel et godt forslag.

Fremskrittspartiet jobber nå systematisk for å innhente kunnskap ute hos dem som har skoene på, for å få ærlige innspill om hvordan Nav faktisk fungerer. Blant mange flotte ansatte er det mye som fungerer, men for oss er det viktig å få mer kunnskap om hva som ikke fungerer tilstrekkelig, slik at vi på et senere tidspunkt kan fremme en egen sak med mer konkrete tiltak. Det kommer vi tilbake til. Derfor støtter vi ikke noen av de forslagene som ligger i innstillingene vi behandler i dag, men jeg kan jo nevne at Fremskrittspartiet bl.a. ønsker å se nærmere på rollen til Nav stat og Nav kommune. Kanskje inkluderer det en vurdering av å overføre sosialhjelp til staten. Arbeidsformidling vil vi også vurdere som en egen enhet, med mer konkurranseutsetting. Kanskje bør også pensjon og uføretrygd vurderes skilt ut i en egen enhet. Dette ligger i Senterpartiets forslag, men for oss er det for tidlig å konkludere.

Vi er nødt til å se på tiltak som øker brukertilfredsheten i Nav, inkludert hos brukere av førstelinjetjenesten. Jeg vil vise til tidligere vellykkede forbedringer i brukertilfredsheten da Agder fikk sitt Nav-ombud. Tilfredsheten gikk på få år opp med 15 pst. til 81 pst., noe som gjorde Agders Nav-brukere til landets mest fornøyde. I vårt alternative budsjett har vi foreslått en styrking av Nav kontroll for å komme tettere på trygdesvindel, noe vi mener det må bli slått hardere ned på. Vi må også se på måloppnåelse og på utdanningskrav – om utdanning skal trumfe erfaring. Det spørsmålet lar jeg henge i luften.

Marian Hussein (SV) [18:27:57]: Nav er et politisk verktøy. Ytelsene de Nav-ansatte forvalter, er politisk bestemt. Det er vi som sitter i denne salen, som bestemmer hvorvidt folk skal ha nok å leve av, eller om de skal stå foran Fattighuset.

Så ble det sagt av en foregående taler at Arbeiderpartiet snakker med de ansatte, er ute og møter folk og er opptatt av de erfaringene, men da er det litt underlig at Arbeiderparti-regjeringen klarte å sette ned et utvalg uten en eneste ansatt, uten en eneste bruker, men kun med fire direktører.

Jeg håper at den helhetlige gjennomgangen av Nav nå framover får oss videre i denne debatten, at vi faktisk klarer å snu en topptung skute, som Nav har blitt, til å bli en mer tillitsbasert skute, hvor de ansatte og brukerne opplever at de kan snakke og søke hjelp uten å være redde for Nav, men også at de ansatte opplever at de får gjort jobben sin.

Vi i SV ønsker denne gjennomgangen velkommen. Vi ser fram til å få disse analysene, men vi vil også advare mot å tro at det blir lettere hvis man bare får digitalisert mer, eller automatisert mer, eller får fjernet flest mulig ytelser. Forskjellene i Norge har aldri vært større. Det har aldri vært flere mennesker som trenger bistand fra Nav, som ikke har fått det, og vi trenger at Nav fungerer bedre for folk i Norge, og det er et politisk ansvar at Nav fungerer bedre. Jeg er ikke opptatt av å privatisere Nav, som enkelte i FrP har tatt til orde for, men at vi faktisk løser disse samfunnsoppdragene. Det er også ganske mange rapporter som har vist at Nav kanskje burde ta flere tiltak tilbake i egen regi for å ta vare på den kunnskapen og kompetansen som ligger i Nav-systemet.

Uansett: Nå ser vi fram til hvordan denne gjennomgangen blir. Så er vi glad for at det blir flertall for vårt forslag om å ha brukerekspertene og ansattekspertene inn i ekspertutvalget, for deres ekspertise trengs hvis Nav skal lykkes med samfunnsoppdraget sitt.

Kjersti Toppe (Sp) [18:31:07]: Eg vil takka representantar frå både FrP og Høgre som ikkje har avvist vårt forslag. Det legg eg merke til. Det kan verta dette som ein kan gå for når det er blitt meir utgreidd, så det synest eg er positivt.

Til representanten Andersen frå FrP vil eg seia at eg merkar meg at FrP vil ha ei Nav-reform, men ikkje ønskjer å seia noko no om korleis den skal vera. Det kan eg ha respekt for, men eg vil oppmoda FrP om å sjå på vårt forslag nr. 6. Der ber vi regjeringa om å justere mandatet i den ekspertgruppa som nyleg er sett ned, sånn at dei får eit klart mandat om å utgreia minst ein modell der dagens arbeids- og velferdsetat vert delt i ein pensjons- og trygdeetat og ein arbeids- og aktivitetsetat. Eg deler FrPs kritikk mot at mandatet er for diffust, og at det er veldig mykje ein kan utgreia og evaluera utan å ha veldig klare mål om kva som skal koma ut i neste ende.

Når det gjeld tillitsreforma, har vi spesifikt vist til vedtaksmyndigheit når det gjeld AAP, men det skal sjølvsagt òg vera for andre ytingar. Vi problematiserer jo den organiseringa som er i dag, mellom ytingslinja og velferdslinja, altså at dei som sit og kjenner brukaren, i dag ikkje har makt eller myndigheit til å kunna gjera vedtak, men det er det andre, som er sentralisert, og som jobbar i ei avdeling lengre vekke, som gjer. Det er jo òg ein del av dette byråkratiet, og som gjer at ein ikkje får så gode og hurtige vedtak for brukarane.

Så eg håper at nokon ser på dei nye forslaga, som er laga til etter at det vart kjent at regjeringa sette ned dette utvalet.