Marian Hussein (SV) [16:54:52]: Det er bred enighet i arbeids- og sosialkomiteen om målet med dette forslaget om at flere unge skal få en god og trygg start i arbeidslivet. De ulike partigruppene kommer til å redegjøre for sine forslag.

Så må jeg si at høringsinnspillene viser en tydelig støtte også til intensjonen om å gi ungdom arbeidserfaring, men det er ikke enighet om at forslagene i representantforslaget faktisk vil gi flere unge reelle muligheter.

Denne uken er jeg så heldig at jeg har to ungdommer på arbeidsuke. En av dem skrev: Jeg synes at ungdommer fra 15 år burde få muligheter til å jobbe for å få egen erfaring og føle seg mer selvstendig. Man kan lære mer om arbeidslivet og forskjellige yrker og hvordan man kan hjelpe samfunnet og sin egen familie.

Hun andre sa: Jobb er det første steget i arbeidslivet for å se hvordan voksne har det, og få erfaring for framtiden. For mange ungdommer betyr jobb frihet og måter å vise at man klarer seg på.

Dette er jo veldig fine erfaringer fra ungdommer. Samtidig er det streke eksempler som viser at det ikke har vært godt nok fokus på å få ungdommer ut i arbeid. I bydel Alna i Groruddalen søkte 851 ungdommer om sommerjobb i fjor – på 160 plasser. Det er fem ganger så mange søkere på stillingene som det er muligheter.

Det ungdommen mangler, er muligheter. Ungdomstiden er en tid for identitet, utvikling og håp, og håpet kan vi være med og skape hvis vi gir disse ungdommene muligheter. Når ungdom opplever at samfunnet ikke stiller opp, kan veien til utenforskap eller til destruktive miljøer, som man eller snakker om, bli veldig kort.

Vi ser at det er en urovekkende utvikling hvor veldig mange ungdommer er utenfor arbeidslivet. Det gjelder ikke kun de ungdommene som trenger lavterskeljobber, som ikke har utdanning, eller som er i 16–17-årsalderen, men også ferdigutdannede ungdommer. Ledigheten blant ingeniører og teknologer har økt med 28 pst. de siste årene.

Med det tar jeg opp SVs forslag.

Morten Sandanger (A) [16:58:02]: For litt over to uker siden satt jeg sammen med representanten Ytrevik fra FrP på NRKs Helgemorgen for å debattere noen av de mest ekstreme forslagene i denne saken. Det er forslagene som legger til rette for at en niendeklassing skal kunne jobbe hele nattskift på bensinstasjonen, fra klokken 11 til klokken 7, for så å gå rett fra nattevakt til skolen, i en bransje hvor én av to ansatte opplever trakassering – én av to. Det er forslagene som vil gjøre at en 16 år gammel jente kan jobbe i bar fram til klokken 2 på natten, med fulle gjester. Da jeg forklarte disse konsekvensene av forslagene til representanten Ytrevik, fikk jeg til svar at det selvfølgelig alltid kommer til å være noen uheldige konsekvenser.

Det virker som FrP ikke forstår alvoret i hva de foreslår. Dette er kjempealvorlige konsekvenser av et forslag, som vil påvirke barns skolegang, helse og fritid. Når en niendeklassing dropper ut av skolen fordi han har jobbet 40 timer nattskift i uken, eller et barn blir trakassert på jobb som et resultat av FrPs politikk, er det noe som er galt.

Det vil bli sagt fra denne talerstolen at ingen seriøse arbeidsgivere vil ha barn og unge ansatt på nattestid. Jeg er mest bekymret over de useriøse arbeidsgiverne, som vil bruke dette som en måte å få seg billigere arbeidskraft på.

Det vil bli sagt at jeg svartmaler norske arbeidsgivere, men jeg har snakket med hundrevis om ikke tusenvis av ungdom i arbeidslivet, og veldig ofte opplever de brudd på regelverket. LOs sommerpatrulje har slått fast at over 50 pst. av ungdom i arbeidslivet opplever brudd på regelverket på jobb allerede i dag.

Det vil bli sagt at jeg kommer med stråmannsargumentasjon. Jeg har i denne saken blitt kontaktet av flere yngre arbeidstakere som har jobbet i bar- og serveringsbransjen tidligere. Jeg skal ikke navngi dem fra denne talerstolen, men jeg inviterer gjerne representantene fra høyresiden til å høre disse unge personenes hjerteskjærende opplevelser fra å jobbe i barbransjen. Da kan de få et innblikk i hva slags hverdag de ønsker at ungdomsskoleelever skal jobbe i.

Mens resten av verden jobber for å avskaffe barnearbeid, går FrP sammen med Høyre i bresjen for å løsne opp i vernet til unge arbeidstakere. Barn fortjener et trygt møte med arbeidslivet. Selvfølgelig skal de få prøve seg på jobb etter skole og i helgene, men under trygge og gode rammer, ikke med økonomisk utnyttelse og trakassering på arbeidsplassen. La barn være barn først, gi dem tid og mulighet til å fokusere på skolen, men når de er på jobb, fortjener de at vi politikere er med og passer på dem. Jeg skjemmes av at vi står her i Norge og snakker om å fjerne de grunnleggende rettighetene til en av de svakeste gruppene i arbeidslivet. Sånn kan vi ikke holde på.

Sebastian Saltrø Ytrevik (FrP) [17:01:02]: 114 000 unge mellom 20 og 29 år står i dag utenfor arbeid og utdanning. Det er rundt 16 pst. av hele deres generasjon. Samtidig skriker næringslivet etter folk. Det henger rett og slett ikke sammen. Unge som vil jobbe, må få lov til å jobbe. I dag stenger unødvendige forbud og rigide regler mange arbeidsvillige ungdommer ute fra arbeidslivet. Det handler ikke om å presse unge ut i arbeid, det handler om å fjerne hindringer for dem som selv ønsker å bidra.

Tall fra SSB viser at ungdom som hadde sommerjobb eller deltidsjobb som 17-åringer, i voksen alder tjente nesten 100 000 kr mer i året enn jevnaldrende som ikke hadde jobb. Arbeidserfaring virker. Det gir mestring, det gir ansvar, og det gir en sterkere tilknytning til arbeidslivet. Likevel har vi i dag et regelverk som gjør det vanskeligere å ansette unge. HMS-krav er blitt så rigide at ansatte under 18 år ikke får lov til å trykke på startknappen på pappressen, kun legge pappen inn. Det sier noe om hvor langt vi har beveget oss vekk fra sunn fornuft i det norske arbeidslivet.

Fremskrittspartiet vil tilpasse arbeidsmiljøloven slik at flere får tilgang til arbeid. Vi ønsker å myke opp arbeidstidsbestemmelsene, gi større fleksibilitet for kvelds- og helgearbeid og gjøre det mulig for unge å ta flere vakter når de selv ønsker det. Jeg ser virkelig ikke problemet med det.

Myndige 18-åringer skal behandles som voksne. De må kunne selge, utlevere og skjenke alkohol på lik linje med andre ansatte. Det er avgjørende for serveringsbransjen, og det gir unge fullt ansvar i jobb. Nei, dette handler ikke om fritt fram for nattarbeid for 15-åringer, det handler om kontrollerte og trygge rammer, med tilsyn og ansvarlige arbeidsgivere. Når 16-åringer kan selge øl og vin under daglig tilsyn av en myndig person, kombinerer vi ansvar og kontroll, ikke utrygghet. Det samme gjelder salg av tobakk. Å tillate dette endrer ikke aldersgrensen for kjøp, men det gir flere unge muligheten til å jobbe i butikk og dagligvare.

Dette handler om tillit – tillit til unge mennesker som ønsker å jobbe, tillit til arbeidsgivere som ønsker seg arbeidskraft, og tillit til at ansvar skaper modenhet, ikke det omvendte. Fremskrittspartiet vil ha et samfunn hvor det er enklere å si ja til jobb enn nei, der unge får erfaring tidlig, muligheten til å bygge en CV og en trygg inngang til arbeidslivet. Å stenge døren av hensyn til symbolpolitikk hjelper ingen. Å åpne den kan forandre livet til tusenvis av unge. Med det tar jeg opp forslagene til Fremskrittspartiet.

Amalie Gunnufsen (H) [17:04:04]: Flere unge ønsker å jobbe, og de som har jobb, vil jobbe mer, men de slipper ikke til. Alderen for når man får sin første jobb, har blitt høyere. LO advarer – med rette – om en skjult ledighetsbombe blant ungdom. Ledigheten i aldersgruppen 15–24 år er nå den høyeste på 50 år. Vi kan snakke om så mange som 150 000 unge som vil inn i arbeidslivet noen timer i uken.

Det er mange store utfordringer på arbeidsfeltet. At ungdom vil jobbe, men hindres av et rigid regelverk, bør ikke være en av dem. Å få arbeidserfaring tidlig er kjempeviktig. Man lærer sammenhengen mellom innsats og inntekt, man lærer å være punktlig, og man lærer at andre avhenger av en. De som ikke får muligheten til deltids- og helgejobbing, har større risiko for lavere lønn og svakere tilknytning til arbeidslivet i voksenlivet. Likevel har vi et regelverk som får pussige utslag, og som kan gjøre det vanskeligere å ansette en ungdom.

En 16-åring er ikke et barn, men en ungdom som skal øve seg på voksenlivet. Nå er det sånn at en 16-åring som går siste halvdelen av 10. trinn og jobber deltid i en matbutikk, ikke har lov til å jobbe mer enn to timer en fredags ettermiddag. Det sier seg selv at det ikke er særlig effektivt for noen. En student som har sommerjobb på restaurant i juli, kunne man tenke seg at ville jobbe hver lørdag i juli, men det har ikke vedkommende lov til, for det å jobbe lørdag etter kl. 18 regnes som søndagsarbeid. En 17-åring kan med dagens regelverk stå i oppvasken til midnatt, men ikke bære ut mat til gjestene mellom kl. 23 og 24. Det vil si at restauranten som mangler arbeidskraft i høysesongen, må sende hjem folk som kan gjøre en jobb de trenger å få gjort.

Jeg har i mange somre og mange julebordsesonger fått være servitør i selskapslokaler. Det er for det første veldig gøy, men for det andre veldig tungt. Arbeid er likevel et gode. Det er ikke farlig å bli sliten etter en god vakt på jobb. Det som er farlig, er å sende inn jobbsøknad på jobbsøknad, motta avslag på avslag og ikke få muligheten til å prøve seg i jobb og tjene sine egne penger.

Til slutt er jeg nødt til å spørre Arbeiderpartiet hva det logiske resonnementet som framføres, er. Dagligvarebransjen er tydelig på at de kan ansette flere under 18 år om man tillater ungdom fra 16 år og oppover å selge alkohol i butikk under tilsyn, som man allerede kan med tobakk. Hvis det er sånn at man ikke kan selge ting man ikke selv har lov til å bruke, må jo Arbeiderpartiet foreslå å innskrenke retten til å selge tobakk under tilsyn. Det er ingenting som tyder på at det er et problem, og det tror jeg er fordi unge under 18 som er så heldig å ha en jobb, også veldig gjerne vil beholde den.

Med det tar jeg opp Høyres forslag.

Siren Julianne Jensen (MDG) [17:07:17]: Ungdom er som alle andre folk – dei er forskjellige. Nokre blomstrar på skulebenken, mens andre får motivasjonen knust av eit skulesystem som rett og slett ikkje favoriserer kven dei er. Miljøpartiet Dei Grøne unner all norsk ungdom å få kjenne på ei oppleving av meistring, av å vere nyttig, av å bli sett, av å få anledning til å bruke dei ferdigheitene dei har til noko som er bra, både for dei sjølve og for andre. Difor fremjar vi i dag eit forslag om å be regjeringa greie ut eit frivillig arbeidsår for ungdom over 15 år. Det kan ikkje vere sånn at det einaste samfunnet har å tilby skuleungdom, er meir skule.

Vi lever i ei tid der folk opplever at samfunnet renn over av viktige oppgåver som ingen tilsynelatande har tid til å løyse. Dei tilsette i velferda må løpe raskare og raskare, og fagfolk må bruke meir tid på andre ting enn på det samfunnet har utdanna dei til å gjere.

Eg finn det merkeleg at Arbeidarpartiet gjerne vil straffe ungdom hardare når dei gjer kriminelle handlingar, men ikkje vil opne for å la dei jobbe noko meir enn det dei gjer i dag. Kva skal alternativet vere for dei som ramlar utanfor? Kva skal alternativet vere for dei som ikkje får brukt ferdigheitene sine og utvikla seg som heile menneske innanfor dei tronge rammene i skulesystemet vårt?

Frå eit MDG-perspektiv er det avgjerande at vi frå politisk hald har alternativ å tilby. Kvar dag står ungdomsarbeidarar over heile landet opp og tenkjer på korleis dei skal hjelpe ungdom inn i meiningsfull aktivitet. Det triste er at uansett kor hardt dei jobbar, har dei ei umogleg oppgåve når det gjeld å konkurrere med raske pengar og høg status. Ungdom blir ikkje kriminelle fordi dei er brune i huda eller bur på Oslo aust. Det handlar om det materielle. Pengefattigdom er moglegheitsfattigdom. Det er sosiale fellesskap ein ikkje får delteke i fordi deltaking som regel kjem med ein økonomisk kostnad.

Med det tek eg opp forslaga frå MDG i saka.

Grunde Almeland (V) [17:09:39]: Jeg vil starte med å takke representantene fra Høyre for veldig gode og konkrete forslag. At mange unge står uten jobb, er et økende samfunnsproblem med både økonomiske og sosiale konsekvenser. Arbeid gir ikke bare inntekt, men også fellesskap, nyttig erfaring og muligheter senere i livet.

Vi ser allerede mange konsekvenser av at unge mangler gode fellesskap. Å få muligheten til å bidra i samfunnet minsker risikoen for utenforskap betydelig. Det er nødvendig at vi legger til rette for at unge får muligheten til å jobbe. Likevel setter Arbeiderpartiet en stopper for unges ambisjoner om jobb ved å holde fast i et regelverk som ikke fungerer, og som er et direkte hinder mot de mange ungdomsgarantiene Arbeiderpartiet selv har utstedt de siste årene.

Unge ønsker å jobbe. De er motiverte og villige til å bidra. De ønsker å tjene egne penger, finne fellesskap og bidra til samfunnet. Mange arbeidsgivere som ansetter unge, forteller at de har flere tusen søkere. Etterspørselen etter jobb hos unge selv er stor – som flere representanter har vært inne på – men reglene begrenser mulighetene.

Som forslagsstillerne påpeker, er dagens arbeidsmiljølov full av hull og paradokser og i enkelte tilfeller direkte til hinder for at flere unge kan jobbe og jobbe mer enn de gjør. Ett eksempel er reglene for søndagsarbeid. Dagens regler er godt begrunnet for personer med fast heltidsjobb, men ikke for unge som ønsker å jobbe deltid, og som kanskje kan være aktuelle for en helgejobb i omsorgssektoren, på et hotell eller i restaurantbransjen, eller i de butikkene som har lov til å være åpne på søndager.

Det samme gjelder reglene for salg av alkohol. Reglene er direkte til hinder for at unge under 18 kan få en jobb en rekke steder. Heller ikke vi i Venstre mener at unge under 18, eller for så vidt 20, skal være alene i et lokale som selger eller serverer alkohol, men det er unektelig noe bakvendt når en person på 17 kan ta imot matbestilling i en restaurant, men må hente en eldre kollega dersom bestillingen også inneholder et glass øl eller vin. Denne representanten kan skrive under på at han flere ganger har vært med på å måtte hente sin daværende sjef, for rett og slett å kunne gjøre jobben sin.

Det er på tide at vi myker opp reglene, slik at unge kan få jobb. I tillegg må vi legge til rette for at flere kan få lærlingplass, og at skattesystemet rett og slett belønner unge som må jobbe. Jeg er glad for at vi har fått denne saken til behandling. Det er mange gode forslag her, men det finnes også enda flere gode forslag som er mulig å vedta. Derfor ønsker jeg å ta opp de forslagene Venstre har lagt fram.

Statsråd Kjersti Stenseng [17:12:52]: Arbeid er viktig for den enkelte, for virksomhetene og for samfunnet. Det tror jeg vi alle er enige om. Jeg er bekymret for den store andelen unge som står utenfor arbeidslivet, og regjeringen fører en aktiv politikk for å forsterke arbeidslinja og få flere i arbeid.

Jeg deler forslagsstillernes syn på viktigheten av tidlig arbeidserfaring for unge. En deltids- eller sommerjobb kan gi verdifulle muligheter til å knytte kontakter, bygge en cv, utvikle selvtillit og ferdigheter og til å legge grunnlaget for en stabil tilknytning til arbeidsmarkedet senere i livet. Og for å ha det sagt: Norge har en høyere andel sysselsatte blant unge enn gjennomsnittet i Europa.

Men barn og unge har også et særskilt behov for vern og beskyttelse, og de må sikres arbeidsbetingelser som er tilpasset deres alder. Det er viktig at møtet med arbeidslivet ikke skader unges helse, sikkerhet, utvikling og ikke minst skolegang. I så fall virker arbeidserfaringen mot sin hensikt. Våre unger må også få tid til å være unger. Jeg mener derfor at vi skal være forsiktige med å åpne for lengre arbeidsdager, arbeid til ugunstige arbeidstider og belastende arbeidsoppgaver. Når det gjelder arbeidstidsreglene, vil jeg også trekke fram at vårt regelverk følger et EU-direktiv, gitt nettopp for å beskytte unge mot arbeid som kan være skadelig.

Jeg mener også det er viktig å ikke uthule at vi har en felles fridag. Helgen som felles friperiode har stor verdi for familieliv, for fritid og ikke minst for deltakelse i frivillighet og samfunnsliv. Søndagsarbeid er likevel nødvendig i mange bransjer. Da er det også tillatt, men med noen begrensninger, slik at den enkelte jevnlig kan få helgefri.

Arbeidsgiver og arbeidstaker kan allerede i dag avtale at det jobbes tre søndager på rad. Høyre og Fremskrittspartiet har et ønske om å gjøre dette vernet svakere, og det er fristende å tolke de forslagene som nok et forsøk på å gjøre vår felles fridag lik alle andre dager.

Margret Hagerup (H) [17:27:05]: Jeg må innrømme at jeg ble ganske overrasket da jeg oppdaget at min 14-åring ikke kan jobbe i en butikk fra kl. 16 til 20 en vanlig tirsdag. Jeg er helt sikker på at mange foreldre sender ungdommen på jobb lykkelig uvitende om at lovverket setter begrensninger for nettopp dette. Både ungdommen og foreldrene er nok mest takknemlige for at ungdommen har fått seg en deltidsjobb.

For det er ikke lett for dagens unge å få jobb. Konkurransen er hard og regelverket stadig mer rigid. Samtidig klager vi over at ungdom ikke er klare for arbeidslivet når de endelig kommer inn. Faktum er at samfunnet ikke gir dem en sjanse. Dette handler jo ikke om barnearbeid. Dette handler om å ta ungdom på alvor og gi dem mulighet til å opparbeide seg litt arbeidserfaring.

Forslaget vårt handler om fleksibilitet, om flere som får sjansen til å delta, og om tillit – tillit til at ungdom, foreldre, arbeidsgivere og omgivelser kan finne løsninger som fungerer. Det skal være strenge regler som beskytter arbeidstakere, uavhengig av alder. Men når Bjørn Erik Sandvaag i serveringsbransjen i Stavanger sier til Stavanger Aftenblad at arbeid etter kl. 18 på lørdager regnes som søndagsarbeid, illustrerer det hvor rigid regelverket er.

Det er rart at Arbeiderpartiet ser på arbeid som en byrde og mener det er skadelig at ungdommer jobber. Jeg henter gjerne 16-åringen min på jobb ved midnatt hvis han er så heldig å få seg en ryddejobb – heller det enn å hente på fest. Det er jeg helt sikker på at mange foreldre er enig med meg i. Dette er jo ikke skadelig, det gir mulighet for ansvar, mestring og engasjement.

Det trengs en fornuftig debatt om dagens arbeidsliv, dagens ungdom og framtidens behov. Muligheter for alle er en viktig sak for Høyre, og vi ønsker en praktisk og inkluderende skolehverdag samtidig som ungdom får erfaring fra arbeidslivet og mulighet til å tjene egne penger. Dette handler jo ikke om at unger skal jobbe fra første skoledag hver dag i uka, men det handler om at ungdom kan jobbe innimellom, når de er motivert og har tid.

Da Kanelsnurren i Rogaland la ut en stillingsannonse nylig, var det raskt over 200 søkere. Flesteparten av disse var under 16 år. Det viser engasjementet og arbeidsviljen som er blant ungdommen. Likevel vil jo det at de kun kan jobbe to timer en tirsdag, være en stor begrensning for både rekrutteringen og fleksibiliteten.

Vi har snakket om fritid her i dag. Ungdom har mye fritid, men de har lite muligheter – utover å gå på fotballtrening – hvis de har lyst til å tjene sine egne penger. Å kunne starte tidlig i arbeidslivet er en verdi. Det gir ungdom mestring, det gir ansvar, og det gir nyttig erfaring. For oss som samfunn og for den enkelte ungdom vil det være en god investering i framtiden. Derfor er det rart og litt trist at det ikke blir flertall for en viss oppmykning av disse reglene. Det handler om å tilpasse lovverket til dagens samfunn og sikre legitimitet for reglene. Det tror jeg ungdommen hadde hatt godt av.

Elise Waagen (A) [17:30:19]: Hva er det PISA, TIMSS, PIRLS og ICCS har til felles? Jo, dette er undersøkelser som viser at skoleresultatene har gått nedover blant norske elever. Det har vært mye fokus på 15- og 16-åringer her i salen og deres muligheter til å få seg jobb, og jeg er enig i at det å ha en jobb er viktig og verdifullt. Men den viktigste jobben til disse ungdommene er jo strengt tatt å fullføre skolen – å gå på skolen, å sove om natten, å legge bort mobilen og sørge for at man fullfører videregående skole.

Når vi ser på timeregnskapet til ungdommene, f.eks. for en tiendeklassing, ser vi at 26-timersuker ikke er helt uvanlig. Hvis man da tar de to timene som man har mulighet til å jobbe hver dag, kommer man opp i 36 timer i løpet av en uke, og hvis man ser på hvor mye man egentlig kan jobbe som voksen i en normal arbeidsuke, er det verdt å spørre seg: Mener vi egentlig at ungdom og barn skal ha høyere arbeidsbelastning enn voksne? Jeg tror ikke det.

Jeg mener at vi ikke må hoppe bukk over at det faktisk er skoleungdom vi snakker om. Dette er ungdom som er i skolepliktig alder, og som har et viktig arbeid å gjøre på dagen: å sitte på skolebenken, nettopp for å snu resultatene som vi har sett de siste årene, bedre leseresultatene og slik sørge for at flere fullfører videregående skole.

Arbeiderpartiet har store ambisjoner om å inkludere flere unge i arbeidslivet, men våre forslag handler ikke om å sørge for et mer utrygt arbeidsliv for de yngste arbeidstakerne. Våre forslag handler om å ha en mer praktisk og variert skole, ved å sørge for tettere oppfølging og at de som trenger den ekstra hjelpen for å få seg en jobb, får det gjennom ungdomsgarantien, gjennom målrettede arbeidsmarkedstiltak og ved at vi nå prøver ut nye ordninger gjennom Nav.

Flere kommuner har tatt et større ansvar gjennom å tilby sommerjobber i sin kommune. Dette er eksempler på tiltak som er kjempebra. Det er synd at Oslo kommune har valgt å kutte i nettopp dette. Jeg mener at vi i fellesskap har mulighet til å gjøre mer av det, sørge for at ungdom får den typen erfaring. Men det handler ikke om å lempe på regelverket for å gjøre det utrygt. Da er det andre tiltak som må til.

Sebastian Saltrø Ytrevik (FrP) [17:33:23]: Jeg tenker at det ikke er så rart at flere og flere ungdommer har lyst til å komme ut i jobb. Det blir jo snakket om skolen og viktigheten av å fullføre videregående skole, og jeg er helt enig i at det er viktig at ungdom kommer seg gjennom skoleløpet og får seg en utdanning. Samtidig synes jeg ikke det er rart at stadig flere ungdommer blir demotivert av skolen, og at de dropper ut når de blitt tvunget igjennom Arbeiderpartiets A4-fellesskole. Det forstår jeg godt. Jeg forstår veldig godt at ungdom da har lyst til å komme seg ut i arbeidslivet og kunne tjene sine egne penger.

Men igjen: Når Arbeiderpartiet har valgt å lage en skole som ikke er til for alle, er det ikke rart at folk har lyst til å gjøre noe annet. Og når de først har lyst å gjøre noe annet, kommer også Arbeiderpartiet og setter nye begrensninger for hva som er greit og ikke.

Man skal ikke få lov til å kunne jobbe på kveldstid, man skal ikke kunne få lov til å selge alkohol hvis man er under 18 år, under daglig tilsyn av en voksen. Det er jo helt hårreisende at vi først skal lage en skole som ikke fungerer for alle, og så skal vi lage et arbeidsliv som heller ikke fungerer for alle.

Så sitter vi her i denne salen og lurer på hvorfor utenforskapet går opp, lurer på hvorfor arbeidsledigheten går opp, og lurer på hvorfor flere og flere ungdommer faller utenfor hver eneste dag.

Jeg må dessverre si at jeg ikke er overrasket etter å ha sett hva denne regjeringen har levert. Arbeidsledigheten har gått opp. Antall unge uføre har det blitt flere av. Det er flere arbeidsledige enn det noen gang har vært, og flere som dropper ut av skolen. Jeg er ikke overrasket over at kombinasjonen av Arbeiderpartiets arbeidslivspolitikk og Arbeiderpartiets skolepolitikk er en dårlig miks.

Bjørnar Laabak (FrP) [17:35:37]: Jeg hører på debatten, og jeg har lyst til å si noen ord. Vi er enige om at tidlig arbeidserfaring er viktig. Hvis man ser litt på hvordan man som ungdom kan få seg jobb nå: Jo, hvis man er 13–14 år, kan man rydde i butikk, og hvis man er 15–17 år, kan man gjøre litt mer, men fortsatt rydde og holde orden. Fra 18 år kan man sitte i kassen. Det tror jeg handler om at det vel er noen som kjøper øl, så da blir det kassejobb.

I andre sammenhenger snakker vi om at lavinntekt og barnefattigdom er en stor utfordring. Da tenker jeg på veldig mange av 12–15-åringene som samler seg rundt i gjenger. Jeg kan referere til at det faktisk er et problem i min hjemby, og flere fra næringslivet samler seg nå for å se på hva vi kan gjøre, og mobiliserer for å få flere til å få sunn aktivitet uten å samles i gjenger i sentrum.

Er det sånn at hvis man lever trangbodd, lever med lavinntekt, og vi betrakter dem som fattige, så skal vi i tillegg si at de ikke får jobbe og tjene egne penger? Jeg mener rett og slett det er feil tankegang, og jeg tror også at flere vil gjennomføre videregående skole hvis de kunne tjene litt penger, bli oppfordret til å jobbe og ser at det er en framtid i det å faktisk klare seg selv.

Agnes Nærland Viljugrein (A) [17:37:34]: Det ble vanskelig ikke å tegne seg når det blir påstått mye rart fra denne talerstolen fra representantene fra Fremskrittspartiet. Hadde det vært sånn at vi alle var enige om at sommer- og deltidsjobber for unge var viktig, hadde vi også prioritert det, men la meg ta dere med til min egen by, til Oslo. Der har vi et høyrebyråd, styrt i samarbeid med Fremskrittspartiet, som kutter i nettopp sommer- og deltidsjobber for unge. Det er sommerjobber som gir dem erfaring i butikk, i næringsliv, ute i kommunen – arbeidsplasser som er sunne og gode for ungdommene, og som gir dem muligheter de ikke ville hatt tilgang på hvis det ikke var for de ordningene. Nå ser vi resultatet av høyrepolitikken i min by. Jobbene forsvinner i bydel etter bydel, fordi det kuttes over en lav sko i velferden fra høyrebyrådet og med bred støtte fra Fremskrittspartiet.

Det verste er at det blir påstått fra representanten fra Fremskrittspartiet her at unge i jobb er veldig bra mot kriminalitet. Det er helt riktig. Politiet sier også dette. Oslopolitiet sa veldig tydelig at da man under det rød-grønne byrådet styrket sommer- og deltidsjobber for ungdom, ble det mindre kriminalitet på sommeren. Det ble faktisk den roligste sommeren på veldig mange år. Hadde man vært opptatt av dette, kunne man videreført den politikken. Man kunne støttet det der man har ansvar og styrer. I stedet står prioriteringene tydelig. Kuttene rammer unge som kunne fått sin aller første jobb. I stedet kommer man hit til Stortinget og foreslår svekkede rettigheter for unge. Man foreslår mer utrygge arbeidsplasser, og man foreslår muligheter som ikke er de mulighetene de burde hatt. Jeg synes ikke det er et verdig tilbud for våre unge.

Det blir påstått veldig mye rart om Arbeiderpartiets politikk her. For det første har antallet unge uføre stabilisert seg. Samtidig så vi at PISA-resultatene som kom etter åtte år med borgerlig styre, var et alvorlig varsko for norsk skole. Er det én ting vi vet, er det at unge også trenger tid på å fullføre skolen, på å drive med skolearbeid, og at jobb skal være et supplement til skolen, ikke en erstatning for hovedvirket man driver med. Derfor er jeg veldig trygg på den politikken Arbeiderpartiet står for i dag. Hvis Høyre og Fremskrittspartiet hadde delt det samme engasjementet vi i Arbeiderpartiet har for å få unge i jobb, bør de starte med der de selv styrer.

Marian Hussein (SV) [17:40:15]: Jeg reagerer på at det fra talerstolen er sagt at det er mange dumme HMS-tiltak i Norge, for arbeidstakere under 25 år skader seg oftest på jobb, og nylig fikk vi tall som viste at det ikke har dødd flere på jobb enn i 2025. Vi er nødt til å ta HMS og arbeidsmiljøloven mer på alvor.

Vi i SV ønsker at det skal skapes flere ungdomsjobber, men det vi reagerer på, er at høyresiden ikke virker å ha andre forslag enn å gå løs på arbeidsmiljøloven, som beskytter barn og unge, og som beskytter arbeidstakere. Akkurat nå trenger vi faktisk flere jobber for ungdommer, men vi trenger ikke å utsette de samme ungdommene for flere farlige situasjoner, eller si at flere unge skal jobbe i sektorer som er ganske utsatt for utrygghet. Det er ikke et like seriøst arbeidsliv. Det er flere som melder fra om trakassering, men også flere som melder fra om lønnstyveri og uordnede forhold. Vi trenger kanskje at Høyre og Fremskrittspartiet viser at de faktisk prioriterer ungdom og ungdomsjobb i sine egne budsjetter, ikke at de går løs på beskyttelsesfaktoren arbeidsmiljøloven er for unge mennesker.

Anna Molberg (H) [17:42:09]: Nyutdannede unge mennesker i dag sliter med å komme seg inn på arbeidsmarkedet. NRK Debatten dedikerte en hel sending til nettopp denne gruppen. Det de forteller oss, er at når man søker jobb, får man avslag fordi man mangler erfaring. Arbeidsgivere avviser unge, nyutdannede mennesker fordi de mangler erfaring. Hva er det Høyre og Fremskrittspartiet forsøker å foreslå i denne sal? Jo, å gi unge mennesker mulighet til nettopp å sanke den erfaringen de så sårt trenger i dagens ganske brutale arbeidsmarked for unge mennesker.

Jeg blir ganske forundret når representanten Waagen opererer med 36-timersuker. Det er et «worst-case»-scenario ingen overhodet ønsker at skal være tilfellet. Ingen sier her at unge mennesker skal jobbe fem timer hver dag etter skolen. Man må være ganske godt plantet på venstresiden for å tolke Høyres forslag på denne måten.

La meg ta et eksempel på hvem og hva disse forslagene er ment for, og hva de retter seg mot. Det er f.eks. Geitmyra matkultursenter for barn og unge, som ligger i byen til representanten Viljugrein. Dette er et nasjonalt kompetansesenter for matkultur. Her kommer barn og unge for å lære seg å lage mat. Man rekrutterer unge til kokkeyrket, som det er stor mangel på. Dagens arbeidsmiljølov tillater ikke disse unge menneskene å være i lokalene i mer enn to timer etter skoletid, så de rekker så vidt å sette en pizzadeig. Den får heve, men de får altså ikke stekt pizzaen, fordi de må hjem.

Dette er et eksempel på det Høyre mener er rigide regler i arbeidsmiljøloven. Dette er hva Høyre forsøker å argumentere for i denne sal: Arbeidsmiljøloven i dag er veldig rigid. Vi ønsker ikke at barn skal jobbe fem–seks timer etter skolen hver eneste dag. Vi ønsker å løsne skruen, slik at flere unge får den verdifulle arbeidserfaringen som er nødvendig i dag.