Stortinget - Møte torsdag den 21. november 2024 *

Dato: 21.11.2024
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 47 S (2024–2025), jf. Dokument 8:156 S (2023–2024))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 7 [15:18:01]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Olaug Vervik Bollestad og Astrid Aarhus Byrknes om skolens undervisning om kjønn (Innst. 47 S (2024–2025), jf. Dokument 8:156 S (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske frå utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til eit replikkordskifte på inntil åtte replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Grete Wold (SV) [] (ordfører for saken): Først må jeg takke komiteen og alle dyktige mennesker rundt komiteen for at man har fått en god behandling av denne saken. Dette er jo et tema som altfor ofte medfører unødvendig harde fronter.

Da jeg satte meg ned for å skrive dette innlegget, tenkte jeg at det ville være fort gjort. Dette er jo både for meg og for SV en enkel sak. At vi skal ha en skole som er inkluderende, rommer mangfoldet og gir undervisning til elevene om kjønn, seksualitet og mangfold, er helt åpenbart. Likevel var det ikke fullt så enkelt å formulere seg på en slik måte at man ikke bidrar til å polarisere en debatt som for så veldig mange oppleves som vanskelig. Den pågår i Norge, men også i andre land, i dag på en slik måte at den påfører mennesker helt unødvendige belastninger.

Da er det viktig at vi forholder oss til fakta. Mennesker, også barn og unge, som opplever enten en annen kjønnsidentitet eller en annen seksuell legning enn flertallet, skal oppleve at dette er ok – at alle skal kunne ha kunnskap om det, at det skal være en naturlig del av rammeplanene i skolene våre, og at vi snakker med de barna det gjelder, med deres foreldre som faktisk opplever denne virkeligheten, og med de lærerne, helsesykepleierne og ikke minst de organisasjonene som både har kompetanse i og erfaring med disse spørsmålene.

Det er ikke læreplanene som er utfordringen i skoleverket i dag når det gjelder dette, og det er ikke det at vi underviser om kjønns- og seksualitetsmangfold som gjør det vanskelig. Nei, det er faktisk de holdningene og den måten vi møter barn og unge med kjønnsinkongruens og andre følelser og spørsmål rundt kjønn og seksualitet på, som gjør det vanskelig.

Det er slik at vi har læreplaner, og vi skal ha en skole som ivaretar elevers rett til å lære om og forstå kjønn på en måte som fremmer aksept og respekt. I samfunnet i dag er det dessverre spesielt mange transpersoner som opplever mobbing og dårligere psykisk helse enn den øvrige befolkningen. Det må vi alle ta et ansvar for, og skolen har en særlig viktig rolle her.

Da er det av betydning at vi har gode organisasjoner med stor troverdighet og god faglig forankring som kan bistå både barnehager og skoler med kompetanse og trygghet i møtet med dette. Om man skulle fjerne kurs som Rosa kompetanse, som forslagsstillerne foreslår, vil det være et skritt i helt gal retning. Om man skulle endre nasjonale retningslinjer for helsestasjonene eller læreplanene, noe som kan medføre en innskrenkning eller mindre undervisning og handlingsrom enn nå, vil det forverre hverdagen for dem som allerede har det vanskelig.

Det kan ikke SV stille seg bak, og vi vil derfor heller ikke stemme for representantforslaget her i dag.

Elise Waagen (A) []: Vi skal ha en god og helhetlig undervisning om kjønn, kjønnsidentitet og seksualitet som bygger på fakta og læreplanmålene. Vi har nå nettopp gjennomført en fagfornyelse. Da den var i innspurten og ble gjennomført, satt forslagsstillerne selv i regjering.

Jeg mener det har en egenverdi at vi i Norge ikke bytter kompetansemål og ikke putter ideologi inn i skolen. Vi lar det være opp til fagfolkene å definere nettopp hvordan kompetansemålene og læreplanene skal se ut. Det mener jeg er verdt å ta vare på.

Nettopp derfor mener jeg at dette forslaget Kristelig Folkeparti har fremmet i dag, er egnet til å tegne et uriktig bilde av hva som skjer i norsk skole. Det å importere debatter og politikk fra andre land, passer ikke nødvendigvis med hva som er tilfelle her hjemme.

Jeg mener at dette forslaget holder en lavere standard enn det vi burde forvente av representantforslag som fremmes i denne salen. Det inneholder klare faktafeil, med henvisninger til hva Helsedirektoratet skal ha uttalt, som ikke er korrekt. Det tegnes et bilde av kjønnsidentitetsundervisning i skolen som er egnet til å skremme.

Man setter undervisning om kjønnsidentitet inn i en kontekst av hva som eksisterer av et behandlingstilbud for barn med kjønnsinkongruens. Dette er barn i en svært sårbar gruppe, en veldig liten gruppe, som vi som fellesskap har ansvar for å ivareta på en best mulig måte, både i helsevesenet og i skolen. Det er ikke noe likhetstegn mellom helsetilbudet til denne gruppen og kompetansemålene som er i norsk skole. Det er ikke samme sak, så la oss unngå å blande.

Foreldrene skal være helt trygge på at deres barn blir møtt med faglig balansert undervisning om kjønnsidentitet i skolen. Bare for å ta noen eksempler på kompetansemålene: I 1. og 2. trinn skal elevene lære å snakke om følelser og kropp, om kjønn og seksualitet, og det utvikler seg etter hvert som de blir mer modne.

Små barn pådyttes ikke usikkerhet om eget kjønn i norsk skole. De lærer kompetansemål fagfolk har nedsatt. Jeg er helt trygg på at våre dyktige lærere klarer å balansere dette på en god måte, også med støtte fra Utdanningsdirektoratet, som er utformet.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Høyres hjertesak nummer én er muligheter for alle. Vi jobber hver dag for at alle skal være trygge og få respekt for den man er.

Skolen er den arenaen der alle barn og unge møtes. Det er svært viktig at alle kan føle seg trygge på skolen, og at det er en arena fri for trakassering, diskriminering og mobbing.

God og ivaretakende undervisning om kjønnsidentitet og kjønnsinkongruens er viktig for både lærere, helsesykepleiere og elever. Undervisningen må være faktabasert og bygge på respekt for enkeltmennesket. Alle må få mulighet til å stille spørsmål og å prate med noen på skolen eller i helsevesenet.

Læreren er den viktigste faktoren for elevenes læring, det gjelder også i seksualitetsundervisningen. Trygge lærere som møter alle med forståelse og innsikt, vil kunne bidra til trygge elever og til å utvikle forståelse og respekt for alle. Det vil skape et bedre samfunn for oss alle.

Høyre er opptatt av et samfunn med mangfold, der alle skal følge seg trygge og inkludert og ha de samme rettigheter og muligheter til å delta i samfunnet. Det skal også gjelde LHBTIQ+-personer. En balansert og kunnskapsbasert undervisning i alle fag og innenfor alle tverrfaglige tema er nødvendig for å lykkes med det.

Dagens læreplaner har en bred tilnærming til opplæring om kjønn, kjønnsidentitet og seksualitet. Undervisning om kjønnsroller, kjønnsidentitet og seksualitet inngår som en del av kompetansemål på flere trinn og i flere fag. Grunnleggende kompetanse om kjønn, kjønnsidentitet og seksualitet er også en viktig del av lærerutdanningen. Det er der alle lærere får grunnlag for videre undervisning i alle fag.

Høyre har over tid støttet Rosa kompetanse, som er et viktig tilskudd til kompetanseheving innenfor undervisning om kjønn, kjønnsidentitet og seksualitet. Det har stor verdi at det finnes kompetansemiljøer som bidrar med sin kunnskap basert på program som får offentlig støtte. Høyre har tillit til at skoleeiere, skoleledere og lærere gjør gode vurderinger basert på lokale forhold og tilgjengelig kompetanse, og støtter derfor ikke forslagene.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Jeg må bare starte med å si at i utgangspunktet har Stortinget godt av debatter knyttet til ideologi og verdispørsmål. Det er nyttig for oss å bryte meninger mot hverandre og bli utfordret. Sist utdanningskomiteen hadde en skikkelig diskusjon knyttet til verdier i skolen, var da vi utmeislet ny opplæringslov og definerte formålsparagrafen. Den har jeg lyst til å repetere her i dag. Den lyder:

«Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfridom, nestekjærleik, tilgiving, likeverd og solidaritet, verdiar som også kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn, og som er forankra i menneskerettane.»

På skolen skal våre elever møte en undervisning som bidrar til å skape gode holdninger og fremme likeverd og respekt. Det skal være rom for alle elever, og alle skal ha mulighet til å lære og utvikle seg.

Skal vi gi våre barn de beste forutsetningene for å lykkes på skolen, er det viktig at vi legger gode rammer og målsettinger for læreplanene og rammevilkårene ellers i skolen.

Til slutt vil jeg presisere den viktige rollen læreren og skolen og kommunen har. Det er metodefrihet for lærere i skolen i dag, og vi må ha tillit til at det lokalt kan være et handlingsrom til å velge å benytte læremidler og læringsressurser i tråd med målene satt i grunnopplæringen.

Liv Gustavsen (FrP) []: Det er viktige og kompliserte temaer som tas opp i forslaget fra Kristelig Folkeparti. For Fremskrittspartiet er det viktig at barn lærer toleranse. Vi skal lære å respektere og verdsette alle like mye, uavhengig av legning. Derfor er holdningsskapende arbeid som angår kjerneverdiene, som frihet og toleranse, viktig i både barnehage og skole. Fremskrittspartiet er opptatt av den mangfoldige og praktiske kompetansen som finnes i miljøer utenfor barnehage og skole, og mener at det ofte er både viktig og riktig å benytte seg av denne.

Det er viktig å anerkjenne kampen for enkeltmenneskets frihet, og vi må være bevisste om at det fortsatt er land hvor man blir drept eller kastet i fengsel for å være homofil eller skeiv. Men samtidig som vi anerkjenner dette, er Fremskrittspartiet skeptisk til den retningen mye av debatten og læringen på det kjønnspolitiske området har utviklet seg i i det siste. Organisasjoner som f.eks. Sex og Politikk, Redd Barna og FRI er blant kompetansemiljøene som bidrar til skolen. Samtidig er det ingenting som tilsier at enkeltorganisasjoner skal ha garantert innpass i skolen. Fremskrittspartiet vil understreke betydningen av at ulike tiltak og prosjekter i barnehage og skole må være kunnskapsbaserte og tilstrebe objektivitet og nøytralitet. Polariserende budskap og identitetspolitikk bør ikke være en del av barnas hverdag. Kampanjepregede prosjekter og rene interesseorganisasjoner bør man være varsom med å ta inn i barnehage og skole. Barnehage og skole skal være en nøytral arena.

Fremskrittspartiet er motstander av at det gis opplæring i noe som kan oppfattes som radikal kjønnsideologi i skolen, og støtter derfor intensjonen i forslaget om en gjennomgang og ved behov revidering av skolenes retningslinjer på feltet, men mener at dette må baseres på en helhetlig gjennomgang og et grundig medisinskfaglig arbeid i Norge. Fremskrittspartiet vil også vise til behovet for varsomhet for medisinske inngrep og tiltak overfor barn, spesielt medisinsk irreversible endringer. Barn og mindreårige innehar ikke den modenheten, tryggheten og forståelsen som kreves for å kunne fatte så inngripende beslutninger som vil kunne ha konsekvenser for resten av livet.

På denne bakgrunn fremmer jeg Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten []: Representanten Liv Gustavsen har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Hege Bae Nyholt (R) [] (komiteens leder): I går, 20. november, var den internasjonale transminnedagen. Til tross for framgang i kampen for skeives rettigheter er det fremdeles fordommer mot personer som ikke følger tradisjonelle kjønnsrollemønstre. Transpersoner er dessverre mer utsatt for hat, vold og drap. Her står vi, dagen etter minnedagen, og har en debatt om undervisning om kjønn og kjønnsuttrykk i skolen. Det burde vært helt unødvendig.

Dagens læreplaner i norsk skole har en bred tilnærming til opplæring om kjønn, kjønnsidentitet og seksualitet. Undervisning om kjønnsroller, kjønnsidentitet og seksualitet inngår som en del av kompetansemålene på flere trinn og i flere fag. Det er bra.

Skolen er våre barns viktigste fellesarena. Skolen er den arenaen hvor våre barn lærer både grunnleggende ferdigheter i matte, norsk og engelsk, og der de lærer kritisk tenkning, historie og filosofi. Skolen er også en danningsarena. Det er det stedet hvor de lærer om seg selv og andre, hvor de lærer både å bli en del av gruppa og å utvikle selvet.

Skoletiden rommer normative år hvor våre unger går gjennom mange ulike prosesser. For noen vil disse prosessene også handle om kjønnsidentitet. Da er det bra at skolen underviser om kjønnsroller, ulike kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet. Det er med på å bryte ned tabuer og skape åpenhet. Dessverre opplever som sagt altfor mange transpersoner mobbing og dårlig psykisk helse. Det må vi ta ansvar for.

Jeg vil vise til foreningen FRI, som frykter at representantforslag av denne typen vil kunne medføre at færre elever får en god, faglig forankret undervisning om kjønns- og seksualitetsmangfold. Skolen må fylle sin funksjon som en likestillingsaktør etter opplæringsloven og likestillings- og diskrimineringsloven, og det krever et aktivt arbeid.

Rødt vil stemme mot forslagene.

Abid Raja (V) []: Venstres utgangspunkt er at retningslinjene for helsestasjonen og skolehelsetjenesten må bidra til å ivareta, støtte og anerkjenne barn og unges identitet. Vi mener dagens læreplaner i norsk skole har en bred tilnærming til opplæring om kjønn, kjønnsidentitet og seksualitet. Undervisning om kjønnsroller, kjønnsidentitet og seksualitet inngår som en del av kompetansemål på flere trinn og i flere fag. Denne utviklingen har etter mitt og Venstres syn vært en viktig utvikling. Man har over tid tatt flere skritt i en retning som har gitt flere barn, unge og voksne anerkjennelse for at det er flere måter å være sitt helt spesielle og unike seg selv på enn tidligere, og der majoriteten får kunnskap for å kunne møte minoriteter på en bedre og mer inkluderende måte enn man har gjort historisk.

Grunnleggende kompetanse om kjønn, kjønnsidentitet og seksualitet er også en viktig del av lærerutdanningen. Det er der alle lærere får grunnlag for videre undervisning i alle fag. Venstre har tillit til at skoleeiere, skoleledere og lærere gjør gode vurderinger basert på lokale forhold og tilgjengelig kompetanse.

Venstre mener videre at Rosa kompetanse har vært og er et viktig tilskudd til kompetanseheving innenfor undervisning om kjønn, kjønnsidentitet og seksualitet, fordi det har stor verdi at det finnes kompetansemiljøer som bidrar med sin kunnskap, driver fram ny kunnskap, bidrar til oppmerksomhet og brøyter vei for at man skal kunne få lov til å være den man er.

For alle som har ambisjoner om et samfunn med mangfold, der alle skal føle seg trygge og inkluderte og ha de samme rettigheter og muligheter til å delta i samfunnet, må vi ha tillit til at helsestasjoner, skoleeiere, skoleledere og lærere gjør gode vurderinger og får god kompetanse om kjønn, kjønnsidentitet og seksualitet. Vi må også ha som utgangspunkt at norske utdanningsinstitusjoner og skoler selv klarer å vurdere hva som er gode undervisningsopplegg for deres studenter eller ansatte.

Venstre og jeg ønsker oss en undervisning og debatt som er balansert, faktabasert og raus. Derfor støtter vi ikke forslagene i dette representantforslaget.

Hadle Rasmus Bjuland (KrF) []: Enigheten om utfordringene med kjønnskorrigerende behandling er i ferd med å bli stor. I Sverige og Finland får ikke barn lenger pubertetsblokkere og hormonell behandling, men i stedet samtaleterapi for å trygge dem i kjønnet sitt, fram til de er 18 år. Selv den nye presidenten i verdensforeningen for transbehandlere, Marci Bowers, anerkjenner nå at det sannsynligvis er unge som blir sosialt påvirket i retning av kjønnsinkongruens. Bowers sier at hun ikke er tilhenger av å gi barn pubertetsblokkere tidlig i puberteten. Hun er bekymret for at barns forplantningsevne senere i livet, deres seksuelle helse og evne til å finne intimitet vil bli svekket.

Endringen i helsemiljøene må få konsekvenser for skolen. Jeg har selv deltatt på et kurs som Rosa kompetanse holder for lærere. Jeg reagerer sterkt på at kurset bl.a. oppfordrer lærere til å snakke om kjønnsroller på en måte som at barn kan være et annet kjønn hvis de bare avviker litt fra de tradisjonelle kjønnsstereotypiene.

Noe av det samme budskapet formidles i lærebøkene. Er det da rart at helsesøstre over hele landet melder om stor usikkerhet om kjønn blant elevene, og først og fremst blant jenter? Flere beskriver at kjønnsrollene er blitt smalere og mer stereotype. En helsesykepleier sier at jenter kommer med spørsmål om de burde bytte kjønn fordi de har kort hår, liker gutteting, eller skiller seg ut på andre måter fra stereotypiske jenter.

Det britiske utdanningsdepartementet tok i desember i fjor grep for å motvirke innflytelsen til organisasjoner som i lang tid har fått utviklet undervisningsopplegg som har lært britiske elever at mennesker kan endre kjønn. De nye retningslinjene slår fast at et slikt syn er uvitenskapelig, og at det ikke skal fremmes i britiske skoler. Kristelig Folkeparti mener at vi må gjøre det samme her i Norge, og jeg er sjokkert over at stortingsflertallet her ikke støtter det. Hvordan kan flertallet sitte og se på at barn får undervisning om at det kan være noe galt med deg som barn hvis du avviker litt fra de snevre tradisjonelle kjønnsstereotypiene? Hvordan kan flertallet akseptere at undervisning i skolen om kjønn er i direkte strid med medisin og biologi?

For meg er løsningen klar: Vi må utvide rammene for kjønnsrollene og ikke snevre dem inn. Derfor er jeg glad for at Fremskrittspartiet har løftet våre forslag, og vi kommer til å støtte dem.

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: I forslaget, som gjelder endring av den nasjonale retningslinjen for helsestasjons- og skolehelsetjenesten i spørsmålet om kjønn, har Kunnskapsdepartementet fått innspill fra Helse- og omsorgsdepartementet. De viser til at det er Helsedirektoratet som på faglig uavhengig grunnlag utarbeider og reviderer nasjonale faglige retningslinjer. Dette gjelder også for nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

I 2023 startet Helsedirektoratet dialog med Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten, de regionale helseforetakene, enkelte kommuner og brukerorganisasjonene på feltet for å avklare hva som trengs for å utvikle behandlingstilbudet for personer med kjønnsinkongruens i ønsket retning. Dette arbeidet fortsetter i 2024. Hvis dialogen viser at det er behov for å endre den nasjonale retningslinjen, vil Helsedirektoratet gjøre nødvendige endringer.

Jeg kjenner ikke igjen det bildet forslagsstillerne tegner av undervisningen om kjønn i norsk skole. Jeg mener at vi som politikere bør være varsomme med å framstille innholdet i skolen på en måte som kan uroe foreldre unødig.

Undervisning om kjønn, kjønnsroller, kjønnsidentitet og seksualitet er en del av kompetansemålet i naturfag, samfunnsfag, KRLE, norsk og kroppsøving på flere trinn. Det inngår også i de tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring og demokrati og medborgerskap. Læreplanene gir gode rammer for å undervise av kjønn, kjønnsidentitet og seksualitet. Jeg har tillit til at lærere i norske skoler er de som er best kvalifisert til å avgjøre hvordan undervisningen legges opp i det enkelte klasserom.

For å bidra til god undervisning om kjønnsidentitet og seksualitet har Utdanningsdirektoratet utviklet en støtteressurs for lærere, i samarbeid med Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Den redegjør for ulike begreper og har spørsmål til refleksjon i forberedelse av undervisningen.

Forslagsstillerne viser til retningslinjer som er foreslått for engelsk skole. Det er mye som skiller den engelske skolen fra den norske. Når det importeres debatter fra andre land, legges det opp til å løse problemer vi ikke nødvendigvis har. Når vi diskuterer norsk skole, mener jeg det er ryddig å ta utgangspunkt i de faktiske forhold i norsk skole og det norske samfunnet.

Organisasjoner som på en særlig måte bidrar til å nå målene som Kunnskapsdepartementet har satt for grunnopplæring, kan søke midler gjennom ordningen Grunntilskudd til organisasjoner. Utdanningsdirektoratet, som forvalter ordningen, tildeler midler ut fra søknader som innfrir kriteriene satt til ordningen. Organisasjonene som søker, må bl.a. dokumentere svært god kompetansekapasitet innenfor et eller flere av de områdene det gis tilskudd til, og at de har etiske retningslinjer og gode rutiner som sørger for trygghet til barn og unge i tilbudene.

Rosa kompetanse tilbyr kurs om seksuell orientering, kjønnsidentitet og inkluderende praksis til ulike yrkesgrupper, og det er helt opp den enkelte skole om de ønsker å bruke dette tilbudet for lærere.

Grete Wold (SV) []: Skeive barn og unge har rett til å vokse opp og gå i en barnehage og skole som speiler hvem de er, og at de faktisk eksisterer. De er verdifulle, og de kan og skal være den de er, akkurat som alle andre. Skeive barn og unge har rett til å vokse opp med tillit til det helsevesenet som vi mener at skal ville dem vel.

Dette forslaget vil av mange oppfattes som et angrep på skeive barn og unges rettigheter til å vokse opp med trygghet, kjærlighet og støtte. Ungdata-tallene viser at unge skeive har mindre framtidstro enn heterofile jevnaldrende, og at de er mer ensomme og har flere psykiske plager.

Hvordan vil statsråden sikre at de som jobber i barnehagene og skolene våre, er helt trygg på hvordan de kan møte barn og unge når det gjelder de rettighetene de har i det norske samfunnet?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg er enig i mye av det spørsmålsstilleren har belyst i sitt spørsmål. Jeg mener at læreplanen gir gode rammer for å undervise om kjønn, kjønnsidentitet og seksualitet. Jeg mener at kompetansemålene slik de er formulert per i dag, gir gode rammer for dialog og undervisning om kjønn ut fra elevenes alder og utvikling. Jeg synes det kan være interessant å merke seg hva som f.eks. er kompetansemålet i norsk skole på 1. og 2. trinn. Der står det at elevene skal lære å snakke

«om følelser, kropp, kjønn og seksualitet og hvordan egne og andres grenser kan uttrykkes og respekteres».

Jeg mener at det direktoratet har lagt til rette for, også er viktig i dette arbeidet.

Hadle Rasmus Bjuland (KrF) []: Kurs fra Rosa kompetanse og lærebøker som Aschehoug naturfagsbok for 3.–4. trinn snakker om kjønnsroller på en måte der barn kan være et annet kjønn hvis de avviker litt fra de snevre, tradisjonelle kjønnsstereotypiene. Hvorfor vil ikke statsråden gjøre noe med at lærere får kurs fra en politisk interesseorganisasjon som FRI, som har ansvar for Rosa kompetanse, eller at læreplanen legger til rette for lærebøker som sier at jenter som er litt guttete i klesstil, interesser og væremåte, skal tenke at det kanskje er noe galt med dem, og at det er noe de må endre på?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Det er helt fritt for lærere, skoler og skoleeiere å benytte seg av tilbudet. Det er lærerne som mottar det, og de har stor handlingsfrihet når det gjelder hvordan de underviser basert på kompetansemålene som er satt. Et eksempel på et annet kompetansemål enn det jeg gjenga tidligere, er det som gjelder 7. trinn. Da skal elevene kunne

«reflektere over variasjoner i identiteter, seksuell orientering og kjønnsuttrykk og egne og andres grenser knyttet til følelser, kropp, kjønn og seksualitet og drøfte hva man kan gjøre om grenser blir brutt».

Jeg synes dagens kompetansemål er gode, og jeg har tillit til at de forvaltes på en god måte ute i klasserommene i Norge.

Hadle Rasmus Bjuland (KrF) []: Basert på det vi hører nå: Vil statsråden bare sitte og se på at undervisningen i skolen om kjønn er i direkte strid med medisin og biologi? Hvor mange kjønn mener kunnskapsministeren at vi har?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg kjenner ikke igjen det bildet forslagsstillerne tegner av undervisningen om kjønn i norsk skole. Jeg mener at læreplanen gir gode rammer for å undervise om kjønn, kjønnsidentitet og seksualitet, og jeg mener at kompetansemålene slik de er utformet per i dag, gir gode rammer for dialog og undervisning om kjønn ut fra elevenes alder og utvikling. Jeg mener at vi som politikere må være varsomme med å framstille innholdet i skolen på en måte som uroer foreldre unødig. Jeg håper at også Kristelig Folkeparti kan være med på å bidra til en opplyst og kunnskapsbasert debatt her – en som fremmer toleranse og raushet.

Votering, se tirsdag 26. november

Presidenten []: Replikkordskiftet er dermed avslutta.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.

Dermed er kartet for i dag ferdig debattert. Er det nokon som ber om ordet før møtet blir heva? – Det er det ikkje, og møtet er heva.