Presidenten [15:18:21 ]: Etter ønske
frå utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordna debatten slik:
3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve høve til eit replikkordskifte på inntil åtte replikkar med
svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte
teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei
taletid på inntil 3 minutt.
Grete Wold (SV) [15:19:00 ] (ordfører for saken): Først må
jeg takke komiteen og alle dyktige mennesker rundt komiteen for
at man har fått en god behandling av denne saken. Dette er jo et
tema som altfor ofte medfører unødvendig harde fronter.
Da jeg satte meg ned for å skrive dette innlegget, tenkte
jeg at det ville være fort gjort. Dette er jo både for meg og for
SV en enkel sak. At vi skal ha en skole som er inkluderende, rommer
mangfoldet og gir undervisning til elevene om kjønn, seksualitet
og mangfold, er helt åpenbart. Likevel var det ikke fullt så enkelt
å formulere seg på en slik måte at man ikke bidrar til å polarisere
en debatt som for så veldig mange oppleves som vanskelig. Den pågår
i Norge, men også i andre land, i dag på en slik måte at den påfører
mennesker helt unødvendige belastninger.
Da er det viktig at vi forholder oss til fakta.
Mennesker, også barn og unge, som opplever enten en annen kjønnsidentitet
eller en annen seksuell legning enn flertallet, skal oppleve at
dette er ok – at alle skal kunne ha kunnskap om det, at det skal
være en naturlig del av rammeplanene i skolene våre, og at vi snakker
med de barna det gjelder, med deres foreldre som faktisk opplever
denne virkeligheten, og med de lærerne, helsesykepleierne og ikke
minst de organisasjonene som både har kompetanse i og erfaring med
disse spørsmålene.
Det er ikke læreplanene som er utfordringen
i skoleverket i dag når det gjelder dette, og det er ikke det at
vi underviser om kjønns- og seksualitetsmangfold som gjør det vanskelig.
Nei, det er faktisk de holdningene og den måten vi møter barn og
unge med kjønnsinkongruens og andre følelser og spørsmål rundt kjønn
og seksualitet på, som gjør det vanskelig.
Det er slik at vi har læreplaner, og vi skal
ha en skole som ivaretar elevers rett til å lære om og forstå kjønn
på en måte som fremmer aksept og respekt. I samfunnet i dag er det
dessverre spesielt mange transpersoner som opplever mobbing og dårligere
psykisk helse enn den øvrige befolkningen. Det må vi alle ta et
ansvar for, og skolen har en særlig viktig rolle her.
Da er det av betydning at vi har gode organisasjoner med
stor troverdighet og god faglig forankring som kan bistå både barnehager
og skoler med kompetanse og trygghet i møtet med dette. Om man skulle
fjerne kurs som Rosa kompetanse, som forslagsstillerne foreslår,
vil det være et skritt i helt gal retning. Om man skulle endre nasjonale
retningslinjer for helsestasjonene eller læreplanene, noe som kan
medføre en innskrenkning eller mindre undervisning og handlingsrom
enn nå, vil det forverre hverdagen for dem som allerede har det
vanskelig.
Det kan ikke SV stille seg bak, og vi vil derfor
heller ikke stemme for representantforslaget her i dag.
Elise Waagen (A) [15:21:49 ] : Vi skal ha en god og helhetlig
undervisning om kjønn, kjønnsidentitet og seksualitet som bygger
på fakta og læreplanmålene. Vi har nå nettopp gjennomført en fagfornyelse.
Da den var i innspurten og ble gjennomført, satt forslagsstillerne
selv i regjering.
Jeg mener det har en egenverdi at vi i Norge
ikke bytter kompetansemål og ikke putter ideologi inn i skolen.
Vi lar det være opp til fagfolkene å definere nettopp hvordan kompetansemålene
og læreplanene skal se ut. Det mener jeg er verdt å ta vare på.
Nettopp derfor mener jeg at dette forslaget
Kristelig Folkeparti har fremmet i dag, er egnet til å tegne et
uriktig bilde av hva som skjer i norsk skole. Det å importere debatter
og politikk fra andre land, passer ikke nødvendigvis med hva som
er tilfelle her hjemme.
Jeg mener at dette forslaget holder en lavere
standard enn det vi burde forvente av representantforslag som fremmes
i denne salen. Det inneholder klare faktafeil, med henvisninger
til hva Helsedirektoratet skal ha uttalt, som ikke er korrekt. Det
tegnes et bilde av kjønnsidentitetsundervisning i skolen som er
egnet til å skremme.
Man setter undervisning om kjønnsidentitet
inn i en kontekst av hva som eksisterer av et behandlingstilbud
for barn med kjønnsinkongruens. Dette er barn i en svært sårbar
gruppe, en veldig liten gruppe, som vi som fellesskap har ansvar
for å ivareta på en best mulig måte, både i helsevesenet og i skolen.
Det er ikke noe likhetstegn mellom helsetilbudet til denne gruppen
og kompetansemålene som er i norsk skole. Det er ikke samme sak,
så la oss unngå å blande.
Foreldrene skal være helt trygge på at deres
barn blir møtt med faglig balansert undervisning om kjønnsidentitet
i skolen. Bare for å ta noen eksempler på kompetansemålene: I 1.
og 2. trinn skal elevene lære å snakke om følelser og kropp, om
kjønn og seksualitet, og det utvikler seg etter hvert som de blir
mer modne.
Små barn pådyttes ikke usikkerhet om eget kjønn
i norsk skole. De lærer kompetansemål fagfolk har nedsatt. Jeg er
helt trygg på at våre dyktige lærere klarer å balansere dette på
en god måte, også med støtte fra Utdanningsdirektoratet, som er
utformet.
Kari-Anne Jønnes (H) [15:25:06 ] : Høyres hjertesak nummer
én er muligheter for alle. Vi jobber hver dag for at alle skal være
trygge og få respekt for den man er.
Skolen er den arenaen der alle barn og unge
møtes. Det er svært viktig at alle kan føle seg trygge på skolen,
og at det er en arena fri for trakassering, diskriminering og mobbing.
God og ivaretakende undervisning om kjønnsidentitet
og kjønnsinkongruens er viktig for både lærere, helsesykepleiere
og elever. Undervisningen må være faktabasert og bygge på respekt
for enkeltmennesket. Alle må få mulighet til å stille spørsmål og
å prate med noen på skolen eller i helsevesenet.
Læreren er den viktigste faktoren for elevenes
læring, det gjelder også i seksualitetsundervisningen. Trygge lærere
som møter alle med forståelse og innsikt, vil kunne bidra til trygge
elever og til å utvikle forståelse og respekt for alle. Det vil
skape et bedre samfunn for oss alle.
Høyre er opptatt av et samfunn med mangfold,
der alle skal følge seg trygge og inkludert og ha de samme rettigheter
og muligheter til å delta i samfunnet. Det skal også gjelde LHBTIQ+-personer.
En balansert og kunnskapsbasert undervisning i alle fag og innenfor
alle tverrfaglige tema er nødvendig for å lykkes med det.
Dagens læreplaner har en bred tilnærming til
opplæring om kjønn, kjønnsidentitet og seksualitet. Undervisning
om kjønnsroller, kjønnsidentitet og seksualitet inngår som en del
av kompetansemål på flere trinn og i flere fag. Grunnleggende kompetanse
om kjønn, kjønnsidentitet og seksualitet er også en viktig del av
lærerutdanningen. Det er der alle lærere får grunnlag for videre
undervisning i alle fag.
Høyre har over tid støttet Rosa kompetanse,
som er et viktig tilskudd til kompetanseheving innenfor undervisning
om kjønn, kjønnsidentitet og seksualitet. Det har stor verdi at
det finnes kompetansemiljøer som bidrar med sin kunnskap basert
på program som får offentlig støtte. Høyre har tillit til at skoleeiere,
skoleledere og lærere gjør gode vurderinger basert på lokale forhold og
tilgjengelig kompetanse, og støtter derfor ikke forslagene.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [15:27:54 ] : Jeg må bare starte
med å si at i utgangspunktet har Stortinget godt av debatter knyttet
til ideologi og verdispørsmål. Det er nyttig for oss å bryte meninger
mot hverandre og bli utfordret. Sist utdanningskomiteen hadde en
skikkelig diskusjon knyttet til verdier i skolen, var da vi utmeislet
ny opplæringslov og definerte formålsparagrafen. Den har jeg lyst
til å repetere her i dag. Den lyder:
«Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar
i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for
menneskeverdet og naturen, åndsfridom, nestekjærleik, tilgiving,
likeverd og solidaritet, verdiar som også kjem til uttrykk i ulike
religionar og livssyn, og som er forankra i menneskerettane.»
På skolen skal våre elever møte en undervisning som
bidrar til å skape gode holdninger og fremme likeverd og respekt.
Det skal være rom for alle elever, og alle skal ha mulighet til
å lære og utvikle seg.
Skal vi gi våre barn de beste forutsetningene
for å lykkes på skolen, er det viktig at vi legger gode rammer og
målsettinger for læreplanene og rammevilkårene ellers i skolen.
Til slutt vil jeg presisere den viktige rollen
læreren og skolen og kommunen har. Det er metodefrihet for lærere
i skolen i dag, og vi må ha tillit til at det lokalt kan være et
handlingsrom til å velge å benytte læremidler og læringsressurser
i tråd med målene satt i grunnopplæringen.
Liv Gustavsen (FrP) [15:29:42 ] : Det er viktige og kompliserte
temaer som tas opp i forslaget fra Kristelig Folkeparti. For Fremskrittspartiet
er det viktig at barn lærer toleranse. Vi skal lære å respektere
og verdsette alle like mye, uavhengig av legning. Derfor er holdningsskapende
arbeid som angår kjerneverdiene, som frihet og toleranse, viktig
i både barnehage og skole. Fremskrittspartiet er opptatt av den
mangfoldige og praktiske kompetansen som finnes i miljøer utenfor barnehage
og skole, og mener at det ofte er både viktig og riktig å benytte
seg av denne.
Det er viktig å anerkjenne kampen for enkeltmenneskets
frihet, og vi må være bevisste om at det fortsatt er land hvor man
blir drept eller kastet i fengsel for å være homofil eller skeiv.
Men samtidig som vi anerkjenner dette, er Fremskrittspartiet skeptisk
til den retningen mye av debatten og læringen på det kjønnspolitiske området
har utviklet seg i i det siste. Organisasjoner som f.eks. Sex og
Politikk, Redd Barna og FRI er blant kompetansemiljøene som bidrar
til skolen. Samtidig er det ingenting som tilsier at enkeltorganisasjoner
skal ha garantert innpass i skolen. Fremskrittspartiet vil understreke
betydningen av at ulike tiltak og prosjekter i barnehage og skole
må være kunnskapsbaserte og tilstrebe objektivitet og nøytralitet.
Polariserende budskap og identitetspolitikk bør ikke være en del
av barnas hverdag. Kampanjepregede prosjekter og rene interesseorganisasjoner
bør man være varsom med å ta inn i barnehage og skole. Barnehage
og skole skal være en nøytral arena.
Fremskrittspartiet er motstander av at det
gis opplæring i noe som kan oppfattes som radikal kjønnsideologi
i skolen, og støtter derfor intensjonen i forslaget om en gjennomgang
og ved behov revidering av skolenes retningslinjer på feltet, men
mener at dette må baseres på en helhetlig gjennomgang og et grundig
medisinskfaglig arbeid i Norge. Fremskrittspartiet vil også vise
til behovet for varsomhet for medisinske inngrep og tiltak overfor
barn, spesielt medisinsk irreversible endringer. Barn og mindreårige
innehar ikke den modenheten, tryggheten og forståelsen som kreves
for å kunne fatte så inngripende beslutninger som vil kunne ha konsekvenser
for resten av livet.
På denne bakgrunn fremmer jeg Fremskrittspartiets
forslag.
Presidenten [15:32:36 ]: Representanten
Liv Gustavsen har teke opp dei forslaga ho refererte til.
Hege Bae Nyholt (R) [15:32:52 ] (komiteens leder): I går,
20. november, var den internasjonale transminnedagen. Til tross
for framgang i kampen for skeives rettigheter er det fremdeles fordommer
mot personer som ikke følger tradisjonelle kjønnsrollemønstre. Transpersoner
er dessverre mer utsatt for hat, vold og drap. Her står vi, dagen
etter minnedagen, og har en debatt om undervisning om kjønn og kjønnsuttrykk
i skolen. Det burde vært helt unødvendig.
Dagens læreplaner i norsk skole har en bred
tilnærming til opplæring om kjønn, kjønnsidentitet og seksualitet.
Undervisning om kjønnsroller, kjønnsidentitet og seksualitet inngår
som en del av kompetansemålene på flere trinn og i flere fag. Det
er bra.
Skolen er våre barns viktigste fellesarena.
Skolen er den arenaen hvor våre barn lærer både grunnleggende ferdigheter
i matte, norsk og engelsk, og der de lærer kritisk tenkning, historie
og filosofi. Skolen er også en danningsarena. Det er det stedet
hvor de lærer om seg selv og andre, hvor de lærer både å bli en
del av gruppa og å utvikle selvet.
Skoletiden rommer normative år hvor våre unger går
gjennom mange ulike prosesser. For noen vil disse prosessene også
handle om kjønnsidentitet. Da er det bra at skolen underviser om
kjønnsroller, ulike kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet. Det er med
på å bryte ned tabuer og skape åpenhet. Dessverre opplever som sagt
altfor mange transpersoner mobbing og dårlig psykisk helse. Det
må vi ta ansvar for.
Jeg vil vise til foreningen FRI, som frykter
at representantforslag av denne typen vil kunne medføre at færre
elever får en god, faglig forankret undervisning om kjønns- og seksualitetsmangfold.
Skolen må fylle sin funksjon som en likestillingsaktør etter opplæringsloven
og likestillings- og diskrimineringsloven, og det krever et aktivt
arbeid.
Rødt vil stemme mot forslagene.
Abid Raja (V) [15:35:13 ] : Venstres utgangspunkt er at retningslinjene
for helsestasjonen og skolehelsetjenesten må bidra til å ivareta,
støtte og anerkjenne barn og unges identitet. Vi mener dagens læreplaner
i norsk skole har en bred tilnærming til opplæring om kjønn, kjønnsidentitet
og seksualitet. Undervisning om kjønnsroller, kjønnsidentitet og
seksualitet inngår som en del av kompetansemål på flere trinn og
i flere fag. Denne utviklingen har etter mitt og Venstres syn vært en
viktig utvikling. Man har over tid tatt flere skritt i en retning
som har gitt flere barn, unge og voksne anerkjennelse for at det
er flere måter å være sitt helt spesielle og unike seg selv på enn
tidligere, og der majoriteten får kunnskap for å kunne møte minoriteter
på en bedre og mer inkluderende måte enn man har gjort historisk.
Grunnleggende kompetanse om kjønn, kjønnsidentitet
og seksualitet er også en viktig del av lærerutdanningen. Det er
der alle lærere får grunnlag for videre undervisning i alle fag.
Venstre har tillit til at skoleeiere, skoleledere og lærere gjør
gode vurderinger basert på lokale forhold og tilgjengelig kompetanse.
Venstre mener videre at Rosa kompetanse har
vært og er et viktig tilskudd til kompetanseheving innenfor undervisning
om kjønn, kjønnsidentitet og seksualitet, fordi det har stor verdi
at det finnes kompetansemiljøer som bidrar med sin kunnskap, driver
fram ny kunnskap, bidrar til oppmerksomhet og brøyter vei for at
man skal kunne få lov til å være den man er.
For alle som har ambisjoner om et samfunn med mangfold,
der alle skal føle seg trygge og inkluderte og ha de samme rettigheter
og muligheter til å delta i samfunnet, må vi ha tillit til at helsestasjoner,
skoleeiere, skoleledere og lærere gjør gode vurderinger og får god kompetanse
om kjønn, kjønnsidentitet og seksualitet. Vi må også ha som utgangspunkt
at norske utdanningsinstitusjoner og skoler selv klarer å vurdere
hva som er gode undervisningsopplegg for deres studenter eller ansatte.
Venstre og jeg ønsker oss en undervisning og
debatt som er balansert, faktabasert og raus. Derfor støtter vi ikke
forslagene i dette representantforslaget.
Hadle Rasmus Bjuland (KrF) [15:37:52 ] : Enigheten om utfordringene
med kjønnskorrigerende behandling er i ferd med å bli stor. I Sverige
og Finland får ikke barn lenger pubertetsblokkere og hormonell behandling, men
i stedet samtaleterapi for å trygge dem i kjønnet sitt, fram til
de er 18 år. Selv den nye presidenten i verdensforeningen for transbehandlere,
Marci Bowers, anerkjenner nå at det sannsynligvis er unge som blir
sosialt påvirket i retning av kjønnsinkongruens. Bowers sier at
hun ikke er tilhenger av å gi barn pubertetsblokkere tidlig i puberteten.
Hun er bekymret for at barns forplantningsevne senere i livet, deres
seksuelle helse og evne til å finne intimitet vil bli svekket.
Endringen i helsemiljøene må få konsekvenser
for skolen. Jeg har selv deltatt på et kurs som Rosa kompetanse
holder for lærere. Jeg reagerer sterkt på at kurset bl.a. oppfordrer
lærere til å snakke om kjønnsroller på en måte som at barn kan være
et annet kjønn hvis de bare avviker litt fra de tradisjonelle kjønnsstereotypiene.
Noe av det samme budskapet formidles i lærebøkene.
Er det da rart at helsesøstre over hele landet melder om stor usikkerhet
om kjønn blant elevene, og først og fremst blant jenter? Flere beskriver
at kjønnsrollene er blitt smalere og mer stereotype. En helsesykepleier
sier at jenter kommer med spørsmål om de burde bytte kjønn fordi
de har kort hår, liker gutteting, eller skiller seg ut på andre
måter fra stereotypiske jenter.
Det britiske utdanningsdepartementet tok i
desember i fjor grep for å motvirke innflytelsen til organisasjoner
som i lang tid har fått utviklet undervisningsopplegg som har lært
britiske elever at mennesker kan endre kjønn. De nye retningslinjene
slår fast at et slikt syn er uvitenskapelig, og at det ikke skal
fremmes i britiske skoler. Kristelig Folkeparti mener at vi må gjøre
det samme her i Norge, og jeg er sjokkert over at stortingsflertallet
her ikke støtter det. Hvordan kan flertallet sitte og se på at barn
får undervisning om at det kan være noe galt med deg som barn hvis
du avviker litt fra de snevre tradisjonelle kjønnsstereotypiene?
Hvordan kan flertallet akseptere at undervisning i skolen om kjønn
er i direkte strid med medisin og biologi?
For meg er løsningen klar: Vi må utvide rammene for
kjønnsrollene og ikke snevre dem inn. Derfor er jeg glad for at
Fremskrittspartiet har løftet våre forslag, og vi kommer til å støtte
dem.
Statsråd Kari Nessa Nordtun [15:40:55 ] : I forslaget, som
gjelder endring av den nasjonale retningslinjen for helsestasjons-
og skolehelsetjenesten i spørsmålet om kjønn, har Kunnskapsdepartementet
fått innspill fra Helse- og omsorgsdepartementet. De viser til at
det er Helsedirektoratet som på faglig uavhengig grunnlag utarbeider
og reviderer nasjonale faglige retningslinjer. Dette gjelder også
for nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
I 2023 startet Helsedirektoratet dialog med
Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten, de
regionale helseforetakene, enkelte kommuner og brukerorganisasjonene
på feltet for å avklare hva som trengs for å utvikle behandlingstilbudet
for personer med kjønnsinkongruens i ønsket retning. Dette arbeidet
fortsetter i 2024. Hvis dialogen viser at det er behov for å endre
den nasjonale retningslinjen, vil Helsedirektoratet gjøre nødvendige
endringer.
Jeg kjenner ikke igjen det bildet forslagsstillerne
tegner av undervisningen om kjønn i norsk skole. Jeg mener at vi
som politikere bør være varsomme med å framstille innholdet i skolen
på en måte som kan uroe foreldre unødig.
Undervisning om kjønn, kjønnsroller, kjønnsidentitet
og seksualitet er en del av kompetansemålet i naturfag, samfunnsfag,
KRLE, norsk og kroppsøving på flere trinn. Det inngår også i de
tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring og demokrati og
medborgerskap. Læreplanene gir gode rammer for å undervise av kjønn, kjønnsidentitet
og seksualitet. Jeg har tillit til at lærere i norske skoler er
de som er best kvalifisert til å avgjøre hvordan undervisningen
legges opp i det enkelte klasserom.
For å bidra til god undervisning om kjønnsidentitet og
seksualitet har Utdanningsdirektoratet utviklet en støtteressurs
for lærere, i samarbeid med Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms-
og familiedirektoratet. Den redegjør for ulike begreper og har spørsmål
til refleksjon i forberedelse av undervisningen.
Forslagsstillerne viser til retningslinjer
som er foreslått for engelsk skole. Det er mye som skiller den engelske
skolen fra den norske. Når det importeres debatter fra andre land,
legges det opp til å løse problemer vi ikke nødvendigvis har. Når
vi diskuterer norsk skole, mener jeg det er ryddig å ta utgangspunkt
i de faktiske forhold i norsk skole og det norske samfunnet.
Organisasjoner som på en særlig måte bidrar
til å nå målene som Kunnskapsdepartementet har satt for grunnopplæring,
kan søke midler gjennom ordningen Grunntilskudd til organisasjoner.
Utdanningsdirektoratet, som forvalter ordningen, tildeler midler
ut fra søknader som innfrir kriteriene satt til ordningen. Organisasjonene
som søker, må bl.a. dokumentere svært god kompetansekapasitet innenfor
et eller flere av de områdene det gis tilskudd til, og at de har
etiske retningslinjer og gode rutiner som sørger for trygghet til
barn og unge i tilbudene.
Rosa kompetanse tilbyr kurs om seksuell orientering,
kjønnsidentitet og inkluderende praksis til ulike yrkesgrupper,
og det er helt opp den enkelte skole om de ønsker å bruke dette
tilbudet for lærere.
Grete Wold (SV) [15:44:21 ] : Skeive barn og unge har rett
til å vokse opp og gå i en barnehage og skole som speiler hvem de
er, og at de faktisk eksisterer. De er verdifulle, og de kan og
skal være den de er, akkurat som alle andre. Skeive barn og unge
har rett til å vokse opp med tillit til det helsevesenet som vi
mener at skal ville dem vel.
Dette forslaget vil av mange oppfattes som
et angrep på skeive barn og unges rettigheter til å vokse opp med trygghet,
kjærlighet og støtte. Ungdata-tallene viser at unge skeive har mindre
framtidstro enn heterofile jevnaldrende, og at de er mer ensomme
og har flere psykiske plager.
Hvordan vil statsråden sikre at de som jobber
i barnehagene og skolene våre, er helt trygg på hvordan de kan møte
barn og unge når det gjelder de rettighetene de har i det norske
samfunnet?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [15:45:10 ] : Jeg er enig i mye
av det spørsmålsstilleren har belyst i sitt spørsmål. Jeg mener
at læreplanen gir gode rammer for å undervise om kjønn, kjønnsidentitet
og seksualitet. Jeg mener at kompetansemålene slik de er formulert
per i dag, gir gode rammer for dialog og undervisning om kjønn ut
fra elevenes alder og utvikling. Jeg synes det kan være interessant
å merke seg hva som f.eks. er kompetansemålet i norsk skole på 1. og
2. trinn. Der står det at elevene skal lære å snakke
«om følelser, kropp, kjønn og seksualitet
og hvordan egne og andres grenser kan uttrykkes og respekteres».
Jeg mener at det direktoratet har lagt til
rette for, også er viktig i dette arbeidet.
Hadle Rasmus Bjuland (KrF) [15:46:08 ] : Kurs fra Rosa kompetanse
og lærebøker som Aschehoug naturfagsbok for 3.–4. trinn snakker
om kjønnsroller på en måte der barn kan være et annet kjønn hvis
de avviker litt fra de snevre, tradisjonelle kjønnsstereotypiene. Hvorfor
vil ikke statsråden gjøre noe med at lærere får kurs fra en politisk
interesseorganisasjon som FRI, som har ansvar for Rosa kompetanse,
eller at læreplanen legger til rette for lærebøker som sier at jenter
som er litt guttete i klesstil, interesser og væremåte, skal tenke at
det kanskje er noe galt med dem, og at det er noe de må endre på?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [15:46:43 ] : Det er helt fritt
for lærere, skoler og skoleeiere å benytte seg av tilbudet. Det
er lærerne som mottar det, og de har stor handlingsfrihet når det
gjelder hvordan de underviser basert på kompetansemålene som er
satt. Et eksempel på et annet kompetansemål enn det jeg gjenga tidligere,
er det som gjelder 7. trinn. Da skal elevene kunne
«reflektere over variasjoner i identiteter,
seksuell orientering og kjønnsuttrykk og egne og andres grenser knyttet
til følelser, kropp, kjønn og seksualitet og drøfte hva man kan
gjøre om grenser blir brutt».
Jeg synes dagens kompetansemål er gode, og
jeg har tillit til at de forvaltes på en god måte ute i klasserommene
i Norge.
Hadle Rasmus Bjuland (KrF) [15:47:27 ] : Basert på det vi hører
nå: Vil statsråden bare sitte og se på at undervisningen i skolen
om kjønn er i direkte strid med medisin og biologi? Hvor mange kjønn
mener kunnskapsministeren at vi har?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [15:47:42 ] : Jeg kjenner ikke
igjen det bildet forslagsstillerne tegner av undervisningen om kjønn
i norsk skole. Jeg mener at læreplanen gir gode rammer for å undervise
om kjønn, kjønnsidentitet og seksualitet, og jeg mener at kompetansemålene
slik de er utformet per i dag, gir gode rammer for dialog og undervisning
om kjønn ut fra elevenes alder og utvikling. Jeg mener at vi som
politikere må være varsomme med å framstille innholdet i skolen på
en måte som uroer foreldre unødig. Jeg håper at også Kristelig Folkeparti
kan være med på å bidra til en opplyst og kunnskapsbasert debatt
her – en som fremmer toleranse og raushet.
Votering, se tirsdag 26. november
Presidenten [15:48:24 ]: Replikkordskiftet
er dermed avslutta.
Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.
Dermed er kartet for i dag ferdig debattert.
Er det nokon som ber om ordet før møtet blir heva? – Det er det
ikkje, og møtet er heva.