Presidenten [14:33:07 ]: Etter ønske
frå arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– bli gjeve høve til eit replikkordskifte på inntil seks replikkar med
svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte
teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei
taletid på inntil 3 minutt.
Henrik Asheim (H) [14:33:40 ] (ordfører for saken): Denne
lovproposisjonen ber Stortinget gi tilslutning til lønnsnemndbehandling
i tvisten mellom Fagforbundet og NHO Geneo som gjelder BPA-overenskomsten. Tvisten
har oppstått i forbindelse med hovedoppgjøret for 2024 og gjelder
for virksomheter hvor hovedaktiviteten er å levere brukerstyrt personlig
assistent.
Ettersom forhandlingene ikke førte frem, innkalte Riksmekleren
partene til mekling 11. september 2024. Meklingen ble avsluttet
allerede 12. september 2024 kl. 2 uten at partene kom til enighet.
Det ble gjennomført flere streikeuttak i tidsrommet 12. september
til 4. oktober, og på det meste var 59 medlemmer tatt ut i streik.
I proposisjonen redegjør regjeringen for at
Arbeids- og inkluderingsdepartementet den 4. oktober mottok rapport
fra Helsetilsynet om at det ved midnatt samme dag ville oppstå fare
for liv og helse for en BPA-bruker, med mindre det ble gitt dispensasjon.
På tross av forespørsel om dette ble en slik dispensasjon ikke gitt.
Partene så heller ingen annen mulighet for å komme til enighet eller
på annen måte løse den konkrete situasjonen. Med grunnlag i Helsetilsynets
rapport vurderte derfor Arbeids- og inkluderingsdepartementet at
hensynet til liv og helse gjorde det nødvendig å gripe inn med tvungen
lønnsnemd.
En samlet komité understreker at det er partene
selv som har ansvaret for å komme til enighet i lønnsoppgjørene,
og mener derfor det er uheldig når konflikten ikke løses gjennom
forhandlinger. Like fullt kan regjeringen gripe inn i en streik
og foreslå tvungen lønnsnemnd i tilfeller der arbeidskonflikten
kan føre til fare for liv, helse eller sikkerhet, eller medføre
andre alvorlige samfunnskonsekvenser.
For Stortinget er det alltid en krevende avveining om
et så kraftig inngrep som det tvungen lønnsnemd faktisk er, er forsvarlig
og riktig. Derfor er det også uenighet i komiteen. Rødt og SV mener
vilkårene for å gripe inn ikke er oppfylt, og de stemmer derfor
mot lovproposisjonen. Flertallet – og mitt parti er en del av det
flertallet – mener derimot at faren for liv og helse kombinert med
at det ikke var vilje til å gi dispensasjon slik at streiken kunne
fortsette, taler for at proposisjonen bør vedtas.
Innstillingen om å vedta proposisjonen støttes
dermed av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet,
og jeg vil overlate til representantene fra SV og Rødt å gi utrykk
for sitt syn.
Per Vidar Kjølmoen (A) [14:36:27 ] : Streikeretten er en av
grunnsteinene i den norske modellen. Det skal være en høy terskel
for å gripe inn med tvungen lønnsnemd. Det er partene selv som har
ansvaret for å bli enige i tariffoppgjørene gjennom forhandlinger.
I denne saken ble det fra Helsetilsynet flere
ganger varslet om at det kunne oppstå fare for liv og helse. Det ble
også søkt om og gitt dispensasjoner for disse, men som saksordføreren
redegjorde for, ville det ved midnatt 4. oktober oppstått en slik
situasjon uten at det forelå en dispensasjon. Selv om terskelen
for å gripe inn med tvungen lønnsnemd er høy, må det tas grep ved
fare for liv og helse.
Jeg registrerer at SV og Rødt planlegger å
stemme mot lovforslaget om tvungen lønnsnemd. Til det er det følgende
å si:
Ønsker Rødt og SV virkelig å overprøve
faglige råd om liv og helse? Er stortingssalen rette sted for å
ta slike vurderinger?
Det er selvsagt fristende å skulle ta parti for en part
i en arbeidskonflikt. Jeg har selv vært tillitsvalgt i Fagforbundet,
og sympatien min ligger selvsagt der, men hele poenget med den norske
modellen er at det skal være partene selv som finner ut av det i
slike hovedoppgjør – ikke politikerne. Vi som er på venstresiden
i politikken, har kjempet knallhardt for nettopp å unngå at slike
spørsmål avgjøres i stortingssalen, fordi det fullstendig undergraver
fagbevegelsens og arbeidsgiverorganisasjonenes rolle.
Det vil være et stort nederlag hvis vi kommer
dit at slike spørsmål skal voteres over i Stortinget, for hva skal vi
med en fagbevegelse da?
Da jeg var helt fersk arbeiderpartipolitiker,
var Arve Bakke fra Møre og Romsdal forbundsleder i Fellesforbundet.
Han ga følgende krystallklare råd om politikernes rolle i arbeidskonflikter:
Hold dere unna! Rødt og SV kunne nok også hatt god nytte av en prat
med Arve Bakke. I mellomtiden håper jeg partiene vil ta en ny vurdering
av om de virkelig ønsker å overprøve faglige råd om liv og helse,
og muligens også dra arbeidslivskonflikter inn i stortingssalen.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:39:14 ] : Jeg vil takke saksordføreren
for innlegget, som på en god måte beskrev essensen i saken. Et velorganisert
arbeidsliv innebærer rettigheter og plikter, eksempelvis streikerett
og fredsplikt. Senterpartiet er veldig sterk tilhenger av et velorganisert
arbeidsliv fordi det er forutsetningen for et trygt familieliv.
Jeg gjentar dette utrettelig, for det er en stolpe i det å sikre
en god og dermed forutsigbar inntekt og en forutsigbar arbeidstid,
noe som er forutsetningen for at familieliv og lokalt liv kan leves
på en god måte. Penger er jo ikke poenget i seg sjøl.
Når det gjelder streikeretten i helse- og omsorgsyrkene,
er det meget krevende, for spørsmålet om hvorvidt streik kan føre
til problemer for liv og helse, kommer ganske raskt. Det settes
også kontinuerlig på programmet for oss her i Stortinget når streiker
oppstår i helse- og omsorgssektoren. I denne saken gjelder det altså
brukerstyrte personlige assistenter. Det er et lavtlønnsyrke, og
det er personer som til de grader trenger et velorganisert arbeidsliv.
Senterpartiet støtter lovproposisjonen om tvungen lønnsnemnd
fordi en var kommet i den situasjonen at det var fare for liv og
helse. Når det er sagt, vil jeg også understreke behovet for at
alle parter i helse- og omsorgssektoren har et ansvar for at lønns-
og arbeidsvilkår er slik at det er attraktive jobber, og at det
gir en anstendig inntekt. Jobben brukerstyrte personlige assistenter
utfører, blir i sum til slutt betalt av kommunene, derfor er det
viktig at også kommunesektoren er med på å sikre lønns- og arbeidsvilkår,
så en framover kan unngå å komme i sånne situasjoner som vi her
behandler, at konflikten har ført til problemer for helse og liv,
og da må behandles i tvungen lønnsnemnd.
Freddy André Øvstegård (SV) [14:42:22 ] (komiteens leder):
Brukerstyrt personlig assistanse er et viktig likestillingsverktøy.
Det bidrar til at personer med funksjonsvariasjoner får like rettigheter
og muligheter som andre til å delta. Derfor skylder vi de som jobber som
assistenter, en stor takk for arbeidet deres, for dette er en viktig
tjeneste.
Denne saken handler imidlertid om tvungen lønnsnemnd.
De streikende har vært tydelige i sin vurdering av hva som har skjedd.
Fagforbundets forhandlingsleder la vekt på at de hadde et ansvarlig
streikeuttak og ga dispensasjoner der hvor det kunne bli risiko
for liv og helse. Hun påpekte videre at de oppfattet det at NHO ikke
godtok en dispensasjon, som den direkte årsaken til bruken av tvungen
lønnsnemnd i dette tilfellet. Det er noe vi har hørt blitt sagt
i andre tilfeller også, altså en mulig spekulasjon i tvungen lønnsnemnd,
som på den måten undergraver hele ordningen og streikeretten. Da står
vi igjen med dårligere kort på hånden i det organiserte arbeidslivet.
Selv om også jeg kan forstå hvorfor lønnsnemnd
på denne måten kan ha blitt nødvendig, vil SV likevel vise motstand
mot den utviklingen gjennom å ikke støtte loven i dag. Til representanten
Per Vidar Kjølmoen: Jeg vil oppfordre ham til å spare den harmen
og forsøket på å gi opplæring i hvem som har ansvar for hva, til
dem som spekulerer, og som utfordrer måten vi har organisert streikeretten
på, og ikke minst muligheten til å gripe inn når liv og helse er
utfordret. Så kan jeg gi en opplæring tilbake: Det er Stortinget
som har ansvaret for å fastsette lov om bruk av tvungen lønnsnemnd,
det er ikke partene, og det er diskusjonen om tvungen lønnsnemnd
vi har på bordet her i dag. Vi tar ikke stilling i arbeidskonflikten,
men vi vil rope et stort varsku når vi ser en utvikling der denne
formen for inngripen blir spekulert i, og det er også noe ILO og
andre har advart oss om.
Mímir Kristjánsson (R) [14:44:55 ] : Dette er en arbeidskonflikt
som handler om to sårbare grupper: selvfølgelig brukerne, som har
behov for brukerstyrt personlig assistanse for å leve et likestilt
liv, og de som jobber med brukerstyrt personlig assistanse, som
altså ikke er et av de fetest betalte yrker i vårt samfunn. Det
dreier seg også om en likestillingsutfordring for dem, for det det
har vært streik om fra Fagforbundets side, er at alle brukerstyrte
assistenter innenfor alle tariffområder, også de som er innenfor
NHO Geneo, skal ha lignende arbeidsvilkår. Det har altså de kommersielle
BPA-selskapene motsatt seg, og derav denne streiken.
Dette er en type streik der det veldig raskt
oppstå fare for liv og helse, og nettopp derfor er det så kritikkverdig
at NHO har valgt å ikke innvilge dispensasjoner på en sånn måte
at arbeidskonflikten kunne gå sin gang, men tvert imot bidratt til
kanskje å tvinge regjeringen til å gripe inn. Og jeg vil sitere
forhandlingsleder fra Fagforbundet, Anne Green Nilsen:
«Vi oppfatter at direkte årsak til at
regjeringen måtte gripe inn var at NHO ikke lot et av våre medlemmer
å få dispensasjon. Dermed har NHO framprovosert tvungen lønnsnemnd.»
Min kritikk og vår kritikk i dag retter seg
egentlig ikke mot regjeringen, som jeg oppfatter har grepet inn
i denne konflikten veldig motvillig på en måte, men mot at vi stadig
oftere, som representanten Øvstegård også var inne på, ser at det
spekuleres i å si nei til den type dispensasjoner, og det spekuleres
i å framprovosere tvungen lønnsnemnd. Vi ønsker å markere at vi
ikke setter pris på den utviklingen, og vi ønsker å markere at Stortinget
ikke på den måten skal la seg bruke av arbeidsgivere som vil framprovosere
tvungen lønnsnemnd.
Jeg hadde egentlig ikke tenkt å si noe som
helst om verken regjeringen eller Arbeiderpartiet i dag, men etter at
representanten Kjølmoen var på talerstolen, blir det nødvendig likevel,
for hans beskjed var at man skal holde fingrene av fatet. Dette
er en tvungen lønnsnemnd, der regjeringen har grepet inn i en arbeidskonflikt.
Altså: Fingrene er dypt nede i fatet. Uansett hva som skjer her
i dag, vil alle i denne sal, samtlige partier, stemme ja eller nei.
Det er ingen som sitter og stemmer avholdende eller går hjem i dag
fordi det nå handler om en arbeidskonflikt. Fingrene er langt nede
i fatet for oss alle sammen. Spørsmålet er om vi skal stemme for
eller mot denne arbeidskonflikten. Og helt i tråd med det representanten
Øvstegård sa, er det vårt ansvar som storting å ta stilling til
lov om tvungen lønnsnemnd. Det ligger faktisk ikke til partene.
Sånn er den norske modellen.
Men, som sagt, min kritikk i dag er egentlig
ikke mot regjeringen. Den er mot NHO, og det jeg opplever som et
forsøk – og det Fagforbundet opplever som et forsøk – på å framprovosere
tvungen lønnsnemnd, og det ønsker vi å opponere mot.
Statsråd Tonje Brenna [14:48:01 ] : La meg begynne med å understreke
at det er partene som har ansvaret for lønnsfastsettelsen gjennom
forhandlinger. Når partene tar i bruk arbeidskamp, har de også et
ansvar for å innrette den på en måte som gjør at det ikke oppstår fare
for liv og helse eller alvorlige samfunnsmessige konsekvenser.
Streikeretten er en grunnleggende og sentral
rettighet i Norge. Terskelen for å gripe inn med tvungen lønnsnemnd
både er og skal være høy. Vi må tåle at en streik medfører ulemper
for tredjepart. Og la meg legge til at det er utilfredsstillende
for alle parter når arbeidskonflikter må avsluttes ved bruk av tvungen
lønnsnemnd.
Denne tvisten gjaldt BPA-overenskomsten mellom Fagforbundet
og NHO Geneo. Totalt ble 59 brukerstyrte personlige assistenter
tatt ut i streik, og streiken rammet derfor mange personer med behov
for nettopp slik assistanse. Jeg vil presisere at Helsetilsynet
flere ganger i løpet av streiken varslet om at det ville oppstå
fare for liv og helse for konkrete brukere. Disse situasjonene ble løst
ved dispensasjoner.
Fra og med midnatt 4. oktober ville det ifølge
Helsetilsynet oppstått fare for liv og helse for en konkret bruker.
Vedkommende har psykisk utviklingshemming, én til én bemanning hele
døgnet og har behov for hjelp til å ivareta grunnleggende behov
som ernæring og medisinering. Brukeren har ifølge Helsetilsynet
kognitive og fysiske utfordringer som gjør at vedkommende ikke kan være
alene. Som en følge av streiken ville brukeren stått uten BPA-assistent
i om lag ett og et halvt døgn. Det forelå ikke dispensasjon for
dette tidsrommet.
Jeg vil understreke at det ble foretatt en
vurdering av om situasjonen kunne avhjelpes med kompenserende tiltak.
Dette var ifølge Helsetilsynets vurdering dessverre ikke mulig.
Den aktuelle brukeren kunne ikke flyttes eller ivaretas av andre
tjenester i kommunen. Med grunnlag i Helsetilsynets vurdering vurderte
departementet at det var nødvendig å gripe inn med tvungen lønnsnemnd
på ettermiddagen 4. oktober. Jeg er glad for at flertallet i komiteen
stiller seg bak regjeringens beslutning.
Presidenten [14:50:24 ]: Fleire har
ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.
Votering, se tirsdag 26. november