Presidenten [11:28:37 ]: Etter ynske
frå kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av
regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve anledning til inntil fem replikkar med svar etter innlegg
frå medlemer av regjeringa. Dei som måtte teikna seg på talarlista
utover dem fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Sverre Myrli (A) [11:28:58 ] Dette blir en glidende overgang
fra forrige debatt og kanskje også litt gjentakelser. Proposisjonen
som Stortinget nå har til behandling, er et godt bevis på at det
hele tiden foretas endringer i regelverket for at vi skal lykkes
med integreringen her i landet. Jeg gjentar statsrådens ord fra
forrige debatt, i hvert fall omtrent: Mye gjøres bra, mye av integreringen
fungerer veldig bra, samtidig som vi har store utfordringer innenfor
andre deler av integreringen.
Målsettingen må være at de som kommer til Norge, skal
settes i stand til å bli selvstendige mennesker. Igjen: Skal vi
lykkes med det, er det med dem som kommer til dette landet, på samme
måte som med oss som har bodd her hele livet, at de må ha skole
til ungene, de voksne må ut i jobb, og folk må ha en god og tilfredsstillende bolig
å bo i. Slik er det med alle mennesker over hele verden.
Derfor må vi også stille opp med tiltak for
at vi skal lykkes med det – skole, jobb og bolig. Derfor er det
riktig, som det nå foreslås, og som Stortinget slutter seg til,
at en utvider introduksjonsprogrammet for aldersgruppen fra 55 til
60 år, slik at det nå blir gjeldende for aldersgruppen 18–60 år.
Det er helt riktig, og det skal være et bidrag til bedre integrering,
hvor jobb er helt avgjørende.
Målsettingen må være at folk kommer seg i fast jobb,
et langvarig, fast ansettelsesforhold. I proposisjonen brukes vel
begrepet «stabil tilknytning» til arbeidslivet. Det er et veldig
godt uttrykk – stabil tilknytning til arbeidslivet. Det dreier seg
om utdanning, det dreier seg om kvalifisering, og det dreier seg
om norskopplæring.
Jeg er glad det er et bredt flertall bak de
justeringene av integreringsloven som nå foreslås.
Anne Kristine Linnestad (H) [11:31:37 ] : De siste 20 årene
har Høyre tatt initiativ til og gjennomført store integreringsløft
i Norge. Den siste store endringen var integreringsloven fra 2021.
Den loven la større vekt på differensiering av den enkeltes introduksjonsprogram, med
mål om at deltakere skal oppnå formell kompetanse, at det ved bosetting
skal legges vekt på å unngå segregering, og at kommunenes integreringsresultater skal
tas med i vurderingen. Vi begynner nå å se resultater av disse endringene,
men den geopolitiske situasjonen har endret seg, og det er behov
for ytterligere tiltak.
Høyre støtter store deler av regjeringens forslag
til endringer i loven, da vi mener det vil gjøre en god lov enda
bedre. Endringene vil bidra til å få flere ut i arbeid raskere og
gjøre introduksjonsprogrammet bedre tilpasset den enkelte og arbeidsmarkedets
behov. Dette er viktige forbedringer vi har kjempet for. Vi savner
likevel konkrete kalkyler på flere områder for å begrunne de økte
kostnadene for kommunene. Regjeringen lover å øke integreringstilskuddet
i statsbudsjettet, men løfter uten konkrete tall skaper usikkerhet
for kommunene som skal gjennomføre disse endringene.
Norge trenger arbeidskraft og at flere står
i arbeid lenger. Vi har selv foreslått å heve den øvre aldersgrensen
for introduksjonsprogrammet fra 55 til 60 år og mener det er positivt
at regjeringen nå også foreslår dette.
Høyre støtter alle forslagene som betyr at
kravene for dem som allerede er i jobb, senkes. Dersom en person
som ikke har gjennomført introduksjonsprogrammet, mister jobben,
kan personen etter det nye lovforslaget pålegges å delta i introduksjonsprogram
så lenge han eller hun er arbeidsledig. Dette mener vi er en fornuftig
fleksibilitet.
Vi støtter også at unge under 25 år skal få
utvidet introduksjonstilbud fra tre til fem år, slik at flere kan
fullføre videregående skole, men igjen mangler konkrete kalkyler
for de økte kostnadene til kommunene når det økonomiske ansvaret
flyttes fra fylkeskommunen til kommunene. Vi forventer at regjeringen
vil følge opp dette i statsbudsjettet for 2026.
Et av tiltakene Solberg-regjeringen innførte
i integreringsloven, var en integreringskontrakt mellom den enkelte
flyktning og bosettingskommunen. Denne inneholder konkrete mål for
den enkelte, herunder forventninger og sluttmål for opplæringen.
Integreringskontrakten gir den enkelte flyktning større eierskap
til integreringsløpet. Høyre mener at dette er en ordning som bør
videreutvikles og forbedres, samt at flere kommuner bør bruke ordningen.
Dessverre foreslår regjeringen i denne proposisjonen å kutte i innholdet
i integreringskontrakten. Høyre støtter derfor ikke § 16 slik den er
foreslått.
Heidi Greni (Sp) [11:34:56 ] : For at vi skal kunne bevare
vårt tillitsbaserte velferdssamfunn, er det avgjørende at innvandringen
ikke er høyere enn at vi klarer å integrere innvandrerne i det norske
fellesskapet.
Innvandring til Norge skal være kontrollert
og rettferdig. Rask og god norskopplæring samt innføring i norsk
historie og demokratisk tradisjon er viktig for de som kommer hit.
Gode norskkunnskaper er helt nødvendig for å komme seg i arbeid,
for å bevare tilliten til hverandre og for å unngå utvikling av
parallellsamfunn og ekstremisme. En nøkkel for å lykkes med integrering er
å øke arbeidsdeltakelsen særlig blant innvandrergrupper som har
lav sysselsettingsgrad i dag. Jeg vil også trekke fram at denne
proposisjonen følger opp hovedpunktene fra integreringsmeldingen
om at personer som kommer til Norge, skal møte et samfunn som stiller krav
og stiller opp.
Senterpartiet støtter proposisjonen fordi vi
mener den kan føre til bedre norskopplæring og integrering av innvandrere.
Utvidet rett og plikt til å delta i introduksjonsprogrammet for
aldersgruppen 55 til 60 år er et viktig grep. De over 55 år har
mange gode år igjen i arbeidslivet, og når vi forventer at nordmenn
skal stå lenger i arbeid, må vi også forvente at det gjelder for
innvandrere.
Kommunene er helt sentrale for å sørge for
god integrering, og de har gjort en formidabel jobb med å ta imot
90 000 ukrainere. Samtidig er det viktig at kommunene får kompensert
de utgiftene de har til opplæring i introduksjonsprogrammet. Derfor
står vi sammen med SV og Rødt i to forslag i denne saken.
En helhetlig gjennomgang av integreringsloven, med
mål om å redusere detaljstyring av kommunene og bedre kommunenes
handlingsrom i integreringsarbeidet, er viktig for å gi kommunene
frihet til å finne de beste lokale løsningene. Vi må tillate en
viss fleksibilitet i gjennomføringen av lovpålagte tiltak når det
er gode grunner til det, og at tilpasningene møter samfunnets behov
for god integrering i tråd med den enkeltes ressurser og kapasitet.
Det er viktig for Senterpartiet at vi har oversikt
over kostnadene for kommunene med denne utvidelsen, og derfor er
vi med på forslag der vi ber regjeringen om å gjennomføre felles
kostnadsberegning med KS av de tiltakene som er vurdert å medføre
økte kostnader for kommunene. På bakgrunn av det vil vi foreslå
justeringer i satsene for integreringstilskuddet i statsbudsjettet for
2026. KS mener at proposisjonen kan medføre økt økonomisk og administrativ
byrde og begrense kommunenes handlingsrom. Jeg er derfor overrasket
over at Arbeiderpartiet ikke er med på det forslaget.
Til slutt vil jeg fremme de forslagene Senterpartiet er
med på.
Presidenten [11:37:51 ]: Då har representanten
Heidi Greni teke opp dei forslaga ho refererte til.
Erlend Wiborg (FrP) [11:38:06 ] : I likhet med det saksordfører
sa, er det dette egentlig en videreføring av foregående debatt.
Det at arbeid er nøkkelen til god integrering, tror jeg det er bred
enighet om. Fremskrittspartiet deler intensjonene til regjeringen
i denne proposisjonen, men det er deler av den vi er uenig i.
I likhet med mange av høringsinstansene er
vi bekymret for at enkelte av tiltakene her vil ha motsatt effekt
av det som er målet. Den ene bekymringen vår er at lovendringen
vil føre til at flere får et utdanningsrettet program fremfor et
arbeidsrettet program. Fremskrittspartiet mener at det viktigste
for innvandrere er å komme seg raskest mulig ut i jobb, ikke bare
for å være selvforsørgende, men også for å lære seg språket og kulturelle
koder, forstå samfunnet og føle seg som en del av samfunnet. Det
mener vi er viktigere og bedre for integreringen, og vi tror også
at det vil føre til en tryggere og varig tilhørighet til arbeidslivet.
Fremskrittspartiet mener også at en god integrering handler
om mer enn bare arbeidslivet. Det er en stor egenverdi at innvandrere
får grunnleggende kunnskap om kultur og språk i det landet de faktisk
skal leve i. Ekstra viktig er dette når vi ser at eldre i enkelte
kulturer blant innvandrere har stor innflytelse på storfamilien. Da
mener vi det er problematisk når de eldre som skal gi råd til øvrig
familie, ikke nødvendigvis har den kunnskapen om språket og kulturen.
Det er derfor Fremskrittspartiet tar opp det
ene forslaget vi har i mindretallsinnstillingen om å fjerne den øvre
aldersgrensen for opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter integreringsloven.
Så til det andre forslaget, om at vi ikke ser
noe behov for endringen man gjorde for noen år siden, med at fylkeskommunen
skal anbefale et antall flyktninger som kommunene skal bosette.
Det er opp til den enkelte kommune, selv etter anmodning fra IMDi,
å beslutte om man skal ta imot og bosette noen, og eventuelt hvor mange
man mener man har kapasitet til. Da mener vi det bare er et fordyrende
og unødvendig byråkratisk mellomledd at fylkeskommunen har denne
oppgaven. Derfor fremmer vi forslag om å fjerne den bestemmelsen.
Presidenten [11:40:56 ]: Representanten
Erlend Wiborg har teke opp dei forslaga han refererte til.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [11:41:15 ] : Integreringslova synest
eg er ganske krevjande å få oversikt over. Eg er veldig einig i
at eit godt integreringsarbeid i kommunane er kjempeviktig, og ein
må ha ei god lov som regulerer det. SV støttar forslaga i denne
lova, og vi synest fleire grepa som er tekne, er veldig positive,
ikkje minst det at ein får ein større fleksibilitet, slik at ein
ser at dei som jobbar med folka her – for dette er menneske med heilt
ulike føresetnader for å kome seg arbeid og ta utdanning – og jobbar
tett på personane, i lag med personane sjølv kan vere med og lage
eit mål for korleis ein skal kome seg både i utdanning og i arbeid.
Det er klart at for ein eldre person som er
analfabet og må lære seg eit nytt alfabet for i det heile teke å
kunne lære seg norsk, har ein eit heilt anna løp enn for ein person
som kjem frå eit land der ein bruker dei same bokstavane som i Noreg,
og som kanskje til og med har ei ganske høg utdanning i botn.
Vi støttar forslaga i denne saka, men vi har
eit stort men, og det er at vi er veldig bekymra for at kostnadene med
det som kommunane skal gjennomføre med dette, er høgare enn det
som er gjort greie for i proposisjonen. Difor har SV i lag med Raudt
fremja to forslag. Det eine er at ein må lage kostnadsberekningar
i lag med KS og følgje nøye med på korleis dette slår ut, særleg
dette med å skulle innlemme 55–60-åringane i målgruppa for introduksjonsprogrammet.
Det er klart at det er noko som medfører kostnader, tenkjer vi.
Så har vi forslag nr. 2, og det går på det
med detaljstyring. Vi har prosessen for styringa av kommunane, der
ein skal få mindre detaljstyring. Eg tenkjer at det som er nesten
aller viktigast når det gjeld integrering, er å ha stabile, gode
folk som jobbar med dette i kommunane, og at det er ein kommuneøkonomi
som gjer at det er ressursar til å kunne bevare og byggje kompetanse
på integrering.
Når det gjeld integrering og det å forstå det
norske samfunnet, har eg også veldig god tru på det frivillige arbeidet
som Raudekrossen, Norsk Folkehjelp og så vidare organiserer for
å lage gode møteplassar mellom nordmenn og innvandrarar. Eg har
fått så mange gode forteljingar om det. Difor har vi prioritert
sånne tiltak i budsjettet.
Tobias Drevland Lund (R) [11:44:28 ] : Det aller siste tror
jeg vi som sitter her, kan slutte oss til.
En vellykket integreringspolitikk er nøkkelen
til at de som kommer til Norge fra andre land, skal kunne lykkes
i samfunnet og få et godt og trygt liv. God integrering er et gode
for den enkelte, og også for fellesskapet. Det er veien til å lære
språk, veien til utdanning eller arbeid, og det er veien inn i lokalsamfunnet
og fellesskapet. Når vi lykkes med integrering, lykkes også de som
har kommet til Norge og som skal skape et liv her.
De siste årene har norsk integreringspolitikk
vært preget av at vi har tatt imot mange flyktninger fra Ukraina,
og kommunene, frivillige og flere har stilt opp. Det har aldri vært
tvil om at det har vært helt på sin plass at vi tar et ansvar for
dem som flykter fra Putins brutale krig, men det er heller ingen
tvil om at det også har medført et stort press på både mottakssystemet
og kommunene. Det har blitt gjort en rekke endringer og forenklinger
i integreringsloven, og det har blitt laget nye regler for ulike
grupper flyktninger. Jeg forstår det. Rødt forstår det. Men det
har også vært uheldig og ikke minst krevende for den enkelte flyktning
og for kommunene å forholde seg til. Vi må ha et integreringslovverk
som ikke er for komplisert, som er tydelig og som stiller krav, men
som også gir alle mulighet til å lykkes her. Samtidig har vi vært
tydelige på at vi skal ta med oss de positive lærdommene fra de
siste tre årene, og det synes jeg i stor grad blir gjort nettopp
nå.
Arbeidsplassen er en arena for superintegrering.
Det å ha lønnet arbeid gir ikke bare en inntekt å leve av for en
selv og familien, det er en viktig møteplass, særlig for folk som
har kommet hit som flyktninger. Derfor er det bra at det nå legges
opp til at veien inn i arbeidslivet skal bli enklere, og at det
gjøres nødvendige og riktige endringer i introduksjonsprogrammet.
Samtidig er det viktig å lytte til KS og Faglig
forum for kommunalt flyktningarbeid når de etterlyser mer rom for
kommunene til å utøve faglighet og fleksibilitet som tar hensyn
både til den enkelte flyktnings ressurser og behov og til kommunenes
kapasitet i integreringsarbeidet. Det er viktig å ha et lovverk
som tillater en grad av fleksibilitet der det er nødvendig, uten
at det går på bekostning av den enkelte kommune. Derfor fremmer Rødt,
som nevnt, sammen med SV og Senterpartiet et forslag om en helhetlig
gjennomgang av integreringsloven med sikte på å redusere detaljstyringen
i kommunene og bedre deres handlingsrom i integreringsarbeidet.
En annen utfordring er kommunenes økonomiske situasjon.
Det er regelrett en krise der ute, det vet vi som sitter i kommunalkomiteen.
Bare de siste årene har vi sett og hørt utallige eksempler på hvordan
dårlig kommuneøkonomi kan gå ut over integreringsarbeidet ute i kommunene.
Og det er aldri viljen det står på, men når kassa er tom er det
svært lite man kan gjøre. Derfor har Rødt sammen med SV og Senterpartiet
fremmet forslag om å gjøre en felles kostnadsberegning med KS av
de tiltakene som medfører økte kostnader for kommunene, og på bakgrunn
av dette komme med en justering i integreringstilskuddet i statsbudsjettet
for neste år.
Statsråd Tonje Brenna [11:47:35 ] : Vi skal stille de samme
kravene til dem som kommer til Norge, som til dem som allerede bor
her. Regjeringens integreringspolitikk handler om å få folk ut i
jobb eller utdanning, og arbeidsplassen er vår aller viktigste integreringsarena.
Jobb gir oss økonomisk frihet, nettverk, mestringsfølelse
og mulighet til både å lære og å praktisere norsk. Regjeringens
tydelige mål er at flere innvandrere må komme i arbeid. Derfor foreslår
vi endringer i introduksjonsprogrammet som skal bidra til nettopp
det.
Introduksjonsprogrammet er vårt viktigste virkemiddel
for rask og varig integrering. Derfor er det avgjørende at programmet
er målrettet, relevant og tilpasset den enkeltes behov og forutsetninger.
Endringene vi foreslår, følger opp integreringsmeldingen og bygger
videre på erfaringene fra de høye ankomstene av fordrevne fra Ukraina.
Nå foreslår vi at alle flyktninger skal ha krav om arbeidsrettede
elementer i introduksjonsprogrammet. Målet er at overgangen til
arbeidslivet blir enklere, og at en får en fot innenfor allerede
fra start.
Det andre hovedgrepet er å styrke gjennomføringen av
videregående opplæring innenfor rammen av introduksjonsprogrammet.
Det foreslår vi fordi vi vet at formell kompetanse er avgjørende
for stabil tilknytning til arbeidslivet.
Det tredje grepet er å utvide målgruppen for
rett og plikt til introduksjonsprogram, fra 55 til 60 år. Dette
er et viktig grep. Eldre innvandrere har både potensial og vilje
til å bidra. Det handler om verdighet og om å bli sett på som en
ressurs, og det handler om å bruke hele arbeidskraftreserven som
vi har i dette landet, i en tid der vi sårt trenger mer arbeidskraft.
Det fjerde grepet er å gi kommunene et tydeligere ansvar
for å koordinere opplæring, arbeidsrettede tiltak og andre elementer.
Samtidig innføres tilsyn med fylkeskommunenes ansvar for norskopplæring
og karriereveiledning. Dette er viktig for å sikre likeverdige tjenester
på tvers av landet.
Med forslagene til endringer i integreringsloven
legger vi til rette for at flere kan gå fra introduksjonsprogrammet
til arbeid eller utdanning og bli en del av det norske fellesskapet.
Jeg er glad for at forslaget får bred støtte i Stortinget, og at
vi sammen bidrar til at alle de som kan jobbe, jobber.
Presidenten [11:49:51 ]: Fleire har
ikkje bedt om ordet til sak nr. 27.
Votering, se voteringskapittel