Stortinget - Møte torsdag den 5. juni 2025 *

Dato: 05.06.2025
President: Kari Henriksen
Dokumenter: (Innst. 507 S (2024–2025), jf. Dokument 8:203 S (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 13 [15:51:57]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Erlend Wiborg og Johan Aas om styrking av vekteres strafferettslige vern (Innst. 507 S (2024–2025), jf. Dokument 8:203 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Guro Angell Gimse (H) [] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke komiteen for et godt samarbeid om saken.

Vektere er en yrkesgruppe som hver dag står i frontlinjen for å sikre trygghet og orden i samfunnet vårt. De håndterer krevende situasjoner, ofte med risiko for både trusler og vold, og det gjør de på vegne av oss alle. Til tross for det har de i dag ikke det samme strafferettslige vernet som andre yrkesgrupper med tilsvarende samfunnsoppdrag. Det er et rettssikkerhetsproblem. Derfor støtter Høyre forslaget om å gi vektere et særskilt strafferettslig vern etter straffeloven §§ 265 og 286. Dette er et konkret tiltak som kan gjennomføres raskt, og som vil sende et tydelig signal om at vi som samfunn står bak dem som tar ansvar for vår felles trygghet.

Statsråden har selv uttrykt seg positivt om å gi vektere et sånt vern. Likevel ser det nå ut til at Arbeiderpartiet kun har landet på å gjøre dette mer generelt, gjennom en bredere utredning om flere yrkesgrupper. Det er også fornuftig, mener vi i Høyre, men det må ikke stå i veien for at vi handler der det allerede er et klart behov.

I fjor ble en vekter i Oslo angrepet da han forsøkte å roe ned en situasjon på en T-banestasjon. Han ble slått i ansiktet og truet med kniv. Politiet kom til stedet, men gjerningspersonen ble ikke tiltalt for vold etter §§ 265 eller 286, for vektere ikke har krav på dette vernet. Det er ikke bare urettferdig, det er også demotiverende for dem som hver dag gjør en viktig jobb på vegne av fellesskapet.

Jeg håper at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i løpet av debatten ser at det er gryteklart å gi vektere dette særskilte vernet, og noe som kan gjøres nå. Når vi skal inkludere flere grupper, som kanskje ikke like åpenbare, vil det kreve mer tid og grundigere utredning. Derfor håper jeg at regjeringspartiet og tilhørende partier tenker seg om og stemmer for at vi nå kan begynne med vektere og samtidig starte en utredning for andre yrkesgrupper som også trenger vern. Vekterne er klare for dette. Med det tar jeg opp forslagene våre til votering.

Presidenten []: Representanten Guro Angell Gimse har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Ragnhild Male Hartviksen (A) []: Arbeiderpartiets mål er at alle skal føle seg trygge på jobb, og at alle skal føle seg trygge i møte med dem som er på jobb. I denne saken fremmes det forslag om å løfte rettighetene til en enkelt, men viktig gruppe. Jeg vil takke forslagsstillerne for at de løfter dette viktige området, og ikke minst ministeren, for gode avklaringer i sitt svarbrev.

Vekterne har en viktig samfunnsrolle. De representerer ofte førstelinjen vår i møte med utrygghet og uro, og det er ingen tvil om at de kan utsettes for risikofylte og farlige situasjoner gjennom sitt arbeid. Vekterne skal være trygge på at samfunnet er opptatt av at også de må beskyttes.

I representantforslaget foreslås det løsninger som kanskje kan ivareta denne yrkesgruppen bedre. Samtidig vil jeg vise til statsrådens svar om at disse spesifikke forslagene bør utredes nærmere før de eventuelt vedtas. På strafferettens område kan staten gjøre store inngrep i folks liv, og da er det ikke bare viktig, men også påkrevd at vi tar veloverveide valg. Arbeiderpartiet vil derfor sammen med flertallet i komiteen fremme et forslag om en helhetlig vurdering av hvordan vektere bør omfattes av lovverket. Vi mener det da også er fornuftig å vurdere om det er andre yrkesgrupper som bør inkluderes.

Jeg slutter der jeg begynte: Alle skal føle seg trygge på jobb, og alle skal føle seg trygge i møte med dem som er på jobb.

Toralf Heimdal (Sp) []: Vekterne gjør en viktig jobb og har en viktig rolle i samfunnet, som sikrer spennet mellom offentlig myndighetsutøvelse og private behov for sikkerhet. De er ofte først til å møte truende situasjoner i det offentlige rom. De sørger for ro og orden, uten det særskilte vernet som politiet og andre offentlig ansatte har i straffeloven. Dette må vi ta på alvor, og jeg synes det er bra at denne saken løftes og debatteres.

Å oppleve truende situasjoner og vold når man er på jobb, er selvsagt ikke akseptabelt, men det er like fullt en realitet for mange. Ikke bare blant vektere, men også i andre yrker er det mange som føler seg utrygge på jobb. Senterpartiet er enig i at det er et paradoks at vekterne har et svakere vern i sånne situasjoner enn enkelte andre yrkesgrupper, når nettopp vekterne er de som må trå til når noen av de farlige situasjonene oppstår. Det gjør derfor inntrykk å lese i media at flere vektere merker en økning av både vold og trusler. Opplevelsen i felten er at det har blitt en stadig farligere arbeidshverdag, der terskelen for å gå til fysisk angrep er blitt lavere og brutaliteten ser ut til å øke.

Senterpartiet ønsker også at regjeringen vurderer hvordan vektere og andre utsatte yrkesgrupper eventuelt kan omfattes av straffeloven §§ 265 og 286. Som vi redegjør for i innstillingen, bør det vurderes om dette bør sikres gjennom å inkludere vektere og eventuelle flere andre yrkesgrupper i straffeloven, eller om det bør innføres et generelt sterkere vern av yrkesutøvere med særlig risiko for å utsettes for trusler, vold eller kroppskrenkelser. Det handler om rettssikkerhet, konsekvens og forutsigbarhet i lovverket. Derfor inngår Senterpartiet i et flertall som fremmer et eget forslag i innstillingen om nettopp det. Dette må ses i sammenheng med andre tiltak: forebygging, bedre samarbeid mellom politiet og vektertjenester, og kanskje å se på en bedre opplæring og oppfølging av vekterne.

Vi vil at folk skal være trygge på jobb, enten man jobber på sykehus, som lærer eller som vekter. Men trygghet må bygges i en helhetlig, samlet vurdering som kan imøtekomme flere yrkesgrupper, sånn som flertallet i komiteen foreslår.

Tor André Johnsen (FrP) []: I dag behandler vi en viktig sak som omhandler styrking av det strafferettslige vernet til dem som jobber med trygghet og sikkerhet, alt fra ved sykehus, kollektivselskap, offentlige områder, jernbanestasjoner, flyplasser, kjøpesentre, restauranter, barer, etc. En enstemmig komité er enig med oss i Fremskrittspartiet i at vekterne har en viktig rolle i å opprettholde flere avgjørende viktige samfunnsfunksjoner.

Komiteen påpeker også at vektere ivaretar sikkerheten til både eiendom og mennesker. Vekterne representerer i mange tilfeller førstelinjen av beskyttelse, før politiet kommer. Konsekvensen av det er at vekterne utsettes for risikofylte og farlige situasjoner i sitt daglige arbeid. Det er særlig vold og trusler vekterne vil oppleve i sin arbeidshverdag. Det er alle i denne salen enige om, og det er bra. Dette er en korrekt virkelighetsbeskrivelse som hele komiteen støtter og alle er enige om.

Følgelig ville det vært logisk om en konsekvens av denne enigheten og den gode faktabeskrivelsen var å støtte Fremskrittspartiets forslag om å gi vekterne et særskilt strafferettslig vern mot trusler etter straffeloven § 265 og mot vold etter straffeloven § 286. I dag har redningspersonell, de som arbeider med offentlig transport, personer med ansvar for opplæring i grunnskolen og videregående skole et slikt vern, men ikke vekterne, som skal være ansatt for å beskytte disse yrkesgruppene. Det er ulogisk.

La meg komme med et konkret eksempel. Du er vekter som jobber på et sykehus. Du har en pasient som slår seg vrang og blir både utagerende og aggressiv. Helsepersonellet trekker seg unna og tilkaller hjelp fra deg som er vekter. Leger og sykepleiere som jobber på sykehuset, som har bedt deg om hjelp til å få kontroll på en aggressiv og voldelig pasient, har et særlig vern – det er bra – men du som må håndtere den vanskelige situasjonen, du som må få kontroll på eller roet ned den utagerende og aggressive pasienten, har ikke tilsvarende vern som dem som står på sidelinjen og ser på voldshendelsen. Det er ulogisk, og det er ikke bra.

Det finnes også mange andre eksempler og mange andre yrker der det er ulogisk og urettferdig at vekterne ikke har noe strafferettslig vern. Hva med en billettkontrollør for Ruter eller Sporveien som må få hjelp av en vekter til å håndtere en hissig passasjer som ikke har billett, og som nekter å kjøpe? Billettkontrolløren som trekker seg unna og lar vekteren rydde opp, har et særskilt vern, men vekteren som må håndtere den aggressive, vanskelige og potensielt voldelige passasjeren, har det ikke. Dette er ulogisk. Jeg hadde håpet at i hvert fall Senterpartiet eller noen andre partier skulle være med og støtte forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre. Vi får se hvordan det går under votering.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg vil starte med å takke forslagsstillerne for et veldig viktig forslag. Vekterne er en yrkesgruppe som ikke alltid får den anerkjennelsen de burde fått, men det er en yrkesgruppe vi som samfunn ikke hadde klart oss uten. Vekterne passer på oss fra tidlig om morgenen til sent på kvelden. De sørger for orden i det daglige liv og passer på både næringsdrivende, restauranter, utesteder, museer og offentlig transport, for å nevne noe. De har en helt sentral rolle og står også i førstelinjen av beskyttelse, noe som gjør at de ofte utsettes for risikofylte og farlige situasjoner på jobb. Dette er en yrkesgruppe som i det daglige kan oppleve både vold og trusler. De kan bli bannet etter, spyttet etter og utsatt for mye forskjellig.

I dagens straffelov har vi bestemmelser som gir enkelte yrkesgrupper et særskilt strafferettslig vern, nemlig bestemmelser om vern mot trusler og vern mot vold. Rødt støtter forslagsstillerne i at det er nødvendig å fremme nødvendige lovendringer for å sikre at vektere som yrkesgruppe faller inn under det strafferettslige vernet etter straffeloven §§ 265 og 286. Vi mener det er helt nødvendig å styrke vekternes strafferettslige vern. Det framstår helt naturlig også for Rødt at denne yrkesgruppen, med de oppgavene og de utfordringene de møter på i sin arbeidshverdag, med skoene på, fra samfunnets side må gis en særlig beskyttelse i form av et slikt vern.

Jeg registrerer at statsråden heller ikke avviser at det kan være grunn til å se på disse bestemmelsene i straffeloven på nytt, og at det kan vurderes om også vektere bør omfattes. Det håper jeg statsråden mener og følger opp. Det kan også hende det er hensiktsmessig å utforme disse bestemmelsene slik at de mer generelt verner om yrkesgrupper som er særlig utsatt for vold og trusler på jobb, framfor å avgrense det til nærmere bestemte yrkesgrupper.

Rødt vil derfor støtte forslaget fra komiteens flertall om at regjeringen skal vurdere helhetlig hvorvidt vektere og andre yrkesgrupper bør omfattes av det særlige strafferettslige vernet som straffeloven gir. Samtidig er det ingen ting i veien for, hvis vi virkelig hadde ment at vektere er en særlig utsatt gruppe i kraft av sitt yrke, at vi kunne gitt dem det vernet allerede i dag og startet arbeidet med det. Derfor støtter Rødt mindretallet i komiteen.

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Arbeiderparti-regjeringen er helt tydelig på at arbeidsfolk skal være trygge på jobb. På landsmøtet vårt i april ble det derfor programfestet at Arbeiderpartiet vil innføre regler som sikrer at yrkesgrupper som er særlig utsatt for vold og trusler på jobb, gis et bedre vern. Jeg er glad for at det er bred enighet om dette i justiskomiteen.

Som en samlet komité påpeker, har vekterne en viktig samfunnsfunksjon, der de bl.a. er med på å ivareta sikkerheten til både folk og eiendom. Det er godt dokumentert at vektere utsettes for risikofylte og farlige situasjoner gjennom sitt arbeid.

Det er mange yrkesgrupper som i dag ikke er omfattet av det særskilte vernet i straffeloven §§ 265 og 286, selv om arbeidsoppgavene de utfører, kan innebære utstrakt personkontakt og utsette yrkesutøveren for mulige krenkelser. Det gjelder vektere. Det gjelder f.eks. også ansatte i skolen som ikke har ansvar for opplæring, og for butikkansatte, dørvakter og trafikkbetjenter. Det er flere yrkesgrupper som kan ha behov for et tilsvarende særskilt vern, og jeg er derfor enig med flertallet i justiskomiteen i at det er grunn til å vurdere lovendringer som innebærer at flere yrkesgrupper blir omfattet av dette vernet. En mulighet kan være å utforme bestemmelsene slik at de mer generelt verner yrkesgrupper som er særlig utsatt for vold og trusler på jobb, heller enn en avgrenset oppregning av nærmere bestemte yrkesgrupper. Som jeg påpekte i min uttalelse til komiteen, bør Stortinget etter mitt syn ikke konkludere i dette spørsmålet før det er utredet nærmere.

Etter mitt syn er det mest effektivt å foreta en samlet vurdering av det strafferettslige vernet til vektere og andre særlig utsatte yrkesgrupper og hvordan dette mest hensiktsmessig kan styrkes i loven, slik flertallet i komiteen går inn for.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Tor André Johnsen (FrP) []: Jeg opplever også i denne saken at vi har en statsråd som forstår problemet og er tydelig på at dette må og skal ryddes opp i, og som forstår den veldig alvorlige og krevende arbeidssituasjon mange vektere står i daglig. Spesielt siden vektere gjør en jobb for å trygge oss andre borgere, er det ekstra viktig.

Vekterne er satt til å beskytte og kunne forsvare f.eks. dem som jobber på sykehus og i kollektivtransporten. Ser statsråden at det er ulogisk at de som vekterne skal beskytte, har et særlig vern, mens vekterne, som faktisk må stå i front og beskytte dem som vi har gitt et særlig vern, ikke har det? Det er veldig spesielt, og da forstår jeg ikke hvorfor vi ikke kan rydde opp i det nå med en gang.

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Ja, jeg ser at det kan framstå ulogisk at det er slik. Det er jo en forhistorie til at det er blitt sånn, som ligger i hvordan man foretok en opprydding i det som er dagens straffelov, hvor det var veldig vidt, men knyttet til at man utøvde offentlig myndighet. Man har altså foretatt den avgrensingen. Stortinget gjorde det med ny straffelov.

Jeg ser at det er behov for en gjennomgang. Jeg vil virkelig være tydelig på at dette spørsmålet bør utredes nærmere. Det synes jeg vi også kan ta oss tid til, all den tid vekterne i dag ikke er i et rettstomt rom. Det vil både være sånn at de selvfølgelig er vernet av de generelle bestemmelsene om kroppskrenkelser, kroppsskader og trusler, og at en kan skjerpe straffen fordi de nettopp er i denne yrkesutøvelsen. Så det er mulig med straffskjerpelse etter dagens regelverk.

Tor André Johnsen (FrP) []: Vi er jo enige her, og dette er egentlig ikke noen vanskelig sak. Jeg støtter selvfølgelig også det som Rødt påpeker, at vi må ta en helhetlig gjennomgang av eventuelt andre yrkesgrupper også, men det er ingen unnskyldning for ikke å gi vekterne det vernet de trenger nå i dag, som vi alle er enige om at de trenger.

Hvorfor vente med å gi vekterne det vernet i påvente av at man kanskje skal finne andre yrkesgrupper? Hvor lenge må i så fall vekterne vente? Vi kjenner dessverre til det politiske systemet i Norge, og det kan ta flere år før alle utredninger, beslutningsprosesser og vurderinger er avklart.

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Til det at det kan ta flere år: Jeg har jo sett at ting blir liggende veldig lenge når Fremskrittspartiet er i regjering – det dukker opp både den ene og den andre utredningen i skuffer og skap. Det er litt uærbødig, men allikevel.

Her er vi tydelige på at vi ønsker en utredning, og jeg mener vi skal ta oss tid til det, også fordi man har et strafferettslig vern i dag. Vi skal også ta oss tid til det fordi det ikke er sikkert at det er klokt å skulle ta bare den enkelte yrkesgruppen, men at det er en annen måte å utforme et sånt vern på.

Så vil jeg si: Det aller viktigste grepet for å sikre et effektivt og reelt strafferettslig vern for vektere og andre yrkesgrupper som er særlig utsatt, er jo at sånne saker blir anmeldt, at de blir etterforsket, og at de også blir iretteført, hvis det er grunnlag for det.

Tor André Johnsen (FrP) []: Det er veldig gledelig å høre at statsråden har en ambisjon om å være mer handlekraftig og mer effektiv enn Fremskrittspartiet, for vi var virkelig handlekraftige, så da lurer jeg på igjen: Hvor lenge må vi vente før vekterne skal få det særskilte vernet?

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Nok en gang: Dette skal utredes, og jeg mener at det er klokt, som også representanten var inne på før votering, at vi har et godt kunnskapsgrunnlag, og at vi tar oss tid til å gjøre ting på en skikkelig og ordentlig måte. Nå er det sånn at det er et klart flertall for å utrede, og ikke bare gjøre det for vekternes del, men også for andre yrkesgrupper, f.eks. for personer i skolen, som også er der for å beskytte elever og lærere, altså de som underviser, for dem som er butikkansatte, for dørvakter, for trafikkbetjenter. Det er mange som vi bør se på om bør falle inn under en type særskilt vern, og om det da er klokt å ikke definere det ut fra hvilke yrker de har, men ut fra hva de er utsatt for.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg er einig i statsrådens inngang, at det å utvikle straff med utgangspunkt i enkeltgrupper eller enkelt situasjonar er altfor forhasta. Eg er skolert i justispolitikken slik at når det gjeld straff, skal ein sjå det heilskapleg. Det er no tendens til at ein løfter enkeltsaker, enkeltgrupper og enkeltting for å gjere endring i straffeloven med bakgrunn i det, at ein ser det ikkje i samanheng. Dette er ei sak der det er store prinsipielle spørsmål. Avgrensinga i dag knyter seg til at dette er folk som gjer ei oppgåve på vegner av det offentlege. Men statsråden opnar også opp for at det kan vere opning for det i andre situasjonar. Allereie da begynner ein jo å bevege seg inn i eit ganske komplekst, prinsipielt terreng. Kan statsråden reflektere litt rundt korleis ein skal gå inn i dette, korleis ei slik avgrensing skulle sett ut?

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Jeg tenker at det som er viktig, er å se på hva som gir grunnlag for et særskilt vern, all den stund straffeloven selvfølgelig gjør det straffbart å utsette andre for kroppskrenkelser, trusler eller annen type vold, og det i tillegg er sånn at vi har klare bestemmelser som sier noe om når det i den enkelte situasjonen kan foreligge straffskjerpende elementer i det. Nettopp det at en er i et yrke, og at en i det yrket er særlig utsatt, fordi en må gå inn i situasjoner hvor kanskje andre trekker seg unna, tenker jeg kan være en grunn til å se på det, og da mer generelt enn å ta selve yrkestittelen inn.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg vil ta det litt ut av denne salen, for det er virkelig de med skoene på der ute, vekterne, dette handler om. Georgina er vekter og jobber i Oslo sentrum. Til FriFagbevegelse i fjor fortalte hun at hun ble forsøkt brukket armen på, har blitt utsatt for vold og utsatt for seksuell trakassering, og hun forteller at vekterne samarbeider tett med politiet og kan tilkalle dem flere ganger i løpet av en og samme kveld. Begge yrkesgrupper har jo ansvar for å holde orden i et belastet rusområde. Likevel er straffen langt strengere for dem som plager politiet, enn de som plager vekterne ved siden av. Hun ønsker det samme vernet som sine venner i politiet. Og hun sier:

«Det er det minste staten kan gjøre for oss. Jeg skulle ønske vi hadde en lov som beskyttet oss mer.»

Mitt spørsmål er: Når Arbeidsmandsforbundet, når Parat, når NHO, alle krever at vekterne trenger et sterkere rettslig vern enn i dag, kunne man ikke allerede nå gjort tiltak og startet arbeidet med å sikre dem et sterkere rettslig vern?

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Som jeg startet med innledningsvis, er arbeiderpartiregjeringen helt tydelig på at arbeidsfolk skal være trygge på jobb. Jeg sa også at på landsmøtet vårt i april ble det programfestet at vi vil innføre regler som sikrer at yrkesgrupper som er særlig utsatt for vold og trusler på jobb, gis et bedre vern. Og hvis bare flere er med på å sørge for at vi beholder regjeringsmakten til høsten, kan jeg love at dette er et arbeid som vil gå ufortrødent videre.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.

Votering, se fredag 6. juni
Forrige kapittel
Neste kapittel