Presidenten [13:00:07 ]: Etter ønske
fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [13:00:46 ] (ordfører for saken):
Jeg takker komiteen for samarbeidet. Komiteen har behandlet denne
saken, og det er noen mindretallsforslag, men komiteens tilråding
fremmes av partiene Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og
Senterpartiet. Jeg regner da med at de partiene som har egne forslag
i saken, fremmer dem.
Nils T. Bjørke hadde
her teke over presidentplassen.
Per Vidar Kjølmoen (A) [13:01:35 ] : Et velorganisert arbeidsliv
er selve gullet i arbeidslivet vårt. Organisasjonsgraden har ligget
stabilt på rundt 50 pst. de siste tiårene, og norske arbeidstakere
rapporterer generelt om høy jobbtilfredshet.
For Arbeiderpartiet er et organisert arbeidsliv
med sterke fagforeninger, faglige rettigheter og tariffavtaler en
forutsetning for et trygt, godt og rettferdig arbeidsliv. Norge
trenger at enda flere organiserer seg. Regjeringen har derfor mer
enn doblet skattefradraget for fagforeningskontingenten, og nå har
Arbeiderpartiet også varslet en ytterligere økning, til 10 000 kr,
i løpet av neste stortingsperiode.
Fagforeningsfradraget er bare ett av flere
virkemidler for å styrke det organiserte arbeidslivet. Regjeringen er
opptatt av å legge til rette for et godt partssamarbeid både sentralt
og lokalt. Vi arbeider for å øke kunnskapene om fagforeningenes
rolle, bl.a. i skolen. I tillegg er fagforeningenes rolle styrket
ved å innføre kollektiv søksmålsrett ved ulovlig innleie, og vi
har utvidet arbeidsgivers lovbestemte drøftingsplikt. Kort sagt:
Arbeiderpartiet har gjennomført en skikkelig storopprydding etter åtte
år med Høyre og Fremskrittspartiet.
Så blir spørsmålet: Hvorfor støtter ikke da
Arbeiderpartiet SVs forslag i saken? Hovedårsaken til det er at
i Norge har vi sterke tradisjoner for at selve arbeidslivspolitikken
utformer vi i tett samarbeid med partene i arbeidslivet. Derfor
mener vi at det er en bedre metodikk enn at vi skal fremme forslag
og vedta dem på egen hånd på Stortinget. Jeg vil likevel minne SV
om at det er ett av forslagene som har budsjettvirkning, og det
foregår jo forhandlinger med et par partier i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett akkurat mens vi står her i salen.
Aleksander Stokkebø (H) [13:03:55 ] : Den norske modellen med
et sterkt trepartssamarbeid har skapt et arbeidsliv med høy tillit,
lite konflikt og god omstillingsevne. I motsetning til mange andre
land har vi klart å kombinere sterke rettigheter for ansatte med høy
produktivitet og fleksibilitet som gagner hele samfunnet. Dette
vil Høyre vil verne om.
Vi skal også være ganske stolte av at vi har
blant verdens beste arbeidsliv. I STAMIs faktabok om arbeidsmiljø
og helse for 2024 framkommer det at 83 pst. av alle sysselsatte
er ganske eller svært fornøyde med jobben. Norske arbeidstakere
rapporterer altså om høy grad av jobbtilfredshet, motivasjon og
tilhørighet til jobben. Det er bra.
Samtidig skal vi aldri være selvtilfredse,
for det er fortsatt utfordringer å ta tak i. Derfor har Høyre i
flere runder fremmet mange forslag i Stortinget som handler om å
styrke de ansattes rettigheter, bekjempe arbeidslivskriminalitet
og gjøre arbeidslivet tryggere for alle. Vi er også opptatt av å
legge til rette for et godt organisert arbeidsliv, hvor arbeidstakernes
rettigheter ivaretas, og hvor de unge får en god start på yrkeskarrieren.
Å øke de unges kunnskap om rettigheter, plikter og trepartssamarbeidet
er spesielt viktig. Derfor har Høyre allerede fremmet et forslag
i Stortinget – som fikk flertall – der vi ba regjeringen foreslå
tiltak som kan øke organisasjonsgraden blant unge. Vi ser fram til
regjeringens videre oppfølging av dette.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:05:53 ] : Senterpartiet står klippefast
på parolen om at et velorganisert arbeidsliv er en forutsetning
for et trygt familieliv. Hvorfor formulerer vi det på denne måten?
Jo, fordi en familie må ha trygghet med tanke på når en skal i et
lønnsarbeid, og hvilken inntekt en skal få for det lønnsarbeidet. Det
gir ordnede forhold, i fritidslivet og ikke minst økonomisk i dagliglivet.
I denne saken har Senterpartiet samme vurderinger som Arbeiderpartiet,
og vi er med på de merknadene som vi har felles på det punktet.
Vi ser ikke noe behov for at vi skal gå inn på forslagene fra SV.
Jeg vil bare si at det på side 4 i innstillingen
står at «[k]omiteens medlem fra Senterpartiet viser til Innst. 486 S
[…], hvor Senterpartiet fremmer eget forslag om dette». Det gjelder
altså et løst forslag i sak nr. 5, forslag nr. 6, hvor vi ber om
en helhetlig gjennomgang av arbeidsmiljølovens begreper knyttet
til tillitsvalgte og fagforeninger. Som vi har diskutert tidligere,
er det veldig vesentlig at vi har dette klinkende klart for oss,
fordi arbeidsmiljøloven gir utvidede regler om arbeidstid med mer
i de tilfellene hvor ledelsen i bedriften forholder seg til en fagforening
av ulik karakter, men det må være fagforeninger som blir representert
gjennom tillitsvalgte.
Freddy André Øvstegård (SV) [13:08:01 ] (komiteens leder):
I Norge har vi gjennom historien bygget et samfunn som er preget
av små forskjeller og sterke fellesskap. Naturressurser har kommet
befolkningen til gode. Vi har ikke hatt den store opphopningen av
makt og rikdom til adelen, slik andre land på det europeiske kontinentet
har hatt gjennom historien, og vi har det siste århundret bygget
ut en stor velferdsstat som utjevner forskjeller, og et arbeidsliv
der arbeidsfolk har makt og innflytelse.
Men disse norske fellesskapspraksisene som
har preget landet vårt så lenge, er under press. Delen av verdiskapingen
som går til eierne, har økt, mens den delen som går til arbeidstakerne,
har sunket gjennom flere år. Organisasjonsgraden har på tross av
rekordmange LO-medlemmer gått sakte ned, fra toppen på nesten 60 pst. på
1980-tallet til nå rundt 50 pst. de siste årene. I mange bransjer
meldes det om trakassering av tillitsvalgte og hindring av fagorganisering.
Med dette bakteppet har den økonomiske ulikheten
økt. De 10 pst. rikeste sitter nå på over halvparten av all formue
i landet. Formuesulikheten i Norge er nå på høyde med Storbritannia
og større enn i land som Spania, Frankrike og Italia. Et organisert
arbeidsliv med sterke fagforeninger, faglige rettigheter og tariffavtaler er
avgjørende for å utjevne maktforhold i arbeidslivet, hindre utnyttelse
av arbeidsfolk og bidra til små forskjeller. Derfor er det viktigste
som kan gjøres for å utjevne forskjeller i makt og rikdom, å fremme
sterkere organisering. Med politikk kan vi legge enda bedre til rette
for det faglige arbeidet, og vi kan endre på systemer og lover sånn
at ansatte får mer innflytelse.
I sum vil SV på den måten endre maktforholdene
i arbeidslivet i arbeidstakerens favør. Det handler grunnleggende
sett om demokrati, for når eierskap og rikdom samles på få hender
i toppen, innebærer det en udemokratisk forskyvning av makt til
en økonomisk elite som ikke er på valg, men som gjennom pengemakt
kan påvirke samfunnet helt massivt. Det er imidlertid ingen grunn
til at demokratiet skal opphøre med en gang vi setter foten inn
på arbeidsplassen. Nei, gjennom sterkere fagorganisering, flere
verktøy til tillitsvalgte og gjennom demokratisering i styrer og
eierskap kan vi utvide demokratiet også her og jevne ut forskjeller
i makt og rikdom.
Disse forslagene er utarbeidet av og med tillitsvalgte som
jobber med organisering på flere nivåer, og vi, som en del av arbeiderbevegelsen,
løfter derfor disse forslagene her. Det er det SVs ni forslag handler
om, og jeg tar opp de forslagene.
Presidenten [13:11:04 ]: Då har representanten Freddy
André Øvstegård teke opp dei forslaga han refererte til.
Mímir Kristjánsson (R) [13:11:19 ] : Norge er et vakkert land
som de aller fleste av oss her inne vil si at er mer velfungerende
og demokratisk enn de aller fleste land det er naturlig å sammenligne
seg med. Vi har bygd en sterk velferdsstat. Vi har historisk hatt
relativt små forskjeller. Vi har vært et annerledesland i den forstand
at det ikke har vært en liten elite på toppen som har stukket av
med all verdiskapingen vår. I stedet har verdiene vært relativt
jevnt fordelt sammenlignet med f.eks. Storbritannia, Frankrike og
til og med Sverige og Danmark.
Men dette selvbildet som vi har, stemmer ikke
lenger like godt overens med virkeligheten. Som representanten Øvstegård
var inne på, er ulikhetene i Norge nå på nivå med Storbritannia
og Frankrike. Formuesulikheten er på nivå med et hvilket som helst
annet land, og vi ser at det organiserte arbeidslivet, som har vært grunnlaget
for den norske supermodellen, er under press fra mange kanter.
Det er fagforeningene vi har å takke for veldig
mye av likheten og velstanden vi har her i landet. Det er fagforeningene
vi har å takke for at vi har ferier, at vi har helg, at vi har arbeidstider
som går an å kombinere med et familieliv og en fritid. Når fagforeningene
kommer under press, trues også likheten og folkestyret i Norge. Derfor
er det riktig, som i dette forslaget, at staten hele tiden må arbeide
for at fagforeningene skal få reelle muligheter, at vi skal kunne
styrke fagforeningenes forhandlingsmakt, og at vi skal kunne styrke
arbeidsfolks makt over sin egen hverdag.
Jeg tror ikke at det er et lite knippe såkalt
jobbskapere som skaper jobber til alle oss andre. Jeg tror ikke
på begreper som «arbeidstaker» og «arbeidsgiver», der noen tar arbeid,
mens andre er så snille at de bare gir det bort. Verdiene skapes
av oss alle sammen i fellesskap, og aller mest av vanlige arbeidsfolk.
Nettopp derfor er det Rødt støtter forslag som bidrar til å demokratisere
arbeidslivet, til å styrke fagbevegelsen og til å sikre at vanlige
arbeidsfolk, de virkelige verdiskaperne i samfunnet vårt, skal kunne
sitte igjen med en større andel av kaken enn det de får i dag.
Statsråd Tonje Brenna [13:14:25 ] : Det norske arbeidslivet
er i all hovedsak trygt og godt for arbeidsfolk. Jeg vil driste
meg til å si at det er i bedre tilstand enn det kan høres ut som
når man leser forslagene vi nå diskuterer. Vårt arbeidsliv og vår
arbeidslivsmodell er preget av et sterkt og velfungerende partssamarbeid,
både lokalt og nasjonalt. Organisasjonsgraden har ligget stabilt på
rundt 50 pst. i flere tiår, og norske arbeidstakere rapporterer
om høy jobbtilfredshet.
Jeg er enig i at et organisert arbeidsliv med
sterke fagforeninger og tariffavtaler er avgjørende for et trygt og
rettferdig arbeidsliv. Derfor har regjeringen mer enn doblet skattefradraget
for fagforeningskontingenten, og vi har varslet at vi ønsker å øke
det ytterligere til minst 10 000 kr i neste stortingsperiode.
Fradraget er bare ett av flere virkemidler.
Vi har styrket fagforeningenes rolle gjennom kollektiv søksmålsrett
ved ulovlig innleie og utvidet arbeidsgivers drøftingsplikt. Vi
jobber for å øke kunnskapen om fagforeningenes rolle i skolen, i
lederutdanningene og på arbeidsplassene. Vi har også utvidet ordningene
med verneombud og arbeidsmiljøutvalg og iverksatt en tillitsreform
i offentlig sektor som skal bidra til å styrke partssamarbeidet.
I tillegg har vi gjennomført viktige lovendringer
for å styrke arbeidstakernes stilling. Vi har sørget for at heltid
er hovedregelen i arbeidslivet, fjernet den generelle adgangen til
midlertidige ansettelser og strammet kraftig inn på reglene for
innleie fra bemanningsforetak. Men gode regler hjelper lite hvis
de ikke følges. Derfor har vi styrket Arbeidstilsynet med nær 90 mill.
kr og lagt fram lovforslag som gir dem bedre verktøy til å både
avdekke og følge opp lovbrudd.
Et av de store fortrinnene ved den norske modellen er
trepartssamarbeidet. Tett dialog med partene i arbeidslivet er viktig
både når det gjelder hvilke arbeider som skal igangsettes, og innholdet
i dem. Det gir legitimitet, forankring og løsninger som også fungerer
i praksis.
Jeg kan forsikre om at regjeringen i samarbeid
med partene vil fortsette jobben med å styrke det organiserte arbeidslivet
og arbeidstakernes stilling. Det er den rette framgangsmåten når
vi skal sikre et trygt og rettferdig arbeidsliv også for framtiden.
Presidenten [13:16:42 ]: Det vert replikkordskifte.
Freddy André Øvstegård (SV) [13:16:55 ] : På tross av at mange
har det godt på jobb i Norge, melder tillitsvalgte stadig vekk om
krevende forhold. En rapport fra Fafo fra noen år tilbake viser
at hver femte tillitsvalgte blir utsatt for mobbing eller trakassering,
og to tredjedeler av dem er utsatt for dette fra sjefen sin. Siden
den gang har vi sett altfor mange oppslag om at tillitsvalgte som
gjør jobben sin, får ulike typer reaksjoner fra dem på toppen.
Hva mener statsråden bør gjøres for at tillitsvalgte kan
få stå enda tryggere i rollen sin, med de verktøyene som trengs
for å jobbe for medlemmene, uten å bli møtt av denne typen reaksjoner
fra dem med makten i bedriften?
Statsråd Tonje Brenna [13:17:43 ] : Jeg mener i alle fall det
er tre veldig viktige grep som skal til for å styrke den enkelte
i møte med det vi vet også finnes, nemlig arbeidsgivere som ikke
ser like positivt på at ansatte organiserer seg og har tillitsvalgte
på sine vegne.
Det ene handler om å gi mer makt. Der beskrev
jeg nettopp i mitt innlegg hvordan vi både på lovsiden og i andre
politiske beslutninger har bidratt til at tillitsvalgte og fagforeningene
får mer innflytelse. Vi må samarbeide, vi må lytte, og vi må vise
i ord og handling at det faktisk er en makt de kan bruke til det
beste for kollegaene sine og arbeidsfolk.
Det andre vi må klare å få til, er å øke organisasjonsgraden
i dette landet. Derfor har vi sammen med SV prioritert å gjøre det
billigere å være organisert. Det mener jeg er et veldig viktig bidrag
både for å styrke den tillitsvalgtes mulighet til å gjøre en god
jobb hver eneste dag og for at vi skal få gode lønnsoppgjør som
fordeler overskuddet fra det vi skaper i fellesskap, bedre mellom
folk.
Det siste rekker jeg ikke å svare på, men jeg
er helt sikker på at jeg får en oppfølgingsreplikk.
Freddy André Øvstegård (SV) [13:18:47 ] : Jeg takker for svaret,
og jeg er enig i de betraktningene. Oppfølgingsspørsmålet kommer
herved, og det gjelder for så vidt et av de grepene statsråden nevner.
Det er som sagt ikke lenge siden vi feiret
én million medlemmer i LOs forbund, men selv om det er mange nye
fagorganiserte, og på tross av at de rød-grønne partiene har stemt
gjennom budsjettet med økt fagforeningsfradrag, og på tross av den
gode listen med andre grep som er blitt gjort på lovsiden og ellers,
som altså har gitt mer innflytelse for arbeidsfolk, er organisasjonsgraden
fortsatt ganske på stedet hvil. Den har altså gått ned fra høydepunktet
som var på åttitallet, og ligger jevnt på rundt halvparten.
Derfor er mitt spørsmål om ikke statsråden
deler min utålmodighet og SVs engasjement for at man nå bør finne
de nye virkemidlene for fremtiden for å få økt fagforeningsgraden
og organisasjonsgraden, og ikke bare opprettholde den der vi har
hatt den de siste ti årene.
Statsråd Tonje Brenna [13:19:48 ] : Svaret på det er ja. Så
ivrig ble jeg at jeg brukte opp hele tiden min i forrige svarinnlegg
uten å få sagt det tredje poenget mitt, nemlig at det også er bra
for et godt organisert arbeidsliv at arbeidsgivere organiserer seg
stadig mer.
Rundt årtusenskiftet tror jeg rundt halvparten
av alle norske arbeidsgivere var organisert. I dag tror jeg tallet
er noe sånt som 75 pst. Det er veldig bra, for det gir jo en mulighet
til faktisk å samarbeide. At arbeidsgivere organiserer seg, er også
positivt.
Så mener jeg at det går noen grenseoppganger
her mellom hva vi som politikere skal gjøre, og hva vi trenger at
fagforeningene gjør selv. Vi skal legge til rette for at det for
eksempel er billigst mulig å være medlem av en fagforening, for
det er bra at organisasjonsgraden kan være høy også blant dem som
ikke har de aller høyeste lønningene, men det er opp til fagforeningene
å verve flere medlemmer. Vi må klare å få politikken og fagforeningsarbeidet
som gjøres der ute, til å virke sammen, og vi trenger også arbeidsgivere
som er godt organisert og innstilt på partssamarbeid.
Votering, se voteringskapittel
Presidenten [13:20:48 ]: Då er replikkordskiftet
omme, og fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.
Sakene nr. 8 og 9 vert behandla under eitt.