Stortinget - Møte torsdag den 5. juni 2025 (under arbeid)

Dato: 05.06.2025
President: Kari Henriksen

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Møte torsdag den 5. juni 2025

Formalia

President: Kari Henriksen

Minnetale over tidligere stortingsrepresentant og statsråd Gunnar Breimo

Presidenten []: Ærede medrepresentanter!

16. desember 2024 døde tidligere stortingsrepresentant Gunnar Breimo fra Alstahaug, 85 år gammel.

Han representerte Arbeiderpartiet og Nordland fra 1993 til 2001, og han var medlem av energi- og miljøkomiteen, familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, og av næringskomiteen.

Gunnar Breimo kom fra en liten gård på Helgeland. Han var 12 år da faren døde, og moren måtte flytte fra gården med barna. 17 år gammel begynte han i arbeidslivet, men oppdriften og kunnskapstørsten var sterk, og samfunnsengasjementet var betydelig.

Han var likevel godt voksen da han bestemte seg for å gå inn i politikken og Arbeiderpartiet.

Etter kun fire år som kommunestyremedlem ble han i 1983 ordfører i Alstahaug. Da hadde hans bemerkelsesverdige evner som en samlende politiker blitt lagt merke til.

Etter ti år som ordfører fikk han topplassen på Arbeiderpartiets stortingsvalgliste. Da han gikk ut av Stortinget åtte år senere, tok han så en ny periode i kommunestyret.

Breimo omtales som en høvding i Nordland Arbeiderparti, og en politiker med særlig betydning for utviklingen på Helgeland. Han sto sentralt i arbeidet med å få på plass mange av samferdselsprosjektene som har bidratt til å binde regionen tettere sammen.

Som stortingsrepresentant spilte han også en avgjørende rolle da forsyningsbasen for Norne-feltet ble lagt til Sandnessjøen.

Breimos engasjement var samtidig bredt – blant annet hadde han i en årrekke tillitsverv i Norsk-Jugoslavisk samband.

Samfunnsengasjementet hans varte helt fram til de siste årene av hans liv, noe som kom til uttrykk gjennom aktiv deltakelse i Alstahaug eldreråd og en rekke leserinnlegg i Helgelands Blad.

I et intervju i 2022 ble Breimo omtalt slik av en nær venn: «Han er så ryddig når han uttaler seg at han er uangripelig. Han er nesten ufordragelig saklig.»

Det var dette som ga Breimo hans politiske tillit, tyngde og overbevisningskraft: hans saklighet, hans grundighet, hans stillferdige framtoning og løsningsorienterte arbeidsmåte.

Det var en dypt respektert og høyt verdsatt tillitsmann – og familiemann – som gikk bort i desember i fjor.

Vi lyser fred over Gunnar Breimos minne.

Representantene påhørte stående presidentens minnetale.

Presidenten []: Representantene Svein Harberg og Linda Hofstad Helleland, som har vært permittert, har igjen tatt sete.

Den innkalte vararepresentanten for Hordaland, Linda Haugland Jondahl, tar nå sete.

Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil presidenten opplyse om at møtet i dag fortsetter utover kl.16.

Sak nr. 1 [10:04:22]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i arbeidsmiljøloven (krav til det psykososiale arbeidsmiljøet) (Innst. 483 L (2024–2025), jf. Prop. 94 L (2024–2025))

Presidenten []: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Anna Molberg (H) []: Tusen takk til komiteen for samarbeidet i dagens første sak. Her foreslår regjeringen endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelse om krav til det psykososiale arbeidsmiljøet. Komiteen har hatt muntlig høring i saken, og det er tydelig at høringsinstansene er delt i synet på om det er nødvendig å lovfeste ulike arbeidsmiljøfaktorer i bestemmelsens andre ledd.

Det er også ulike syn på dette i komiteen. Høyre mener at endringene i første ledd er dekkende for hva som bør forventes av arbeidsgivere når det gjelder å sikre et godt psykososialt arbeidsmiljø. I annet ledd oppstilles det en liste over ulike faktorer eller situasjoner i arbeidslivet som skal være avgjørende for om loven er brutt eller ikke. Det kan være tidspress, arbeidsmengde, uklare krav, emosjonelle krav eller manglende støtte og hjelp, altså svært generelle krav som blir veldig individuelle.

Her mener Høyre at regjeringen går altfor langt i å detaljregulere arbeidslivet. Det er svært vanskelig å utvikle generelle standarder for når noe skal være stressende og vanskelig og emosjonelt, og særlig når det er veldig individuelt når en slik følelse kan oppstå. Det er selvfølgelig forskjell fra bransje til bransje på hvor stressende en arbeidshverdag kan være.

Regjeringen foreslår et uoversiktlig regelverk, og det blir uklart hva arbeidsgiver egentlig er forpliktet til. Det er ikke alt arbeidsgiver kan kontrollere, og det virker naivt å tro at det skal være mulig å skjerme arbeidstakere mot alt det som må regnes som naturlige utfordringer både i arbeidslivet og i livet ellers.

Høyre frykter at denne lovgivningen vil bidra til flere konflikter på arbeidsplasser, flere varslingssaker og flere saker for domstolene, som nå må bruke tid på å definere nye grenser for tidspress og stress i hver enkelt bransje. Ja, vi frykter nå at det legges opp til et arbeidsliv der HR-ansatte og arbeidsgivere må gå på tå i frykt for å bryte de uklare reglene som ser ut til å få flertall i dag.

Det er også grunn til å minne om at brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser kan innebære straffansvar, og i norsk rett har vi et krav til klarhet for lovregler som kan føre til nettopp straffansvar. Denne uklarheten er ikke til stede i regjeringens forslag til lovtekst.

Til slutt vil jeg rette oppmerksomheten mot selve innstillingen i saken. Ved en inkurie står både Høyre og Fremskrittspartiet inne i tilrådingen, og dette er ikke riktig. Vi skal stemme mot regjeringens forslag til ny paragraf 4-3 annet ledd.

Torbjørn Vereide (A) []: Om det er ein ting som er sikkert, er det at det å avdekkje ting tidleg, det å førebyggje at små konfliktar blir store, og det å førebyggja at folk endar opp i langsiktig sjukefråvær, er utruleg viktig.

Frå arbeidstakarorganisasjonane har det vore veldig tydeleg at det har vore behov for ei presisering i lovverket. No er det levert. Her presiserer ein både kva som er ansvaret og forventningane og etter kvart òg verktøya for å gjere eit førebyggjande arbeid på det psykososiale arbeidsmiljøet. Det er veldig viktig. Vi står i ei tid der det er mange som sklir ut i vedvarande sjukefråvær. Vi veit at det er fleire av dei som har som delgrunn at dei mistrivst på jobb, eller at dei ikkje får den rette oppfølginga.

Eg opplever det litt sånn som at Høgre sine representantar karikerer dette litt for masse. Det blir litt sånn: Skal vi no byrje å snakke om følelsar i arbeidslivet? Det er ikkje maskiner som er ute på arbeidsplassane, det er folk, som i nokre tilfelle har bagasje, og som har behov for å få hjelp med bagasjen sin, sånn at dei kan vere effektive, produktive og gode medtilsette og kollegaer.

Det arbeidet som er lagt ned her, er eit grundig arbeid som har blitt gjort av det partssamansette utvalet, som har funne saman til eit kompromiss. Når dette blir framstilt som eit ytterleggåande forslag som er heilt utan forarbeid, stemmer ikkje det. Arbeidarpartiet meiner at dette vil vere eit viktig løft, både for dei som er på jobb, og for dei som driv arbeidsplassane, fordi gode, produktive tilsette er bra for oss alle. Arbeidarpartiet tek dette på alvor. Det er synd at høgresida ikkje gjer det same, men vi aktar å få dette igjennom, for dette er ein siger som vi er stolte av. Takk.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Senterpartiet støtter lovendringsforslagene. Det å ha et godt psykososialt arbeidsmiljø er ikke minst viktig for bedriftene og bedriftens ledelse, og det er sjølsagt viktig for trivselen til de ansatte.

Det er en lang prosess som har ført fram til dette, og det som da er stridens punkt, er § 4-3 andre ledd. Det som er viktig å påpeke, er at det som nå er i lovteksten, i 4-3 andre ledd, er en er-beskrivelse. Det er faktorer som alle parter er enige i. Det er ikke en bør- eller skal-bestemmelse.

Det er enighet blant arbeidslivets parter om at det skal komme en veileder til dette spørsmålet, og det er enighet om at den veilederen må utformes etter de ulike bransjer, sånn at den tar opp i seg de særegenheter som det psykososiale miljøet er preget av i de ulike bransjer, enten det er innenfor helse- og omsorg, eller det er innenfor mer tekniske yrker.

For Senterpartiet har det vært naturlig å gå inn i forslaget fra regjeringen, for det som er sentralt her, er at vi må heise opp betydningen av det psykososiale miljøet, samtidig som vi må opptre sånn at det ikke blir flere konflikter. Konflikter på arbeidsplassen må løses på et tidlig tidspunkt, og derfor har vi en merknad sammen med Arbeiderpartiet, SV og Rødt, som sier at en må vektlegge det psykososiale arbeidsmiljøet sterkere i hele arbeidslivet, og det forutsetter en organisasjon, kultur og ledelse i virksomheten som setter dette i sentrum.

Det er ikke minst i offentlig sektor viktig å få en tillitsreform, sånn at den fagpersonen som står i situasjonen, får større ansvar og større myndighet og får den nødvendige trening og de nødvendige arbeidsredskaper til å gjøre en god jobb. Det er ikke minst det som motvirker at vi får et dårlig psykososialt arbeidsmiljø på jobben. Derfor er jeg veldig takknemlig for at det er et bredt flertall for den merknaden i innstillingen. Og det er vel kanskje den viktigste oppfølgingen her at den veileder som kommer, går på de ulike bransjer, påpeker de ulike bransjers egenart og innenfor offentlig sektor legger vekt på en tillitsreform som motvirker at vi skal få et dårlig miljø og konflikter og advokatmat.

Dette forslaget skal ikke føre til mer advokatmat på dette området. Det skal føre til at det blir forebyggende arbeid som gjør at arbeidsplassen blir triveligere og til beste for alle parter.

(Innlegg er under arbeid)

Anna Molberg (H) []: Når mener statsråden grensen er nådd for arbeidsmengde og tidspress på jobb?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg mener at denne presiseringen i loven gir et veldig mye bedre grunnlag for å diskutere nettopp det spørsmålet på den enkelte arbeidsplass. Dette er lovbestemmelser som er aller mest relevant i de delene av arbeidslivet der vi sliter med høyt fravær, der vi sliter med et stort behov for flere folk inn i disse jobbene, der vi sliter med å finne en innramming som gjør at vi får fraværet ned og deltakelsen opp, og der vi er helt avhengig av at folk jobber i disse yrkene. Derfor er også en del av mitt poeng at detaljene i forskriftene skal vi utarbeide sammen med arbeidslivets parter, fordi dette er noe som skal fungere på den enkelte arbeidsplass.

Jeg tror det er klokt å være litt ydmyk overfor det folk forteller er de største utfordringene på en del arbeidsplasser i dag, nemlig at vi ikke klarer, selv om lovverket egentlig er der, å ta tilstrekkelig høyde for de menneskelige utfordringene som finnes i en del yrker. Med dette lovforslaget mener jeg at vi gjør det enklere å håndtere dette på de arbeidsplassene der det er aktuelt.

Anna Molberg (H) []: Jeg registrerer at jeg ikke fikk noe klart svar på når grensen går, og det skjønner jeg egentlig godt, for det er veldig uklart når denne grensen går. Det er bra at vi har krav til det psykososiale arbeidsmiljøet på jobb, men de som er i arbeidslivet, må forstå hva det innebærer. Utfordringen her er at loven ikke gir noen pekepinn på hvor denne grensen går. Hvilken dose, hvilket tidspress eller hvilke uklare forventninger er forsvarlig? Gjelder de samme kravene for en bibliotekar og en sykepleier?

Støre-regjeringen har innført tillitsreformen, som skal gi mer frihet og handlingsrom til ansatte i offentlig sektor. Hvorfor har ikke regjeringen den samme tilliten til at norske arbeidsgivere vil sine ansatte det beste? Er det virkelig nødvendig å ha så skjønnsmessige krav i arbeidsmiljøloven?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg blir litt usikker på i hvilken ende jeg skal begynne å svare, for det høres ut som det er fullstendig fravær av både forståelse og respekt for det presset en del arbeidstakere står i. Dette handler ikke om å regulere folks følelser. Dette handler om å regulere arbeidslivet vårt på en måte som gjør at det er trygt, produktivt, effektivt og mulig å stå i over tid. Hvis Høyre virkelig mener at det ikke er et problem at vi i dag ikke forebygger godt nok for den som over tid opplever så store emosjonelle belastninger at hun eller han blir sykmeldt – la oss være ærlige, statistisk sett er det hun – får det stå for Høyres regning.

Jeg mener at dette er noe vi må ta tak i. Man trenger ikke å være rakettforsker for å forstå at hvis jobben din f.eks. er å hjelpe noen som ikke vil ha hjelp, kan det være krevende over tid. Hvis jobben er å stille opp for unger som er veldig syke, og som kanskje ender livet altfor tidlig, er det krevende for mennesker å stå i. Kan vi legge bedre til rette for å forebygge at det fører til fravær eller slitasje for den enkelte arbeidstaker, mener jeg vi skal gjøre det, og det er det vi gjør med disse lovendringene.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Alle partier er enig i lovforslagets første ledd. I lovforslagets andre ledd heter det:

«Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer er i tillegg til forhold som nevnt (…) blant annet (…)»

Så følger dette med arbeidsmengde og tidspress som ett av punktene. Det er en er-beskrivelse. Spørsmålet fra representanten Molberg er helt malplassert, for det er bare en er-bestemmelse. Jeg har hatt god kontakt med partene, og de sier at alle er enig i den er-holdningen, spørsmålet er bare om det skal være i forskrift eller i lov.

Mitt spørsmål til statsråden er om merknaden fra flertallspartiene hvor vi sier at i tillegg til lov, forskrift og veileder er ikke minst det som skjer på den enkelte arbeidsplass av organisasjon, kultur og ledelse, viktig. Stikkordet er tillitsreformen. Hva vil statsråden gjøre for å legge til rette for at vi får en tillitsreform innenfor offentlig sektor, og kanskje spesielt på statsrådens ansvarsområde?

Statsråd Tonje Brenna []: Takk for et veldig godt spørsmål. Nav, som jo er den største etaten jeg har ansvar for, er godt i gang med arbeidet med tillitsreformen. I motsetning til mange andre politiske prosjekter en kan ha når en kommer inn i regjeringskontorene, er vi avhengig av at tillitsreformen også kommer nedenfra. Derfor er dette et stort og bredt arbeid, som ikke bare handler om de beslutningene og tiltakene jeg som statsråd kan komme med, men også det engasjementet som finnes der ute. Mitt inntrykk er at dette jobbes det godt med. Dette er absolutt ikke noe vi er ferdig med. Vi skal fortsette å jobbe videre, for vi er opptatt av at folk som jobber i tjenestene våre, skal ha faglig frihet. De skal ha tillit til å løse oppgavene, og de skal få bruke det faglige skjønnet de er utdannet til å utøve. Jeg tror på å vise tillit og ikke detaljregulere altfor mye.

Apropos det: Dette forslaget er et veldig godt eksempel på nettopp det, for her presiserer Stortinget noe som allerede er en del av lovverket, men gjør det på en måte som gjør det lettere å jobbe lokalt på den enkelte arbeidsplass med nettopp disse problemstillingene.

Vi skal også ha partene inn for å utforme forskriften.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Når Senterpartiet er med på begge ledd, henger det veldig nøye sammen med den merknaden som går på organisasjon, kultur og ledelse, altså det forebyggende og livgivende arbeidet på hver enkelt arbeidsplass. Spesielt i offentlig sektor er dette viktig.

Det er et flertall, Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og Rødt, som sier følgende:

«Innenfor offentlig virksomhet må det gjennomføres en tillitsreform slik at ansatte gis økt ansvar og myndighet i utøvelsen av sitt daglige arbeid. Arbeidsgiver må sikre nødvendig bemanning, opplæring og arbeidsredskaper, samtidig som det foregår et kontinuerlig samspill mellom ansatte og ledere på alle nivåer.»

Dette er noe jeg har arbeidet med helt siden den forferdelige tragedien 22. juli. Det har vært enighet om det, men det har skjedd veldig lite. Vil statsråden ta sjølkritikk på at her har det, fra ulike regjeringer, blitt gjort for lite for at vi skal gjennomføre en tillitsreform, som er en forutsetning for at vi unngår konflikter og får produktive løsninger?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg tror vel opptil flere regjeringer kan ta kritikk for det som har ført til at vi i det hele tatt har et behov for en tillitsreform. Jeg tror nok ganske mange fagfolk, enten det er i staten eller i kommunene, eller i og for seg på andre arbeidsplasser, hvor det er veldig mange målkrav og parametere vi styrer etter, har opplevd de siste årene, kanskje til og med de siste par tiårene, å ha mindre faglig rom til å løse oppdraget og kanskje en del kriterier å måles etter som ikke er de mest relevante, sett fra den ansattes side.

Der mener jeg vi skal være selvkritiske, for vi har i stort påført oss selv et behov for en tillitsreform. Det er et ansvar jeg mener flere regjeringer må dele. Jeg mener likevel det er bra at politikerne er engasjert i at vi driver organisasjonsutvikling på premissene til dem som jobber i linjene. Derfor er jeg opptatt av at tillitsreformen må virke både ovenfra og ned og nedenfra og opp, og det må være et prosjekt som innbyr til gjensidig tillit og beslutninger som kan stå seg over tid, slik at ikke den ene regjeringen fjerner krav, mens den neste legger på nye.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

Sak nr. 2 [10:28:27]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson, Sofie Marhaug, Freddy André Øvstegård, Sigrid Zurbuchen Heiberg og Olaug Vervik Bollestad om erstatning til overlevende og etterlatte etter Alexander L. Kielland-ulykken (Innst. 471 S (2024–2025), jf. Dokument 8:162 S (2024–2025))

Presidenten []: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa. De som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Torbjørn Vereide (A) [] (ordførar for saka): Eg har først lyst til å takke komiteen for eit grundig arbeid i ei ekstremt vanskeleg sak. Eg har òg eit sterkt ønske om å takke Kielland-nettverket, Universitetet i Stavanger og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress spesielt for dialog og kunnskap undervegs.

Alexander L. Kielland-ulykka var den mest dramatiske og mest dødelege ulykka som har skjedd sidan krigen. Eg trur det er vanskeleg å forstå kor dramatisk og traumatisk det er å sjå sine eigne vener bli drepne og for etterlatne å sitje i fleire dagar i usikkerheit om ein nokon gong får sjå sine kjære i live igjen.

Eg trur eg snakkar på vegner av alle i komiteen når eg seier at den høyringa vi hadde, var ekstremt gripande, sår og vanskeleg. Men det er viktig at vi hugsar denne historia, og det er viktig at ho fortset å vere på dagsordenen.

Det som skjedde, var ein svikt, og komiteen er heilt tydeleg på at det var riktig med den tydelege orsakinga som kom frå Stortinget. Komiteen har òg vore heilt samstemd i kor nødvendig det har vore med dei påfølgjande studiane og det arbeidet som har skjedd i etterkant av Riksrevisjonens allereie gjennomførte arbeid, i tillegg til arbeidet til kontrollkomiteen.

Stavanger Drilling og Philips Petroleum gjennomførte eit privatrettsleg oppgjer. Summane kjem eg ikkje til å gå inn på, for dei varierer ut frå skadeomfang og andre faktorar, og dei er òg differensierte mellom både overlevande og etterlatne.

Den vanskelege prinsipielle avgjerda for vår del er på ein måte vansken med å velje ut nokre over eit forslag her og så leggje opp til eit erstatningsløp – og samtidig sjå i auga mange andre som har opplevd andre traumatiske ting i Noreg, og på en måte avvise dei. Det å vedta det over bordet her er vanskeleg. Men vi ber om at Riksrevisjonen får tilbake den nye kunnskapen og gjer den vurderinga, sånn at vi kan få eit så godt grunnlag som vi kan, før vi vedtek noko endeleg.

Aleksander Stokkebø (H) []: Vi glemmer aldri 27. mars 1980, da barn, ektefeller, pappaer og søsken gikk tapt, da 123 mennesker mistet livet, og da overlevende og etterlatte ble sittende igjen med en bunnløs sorg og smerte.

Kielland-ulykken var den største industrielle ulykken i norgeshistorien, og det gjør alltid sterkt inntrykk å høre vitnesbyrd fra Kielland-nettverket, overlevende og etterlatte. Det var derfor riktig å gjennomføre to uavhengige granskinger av saken, og det var derfor på sin plass at regjeringen og Stortinget i 2021 beklaget den mangelfulle oppfølgingen av ofre og etterlatte.

Siden Stortinget gjorde sine konklusjoner i 2021, har det kommet en ny forskningsrapport som gjør en empirisk undersøkelse av myndighetenes oppfølging av ansvaret etter Alexander Kielland-ulykken. Fra Høyres side er vi opptatt av å ta den på alvor og sørge for at den blir grundig vurdert, og til nettopp slike formål har vi Stortingets eget kontrollorgan, Riksrevisjonen, som har inngående kjennskap til saken fra før, og som fra et faglig ståsted vil kunne gi oss den best kvalifiserte vurderingen av de opplysningene som nå legges på bordet.

Vårt standpunkt er krystallklart: Vi ber Riksrevisjonen vurdere om det er funn i rapporten, sett opp mot deres tidligere undersøkelser, som vi særlig bør merke oss, og som endrer konklusjonene fra sist. Deretter, når Riksrevisjonens konklusjoner foreligger, er det naturlig at regjeringen tar stilling til spørsmålet om en særskilt kompensasjonsordning. Vi er altså ikke avvisende til en kompensasjonsordning, men er opptatt av å gjøre ting grundig og i rett rekkefølge.

For at det ikke skal være tvil om hva Høyre mener og alltid har ment siden denne saken kom til behandling, foreslår vi i vårt forslag til vedtak derfor å presisere dette. Jeg tar også opp vårt forslag sammen med Arbeiderpartiet i denne saken.

Presidenten []: Representanten Aleksander Stokkebø har tatt opp det forslaget han refererte til.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Klokken 18.20 den 27. mars 1980 knakk det ene beinet, og så skjedde den ytterligere forferdelige katastrofen, nemlig at i løpet av 20 minutter veltet plattformen. Dette ble den gangen beskrevet i Nationen 31. mars 1980 med overskriften: «Lang rekke mangler skaper unødig fare». Det var et femtitalls pressefolk som etter ulykken hadde vært på befaring på søsterplattformen til Alexander Kielland, som het Henrik Ibsen. Reportasjen beskrev en hotellplattform som manglet en lang rekke innretninger og praktiske detaljer, og erfarne sjøfolk karakteriserte plattformen som en felle ved et havari. Folk med lang fartstid til sjøs sa at de følte at statlige myndigheter på mange måter hadde latt sikkerheten deres i stikken og renonsert til de grader på sikkerhetskrav, ut fra en totalvurdering som aldri ville blitt akseptert om det dreide seg om et passasjerskip i nordsjøtrafikk eller i handelsflåten.

Universitetet i Stavanger har gjennomgått dokumentasjon som tidligere ikke har vært framme, og deres konklusjon er:

«Det er dermed hevet utover enhver tvil at dører var åpne da det pågikk sveisearbeid ombord i forbindelse med ombyggingen.»

Plattformen lå altså først i dette sideleiet, men den videre vanninntrengingen hadde sin årsak i en rask og omfattende fylling av ulike dekkstrukturer gjennom skott som sto åpne.

For Senterpartiet er det en omfattende dokumentasjon av feil og mangler, av forhold som offentlige myndigheter skulle ivareta, og det har ikke skjedd. Derfor er det for oss helt naturlig å se denne saken i sammenheng med hva som har skjedd når det gjelder nordsjødykkerne og oljepionerene, og vi må få en kompensasjonsordning. Det er vår mening at det må slås fast i denne salen ved behandlingen nå.

Det er viktig at en samtidig gir et oppdrag til Riksrevisjonen om å gå gjennom den nye informasjonen for å kvalitetssikre alt dette, men det trengs ikke flere vurderinger av en kompensasjonsordning. Den må slås fast. Hva innholdet blir? Vel, det blir den neste diskusjonen, og det må raskest mulig komme til Stortinget. Vi sier i forslaget til vedtak at Riksrevisjonens arbeid må framlegges innen utgangen av 2025.

Jeg tar opp det forslaget som Senterpartiet står bak.

Presidenten []: Da har representanten Per Olaf Lundteigen tatt opp det forslaget han refererte til.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: Ja, historien har vi hørt flere prøve å fortelle, men det interessante er veien videre. Olje- og gassnæringen har tjent og tjener Norge godt, men har samtidig kostet hundrevis liv og helse på veien. 123 personer omkom da Alexander Kielland kantret, norgeshistoriens største industriulykke. Den er grundig dokumentert ved gransking, både i Riksrevisjonens rapport og det som er gjort av Universitetet i Stavanger. Det finnes ingenting som tilsier at ikke Stortinget kan fatte en beslutning om en kompensasjon for dem som overlevde og de etterlatte.

Det er dokumentert at myndighetene sviktet, både i forkant og i ettertid, i granskingen og oppfølgingen av de etterlatte og ofrene. Dette er grundig dokumentert. Vi trenger ikke flere dokumenter som sier om det var fire eller seks sveisesømmer det var crack i, hvor mange dører som sto åpne, eller hvor mange det var som ikke hadde tilstrekkelig sikkerhetsopplæring. Dette er dokumentert godt nok. Det de overlevende og etterlatte trenger, er kompensasjon.

Denne salen har fattet vedtak om en kompensasjonsordning for nordsjødykkerne. Vi har fattet vedtak om kompensasjon for oljepionerene. Nå må dette kapittelet også lukkes. Vi trenger ikke flere rapporter, vi trenger ikke mer uthaling. Vi trenger handling, slik at de som har ventet på denne kompensasjonen, får den. Det har vi mulighet til å fatte vedtak om i dag, og det skal Fremskrittspartiet bidra til.

Freddy André Øvstegård (SV) [] (komiteens leder): For mange mennesker pågår Kielland-katastrofen fortsatt. I 45 år har de overlevende og etterlatte måttet bære byrden av tragedien, samtidig som de ikke fikk hjelpen de burde fått av fellesskapet. De har måttet ta lange og vonde kamper etter å ha blitt rammet av en katastrofe som det er så vanskelig å begripe rekkevidden av. Men etter innsatsen fra Kielland-nettverket og fra flere fagforeninger gjorde Stortinget noe vi ikke har gjort verken før eller siden. Vi ba Riksrevisjonen om å undersøke saken, etter et forslag fra Kielland-nettverket som SV bar fram til Stortinget. Rapporten førte til at Stortinget ga en sterk beklagelse og støtte til videre undersøkelser av helsekonsekvensene for de berørte og ikke minst til et dokumenteringsprosjekt.

Selv om disse skrittene er tatt, kan ikke de berørte sette punktum, sa Kielland-nettverket godt selv i den sterke høringen vi hadde på Stortinget i denne saken. Som de sa på høringen, og gjentatte ganger før, skulle de så inderlig ønske at deres sak med myndighetene kan bli ferdig, sånn at de kan fokusere på annen oppfølging av de berørte – et utrolig viktig arbeid. Fram til staten tar sin del av ansvaret, fram til de berørte får sin rettferdighet, kan de likevel ikke lukke det kapitlet, sette det punktumet.

I dag behandler vi da kravet om erstatning – en helt naturlig oppfølging av den empiriske undersøkelsen av myndighetenes oppfølging av ansvar fra Universitetet i Stavanger, men også av helsekartleggingen. Grunnlaget for et vedtak om kompensasjon i dag er helt klart: Det er ikke nødvendig med nye granskinger som skal si noe ytterligere om statens ansvar. Det er jo akkurat det vi nå har fått på bordet – det er grunnlaget for denne saken. Da kan og bør Stortinget være i stand til å fatte et vedtak om det, slik at regjeringen får i oppdrag å utarbeide en sånn ordning, for at Stortinget kan ta endelig stilling til hvordan den skal se ut.

Jeg håper at alle representanter, helt uavhengig av partipolitikk og posisjoner, tar ansvaret for statens rolle i denne katastrofen, at man tar det på seg personlig som stortingsrepresentant og gjør det som skal til for endelig å kunne sette et punktum. Det mener jeg at vi skylder dem dette handler om. Det skylder vi også framtiden: å vise at Stortinget, vi, har ansvaret så lenge staten ikke har gjort sitt.

Jeg tar opp det forslaget som SV er en del av som det gjenstår å ta opp.

Presidenten []: Representanten Freddy André Øvstegård har tatt opp det forslaget han refererte til.

Mímir Kristjánsson (R) []: Alexander Kielland-ulykken er norgeshistoriens største industriulykke. Den kostet 123 menneskeliv, og det er hevet over enhver tvil at staten hadde et direkte medansvar for at ulykken utviklet seg til å bli den katastrofen som den ble. Det handler om dispensasjoner som aldri burde vært gitt. Det handler om et regelverk som var mangelfullt, og ikke minst har staten et ansvar for at oppfølgingen av ulykken ble så dårlig som den har blitt, både når det gjaldt å granske og komme til bunns i de faktiske årsaksforholdene, og når det gjaldt å ta vare på dem som ble sittende igjen, de overlevende og de etterlatte.

I mine øyne og i øynene til mange av partiene finnes det absolutt ingen tvil om at den norske staten har et direkte ansvar for denne ulykken, og det ansvaret har ikke staten vært villig til å ta. Det er ikke betalt én krone i kompensasjon eller erstatning fra norske myndigheter til de overlevende og etterlatte.

Og denne saken er 45 år gammel. Denne kampen har vært ført i 45 år. Jeg forstår at man har lyst å gjøre ting grundig, men 45 år er altså ikke en håndvending. Man har jobbet med dette runde etter runde, og Kielland-nettverket, som har møtt mannsterke opp her i dag, har kjempet for denne rettferdigheten i snart et halvt århundre. Vi vet mer enn nok om denne ulykken. Vi vet mer enn nok om årsakssammenhengene. Det er ingen tvil om at staten har sin del av ansvaret, ikke et eneansvar, for det er alltid mange årsaker og sammensatte årsaker, men ja, staten har sin del av ansvaret.

Derfor er det en avsporing å sende denne saken til Riksrevisjonen. Det er ikke Riksrevisjonen som bestemmer om det skal gis særskilte kompensasjonsordninger i Norge. Riksrevisjonen har ingen myndighet til å bestemme at staten skal gi kompensasjon. Vi vedtok en kompensasjon til oljepionerene før jul i denne salen uten å ha spurt Riksrevisjonen om lov, for det er Stortinget som vedtar kompensasjonsspørsmålet. Riksrevisjonen må gjerne granske andre forhold, slik som det ligger i forslaget fra representanten Lundteigen.

Denne saken føyer seg inn i en lang rekke saker der den norske staten har vært elendig til å ta vare på havets arbeidsfolk. Det går en linje fra krigsseilerne via nordsjødykkerne og oljepionerene til Kielland-ofrene. Det er på tide at vi setter et punktum for denne saken. 45 år med kamp må være nok, og da trenger vi å få på plass en særskilt kompensasjonsordning.

Presidenten []: Presidenten må gjøre oppmerksom på at det ikke er tillatt med applaus i denne salen.

Ola Elvestuen (V) []: Presidenten har selvfølgelig helt rett i det, men jeg tror det også viser og understreker alvoret i saken og hvor mye denne saken betyr for dem som er pårørende, og dem som er overlevende fra det som – som det er sagt her – er den verste industriulykken i norsk historie.

Alle vi som er gamle nok til å huske denne kvelden og natten i 1980, vil heller aldri glemme den. 123 mistet livet, og 89 overlevde. Altfor mye gikk galt før ulykken, og altfor mye har gått galt etterpå. Overlevende og pårørende har blitt sviktet. Mye er blitt dysset ned, og det har tatt altfor lang tid før staten gjorde nok av de undersøkelsene og tok ansvar, og en kompensasjonsordning er ennå ikke på plass.

En ting er at man ikke gjorde nok for å følge opp etterlatte og pårørende etter ulykken. En like stor feil ligger i det som var manglene før ulykken: Boligplattformen var aldri var godkjent, det var mange feil og mangler under driften, dører sto åpne, skott sto åpne, og det var mangler ved driften som var helt påfallende. Det er klart at staten har et ansvar og hadde et ansvar. Generelt var regelverket for godkjennelse, drift og kontroll av plattformer for dårlig. Man har et ansvar både for at det gikk galt, og like mye for at oppfølgingen har vært for dårlig.

Venstre sitter ikke i komiteen, men i denne saken mener vi at nå må vi som storting og staten ta et ansvar. Det er nasjonen som har sviktet, og når nasjonen gjør det, er det vår oppgave å rette opp i dette. Det er historiske feil som er gjort, og nå er det på tide at Stortinget tar en beslutning om at vi trenger og skal få på plass en kompensasjonsordning. Venstre vil støtte forslag 2, som ser ut til å få flertall, for at vi får denne viktige beslutningen i dag i Stortinget. Det er ingen grunn til å vente. Det er for mange feil som er gjort. Nå må Stortinget gjøre det som er rett for de pårørende og etterlatte.

Hadle Rasmus Bjuland (KrF) []: Dagen da ulykken med Kielland-plattformen skjedde, står som en av de mørkeste i norsk industrihistorie. 123 liv gikk tapt. Det er over fire tiår siden, men smerten og savnet lever videre i familier, i lokalsamfunn og i historien vår. Denne tragedien handler ikke bare om en tragisk ulykke, den handler også om svikt. Myndighetene tillot bruk av plattformen som boliginnretning, selv om den aldri var ment for det. Det ble gitt unntak som aldri burde vært gitt. Det er ikke til å komme utenom at staten har et ansvar, og det skulle bare mangle at ikke det ansvaret også får konsekvenser. Etter ulykken har sviket fortsatt. Granskingen ble ikke grundig nok, og oppfølgingen av de etterlatte og overlevende har vært mangelfull i tiår. Dette er ikke våre eller mine ord, det er dokumentert i rapporter fra både fagmiljøet og Riksrevisjonen. Det tok over 40 år før Stortinget kom med en samlet unnskyldning. Men en unnskyldning alene reparerer ikke den tilliten som har blitt brutt.

Kielland-ofrene står i dag igjen som den eneste gruppen blant dem som har betalt prisen for oljeeventyret, som ikke har fått noen form for kompensasjon. Nordsjødykkerne fikk det, og oljepionerene fikk det. Det er uforståelig at Kielland-ofrene, som den eneste av disse tre gruppene, skal stå uten noen form for erstatning fra det offentlige. Vi må tørre å si at rettferdighet også handler om handling, ikke bare ord. Kristelig Folkeparti mener det er på høy tid å rydde opp, og derfor støtter vi i dag begge de forslagene som er til behandling. Vi mener det er viktig at vi gjør opp for den uretten som har skjedd. Norge har tjent mye på oljen, men noen har betalt en altfor høy pris. Det minste vi kan gjøre, er å vise at vi tar ansvar, også i ettertid.

Statsråd Tonje Brenna []: Kielland-ulykken var en svært alvorlig ulykke – for dem som var der, for dem som ble drept, for de etterlatte og for Norge. Ingen enkelt sak, beslutning eller bevilgning kan noen gang ta vekk den smerten og det traumet som har vært i årene som har fulgt. Jeg vil starte med å takke Kielland-nettverket og alle som har tatt seg bryet med å dele og fortelle og minne om hva det var som skjedde den dagen, og hvilke konsekvenser det har hatt for dem som måtte leve videre i årene etter. Det er den eneste måten å hjelpe hverandre og lære på, nemlig at vi fortsetter å huske.

Det ble nedsatt en granskingskommisjon som gransket ulykken i to runder. Den leverte sine rapporter i 1981 og 1983, og begge har blitt behandlet gjennom stortingsmeldinger. I 2019 gjennomførte også Riksrevisjonen, på forespørsel fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, en undersøkelse av hvordan myndighetene har ivaretatt sitt ansvar i forbindelse med ulykken, bl.a. vedrørende erstatningsoppgjør. Riksrevisjonen skriver at det i 1980 bevisst ble tatt sikte på å gi rommelige erstatninger til etterlatte og overlevende, i regi av Phillips Petroleum og Stavanger Drilling. Oppgjøret fulgte datidens norske regler for personskadeoppgjør. Riksrevisjonen konkluderte videre med at det ikke er grunnlag for å gjennomføre ny gransking av ulykken. Riksrevisjonen sa også at de etterlatte ikke fikk tilstrekkelig oppfølging fra myndighetene, og at oppfølgingen av de overlevende heller ikke var god nok.

I 2021 ga Stortinget og regjeringen en offisiell beklagelse for den mangelfulle oppfølgingen, og det var både riktig og nødvendig. Regjeringen ga i etterkant av stortingsbehandlingen i 2021 Norsk Oljemuseum i oppdrag å gjennomføre en historisk dokumentasjon av ulykken og arbeidet i etterkant. Dette arbeidet resulterte i rapporten Empirisk undersøkelse av myndighetenes oppfølging av ansvar etter Alexander L. Kielland-ulykken, som ble lagt fram i januar i år, og som danner grunnlaget for saken vi behandler i dag.

I tilfeller der man har hatt behov for særskilte erstatningsordninger fordi det ordinære regelverket har vært utilstrekkelig, har slike ordninger vært grundig utredet. Erstatningsordningen for oljepionerene, som vi får på plass fra 2026, ble behandlet av en egen kommisjon, og rapporten ble deretter sendt på bred høring. Forslaget om å etablere en statlig kompensasjonsordning etter Kielland-ulykken kommer få år etter en grundig gjennomgang fra Riksrevisjonen og påfølgende behandling i Stortinget. Det ble ikke foreslått en slik ordning da.

Jeg har respekt og forståelse for at de etterlatte og pårørende etter denne grusomme ulykken har slitt og har et behov for å få avklaring i saken. Jeg mener derfor det er viktig at Stortinget ber Riksrevisjonen vurdere grundig om det er nye momenter i denne rapporten som endrer konklusjonen fra Riksrevisjonens forrige gransking, og deretter vurdere behovet for en egen kompensasjonsordning.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Som statsråden sa, ble det avgitt en innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen 25. mai 2021 om myndighetenes arbeid med Alexander Kielland-ulykken, og de fleste trodde vel da at saken var ferdig. Men så har vi fått et nytt faktagrunnlag, og takk og pris for de menneskene som har brakt fram det nye faktagrunnlaget, som viser at det som skjedde, hadde årsaker som ikke tidligere var belyst. Det kan jeg si, at det er det faktagrunnlaget som har overbevist Senterpartiet om at her er vi nødt til å se saken på nytt. Og for en som har arbeidet med nordsjødykkerne og oljepionerene, er det klare fellestrekket her at myndighetene har et medansvar for det som skjedde. Det er et direkte medansvar fra staten. Og spørsmålet er: Er statsråden enig i at staten har et direkte medansvar?

Statsråd Tonje Brenna []: Det er flere av disse rapportene og utredningene som har pekt på nettopp at staten har vært for dårlig i det ansvaret de har når det gjelder å følge opp etterlatte, følge opp pårørende. Jeg tror også at vi skal ta inn over oss – etter hvert som det har gått så lang tid som 45 år – at standardene, forventningene, hva vi trenger og forventer som innbyggere, også har endret seg. Det er helt naturlig at det også slår inn på måten vi diskuterer dette på.

Jeg er helt sikker på at myndighetene kunne gjort ting bedre den gangen, og også i årene etterpå. Samtidig er jeg også helt overbevist om at dersom disse prosessene skal ha legitimitet, er det klokt å få dem inn på det rette, formelle, sporet. Jeg skjønner at det ikke er drømmesvaret til dem som nå opplever å ha ventet veldig lenge, men jeg mener allikevel at når vi nå har fått en ny rapport – som jeg er helt enig med representanten i at prisverdig gjør nye funn og beskriver andre ting enn det vi allerede visste – så mener jeg det riktige er å få det inn på det sporet vi allerede har, slik at vi er trygge på både de vurderingene som gjøres, at informasjonen håndteres skikkelig, og at Riksrevisjonen kan se om dette er noe som supplerer deres konklusjoner fra sist.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Det som har kommet fram i de to foregående sakene våre, med nordsjødykkerne og oljepionerene, er at det som skjedde på den tiden, det skjedde ved at staten hadde et direkte medansvar for det, og det resulterte i en kompensasjonsordning. Det er tilsvarende, det som det nå er framlagt dokumentasjon på, så det er uten enhver tvil det som også er saken nå. Det at disse katastrofale ulykkene har ført til et forbedret regelverk – ja, takk og pris for det – er til de grader positivt, men nå snakker vi om kompensasjonsordning for de menneskene som var utsatt for ulykker og skader, som har en direkte sammenheng med at staten på det tidspunktet ikke fulgte opp det ansvaret de hadde.

Derfor er mitt spørsmål, igjen: Er statsråden enig i at i denne situasjonen, som for oljepionerene og nordsjødykkerne, har staten et direkte medansvar, og må da bidra med en kompensasjonsordning?

Statsråd Tonje Brenna []: Som det framgår av det forslaget som Arbeiderpartiet har fremmet i saken, mener vi at det bør gå i det formelle sporet som allerede eksisterer, og at det er Riksrevisjonen som bør sammenstille det vi nå vet.

Jeg har ingen problemer med å forstå at det ikke er det svaret alle ønsker seg. Jeg har ingen problemer med å forstå det. Jeg vet godt selv hvordan det er å leve videre etter en traumatisk hendelse i livet. Så dette er ikke i fravær av respekt for, sympati eller empati med dem som er rammet, men min jobb som statsråd er å sørge for at vi i Norge har et lovverk, et regelverk, at vi har erstatningsoppgjør, og at vi har ordninger som faktisk er riktige når vi gjennomfører dem.

Med all respekt for det som blir beslutningen her i dag – og jeg forstår alle stortingspartiene godt, for det er all mulig grunn til å være utålmodig – så mener jeg, både for nåtid og for ettertid, at det er fornuftig å la Riksrevisjonen gjøre vurderinger, selv om jeg er enig i det flere representanter har påpekt, at det til slutt er Stortinget som bestemmer om det skal være en kompensasjonsordning. Men jeg mener at det å ha en ryddig prosess er bra, også for dem som er berørt.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: Jeg ble litt oppløftet da jeg hørte statsrådens innlegg fra talerstolen, men jeg får liksom ikke dette til å henge i hop. Det er altså rapporter som har konkludert med at staten hadde et ansvar, og at staten har gjort en altfor dårlig jobb i oppfølgingen av etterlatte og overlevende fra denne ulykken. Da er mitt spørsmål: Hva er det man leter etter da? Hva er det man leter etter som skal endre den oppfatningen – til det bedre, eller til det dårligere? Hva er utgangspunktet? Dette mener jeg er så godt dokumentert at det burde være fullt mulig å fatte et vedtak om å nedsette et utvalg som skal se på hvordan dette skal kompenseres, på lik linje med det man har gjort med oljepionerene. Som jeg sa i mitt innlegg: Om det er fire eller seks sveisesømmer, eller om det er tre dører, eller om det er fire ansatte som manglet sikkerhetsopplæring i forhold til de resterende, endrer ikke det faktum at staten hadde et ansvar for dette. Hva er det man er på leting etter?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg godtar ikke premisset om at de av oss som vil gjøre dette på en annen måte, ikke tar dette på alvor. Det er viktig for meg å si at jeg gjør det i aller høyeste grad. Det er altså Stortinget selv som har avsluttet og lukket denne saken for ganske kort tid siden og selv kommet til konklusjonen at man ikke ville starte et spor mot en kompensasjonsordning. Det er Stortingets ansvar, det er Stortingets privilegium, og det er Stortingets beslutning. I oppfølgingen av den beslutningen bestemte regjeringen at man skulle få en ny rapport. Den rapporten har pekt på noen nye funn. Jeg mener det er grunn til å ta den nye informasjonen på alvor og vurdere om det er informasjon som bidrar til at Stortinget bør endre sin konklusjon. Jeg har all mulig respekt for at ikke alle er enig i det, men det er min holdning til det. Det betyr ikke at jeg ikke tar det på alvor. Det betyr ikke at jeg forstår ønsket, men jeg mener at også for ettertiden vil det være klokt å ha håndtert dette på en ryddigst mulig måte.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg setter pris på statsrådens alvor i saken, men det er likevel noen ting som jeg ærlig og oppriktig ikke forstår. Det første er at Stortinget i behandlingen av Riksrevisjonens rapport ikke tok stilling til spørsmålet om kompensasjon. Det tror jeg er utrolig viktig å slå veldig tydelig fast fra denne talerstolen. Det var ikke nevnt. Det var ikke et tema den gang. Det var de faktiske forholdene i saken som var temaet den gang. Nå virker det som at alle er enige om at staten har et medansvar. Det kommer fram av både Riksrevisjonens rapport og av de nye undersøkelsene. Det jeg ikke forstår, er hvorfor det da trengs å sendes en sak til Riksrevisjonen for å vurdere spørsmålet om kompensasjon – for det er det vi tar stilling til i dag. Derfor vil jeg spørre statsråden om det er sånn at Riksrevisjonen må komme med en anbefaling om kompensasjon, for det har aldri skjedd før, og det er heller ikke nødvendig i denne saken.

Statsråd Tonje Brenna []: Det er ikke sånn at Riksrevisjonen må anbefale det, men for å trekke parallellen til oljepionerene, var det en kommisjon som jobbet betydelig lenger enn det Riksrevisjonen eventuelt vil gjøre. Av alle mulige spor dette kan følge som leder fram til en mulig skisse til en kompensasjonsordning, vil jeg tro at Riksrevisjonen er det mest effektive. Det er det ene. Det andre er at forskjellen på denne saken og de andre sakene er at Stortinget her allerede har besluttet at man ikke skal gå videre og forfølge saken. Det er Stortingets ansvar og privilegium. Jeg var ikke en del av den behandlingen, så jeg vet ikke hva som foregikk internt i diskusjonene her den gangen, men det er nå bare det jeg må forholde meg til i statsråd. Det er en beslutning Stortinget allerede har tatt, og da brukte man Riksrevisjonen til å få råd for veien videre.

Mímir Kristjánsson (R) []: Jeg vil begynne med å gjenta den korrigeringen som representanten Øvstegård hadde. Stortinget har ikke noensinne tatt stilling til spørsmålet om erstatning og kompensasjon i Alexander Kielland-saken. Det er noe annet Stortinget har tatt stilling til, som endte og munnet ut i en enstemmig unnskyldning fra denne sal, men man har ikke hatt oppe et forslag om kompensasjon og så stemt det ned. Det har ikke skjedd tidligere. Det er nå Stortinget for første gang tar stilling til spørsmålet om kompensasjon for ofrene etter ulykken. Jeg betviler verken empatien, alvoret eller omsorgen hos statsråden eller partiene som er uenig med meg i denne saken, men jeg er uenig i at Riksrevisjonen er riktig spor. En politisk beslutning om vi skal ha en kompensasjonsordning, må fattes i denne salen, ikke av Riksrevisjonen. Vi er alle sammen enige – vi har jo sendt en unnskyldning på vegne av oss alle – om at staten har et medansvar. Det er alle enige om. Spørsmålet er: Hva trenger man Riksrevisjonen til å avgjøre i kompensasjonsspørsmålet?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg har ikke sagt at denne salen har stemt ned en kompensasjonsordning, men Stortinget avsluttet saken etter forrige behandling, og det var hele mitt poeng. Det er helt og fullt mulig å åpne saken igjen. Det er jo derfor vi står her og diskuterer dette nå. Grunnen til at jeg mener det er klokt å bruke Riksrevisjonen, er at den alternative framgangsmåten, som f.eks. typisk ville vært en kommisjon, ville ta veldig mye lengre tid. Riksrevisjonen har nettopp vært inne i denne materien og kunne helt sikkert forholdsvis effektivt gjort en ny vurdering av om den informasjonen som kommer fra rapporten fra Universitetet i Stavanger, endrer det faktum de observerte sist de avga en rapport om samme tema. Dette er et forsøk på å få det inn på et spor som kan lede fram til en beslutning, ikke et forsøk på å obstruere. Jeg tror det hadde tatt veldig mye lengre tid og ville blitt betydelig dårligere mottatt om kom jeg hit og foreslo en kommisjon. Det har jeg ikke gjort, og det kommer jeg ikke til å gjøre, men jeg respekterer at det er ulike meninger i saken.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg har for så vidt respekt for at statsråden ønsker å sette i gang en annen prosess, men jeg vil likevel spørre, for det har altså gått 45 år. I hvert fall i den bakgrunnen som vi fra Stortingets side har fått framlagt, er det ingen tvil om at det fra statens side er gjort feil, både før ulykken og i oppfølgingen etterpå. Fra Venstres og min side mener vi at vi har nok kunnskap til å ta en beslutning, og at vi må sette i gang og vedta at vi trenger en kompensasjon. Har statsråden respekt for at Stortinget nå anser at vi har nok kunnskap, vi vedtar at vi ønsker en kompensasjon, og så følges det opp?

Statsråd Tonje Brenna []: Det har jeg all mulig respekt for. Det er Stortingets privilegium å beslutte akkurat det Stortinget mener i den saken, og det er statsrådens privilegium å følge det opp. Det har jeg all mulig respekt for.

Jeg vil for ordens skyld legge til noe. Noen ganger høres det litt ut som at det å være opptatt av hva Riksrevisjonen har sagt, er irrelevant, men det var jo også en del av Stortingets behandling den gangen. Riksrevisjonen konkluderte med at det ikke var grunnlag for å gjennomføre en ny gransking, at myndighetene gjorde en grundig jobb med å klargjøre årsakene til ulykken, at ansvarsforholdene rundt ulykken ikke ble fullstendig kartlagt, at myndighetene har fulgt opp anbefalinger – en rekke konklusjoner kom i den rapporten. Mitt poeng er bare at når vi legger rapporten fra Universitetet i Stavanger ved siden av og ser dette i en sammenheng, styrker det egentlig saken til den som mener det er grunnlag for en kompensasjonsordning. Dersom all informasjonen sammenfattes og det er konklusjonen, mener jeg man har en enda bedre sak enn om man behandler dette hver seg.

Presidenten []: Da er replikkordskiftet over.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

E ivind Drivenes (Sp) []: Den 27. mars 1980 var jeg snaut elleve år gammel. Men de bildene som kom på svart-hvitt-tv hjemme i stua hos oss, brant seg inn i den da elleve år gamle samfunnsengasjerte gutten. De bildene som kom i aviser og på tv dagen etterpå, har brent seg inn på netthinnen. Da så vi at redningsarbeidet holdt på, grov sjø, bilde av bløte og redde folk i livbåter, vrakdeler i sjøen og en plattform som vi bare så beina av. Det gikk noen dager, og så kom listen over de omkomne. I bygda hjemme ble det snakk om ikke bare de omkomne, men også om de som overlevde, for dem var det noen av. Historien om hvordan de på mirakuløst vis kom seg i sikkerhet, ble fortalt. Noen har også stått fram i media med sine historier. Det er dessverre ikke alle som har klart å fortelle historien sin. De har ikke orket det. Livet har for mange vært en motbakke i 45 år.

Vi er i dag invitert til å gjøre et vedtak for å gi oppreisning til dem som fikk store deler av livet radikalt endret, og for mange ble det et ødelagt liv. Etter ulykken ble det strengere regelverk for sikkerhetsutstyr på plattformene, endrede regler for stabilitet, osv. Alt dette er fint, men det hjelper ikke dem som har slitt med det i 45 år. I dag er vi invitert til å gjøre et vedtak der vi prinsipielt sier at det skal være en kompensasjonsordning for de overlevende og etterlatte etter Alexander L. Kielland-ulykken. Så har vi i vårt forslag i Senterpartiet sagt: La Riksrevisjonen kvalitetssikre opplysningene. Det tror jeg er lurt for ettertiden, at noen andre ser på de to rapportene. Men vi slår fast at de overlevende og etterlatte skal ha en kompensasjon. Det er viktig. Jeg anser runden til Riksrevisjonen for å være en formalitet etter de to grundige rapportene som er kommet fram i det siste.

De overlevende og etterlatte fortjener å få kompensasjon nå og ikke måtte gå flere strafferunder. Noen ganger må vi som storting klare å sette et punktum i saker, og det har vi mulighet til nå.

(Innlegg er under arbeid)

Voteringer

Votering

Presidenten []: Stortinget er da klar til å gå til votering, og hvis alle konsentrerer seg bare om voteringen, skal det gå rimelig greit.

Vi går først til votering over resterende saker fra gårdagens kart, sakene nr. 13–19 på dagsorden nr. 88.

Votering i sak nr. 13, debattert 4. juni 2025

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Fornye, forsterke, forbedre – Framtidens allmennlegetjenester og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus og Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe og Siv Mossleth om å styrke den akuttmedisinske beredskapen utanfor sjukehus, inkludert legevakt og ambulanse (Innst. 460 S (2024–2025), jf. Meld. St. 23 (2024–2025) og Dokument 8:127 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 13, onsdag 4. juni

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 41 forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Tone Wilhelmsen Trøen på vegne av Høyre, Senterpartiet og Rødt

  • forslag nr. 2, fra Siv Mossleth på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus

  • forslagene nr. 3 og 4, fra Tone Wilhelmsen Trøen på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti

  • forslag nr. 5, fra Bård Hoksrud på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus

  • forslagene nr. 6–9, fra Tone Wilhelmsen Trøen på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet

  • forslagene nr. 10–13, fra Siv Mossleth på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslagene nr. 14–23, fra Siv Mossleth på vegne av Senterpartiet, Rødt og Pasientfokus

  • forslagene nr. 24 og 25, fra Siv Mossleth på vegne av Senterpartiet og Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 26, fra Siv Mossleth på vegne av Senterpartiet og Rødt

  • forslag nr. 27, fra Marian Hussein på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus

  • forslag nr. 28, fra Siv Mossleth på vegne av Senterpartiet

  • forslagene nr. 29–31, fra Marian Hussein på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslag nr. 32, fra Seher Aydar på vegne av Rødt og Kristelig Folkeparti

  • forslagene nr. 33 og 34, fra Seher Aydar på vegne av Rødt og Pasientfokus

  • forslag nr. 35, fra Hadle Rasmus Bjuland på vegne av Kristelig Folkeparti og Pasientfokus

  • forslagene nr. 36–39, fra Bård Hoksrud på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslagene nr. 40 og 41, fra Seher Aydar på vegne av Rødt

Representanten Seher Aydar har bedt om ordet.

Seher Aydar (R) []: Jeg vil gjerne gi en stemmeforklaring til forslag nr. 1.

Rødt står i dag bak forslag nr. 1, om nettleger, men vi kommer til å stemme imot forslaget. Grunnen til at vi sto inne i forslaget, var at vi er opptatt av å bevare en viktig kjerne i fastlegeordningen, nemlig at legen og pasienten kjenner hverandre. Vi var også bekymret for hvor legene skulle komme fra – om kommunene ville komme i en situasjon der de måtte kjøpe den tjenesten fra kommersielle aktører. Men fordi det er et pilotprosjekt som er begrenset til noen kommuner, og etter avklaringer om at hovedregelen fortsatt skal være fysisk konsultasjon hos egen fastlege, og at det kommer til å være kommunalt ansatte leger, har vi landet på at vi støtter en prøveordning. Vi har fortsatt noen betenkeligheter, men i en tid da flere benytter seg av slike tjenester privat, kan det være nyttig med en prøveordning som sier noe om hvordan ordningen med kommunalt ansatte nettleger vil fungere.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 40, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å gjeninnføre knekkpunktet på 1 000 pasienter for fastleger før en økning av basistilskuddet trer i kraft.»

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 98 mot 5 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.03)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 41, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen arbeide for å redusere bruk av nettleger som ikke kjenner pasienten, også når det er kommersielle aktører som tilbyr det.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget ble med 97 mot 6 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.19)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 36–39, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 36 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at antallsbegrensningen for bytte av fastlege fjernes.»

Forslag nr. 37 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest, og innen utgangen av 2025, legge frem forslag til ny apoteklov.»

Forslag nr. 38 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå takstsystemet med sikte på å gjøre det mer lønnsomt for fastleger og allmennlegekontorer å holde åpent på kveldstid og i helger.»

Forslag nr. 39 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at private digitale helsetjenester kan inngå i offentlig finansiering gjennom refusjonsordninger eller samarbeidsavtaler.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 91 mot 13 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.34)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 35, fra Kristelig Folkeparti og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det etableres fleksible modeller i fastlegeordningen, inkludert fastlønnsordninger og teamorganisering, for å bidra til bedre rekruttering og stabilitet – særlig i distriktene.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Kristelig Folkeparti og Pasientfokus ble med 93 mot 10 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.52)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 33, fra Rødt og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen avvikle ordningen med den rådgivende legetjenesten i Nav.»

Votering:

Forslaget fra Rødt og Pasientfokus ble med 97 mot 6 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.07)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 34, fra Rødt og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre gjennomgang av fastlegers pålagte henvisningsrutiner og dokumentasjonskrav og komme tilbake til Stortinget med tiltak som kan bidra til å avbyråkratisere fastlegene.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt og Pasientfokus ble med 94 mot 8 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.25)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 32, fra Rødt og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en konkret strategi for rekruttering og utdanning til fastlegeyrket, herunder tiltak for praksisnære utdanningsløp og etableringsstøtte i kommuner med lav fastlegedekning.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt og Kristelig Folkeparti ble med 94 mot 9 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.42)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 29, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at en regulering av kommersielle legetjenester kommer på plass, og sikre at det offentlige ikke finansierer kommersielle legeselskaper.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 90 mot 13 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.57)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 30, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram flere tiltak for å styrke fastlegenes faglige autonomi, herunder større bruk av fastlønn.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 88 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.14)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 31, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen å følge anbefalingen fra ekspertutvalget for gjennomgang av allmennlegetjenesten og innføre profesjonsnøytrale takster for fastlegeselskaper og kommunale legekontorer.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 83 mot 20 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.31)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 28, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hjemmel for egne takster som kan benyttes av annet personell på fastlegens kontor, som helsesekretærer, sykepleiere og andre som kan bidra til et bedre tverrfaglig samarbeid i primærhelsetjenesten.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 80 mot 22 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.47)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 27, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en utredning av responstid for alle nødetatene, der kravet til responstid ses i sammenheng med tjenesten som helhet, med kapasitet, kvalitet og faglig forsvarlighet (jf. helsepersonelloven § 4).»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus ble med 87 mot 16 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.05)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 26, fra Senterpartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å ikke svekke kompetansekravet i medisinsk nødmeldingstjeneste.»

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Rødt ble med 81 mot 22 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.20)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 24, fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme en egen stortingsmelding om akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, med særskilt fokus på kompetanse, struktur, digitalisering og responstid.»

Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet ble med 64 mot 39 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.39)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 25, fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen følge opp Stortingets vedtak nr. 726 (2020–2021) om forskriftsfestelse av responstider for ambulansetjenesten og sette en standard for kompetanse og akuttmedisinsk utstyr i ambulansebilene og på ambulansebasene.»

Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet ble med 58 mot 45 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.59)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 15 og 16, fra Senterpartiet, Rødt og Pasientfokus.

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringa greie ut maksimal reisetid til legevakt for å sikre eit godt tilbod til alle, og vurdere innføring av ei slik maksgrense i samarbeid med kommunane.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringa fastsette forpliktande responstider for ambulansetenesta, responstider skal målast på kommunenivå og offentleggjerast, og legge fram sak om dette for Stortinget.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet, Rødt og Pasientfokus ble med 72 mot 31 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.17)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 14, 17, 18, 21 og 22, fra Senterpartiet, Rødt og Pasientfokus.

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringa fremme ein eigen handlingsplan for å styrke legevakttenesta i heile landet, og greie ut løysingar for legevakt som tar omsyn til fastlegen si arbeidsbelastning både på kontoret og på legevakt.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringa legge fram tiltak som styrker ambulanseberedskapen, som hindrar sentralisering, og som særleg opprettheld ambulanseberedskapen der det er lange avstandar til sjukehus.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringa etablere eit system kor ansvarleg departement for statlege nødetatar må betale vertskommunen dersom det kommunale brannvesenet må gjere den jobben som ambulanse eller politi skulle ha utført.»

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber regjeringa innføre følgjeteneste for gravide med over 1 times reiseveg til fødestaden.»

Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber regjeringa fremme forslag om lovfesta krav til felles akuttmedisinske planar mellom sjukehus og kommunar.»

Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet, Rødt og Pasientfokus ble med 70 mot 33 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.39)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 19, 20 og 23, fra Senterpartiet, Rødt og Pasientfokus.

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringa legge fram tiltak for Stortinget som bidrar til å betre samarbeidet mellom dei ulike nødetatane og andre beredskapsorganisasjonar.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringa prøve ut nye samarbeidsformer mellom nødetatane i distriktsområder, med mål om å styrke den samla beredskapen i området, og utan at kostnader og ansvar blir velta over på kommunane.»

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber regjeringa fremme ein fornya nasjonal førstehjelpsstrategi for å styrke førstehjelpskompetansen i sivilsamfunnet og i befolkninga.»

Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet, Rødt og Pasientfokus ble med 65 mot 38 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.59)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 10–13, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at essensielle data for styring, monitorering og forskning ikke går tapt gjennom en forenkling av Normaltariffen, og at akademiske forskningsmiljøer får medvirke til en styrking av Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) gjennom metodeutvikling og sikring av nødvendige variabler.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en egen stortingsmelding om et helhetlig system for håndtering av akutte sykdommer og skader utenfor sykehus, og denne må bygge på oppdaterte gjennomganger og kunnskapsinnhentinger.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at kontinuitet blir en essensiell verdi og mål for fastlegeordningen, som dokumenteres på lik linje som tilgjengelighet.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at kontinuitetsmålinger i fastlegeordningen forskriftsfestes.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 71 mot 32 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.18)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 6 og 7, fra Høyre og Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre rammevilkår som gjør det attraktivt å drive som privat næringsdrivende fastlege, og legge til rette for at dette fortsatt skal være hovedmodellen i fastlegeordningen.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen bevare dagens finansieringsordning i fastlegeordningen hvor den aktivitetsbaserte andelen beholdes på 70 pst. og basisfinansieringen utgjør 30 pst.»

Venstre har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 64 mot 39 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.35)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 8 og 9, fra Høyre og Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreslå nye insentiver for fastlegene for å få ned sykefraværet.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre en digital mulighet i Helsenorge som gjør at fastleger i fastlegeordningen kan legge ut sine ledige timer, slik at disse timene gjøres tilgjengelige og valgbare for innbyggere som opplever lang ventetid hos egen fastlege.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 62 mot 41 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.04)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette av midler og starte en prøveordning der helsesykepleiere får henvisningsrett til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) umiddelbart. Dersom resultatene er positive skal ordningen raskest mulig gjøres landsdekkende.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus ble med 68 mot 35 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.25)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre § 3 i forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen til å lyde:

Fastleger tilknyttet Helsetjenesten ved studentsamskipnad kan bare velges av studenter som har betalt semesteravgift til studentsamskipnaden og deres barn under 16 år, samt av ansatte ved utdanningsinstitusjoner tilknyttet studentsamskipnaden og deres barn under 16 år. Tilbudet gjelder også for ansatte som går av med alderspensjon. Forskriften kan gjelde for hele eller deler av en fastleges liste.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble med 62 mot 41 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.43)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn geografisk nærhet og lokal tilstedeværelse som styrende prinsipper for utformingen av akuttmedisinske tjenester, og unngå sentralisering som svekker beredskapen i distriktene.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus ble med 68 mot 35 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.14.04)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å ikke opprette en ordning med en kommunalt ansatt nettlege.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre og Senterpartiet ble med 59 mot 44 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.14.42)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede innføring av profesjonsnøytrale takster i hele fastlegeordningen. Utredningen skal foreligge innen mars 2026.»

Samtlige partier har nå varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble enstemmig vedtatt.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen inkludere ideelle og frivillige aktører som samarbeidspartnere i arbeidet med å utvikle akuttberedskap og lavterskel helsetjenester, og sikre dem forutsigbare og stabile rammevilkår.

II

Stortinget ber regjeringen utrede forskrivningsrett i legenær praksis for sykepleiere med spesialisering i avansert klinisk allmennsykepleie.

III

Stortinget ber regjeringen sikre at forebygging og helsefremmende arbeid blir en bedre integrert og finansiert del av fastlegetjenesten, med særlig vekt på barn, unge og eldre med sammensatte behov.

IV

Stortinget ber regjeringen å endre forskrift om helsetjeneste ved samskipnadene slik at alle studentsamskipnader kan opprette fastlegetjenester slik Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) kan i dag, for å sikre at forskriften gjelder alle landets studenter.

V

Meld. St. 23 (2024–2025) – Fornye, forsterke, forbedre – Framtidens allmennlegetjenester og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus – vedlegges protokollen.

Presidenten: Det voteres over IV.

Høyre har varslet subsidiær støtte til tilrådingen.

Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 84 mot 19 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.15.20)

Presidenten: Det voteres over I, II og III.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Det voteres over V.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt mot 1 stemme.

(Voteringsutskrift kl. 15.15.56)

Votering i sak nr. 14, debattert 4. juni 2025

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i helsetilsynsloven mv. (ny meldeordning for alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten) (Innst. 459 L (2024–2025), jf. Prop. 121 L (2024–2025))

Debatt i sak nr. 14, onsdag 4. juni

Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Tone Wilhelmsen Trøen på vegne av Høyre, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus

  • forslagene nr. 2 og 3, fra Marian Hussein på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forskrifts form fastsette saksbehandlingsfrister for saker i helsetilsynsordningen.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 88 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.16.32)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om at det snarlig etableres et nasjonalt register for alvorlige hendelser og nesten-alvorlige hendelser, og at nesten-alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten også blir meldepliktige.»

Miljøpartiet De Grønne og Pasientfokus har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 86 mot 16 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.16.50)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at den myndighet Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) evaluerer, skal ha plikt til å svare Ukom på hvordan rapporten vurderes og følges opp.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus ble med 71 mot 32 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.17.11)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
A.Lov

om endringer i helsetilsynsloven mv. (ny meldeordning for alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten)

I

I lov 3. juni 1983 nr. 54 om tannhelsetjenesten skal § 1-7 lyde:

§ 1-7 Melding og rapport om alvorlige hendelser

Virksomheter som er omfattet av loven her, skal snarest mulig og senest innen fem virkedager sende melding til statsforvalteren og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten om dødsfall eller svært alvorlig skade på pasient eller bruker som følge av tjenesteytelsen eller ved at en pasient eller bruker skader en annen, jf. helsetilsynsloven § 6 og lov om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten § 7. Meldeplikten gjelder dersom utfallet er uventet ut fra påregnelig risiko. En kopi av meldingen skal sendes til Statens helsetilsyn.

Virksomheten skal i tillegg oversende en rapport om hendelsen til statsforvalteren innen tre måneder etter at melding er sendt. Rapporten skal blant annet inneholde en gjennomgang av hendelsen og mulige årsaker, hvilke tiltak virksomheten vil sette i verk for at lignende hendelser ikke skal skje igjen, og hvordan pasienten, brukeren, nærmeste pårørende og berørt helsepersonell er fulgt opp og involvert i forbedringsarbeidet.

II

I lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. gjøres følgende endringer:

§ 3-3 a skal lyde:
§ 3-3 a Melding og rapportom alvorlige hendelser

Virksomheter som er omfattet av loven her, skal snarest mulig og senest innen fem virkedager sende melding til statsforvalteren og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten om dødsfall eller svært alvorlig skade på pasient eller bruker som følge av tjenesteytelsen eller ved at en pasient eller bruker skader en annen, jf. helsetilsynsloven § 6 og lov om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten § 7. Meldeplikten gjelder dersom utfallet er uventet ut fra påregnelig risiko. En kopi av meldingen skal sendes til Statens helsetilsyn.

Virksomheten skal i tillegg oversende en rapport om hendelsen til statsforvalteren innen tre måneder etter at melding er sendt. Rapporten skal blant annet inneholde en gjennomgang av hendelsen og mulige årsaker, hvilke tiltak virksomheten vil sette i verk for at lignende hendelser ikke skal skje igjen, og hvordan pasienten, brukeren, nærmeste pårørende og berørt helsepersonell er fulgt opp og involvert i forbedringsarbeidet.

§ 7-1 skal lyde:
§ 7-1 Pålegg og tvangsmulkt

Tilsynsmyndighetene kan gi pålegg om retting. Statens helsetilsyn kan gi pålegg om stenging og fastsette tvangsmulkt etter reglene i helsetilsynsloven §§ 8 og 9. Hvis statsforvalteren mener at det bør ilegges tvangs-mulkt etter § 9, skal saken oversendes Statens helsetilsyn.

III

I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter gjøres følgende endringer:

§ 3-2 sjette ledd skal lyde:

Dersom skade eller komplikasjon som nevnt i femte ledd er svært alvorlig, skal pasienten eller brukeren gis tilbud om møte med helse- og omsorgstjenesten så snart som mulig etter hendelsen, og senest ti dager etter hendelsen. Slike møter skal ha til formål å gi pasienten eller brukeren informasjon etter fjerde og femte ledd, utveksle informasjon knyttet til hendelsen og avklare hvilket behov pasienten eller brukeren har for videre oppfølging. Ved dødsfall som følge av alvorlig hendelse, skal nærmeste pårørende tilbys tilsvarende møte.

§ 7-4 andre ledd oppheves.

§ 7-4 a tredje og fjerde ledd skal lyde:

Hvis statsforvalteren mener at det bør gis pålegg til virksomhet etter helsetilsynsloven §§ 8 eller 9 og spesialisthelsetjenesteloven § 7-1, eller at helsepersonell bør ilegges en reaksjon som nevnt i helsepersonelloven kapittel 11, skal saken oversendes Statens helsetilsyn. Dette gjelder likevel ikke når statsforvalteren selv vil gi pålegg om retting etter helsetilsynsloven § 8 eller faglig pålegg etter helsepersonelloven § 56. Første og andre ledd gjelder tilsvarende for behandlingen av saken hos Statens helsetilsyn.

Statsforvalteren skal gi den som har fremsatt en anmodning om tilsyn, innsyn i relevante saksdokumenter og anledning til å uttale seg til disse så langt taushetsplikt ikke er til hinder for dette. Det samme gjelder pasient, bruker eller nærmeste pårørende i saker hvor statsforvalteren behandler meldinger om alvorlige hendelser etter § 7-6 i loven her, helsetilsynsloven § 6, spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 a, helse- og omsorgstjenesteloven § 12-3 a og tannhelsetjenesteloven § 1-7.

§ 7-6 skal lyde:
§ 7-6 Meldingom alvorlige hendelser

En pasient, bruker eller nærmeste pårørende kan sende melding til statsforvalteren og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten om dødsfall eller svært alvorlig skade på pasient eller bruker som følge av ytelse av helse- og omsorgstjenester eller ved at en pasient eller bruker skader en annen. Adgangen til å sende melding gjelder dersom utfallet er uventet ut fra påregnelig risiko.

Departementet kan gi forskrift om melding etter første ledd, også om innholdet i meldingene.

IV

I lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. gjøres følgende endringer:

§ 12-3 andre ledd skal lyde:

Kommuneloven kapittel 30 gjelder tilsvarende for tilsynsvirksomheten etter første ledd, med unntak av § 30-4. Tilsynsmyndighetene kan gi pålegg om retting. Statens helsetilsyn kan gi pålegg om stenging etter helsetilsynsloven § 8.

§ 12-3 a skal lyde:
§ 12-3 a Melding og rapportom alvorlige hendelser

Virksomheter som er omfattet av loven her, skal snarest mulig og senest innen fem virkedager sende melding til statsforvalteren og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten om dødsfall eller svært alvorlig skade på pasient eller bruker som følge av tjenesteytelsen eller ved at en pasient eller bruker skader en annen, jf. helsetilsynsloven § 6 og lov om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten § 7. Meldeplikten gjelder dersom utfallet er uventet ut fra påregnelig risiko. En kopi av meldingen skal sendes til Statens helsetilsyn.

Virksomheten skal i tillegg oversende en rapport om hendelsen til statsforvalteren innen tre måneder etter at melding er sendt. Rapporten skal blant annet inneholde en gjennomgang av hendelsen og mulige årsaker, hvilke tiltak virksomheten vil sette i verk for at lignende hendelser ikke skal skje igjen, og hvordan pasienten, brukeren, nærmeste pårørende og berørt helsepersonell er fulgt opp og involvert i forbedringsarbeidet.

V

I lov 16. juni 2017 nr. 56 om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten skal § 7 lyde:

§ 7 Meldingtil undersøkelseskommisjonen om alvorlige hendelser

En virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester, skal snarest mulig og senest innen fem virkedager sende melding til Statens undersøkelseskommisjon om dødsfall eller svært alvorlig skade på pasient eller bruker som følge av tjenesteytelsen eller ved at en pasient eller bruker skader en annen. Meldeplikten gjelder dersom utfallet er uventet ut fra påregnelig risiko.

Pasienter, brukere eller nærmeste pårørende kan sende melding til undersøkelseskommisjonen om hendelser som nevnt i første ledd.

Når undersøkelseskommisjonen har mottatt melding etter første eller andre ledd skal den uten ugrunnet opphold avgjøre om det skal iverksettes undersøkelse.

VI

I lov 15. desember 2017 nr. 107 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten mv. gjøres følgende endringer:

§ 1 skal lyde:
§ 1 Lovens formål

Lovens formål er å bidra til å styrke pasient- og brukersikkerheten og kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten gjennom statlig tilsyn og andre tiltak som støtter opp om helse- og omsorgstjenestens arbeid med læring og forbedring. Loven skal også bidra til å styrke befolkningens tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten.

§ 4 første ledd skal lyde:

Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsyn med helse- og omsorgstjenesten i landet og skal utøve myndighet i samsvar med det som er bestemt i lover og forskrifter. Statens helsetilsyn skal gjennomføre tilsyn, formidle kunnskap, systematisere og identifisere risikoområder, veilede statsforvalteren og bidra til overordnet læring og forbedring i helse- og omsorgstjenesten. Statens helsetilsyn kan innhente rapporter om alvorlige hendelser fra statsforvalteren, jf. § 6 tredje ledd.

§ 4 fjerde ledd skal lyde:

Statsforvalteren skal på grunnlag av meldinger og rapporter fra virksomheter om alvorlige hendelser etter § 6, og etter behov, veilede virksomhetene og støtte opp om virksomhetens styringssystem og systematiske arbeid med å forebygge, avdekke, avverge og lære av alvorlige hendelser.

Nåværende § 4 fjerde ledd blir nytt femte ledd.

§ 6 skal lyde:
§ 6 Melding og rapport om alvorlige hendelser

Formålet med melding og rapport om alvorlige hendelser er å bidra til å styrke arbeidet med læring og forbedring for å kunne forebygge, avdekke og avverge alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten.

En virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester, skal snarest mulig og senest innen fem virkedager sende melding til statsforvalteren med kopi til Statens helsetilsyn om dødsfall eller svært alvorlig skade på pasient eller bruker som følge av tjenesteytelsen eller ved at en pasient eller bruker skader en annen. Meldeplikten gjelder dersom utfallet er uventet ut fra påregnelig risiko.

Virksomheten skal i tillegg oversende en rapport om hendelsen til statsforvalteren innen tre måneder etter at meldingen er sendt. Rapporten skal blant annet inneholde en gjennomgang av hendelsen og mulige årsaker, hvilke tiltak virksomheten vil sette i verk for at lignende hendelser ikke skal skje igjen, og hvordan pasienten, brukeren, nærmeste pårørende og berørt helsepersonell er fulgt opp og involvert i forbedringsarbeidet.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om melding og rapport som nevnt i andre og tredje ledd, herunder om innholdet i meldingene og rapportene.

§ 8 første ledd skal lyde:

Hvis en virksomhet innen helse- og omsorgstjenesten drives på en måte som kan ha skadelige følger for pasienter, brukere eller andre eller på annen måte er uforsvarlig, kan tilsynsmyndighetene gi pålegg om å rette forholdene. Pålegget skal inneholde en frist for oppfyllelse. Hvis statsforvalteren mener at det bør ilegges tvangsmulkt etter § 9, skal saken oversendes Statens helsetilsyn.

VII

  1. Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene i loven til forskjellig tid.

  2. Departementet kan gi overgangsregler.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Videre var innstilt:

B.

Stortinget ber regjeringen om å sikre en helhetlig evaluering lovendringene vedtatt ved behandlingen av Prop. 121 L (2024–2025), med sikte på å vurdere hvordan endringene påvirker pasient- og brukersikkerheten og arbeidet med læring og å forebygge lignende hendelser i fremtiden. Evalueringen skal gjennomføres etter to år og senest foreligge ett år etter påbegynt evaluering.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 15, debattert 4. juni 2025

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i helseforskningsloven mv. (vilkår for medisinsk og helsefaglig forskning og for bruk av helseopplysninger i forskning) (Innst. 400 L (2024–2025), jf. Prop. 109 L (2024–2025))

Debatt i sak nr. 15, onsdag 4. juni

Presidenten: Under debatten har Bård Hoksrud satt fram forslagene nr. 2–4 på vegne av Fremskrittspartiet.

Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å iverksette tiltak for å korte ned saksbehandlingstiden for rene registerstudier og at kravet til forhåndsgodkjenning ikke fjernes.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Helseregisterloven § 19 tredje ledd skal lyde:

Opplysningene skal brukes til et uttrykkelig angitt formål som er innenfor registerets formål.

Helseregisterloven § 19 a første ledd bokstav b skal lyde:

b. opplysningene skal brukes til et uttrykkelig angitt formål som er innenfor registerets formål.

Helseregisterloven § 19 e første ledd bokstav b skal lyde:

b. opplysningene skal brukes til et uttrykkelig angitt formål som er innenfor registerets formål.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 91 mot 12 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.18.25)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«I lov om endringer i helseforskningsloven mv. (vilkår for medisinsk og helsefaglig forskning og for bruk av helseopplysninger i forskning):

§ 5 Forsvarlighet

Medisinsk og helsefaglig forskning skal organiseres og utøves forsvarlig av forskere, prosjektledere og forskningsinstitusjonene.

Forskningen skal være basert på respekt for forskningsdeltakernes menneskerettigheter og menneskeverd. Hensynet til deltakernes velferd og integritet skal gå foran vitenskapens og samfunnets interesser.

Medisinsk og helsefaglig forskning skal vareta etiske, medisinske, helsefaglige, vitenskapelige og personvernmessige forhold.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 88 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.18.42)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
A.Lov

om endringer i helseforskningsloven mv. (vilkår for medisinsk og helsefaglig forskning og for bruk av helseopplysninger i forskning)

I

I lov 20. juni 2008 nr. 44 om medisinsk og helsefaglig forskning gjøres følgende endringer:

§ 2 første ledd andre punktum oppheves.

§ 4 bokstav e og f og nye bokstaver g til i skal lyde:
  • e. forskningsansvarlig: den eller de virksomhetene eller en annen juridisk eller fysisk person som har det overordnede ansvaret for forskningsprosjektet, og som har de nødvendige forutsetningene for å kunne oppfylle den forskningsansvarliges plikter etter denne loven,

  • f. prosjektleder: en fysisk person som skal lede prosessen med planlegging og gjennomføring av forskningsprosjektet, og som har de nødvendige forskningskvalifikasjonene og erfaringer for å kunne gjennomføre prosjektlederens oppgaver etter denne loven,

  • g. multisenterstudie: forskningsprosjekter som finner sted ved flere virksomheter samtidig og etter samme forskningsprotokoll,

  • h. koordinerende forskningsansvarlig virksomhet: virksomheten som har det nasjonale overordnede ansvaret for koordinering av multisenterstudien,

  • i. klinisk behandlingsstudie: forskningsprosjekt som kan påvirke pasientforløpet, og som inngår i helsehjelpen.

§ 5 tredje ledd skal lyde:

Medisinsk og helsefaglig forskning skal vareta etiske, medisinske, helsefaglige og vitenskapelige forhold.

§ 6 tredje ledd skal lyde:

Ved multisenterstudier er hver deltakende virksomhet forskningsansvarlig for forskning som skjer i egen virksomhet. Koordinerende forskningsansvarlig virksomhet er studiens kontaktpunkt og har ansvar for nødvendige godkjenninger og at studien koordineres nasjonalt.

Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

Ny § 6 a skal lyde:
§ 6 a Kliniske behandlingsstudier

Ved kliniske behandlingsstudier er den virksomheten der pasienten mottar helsehjelp, forskningsansvarlig. Dette gjelder likevel ikke de virksomhetene den forskningsansvarlige virksomheten har avtale med om praktisk bistand til gjennomføringen av studien.

For kliniske behandlingsstudier som ikke har plikt til monitorering etter andre regler, skal den forskningsansvarlige gjøre en vurdering av om prosjektet skal monitoreres. I vurderingen skal det legges vekt på graden av intervensjon, studiens mål og metoder og graden av avvik fra etablert behandling. Vurderingen skal dokumenteres, og planen for monitoreringen skal fremkomme av forskningsprotokollen.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om kliniske behandlingsstudier og monitorering.

§ 9 nytt andre ledd skal lyde:

Kravet om forhåndsgodkjenning gjelder ikke forskning som bare omfatter helseopplysninger fra helseregistre som reguleres av helseregisterloven, og demografiske og sosioøkonomiske personopplysninger i Folkeregisteret og andre offentlige registre som skal sammenstilles med opplysninger fra helseregistrene. Forskningsprotokollen skal likevel sendes til den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk før behandlingen av helseopplysningene tar til.

§ 10 andre ledd skal lyde:

Den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk skal foreta en alminnelig forskningsetisk vurdering av prosjektet. Komiteen kan sette vilkår for godkjenning, blant annet om tiltak for å verne de registrertes grunnleggende rettigheter og interesser.

Ny § 12 a skal lyde:
§ 12 a Oppbevaring av dokumenter for etterprøving og kontroll

Dokumenter, materiale, opplysninger og liknende som er nødvendig for etterprøving og kontroll av prosjektet, skal oppbevares i minst fem år etter at sluttmelding er sendt den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk.

Den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk kan bestemme at opplysningene skal oppbevares i lengre tid.

Departementet kan gi forskrift om oppbevaring av dokumenter, materiale, opplysninger eller liknende etter at forskningsprosjektet er gjennomført.

Kapittel 4 overskriften skal lyde:
Kapittel 4. Samtykke til deltakelse i forskning
§ 13 overskriften skal lyde:
§ 13 Hovedregel om samtykke til deltakelse i forskning
§ 13 andre ledd første punktum skal lyde:

Med samtykke menes enhver frivillig, spesifikk, informert og utvetydig viljesytring fra deltakeren der vedkommende ved en erklæring eller tydelig bekreftelse gir sitt samtykke til å forske på mennesker, humant biologisk materiale eller helseopplysninger.

§ 14 andre ledd oppheves. Nåværende tredje ledd blir andre ledd.
Ny § 14 a skal lyde:
§ 14 a Forskning som innebærer ingen eller liten risiko eller ulempe

Den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk kan godkjenne forskningsprosjekter uten at samtykke fra forskningsdeltakerne innhentes, dersom følgende vilkår er oppfylt:

  • a. Forskningen innebærer ingen eller liten risiko eller ulempe for deltakerne.

  • b. Det er vanskelig eller umulig å innhente samtykke fra et tilstrekkelig utvalg av gruppen det forskes på.

  • c. Forskningen antas å ha stor nytteverdi for samfunnet.

§ 17 skal lyde:
§ 17 Hvem som kan samtykke til å delta i forskning

Personer over 16 år kan samtykke til å delta i helseforskning, med de særlige vilkår og unntak som følger av § 17 a og § 18.

Ny § 17 a skal lyde:
§ 17 a Adgangen for personer under 18 år til å delta i forskning

For at en person mellom 16 og 18 år skal kunne delta i forskning som innebærer legemsinngrep eller legemiddelutprøving, kreves det i tillegg til samtykke etter § 17 tillatelse fra den eller de som har foreldreansvaret.

Når forskningsdeltakeren er under 16 år, må den eller de som har foreldreansvaret, gi tillatelse til at barnet deltar i forskningen. Er det to som har foreldreansvar, må begge gi sin tillatelse. Dersom deltakelse i forskningen ikke er inngripende for barnet, er det likevel tilstrekkelig at én av dem gir tillatelse. Dersom det har funnet sted en omsorgsovertakelse etter barnevernsloven § 4-2 eller § 5-1, kan barnevernstjenesten, fosterforeldrene eller institusjonen der barnet bor, gi tillatelse til at barnet deltar i forskningen.

Før det gis tillatelse etter andre ledd, skal barnet ha fått informasjon og anledning til å si sin mening om deltakelsen. Det skal legges vekt på hva barnet mener, i samsvar med alder og modenhet. Tillatelsen er gyldig også etter at barnet har fylt 16 år, men barnet kan da selv trekke tillatelsen tilbake. Barnet skal få informasjon om forskningen, samtykket og retten til å trekke samtykket tilbake.

Barn under 16 år kan bare delta i forskning dersom følgende vilkår er oppfylt:

  • a. Eventuell risiko eller ulempe for barnet er ubetydelig.

  • b. Barnet selv motsetter seg ikke deltakelse.

  • c. Det er grunn til å anta at resultatene av forskningen kan være til nytte for barnet selv eller for andre barn med samme aldersspesifikke lidelse, sykdom, skade eller tilstand.

  • d. Tilsvarende forskning kan ikke gjennomføres på personer over 16 år.

Dersom barn mellom 12 og 16 år av grunner som bør respekteres, ikke ønsker at den eller de som har foreldreansvaret, eller barnevernstjenesten gjøres kjent med opplysninger om barnet, skal dette varetas.

Departementet kan i forskrift bestemme at for spesielle typer forskningsprosjekter kan barn mellom 12 og 16 år selv samtykke til forskning på helseopplysninger, og gi nærmere regler om kravene til et slikt samtykke.

§ 18 skal lyde:
§ 18 Adgangen for personer uten beslutningskompetanse til å delta i forskning

En person over 16 år som ikke er i stand til å forstå informasjonen og hva et samtykke til å delta i forskningen innebærer, kan ikke selv gi samtykke til å delta i helseforskning.

Dersom en person mangler beslutningskompetanse etter første ledd, kan personens nærmeste pårørende gi tillatelse til at personen deltar i forskningen. Pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 bokstav b gjelder tilsvarende for hvem som anses som nærmeste pårørende.

Før det gis tillatelse etter andre ledd, skal personen så langt det er mulig ha fått informasjon om hva deltakelse innebærer, og anledning til å si sin mening om deltakelsen. Det skal legges vekt på hva personen mener ut fra den beste tolkningen av personens vilje og preferanser.

Forskning basert på tillatelse etter andre ledd kan bare finne sted dersom følgende vilkår er oppfylt:

  • a. Eventuell risiko eller ulempe for deltakeren er ubetydelig.

  • b. Deltakeren motsetter seg ikke selv deltakelse, og det er grunn til å tro at deltakeren ikke ville motsatt seg deltakelse hvis vedkommende hadde hatt beslutningskompetanse.

  • c. Det er grunn til å anta at resultatene av forskningen kan være til nytte for deltakeren selv eller for andre med samme eller tilsvarende sykdom, funksjonsnedsettelse eller svekkelse.

  • d. Tilsvarende forskning kan ikke gjennomføres på personer med beslutningskompetanse.

§ 19 andre ledd andre punktum skal lyde:

Samtykke etter § 13, jf. §§ 17, 17 a og 18, er en forutsetning for videre forskning og skal innhentes så snart som mulig.

§ 29 første ledd skal lyde:

Humant biologisk materiale fra en forskningsbiobank kan bare sendes ut av landet eller tas inn i landet etter godkjenning fra den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, og det kan godtgjøres at kravene til samtykke i kapittel 4 er oppfylt.

§ 32 skal lyde:
§ 32 Utlevering av helseopplysninger til forsikringsselskap, arbeidsgivere, påtalemyndighet eller domstol

Helseopplysninger kan ikke utleveres i forsikringsøyemed, til arbeidsgiver, til påtalemyndighet eller til domstol, selv om forskningsdeltakeren samtykker til det.

Kongen kan i forskrift bestemme at utlevering av helseopplysninger til påtalemyndighet eller domstol helt unntaksvis kan skje dersom svært tungtveiende private eller offentlige interesser gjør dette rettmessig.

§ 33 skal lyde:
§ 33 Klage ved avslag på krav om sletting

Dersom forskningsdeltakeren har fått avslag på krav om sletting av helseopplysninger om seg selv, kan avslaget klages inn for den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk.

§§ 34, 36 og 38 oppheves.
§ 44 første ledd første punktum skal lyde:

Den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk skal føre en systematisk fortegnelse over innmeldte og avsluttede forskningsprosjekter basert på opplysninger i søknad, eventuelt forskningsprotokoll, og sluttmelding, jf. § 9 andre ledd andre punktum, §§ 10, 11 og 12.

II

I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. gjøres følgende endringer:

§ 29 første ledd bokstav a og ny bokstav b skal lyde:
  • a. opplysningene skal brukes til et uttrykkelig angitt formål knyttet til statistikk, helseanalyser, forskning, utvikling og bruk av beslutningsstøtteverktøy, kvalitetsforbedring, planlegging, styring eller beredskap for å fremme helse, forebygge sykdom og skade eller gi bedre helse- og omsorgstjenester,

  • b. det er umulig eller vanskelig å innhente samtykke fra et tilstrekkelig utvalg av de registrerte,

Nåværende bokstav b og c blir bokstav c og ny bokstav d.

§ 29 b skal lyde:
§ 29 b Deltakende observasjon

Departementet kan etter søknad bestemme at lovbestemt taushetsplikt ikke skal være til hinder for deltakende observasjon av helsepersonells yrkesutøvelse. Vilkårene i § 29 gjelder tilsvarende.

Myndigheten etter første ledd kan delegeres til underordnet forvaltningsorgan eller legges til den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk.

III

I lov 20. juni 2014 nr. 43 om helseregistre og behandling av helseopplysninger gjøres følgende endringer:

§ 19 tredje ledd skal lyde:

Dataansvarlige for helseregistre skal på forespørsel utarbeide og tilgjengeliggjøre statistikk basert på opplysninger i registeret og opplysninger som er sammenstilt etter § 19 c, dersom statistikken skal brukes for å fremme helse, forebygge sykdom og skade eller gi bedre helse- og omsorgstjenester og statistikken skal brukes innenfor registerets formål, til forskning, til statistikk eller til bruk eller utvikling av beslutningsstøtteverktøy.

§ 19 a første ledd bokstav a og b skal lyde:
  • a. opplysningene skal brukes til et uttrykkelig angitt formål for å fremme helse, forebygge sykdom og skade eller gi bedre helse- og omsorgstjenester,

  • b. opplysningene skal brukes innenfor registerets formål, til forskning, til statistikk eller til bruk eller utvikling av beslutningsstøtteverktøy,

Nåværende bokstav b til d blir ny bokstav c til e.

§ 19 a femte ledd andre punktum skal lyde:

For tilgjengeliggjøring til medisinsk og helsefaglig forskning skal mottakeren ha fått forhåndsgodkjenning fra den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk dersom dette er et krav etter helseforskningsloven § 9.

§ 19 e første ledd bokstav a, b og c skal lyde:
  • a. opplysningene skal brukes til et uttrykkelig angitt formål for å fremme helse, forebygge sykdom og skade eller gi bedre helse- og omsorgstjenester,

  • b. opplysningene skal brukes innenfor registerets formål, til forskning, til statistikk eller til bruk eller utvikling av beslutningsstøtteverktøy,

  • c. det er umulig eller vanskelig å innhente samtykke fra et tilstrekkelig utvalg av de registrerte,

Nåværende bokstav b og c blir ny bokstav d og e.

§ 19 e fjerde ledd andre punktum skal lyde:

For tilgjengeliggjøring til medisinsk og helsefaglig forskning skal mottakeren ha fått forhåndsgodkjenning fra den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk dersom dette er et krav etter helseforskningsloven § 9.

IV

Loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelsene i loven skal tre i kraft til forskjellig tid.

Presidenten: Det voteres over A I § 4 f og III § 19 tredje ledd, § 19 a første ledd bokstav b og § 19 e første ledd bokstav b.

Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 91 mot 12 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.19.21)

Presidenten: Det voteres over A I Ny § 14 a.

Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 83 mot 20 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.19.43)

Presidenten: Det voteres over A I Ny § 17 a.

Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 72 mot 31 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.20.04)

Presidenten: Det voteres over A I § 10 andre ledd.

Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 70 mot 33 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.20.26)

Presidenten: Det voteres over resten av I og III samt øvrige romertall under A.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Videre var innstilt:

B.

Stortinget ber regjeringen sikre en evaluering av helseforskningsloven når endringene i loven har virket i to år.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 16, debattert 4. juni 2025

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven (godkjenning av virksomheter og bruk av betegnelser) (Innst. 399 L (2024–2025), jf. Prop. 114 L (2024–2025))

Debatt i sak nr. 16, onsdag 4. juni

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven (godkjenning av virksomheter og bruk av betegnelser)

I

I lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. gjøres følgende endringer:

Ny § 3-8 a skal lyde:
§ 3-8 a Beskyttelse av betegnelsen sykehus

Departementet kan i forskrift stille vilkår for bruk av betegnelsen sykehus.

Departementet kan fastsette regler om overtredelsesgebyr til den som forsettlig eller uaktsomt bruker betegnelsen sykehus i strid med vilkår fastsatt i forskrift etter første ledd.

§ 4-1 andre og tredje ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om krav til godkjenning av private virksomheter og helsetjenester som omfattes av denne loven, for å sikre nødvendige helsepersonellressurser for et forsvarlig offentlig tilbud av spesialisthelsetjenester eller kommunale helse- og omsorgstjenester.

Departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om vilkår for tildeling av godkjenning som kreves i medhold av første og andre ledd.

Nåværende tredje og fjerde ledd blir fjerde og nytt femte ledd.

II

I lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. gjøres følgende endringer:

§ 1-2 første ledd nytt annet punktum skal lyde:

Bestemmelsene i §§ 12-7 og 12-8 gjelder også for helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes av private tjenesteytere uten avtale med kommunen.

Ny § 12-7 skal lyde:
§ 12-7 Godkjenning av virksomheter og tjenesteytere

Departementet kan gi forskrift om krav til og vilkår for godkjenning av private virksomheter og tjenester som omfattes av denne loven, for å ivareta ett eller flere av følgende hensyn:

  • a. tjenestetilbudets kvalitet

  • b. pasientsikkerhet

  • c. å sikre nødvendige helsepersonellressurser for et forsvarlig offentlig tilbud av spesialisthelsetjenester eller kommunale helse- og omsorgstjenester

  • d. samfunnssikkerhet

  • e. beredskap.

Departementet kan tilbakekalle godkjenning når virksomheten som er tildelt godkjenningen, ikke fyller kravene som er satt i forskrift.

Den som er tildelt godkjenning, plikter å gi departementet de opplysningene som departementet krever for å kunne utføre sine oppgaver. Departementet kan utføre gransking i form av stedlig undersøkelse (inspeksjon).

Ny § 12-8 skal lyde:
§ 12-8 Beskyttelse av betegnelsen legevakt

Departementet kan i forskrift stille vilkår for bruk av betegnelsen legevakt.

Departementet kan fastsette regler om overtredelsesgebyr til den som forsettlig eller uaktsomt bruker en betegnelse i strid med vilkår fastsatt i forskrift etter første ledd.

III

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

Presidenten: Det voteres over I Ny § 3-8 a og II Ny § 12-8.

Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 62 mot 41 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.21.41)

Presidenten: Det voteres over resten av I og II samt III.

Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 61 mot 41 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.22.03)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble vedtatt med 59 mot 42 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.22.26)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 17, debattert 4. juni 2025

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i tobakksskadeloven, strålevernloven og atomenergiloven (utvidelse av røykeforbudene og forbud mot grensekryssende fjernsalg) (Innst. 398 L (2024–2025), jf. Prop. 116 L (2024–2025))

Debatt i sak nr. 17, onsdag 4. juni

Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Bård Hoksrud på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet

  • forslagene nr. 2 og 3, fra Bård Hoksrud på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet.

«Stortinget ber regjeringen åpne for digital aldersverifisering for fjernsalg av nikotinprodukter.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 91 mot 12 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.23.11)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet.

«Stortinget ber regjeringen sikre godkjenning og lovlig omsetning av flere røykfrie nikotinprodukter, som e-sigaretter og nikotinposer, basert på dokumentert lavere helserisiko enn fra tobakksrøyking.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 86 mot 17 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.23.28)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre og Fremskrittspartiet.

«Stortinget ber regjeringen om å ikke innføre forbud mot nettsalg av lovlige tobakksvarer.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 62 mot 40 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.23.46)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i tobakksskadeloven, strålevernloven og atomenergiloven (utvidelse av røykeforbudene og forbud mot grensekryssende fjernsalg)

I

I lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader gjøres følgende endringer:

§ 2 første ledd skal lyde:

Med tobakk forstås i denne lov tobakksblader og andre naturlige, bearbeidede eller ubearbeidede deler av tobakksplanten, herunder ekspandert og rekonstituert tobakk.

Nåværende første til tredje ledd blir annet til fjerde ledd.

§ 2 femte ledd skal lyde:

Med sigarett forstås i denne lov sammenrullet tobakk som kan brukes via forbrenning, og som er nærmere definert i artikkel 2 nr. 10 i Europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/40/EU.

Nåværende fjerde til syvende ledd blir sjette til niende ledd.

§ 2 tiende ledd skal lyde:

Med nikotinprodukter forstås i denne lov ethvert produkt som inneholder nikotin, og som er beregnet for konsum ved inhalasjon, tygging, absorpsjon eller i oppløsninger, eller som inntas på annen måte, med unntak av tobakksvarer, jf. annet ledd.

Nåværende åttende til trettende ledd blir ellevte til nytt fjortende, femtende og sekstende ledd.

§ 3 annet ledd skal lyde:

Loven, med unntak av § 28 a, får ikke anvendelse på elektroniske sigaretter, gjenoppfyllingsbeholdere eller andre nikotinprodukter som omfattes av legemiddelloven eller lov om medisinsk utstyr.

§ 4 tredje ledd skal lyde:

Til forbruker er det kun tillatt å selge tobakksvarer, tobakkssurrogater og gjenoppfyllingsbeholdere som er lovlig produsert, importert eller kjøpt fra registrerte grossister.

§ 8 annet ledd skal lyde:

Privatpersoner kan uten bevilling innføre tobakksvarer til personlig bruk som reisegods.

§ 17 første ledd annet og tredje punktum skal lyde:

Det er også forbudt å innføre slike produkter for personer under 18 år. Er det tvil om personens alder, kan salg og innførsel bare finne sted dersom personen dokumenterer å ha fylt 18 år.

Ny § 21 b skal lyde:
§ 21 b Forbud mot grensekryssende fjernsalg

Det er forbudt å drive grensekryssende fjernsalg av tobakksvarer, elektroniske sigaretter og gjenoppfyllingsbeholdere til eller fra Norge.

Departementet kan i forskrift utvide forbudet i første ledd til å gjelde andre tobakkssurrogater og nikotinprodukter samt tobakksimitasjoner og tobakksutstyr. Departementet kan i forskrift også gi nærmere bestemmelser om grensekryssende fjernsalg av slike produkter, herunder mengdebegrensninger.

Departementet kan gi forskrift om det nærmere innholdet i forbudet i første ledd og gjøre unntak fra det.

§ 28 nytt annet til femte ledd skal lyde:

Det er forbudt å røyke

  • a. på arealer utendørs som er opparbeidet for eller tilpasset til bruk til idrett. Områdene skal være røykfrie også når disse brukes til andre formål enn idrettsutøving.

  • b. på areal, opparbeidet eller naturlig, hvor allmennheten har adgang, og som er tilrettelagt for barns lek (lekeplass).

  • c. i private kjøretøy med barn under 18 år til stede.

Forbudet i annet ledd bokstav c gjelder ikke for kjøretøyets boenhet når den anvendes som bosted, eller for kjøretøy uten tak.

Bestemmelsene i § 25 tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende for områder omfattet av § 28 annet ledd bokstav a eller b.

Departementet kan gi forskrift om krav til røykfrie buffersoner eller avgrensning for områdene som reguleres i annet ledd bokstav a og b.

§ 29 første ledd skal lyde:

Kommunen skal føre tilsyn med at reglene i og i medhold av §§ 25, 26 første ledd, § 27 første og annet ledd, § 28 annet ledd bokstav a og b og § 28 a overholdes. Dreier det seg om arbeidslokaler, føres tilsynet av Arbeidstilsynet.

§ 29 tredje ledd skal lyde:

Politiet skal føre tilsyn med at reglene i § 28 annet ledd bokstav c overholdes.

Nåværende tredje og fjerde ledd blir fjerde og femte ledd.

§ 29 femte ledd blir sjette ledd og skal lyde:

Sysselmesteren fører tilsyn med at reglene i og i medhold av §§ 25, 26, 27, 28 annet ledd bokstav a og b og § 28 a overholdes på Svalbard. Sysselmesteren kan overlate til Longyearbyen lokalstyre å føre tilsyn for Longyearbyen.

§ 29 sjette ledd blir syvende ledd og skal lyde:

Tilsynsmyndigheten kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra regler gitt i eller i medhold av §§ 25 og 28 annet ledd bokstav a og b og sette vilkår for eventuell dispensasjon. På arbeidsplasser med arbeidsmiljøutvalg skal uttalelse fra utvalget legges ved søknaden. På arbeidsplasser uten arbeidsmiljøutvalg skal uttalelse fra verneombud legges ved.

Nåværende syvende ledd blir nytt åttende ledd.

§ 34 d første til tredje ledd skal lyde:

Det er forbudt å føre inn i Norge, selge elleroverlate til andre nye tobakks- eller nikotinprodukter uten at produktet er godkjent av direktoratet.

Med nye tobakks- og nikotinprodukter forstås produkter som er brakt i omsetning etter 19. mai 2014 og som ikke faller inn under følgende kategorier: sigaretter, rulletobakk, pipetobakk, vannpipetobakk, sigarer, sigarillos, tyggetobakk, nesetobakk eller snus.

Helsedirektoratet skal ta stilling til en søknad om godkjenning av et nytt produkt senest innen seks måneder. Produktet anses ikke for godkjent selv om saksbehandlingstiden er utløpt.

Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

§ 35 første ledd skal lyde:

Helsedirektoratet fører tilsyn med at §§ 4, 5, 6, 8, 11, 12, 14 til 24, 30 til 34 d, 36 b, 36 c, 41 og 42 og forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene overholdes.

§ 44 annet ledd skal lyde:

Denne bestemmelse får ikke anvendelse på § 28 første ledd.

Ny § 44 a skal lyde:
§ 44 a Gebyr for røyking i private kjøretøy med barn til stede

Gebyr for brudd på røykeforbudet i § 28 annet ledd bokstav c kan ilegges av politiet. Gebyr kan ilegges både fører av kjøretøyet og den som røyker, dersom vedkommende har fylt 18 år.

Blir ilagt gebyr ikke betalt innen tre uker etter ileggelsen, forhøyes gebyret med 50 prosent. Dette gjelder selv om gebyret er påklaget. Gebyr ilagt i medhold av denne bestemmelsen er tvangsgrunnlag for utlegg.

Ileggelse av gebyr kan innklages for tingretten innen tre uker. Blir klage fremsatt etter utløpet av fristen, skal den avvises med mindre retten finner at oversittelsen ikke kan legges den som er ilagt gebyret, til last og klagen er fremsatt så snart det var mulig. Retten kan oppheve ilagt gebyr hvis den finner at vilkårene for ileggelse ikke forelå. Avgjørelsen treffes ved kjennelse og kan ankes. Ileggelse av gebyr kan ikke prøves under tvangsinndrivelse av gebyret.

Kongen kan i forskrift fastsette størrelsen på gebyret og nærmere regler om ileggelse og inndriving, betalingsfrist og klagebehandlingen.

II

I lov 10. februar 2017 nr. 5 om endringer i tobakksskadeloven (gjennomføring av direktiv 2014/40/EU og standardiserte tobakkspakninger) gjøres følgende endringer:

§ 21 a overskriften skal lyde:
§ 21 a Registreringsordning for innenlands fjernsalg
§ 21 a første ledd skal lyde:

Det er forbudt å drive innenlands fjernsalg av tobakksvarer, elektroniske sigaretter og gjenoppfyllingsbeholdere i Norge, uten registrering hos Helsedirektoratet.

Tredje og femte ledd oppheves. Fjerde ledd blir tredje ledd.

III

I lov 22. juni 2018 nr. 77 om endringer i tobakksskadeloven (ulovlig handel med tobakksvarer mv.) gjøres følgende endringer:

§16 e første ledd første punktum skal lyde:

Produsenter og importører av tobakksvarer plikter å inngå avtale med uavhengig tredjepart om datalagring av informasjon som skal knyttes til identifikasjonsmerket etter § 16 d.

IV

I lov 22. juni 2018 nr. 76 om endringer i alkoholloven, atomenergiloven, folkehelseloven, legemiddelloven, lov om medisinsk utstyr og strålevernloven (overtredelsesgebyr mv.) del IV gjøres følgende endringer:

§ 55 a første ledd første punktum skal lyde:

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet kan ilegge den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelsene i §§ 4, 5, 11 til 16, 50, 51, 53 og 54, overtredelsesgebyr.

§ 55 a annet ledd oppheves. Nåværende tredje til femte ledd blir annet til fjerde ledd.

V

I lov 22. juni 2018 nr. 76 om endringer i alkoholloven, atomenergiloven, folkehelseloven, legemiddelloven, lov om medisinsk utstyr og strålevernloven (overtredelsesgebyr mv.) del V gjøres følgende endringer:

§ 23 a første ledd første punktum skal lyde:

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet kan ilegge den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelsene i §§ 5, 6, 7 til 9, 12 til 15, og 18 til 20, overtredelsesgebyr.

§ 23 a annet ledd oppheves.

Nåværende tredje til femte ledd blir annet til fjerde ledd.

VI

  1. Endringene i I gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til ulik tid.

  2. Endringene i II, III, IV og V trer i kraft straks.

  3. Kongen kan gi overgangsregler.

Presidenten: Det voteres over I § 28 nytt annet til femte ledd og Ny § 44 a.

Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Pasientfokus har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 82 mot 21 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.24.32)

Presidenten: Det voteres over I Ny § 21 b og § 34 d første til tredje ledd.

Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 63 mot 40 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.24.57)

Presidenten: Det voteres over resten av I samt II–VI.

Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 90 mot 12 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.25.16)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble vedtatt med 87 mot 12 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.25.34)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 18, debattert 4. juni 2025

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i matloven (hjemmel for overtredelsesgebyr ved brudd på forskrift) (Innst. 397 L (2024–2025), jf. Prop. 125 L (2024–2025))

Debatt i sak nr. 18, onsdag 4. juni

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
A.Lov

om endringer i matloven (hjemmel for overtredelsesgebyr ved brudd på forskrift)

I

I lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. skal ny § 26 a lyde:

§ 26 a Overtredelsesgebyr

Tilsynsmyndigheten kan ilegge overtredelsesgebyr overfor virksomheter som forsettlig eller uaktsomt overtrer forskrifter gitt i medhold av matloven § 10 tredje ledd, dersom det er fastsatt i forskriften at overtredelse kan medføre slik sanksjon.

Dersom den ansvarlige for overtredelsesgebyret er et foretak som inngår i et konsern, hefter foretakets morselskap og morselskapet i det konsernet selskapet er en del av, subsidiært for beløpet. Morselskapers betalingsforpliktelse er tvangsgrunnlag for utlegg.

Kongen kan i forskrift fastsette hvilke hensyn det kan eller skal legges vekt på ved vurderingen av om overtredelsesgebyr skal ilegges.

Kongen kan i forskrift gi bestemmelser om utmåling. Kongen kan gi forskrifter om betaling av overtredelsesgebyret, herunder betalingsfrister, om renter og om tilleggsgebyr dersom overtredelsesgebyret ikke blir betalt ved forfall.

Tilsynsmyndighetens adgang til å ilegge overtredelsesgebyr foreldes etter 2 år. Fristen regnes fra tidspunktet overtredelsen fant sted. Fristen avbrytes ved at tilsynsmyndigheten gir forhåndsvarsel eller fatter vedtak om overtredelsesgebyr. Kongen kan gi nærmere bestemmelser i forskrift om foreldelse, herunder fravike bestemmelsene om foreldelsesfrist og fristavbrudd for særlige typer overtredelser.

II

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 64 mot 39 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.26.07)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble vedtatt med 64 mot 39 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.26.07)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Videre var innstilt:

B.
I

Stortinget ber regjeringen evaluere forskrift om forbud mot markedsføring av visse næringsmidler særlig rettet mot barn og tilhørende overtredelsesgebyr etter 2 år.

II

Stortinget ber regjeringen sikre at endringer i matloven (hjemmel for overtredelsesgebyr ved brudd på forskrift) iverksettes 1. januar 2027.

Presidenten: Det voteres over B II.

Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 62 mot 41 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.27.04)

Presidenten: Det voteres over B I.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 19, debattert 4. juni 2025

Innstilling fra næringskomiteen om Lov om besøksbidrag (Innst. 452 L (2024–2025), jf. Prop. 96 L (2024–2025))

Debatt i sak nr. 19, onsdag 4. juni

Presidenten: Under debatten er det satt fram fem forslag. Det er

  • forslag nr. 3, fra Erling Sande på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslag nr. 9, fra Bengt Rune Strifeldt på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 10, fra Rasmus Hansson på vegne av Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 11, fra Sveinung Stensland på vegne av Høyre og Venstre

  • forslag nr. 12, fra Rune Støstad på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 9, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Prop. 96 L (2024–2025) Lov om besøksbidrag sendes tilbake til regjeringen.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 91 mot 12 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.28.08)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 10, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til hvordan kommunene også kan kreve inn besøksbidrag fra besøkende som ikke overnatter, men benytter seg av infrastruktur og fasiliteter i områder med mye turisme.»

Votering:

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 100 mot 3 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.28.25)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 11, fra Høyre og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen raskt etablere en forsøksordning med besøksbidrag i Lofot-kommunene og Tromsøregionen innen 1. juni 2026. En slik forsøksordning må inkludere flere brukergrupper som dagsbesøkende, bobiler og villcampere, og det må stilles krav om at midlene brukes til reiselivsformål.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre og Venstre ble med 73 mot 30 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.28.42)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om parkeringsregelverket bør justeres for i større grad å imøtekomme utfordringen med stor pågang av turister til enkelte områder og mulighet for å sikre inntekter til fellesgoder.»

Arbeiderpartiet og Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble vedtatt med 64 mot 39 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.29.03)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
A.Lov

om besøksbidrag (besøksbidragsloven)

§ 1 Lovens formål

(1) Lovens formål er å bidra til å finansiere reiselivsrelaterte fellesgoder gjennom besøksbidrag i form av avgift.

(2) Reiselivsrelaterte fellesgoder som kan finansieres av besøksbidrag, er tjenester, natur, kulturmiljøer, infrastruktur, bygninger og andre elementer, der bruken av eller behovet for disse øker vesentlig med antall besøkende.

(3) Reiselivsrelaterte fellesgoder som kan finansieres av besøksbidrag for Longyearbyen, er offentlig infrastruktur og offentlige tjenester som er en forutsetning for reiselivsaktivitet i Longyearbyen, og andre tjenester for reiselivet.

§ 2 Avgift fra cruisevirksomhet

(1) Kongen kan gi forskrift om avgift fra cruisevirksomhet.

(2) Inntektene fra avgiften kan kun benyttes til å finansiere elementer som nevnt i § 1 andre ledd.

(3) I forskrift etter første ledd kan det fastsettes regler om blant annet:

  • a. hvilke typer cruisetrafikk og fartøy som omfattes av avgiften

  • b. hvem som er ansvarlig for å betale avgiften

  • c. avgiftens størrelse

  • d. hvordan avgiften skal beregnes og betales

  • e. hvem som har myndighet til å fastsette og kreve inn avgiften, herunder om myndigheten skal legges til kommunen

  • f. fritak fra avgiftsplikten

  • g. opplysningsplikter for den avgiftspliktige

  • h. unntak fra taushetsplikt ved utlevering av skatteopplysninger

  • i. tvangsmulkt, tvangsgrunnlag og forsinkelsesrenter

  • j. klageadgang og betalingsutsettelse.

§ 3Besøksbidrag for Longyearbyen

(1) Kongen kan gi forskrift om besøksbidrag for Longyearbyen. Besøksbidraget kan betales som en avgift for omsetning av overnatting i Longyearbyen, og som avgift for hver passasjer som går i land fra eller går om bord i konvensjonelle cruiseskip og ekspedisjonscruiseskip i Longyearbyen.

(2) Besøksbidraget skal finansiere offentlig infrastruktur og offentlige tjenester som er en forutsetning for reiselivsaktivitet i Longyearbyen, og andre tjenester for reiselivet.

(3) I forskrift etter første ledd kan det fastsettes blant annet:

  • a. beregning av avgiften og avgiftens størrelse

  • b. innkreving

  • c. tvangsmulkt, tvangsgrunnlag og forsinkelsesrenter

  • d. opplysningsplikt og unntak fra taushetsplikt

  • e. klage og betalingsutsettelse

  • f. fritak fra avgiften.

§ 4Ikrafttredelse

(1) Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

(2) Departementet kan gi overgangsbestemmelser.

(3) Inntil endringen fastsatt i § 5 begynner å gjelde, kan besøksbidrag kreves inn av kommunen etter reglene for innkreving av skatt.

§ 5Endringer i annen lov

Fra den tid Kongen bestemmer, gjøres følgende endringer i lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse:

§ 2-14 ny bokstav f skal lyde:

  • f. besøksbidrag og tvangsmulkt etter besøksbidragsloven.

Presidenten: Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 74 mot 28 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.29.49)

Videre var innstilt:

B.

Stortinget ber regjeringen gjennomføre en helhetlig evaluering av lov om besøksbidrag senest to år etter at loven har trådt i kraft. Evalueringen skal omfatte kommunenes bruk av ordningen, effektene for reiselivsnæringen, forvaltningen av reiselivsrelaterte fellesgoder og måloppnåelsen i tråd med lovens formål om å bidra til å finansiere reiselivsrelaterte fellesgoder gjennom besøksbidrag i form av avgift.

Presidenten: Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 71 mot 30 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.30.51)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 12, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Lov om besøksbidrag (besøksbidragsloven):

A.

vedtak til lov

om besøksbidrag (besøksbidragsloven)

Kapittel 1. Formål og virkeområde

§ 1-1 Lovens formål

(1) Lovens formål er å bidra til å finansiere reiselivsrelaterte fellesgoder gjennom besøksbidrag i form av avgift i områder med særlig stor belastning fra reiselivet.

(2) Reiselivsrelaterte fellesgoder som kan finansieres av besøksbidrag, er tjenester, natur, kulturmiljøer, infrastruktur, bygninger, og andre elementer, der bruken av eller behovet for disse øker vesentlig med antall besøkende.

(3) Reiselivsrelaterte fellesgoder som kan finansieres av besøksbidrag for Longyearbyen, er offentlig infrastruktur og offentlige tjenester som er en forutsetning for reiselivsaktivitet i Longyearbyen, og andre tjenester for reiselivet.

§ 1-2 Lovens anvendelse på Svalbard

Loven gjelder for Svalbard med unntak av § 1-1 annet ledd, kapittel 2 og kapittel 3.

Kapittel 2. Overnattingsavgift

§ 2-1 Adgangen til å fastsette en kommunal overnattingsavgift

(1) Kommunen ved kommunestyret kan gi forskrift om overnattingsavgift for å oppnå formålet i § 1-1.

(2) Avgiften skal gjelde for hele kommunen.

(3) Kommunen ved kommunestyret kan gi forskrift om hvilke måneder i året overnattingsavgiften skal gjelde.

(4) Avgiften gjelder utleie av rom, leilighet, hytte, hus mv. på hoteller, hotellskip, vandrerhjem og annen overnattingsvirksomhet, herunder privat utleie utenom næring, der kunden disponerer overnattingsstedet mellom kl. 24.00 og 6.00 og under 30 dager sammenhengende.

(5) Avgiftsplikten oppstår når overnattingen begynner.

(6) Avgiften skal spesifiseres i salgsdokumentasjonen for tjenesten den knyttes til.

(7) Departementet kan i forskrift fastsette fritak fra avgiften.

§ 2-2 Plan for bruk av inntektene fra overnattingsavgiften

(1) Kommunen skal utarbeide en plan for bruken av inntektene fra avgiften. Planen skal inneholde en beskrivelse av reiselivsnæringen i kommunen og utfordringene knyttet til mange besøkende. I planen skal kommunen også vurdere om den kan samarbeide med andre kommuner om hvordan inntektene fra avgiften eventuelt kan benyttes for å utvikle reisemålet. Planen må begrunne hvorfor innføringen av avgiften og bruken av inntektene er i tråd med formålet i § 1-1.

(2) Kommunen skal legge til rette for at berørt næringsliv får komme med innspill til planen.

(3) Departementet skal godkjenne at planen er utarbeidet i tråd med § 2-2 første og annet ledd. Planen må være godkjent før avgiften kan tre i kraft.

§ 2-3 Beregningsgrunnlag

(1) Den kommunale overnattingsavgiften skal beregnes som et prosentvist påslag på 3 prosent av vederlaget som betales for overnattingen, eksklusive merverdiavgift.

§ 2-4 Avgiften

(1) Den som mot betaling omsetter tjenesten som avgiften beregnes av, skal beregne, kreve inn fra kunden og betale avgiften til kommunen hvor overnattingen finner sted.

(2) Hvis en tilbyder som ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, benytter en annen til å formidle tjenesten og kreve inn vederlaget for seg, er formidleren ansvarlig overfor kommunen.

(3) Virksomheter som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, skal beregne og betale avgiften for de samme periodene og med de samme betalingsfristene som gjelder for skattemeldingen for merverdiavgift.

(4) Virksomheter som ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, skal beregne og betale overnattingsavgiften for ett kalenderår. Betalingsfristen er 10. mars det påfølgende året.

(5) Fjerde ledd gjelder tilsvarende for tilbydere som leier ut bolig, sekundærbolig eller fritidseiendom utenom næring.

(6) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om ansvaret etter annet ledd.

§ 2-5 Innkrevingsmyndighet

Kommunen er innkrevingsmyndighet.

§ 2-6 Opplysningsplikt og unntak fra taushetsplikt

(1) Den avgiftspliktige skal på forespørsel gi kommunen de opplysningene som er nødvendige for å kontrollere grunnlaget for beregning, innkreving og betaling av avgiften. Kommunen kan sette en frist for å gi opplysninger etter første punktum. Fristen skal ikke være kortere enn fire uker.

(2) Skattemyndighetenes taushetsplikt etter skatteforvaltningsloven § 3-1 første ledd er ikke til hinder for at kommunen til bruk i sitt arbeid med innkreving og kontroll av overnattingsavgiften kan motta opplysninger fra skattemyndighetene om:

a) hvilke skattytere som har hatt inntekter fra overnattingstjenester i kommunen

b) hvor stor inntekt fra slike tjenester som er rapportert fra en skattyter og et formidlingsselskap som skattyteren har benyttet seg av

c) adressene til hver av skattyterens utleide enheter.

§ 2-7 Tvangsmulkt

(1) Hvis den avgiftspliktige ikke oppfyller pliktene etter § 2-4 eller § 2-6 første ledd, kan kommunen ilegge den avgiftspliktige en daglig, løpende tvangsmulkt. Tvangsmulkt kan ikke settes høyere enn fem ganger rettsgebyret per dag.

(2) Kommunen kan gi forskrift om nivået på og utmåling av tvangsmulkten.

§ 2-8 Klage og betalingsutsettelse

(1) Enkeltvedtak om overnattingsavgift kan påklages etter reglene i forvaltningsloven.

(2) Overnattingsavgiften skal ytes til fastsatt tid og med de summene som følger av vedtaket, selv om vedtaket er påklaget eller det er reist søksmål om vedtaket.

(3) Kommunen kan i særlige tilfeller gi betalingsutsettelse.

§ 2-9 Forfalt avgift og forsinkelsesrenter

(1) Forfalt overnattingsavgift er tvangsgrunnlag for utlegg.

(2) Ved forsinket betaling av avgiften til kommunen skal den avgiftspliktige betale rente etter forsinkelsesrenteloven.

§ 2-10 Offentliggjøring

(1) Kommunen skal uten ugrunnet opphold melde kommunestyrets vedtak om fastsettelse av forskrift om overnattingsavgift etter § 2-1 til departementet.

(2) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om offentliggjøring og ikrafttredelse av avgiften.

Kapittel 3. Cruiseavgift

§ 3-1 Avgift fra cruisevirksomhet

(1) Kongen kan gi forskrift om avgift fra cruisevirksomhet.

(2) Inntektene fra avgiften kan kun benyttes til å finansiere elementer som nevnt i § 1-1 annet ledd.

(3) I forskrift etter første ledd kan det fastsettes regler om blant annet:

a. hvilke typer cruisetrafikk og fartøy som omfattes av avgiften

b. hvem som er ansvarlig for å betale avgiften

c. avgiftens størrelse

d. hvordan avgiften skal beregnes og betales

e. hvem som har myndighet til å fastsette og kreve inn avgiften, herunder om myndigheten skal legges til kommunen

f. fritak fra avgiftsplikten

g. opplysningsplikter for den avgiftspliktige

h. unntak fra taushetsplikt ved utlevering av skatteopplysninger

i. tvangsmulkt, tvangsgrunnlag og forsinkelsesrenter

j. klageadgang og betalingsutsettelse.

Kapittel 4. Besøksbidrag for Longyearbyen

§ 4-1 Besøksbidrag for Longyearbyen

(1) Kongen kan gi forskrift om besøksbidrag for Longyearbyen. Besøksbidraget kan betales som en avgift for omsetning av overnatting i Longyearbyen, og som avgift for hver passasjer som går i land fra eller går ombord i konvensjonelle cruiseskip og ekspedisjonscruiseskip i Longyearbyen.

(2) Besøksbidraget skal finansiere offentlig infrastruktur og offentlige tjenester som er en forutsetning for reiselivsaktivitet i Longyearbyen, og andre tjenester for reiselivet.

(3) I forskrift etter første ledd kan det fastsettes regler om blant annet:

a. beregning av avgiften og avgiftens størrelse

b. innkreving

c. tvangsmulkt, tvangsgrunnlag og forsinkelsesrenter

f. opplysningsplikt og unntak fra taushetsplikt

g. klage og betalingsutsettelse

h. fritak fra avgiften

Kapittel 5. Sluttbestemmelser

§ 5-1 Ikrafttredelse

(1) Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

(2) Departementet kan gi overgangsbestemmelser.

(3) Inntil endringen fastsatt i § 5-2 begynner å gjelde, kan besøksbidrag kreves inn etter reglene for innkreving av skatt.

§ 5-2 Endringer i annen lov

Fra den tid Kongen bestemmer, gjøres følgende endringer i lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse: § 2-14 ny bokstav f skal lyde:

f. besøksbidrag og tvangsmulkt etter besøksbidragsloven.

B.

Stortinget ber regjeringen gjennomføre en helhetlig evaluering av lov om besøksbidrag senest tre år etter at loven har trådt i kraft. Evalueringen skal omfatte kommunenes bruk av ordningen, effektene for reiselivsnæringen, forvaltningen av reiselivsrelaterte fellesgoder og måloppnåelsen i tråd med lovens formål.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble vedtatt med 62 mot 41 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.31.14)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble vedtatt med 85 mot 14 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.31.37)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Stortinget går da til votering i sakene nr. 1–10 på dagens kart.

Votering i sak nr. 1, debattert 5. juni 2025

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i arbeidsmiljøloven (krav til det psykososiale arbeidsmiljøet) (Innst. 483 L (2024–2025), jf. Prop. 94 L (2024–2025))

Debatt i sak nr. 1

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i arbeidsmiljøloven (krav til det psykososiale arbeidsmiljøet)

I

I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. gjøres følgende endringer:

§ 4-3 første og andre ledd skal lyde:
  • (1) Arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene i virksomheten er fullt forsvarlige ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd.

  • (2) Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer er i tillegg til forhold som nevnt i tredje til sjette ledd blant annet

  • a. uklare eller motstridende krav og forventninger i arbeidet

  • b. emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker

  • c. arbeidsmengde og tidspress som innebærer ubalanse mellom arbeidet som skal utføres, og den tiden som er til rådighet

  • d. støtte og hjelp i arbeidet.

Nåværende første til femte ledd blir tredje til sjuende ledd.

II

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer.

Presidenten: Det voteres over I § 4-3 andre ledd.

Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 63 mot 40 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.32.20)

Presidenten: Det voteres over resten av I samt II.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 2, debattert 5. juni 2025

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson, Sofie Marhaug, Freddy André Øvstegård, Sigrid Zurbuchen Heiberg og Olaug Vervik Bollestad om erstatning til overlevende og etterlatte etter Alexander L. Kielland-ulykken (Innst. 471 S (2024–2025), jf. Dokument 8:162 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Freddy André Øvstegård på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslag nr. 2, fra Per Olaf Lundteigen på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslag nr. 3, fra Aleksander Stokkebø på vegne av Arbeiderpartiet og Høyre

Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere en egen erstatningsordning for de overlevende og etterlatte etter Alexander L. Kielland-ulykken.»

Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 68 mot 36 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.33.31)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere en særskilt kompensasjonsordning for de overlevende og etterlatte etter Alexander L. Kielland-ulykken. På bakgrunn av rapportene «Studie om overlevende og pårørende etter Alexander L. Kielland-ulykken» og «Empirisk undersøkelse av myndighetenes oppfølging av ansvar etter Alexander L. Kielland-ulykken» må Riksrevisjonen avklare myndighetenes ansvar for at ulykken kunne skje, og myndighetenes manglende oppfølging av overlevende og etterlatte. Riksrevisjonens nye undersøkelse skal gjennomføres og fremlegges innen utgangen av 2025.»

Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Kristelig Folkeparti har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble vedtatt med 53 mot 51 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.33.56)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Arbeiderpartiet og Høyre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber Riksrevisjonen, med bakgrunn i forskningsrapporten Empirisk undersøkelse av myndighetenes oppfølging av ansvar etter Alexander L. Kielland-ulykken, gjøre en vurdering av om det foreligger nye momenter som endrer konklusjonene fra Riksrevisjonens forrige gransking, og ber regjeringen i så fall vurdere behovet for en særskilt kompensasjonsordning.»

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Høyre ble med 53 mot 51 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.34.15)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber Riksrevisjonen med bakgrunn i forskningsrapporten «Empirisk undersøkelse av myndighetenes oppfølging av ansvar etter Alexander L. Kielland-ulykken» gjøre en vurdering av om det foreligger nye momenter som endrer konklusjonene fra Riksrevisjonens forrige gransking.

Presidenten: Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 52 mot 51 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.34.50)

Votering i sak nr. 3, debattert 5. juni 2025

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson, Seher Aydar, Geir Jørgensen og Tobias Drevland Lund om arbeidsavklaringspenger det går an å leve av (Innst. 484 S (2024–2025), jf. Dokument 8:167 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten er det satt fram sju forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–7, fra Mímir Kristjánsson på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

Det voteres over forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke minstesatsene i AAP-ordningen til samme nivå som for uførepensjon.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 82 mot 21 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.35.25)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:167 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson, Seher Aydar, Geir Jørgensen og Tobias Drevland Lund om arbeidsavklaringspenger det går an å leve av – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslagene nr. 2–7, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en opptrappingsplan for arbeidsavklaringspenger, uføretrygd og andre relevante ytelser, slik at ingen som lever på velferdsstatens ytelser, må leve i fattigdom.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag som likestiller arbeidsavklaringspenger (AAP) med uføretrygd i opptjeningen av for eksempel pleiepenger.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen redusere rapporteringskravene til AAP-mottakere, blant annet ved å redusere hyppigheten av eller fjerne kravet om meldekort.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjøre arbeidsavklaringspenger (AAP) om til en månedlig ytelse.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen instruere Husbanken til å heve inntektsgrensene for bostøtte.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å fjerne normtiden på arbeidsavklaringspenger på tre år.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble innstillingen vedtatt med 87 mot 16 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.36.08)

Votering i sak nr. 4, debattert 5. juni 2025

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Dagfinn Henrik Olsen, Alf Erik Bergstøl Andersen og Bård Hoksrud om å legge bedre til rette for seniorer i samfunnet (Innst. 485 S (2024–2025), jf. Dokument 8:168 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt ti forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Mímir Kristjánsson på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt

  • forslag nr. 2, fra Aleksander Stokkebø på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 3, fra Mímir Kristjánsson på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslagene nr. 4–6, fra Aleksander Stokkebø på vegne av Høyre

  • forslagene nr. 7–9, fra Mímir Kristjánsson på vegne av Fremskrittspartiet og Rødt

  • forslag nr. 10, fra Dagfinn Henrik Olsen på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslag nr. 10, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fjerne 75-årsgrensen for å kunne opptjene pensjon.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 84 mot 19 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.37.01)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 8 og 9, fra Fremskrittspartiet og Rødt.

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fjerne aldersgrensen på 75 år for kjøreseddel for persontransport.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen oppheve kravet om helseattest for ordinært førerkort fra 80 års alder.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet og Rødt ble med 86 mot 17 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.37.18)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Fremskrittspartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til nødvendige lovendringer for å sikre alle arbeidstakere, uavhengig av alder, like rettigheter til sykepenger og dagpenger.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Rødt ble med 84 mot 19 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.37.34)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Høyre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen påse at ikrafttredelse av aldersgrensen for statsansatte på 72 år skjer senest innen utgangen av august 2025, jf. Stortingets Lovvedtak 53 (2024–2025).»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Fremskrittspartiet har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre ble med 67 mot 36 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.38.03)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Høyre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen påse at avvikling av bedriftsinterne aldersgrenser i arbeidsmiljøloven trer i kraft senest innen utgangen av august 2025, jf. Stortingets Lovvedtak 53 (2024–2025).»

Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre ble med 70 mot 32 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.38.21)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Høyre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det sikres en mer reell adgang til å gjøre tidsbegrensede unntak fra alderskravet på 75 år for kjøreseddel for persontransport, forutsatt at sjåføren kan dokumentere god helse, og komme tilbake til Stortinget senest i statsbudsjettet for 2026.»

Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre ble med 71 mot 31 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.38.44)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det i forbindelse med trygdeoppgjøret settes av midler i egen pott til styrking av de frivillige organisasjonene, for eksempel lokallag i Pensjonistforbundet, i deres arbeid for å bedre samspillet mellom kommunene og de frivillige organisasjonene på eldreområdet.»

Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 60 mot 43 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.39.03)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan man kan legge til rette for utbygging av seniorvennlige boliger basert på et offentlig–privat samarbeid.»

Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 62 mot 41 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.39.23)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta et initiativ sammen med relevante organisasjoner og privat sektor for å legge til rette for at seniorer etter endt yrkeskarriere kan få anledning til å fortsette som bidragsytere i samfunnet.»

Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt ble med 52 mot 48 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.39.42)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:168 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Dagfinn Henrik Olsen, Alf Erik Bergstøl Andersen og Bård Hoksrud om å legge bedre til rette for seniorer i samfunnet – vedtas ikke.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 61 mot 42 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.40.16)

Votering i sak nr. 5, debattert 5. juni 2025

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson, Marie Sneve Martinussen, Sofie Marhaug og Hege Bae Nyholt om å forby innleie (Innst. 486 S (2024–2025), jf. Dokument 8:174 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten er det satt fram seks forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–5, fra Freddy André Øvstegård på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslag nr. 6, fra Per Olaf Lundteigen på vegne av Senterpartiet

Det voteres over forslagene nr. 1 og 3, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om forbud mot innleie av arbeidskraft fra virksomheter som ikke er produksjonsbedrifter.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen som et strakstiltak fremme forslag om et forbud mot innleie av arbeidskraft fra virksomheter som ikke er produksjonsbedrifter, på byggeplasser i Stavanger, Sandnes, Trondheim og Bergen.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 89 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.40.50)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 4, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at myndighetene tar et selvstendig ansvar for arbeidsmarkedspolitikken, med en styrking av den offentlige arbeidsformidlingen.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreta en grundig og helhetlig gjennomgang av arbeidsmiljølovens bruk av begrepene «tariffavtale» og «tillitsvalgt». I arbeidsmiljøloven og i annet relevant regelverk skal «tariffavtale» gjennomgående henvise til tariffavtale med fagforening med innstillingsrett, og «tillitsvalgt» skal henvise til tillitsvalgte med reelle rettigheter etter hovedavtaler, i tråd med LOs krav. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag som sikrer dette.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 87 mot 16 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.41.08)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en egen omgåelsesregel i arbeidsmiljøloven, slik Fougnerutvalget foreslo, slik at praksiser som strider mot lovens formål, fanges opp i større grad enn i dag.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 88 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.41.25)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen etter dialog med partene i arbeidslivet iverksette en helhetlig gjennomgang av arbeidsmiljølovens bruk av begrepene «tillitsvalgt» og «tariffavtale». Målet med gjennomgangen skal være å vurdere de ulike sammenhengene begrepet brukes i, med de ulike hensyn den enkelte bestemmelse i arbeidsmiljøloven er ment å ivareta. Det skal være en selvstendig målsetting å styrke det organiserte arbeidsliv. Siden både «tillitsvalgt» og «tariffavtale» er begreper som også brukes i partenes eget avtaleverk er det nødvendig at gjennomgangen gjøres i dialog med, og involverer partene i arbeidslivet.»

Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 71 mot 32 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.41.44)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen i tett dialog med partene i arbeidslivet vurdere behovet for en gjennomgang av arbeidsmiljølovens bruk av begrepene «tillitsvalgt» og «tariffavtale». Målet med gjennomgangen skal være å få en oversikt over bruken av og intensjonen med disse begrepene i arbeidsmiljøloven og senere vurdere eventuelle endringer. Siden både «tillitsvalgt» og «tariffavtale» er begreper som også brukes i partenes eget avtaleverk, er det nødvendig at gjennomgangen gjøres i dialog med og involverer partene i arbeidslivet.

Presidenten: Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 58 mot 45 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.42.17)

Votering i sak nr. 6, debattert 5. juni 2025

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kathy Lie og Freddy André Øvstegård om barns rettigheter inn i sosialtjenesteloven – et styrket barne- og familieperspektiv i Nav (Innst. 487 S (2024–2025), jf. Dokument 8:186 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 6

Presidenten: Under debatten er det satt fram fire forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Per Olaf Lundteigen på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslagene nr. 2 og 3, fra Freddy André Øvstegård på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslag nr. 4, fra Per Olaf Lundteigen på vegne av Senterpartiet og Rødt

Det voteres over forslag nr. 4, fra Senterpartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget bed regjeringa i samband med statsbudsjettet for 2026 gje ei vurdering av om nivået på statlege trygdeytingar varetek prinsippet om kva som er best for barnet.»

Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Rødt ble med 65 mot 38 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.43.03)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2026 med en vurdering av om prinsippet om barnets beste bør innlemmes i folketrygdloven og Nav-loven.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 81 mot 22 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.43.24)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gjennomføre en utredning i tett dialog med barn og unge og deres organisasjoner, om å innlemme prinsippet om barnets beste og de grunnleggende prosessrettighetene for barn i sosialtjenesteloven, og komme tilbake til Stortinget.»

Senterpartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 66 mot 37 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.43.44)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at barns behov systematisk kartlegges i Navs saksbehandling.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 65 mot 38 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.44.03)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:186 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kathy Lie og Freddy André Øvstegård om barns rettigheter inn i sosialtjenesteloven – et styrket barne- og familieperspektiv i Nav – vedtas ikke.

Presidenten: Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 65 mot 38 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.44.37)

Votering i sak nr. 7, debattert 5. juni 2025

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes, Ingrid Fiskaa og Freddy André Øvstegård om mer makt for arbeidsfolk (Innst. 347 S (2024–2025), jf. Dokument 8:243 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 7

Presidenten: Under debatten har Freddy André Øvstegård satt fram ni forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om fullt skattefradrag for fagforeningskontingent.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer full innsynsrett for tillitsvalgte i lønns- og arbeidsvilkår.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene vurdere lovbestemmelser som sikrer at tvungen lønnsnemnd ikke misbrukes til å svekke arbeidstakernes maktposisjon i arbeidskonflikter, og komme tilbake til Stortinget med sak om dette.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en gjennomgang av arbeidsmiljøloven, i samarbeid med partene, med sikte på å styrke tillitsvalgtes lovbestemte mandat og rolle, for eksempel ved å erstatte kan-bestemmelser med skal-bestemmelser hvor det angår tillitsvalgtes lovgitte verktøy, og komme tilbake til Stortinget med forslag.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om å gi arbeidsgivere sterkere plikter til å gjennomføre medvirkning med tillitsvalgt, særlig ved spørsmål om tilrettelegging på arbeidsplassen ved sykdom, HMS og seniorers arbeidsdeltakelse, og å inkludere sanksjoner mot arbeidsgiver ved brudd på slike medvirkningsplikter.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gi tjenestemannsorganisasjonene i staten en formalisert rett til deltakelse i styringsdialogen mellom departementer og virksomheter for å ivareta medbestemmelsen til de ansatte i virksomhetene.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at staten utvikler gode tilskudds-, låne- og garantiordninger for arbeiderstyrte bedrifter.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke representasjon av ansatte i bedriftsstyrer og utvide retten til representasjon til også å gjelde mindre bedrifter.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede med sikte på innføring av en form for lønnstakerfond i deler av næringslivet, hvor en andel av overskuddet i bedriftene settes av i et fond eid av de ansatte i fellesskap, for demokratisering og oppkjøp av andeler i bedriftene.»

Det voteres alternativt mellom disse forslagene og komiteens innstilling.

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:243 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes, Ingrid Fiskaa og Freddy André Øvstegård om mer makt for arbeidsfolk – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble innstillingen vedtatt med 87 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.45.28)

Votering i sak nr. 8, debattert 5. juni 2025

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson, Marie Sneve Martinussen og Tobias Drevland Lund om å forsvare normalarbeidsdagen, styrke fagbevegelsens innflytelse og reversere tidligere svekkelser av arbeidsmiljøloven (Innst. 467 S (2024–2025), jf. Dokument 8:210 LS (2024–2025))

Debatt i sak nr. 8

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt ni forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–6, fra Mímir Kristjánsson på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslag nr. 7, fra Per Olaf Lundteigen på vegne av Senterpartiet og Rødt

  • forslagene nr. 8 og 9, fra Per Olaf Lundteigen på vegne av Senterpartiet

Det voteres over forslag nr. 9, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå kriteriene for at utsalgssteder på områder, etter søknad fra kommunen og vedtak av statsforvalteren, kan få status som «typisk turiststed» i henhold til helligdagsfredloven.»

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 85 mot 18 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.46.13)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 8, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen synliggjøre at oppdragsgiver kan stille krav om både lønns- og arbeidsvilkår i henhold til gjeldende tariffavtale for den aktuelle bransje.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 83 mot 20 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.46.31)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Senterpartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer i arbeidsmiljøloven, slik at søknader om bruk av gjennomsnittsberegning av arbeidstid til Arbeidstilsynet som begrunnes med at arbeidstakerne arbeider utenfor sitt hjemsted og har behov for friperioder, må ha som forutsetning at arbeidsgiver har sendt arbeidstakerne på oppdrag.»

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Rødt ble med 81 mot 22 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.46.48)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1, 3 og 6, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige endringer i arbeidsmiljøloven, slik at deltidsarbeidende får overtidsbetalt for ekstraarbeid ut over avtalt stillingsbrøk, og ikke etter at vedkommende har arbeidet mer enn 40 eller 37,5 timer per uke.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at det stilles lignende krav for aleinearbeid som for nattarbeid, altså at det kun kan tillates når det er helt nødvendig. Ansatte som jobber aleine eller om natta, må ha tilgang til umiddelbar hjelp fra vektere ved behov, og hvis dette ikke er mulig, kan ikke aleinearbeid skje.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille alle søknader om å få status som «typisk turiststed» i henhold til helligdagsfredloven i bero frem til nye kriterier for å oppnå slik status er lagt frem.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 89 mot 13 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.47.04)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå alle steder som har fått status som «typisk turiststed» i henhold til helligdagsfredloven, og komme tilbake til Stortinget med nye og strengere regler for å oppnå slik status. Reglene skal inneholde en tidsbegrensning for hvor lenge et sted kan ha status som «typisk turiststed» før det må søkes på nytt.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 88 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.47.20)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 4, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at ansatte i varehandelen omfattes av arbeidsmiljølovens vern mot natt- og søndagsarbeid.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at bedrifter med tariffavtaler blir prioritert ved offentlige oppdrag.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 88 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.47.39)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:210 LS (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson, Marie Sneve Martinussen og Tobias Drevland Lund om å forsvare normalarbeidsdagen, styrke fagbevegelsens innflytelse og reversere tidligere svekkelser av arbeidsmiljøloven – bokstav B – vedtas ikke.

Presidenten: Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 70 mot 33 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.48.21)

Votering i sak nr. 9, debattert 5. juni 2025

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson, Marie Sneve Martinussen og Tobias Drevland Lund om å forsvare normalarbeidsdagen, styrke fagbevegelsens innflytelse og reversere tidligere svekkelser av arbeidsmiljøloven (Innst. 466 L (2024–2025), jf. Dokument 8:210 LS (2024–2025))

Debatt i sak nr. 9

Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Per Olaf Lundteigen på vegne av Senterpartiet og Rødt

  • forslag nr. 2, fra Mímir Kristjánsson på vegne av Rødt

  • forslag nr. 3, fra Mímir Kristjánsson på vegne av Rødt

Forslag nr. 3 er levert inn etter fristen, og presidenten vil i medhold av forretningsordenens § 40 første ledd ikke ta forslaget til votering.

Det voteres over forslag nr. 2, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Vedtak til lov

om endringer i arbeidsmiljøloven

I

I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. gjøres følgende endringer:

§ 10-5 første ledd oppheves. Nåværende annet og tredje ledd blir første og annet ledd.

§ 10-5 første ledd skal lyde:

Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale inngått med fagforening med innstillingsrett, kan skriftlig avtale at den alminnelige arbeidstiden skal ordnes slik at den i løpet av en periode på høyst 26 uker i gjennomsnitt ikke blir lenger enn foreskrevet i § 10-4, men slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger 10 timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer i løpet av sju dager kan gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker, likevel slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger 54 timer i noen enkelt uke. Ved inngåelse av avtale som innebærer at den alminnelige arbeidstiden overstiger 10 timer i løpet av 24 timer, skal det legges særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd.

§ 10-3 skal lyde:

Dersom arbeidstakerne arbeider til ulike tider på døgnet eller arbeidstiden gjennomsnittsberegnes, skal det utarbeides en arbeidsplan som viser hvilke uker, dager og tider den enkelte arbeidstaker skal arbeide. Arbeidsplanen skal utarbeides i samarbeid med arbeidstakernes tillitsvalgte. Dersom ikke annet fremgår av tariffavtale, skal arbeidsplanen drøftes med arbeidstakernes tillitsvalgte så tidlig som mulig og senest to uker før iverksettelsen. Arbeidsplanen skal være lett tilgjengelig for arbeidstakerne.

§ 10-4 tredje ledd skal lyde:

For beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet skal som hovedregel minst 1/5 av vakten regnes med i den alminnelige arbeidstid. Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan ved skriftlig avtale fravike bestemmelsen i første punktum. Arbeidstilsynet kan etter krav fra arbeidsgiver eller arbeidstakernes tillitsvalgte fastsette en annen beregningsmåte dersom beregningen av arbeidstiden etter første punktum vil virke åpenbart urimelig.

§ 10-6 femte ledd skal lyde:

Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan skriftlig avtale overtidsarbeid inntil 15 timer i løpet av sju dager, men slik at samlet overtidsarbeid ikke overstiger 40 timer i fire sammenhengende uker. Overtidsarbeidet må ikke overstige 300 timer innenfor en periode på 52 uker.

§ 10-6 sjette ledd skal lyde:

Arbeidstilsynet kan etter søknad i særlige tilfeller tillate samlet overtidsarbeid inntil 20 timer i løpet av sju dager og 200 timer i løpet av en periode på 26 uker. Referat fra drøftingene, jf. tredje ledd, skal vedlegges søknaden. Fremmer virksomheten søknad om overtid innenfor rammen i femte ledd, skal årsaken til at saken ikke er løst ved avtale med de tillitsvalgte alltid oppgis. Arbeidstilsynet skal ved sin avgjørelse legge særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd.

§ 10-11 tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde til niende ledd blir tredje til åttende ledd.

II

Loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer.»

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 98 mot 5 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.49.10)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Senterpartiet og Rødt.

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i arbeidsmiljøloven § 10-5 slik at det bare er fagforening med innstillingsrett etter arbeidstvistloven eller tjenestetvistloven som skriftlig kan avtale gjennomsnittsberegning av arbeidstid.»

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Rødt ble med 81 mot 22 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.49.27)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen, i tett dialog med partene i arbeidslivet, vurdere om det er behov for å gjøre endringer i arbeidsmiljøloven § 10-5 første og andre ledd for å sikre at arbeidstakeres styrkeforhold og interesser i forbindelse med avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstid ivaretas på en god måte. Dette må vurderes opp mot øvrige bestemmelser i arbeidsmiljøloven § 10-5 samt § 10-12 fjerde ledd.

Presidenten: Senterpartiet har varslet subsidiær støtte til innstillingen.

Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 61 mot 40 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.49.58)

Votering i sak nr. 10, debattert 5. juni 2025

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Dagfinn Henrik Olsen, Alf Erik Bergstøl Andersen og Erlend Wiborg om å avvikle samordningsfellen (Innst. 422 L (2024–2025), jf. Dokument 8:233 L (2024–2025))

Debatt i sak nr. 10

Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Dagfinn Henrik Olsen på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslag nr. 2, fra Freddy André Øvstegård på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslag nr. 3, fra Per Olaf Lundteigen på vegne av Senterpartiet og Rødt

Det voteres over forslag nr. 3, fra Senterpartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«Vedtak til lov

om endring av samordningsloven (opphevelse av den såkalte samordningsfellen)

I

I lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser gjøres følgende endringer:

§ 24 nr. 1 tredje ledd skal lyde:

Dersom tjenestepensjonen tas ut etter alderen hvor man har kompensert for levealdersjusteringen, benyttes samme forholdstall som i alderspensjonen fra folketrygden. Det skal likevel ikke benyttes høyere forholdstall enn 1000.

§ 24 a. nr. 3 skal lyde:

3. Samordningsfradraget fastsettes ved å dividere samordningsbeholdningen med et delingstall fastsatt etter folketrygdloven § 20-13. Dersom tjenestepensjonen tas ut før eller ved fylte 67 år, legges delingstallet ved fylte 67 år til grunn. Dersom tjenestepensjonen tas ut etter fylte 67 år, men før alderen hvor man har kompensert for levealdersjusteringen, benyttes delingstallet på uttakstidspunktet. Dersom tjenestepensjonen tas ut etter alderen hvor man har kompensert for levealdersjusteringen, benyttes det samme delingstallet som i alderspensjonen fra folketrygden. Det skal likevel ikke benyttes et høyere delingstall enn 13,42 ved beregning av samordningsfradraget.

II

Loven trer i kraft straks med virkning fra 1. januar 2011.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Rødt ble med 73 mot 31 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.50.36)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

«Stortinget ber regjeringen lukke den såkalte samordningsfellen for fremtiden ved å sikre pensjon tilsvarende 66 pst. av inntekt i gammel ordning og komme tilbake til Stortinget med forslag om dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 89 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.50.54)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«I

I lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser gjøres følgende endringer:

§ 24 nr. 1 tredje ledd skal lyde:

Dersom tjenestepensjonen tas ut etter fylte 67 år, benyttes forholdstallet på uttakstidspunktet. Dette gjelder også dersom det er tatt ut hel eller delvis alderspensjon fra folketrygden på et tidligere tidspunkt. Det skal likevel ikke benyttes et lavere forholdstall enn 1 000 ved beregning av samordningsfradragene.

§ 24 a. nr. 3 skal lyde:

3. Samordningsfradraget fastsettes ved å dividere samordningsbeholdningen med et delingstall fastsatt etter folketrygdloven § 20-13. Dersom tjenestepensjonen tas ut før eller ved fylte 67 år, legges delingstallet ved fylte 67 år til grunn. Dersom tjenestepensjonen tas ut etter fylte 67 år, benyttes delingstallet på uttakstidspunktet. Det skal likevel ikke benyttes et delingstall lavere enn 13,42 ved beregning av samordningsfradraget.

II

Loven trer i kraft straks.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 76 mot 28 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.51.13)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:233 L (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Dagfinn Henrik Olsen, Alf Erik Bergstøl Andersen og Erlend Wiborg om å avvikle samordningsfellen – vedtas ikke.

Presidenten: Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 58 mot 46 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.51.47)

Presidenten []: Stortinget går da tilbake til behandling av sakene på dagens kart.

(Innlegg er under arbeid)