«Lov om besøksbidrag (besøksbidragsloven):
A.
vedtak til lov
om besøksbidrag (besøksbidragsloven)
Kapittel 1. Formål og virkeområde
§ 1-1 Lovens formål
(1) Lovens formål er å bidra til å finansiere reiselivsrelaterte
fellesgoder gjennom besøksbidrag i form av avgift i områder med
særlig stor belastning fra reiselivet.
(2) Reiselivsrelaterte fellesgoder som kan finansieres av besøksbidrag,
er tjenester, natur, kulturmiljøer, infrastruktur, bygninger, og
andre elementer, der bruken av eller behovet for disse øker vesentlig
med antall besøkende.
(3) Reiselivsrelaterte fellesgoder som kan finansieres av besøksbidrag
for Longyearbyen, er offentlig infrastruktur og offentlige tjenester
som er en forutsetning for reiselivsaktivitet i Longyearbyen, og
andre tjenester for reiselivet.
§ 1-2 Lovens anvendelse på Svalbard
Loven gjelder for Svalbard med unntak av § 1-1 annet ledd, kapittel
2 og kapittel 3.
Kapittel 2. Overnattingsavgift
§ 2-1 Adgangen til å fastsette en kommunal overnattingsavgift
(1) Kommunen ved kommunestyret kan gi forskrift om overnattingsavgift
for å oppnå formålet i § 1-1.
(2) Avgiften skal gjelde for hele kommunen.
(3) Kommunen ved kommunestyret kan gi forskrift om hvilke måneder
i året overnattingsavgiften skal gjelde.
(4) Avgiften gjelder utleie av rom, leilighet, hytte, hus mv.
på hoteller, hotellskip, vandrerhjem og annen overnattingsvirksomhet,
herunder privat utleie utenom næring, der kunden disponerer overnattingsstedet
mellom kl. 24.00 og 6.00 og under 30 dager sammenhengende.
(5) Avgiftsplikten oppstår når overnattingen begynner.
(6) Avgiften skal spesifiseres i salgsdokumentasjonen for tjenesten
den knyttes til.
(7) Departementet kan i forskrift fastsette fritak fra avgiften.
§ 2-2 Plan for bruk av inntektene fra overnattingsavgiften
(1) Kommunen skal utarbeide en plan for bruken av inntektene
fra avgiften. Planen skal inneholde en beskrivelse av reiselivsnæringen
i kommunen og utfordringene knyttet til mange besøkende. I planen
skal kommunen også vurdere om den kan samarbeide med andre kommuner
om hvordan inntektene fra avgiften eventuelt kan benyttes for å
utvikle reisemålet. Planen må begrunne hvorfor innføringen av avgiften
og bruken av inntektene er i tråd med formålet i § 1-1.
(2) Kommunen skal legge til rette for at berørt næringsliv får
komme med innspill til planen.
(3) Departementet skal godkjenne at planen er utarbeidet i tråd
med § 2-2 første og annet ledd. Planen må være godkjent før avgiften
kan tre i kraft.
§ 2-3 Beregningsgrunnlag
(1) Den kommunale overnattingsavgiften skal beregnes som et prosentvist
påslag på 3 prosent av vederlaget som betales for overnattingen,
eksklusive merverdiavgift.
§ 2-4 Avgiften
(1) Den som mot betaling omsetter tjenesten som avgiften beregnes
av, skal beregne, kreve inn fra kunden og betale avgiften til kommunen
hvor overnattingen finner sted.
(2) Hvis en tilbyder som ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret,
benytter en annen til å formidle tjenesten og kreve inn vederlaget
for seg, er formidleren ansvarlig overfor kommunen.
(3) Virksomheter som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret,
skal beregne og betale avgiften for de samme periodene og med de
samme betalingsfristene som gjelder for skattemeldingen for merverdiavgift.
(4) Virksomheter som ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret,
skal beregne og betale overnattingsavgiften for ett kalenderår.
Betalingsfristen er 10. mars det påfølgende året.
(5) Fjerde ledd gjelder tilsvarende for tilbydere som leier ut
bolig, sekundærbolig eller fritidseiendom utenom næring.
(6) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser
om ansvaret etter annet ledd.
§ 2-5 Innkrevingsmyndighet
Kommunen er innkrevingsmyndighet.
§ 2-6 Opplysningsplikt og unntak fra taushetsplikt
(1) Den avgiftspliktige skal på forespørsel gi kommunen de opplysningene
som er nødvendige for å kontrollere grunnlaget for beregning, innkreving
og betaling av avgiften. Kommunen kan sette en frist for å gi opplysninger
etter første punktum. Fristen skal ikke være kortere enn fire uker.
(2) Skattemyndighetenes taushetsplikt etter skatteforvaltningsloven
§ 3-1 første ledd er ikke til hinder for at kommunen til bruk i
sitt arbeid med innkreving og kontroll av overnattingsavgiften kan motta
opplysninger fra skattemyndighetene om:
a) hvilke skattytere som har hatt inntekter fra overnattingstjenester
i kommunen
b) hvor stor inntekt fra slike tjenester som er rapportert fra
en skattyter og et formidlingsselskap som skattyteren har benyttet
seg av
c) adressene til hver av skattyterens utleide enheter.
§ 2-7 Tvangsmulkt
(1) Hvis den avgiftspliktige ikke oppfyller pliktene etter § 2-4
eller § 2-6 første ledd, kan kommunen ilegge den avgiftspliktige
en daglig, løpende tvangsmulkt. Tvangsmulkt kan ikke settes høyere enn
fem ganger rettsgebyret per dag.
(2) Kommunen kan gi forskrift om nivået på og utmåling av tvangsmulkten.
§ 2-8 Klage og betalingsutsettelse
(1) Enkeltvedtak om overnattingsavgift kan påklages etter reglene
i forvaltningsloven.
(2) Overnattingsavgiften skal ytes til fastsatt tid og med de
summene som følger av vedtaket, selv om vedtaket er påklaget eller
det er reist søksmål om vedtaket.
(3) Kommunen kan i særlige tilfeller gi betalingsutsettelse.
§ 2-9 Forfalt avgift og forsinkelsesrenter
(1) Forfalt overnattingsavgift er tvangsgrunnlag for utlegg.
(2) Ved forsinket betaling av avgiften til kommunen skal den
avgiftspliktige betale rente etter forsinkelsesrenteloven.
§ 2-10 Offentliggjøring
(1) Kommunen skal uten ugrunnet opphold melde kommunestyrets
vedtak om fastsettelse av forskrift om overnattingsavgift etter
§ 2-1 til departementet.
(2) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om
offentliggjøring og ikrafttredelse av avgiften.
Kapittel 3. Cruiseavgift
§ 3-1 Avgift fra cruisevirksomhet
(1) Kongen kan gi forskrift om avgift fra cruisevirksomhet.
(2) Inntektene fra avgiften kan kun benyttes til å finansiere
elementer som nevnt i § 1-1 annet ledd.
(3) I forskrift etter første ledd kan det fastsettes regler om
blant annet:
a. hvilke typer cruisetrafikk og fartøy som omfattes av avgiften
b. hvem som er ansvarlig for å betale avgiften
c. avgiftens størrelse
d. hvordan avgiften skal beregnes og betales
e. hvem som har myndighet til å fastsette og kreve inn avgiften,
herunder om myndigheten skal legges til kommunen
f. fritak fra avgiftsplikten
g. opplysningsplikter for den avgiftspliktige
h. unntak fra taushetsplikt ved utlevering av skatteopplysninger
i. tvangsmulkt, tvangsgrunnlag og forsinkelsesrenter
j. klageadgang og betalingsutsettelse.
Kapittel 4. Besøksbidrag for Longyearbyen
§ 4-1 Besøksbidrag for Longyearbyen
(1) Kongen kan gi forskrift om besøksbidrag for Longyearbyen.
Besøksbidraget kan betales som en avgift for omsetning av overnatting
i Longyearbyen, og som avgift for hver passasjer som går i land
fra eller går ombord i konvensjonelle cruiseskip og ekspedisjonscruiseskip
i Longyearbyen.
(2) Besøksbidraget skal finansiere offentlig infrastruktur og
offentlige tjenester som er en forutsetning for reiselivsaktivitet
i Longyearbyen, og andre tjenester for reiselivet.
(3) I forskrift etter første ledd kan det fastsettes regler om
blant annet:
a. beregning av avgiften og avgiftens størrelse
b. innkreving
c. tvangsmulkt, tvangsgrunnlag og forsinkelsesrenter
f. opplysningsplikt og unntak fra taushetsplikt
g. klage og betalingsutsettelse
h. fritak fra avgiften
Kapittel 5. Sluttbestemmelser
§ 5-1 Ikrafttredelse
(1) Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan
sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
(2) Departementet kan gi overgangsbestemmelser.
(3) Inntil endringen fastsatt i § 5-2 begynner å gjelde, kan
besøksbidrag kreves inn etter reglene for innkreving av skatt.
§ 5-2 Endringer i annen lov
Fra den tid Kongen bestemmer, gjøres følgende endringer i lov
26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse: § 2-14 ny bokstav f
skal lyde:
f. besøksbidrag og tvangsmulkt etter besøksbidragsloven.
B.
Stortinget ber regjeringen gjennomføre en helhetlig evaluering
av lov om besøksbidrag senest tre år etter at loven har trådt i
kraft. Evalueringen skal omfatte kommunenes bruk av ordningen, effektene for
reiselivsnæringen, forvaltningen av reiselivsrelaterte fellesgoder
og måloppnåelsen i tråd med lovens formål.»
Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet
støtte til forslaget.