Presidenten [14:07:04 ]: Etter ønske
fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter
til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer
av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover
den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [14:07:42 ] (komiteens leder og
ordfører for saken): Fastlegeordningen er en hjørnestein i pasientens
helsetjeneste. Fungerer den, så fungerer også resten av helse- og
omsorgstjenesten bedre.
Jeg vil takke komiteen for arbeidet med meldingen. Til
tross for dårlig tid og at vi nok har hatt litt ulike diagnoser
på hva som feiler ordningen, har vi samlet oss om viktige vurderinger,
og det er i seg selv et sunnhetstegn. Vi er bl.a. enige om å styrke
samarbeidet med ideelle og frivillige, utrede forskrivningsrett
for avansert klinisk sykepleiere, integrere forebygging bedre i
fastlegearbeidet, og det ser ut til at Stortinget samler seg om
å sikre studentene et bedre fastlegetilbud.
Enighet er fint, det gir ro i salen og pene
flertallsmerknader for folk der ute å lese, men ofte er det uenigheten
som skaper endring. Derfor regner jeg også med at de ulike partiene
vil legge vekt på sine egne satsinger, og jeg vil i det videre si
litt om hva Høyre mener er viktig fremover. Vi vil styrke fastlegeordningen
som førstevalg for befolkningen. Den trenger kontinuitet og kvalitet,
og det handler om å redusere arbeidsbelastningen, sikre rekruttering
og gi pasientene trygghet i hele landet. Det gjelder også de akuttmedisinske
tjenestene og legevaktene, som i mange kommuner er limet i beredskapen. Her
trengs det både robusthet og faglig trygghet. I Høyre har vi erfaring
med å styrke allmennlegetjenesten. Vi reetablerte trepartssamarbeidet
og la frem handlingsplanen for allmennlegetjenesten, som har bidratt
til utvikling og stabilisering. Vi etablerte også ALIS-ordningen for
å utdanne og rekruttere nye fastleger.
Vi mener at fastleger skal være næringsdrivende som
hovedregel, slik åtte av ti fastleger er i dag. Det gir effektivitet,
og det gir eierskap til bedriften, og vi vet at etter en utredning
fra Helsedirektoratet vil en full omlegging til kommunal drift koste
over 11 mrd. kr i året og kreve tusenvis av nye leger. Derfor støtter
ikke Høyre regjeringens forslag om endringer i finansieringsordningen,
som vi mener vil kunne bidra til å svekke attraktiviteten og tilgjengeligheten
for pasientene.
Så er det et paradoks at regjeringen i meldingen skriver
at
«det mest kraftfulle grepet regjeringen
gjør, er å tilrettelegge for oppgavedeling med annet personell i
fastlegekontorene.»
Det stemmer virkelig ikke. Derfor håper jeg
at stortingsflertallet i dag stemmer for vårt forslag nr. 3 om raskt
å utrede profesjonsnøytrale takster i hele fastlegeordningen, slik
at vi kan følge opp de svært gode resultatene som pilotforsøket
med primærhelseteam viste. Mer tverrfaglighet er særlig viktig for
dem som lever med kroniske sykdommer, skrøpelige eldre, dem som har
psykiske lidelser, dem som er rusavhengige, dem som har utviklingshemminger
og dem som lever med funksjonsnedsettelser.
Det er bra med piloter som primærhelseteamene, men
de bør også helst lande. Tverrfaglige fastlegekontorer virker, og
da må vi slutte å nøle. Vi må faktisk gjennomføre det. Så sier også
Høyre tydelig nei til regjeringens pilot om kommunalt ansatte digitale
leger. I stedet fremmer vi forslag om å sikre rask time hos eksisterende fastleger
gjennom Helse Norge-appen. Dette bygger på det som fungerer, og
det styrker fastlegeordningen som vi har. Forhåpentligvis blir det
et flertall i dag også for å si nei til regjeringens pilot.
Sist, men ikke minst: I dag sikrer vi at studenter
får et bedre fastlegetilbud. Til nå har det bare vært studenter
i Oslo som har fått tilbud om fastlege gjennom velferdstilbudet
på campus, men gjennom forslag i innstillingen i dag følger vi opp
gode innspill fra studentsamskipnader og velferdsting ved flere
av studiestedene våre. Unge studenter trenger fastleger kanskje
mer enn mange andre. De er i en sårbar fase, med store omstillinger
og tidvis veldig høyt press. En av tre studenter sier at de sliter
psykisk. Derfor må vi sikre at fastlegen er kontinuiteten og døråpneren
til viktige helsetilbud når studenter trenger det.
Jeg anbefaler Stortinget å stemme for forslag
nr. 4, for det tydeliggjør hvordan forskriften bør lyde, og det
er også i tråd med det tilbudet som eksisterer i Oslo. Men dersom
forslag nr. 4 ikke skulle få flertall, vil Høyre stemme subsidiært
for tilrådingens punkt 4.
Med det vil jeg nok en gang takke komiteen
for godt samarbeid. Det er litt med denne meldingen som det var med
den forrige meldingen: Vi er enige om mye også i komiteen og i Stortinget.
Stortingets talerstol er også en stol for å uttrykke uenighet, og
den har jeg frembragt for Høyre nå.
Jeg tar med dette opp forslagene Høyre er med
på.
Presidenten [14:12:54 ]: Representanten
Tone Wilhelmsen Trøen har tatt opp forslagene hun refererte til.
Truls Vasvik (A) [14:13:11 ] : Jeg vil begynne der forrige
taler og saksordføreren sluttet. Selv om vi synes det er artig å
diskutere, er vi jo enige om mye. Det tror jeg er veldig sunt, også
for helsetjenestene våre, at vi faktisk er det.
Dette er en viktig melding. Det handler om
grunnmuren i helsetjenesten vår, fastlegeordningen og den akuttmedisinske
beredskapen. Det er faktisk et kvart århundre siden fastlegeordningen
ble innført, og mye har skjedd siden da. Folks behov for trygghet
og forsikring om at storsamfunnet stiller opp når det trengs som mest,
har derimot ikke endret seg. Skal vi klare å møte folks forventninger,
samtidig som vi tar inn over oss at folk heldigvis lever lenger,
må vi altså sikre en bærekraftig allmennlegetjeneste også i framtiden.
Vi vet alle hvor avgjørende det er å ha en
fast lege man kan stole på, en som kjenner deg, og som følger deg opp
over tid. Som vi vet, viser også forskning at folk som har en fast
lege, faktisk lever ganske så mange år lenger enn dem som ikke har
det. Derfor er det bred enighet i denne sal om at vi nå må fornye,
forsterke og forbedre fastlegeordningen. Det handler om tillit,
om tilgjengelighet og om trygghet for pasientene, og ikke minst
om bedre rammer for legene og fagfolkene våre.
Fra Arbeiderpartiets side er vi tydelige. Vi
vil bygge videre på det som fungerer i dag, men vi må også våge
å endre det som ikke lenger svarer på dagens utfordringer. Derfor
støtter vi den nye finansieringsmodellen med økt basistilskudd og
pasientjustering, noe som gir bedre oppfølging for pasienter med
store og sammensatte behov og gjør det mer attraktivt å ta ansvar
for de pasientene som trenger det mest.
Vi støtter også målet om mer tverrfaglige fastlegekontorer,
slik at ulike og flere fagpersoner kan jobbe sammen med pasienten
og avlaste legene. Det gir bedre tjenester, bedre arbeidsmiljø og
mer tilgjengelighet.
Jeg vil gjerne, og særlig, løfte fram diskusjonen
om nettlegeordningen. Her foreslår regjeringen å prøve ut en offentlig
nettlege som en del av det digitale skiftet i helsetjenesten. Fra
Arbeiderpartiets side er vi åpne for å utforske digitale løsninger
som kan styrke kapasitet og tilgjengelighet. Samtidig må dette skje
på en måte som utfyller og ikke underminerer fastlegeordningen.
Det er viktig for oss at digitale løsninger ikke går på bekostning av
kontinuitet, faglig kvalitet eller nærhet til pasienten. Vi må unngå
at helsetjenesten fragmenteres, eller at digitale tjenester utvikles
løsrevet fra det som finnes lokalt. Derfor er det viktig at utprøving
av nettlege skjer med tydelig styring, evaluering og tett kobling
til fastlegeordningen.
En av de største ulikhetene i norsk helsevesen
i dag står mellom dem som har råd, og dem som ikke har råd, til
å vente på at fastlegen skal bli ledig. På mandag kveld gikk jeg
forbi noen store reklameplakater her i Oslo. På dem var budskapet
fra Dr.Dropin veldig tydelig: legetime for barn til 695 kr. Alle
vi som har unger, vet at vi gjør alt som står i vår makt for at
ungene våre skal ha det bra, også når de er pjuske. Samtidig er
det faktisk en forskjell på de ungene som går forbi reklameplakaten:
mellom dem som har foreldre som har råd, og dem som ikke har råd
til legetimen til 695 kr. Sånn vil jeg rett og slett ikke ha det:
at vi har et system der de som er bemidlet, skal kunne få fastlegetime
kjappere enn dem som ikke er det.
Vi i Arbeiderpartiet skjønner innvendingene.
Derfor rammes det inn, og derfor er det en pilot, men vi kan ikke
akseptere den ulikheten som finnes i dagens system. Fastlegeordningen
er vår felles løsning, og den skal og må være hovedveien inn i helsetjenesten.
Likevel kan vi ikke med åpne øyne se på at det er forskjell, som
sagt, mellom de barna som har foreldre med råd til elementær legehjelp,
og dem som ikke har det.
Arbeiderpartiet støtter tiltakene for å styrke
den akuttmedisinske kjeden med bedre samhandling mellom nivåene,
nye måter å bruke teknologi og personell på, og styrking av legevakt
og ambulansetjenester, særlig i distriktene. Vi vet at folk må kunne
stole på at hjelpen kommer, også langt fra sykehus.
Til slutt: Denne meldingen tar tak i både strukturelle
og praktiske utfordringer og viser politisk vilje til å gjøre jobben.
Vi bygger videre på det som fungerer, men vi gir også rom for nytenkning.
Arbeiderpartiet vil sikre en tilgjengelig, bærekraftig og rettferdig
fastlegeordning for framtiden, og vi vil styrke det offentlige helsetilbudet for
alle, i hele landet.
Siv Mossleth (Sp) [14:17:46 ] : Arbeiderpartiregjeringa har
lagt fram stortingsmeldingen om framtidens allmennlegetjenester
og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Dette er lagt fram
i én melding. Senterpartiet er skuffet over at regjeringa ikke har
fulgt opp Hurdalsplattformen og fremmet en egen stortingsmelding
om prehospitale tjenester som omfatter legevakttjenesten, responstider
og en faglig standard for innholdet i ambulansetjenesten. Dette
er for viktig til å ha et lite kapittel i stortingsmeldingen om
framtidens allmennlegetjenester. Flere av høringsinnspillene deler vår
skuffelse.
Senterpartiet har lagt fram et representantforslag om
å styrke den akuttmedisinske beredskapen utenfor sykehus, inkludert
legevakt og ambulanse, som behandles i lag med denne stortingsmeldingen,
og jeg vil ta opp alle forslagene som Senterpartiet er med på å
fremme. Jeg har grunn til å tro at det kan bli flertall for forslagene nr.
24 og 25, og forslagene er en direkte bumerang til arbeiderpartiregjeringa.
I forslagene ber vi regjeringa fremme en egen stortingsmelding om
akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, med særskilt fokus på
kompetanse, struktur, digitalisering og responstid. Det neste forslaget
følger opp Stortingets vedtak nr. 726 for 2020–2021, om forskriftsfestelse
av responstider for ambulansetjenesten og sette en standard for
kompetanse og akuttmedisinsk utstyr i ambulansene og på ambulansebasene.
Senterpartiet ser det som svært positivt at
rekrutteringen til allmennlegetjenesten har økt i de årene Senterpartiet
har vært i regjering, men fremdeles er det en sårbarhet i ordningen,
og fremdeles er det for mange innbyggere uten fastlege. Det er store
geografiske forskjeller i tilgangen til fastlege. Senterpartiet
vil understreke at det er viktig å sikre likeverdige helsetjenester, uavhengig
av sosial bakgrunn eller hvor pasienten bor.
Senterpartiet savner at meldingen omtaler kontinuitet
som et mål for fastlegeordningen. Kontinuitet er veldig viktig for
pasientenes tilfredshet med ordningen. Fastlegeordningen må finansieres
sånn at fastlegene kan ta seg av sårbare grupper, som hjemmeboende,
eldre, barn i barnevernet og pasienter med psykiske lidelser, også
med hjemmebesøk. Senterpartiet mener det er viktig å styrke kapasiteten,
sånn at alle innbyggerne reelt kan velge blant flere fastleger enn
tilfellet er i dag.
Senterpartiet vil vise til at rekruttering
av fastleger til distriktskommuner kan bedres ved å bedre den generelle
distriktspolitikken. Sletting av studielån med 25 000 kr årlig og
billigere eller gratis barnehage kan også bidra til å styrke rekrutteringen
av fastleger til distriktskommuner. Dette er politisk initierte
tiltak som vi vil videreføre.
Senterpartiet er positive til en forbedret
digitalisering i fastlegeordningen, men frykter for at en parallelt oppbygd
struktur som en kommunal nettlege uten tilgang til pasientens journal
gir økt risiko for både feilvurderinger og overbehandling. Derfor
står vi bak forslaget om å ikke opprette en ordning med kommunalt
ansatt nettlege.
Senterpartiet mener også at styrings- og forskningsdata
fra fastlegeordningen må sikres, og det nasjonale helseregisteret
Kommunalt pasient- og brukerregister må ikke ødelegges.
Presidenten [14:22:44 ]: Da har representanten
Siv Mossleth tatt opp de forslag som Senterpartiet står bak.
Bård Hoksrud (FrP) [14:23:05 ] : Det er en viktig melding,
men det er også en melding som mangler noe av det viktigste, nemlig
tiltak som faktisk virkelig virker. Det er mye prat om bærekraft
og tilgjengelighet, men vi synes det er litt lite handling, og det
er alvorlig når regjeringen snakker varmt om fastlegeordningen samtidig
som de svekker det som har gjort ordningen til en suksess, nemlig
næringsdrivende fastleger.
Fremskrittspartiet mener fastlegene må ha frihet
til å drive utvikling og tilpasse praksisen sin uten at staten skal
inn og detaljstyre alt. Vi mener at hovedmodellen fortsatt må være
næringsdrift. Det er den modellen som gir ansvarlighet, effektivitet
og tilknytning til pasientene. Det er jo en grunn til at ca. 80
pst. av fastlegene fortsatt er næringsdrivende. Det er fordi det
virker. Og når regjeringen nå reduserer den aktivitetsbaserte finansieringen
og øker basisfinansieringen og det ikke er mer penger totalt, svekker
de nettopp dette. Vi mener at aktivitetsandelen må være minst 70
pst. Det gir insentiver til tilgjengelighet og pasientoppfølging,
og det belønner innsats og aktivitet.
Vi trenger ikke mer statlig kontroll. Vi trenger
et system som belønner dem som faktisk stiller opp, også på kvelder
og i helger, og derfor foreslår vi å bruke takstsystemet til å premiere
de legekontorene som holder åpent utenom vanlig kontortid, for det
kan avlaste legevakten, og det kan styrke beredskapen lokalt.
Apropos beredskap: Det er alvorlig at regjeringen slår
sammen to store og viktige temaer, fastlegeordningen og akuttmedisinske
tjenester, i én og samme melding. Det svekker oppmerksomheten om
et område hvor vi vet at det er store utfordringer. Ambulansetilbud ser
vi sentraliseres. Responstiden går opp, og regjeringen følger ikke
opp vedtak i Stortinget som allerede er fattet, om å forskriftsfeste
responstider. Det er ikke godt nok. Jeg er bekymret og får mye bekymringer
fra mennesker rundt omkring i landet som opplever at det nå er hardt
press på ambulansetjenestene, og at det nå legges opp til kutt og
mindre tilbud mange steder.
Vi trenger absolutt en egen melding om akuttberedskapen,
og vi trenger den nå. Vi trenger ikke flere utredninger, for det
har det vært også for å lage denne meldingen, og vi trenger ikke
flere runde formuleringer. Pasientene trenger trygghet for at hjelpen
kommer også i distriktene.
Og folk må kunne få lov til å bytte fastlege
når det ikke fungerer. At man i 2025 fortsatt bare får bytte to ganger
i året, er ikke annet enn litt gammeldags. Jeg skjønner at det er
noen utfordringer fordi alle ikke har en egen fastlege, og vi har
fortsatt utfordringer med at det er mange som mangler den fastlegen,
men det handler om friheten, og det handler om tillit. Det hender
at pasienten og legen ikke matcher helt, og da kan det være bra
å kunne få lov til å bytte. Fremskrittspartiet er opptatt av og
vil styrke fastlegeordningen. Vi vil ikke svekke den. Vi vil ha
et system der leger får være leger, ikke byråkrater, og pasientene
kan være pasienter og ikke kasteballer.
Jeg har lyst til å vise til noen av de forslagene
som vi er med på. Jeg synes det er litt trist at ikke regjeringspartiene
er med på forslag 3, om at Stortinget ber regjeringen utrede innføring
av profesjonsnøytrale takster i hele fastlegeordningen, og at den
utredningen må foreligge innen mars 2026. Det betyr at man har ganske
god tid. Det hadde jeg virkelig håpet at regjeringspartiene hadde villet
være med på.
I likhet med Senterpartiets representant vil
jeg også vise til forslag 24, om å få denne stortingsmeldingen om akuttmedisinske
tjenester utenfor sykehus med særskilt fokus på kompetanse, struktur,
digitalisering og responstid. Et utrolig viktig forslag. Det samme
med forslag 25, som også går på å forskriftsfeste responstider for ambulansetjenesten.
Som sagt vil jeg også vise til forslag 36,
om at regjeringen må sikre at antallsbegrensningen for bytte av fastlege
fjernes, og forslag 37, om at vi snarest og innen utgangen av 2025
faktisk får fram en ny apoteklov. Det er lovet. Men det betyr vel
kanskje at det er en ny regjering som må legge den fram, og at det
er en borgerlig regjering, og ikke den regjeringen som sitter nå.
Dette er viktig. Den loven burde vært endret for veldig lang tid
siden, Jeg tar jeg opp de forslagene som Fremskrittspartiet har
i saken.
Presidenten [14:28:07 ]: Representanten
har tatt opp Fremskrittspartiets forslag.
Marian Hussein (SV) [14:28:28 ] : Gode primærhelsetjenester
er viktig for å forebygge og for å ivareta behovet til befolkningen.
Fastlegeordningen er en bærebjelke i primærhelsetjenesten i vårt
offentlige helsevesen. Den skal sikre at alle innbyggere har tilgang
på helsehjelp uavhengig av hvor de bor, hvor mye de tjener, hva
slags utdanning de har, eller hvilken type jobb de har. En del mennesker
står i dag uten fastlege, og vi har sett at det har vært perioder
hvor mange leger har vurdert å slutte. Nå virker det som det er
en viss stabilisering, men det er samtidig viktig å følge med på
utviklingen.
Vi ser at det har skjedd en del riktig i denne
perioden, men det er ikke nødvendigvis nok. Vi trenger fortsatt
å modernisere og styrke ordningen. Vi trenger at man i tillegg til
å øke basistilskuddet ser på hvordan man kan gi flere fastleger
mulighet til å bruke mer tid på riktig type pasient og gi god kompetanseoverføring
til de pasientene som har de største helsebehovene. Flere steder
i landet må man få en reell mulighet til kommunal ansettelse.
Vi må satse på de tverrfaglige teamene. Vi
i SV ønsker at man skal gi sykepleierne mulighet til å ta de profesjonsnøytrale
takstene. Vi er nødt til å fortsette med kompetansehevingen og styrke
laget rundt fastlegene, ikke bare i form av sykepleiere, men også
med annet viktig helsepersonell.
Det er gledelig at vi går et skritt i riktig
retning med de digitale løsningene, men det skal heller ikke være
en erstatning hvor de som klarer å orientere seg i de digitale løsningene,
blir premiert. Fastlegene får kanskje også flere oppgaver.
SV har etter veldig mye om og men landet på
at vi støtter forslaget om å prøve nettlegevaktordningen. Det skyldes
at vi mener dette pilotprosjektet vil gi oss riktig type kunnskap
i en tid preget av at veldig mange unge, kanskje særlig unge mennesker
i byene, med et tastetrykk fra mobilene sine lett kan få tilgang
til digitale legevaktleger – eller hva man skal kalle dem, for det
er jo ikke helt legevakt.
Når det gjelder de prehospitale tjenestene
og den akuttmedisinske beredskapen, ser vi stadig vekk at det flere
steder i landet er ganske store utfordringer, i en tid hvor helseforetakene
står overfor store økonomiske utgifter som har eskalert, enten det
er Helseplattformens skyld eller sykehusbygg som ikke kompenseres.
Vi ser at avstanden til nærmeste ambulansestasjon stadig øker. For
veldig mange små kommuner og små samfunn kan minuttene med responstid
bety veldig mye. Vi er et langstrakt land. Det er veldig ofte kanskje
lett å vise til de stedene som er langt unna denne salen, men man
skal faktisk ikke lenger enn til Drammen for å se at debatten om
hvordan man organiserer ambulanseberedskapen, pågår for fullt.
Vi trenger fortsatt å satse på den offentlige
helsetjenesten vår, og vi må snakke om de reelle utfordringene i denne
saken. Med det tar jeg opp de forslagene SV er med på.
Morten Wold hadde
her overtatt presidentplassen.
Presidenten [14:33:24 ]: Da har representanten
Marian Hussein tatt opp de forslagene hun refererte til.
Seher Aydar (R) [14:33:43 ] : Like rettigheter for alle er
målet. Da må vi utjevne forskjellene og jobbe for at alle får like
og gode livsbetingelser. Fastlegeordningen vil bidra positivt til
like helserettigheter når den fungerer som tenkt, altså en fastlege
som er tilgjengelig, kjenner pasienten, kan se hele bildet og gi
behandling tilpasset hver enkelt. Går denne ordningen opp i limingen,
vil det forsterke forskjellene enda mer. Fastlegene er også portvoktere
inn til resten av helsetjenesten og sikrer at helsetjenestene bruker
ressursene sine riktig, ved å løse det som kan løses på legekontoret,
og henvise dem som trenger spesialist, videre.
Samtidig som flere står uten fastlege, har
det kommersielle markedet eksplodert. De som kan betale for seg,
kan få resepter ved å sende en SMS, eller komme rett til spesialist
når de selv vil det.
Kampen for å sikre fastlegeordningen er også
kampen mot et todelt helsevesen. De kommersielle bidrar til å flytte
tilbudet fra dem som trenger det, til dem som kan betale for seg,
uavhengig av hva som er nødvendig. Rødt vil ha på plass en regulering
av kommersielle legetjenester for å sikre at fellesskapets midler
sikrer gode arbeidsvilkår og økt bemanning, og ikke finansiere kommersielle
legeselskaper.
Den siste tiden har vært preget av kommuner
som kutter i skole og helse på grunn av dårlig økonomi. Det er kommunenes
ansvar å sørge for fastlegetilbudet, og en styrking av fastlegeordningen
må derfor innebære penger på bordet til kommunene. De endringene
som gjøres, må også løse problemene med store konsern og bemanningsbyråer
som skor seg på legemangel i distriktene. Skal vi løse dette problemet,
må vi se utfordringene som finnes ute i distriktene, og finne ut
hvordan man skal finne gode og helhetlige løsninger.
En viktig forutsetning for et velfungerende
helsevesen er oppgavedelingsprinsippet. Vi mener at profesjonsnøytrale
takster vil være et tiltak for å bidra til dette. Vi skal ha et
trygt og godt rustet helsevesen, og da må vi sørge for god oppgavedeling
som sikrer at fagfolkene kan bidra der de kan.
Ved etablering av kommunale nettleger vil pasienten
risikere å møte en lege som ikke kjenner en, og heller ikke har
tilgang til journalen, der det er oppgitt relevant og viktig informasjon.
Det er risiko for at kommersielle aktører får enda en sektor å snikprivatisere,
for det er uklart hvor legene til nettstillingene skal komme fra.
Tilrettelegging for videokonsultasjon der fastlegen vurderer det
som hensiktsmessig, kan fortsatt forekomme, men det er viktig å
bevare en viktig kjerne i fastlegeordningen, nemlig at legen og
pasienten kjenner hverandre.
Rødt er for alle forslag som styrker vår felles
velferdstjeneste, og vi mener også at hver eneste krone bevilget til
helse skal gå nettopp til helse. I lys av det har jeg sympati og
forståelse for at man ønsker å imøtekomme veksten av f.eks. Dr.Dropin
og deres nettlegetjenester, men vi tror ikke at det å videreføre
en dårlig ordning fra kommersielle er noe som kan styrke fastlegeordningen.
Vi tror heller at man må rendyrke de gode verdiene i fastlegeordningen
for å sørge for at det ikke er behov for slike tjenester.
Oppgaven i kommunehelsetjenesten har over tid endret
karakter, og fastlegene har blitt oversvømt av ansvar. Fastlegene
holder nå i oppfølgingen av mye mer alvorlig syke pasienter, og
i tillegg binder dokumentasjonskrav fra Helfo og Nav opp ganske
mye tid – attestering av sykefravær, ikke bare til arbeidsgivere
og skole. Også reiseselskaper og arrangører krever legeerklæring for
å gi refusjon. Fastlegene, mener vi, bør primært bruke sin kapasitet
på pasientene sine og mindre på byråkratiske systemer som bidrar
til større belastning for både pasienter og fastlege.
Et annet område hvor jeg mener at man bruker
legeressurser ganske unødvendig, er ressursbruken med hensyn til
egne Nav-leger for å overstyre fastlegene. Det er fastlegen som
kjenner pasienten best, og derfor foreslår vi at den rådgivende
legetjenesten i Nav avvikles helt.
Så til slutt: Jeg er glad for at vårt forslag
om at studentene i hele landet skal få de samme rettighetene som
studentene her i Oslo når det gjelder fastleger, er mottatt veldig
positivt.
Med det tar jeg opp Rødts forslag i saken.
Presidenten [14:38:43 ]: Da har representanten
Seher Aydar tatt opp de forslagene hun refererte til.
Alfred Jens Bjørlo (V) [14:38:53 ] : Dette er ei melding med
eit viktig og riktig utgangspunkt – korleis vi sikrar gode helsetenester
der folk bur i kvardagen og i krigssituasjonar, og korleis vi møter
ei framtid der behova aukar og tilgangen på helsepersonell blir
meir krevjande. La meg slå fast at Venstre støttar hovudretninga
i meldinga.
Det er rett å styrkje allmennlegetenesta og
tenestene utanfor sjukehusa, men likevel opplever vi frå Venstre
si side at dette er ei melding som ikkje gjev gode nok svar på dei
største spørsmåla, som for det første korleis vi skal avlaste eit
system som allereie er pressa, og korleis vi godt nok skal klare
å byggje noko som er berekraftig over tid. Blant anna merkar vi
oss at det kjem inga stortingsmelding om prehospitale tenester,
slik det faktisk var varsla i regjeringserklæringa til denne regjeringa. Det
er baka inn som eit mindre element i denne meldinga.
Vi kjem ikkje i mål berre ved å utdanne fleire
legar. Vi må tenkje nytt, vi må dele oppgåver betre og bruke heile
laget i helsetenesta betre. Det betyr å gje sjukepleiarar og helsefagarbeidarar
meir ansvar. Det betyr å gje kommunane større handlingsrom til å
organisere tenestene slik det passar lokalt, og å byggje fleire
tverrfaglege team rundt pasienten. Dette handlar også om finansiering.
Venstre støttar utviklinga av profesjonsnøytrale takstar
og dei framlegga som ligg i saka i dag om det. Det handlar om at
det er den faktiske behandlinga som blir gjeven, som skal utløyse
finansiering. Det å kome over på profesjonsnøytral takstar, gjer
etter vårt syn systemet meir rettferdig og meir fleksibelt, og det
gjev rom for at fleire profesjonar, herunder sjukepleiarar, kan
bidra til å løyse oppgåvene utan unødvendige økonomiske barrierar
for det.
Det er ikkje berre eit effektiviseringstiltak,
det er også eit distriktstiltak. Det er klart at meir fleksible
løysingar er heilt avgjerande for at kommunar og lokalsamfunn mange
plassar i landet skal kunne tilby innbyggjarane sine gode helsetilbod.
Vi må, ut i det mangslungne landet vi bur i, gje lokalsamfunna
betre verktøy til å rigge robuste, berekraftige helsetenester tilpassa
lokale forhold.
Eg skal då kort, sidan Venstre ikkje sit i
helsekomiteen, gå igjennom dei framlegga vi kjem til å støtte av
dei mange mindretalsframlegga som ligg i saka i dag. Vi støttar
framlegg nr. 1, frå Høgre, Senterpartiet og Raudt, om ikkje å opprette
ordning med kommunalt tilsett nettlege. Vi støttar framlegga nr. 3
og 4, frå Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, om å
greie ut innføring av profesjonsnøytrale takstar i heile fastlegeordninga
og å endre forskrifta om pasient- og brukarrettar i fastlegeordninga.
Vi støttar framlegg nr. 5, frå Framstegspartiet, SV, Raudt, Kristeleg
Folkeparti og Pasientfokus, om ei prøveordning der helsesjukepleiarar
får tilvisingsrett til BUP. Vi støttar framlegga nr. 6–9, frå Høgre og
Framstegspartiet, som bl.a. handlar om rammevilkåra for å drive
som privat næringsdrivande fastlege, om samansetjing av finansieringsordninga
i fastlegeordninga og utvida digitale mogelegheiter i Helse-Noreg
for fastlegeteama. Vidare støttar vi framlegga nr. 19 og 20, frå
Senterpartiet, Raudt og Pasientfokus, som handlar om korleis vi
kan få til betre samarbeid mellom naudetatane og andre beredskapsorganisasjonar,
noko som er spesielt viktig utover i Distrikts-Noreg. Vi støttar
tilsvarande framlegg nr. 23, om ein fornya nasjonal førstehjelpsstrategi.
Vi støttar framlegg nr. 28, frå Senterpartiet, som òg handlar om
profesjonsnøytral finansiering, og tilsvarande framlegg nr. 31,
frå SV og Raudt. Vi støttar grovt sagt det som har med profesjonsnøytral
finansiering å gjere. Så støttar vi vidare framlegg nr. 35, frå
Kristeleg Folkeparti og Pasientfokus. Og i tilrådinga støttar vi forslag
til vedtak I, II, III og IV, men ikkje IV.
Hadle Rasmus Bjuland (KrF) [14:43:56 ] : Kristelig Folkeparti
viser til at en god allmennlegetjeneste og en robust akuttberedskap
i hele landet er avgjørende for tilliten til og bærekraften i vår
felles helsetjeneste. Vi støtter meldingen på punkter som styrking
av basistilskuddet til fastlegene, tiltak for bedre rekruttering
og anerkjennelse av den lokale akuttberedskapens betydning.
Samtidig er det flere områder hvor meldingen
etter vårt syn ikke svarer godt nok på utfordringene. Vi mener at
fastlegeordningen må utvikles med mål om varig bærekraft og høy
kvalitet. Kristelig Folkeparti ønsker å legge til rette for fleksible
modeller, bl.a. med fastlønnsordninger og teamorganisering, særlig
for å sikre rekruttering og stabilitet i distriktene. Meldingen
peker på sånne muligheter, men uten å presentere konkrete grep.
Kristelig Folkeparti savner at meldingen i
større grad løfter den ideelle og frivillige sektorens rolle som
en samarbeidspartner i akuttberedskap, oppfølging og lavterskelhelsetilbud.
Vi mener det bør etableres ordninger som gir ideelle aktører stabile
og forutsigbare rammer for å bidra langsiktig i helsetjenesten,
og tilknytning til akuttberedskap og rehabilitering. Vi støtter
prinsippet om oppgavedeling og tverrfaglig samarbeid, men understreker
at dette må skje i respekt for de ulike yrkesgruppenes kompetanse
og ansvar. Som Norsk Sykepleierforbund påpeker i sitt høringsinnspill,
må nye ordninger baseres på tillit og likeverd, ikke på et hierarkisk
delegeringsforhold.
Vi foreslår at det innføres profesjonsnøytrale
refusjonsordninger, slik at helsesekretærer, sykepleiere og annet
personell på fastlegekontorer kan benyttes mer effektivt og likeverdig
i det daglige arbeidet.
For Kristelig Folkeparti er det viktig å få
fram behov som er med på å løse personellkrisen i kommunehelsetjenesten.
Det må komme en tydeligere satsing på rekruttering og ordninger
som gjør det enklere å etablere seg og bli i fastlegeyrket, særlig
i kommuner med lav dekning. Derfor foreslår vi i dag en konkret
strategi for rekruttering og utdanning til fastlegeyrket, herunder
tiltak for praksisnære utdanningsløp og etableringsstøtte i kommuner
med lav fastlegedekning.
I tillegg stiller Kristelig Folkeparti seg
kritisk til at forebygging og helsefremmende arbeid er svakt omtalt
i denne meldingen. Fastlegen må ikke reduseres til en ren behandler,
men bør også være en sentral aktør i forebygging og tidlig innsats.
Denne meldingen er også for vag med tanke på lokal tilstedeværelse
og nærhet til helsehjelp. Det er avgjørende at pasienter får rask
og kvalifisert hjelp, uansett hvor de bor.
Avslutningsvis vil jeg bare gi en litt oppdatert
stemmeforklaring fra Kristelig Folkeparti: Vi kommer til å støtte
forslagene nr. 24 og 25. I tillegg vil jeg ta opp det resterende
forslaget Kristelig Folkeparti er med på i saken.
Presidenten [14:46:59 ]: Representanten
Hadle Rasmus Bjuland har tatt opp det forslaget han refererte til.
Irene Ojala (PF) [14:47:18 ] : Tilgangen til akuttfunksjoner
er helt avgjørende for tryggheten i befolkningen. Når det haster
å få hjelp, kan det ikke være veldig langt til nærmeste akutthjelp.
I dag er det store geografiske forskjeller i dette tilbudet rundt
omkring i Norge, og for sen hjelp gir funksjonstap og tap av livskvalitet.
Dette er noe de fleste distriktskommunene i Norge kjenner på kroppen.
Jeg håper regjeringen lytter til det gode budskap i forslag nr.
2 i innstillingen:
«Stortinget ber regjeringen legge til
grunn geografisk nærhet og lokal tilstedeværelse som styrende prinsipper
for utformingen av akuttmedisinske tjenester, og unngå sentralisering som
svekker beredskapen i distriktene.»
Som det også påpekes i innstillingen, er det
mange som hadde ønsket seg en egen akuttmelding med en dypere analyse
og vurdering av temaer som legevaktstruktur, AMK-kompetanse, responstid
og beslutningsstøtte.
Når det gjelder ambulansetjenesten, som jo
faktisk er vår livline, er det en beredskapstjeneste som det er helt
avgjørende at er riktig dimensjonert, og som må ha medarbeidere
som har gode arbeidsforhold og får hvile når de skal ha hviletid.
Alle må ha minimum åtte timers sammenhengende hvile, og de må ikke
bli vekket i den tiden for å kjøre ut på lange turer.
Jeg har stilt noen spørsmål til helse- og omsorgsministeren
om arbeidsforholdene i Helse nords område. Det handler om overholdelse
av krav til hvile, om antall avbrytelser i såkalt passiv tid, og
om døgnberedskap i f.eks. Alta. I november opplyste Finnmarkssykehuset
at det innen kort tid vil være tre ambulanser i døgnberedskap i
Alta. Seks måneder senere får vi fortsatt dette som svar fra helseministeren:
Det skal skje innen kort tid. Men det gjør det ikke – enn så lenge
er det to ambulanser i jobb. Med lange avstander til sykehus, og
pasienter som må fraktes til sykehus også om natten og i dårlig vær,
er det ofte bare én ambulanse igjen i Alta. Den skal sikre akuttberedskapen
for 22 000 innbyggere. Dette oppleves ikke som styrket beredskap,
og ambulansearbeiderne er redd for pasientsikkerheten, og at de
som utslitte ambulansearbeidere skal gjøre en feil når de kjører
over vinterveier – at det skal skje en ulykke. Da er det de som
må svare for hvorfor de var ute og kjørte, det er det ikke direktørene
eller helseforetaket som må gjøre.
Når ansatte, de som beskriver seg som nederst
på gulvet, forteller om arbeidsforhold og at beredskapen ikke er
bra nok, samtidig som helseforetakene gir svar til helseministeren
og til Stortinget – og som kommer til meg – at alt er i skjønneste
orden, og at beredskapen stadig styrkes, hvem skal jeg da lytte
til? Skal jeg tro på det arbeiderne sier, det helseforetaket sier,
eller svaret jeg får fra helseministeren? Det er vanskelig som stortingsrepresentant
å se disse sprikene i virkelighetsbeskrivelsen, og jeg håper vi
alle lytter til flere kilder, for det er veldig ulike opplevelser
som formidles.
Pasientfokus kommer ikke til å stemme for mindretallsforslag
nr. 1, fra Høyre, Senterpartiet og Rødt. Grunnen er at vi mener
at det er et spennende prosjekt med kommunalt ansatte nettleger
som nå settes i gang. Pasientfokus har i lang tid tatt til orde
for slike løsninger, og det er særlig viktig i distriktskommunene,
hvor det er vanskelig å få fastleger, eller at det er langt til
fastlegene og man mangler kollektivtransport. I distriktene er det ofte
slik at vi ikke har kollektivtransport utenfor skoletidene. Dette
forutsetter selvfølgelig at pasientene har en viss digital kompetanse.
Det må vi sørge for at de får. Det er allikevel viktig som et supplement
til fastlegeordningen. Det optimale er at alle kunne fått time hos
fastlegen raskt når behovet er til stede, men det vet vi alle her
i denne sal at er et mål som er svært vanskelig å nå. Når den offentlige
helsetjenesten ser pasientenes behov og prøver ut nye løsninger
for å legge til rette for pasientene, synes jeg og vi i Pasientfokus
at det må testes ut. Kanskje vi er på rett spor, vi vet det ikke
før vi har prøvd det. Og så må vi selvfølgelig se på resultatene
av prøveprosjektet, og vi må vurdere om det er noe vi bør ha mer
av i alle landets kommuner. Det handler om å ha et åpent sinn og
vurdere på bakgrunn av ny kunnskap. Vi er nødt til å søke etter
ny kunnskap.
Så stemmer Pasientfokus for alle forslagene
som vi er en del av, vi er med på komiteens tilråding i innstillingen,
og vi stemmer også for forslagene nr. 24 og 25.
Presidenten [14:52:02 ]: Da ringes det
til votering, og første taler etter voteringen er statsråd Jan Christian Vestre.
Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.
Statsråd Jan Christian Vestre [15:49:28 ] : Det er snart 25
år siden fastlegeordningen ble innført. Det er også 25 år siden
forrige stortingsmelding om akuttmedisinsk beredskap ble lagt fram.
Allmennlegetjenesten må fornyes, forsterkes og forbedres i takt
med samfunnsutviklingen for å være bærekraftig og ikke minst sikre
rett og rettferdig ressursbruk. Uansett hvor i landet du bor, skal
du oppleve gode og sammenhengende tjenester, også når det haster.
Slik kan vår felles helsetjeneste forbli førstevalget også de neste
25 årene.
For å ta oss dit foreslår regjeringen en rekke
hovedgrep. La meg trekke fram noen.
For å modernisere, fornye og forbedre fastlegeordningen
foreslår regjeringen endringer i finansieringen og reguleringen
av fastlegeordningen. Endringene skal understøtte god medisinsk
praksis, ledelse, fastlegekontorer med god oppgavedeling og tverrfaglig
samarbeid.
Regjeringen har også endret kompetansekravene for
allmennleger. Endringene skal legge til rette for tilgjengelig og
god behandling, oppfølging og hjelp til egenmestring for alle, med
særlig oppmerksomhet rettet mot behovene til personer med store
og sammensatte behov. Endringene skal også bidra til å gi kommunene bedre
forutsetninger for å yte gode allmenntjenester.
Regjeringen vil også endre finansieringen av
legevakt, slik at modellen i større grad samler finansierings- og
sørge-for-ansvaret hos kommunene.
Regjeringen har som mål å bruke digitalisering
for å øke kapasiteten og tilgjengeligheten i allmennlegetjenesten,
både i møte med innbyggeren og gjennom bedre informasjonsutveksling
i helse- og omsorgstjenesten. Dette vil vi bl.a. oppnå med forslagene
om at fastlegene skal tilby digitale konsultasjoner, prøveordningen
med kommunal nettlege og økt bruk av kunstig intelligens.
I denne stortingsmeldingen foreslår regjeringen
en rekke andre hovedgrep. Disse omhandler bl.a. et forsterket samarbeid
med arbeids- og velferdssektoren, ny strategi for helsekompetanse
og en nasjonal prøveordning med henvisningsrett for helsesykepleiere
til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. Regjeringen vil også styrke
pasientsikkerhet og kvalitet gjennom å utvikle verktøy for kommunene
som skal legge til rette for god oppfølging, læring og forbedring.
De akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus
er viktige for befolkningens trygghet. Vi vil derfor styrke den
lokale akuttberedskapen ved å ta alle ressursene i akuttkjeden i
bruk og sørge for bedre prioritering og styring av disse. Det viktigste
tiltaket for gode akuttmedisinske tjenester er å få til et godt
samarbeid og planlegging mellom helseforetak og kommuner. Det gir
bedre tjenester og er bra for pasientene, og det gir god bruk av ressursene.
Det finnes mange gode eksempler på hvordan
helseforetak og kommuner sammen finner gode løsninger for å opprettholde
og videreutvikle akuttberedskapen – som i Telemark, på Lillehammer
og på Røros. Nå gir vi helseforetakene i oppdrag å gjennomgå og
planlegge de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus i samarbeid
med kommunene. Vi tar også flere grep for å styrke legevakt. Det
handler bl.a. om å redusere ventetidene på legevakt og bidra til
at kommunene oppfyller plikten til at legevakten er organisert og
utstyrt slik at helsepersonell kan rykke ut.
Jeg er opptatt at vi må ta alle ressursene
i akuttkjeden i bruk. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å se
på hvordan kommunalt øyeblikkelig døgntilbud kan benyttes i de akuttmedisinske
tjenestene. Vi må også legge til rette for økt helsefrivillighet
og styrking av befolkningens egenkompetanse og førstehjelpskompetanse.
Jeg mener at tiltakene som er lagt fram i stortingsmeldingen,
bidrar til å styrke allmennlegetjenesten og akuttberedskapen i hele
landet.
Presidenten [15:53:19 ]: Det blir replikkordskifte.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [15:53:39 ] : Regjeringen skriver
i meldingen at det viktigste grepet man tar, er større tverrfaglighet.
Jeg tror det kanskje må være skrevet på et tidlig tidspunkt, og
så har meldingen endret seg litt underveis, for det er jo ikke veldig
store grep som tas for en mer tverrfaglig fastlegeordning. Jeg tviler ikke
på intensjonene, men jeg er mer utålmodig enn det regjeringen er.
Vi ser veldig mange land rundt oss som har en mye større tverrfaglig
oppgavedeling i allmennhelsetjenesten. Det er jo først og fremst
viktig for dem som trenger det aller mest, men det vil også bidra til
at man gir riktig behandling fra riktig personell, at man oppdager
tidlig forverring, f.eks., ved at pasienter tas hånd om av et bredere
felt av helsepersonell.
Jeg ser at regjeringspartiet ikke støtter forslaget
til Høyre og Fremskrittspartiet i innstillingen, men vil statsråden
utrede profesjonsnøytrale takster raskt?
Statsråd Jan Christian Vestre [15:54:48 ] : Takk for spørsmålet.
Vi deler ambisjonen om at fastlegekontorene våre skal bli mer tverrfaglige.
Det var veldig mye positivt med prosjektet primærhelseteam, som
ble gjennomført og evaluert, og vi har tatt med oss inspirasjon derfor
også inn i denne stortingsmeldingen, og vi gjør i hvert fall to
veldig konkrete grep nå. Det ene er at vi foreslår å øke basisfinansieringen
i fastlegeordningen. Det gjør det mulig også å bruke andre yrkesgrupper,
delegere flere oppgaver og bygge mer tverrfaglige miljøer.
Vi foreslår også helt konkret at fastlegene
kan delegere oppgaver til sykepleiere og fortsatt kunne takste og få
betalt for det. Det betyr at vi får bedre oppgavedeling på fastlegekontorene.
Vi mener at dette er starten. Vi vil mer. Vi
vil videre, og jeg utelukker ikke at målet etter hvert skal være
profesjonsnøytrale takster. Det vil regjeringen jobbe videre med
å utvikle.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [15:55:51 ] : Som sagt er jeg mye,
mye mer utålmodig, og da regjeringen kuttet tilskuddene til primærhelseteam,
forsvant tverrfaglighet på fastlegekontorer hvor resultatene for
innbyggerne og pasientene hadde vært veldig gode. Det gjorde veldig
sterkt inntrykk på meg å være ved Kristiansand eller Sørlandsparken
legesenter og se hvordan utviklingshemmede i det området hadde fått
helsehjelp nesten for første gang, fordi det var andre enn bare
fastlegen som kunne følge opp og også kunne gjøre mye av helsehjelpen
hjemme. Og det er mange eksempler på dette. Jeg må bare innrømme
at jeg ikke har tro på at å øke basisfinansieringen er det som bidrar
til å få en større, tverrfaglig fastlegeordning. Jeg er helt sikker
på at vi må ha profesjonsnøytrale takster. Da verdsetter man den
innsatsen og den oppgaven det ulike helsepersonellet gjør, og det
er dette som pasientene vil vinne på. Jeg ber innstendig statsråden
utrede dette raskt.
Statsråd Jan Christian Vestre [15:56:56 ] : Takk for oppfølgingsspørsmålet.
Som jeg sa, vil vi se på hvordan vi kan utvide delegering også til
andre personellgrupper, slik at vi får en mer tverrfaglig tjeneste.
Det er mange gode argumenter for etter hvert å kunne utvikle profesjonsnøytrale
takster, men nå begynner vi altså med delegering, og så vil vi høste
erfaringene derfra. Så får en basert på det ta stilling til den
videre utviklingen.
Og det er ikke riktig at tilskuddene til primærhelseteam
ble kuttet. Dette var en god ordning, men den var hele tiden tidsbegrenset.
Den skulle evalueres, og det har blitt gjort, og erfaringene fra
disse fastlegekontorene som gjorde dette – jeg har også besøkt dem
–, var veldig gode, og det er dette vi har tatt med oss inn i stortingsmeldingen
som vi nå ønsker at flere fastlegekontorer skal få muligheten til
å utvikle, bl.a. gjennom økt basisfinansiering, og at man nå får
muligheten til delegering.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [15:57:57 ] : Det som jeg synes er
et paradoks, er at statsråden reiser rundt og debatterer og snakker
om en reform X, som Arbeiderpartiet har lyst til å gå til valg på,
men for meg er nesten det viktigste vi kunne gjøre, å sikre en mye
mer tverrfaglig allmennhelsetjeneste som kan løse de viktigste oppgavene
for de mest skrøpelige, de mest sårbare pasientene, på et lavest
mulig nivå. Dette er svaret på god samhandling mellom spesialisthelsetjeneste
og kommunehelsetjeneste. Dette er svaret på å komme veldig tidlig
til for f.eks. å avdekke forverring hos en kolspasient. Jeg selv
jobbet med kolspasienter på sykehus og vet at kunne de fått tidlig
hjelp i kommunen der de bor, hos fastlegen, og bli veiledet hos
hjemmesykepleien, så kunne de kanskje slippe mange innleggelser
på sykehus. Dette er det viktigste man kunne gjøre for å skape en
bedre allmennhelsetjeneste for innbyggerne våre.
Statsråd Jan Christian Vestre [15:59:00 ] : Jeg er for så vidt
ikke uenig i det, selv om jeg mener at det er mange viktige ting
vi må gjøre for å fornye, forsterke og forbedre allmennlegetjenesten
vår og sørge for at fastlegeordningen også i framtiden er pasientenes
og innbyggernes førstevalg. Men tverrfaglighet gjort riktig er absolutt
viktig.
Og igjen, med de helt konkrete endringene vi
nå gjør – og vi tenker å følge opp dette forholdsvis raskt, vi må
også bevilge ekstra penger, for delegering kommer til å koste penger,
og de pengene er vi villig til å prioritere, for vi mener det er
riktig, og dette er noe alle fastleger og alle fastlegekontorer
får muligheten til, ikke bare de få som utgjorde primærhelseteampilotene
–, så tar vi et viktig steg i riktig retning. Vi vil hente erfaringer
fra dette og utrede om også andre personellgrupper kan legges inn.
Det henger litt sammen med hvor raskt vi øker basisfinansieringen,
men jeg er enig med representanten i at målet framover bør være
at vi egentlig tar bort de barrierene som er for tverrfaglighet.
Derfor kan det godt hende at målbildet her kommer til å være profesjonsnøytrale
takster.
Siv Mossleth (Sp) [16:00:15 ] : Ambulanseforbundet i Delta
sier at ambulansetjenesten er under større press enn noen gang før.
Antallet ambulanseoppdrag har økt betraktelig uten at antallet ambulanser
er økt tilsvarende, og legevaktdistriktene blir stadig større. Svekket ambulanseberedskap
kan føre til drastiske konsekvenser for befolkningen. Det er sjelden
brannmannskapet som trengs når man ringer 113. Det er en sterk bekymring
for den akuttmedisinske beredskapen mange plasser. Når vi tar opp
utfordringen, viser ministeren til andres sørge-for-ansvar. Hva
er grunnen til at ministeren ikke tar pasienters og personells bekymring
på alvor? Ministeren bør intensivere innsatsen og ikke lempe på kravene.
Ingrid Fiskaa hadde
her teke over presidentplassen.
Statsråd Jan Christian Vestre [16:01:08 ] : Jeg vet ikke helt
hvilke krav representanten henviser til at det lempes på, men jeg
er helt enig med representanten i at alle i vårt land, uansett hvor
de bor, og uansett hvor langt unna et sykehus de er, skal ha en
grunnleggende trygghet for at det er både beredskap og helsetjenester der.
Så det å styrke de prehospitale tilbudene og tjenestene, ikke minst
i distriktene, er veldig viktig. Vi må ta på alvor den bekymringen
som flere reiser, om kapasiteten og kvaliteten i dette tjenestetilbudet.
Jeg forutsetter også at de som har ansvaret for dette i regionene, sørger
for at det er tilstrekkelig kapasitet i det prehospitale tjenestetilbudet.
Det er også gode eksempler på hvordan dette
arbeidet har blitt styrket, både på land og til vanns – og også luftkapasiteten.
Det er veldig viktig fordi det er en del som har betydelig avstand
til sykehusene sine. Da er et godt prehospitalt tilbud helt avgjørende
– ja, det kan sågar være livreddende.
Siv Mossleth (Sp) [16:02:11 ] : Senterpartiet har ikke ment
at responstid alene er den eneste parameteren for ambulansetjenesten,
men når det haster, er tida det tar før pasienten får kvalifisert
helsehjelp, utrolig viktig. Det hjelper ikke med et godt akuttsykehus
om man ikke kommer dit i tide. Senterpartiet vil fastsette forpliktende
responstider for ambulansetjenesten som skal måles på kommunenivå
og offentliggjøres. Responstid er grunnplanken i beredskapen vår.
Responstid på kommunenivå offentliggjøres ikke nå. Er det fordi
ministeren vil skjule situasjonen i distriktene gjennom bare å offentliggjøre
mediantida på et overordnet nivå?
Statsråd Jan Christian Vestre [16:03:03 ] : På generelt grunnlag
vil jeg si at jeg er for all åpenhet. Jeg mener det er veldig viktig,
også for oss beslutningstakere, for å kunne ta riktige beslutninger.
Så informasjon bør være åpent tilgjengelig.
Jeg har veldig respekt for at Senterpartiet
har et brennende engasjement og ønsker å forskriftsfeste responstid
for ambulansetjenesten. Dette ba vi Helsedirektoratet om å utrede.
Det Helsedirektoratet kom tilbake med, var at en slik forskriftsfesting
vil innebære behov for langt mer personale enn det vi har, og det
vil også gi økte kostnader i milliardklassen, som igjen vil gå ut
over andre prioriteringer i helsetjenesten vår. Hvis det hadde vært
et forslag som var mer rett fram, og som kunne gjennomføres uten
at det fikk andre negative konsekvenser, hadde vi også vært mer
positive til det, men vi mener det er annet som er viktig å prioritere
nå, også for å styrke de prehospitale tjenestene våre, slik at folk
over hele landet kan være trygge på at de får rask og god helsehjelp
når de trenger det.
Bård Hoksrud (FrP) [16:04:21 ] : Det er interessant at statsråden
sier at det å følge opp Stortingets vedtak om forskriftsfesting
av responstider for ambulansetjenesten, er så dyrt, og derfor ønsker
ikke Helsedirektoratet å fortsette med det. Det er jo en bestilling
av Stortinget, som har vært veldig tydelig på at dette er viktig
å få. I tillegg har Stortinget blitt bedt om å få en stortingsmelding
om akuttmedisinske tjenester, sånn jeg oppfatter det, og den skulle
komme, men har fortsatt ikke kommet. Da er det jo litt mismatch.
Det er viktig å diskutere disse viktige tjenestene, for de handler
om tryggheten og sikkerheten til folk rundt omkring, og kanskje spesielt
i distriktene. I Nord-Norge ser vi at ambulansetjenesten og prehospitale
tjenester står under veldig, veldig sterkt press, og vi ser at vi
ikke får ut opplysninger.
Da blir mitt spørsmål til statsråden: Ser ikke
statsråden at dette er viktig å få gjort noe med, og vil han sørge
for at helseforetakene nå offentliggjør denne informasjonen, så
vi får informasjonen tilgjengelig?
Statsråd Jan Christian Vestre [16:05:27 ] : Som jeg sa til
forrige replikant, mener jeg på generelt grunnlag at åpenhet er
viktig. Hvis det ikke er noen gode grunner til at sånn informasjon
ikke kan deles, bør den deles.
Når det gjelder forskriftsfesting av responstid,
er dette nøye utredet av Helsedirektoratet. Det er altså kostnader
på et sted mellom 800 mill. kr og oppe i 1,3 mrd. kr. Det kan være
behov for mellom 700 og 1 200 flere årsverk enn vi har i dag, mellom
62 og 115 nye ambulansestasjoner og mellom 96 og 147 nye ambulansebiler.
Så må vi se det i sammenheng med at det i dag
også er ambulansestasjoner som har svært lav oppdragsfrekvens, og
da er det utfordrende både å opprettholde fagkompetanse og å rekruttere
ambulansepersonell til stasjoner som ville få svært få oppdrag.
Jeg har på mange måter sympati for forslaget, men Helsedirektoratets
klare tilråding er at det ikke er gjennomførbart sånn som det er
nå, og den vurderingen har regjeringen valgt å lytte til.
Bård Hoksrud (FrP) [16:06:30 ] : Dette er litt rart, for vi
har jo hatt møter med fagforeningene som driver innenfor dette området,
og de har helt andre tilnærminger til det. Jeg oppfatter at de er
veldig tydelige på at det er muligheter for å se på responstid og
om man kanskje kan ha en litt annen type responstid, men da må man
jo få dette til Stortinget. Det var nettopp derfor jeg ventet på
en akuttmelding, for da kunne vi fått noen diskusjoner om hva responstiden
skal være – om man kanskje skal ha litt differensierte responstider,
og så videre.
Jeg liker veldig godt det statsråden sier om
at han mener det bør være så mye offentlig som mulig, men vil han
nå sørge for å gi beskjed – for jeg vet at det er flere stortingsrepresentanter
som har bedt om å få ut disse tallene – kanskje spesielt i denne
regionen som vi står i nå, hvor de er veldig, veldig vanskelige
å få ut. Noen steder er man veldig åpne og gir ut denne informasjonen, mens
andre steder er det veldig, veldig vanskelig å få disse opplysningene.
Jeg håper statsråden kan være veldig klar og tydelig og bare svare
ja på at han skal sørge for at det blir fulgt opp, sånn at disse
opplysningene blir tilgjengelige.
Statsråd Jan Christian Vestre [16:07:35 ] : Jeg skal ta med
meg det innspillet, og så får vi vurdere hvordan det kan gjøres.
Det er ikke slik at regjeringen ikke har gått til Stortinget med
en vurdering av responstid. Vi har jo nå lagt fram en stortingsmelding
som handler om både allmennlegetjenesten, det akuttmedisinske og
det prehospitale. Vi har samlet dem i en melding fordi vi mener
det er hensiktsmessig å se de delene av tjenesten i sammenheng.
Det er altså der vi foreslår å ikke gå videre med dette. Hvis Stortinget
ønsker noe annet, er det selvfølgelig fullt mulig å foreslå det,
og regjeringen vil følge opp det som Stortinget sier.
Som sagt, hadde det vært enklere å gjennomføre det,
hadde det vært personellmessig realistisk å gjennomføre det, hadde
det vært økonomi til å kunne gjøre det, og vi ikke hadde risikert
at noen av disse stasjonene blir så små og har så få oppdrag at
det sannsynligvis vil være veldig vanskelig, kanskje til og med
umulig, å rekruttere kompetanse dit, så hadde saken vært en annen. Men
vi må også lytte til faglige råd, og det er det regjeringen her
har gjort.
Kjersti Toppe (Sp) [16:08:52 ] : Senterpartiet var veldig skuffa
over at regjeringa ikkje prioriterte Hurdalsplattformas punkt om
å få ei eiga stortingsmelding. No har vi 14 sider som omhandlar
heile dei prehospitale tenestene, og det er faktisk ikkje godt nok.
Spørsmålet mitt går på oppfølging av førre
replikk, for når statsråden seier at ein må lytta til faglege råd,
og difor kan ein ikkje forskriftsfesta responstidsmål, så må eg
spørja: Er det sånn at det ikkje finst nokre responstidsmål som
er fagleg funderte? Vi har jo i alle år hatt er nokre mål for kva
tid ambulansen skal koma, som er forskjellige frå distrikt til byar
– 90 pst. skal koma og så vidare. Eg trudde at dei måla faktisk
gjaldt, men at spørsmålet er at ein ikkje skulle forskriftsfesta
dei. Kvifor skal vi då kunna trenga 800 bilar meir, eller kva statsråden
sa, for å nå dei måla, viss det er sånn at dei anbefalte måla for
kva tid ambulansen skal koma, ikkje gjeld? For sånn høyrest det
ut på statsråden, og det synest eg er ganske ille.
Statsråd Jan Christian Vestre [16:09:58 ] : Takk for spørsmålet.
Det er forskjell på det som er råd, det som er veiledninger, det
som noen vil strekke seg etter og ha som norm, og det å faktisk
gå inn og forskriftsfeste og si at overalt i landet skal det være
denne responstiden – ved forskrift. Hvis en gjør det på den måten,
må jo alle levere på det samtidig, og det vil ha de konsekvensene jeg
redegjorde for nå. Det mener vi altså ikke er gjennomførbart, sånn
som situasjonen nå er, med ganske prekær mangel på helsepersonell
en del steder og den sterke bekymringen, også fra Helsedirektoratet,
om at en forskriftsfesting av slike responstider vil bidra til at vi
en del steder får stasjoner med så få oppdrag at en ikke ser hvordan
det er realistisk å rekruttere der og opprettholde faglig kapasitet.
Jeg skulle gjerne ønske det var annerledes, men det er altså de
vurderingene som er gjort, og det har regjeringen valgt å lytte
til.
Presidenten [16:11:00 ]: Replikkordskiftet
er dermed avslutta.
Dei talarane som heretter får ordet, har ei
taletid på inntil 3 minutt.
Tove Elise Madland (A) [16:11:19 ] : Som saksordførar for Dokument
8: 127 S, om å styrkja den akuttmedisinske beredskapen utanfor sjukehus,
inkludert legevakt og ambulanse, viser eg til at det dokumentet
blir behandla no, saman med Meld. St. 23 for 2024–2025.
Å sikra befolkninga gode helsetenester er avgjerande
for Arbeidarpartiet. Når me treng det, skal me alle vera trygge
på at me får god og forsvarleg helsehjelp. Nettopp difor oppretta
regjeringa Støre i 2022, då saman med Senterpartiet, eit tilskot
for rekruttering til legevakt i små distriktskommunar. Det viser
seg no at det har hatt effekt. Dette tiltaket, saman med auka basis-
og ALIS-tilskot for å styrkja og satsa på fastlegeordninga, har
ført til at fleire no vil bli fastlege. Dette verkar direkte inn
på og styrkjer dermed legevaktsordninga.
Helseminister Vestre har ved fleire anledningar
uttalt at me skal desentralisera det me kan, og sentralisera det
me må. Dette viser at det for Arbeidarpartiet er viktig å sikra
god og berekraftig allmennlegeteneste, legevakt og akuttmedisin
i heile landet gjennom prioritering og styring av ressursane.
Responstider blir ofte løfta opp i debatten
om akuttmedisin. Fleire instansar, bl.a. Fagforbundet, uttalte under
behandlinga av totalberedskapsmeldinga, Meld. St. 9 for 2024–2025,
at responstid aleine ikkje er ein god kvalitetsindikator. For Arbeidarpartiet
er det difor viktig å understreka at dei regionale helseføretaka har
ansvar for ambulansetenesta og skal sørgja for at ein sikrar ein
forsvarleg beredskap til innbyggjarane. Den enkelte kommune har
sitt sørgje-for-ansvar og må styra dette til beste for innbyggjarane
i kommunen. Ansvaret som alt ligg hos dei regionale helseføretaka
og den enkelte kommunen, må sikrast nettopp på bakgrunn av kjennskap
til lokale forhold.
Alt heng saman med alt, sa tidlegare statsminister Brundtland.
Det gjer det òg i denne saka. Under behandlinga av Nasjonal helse-
og samhandlingsplan 2024–2025, Meld. St. 9, vedtok Stortinget eit
varig samhandlingstilskot for nettopp å sikra betre samhandling
i helsetenesta. Dette samhandlingstilskotet mellom spesialisthelsetenesta
og den kommunale helse- og omsorgstenesta viser at samhandlinga
er viktig for å få på plass og sikra gode samanhengande pasientforløp.
Ingen skal oppleva å bli kasteball i vår felles helseteneste.
Kjersti Toppe (Sp) [16:14:11 ] : Eg må snakka litt om forsøk
med nettlege i allmennlegetenesta, kommunal nettlege, som på ein
måte overskyggjer ein del andre veldig gode tiltak i meldinga. Regjeringa
ønskjer at innbyggjarar skal få anledning til å bestilla time hos
ein nettlege på helsenorge.no når time hos fastlege ikkje vert opplevd
å vera tilgjengeleg, og pasienten skal sjølv vurdera om digital
konsultasjon vil kunne vera hensiktsmessig. Dette står i høyringsnotatet.
Det å retta opp i ulikskapane blant befolkninga
tenkjer vi må gjerast ved å styrkja fastlegeordninga. Representanten
Truls Vasvik omtalte dette i innlegget sitt tidlegare i dag, men
ein må ikkje mista trua på at fastlegeordninga vil vera det føretrekte
alternativet, og når reklameplakatar for Dr.Dropin vert nemnde,
må vi ha tru på at vi kan ordna dette gjennom å få ei fungerande
fastlegeordning, som òg er digitalt tilgjengeleg.
Eg er opptatt av at vi må ha ei forståing for
kva fastlegeordninga eigentleg representerer, og det faglege i det.
Det kostar òg masse pengar, 50 mill. kr totalt i revidert nasjonalbudsjett.
Dette er pengar som i staden kunne vore brukte til å styrkja digitaliseringa
av fastlegeordninga. Og kvar skal desse nettlegane koma frå? Frå
fastlegeordninga sjølv? Det er framleis meir enn godt med pasientar
som ikkje har ein fastlege. Eller skal det vera frå bemanningsselskap?
Eg berre spør.
Når det gjeld prioritering, burde vi ha sett
på konsekvensar for bemanning før ein gjekk inn på eit sånt forslag.
Det kan sikkert vera avslappande å vera nettlege utan listeansvar,
utan pasientansvar, utan oppfølgingsansvar – og tena ganske bra
likevel. Så dette vil kunna rekruttera fastlegar frå fastlegeordninga
til ein digital eingongslegeordning.
Helseministeren uttaler at kritikarane overdriv, men
i høyringsnotatet frå regjeringa står det at dette kan føra til
hyppigare tilvising til spesialisthelsetenesta og meir tilvisingar,
rekvisisjonar, osv., og at konsultasjonar med ukjend pasient i seg
sjølv gjer at ein har andre føresetnader for gjera gode vurderingar.
Eg meiner at vi må ta det på alvor.
No har vi diskutert dette i ulike samanhengar,
og eg skjønar at helseministeren står på det han meiner, men eg
vil likevel koma med ei oppmoding: Eg forstår intensjonen bak, men
lag no denne ordninga inne i fastlegeordninga, ikkje utanfor – så
kan vi verta einige om det.
Siv Mossleth (Sp) [16:17:37 ] : Inntil 2018 publiserte Helsedirektoratet
de kommunevise tallene for responstid med en 90-persentil, som viser
verdien i det niende av ti tilfeller, dermed bare ekskludert de
ti prosentene med lengst responstid. Helsedirektoratet bruker fortsatt
90-persentilen i datasett med stort tallmateriale, men har altså
på kommunenivå valgt median, også kjent som 50-persentilen. Om jeg
nå forstår ministeren rett, at han ønsker mer åpenhet, forventer
jeg å få de kommunevise tallene med en 90-persentil framlagt, og det
ser jeg fram til.
Senterpartiet mener i motsetning til Høyre
og Fremskrittspartiet at fastlønn og kommunale modeller også må
være et tilbud for de kommunene der dette fungerer best, selv om
næringsmodellen blir opprettholdt som hovedmodell.
Senterpartiet støtter også regjeringas forslag
om å øke andelen av basistilskuddet, forenkle takstsystemet og videreutvikle
pasienttilpasset basistilskudd. Dette vil bidra til å styrke kapasiteten,
kvaliteten og tilgjengeligheten i fastlegeordningen, og det er viktig,
spesielt for pasienter med store og sammensatte behov. Senterpartiet
vil vise til tilskuddet til legevakt i distriktskommuner, som er
styrket de siste årene, og som har hatt god effekt. Vi merker oss
regjeringas forslag til omlegging av legevakttilskuddet til et generelt
distriktstilskudd, og vi ber regjeringa følge nøye med på omleggingen
og sjekke at den ikke gir uheldige konsekvenser for legevakt.
Senterpartiet mener det må legges til rette
for tverrfaglighet og bedre oppgavedeling i primærhelsetjenesten,
og vi viser til at det løftes av flere aktører gjennom høringsinnspill,
eksempelvis Legeforeningen, LHL og Helsesekretærforbundet. Vi ber
regjeringa om å utrede hjemmel for egne takster som kan benyttes
av annet helsepersonell på fastlegens kontor, som helsesekretærer,
sykepleiere og andre som kan bidra til tverrfaglig samarbeid i primærhelsetjenesten.
Kamzy Gunaratnam (A) [16:20:49 ] : Gud forby at det offentlige
driver med litt innovasjon. Allmennlegene er en bærebjelke i vårt
helsevesen. Å gjøre dem tilgjengelige for alle, også digitalt, er
en selvfølge i 2025. Derfor ønsker vi å rulle ut en forsøksordning
med nettlege, der målet er å øke tilgjengeligheten, som et supplement
til fastlegeordningen og legevakten. Dette skal testes og evalueres.
Fastlegen er og skal fortsatt være den personen
alle innbyggere i Norge skal gå til når de har behov for legehjelp.
Den kommunale legevakten skal være det stedet man oppsøker når det
haster. Likevel: Noen ganger kan det være vanskelig å få time hos
sin egen lege, eller at timen ikke passer i hverdagen. Da mener
vi at man bør få muligheten til å få en time hos en nettlege. Det
vil avlaste de øvrige tjenestene og gjøre livet enklere for innbyggere
med problemstillinger som kan løses uten å troppe opp fysisk på
et legekontor.
Denne utprøvingen skjer samtidig som fastleger
blir påbudt å være tilgjengelig på Helsenorge for timebestilling
og også ha digitale konsultasjoner for deres pasienter der det er
egnet. Det er ikke minst distriktsvennlig, hvor pasienter i dag
potensielt må reise et stykke for å avklare problemstillinger man
kunne ha gjort digitalt.
Jeg må si at det er både skuffende og overraskende
å høre partier som ikke ønsker å gjøre allmennlegetjenesten mer
tilgjengelig for folk flest. Det er de samme partiene som ofte snakker
om å prioritere pasienten, som nå nøler eller til og med motarbeider
tiltak som gir folk mulighet til å møte en kommunal allmennlege,
istedenfor å bli tvunget til å kjøpe private tjenester.
Når partier prøver å framstille digitale allmennlegetjenester
som en trussel, lager de skremmebilder som ikke henger på greip.
En kommunal nettlege er ikke en trussel mot fastlegeordningen eller
legevakten, det er et supplement. I kommuner er det sannsynlig at
nettlegetjenesten er samlokalisert med legevakt eller fastlegekontor.
Det er ironisk at noen later som om de forsvarer
pasientenes interesser, samtidig som de nekter dem muligheten til
å møte en moderne allmennlegetjeneste i regi av vår felles helsetjeneste.
Det er rett og slett å snu ryggen til virkeligheten, til mange arbeidstakere,
småbarnsforeldre og eldre som ønsker fleksibilitet – og nettopp
det kan digitale løsninger gi.
Ja, Gud forby at det offentlige driver med
litt innovasjon.
Statsråd Jan Christian Vestre [16:23:36 ] : La det ikke være
noen tvil om at fastlegeordningen på mange måter er gullet i helsetjenesten
vår. Det er veldig bra at det er tverrpolitisk enighet – ja, alle
partiene er for at vi skal ha en sterk fastlegeordning. Fastlegeordningen
har veldig mange kvaliteter det er viktig å ta vare på.
Jeg er glad for at det er et stort flertall
– jeg tror alle partiene på Stortinget – som er enig i at fastlegeordningen
også kan moderniseres, bl.a. gjennom digital timebestilling og gjennom
at det tilbys digitale konsultasjoner, også videokonsultasjoner,
for henvendelser som egner seg for det.
Jeg forstår at dette forslaget om å gjennomføre
en prøveordning med nettlege har skapt mye engasjement. Det har
jeg respekt for. Det er viktig at vi diskuterer dette grundig, men
jeg har behov for å presisere hva dette forsøket går ut på. Regjeringen
ønsker altså å invitere 10–20 kommuner med på en prøveordning der
en kan tilgjengeliggjøre allmennlegeressurser for innbyggere som ikke
har fastlege, eller som må vente for lenge på fastlegetime.
Slik dette er tenkt organisert i forsøket,
vil innbyggerne gå inn på Helsenorge. Der vil en først se om ens egen
fastlege har tid. Hvis fastlegen ikke har tid eller ventetiden er
for lang, vil man i forsøkskommunene få muligheten til å få avtale
hos en annen allmennlege som har avtale med kommunen. Det er for
konsultasjoner og henvendelser som egner seg for det. Der vil det
ligge begrensninger på både A- og B-preparater og sykmeldinger,
og det vil som sagt være for henvendelser som egner seg for det.
Grunnen til at vi ønsker å teste ut dette,
er å se om det kan fylle et behov mange innbyggere har. Vi ønsker å
se om dette kan bidra til å avlaste legevakter og fastleger, og
vi ønsker å teste ut om dette også kan bidra til at de enkleste
pasientene, som bruker fastlegen sjelden, og som kanskje en sjelden
gang har behov for medisinsk hjelp, kan få gjøre dette. Kall det
gjerne en digital legevakt.
KS – kommunene – er veldig begeistret for dette
forslaget og vil gjerne teste det ut. Det er flere kommuner som
har meldt sin interesse, og jeg synes de skal få muligheten til
å teste dette. Vi skal evaluere det grundig, og hvis det viser seg
ikke å fungere eller har utilsiktede konsekvenser, er det ikke verdt
å gå videre med det.
Til slutt vil jeg si at det ikke er så mye
som skiller regjeringens forslag, fra det alternative forslaget
Høyre har presentert, som jeg vil si også er ganske spennende. Høyre
har foreslått at fastleger som har ledige timer, skal kunne tilgjengeliggjøre
det på Helsenorge. Realiteten er at med den forsøksordningen regjeringen
foreslår, vil det i stor grad være de samme selvstendig næringsdrivende
fastlegene som vil være med i dette prøveprosjektet.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [16:26:57 ] : Jeg skal innrømme at
det hender jeg faktisk henvender meg til Gud, men jeg tror ikke
jeg trenger det i dag.
Jeg må si at jeg reagerer litt på intensiteten
i innlegget til representanten Gunaratnam, for tenk om Arbeiderpartiet
kunne sett nærmere på det forslaget som Høyre har fremmet i saken,
som har ligget der lenge, og som faktisk er en ordning for å tilgjengeliggjøre
timer hos fastlege innenfor dagens fastlegeordning.
Når statsråden sier at dette er ment for å
avlaste fastlegene, er det veldig rart at de samme fastlegene ikke
ønsker denne ordningen. Det mange fastleger ønsker, og som har vært
testet ut i Oslo, er at man gjennom legelisten faktisk har tilgjengeliggjort
timer hos fastleger som har avtale med kommunen – de har tilgjengeliggjort
timer som fastlegen ønsker å gjøre tilgjengelig for pasientene.
Det er også sånn at det rett som det er, finnes nye leger som går
inn i hjemler hvor det ikke er fulle lister. Dette vil gi en mulighet
for nye fastleger som skal etablere seg, til å kunne tilgjengeliggjøre
de timene enkelt for pasienter, som står i lang kø.
Veldig mange av oss venter lenge på time hos
fastlegen. Veldig mange av oss gjør det fordi vi vet at det ikke er
nødvendig å få time før om fem-seks uker, at det holder, jeg kan
vente. Men det er ikke alle som opplever at de kan det, og da er
det viktig at fastlegeordningen oppleves som tilgjengelig for innbyggerne.
Tenk om Arbeiderpartiet kunne ha sett nærmere
på vårt forslag. Det vil også være en mulighet for å møte ikke bare
digitalt – ikke bare en nettlege som møter deg på skjerm, selv om
jeg synes det er flott. Det er ingenting i veien for ny innovasjon,
digitalisering og teknologi, og er det noe Høyre er opptatt av,
så er det nettopp det. Vi fremmet jo 20 forslag i Nasjonal helse-
og samhandlingsplan om en utvikling av helsetjenesten, også innenfor
bruk av ny teknologi og digitalisering. Ordningen som vi har fremmet
forslag om, gjør at du også faktisk kan møte fysisk hos den fastlegen
som tilgjengeliggjør timer for deg.
Jeg føler at vi står og egentlig ønsker det
samme, men vi har helt forskjellige måter å løse det på. Jeg tror det
siste vi trenger nå, er nye piloter, for å være helt ærlig. Jeg
tror vi trenger å bruke fastlegeordningen slik den foreligger, og
jeg tror at Arbeiderpartiet til syvende og sist tenker at Høyres
forslag er ganske bra.
Kjersti Toppe (Sp) [16:30:12 ] : Eg hadde heller ikkje tenkt
å blanda Gud inn i denne diskusjonen, men eg er ganske sikker på
at Gud står på fastlegane si side og ønskjer ei veldig god fastlegeordning
i Noreg.
Så blir det jo ein litt sånn hard debatt. Ja,
eg har kanskje oppfordra til det sjølv, men dette er eit forslag
som eg meiner berre er grunnleggjande feil, opp mot det som er fastlegeordninga
sin store styrke i dag. Det er veldig bra med innovasjon, at vi
tenkjer på korleis vi kan utvikla fastlegeordninga slik at det blir
ei føretrekt teneste til alle over heile landet, men ein har ikkje
den forståinga for kva som er det viktige å ta vare på, altså kontinuiteten.
Vi snakkar om tilgjenge, men vi snakkar ikkje om kontinuitet. Dette
er, trass alt, eit forslag der ein lagar det ved sidan av fastlegeordninga,
og det er det som er vår kritikk: å laga det ved sidan av fastlegeordninga.
Det vil dra ressursar, og det er eigentleg ein mistillit mot at
fastlegeordninga i seg sjølv kan ivareta desse pasientane.
Vi er jo einige om at no skal alle verta påbydde
å ha videokonsultasjonar, og at alle skal vera tilgjengelege på Helsenorge.
Fastlegane er allereie i dag plikta til å ha akutt hjelp-timar på
dagtid, og dei er plikta til å delta i legevakt. Det er moglegheiter
innanfor fastlegeordninga til å få til dette. Eg kunne ønskt at
vi kunne ha snakka om det og fått det til, for det er moglegheiter
innanfor fastlegeordninga. Det som vi er imot, er å lage ei parallell
ordning ved sidan av fastlegeordninga, som ein sånn kvasi Dr. Dropin-løysing,
og som først og fremst skal konkurrera med Dr. Dropin. Det trur
eg ikkje er bra.
Er det vi som lager skremmebilde? Er det vi
som ikkje er opptekne av pasientane sine interesser? Husk på at
Legeforeininga har trekt seg frå dette samarbeidet, og sjølv om
KS og nokre kommunar – eg har lese samtlege høyringsuttaler, og
det er ikkje nokon frå Buskerud, eller frå kor som helst, frå kommunehelsetenesta,
eller fastlegane der, som er einig i dette. Dei er bekymra for at det
vil svekkja deira tenester lokalt. Buskerud legeforening har svart
på høyringa – det er tre vekers høyring, det skal rushast litt igjennom
– og dei skriv at dei ber regjeringa om å vurdera alternative tiltak
som styrkjar digitalt tilgjenge i eksisterande fastlegekontor, og
å bruka prosjektmidlane på ein måte som bidreg til å løyse den pågåande
fastlegekrisa. Det synest eg er viktig å ta med seg, og eg håpar
vi kunne snakka om dette, for då kunne nok alle vore einige om eit
sånt tiltak.
Presidenten [16:33:17 ]: Fleire har
ikkje bedt om ordet til sak nr. 13.
Votering, se torsdag 5. juni