Stortinget - Møte onsdag den 4. juni 2025 *

Dato: 04.06.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 460 S (2024–2025), jf. Meld. St. 23 (2024–2025) og Dokument 8:127 S (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 13 [14:06:25]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Fornye, forsterke, forbedre – Framtidens allmennlegetjenester og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus og Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe og Siv Mossleth om å styrke den akuttmedisinske beredskapen utanfor sjukehus, inkludert legevakt og ambulanse (Innst. 460 S (2024–2025), jf. Meld. St. 23 (2024–2025) og Dokument 8:127 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Fastlegeordningen er en hjørnestein i pasientens helsetjeneste. Fungerer den, så fungerer også resten av helse- og omsorgstjenesten bedre.

Jeg vil takke komiteen for arbeidet med meldingen. Til tross for dårlig tid og at vi nok har hatt litt ulike diagnoser på hva som feiler ordningen, har vi samlet oss om viktige vurderinger, og det er i seg selv et sunnhetstegn. Vi er bl.a. enige om å styrke samarbeidet med ideelle og frivillige, utrede forskrivningsrett for avansert klinisk sykepleiere, integrere forebygging bedre i fastlegearbeidet, og det ser ut til at Stortinget samler seg om å sikre studentene et bedre fastlegetilbud.

Enighet er fint, det gir ro i salen og pene flertallsmerknader for folk der ute å lese, men ofte er det uenigheten som skaper endring. Derfor regner jeg også med at de ulike partiene vil legge vekt på sine egne satsinger, og jeg vil i det videre si litt om hva Høyre mener er viktig fremover. Vi vil styrke fastlegeordningen som førstevalg for befolkningen. Den trenger kontinuitet og kvalitet, og det handler om å redusere arbeidsbelastningen, sikre rekruttering og gi pasientene trygghet i hele landet. Det gjelder også de akuttmedisinske tjenestene og legevaktene, som i mange kommuner er limet i beredskapen. Her trengs det både robusthet og faglig trygghet. I Høyre har vi erfaring med å styrke allmennlegetjenesten. Vi reetablerte trepartssamarbeidet og la frem handlingsplanen for allmennlegetjenesten, som har bidratt til utvikling og stabilisering. Vi etablerte også ALIS-ordningen for å utdanne og rekruttere nye fastleger.

Vi mener at fastleger som hovedregel skal være næringsdrivende, slik åtte av ti fastleger er i dag. Det gir effektivitet, og det gir eierskap til bedriften, og vi vet at etter en utredning fra Helsedirektoratet vil en full omlegging til kommunal drift koste over 11 mrd. kr i året og kreve tusenvis av nye leger. Derfor støtter ikke Høyre regjeringens forslag om endringer i finansieringsordningen, som vi mener vil kunne bidra til å svekke attraktiviteten og tilgjengeligheten for pasientene.

Så er det et paradoks at regjeringen i meldingen skriver at «det mest kraftfulle grepet regjeringen gjør, er å tilrettelegge for oppgavedeling med annet personell i fastlegekontorene.» Det stemmer virkelig ikke. Derfor håper jeg at stortingsflertallet i dag stemmer for vårt forslag nr. 3 om raskt å utrede profesjonsnøytrale takster i hele fastlegeordningen, slik at vi kan følge opp de svært gode resultatene som pilotforsøket med primærhelseteam viste. Mer tverrfaglighet er særlig viktig for dem som lever med kroniske sykdommer, skrøpelige eldre, dem som har psykiske lidelser, dem som er rusavhengige, dem som har utviklingshemminger og dem som lever med funksjonsnedsettelser.

Det er bra med piloter som primærhelseteamene, men de bør også helst lande. Tverrfaglige fastlegekontorer virker, og da må vi slutte å nøle. Vi må faktisk gjennomføre det. Så sier også Høyre tydelig nei til regjeringens pilot om kommunalt ansatte digitale leger. I stedet fremmer vi forslag om å sikre rask time hos eksisterende fastleger gjennom Helsenorge-appen. Dette bygger på det som fungerer, og det styrker fastlegeordningen som vi har. Forhåpentligvis blir det et flertall i dag også for å si nei til regjeringens pilot.

Sist, men ikke minst: I dag sikrer vi at studenter får et bedre fastlegetilbud. Til nå har det bare vært studenter i Oslo som har fått tilbud om fastlege gjennom velferdstilbudet på campus, men gjennom forslag i innstillingen i dag følger vi opp gode innspill fra studentsamskipnader og velferdsting ved flere av studiestedene våre. Unge studenter trenger fastleger kanskje mer enn mange andre. De er i en sårbar fase, med store omstillinger og tidvis veldig høyt press. En av tre studenter sier at de sliter psykisk. Derfor må vi sikre at fastlegen er kontinuiteten og døråpneren til viktige helsetilbud når studenter trenger det.

Jeg anbefaler Stortinget å stemme for forslag nr. 4, for det tydeliggjør hvordan forskriften bør lyde, og det er også i tråd med det tilbudet som eksisterer i Oslo. Men dersom forslag nr. 4 ikke skulle få flertall, vil Høyre stemme subsidiært for tilrådingens punkt 4.

Med det vil jeg nok en gang takke komiteen for godt samarbeid. Det er litt med denne meldingen som det var med den forrige meldingen: Vi er enige om mye også i komiteen og i Stortinget. Stortingets talerstol er også en stol for å uttrykke uenighet, og den har jeg frembragt for Høyre nå.

Jeg tar med dette opp forslagene Høyre er med på.

Presidenten []: Representanten Tone Wilhelmsen Trøen har tatt opp forslagene hun refererte til.

Truls Vasvik (A) []: Jeg vil begynne der forrige taler og saksordføreren sluttet. Selv om vi synes det er artig å diskutere, er vi jo enige om mye. Jeg tror det er veldig sunt, også for helsetjenestene våre, at vi faktisk er det.

Dette er en viktig melding. Det handler om grunnmuren i helsetjenesten vår, fastlegeordningen og den akuttmedisinske beredskapen. Det er faktisk et kvart århundre siden fastlegeordningen ble innført, og mye har skjedd siden da. Folks behov for trygghet og forsikring om at storsamfunnet stiller opp når det trengs som mest, har derimot ikke endret seg. Skal vi klare å møte folks forventninger, samtidig som vi tar inn over oss at folk heldigvis lever lenger, må vi altså sikre en bærekraftig allmennlegetjeneste også i framtiden.

Vi vet alle hvor avgjørende det er å ha en fast lege man kan stole på, en som kjenner deg, og som følger deg opp over tid. Som vi vet, viser også forskning at folk som har en fast lege, faktisk lever ganske så mange år lenger enn dem som ikke har det. Derfor er det bred enighet i denne sal om at vi nå må fornye, forsterke og forbedre fastlegeordningen. Det handler om tillit, om tilgjengelighet og om trygghet for pasientene, og ikke minst om bedre rammer for legene og fagfolkene våre.

Fra Arbeiderpartiets side er vi tydelige. Vi vil bygge videre på det som fungerer i dag, men vi må også våge å endre det som ikke lenger svarer på dagens utfordringer. Derfor støtter vi den nye finansieringsmodellen med økt basistilskudd og pasientjustering, noe som gir bedre oppfølging for pasienter med store og sammensatte behov og gjør det mer attraktivt å ta ansvar for de pasientene som trenger det mest.

Vi støtter også målet om mer tverrfaglige fastlegekontorer, slik at ulike og flere fagpersoner kan jobbe sammen med pasienten og avlaste legene. Det gir bedre tjenester, bedre arbeidsmiljø og mer tilgjengelighet.

Jeg vil gjerne, og særlig, løfte fram diskusjonen om nettlegeordningen. Her foreslår regjeringen å prøve ut en offentlig nettlege som en del av det digitale skiftet i helsetjenesten. Fra Arbeiderpartiets side er vi åpne for å utforske digitale løsninger som kan styrke kapasitet og tilgjengelighet. Samtidig må dette skje på en måte som utfyller og ikke underminerer fastlegeordningen. Det er viktig for oss at digitale løsninger ikke går på bekostning av kontinuitet, faglig kvalitet eller nærhet til pasienten. Vi må unngå at helsetjenesten fragmenteres, eller at digitale tjenester utvikles løsrevet fra det som finnes lokalt. Derfor er det viktig at utprøving av nettlege skjer med tydelig styring, evaluering og tett kobling til fastlegeordningen.

En av de største ulikhetene i norsk helsevesen i dag står mellom dem som har råd, og dem som ikke har råd, til å vente på at fastlegen skal bli ledig. På mandag kveld gikk jeg forbi noen store reklameplakater her i Oslo. På dem var budskapet fra Dr.Dropin veldig tydelig: legetime for barn til 695 kr. Alle vi som har unger, vet at vi gjør alt som står i vår makt for at ungene våre skal ha det bra, også når de er pjuske. Samtidig er det faktisk en forskjell på de ungene som går forbi reklameplakaten: mellom dem som har foreldre som har råd, og dem som ikke har råd til legetimen til 695 kr. Sånn vil jeg rett og slett ikke ha det: at vi har et system der de som er bemidlet, skal kunne få fastlegetime kjappere enn dem som ikke er det.

Vi i Arbeiderpartiet skjønner innvendingene. Derfor rammes det inn, og derfor er det en pilot, men vi kan ikke akseptere den ulikheten som finnes i dagens system. Fastlegeordningen er vår felles løsning, og den skal og må være hovedveien inn i helsetjenesten. Likevel kan vi ikke med åpne øyne se på at det er forskjell, som sagt, mellom de barna som har foreldre med råd til elementær legehjelp, og dem som ikke har det.

Arbeiderpartiet støtter tiltakene for å styrke den akuttmedisinske kjeden med bedre samhandling mellom nivåene, nye måter å bruke teknologi og personell på, og styrking av legevakt og ambulansetjenester, særlig i distriktene. Vi vet at folk må kunne stole på at hjelpen kommer, også langt fra sykehus.

Til slutt: Denne meldingen tar tak i både strukturelle og praktiske utfordringer og viser politisk vilje til å gjøre jobben. Vi bygger videre på det som fungerer, men vi gir også rom for nytenkning. Arbeiderpartiet vil sikre en tilgjengelig, bærekraftig og rettferdig fastlegeordning for framtiden, og vi vil styrke det offentlige helsetilbudet for alle, i hele landet.

Siv Mossleth (Sp) []: Arbeiderpartiregjeringa har lagt fram stortingsmeldinga om framtidas allmennlegetjenester og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Dette er lagt fram i én melding. Senterpartiet er skuffet over at regjeringa ikke har fulgt opp Hurdalsplattformen og fremmet en egen stortingsmelding om prehospitale tjenester som omfatter legevakttjenesten, responstider og en faglig standard for innholdet i ambulansetjenesten. Dette er for viktig til å ha et lite kapittel i stortingsmeldinga om framtidas allmennlegetjenester. Flere av høringsinnspillene deler vår skuffelse.

Senterpartiet har lagt fram et representantforslag om å styrke den akuttmedisinske beredskapen utenfor sykehus, inkludert legevakt og ambulanse, som behandles i lag med denne stortingsmeldinga, og jeg vil ta opp alle forslagene som Senterpartiet er med på å fremme. Jeg har grunn til å tro at det kan bli flertall for forslagene nr. 24 og 25, og forslagene er en direkte bumerang til arbeiderpartiregjeringa. I forslagene ber vi regjeringa fremme en egen stortingsmelding om akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, med særskilt fokus på kompetanse, struktur, digitalisering og responstid. Det neste forslaget følger opp Stortingets vedtak nr. 726 for 2020–2021, om forskriftsfestelse av responstider for ambulansetjenesten og sette en standard for kompetanse og akuttmedisinsk utstyr i ambulansene og på ambulansebasene.

Senterpartiet ser det som svært positivt at rekrutteringen til allmennlegetjenesten har økt i de årene Senterpartiet har vært i regjering, men fremdeles er det en sårbarhet i ordningen, og fremdeles er det for mange innbyggere uten fastlege. Det er store geografiske forskjeller i tilgangen til fastlege. Senterpartiet vil understreke at det er viktig å sikre likeverdige helsetjenester, uavhengig av sosial bakgrunn eller hvor pasienten bor.

Senterpartiet savner at meldinga omtaler kontinuitet som et mål for fastlegeordningen. Kontinuitet er veldig viktig for pasientenes tilfredshet med ordningen. Fastlegeordningen må finansieres sånn at fastlegene kan ta seg av sårbare grupper, som hjemmeboende, eldre, barn i barnevernet og pasienter med psykiske lidelser, også med hjemmebesøk. Senterpartiet mener det er viktig å styrke kapasiteten, sånn at alle innbyggerne reelt kan velge blant flere fastleger enn tilfellet er i dag.

Senterpartiet vil vise til at rekruttering av fastleger til distriktskommuner kan bedres ved å bedre den generelle distriktspolitikken. Sletting av studielån med 25 000 kr årlig og billigere eller gratis barnehage kan også bidra til å styrke rekrutteringen av fastleger til distriktskommuner. Dette er politisk initierte tiltak som vi vil videreføre.

Senterpartiet er positive til en forbedret digitalisering i fastlegeordningen, men frykter for at en parallelt oppbygd struktur som en kommunal nettlege uten tilgang til pasientens journal gir økt risiko for både feilvurderinger og overbehandling. Derfor står vi bak forslaget om å ikke opprette en ordning med kommunalt ansatt nettlege.

Senterpartiet mener også at styrings- og forskningsdata fra fastlegeordningen må sikres, og det nasjonale helseregisteret Kommunalt pasient- og brukerregister må ikke ødelegges.

Presidenten []: Da har representanten Siv Mossleth tatt opp de forslagene hun refererte til.

Bård Hoksrud (FrP) []: Det er en viktig melding, men det er også en melding som mangler noe av det viktigste, nemlig tiltak som faktisk virkelig virker. Det er mye prat om bærekraft og tilgjengelighet, men vi synes det er litt lite handling, og det er alvorlig når regjeringen snakker varmt om fastlegeordningen samtidig som de svekker det som har gjort ordningen til en suksess, nemlig næringsdrivende fastleger.

Fremskrittspartiet mener fastlegene må ha frihet til å drive utvikling og tilpasse praksisen sin uten at staten skal inn og detaljstyre alt. Vi mener at hovedmodellen fortsatt må være næringsdrift. Det er den modellen som gir ansvarlighet, effektivitet og tilknytning til pasientene. Det er jo en grunn til at ca. 80 pst. av fastlegene fortsatt er næringsdrivende. Det er fordi det virker. Og når regjeringen nå reduserer den aktivitetsbaserte finansieringen og øker basisfinansieringen og det ikke er mer penger totalt, svekker de nettopp dette. Vi mener at aktivitetsandelen må være minst 70 pst. Det gir insentiver til tilgjengelighet og pasientoppfølging, og det belønner innsats og aktivitet.

Vi trenger ikke mer statlig kontroll. Vi trenger et system som belønner dem som faktisk stiller opp, også på kvelder og i helger, og derfor foreslår vi å bruke takstsystemet til å premiere de legekontorene som holder åpent utenom vanlig kontortid, for det kan avlaste legevakten, og det kan styrke beredskapen lokalt.

Apropos beredskap: Det er alvorlig at regjeringen slår sammen to store og viktige temaer, fastlegeordningen og akuttmedisinske tjenester, i en og samme melding. Det svekker oppmerksomheten om et område hvor vi vet at det er store utfordringer. Ambulansetilbud ser vi sentraliseres. Responstiden går opp, og regjeringen følger ikke opp vedtak i Stortinget som allerede er fattet, om å forskriftsfeste responstider. Det er ikke godt nok. Jeg er bekymret og får mye bekymringer fra mennesker rundt omkring i landet som opplever at det nå er hardt press på ambulansetjenestene, og at det nå legges opp til kutt og mindre tilbud mange steder.

Vi trenger absolutt en egen melding om akuttberedskapen, og vi trenger den nå. Vi trenger ikke flere utredninger, for det har det vært også for å lage denne meldingen, og vi trenger ikke flere runde formuleringer. Pasientene trenger trygghet for at hjelpen kommer også i distriktene.

Og folk må kunne få lov til å bytte fastlege når det ikke fungerer. At man i 2025 fortsatt bare får bytte to ganger i året, er ikke annet enn litt gammeldags. Jeg skjønner at det er noen utfordringer fordi alle ikke har en egen fastlege, og vi har fortsatt utfordringer med at det er mange som mangler den fastlegen, men det handler om friheten, og det handler om tillit. Det hender at pasienten og legen ikke matcher helt, og da kan det være bra å kunne få lov til å bytte. Fremskrittspartiet er opptatt av og vil styrke fastlegeordningen. Vi vil ikke svekke den. Vi vil ha et system der leger får være leger, ikke byråkrater, og pasientene kan være pasienter og ikke kasteballer.

Jeg har lyst til å vise til noen av de forslagene som vi er med på. Jeg synes det er litt trist at regjeringspartiene ikke er med på forslag nr. 3, om at Stortinget ber regjeringen utrede innføring av profesjonsnøytrale takster i hele fastlegeordningen, og at den utredningen må foreligge innen mars 2026. Det betyr at man har ganske god tid. Det hadde jeg virkelig håpet at regjeringspartiene hadde villet være med på.

I likhet med Senterpartiets representant vil jeg også vise til forslag nr. 24, om å få denne stortingsmeldingen om akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus med særskilt fokus på kompetanse, struktur, digitalisering og responstid. Det er et utrolig viktig forslag. Det samme med forslag nr. 25, som også går på å forskriftsfeste responstider for ambulansetjenesten.

Som sagt vil jeg også vise til forslag nr. 36, om at regjeringen må sikre at antallsbegrensningen for bytte av fastlege fjernes, og forslag nr. 37, om at vi snarest og innen utgangen av 2025 faktisk får fram en ny apoteklov. Det er lovet. Men det betyr vel kanskje at det er en ny regjering som må legge den fram, og at det er en borgerlig regjering, og ikke den regjeringen som sitter nå. Dette er viktig. Den loven burde vært endret for veldig lang tid siden.

Jeg tar jeg opp de forslagene som Fremskrittspartiet har i saken.

Presidenten []: Representanten Bård Hoksrud har tatt opp de forslagene han refererte til.

Marian Hussein (SV) []: En god primærhelsetjeneste er viktig både for å forebygge og for å ivareta behovet til befolkningen, og fastlegeordningen er den bærebjelken i primærhelsetjenesten i vårt offentlige helsevesen. Den skal sikre at alle innbyggere har tilgang på helsehjelp uavhengig av hvor de bor, hvor mye de tjener, hva slags utdanning de har, eller hvilken type jobb de har. En del mennesker står i dag uten fastlege, og vi har sett at det også har vært perioder hvor mange leger har vurdert å slutte. Nå virker det som det er en viss stabilisering, men det er samtidig viktig å følge med på denne utviklingen.

Vi ser at det har skjedd en del riktig i denne perioden, men det er ikke nødvendigvis nok. Vi trenger fortsatt både å modernisere og styrke ordningen. Vi trenger at man i tillegg til å øke basistilskuddet ser på hvordan man kan gi flere fastleger muligheten til å bruke mer tid på riktig type pasienter, og også gi god kompetanseoverføring til de pasientene som har de største helsebehovene. Så må det bli mulig flere steder i landet at man får en reell mulighet til kommunal ansettelse.

Vi må satse på de tverrfaglige teamene. Vi i SV ønsker at man skal gi sykepleierne mulighet til å ta de profesjonsnøytrale takstene. Vi er nødt til å fortsette å øke kompetansehevingen og styrke laget rundt fastlegene, ikke bare i form av sykepleiere, men også med annet viktig helsepersonell.

Det er gledelig at vi går et skritt i riktig retning med de digitale løsningene, men det skal heller ikke være en erstatning, hvor de som klarer å orientere seg i de digitale løsningene, blir premiert. Fastlegene får kanskje også flere oppgaver.

Så har SV, etter veldig mye om og men, landet på at vi støtter forslaget om å prøve nettlegevaktordningen. Det skyldes at vi mener at dette pilotprosjektet vil gi oss riktig type kunnskap i en tid preget av at veldig mange unge, kanskje særlig unge mennesker i byene, med et tastetrykk fra mobilene sine lett kan få tilgang til digitale legevaktleger – eller hva man skal kalle dem, for det er jo ikke helt legevakt.

Når det gjelder de prehospitale tjenestene og den akuttmedisinske beredskapen, ser vi stadig vekk at det flere steder i landet er ganske store utfordringer, i en tid hvor helseforetakene står overfor store økonomiske utgifter som har eskalert, enten det er Helseplattformens skyld eller sykehusbygg som ikke kompenseres. Vi ser også at avstanden til nærmeste ambulansestasjon stadig øker. For veldig mange små kommuner og små samfunn kan de minuttene med responstid bety veldig mye. Vi er et langstrakt land. Det er veldig ofte kanskje lett å vise til de stedene som er langt unna denne salen, men man skal faktisk ikke lenger enn til Drammen for å se at debatten om hvordan man organiserer ambulanseberedskapen, pågår for fullt.

Vi trenger å fortsette å satse på den offentlige helsetjenesten vår, men også at vi snakker om de reelle utfordringene i denne saken. Med det tar jeg opp de forslagene SV er med på.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten []: Da har representanten Marian Hussein tatt opp de forslagene hun refererte til.

Seher Aydar (R) []: Like rettigheter for alle er målet. Da må vi utjevne forskjellene og jobbe for at alle får like og gode livsbetingelser. Fastlegeordningen vil bidra positivt til like helserettigheter når den fungerer som tenkt, altså en fastlege som er tilgjengelig, som kjenner pasienten, som kan se hele bildet og gi behandling tilpasset hver enkelt. Går denne ordningen opp i limingen, vil det forsterke forskjellene enda mer. Fastlegene er også portvoktere inn til resten av helsetjenesten. De sikrer at helsetjenestene bruker ressursene sine riktig ved å løse det som kan løses på legekontoret, og henvise dem som trenger spesialist, videre.

Samtidig som flere står uten fastlege, har det kommersielle markedet eksplodert. De som kan betale for seg, kan få resepter ved å sende en SMS, eller komme rett til spesialist når de selv vil det.

Kampen for å sikre fastlegeordningen er også kampen mot et todelt helsevesen. De kommersielle bidrar til å flytte tilbudet fra dem som trenger det, til dem som kan betale for seg, uavhengig av hva som er nødvendig. Rødt vil ha på plass en regulering av kommersielle legetjenester for å sikre at fellesskapets midler sikrer gode arbeidsvilkår og økt bemanning, og ikke finansierer kommersielle legeselskaper.

Den siste tiden har vært preget av kommuner som kutter i skole og helse på grunn av dårlig økonomi. Det er kommunenes ansvar å sørge for fastlegetilbudet, og en styrking av fastlegeordningen må derfor også innebære penger på bordet til kommunene. De endringene som gjøres, må også løse problemene med store konsern og bemanningsbyråer som skor seg på legemangel i distriktene. Skal vi løse dette problemet, må vi se utfordringene som finnes ute i distriktene, og finne ut hvordan man skal finne gode og helhetlige løsninger.

En viktig forutsetning for et velfungerende helsevesen er oppgavedelingsprinsippet. Vi mener at profesjonsnøytrale takster vil være et tiltak for å bidra til dette. Vi skal ha et trygt og godt rustet helsevesen, og da må vi sørge for god oppgavedeling som sikrer at fagfolkene kan bidra der de kan.

Ved etablering av kommunale nettleger vil pasienten risikere å møte en lege som ikke kjenner en, og som heller ikke har tilgang til journalen, der det er oppgitt relevant og viktig informasjon. Det er en risiko for at kommersielle aktører får enda en sektor å snikprivatisere, for det er uklart hvor legene til nettstillingene skal komme fra.

Tilrettelegging for videokonsultasjon der fastlegen vurderer det som hensiktsmessig, kan fortsatt forekomme, men det er viktig å bevare en viktig kjerne i fastlegeordningen, nemlig at legen og pasienten kjenner hverandre.

Rødt er for alle forslag som styrker vår felles velferdstjeneste, og vi mener også at hver eneste krone bevilget til helse skal gå nettopp til helse. I lys av det har jeg sympati og forståelse for at man ønsker å imøtekomme veksten av f.eks. Dr.Dropin og deres nettlegetjenester, men vi tror ikke at det å videreføre en dårlig ordning fra kommersielle er noe som kan styrke fastlegeordningen. Vi tror heller at man må rendyrke de gode verdiene i fastlegeordningen for å sørge for at det ikke er behov for slike tjenester.

Oppgaven i kommunehelsetjenesten har over tid endret karakter, og fastlegene har blitt oversvømt av ansvar. Fastlegene holder nå i oppfølgingen av mye mer alvorlig syke pasienter, og i tillegg binder dokumentasjonskrav fra Helfo og Nav opp ganske mye tid – attestering av sykefravær, ikke bare til arbeidsgivere og skole, men også til reiseselskaper og arrangører som krever legeerklæring for å gi refusjon. Fastlegene, mener vi, bør primært bruke sin kapasitet på pasientene sine og mindre på byråkratiske systemer som bidrar til større belastning for både pasienter og fastlege.

Et annet område hvor jeg mener at man bruker legeressurser ganske unødvendig, er ressursbruken med hensyn til egne Nav-leger for å overstyre fastlegene. Det er fastlegen som kjenner pasienten best, og derfor foreslår vi at den rådgivende legetjenesten i Nav avvikles helt.

Så til slutt: Jeg er glad for at vårt forslag om at studentene i hele landet skal få de samme rettighetene som studentene her i Oslo når det gjelder fastleger, er mottatt veldig positivt.

Med det tar jeg opp Rødts forslag i saken.

Presidenten []: Da har representanten Seher Aydar tatt opp de forslagene hun refererte til.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Dette er ei melding med eit viktig og riktig utgangspunkt: korleis vi sikrar gode helsetenester der folk bur, i kvardagen og i krigssituasjonar, og korleis vi møter ei framtid der behova aukar og tilgangen på helsepersonell blir meir krevjande.

La meg slå fast at Venstre støttar hovudretninga i meldinga. Det er rett å styrkje allmennlegetenesta og tenestene utanfor sjukehusa, men likevel opplever vi frå Venstre si side at dette er ei melding som ikkje gjev gode nok svar på dei største spørsmåla, som for det første korleis vi skal avlaste eit system som allereie er pressa, og korleis vi godt nok skal klare å byggje noko som er berekraftig over tid. Blant anna merkar vi oss at det kjem inga stortingsmelding om prehospitale tenester, slik det faktisk var varsla i regjeringserklæringa til denne regjeringa. Det er baka inn som eit mindre element i denne meldinga.

Vi kjem ikkje i mål med berre å utdanne fleire legar. Vi må tenkje nytt, vi må dele oppgåver betre og bruke heile laget i helsetenesta betre. Det betyr å gje sjukepleiarar og helsefagarbeidarar meir ansvar. Det betyr å gje kommunane større handlingsrom til å organisere tenestene slik det passar lokalt, og å byggje fleire tverrfaglege team rundt pasienten.

Dette handlar også om finansiering. Venstre støttar utviklinga av profesjonsnøytrale takstar og dei framlegga som ligg i saka her i dag om det. Det handlar om at det er det ein faktisk gjer, behandlinga ein gjev, som skal utløyse finansiering. Det å kome over på profesjonsnøytrale takstar gjer etter vårt syn systemet meir rettferdig, meir fleksibelt, og det gjev rom for at fleire profesjonar, herunder sjukepleiarar, kan bidra til å løyse oppgåvene utan unødvendige økonomiske barrierar for det.

Det er ikkje berre eit effektiviseringstiltak, det er også eit distriktstiltak, for det er klart at meir fleksible løysingar er heilt avgjerande for at kommunar og lokalsamfunn mange plassar i landet skal kunne tilby innbyggjarane sine gode helsetilbod. Vi må gje lokalsamfunna – ute i det mangslungne landet vi bur i – betre verktøy til å rigge robuste, berekraftige helsetenester tilpassa lokale forhold.

Eg skal då kort, sidan Venstre ikkje sit i helsekomiteen, gå igjennom dei framlegga vi kjem til å støtte av dei mange mindretalsframlegga som ligg i saka i dag. Vi støttar framlegg nr. 1, frå Høgre, Senterpartiet og Raudt, om ikkje å opprette ei ordning med kommunalt tilsett nettlege. Vi støttar framlegga nr. 3 og 4, frå Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, om å greie ut innføring av profesjonsnøytrale takstar i heile fastlegeordninga og om å endre forskrifta om pasient- og brukarrettar i fastlegeordninga. Vi støttar framlegg nr. 5, frå Framstegspartiet, SV, Raudt, Kristeleg Folkeparti og Pasientfokus, om ei prøveordning der helsesjukepleiarar får tilvisingsrett til BUP. Vi støttar framlegga nr. 6–9, frå Høgre og Framstegspartiet, som bl.a. handlar om rammevilkåra for å drive som privat næringsdrivande fastlege, som handlar om samansetjing av finansieringsordninga i fastlegeordninga og utvida digitale moglegheiter i Helse-Noreg for fastlegeteama.

Vidare støttar vi framlegga nr. 19 og 20, frå Senterpartiet, Raudt og Pasientfokus, som handlar om korleis vi kan få til betre samarbeid mellom naudetatane og andre beredskapsorganisasjonar, noko som er spesielt viktig utover i Distrikts-Noreg. Vi støttar tilsvarande framlegg nr. 23, om ein fornya nasjonal førstehjelpsstrategi. Vi støttar framlegg nr. 28, frå Senterpartiet, som òg handlar om profesjonsnøytral finansiering, og tilsvarande framlegg nr. 31, frå SV og Raudt. Vi støttar grovt sagt det som har med profesjonsnøytral finansiering å gjere. Så støttar vi vidare framlegg nr. 35, frå Kristeleg Folkeparti og Pasientfokus. Og i tilrådinga støttar vi forslag til vedtak I, II, III og V, men ikkje IV.

Hadle Rasmus Bjuland (KrF) []: Kristelig Folkeparti viser til at en god allmennlegetjeneste og en robust akuttberedskap i hele landet er avgjørende for tilliten til og bærekraften i vår felles helsetjeneste. Vi støtter meldingen på punkter som styrking av basistilskuddet til fastlegene, tiltak for bedre rekruttering og anerkjennelse av den lokale akuttberedskapens betydning.

Samtidig er det flere områder hvor meldingen etter vårt syn ikke svarer godt nok på utfordringene. Vi mener at fastlegeordningen må utvikles med mål om varig bærekraft og høy kvalitet. Kristelig Folkeparti ønsker å legge til rette for fleksible modeller, bl.a. med fastlønnsordninger og teamorganisering, særlig for å sikre rekruttering og stabilitet i distriktene. Meldingen peker på sånne muligheter, men uten å presentere konkrete grep.

Kristelig Folkeparti savner at meldingen i større grad løfter den ideelle og frivillige sektorens rolle som en samarbeidspartner i akuttberedskap, i oppfølging og som et lavterskel helsetilbud. Vi mener det bør etableres ordninger som gir ideelle aktører stabile og forutsigbare rammer for å bidra langsiktig i helsetjenesten, også i tilknytning til akuttberedskap og rehabilitering. Vi støtter prinsippet om oppgavedeling og tverrfaglig samarbeid, men understreker at dette må skje i respekt for de ulike yrkesgruppenes kompetanse og ansvar. Som Norsk Sykepleierforbund påpeker i sitt høringsinnspill, må nye ordninger baseres på tillit og likeverd, ikke på et hierarkisk delegeringsforhold.

Vi foreslår at det innføres profesjonsnøytrale refusjonsordninger, slik at helsesekretærer, sykepleiere og annet personell på fastlegekontorer kan benyttes mer effektivt og likeverdig i det daglige arbeidet.

For Kristelig Folkeparti er det viktig å få fram behovet som er med på å løse personellkrisen i kommunehelsetjenesten. Det må komme en tydeligere satsing på rekruttering og ordninger som gjør det enklere å etablere seg og bli i fastlegeyrket, særlig i kommuner med lav dekning. Derfor foreslår vi i dag en konkret strategi for rekruttering og utdanning til fastlegeyrket, herunder tiltak for praksisnære utdanningsløp og etableringsstøtte i kommuner med lav fastlegedekning.

I tillegg stiller Kristelig Folkeparti seg kritisk til at forebygging og helsefremmende arbeid er svakt omtalt i denne meldingen. Fastlegen må ikke reduseres til en ren behandler, men bør også være en sentral aktør i forebygging og tidlig innsats. Denne meldingen er også for vag med tanke på lokal tilstedeværelse og nærhet til helsehjelp. Det er avgjørende at pasienter får rask og kvalifisert hjelp, uansett hvor de bor.

Avslutningsvis vil jeg bare gi en litt oppdatert stemmeforklaring fra Kristelig Folkeparti: Vi kommer til å støtte forslagene nr. 24 og 25. I tillegg vil jeg ta opp det resterende forslaget Kristelig Folkeparti er med på i saken.

Presidenten []: Representanten Hadle Rasmus Bjuland har tatt opp det forslaget han refererte til.

Irene Ojala (PF) []: Tilgangen til akuttfunksjoner er helt avgjørende for tryggheten i befolkningen. Når det haster å få hjelp, kan det ikke være veldig langt til nærmeste akutthjelp. I dag er det store geografiske forskjeller i dette tilbudet rundt omkring i Norge, og for sen hjelp gir funksjonstap og tap av livskvalitet. Dette er noe de fleste distriktskommunene i Norge kjenner på kroppen. Jeg håper regjeringen lytter til det gode budskap i forslag nr. 2 i innstillingen:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn geografisk nærhet og lokal tilstedeværelse som styrende prinsipper for utformingen av akuttmedisinske tjenester, og unngå sentralisering som svekker beredskapen i distriktene.»

Som det også påpekes i innstillingen, er det mange som hadde ønsket seg en egen akuttmelding med en dypere analyse og vurdering av temaer som legevaktstruktur, AMK-kompetanse, responstid og beslutningsstøtte.

Når det gjelder ambulansetjenesten, som jo faktisk er vår livline, er det en beredskapstjeneste som det er helt avgjørende at er riktig dimensjonert, og som må ha medarbeidere som har gode arbeidsforhold og får hvile når de skal ha hviletid. Alle må ha minimum åtte timers sammenhengende hvile, og de må ikke bli vekket i den tiden for å kjøre ut på lange turer.

Jeg har stilt noen spørsmål til helse- og omsorgsministeren om arbeidsforholdene i området til Helse nord. Det handler om overholdelse av krav til hvile, om antall avbrytelser i såkalt passiv tid, og det handler om døgnberedskap, f.eks. i Alta. I november opplyste Finnmarkssykehuset at det innen kort tid vil være tre ambulanser i døgnberedskap i Alta. Seks måneder senere får vi fortsatt dette som svar fra helseministeren, at det skal skje innen kort tid, men det gjør det jo ikke. Enn så lenge er det to ambulanser i jobb. Med lange avstander til sykehus, og pasienter som må fraktes til sykehus også om natten og i dårlig vær, er det ofte bare én ambulanse igjen i Alta. Den skal sikre akuttberedskapen for 22 000 innbyggere. Dette oppleves ikke som styrket beredskap, og ambulansearbeiderne er redd for pasientsikkerheten, og at de som utslitte ambulansearbeidere skal gjøre en feil når de kjører over vinterveier – at det skal skje en ulykke. Da er det de som må svare for hvorfor de var ute og kjørte, det er det ikke direktørene eller helseforetaket som må gjøre.

Når ansatte, de som beskriver seg som nederst på gulvet, forteller om arbeidsforhold og beredskap som ikke er bra nok, samtidig som helseforetakene gir svar til helseministeren og til Stortinget – og som kommer til meg – om at alt er i skjønneste orden, og at beredskapen stadig styrkes, hvem skal jeg da lytte til? Skal jeg tro på det arbeiderne sier, det helseforetaket sier, eller svaret jeg får fra helseministeren? Det er vanskelig som stortingsrepresentant å se disse sprikene i virkelighetsbeskrivelsen, og jeg håper vi alle lytter til flere kilder, for det er veldig ulike opplevelser som formidles.

Pasientfokus kommer ikke til å stemme for mindretallsforslag nr. 1, fra Høyre, Senterpartiet og Rødt. Grunnen er at vi mener at det er et spennende prosjekt som nå settes i gang med kommunalt ansatte nettleger. Pasientfokus har i lang tid tatt til orde for slike løsninger, og det er særlig viktig i distriktskommunene, hvor det er vanskelig å få fastleger, eller at det er langt til fastlegene og man mangler kollektivtransport. I distriktene er det ofte slik at vi ikke har kollektivtransport utenfor skoletidene. Dette forutsetter selvfølgelig at pasientene har en viss digital kompetanse, og det må vi jo sørge for at de får, men dette er allikevel viktig som et supplement til fastlegeordningen. Det optimale er at alle kunne fått time hos fastlegen raskt når behovet er til stede, men vi vet alle i denne sal at det er et mål som er svært vanskelig å nå.

Når den offentlige helsetjenesten ser pasientenes behov og prøver ut nye løsninger for å legge til rette for pasientene, synes jeg og vi i Pasientfokus at det må testes ut. Kanskje vi er på rett spor – det vet vi jo ikke før vi har prøvd det. Så må vi selvfølgelig se på resultatene av prøveprosjektet, og vi må vurdere om dette er noe vi bør ha mer av i alle landets kommuner. Det handler om å ha et åpent sinn og å vurdere dette på bakgrunn av ny kunnskap. Vi er nødt til å søke etter ny kunnskap.

Pasientfokus stemmer for alle forslagene som vi er en del av, vi er med på komiteens tilråding i innstillingen, og vi stemmer også for forslagene nr. 24 og 25.

Presidenten []: Da ringes det til votering, og første taler etter voteringen er statsråd Jan Christian Vestre.

Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det er snart 25 år siden fastlegeordningen ble innført. Det er også 25 år siden forrige stortingsmelding om akuttmedisinsk beredskap ble lagt fram. Allmennlegetjenesten må fornyes, forsterkes og forbedres i takt med samfunnsutviklingen for å være bærekraftig og ikke minst sikre rett og rettferdig ressursbruk. Uansett hvor i landet du bor, skal du oppleve gode og sammenhengende tjenester, også når det haster. Slik kan vår felles helsetjeneste forbli førstevalget også de neste 25 årene.

For å ta oss dit foreslår regjeringen en rekke hovedgrep. La meg trekke fram noen.

For å modernisere, fornye og forbedre fastlegeordningen foreslår regjeringen endringer i finansieringen og reguleringen av fastlegeordningen. Endringene skal understøtte god medisinsk praksis, ledelse, fastlegekontorer med god oppgavedeling og tverrfaglig samarbeid.

Regjeringen har også endret kompetansekravene for allmennleger. Endringene skal legge til rette for tilgjengelig og god behandling, oppfølging og hjelp til egenmestring for alle, med særlig oppmerksomhet rettet mot behovene til personer med store og sammensatte behov. Endringene skal også bidra til å gi kommunene bedre forutsetninger for å yte gode allmenntjenester.

Regjeringen vil også endre finansieringen av legevakt, slik at modellen i større grad samler finansierings- og sørge-for-ansvaret hos kommunene.

Regjeringen har som mål å bruke digitalisering for å øke kapasiteten og tilgjengeligheten i allmennlegetjenesten, både i møte med innbyggeren og gjennom bedre informasjonsutveksling i helse- og omsorgstjenesten. Dette vil vi bl.a. oppnå med forslagene om at fastlegene skal tilby digitale konsultasjoner, prøveordningen med kommunal nettlege og økt bruk av kunstig intelligens.

I denne stortingsmeldingen foreslår regjeringen en rekke andre hovedgrep. Disse omhandler bl.a. et forsterket samarbeid med arbeids- og velferdssektoren, ny strategi for helsekompetanse og en nasjonal prøveordning med henvisningsrett for helsesykepleiere til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. Regjeringen vil også styrke pasientsikkerhet og kvalitet gjennom å utvikle verktøy for kommunene som skal legge til rette for god oppfølging, læring og forbedring.

De akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus er viktige for befolkningens trygghet. Vi vil derfor styrke den lokale akuttberedskapen ved å ta alle ressursene i akuttkjeden i bruk og sørge for bedre prioritering og styring av disse. Det viktigste tiltaket for gode akuttmedisinske tjenester er å få til et godt samarbeid og planlegging mellom helseforetak og kommuner. Det gir bedre tjenester og er bra for pasientene, og det gir god bruk av ressursene.

Det finnes mange gode eksempler på hvordan helseforetak og kommuner sammen finner gode løsninger for å opprettholde og videreutvikle akuttberedskapen – som i Telemark, på Lillehammer og på Røros. Nå gir vi helseforetakene i oppdrag å gjennomgå og planlegge de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus i samarbeid med kommunene. Vi tar også flere grep for å styrke legevakt. Det handler bl.a. om å redusere ventetidene på legevakt og bidra til at kommunene oppfyller plikten til at legevakten er organisert og utstyrt slik at helsepersonell kan rykke ut.

Jeg er opptatt av at vi må ta alle ressursene i akuttkjeden i bruk. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å se på hvordan kommunalt øyeblikkelig døgntilbud kan benyttes i de akuttmedisinske tjenestene. Vi må også legge til rette for økt helsefrivillighet og styrking av befolkningens egenkompetanse og førstehjelpskompetanse.

Jeg mener at tiltakene som er lagt fram i stortingsmeldingen, bidrar til å styrke allmennlegetjenesten og akuttberedskapen i hele landet.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Regjeringen skriver i meldingen at det viktigste grepet man tar, er større tverrfaglighet. Jeg tror det kanskje må være skrevet på et tidlig tidspunkt, og så har meldingen endret seg litt underveis, for det er jo ikke veldig store grep som tas for en mer tverrfaglig fastlegeordning. Jeg tviler ikke på intensjonene, men jeg er mer utålmodig enn det regjeringen er. Vi ser veldig mange land rundt oss som har en mye større tverrfaglig oppgavedeling i allmennhelsetjenesten. Det er jo først og fremst viktig for dem som trenger det aller mest, men det vil også bidra til at man gir riktig behandling fra riktig personell, og at man f.eks. oppdager tidlig forverring ved at pasienter tas hånd om av et bredere felt av helsepersonell.

Jeg ser at regjeringspartiet ikke støtter forslaget til Høyre og Fremskrittspartiet i innstillingen, men vil statsråden utrede profesjonsnøytrale takster raskt?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet. Vi deler ambisjonen om at fastlegekontorene våre skal bli mer tverrfaglige. Det var veldig mye positivt med prosjektet primærhelseteam, som ble gjennomført og evaluert, og vi har tatt med oss inspirasjon derfra inn i denne stortingsmeldingen. Vi gjør i hvert fall to veldig konkrete grep nå. Det ene er at vi foreslår å øke basisfinansieringen i fastlegeordningen. Det gjør det mulig også å bruke andre yrkesgrupper, delegere flere oppgaver og bygge mer tverrfaglige miljøer. Vi foreslår også helt konkret at fastlegene kan delegere oppgaver til sykepleiere og fortsatt kunne takste og få betalt for det. Det betyr at vi får bedre oppgavedeling på fastlegekontorene.

Vi mener at dette er starten. Vi vil mer. Vi vil videre, og jeg utelukker ikke at målet etter hvert skal være profesjonsnøytrale takster. Det vil regjeringen jobbe videre med å utvikle.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Som sagt er jeg mye, mye mer utålmodig, og da regjeringen kuttet tilskuddene til primærhelseteam, forsvant tverrfaglighet på fastlegekontorer hvor resultatene for innbyggerne og pasientene hadde vært veldig gode. Det gjorde veldig sterkt inntrykk på meg å være ved Sørlandsparken legesenter og se hvordan utviklingshemmede i det området hadde fått helsehjelp nesten for første gang, fordi det var andre enn bare fastlegen som kunne følge opp og også kunne gjøre mye av helsehjelpen hjemme. Det er mange eksempler på dette. Jeg må bare innrømme at jeg ikke har tro på at å øke basisfinansieringen er det som bidrar til å få en mer tverrfaglig fastlegeordning. Jeg er helt sikker på at vi må ha profesjonsnøytrale takster. Da verdsetter man den innsatsen og den oppgaven det ulike helsepersonellet gjør, og det er dette pasientene vil vinne på. Jeg ber innstendig statsråden utrede dette raskt.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for oppfølgingsspørsmålet. Som jeg sa, vil vi se på hvordan vi kan utvide delegasjon også til andre personellgrupper, slik at vi får en mer tverrfaglig tjeneste. Det er mange gode argumenter for etter hvert å kunne utvikle profesjonsnøytrale takster, men nå begynner vi altså med delegasjon, og så vil vi høste erfaringene derfra. Basert på det får en så ta stilling til den videre utviklingen.

Det er ikke riktig at tilskuddene til primærhelseteam ble kuttet. Dette var en god ordning, men den var hele tiden tidsbegrenset. Den skulle evalueres, og det har blitt gjort. Erfaringene fra fastlegekontorene som gjorde dette – jeg har også besøkt dem – var veldig gode. Det er dette vi har tatt med oss inn i stortingsmeldingen, og som vi nå ønsker at flere fastlegekontorer skal få muligheten til å utvikle, bl.a. gjennom økt basisfinansiering, og at man nå får muligheten til delegasjon.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Det jeg synes er et paradoks, er at statsråden reiser rundt og debatterer og snakker om en reform x som Arbeiderpartiet har lyst til å gå til valg på. For meg er nesten det viktigste vi kunne gjøre, å sikre en mye mer tverrfaglig allmennhelsetjeneste som kan løse de viktigste oppgavene for de mest skrøpelige, de mest sårbare pasientene, på et lavest mulig nivå. Dette er svaret på god samhandling mellom spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste. Dette er svaret på å komme veldig tidlig til for f.eks. å avdekke forverring hos en kolspasient. Jeg har selv jobbet med kolspasienter på sykehus og vet at kunne de fått tidlig hjelp i kommunen der de bor, hos fastlegen, og bli veiledet hos hjemmesykepleien, kunne de kanskje slippe mange innleggelser på sykehus. Dette er det viktigste man kunne gjøre for å skape en bedre allmennhelsetjeneste for innbyggerne våre.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg er for så vidt ikke uenig i det, selv om jeg mener at det er mange viktige ting vi må gjøre for å fornye, forsterke og forbedre allmennlegetjenesten vår og sørge for at fastlegeordningen også i framtiden er pasientenes og innbyggernes førstevalg. Men tverrfaglighet gjort riktig er absolutt viktig.

Og igjen – med de helt konkrete endringene vi nå gjør, tar vi et viktig steg i riktig retning. Vi tenker å følge opp dette forholdsvis raskt. Vi må også bevilge ekstra penger, for delegasjon kommer til å koste penger, og de pengene er vi villig til å prioritere, for vi mener det er riktig. Dette er noe alle fastleger og alle fastlegekontorer får muligheten til, ikke bare de få som utgjorde primærhelseteampilotene. Vi vil hente erfaringer fra dette og utrede om også andre personellgrupper kan legges inn. Det henger litt sammen med hvor raskt vi øker basisfinansieringen, men jeg er enig med representanten i at målet framover bør være at vi egentlig tar bort de barrierene som er for tverrfaglighet. Derfor kan det godt hende at målbildet her kommer til å være profesjonsnøytrale takster.

Siv Mossleth (Sp) []: Ambulanseforbundet i Delta sier at ambulansetjenesten er under større press enn noen gang før. Antallet ambulanseoppdrag har økt betraktelig uten at antallet ambulanser er økt tilsvarende, og legevaktdistriktene blir stadig større. Svekket ambulanseberedskap kan føre til drastiske konsekvenser for befolkningen. Det er sjelden brannmannskapet som trengs når man ringer 113. Det er en sterk bekymring for den akuttmedisinske beredskapen mange plasser. Når vi tar opp utfordringen, viser ministeren til andres sørge-for-ansvar. Hva er grunnen til at ministeren ikke tar pasienters og personells bekymring på alvor? Ministeren bør intensivere innsatsen og ikke lempe på kravene.

Ingrid Fiskaa hadde her teke over presidentplassen.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg vet ikke helt hvilke krav representanten henviser til at det lempes på, men jeg er helt enig med representanten i at alle i vårt land, uansett hvor de bor, og uansett hvor langt unna et sykehus de er, skal ha en grunnleggende trygghet for at det er både beredskap og helsetjenester der. Altså er det å styrke de prehospitale tilbudene og tjenestene, ikke minst i distriktene, veldig viktig. Vi må ta på alvor den bekymringen som flere reiser, om kapasiteten og kvaliteten i dette tjenestetilbudet. Jeg forutsetter også at de som har ansvaret for dette i regionene, sørger for at det er tilstrekkelig kapasitet i det prehospitale tjenestetilbudet.

Det er også gode eksempler på hvordan dette arbeidet har blitt styrket, både på land og til vanns – og også luftkapasiteten. Det er veldig viktig fordi det er en del som har betydelig avstand til sykehusene sine. Da er et godt prehospitalt tilbud helt avgjørende – ja, det kan sågar være livreddende.

Siv Mossleth (Sp) []: Senterpartiet har ikke ment at responstid alene er den eneste parameteren for ambulansetjenesten, men når det haster, er tida det tar før pasienten får kvalifisert helsehjelp, utrolig viktig. Det hjelper ikke med et godt akuttsykehus om man ikke kommer dit i tide. Senterpartiet vil fastsette forpliktende responstider for ambulansetjenesten som skal måles på kommunenivå og offentliggjøres. Responstid er grunnplanken i beredskapen vår. Responstid på kommunenivå offentliggjøres ikke nå. Er det fordi ministeren vil skjule situasjonen i distriktene gjennom bare å offentliggjøre mediantida på et overordnet nivå?

Statsråd Jan Christian Vestre []: På generelt grunnlag vil jeg si at jeg er for all åpenhet. Jeg mener det er veldig viktig, også for oss beslutningstakere, for å kunne ta riktige beslutninger, så informasjon bør være åpent tilgjengelig.

Jeg har veldig respekt for at Senterpartiet har et brennende engasjement og ønsker å forskriftsfeste responstid for ambulansetjenesten. Dette ba vi Helsedirektoratet om å utrede. Det Helsedirektoratet kom tilbake med, var at en slik forskriftsfesting vil innebære behov for langt mer personale enn det vi har, og det vil også gi økte kostnader i milliardklassen, som igjen vil gå ut over andre prioriteringer i helsetjenesten vår. Hvis det hadde vært et forslag som var mer rett fram, og som kunne gjennomføres uten at det fikk andre negative konsekvenser, hadde vi også vært mer positive til det, men vi mener det er annet som er viktig å prioritere nå – også for å styrke de prehospitale tjenestene våre, slik at folk over hele landet kan være trygge på at de får rask og god helsehjelp når de trenger det.

Bård Hoksrud (FrP) []: Det er interessant at statsråden sier at det å følge opp Stortingets vedtak om forskriftsfesting av responstider for ambulansetjenesten er så dyrt, og derfor ønsker ikke Helsedirektoratet å fortsette med det. Det er jo en bestilling fra Stortinget, som har vært veldig tydelig på at dette er viktig å få. I tillegg har Stortinget bedt om å få en stortingsmelding om akuttmedisinske tjenester, sånn jeg oppfatter det, og den skulle komme, men har fortsatt ikke kommet. Da er det jo litt «mismatch». Det er viktig å diskutere disse viktige tjenestene, for de handler om tryggheten og sikkerheten til folk rundt omkring, og kanskje spesielt i distriktene. I Nord-Norge ser vi at ambulansetjenesten og prehospitale tjenester står under veldig, veldig sterkt press, og vi ser at vi ikke får ut opplysninger.

Da blir mitt spørsmål til statsråden: Ser ikke statsråden at dette er viktig å få gjort noe med, og vil han sørge for at helseforetakene nå offentliggjør denne informasjonen, så vi får den tilgjengelig?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Som jeg sa til forrige replikant, mener jeg på generelt grunnlag at åpenhet er viktig. Hvis det ikke er noen gode grunner til at sånn informasjon ikke kan deles, bør den deles.

Når det gjelder forskriftsfesting av responstid, er dette nøye utredet av Helsedirektoratet. Det er altså kostnader på et sted mellom 800 mill. kr og oppe i 1,3 mrd. kr. Det kan være behov for mellom 700 og 1 200 flere årsverk enn vi har i dag, mellom 62 og 115 nye ambulansestasjoner og mellom 96 og 147 nye ambulansebiler.

Så må vi se det i sammenheng med at det i dag også er ambulansestasjoner som har svært lav oppdragsfrekvens, og da er det utfordrende både å opprettholde fagkompetanse og å rekruttere ambulansepersonell til stasjoner som ville få svært få oppdrag. Jeg har på mange måter sympati for forslaget, men Helsedirektoratets klare tilråding er at det ikke er gjennomførbart sånn som det er nå, og den vurderingen har regjeringen valgt å lytte til.

Bård Hoksrud (FrP) []: Dette er litt rart, for vi har jo hatt møter med fagforeningene som driver innenfor dette området, og de har helt andre tilnærminger til det. Jeg oppfatter at de er veldig tydelige på at det er muligheter for å se på responstid og om man kanskje kan ha en litt annen type responstid, men da må man jo få dette til Stortinget. Det var nettopp derfor jeg ventet på en akuttmelding, for da kunne vi fått noen diskusjoner om hva responstiden skal være – om man kanskje skal ha litt differensierte responstider, og så videre.

Jeg liker veldig godt det statsråden sier om at han mener det bør være så mye offentlig som mulig, men vil han nå sørge for å gi beskjed? Jeg vet at det er flere stortingsrepresentanter som har bedt om å få ut disse tallene – kanskje spesielt i denne regionen som vi står i nå, hvor de er veldig, veldig vanskelige å få ut. Noen steder er man veldig åpne og gir ut denne informasjonen, men andre steder er det veldig, veldig vanskelig å få disse opplysningene. Jeg håper statsråden kan være veldig klar og tydelig og bare svare ja på at han skal sørge for at det blir fulgt opp, sånn at disse opplysningene blir tilgjengelige.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg skal ta med meg det innspillet, og så får vi vurdere hvordan det kan gjøres. Det er ikke slik at regjeringen ikke har gått til Stortinget med en vurdering av responstid. Vi har jo nå lagt fram en stortingsmelding som handler om både allmennlegetjenesten, det akuttmedisinske og det prehospitale. Vi har samlet dem i én melding fordi vi mener det er hensiktsmessig å se de delene av tjenesten i sammenheng. Det er altså der vi foreslår ikke å gå videre med dette. Hvis Stortinget ønsker noe annet, er det selvfølgelig fullt mulig å foreslå det, og regjeringen vil følge opp det som Stortinget sier.

Som sagt: Hadde det vært enklere å gjennomføre det, hadde det vært personellmessig realistisk å gjennomføre det, hadde det vært økonomi til å kunne gjøre det, og hadde vi ikke risikert at noen av disse stasjonene blir så små og har så få oppdrag at det sannsynligvis vil være veldig vanskelig – kanskje til og med umulig – å rekruttere kompetanse dit, da hadde saken vært en annen. Men vi må også lytte til faglige råd, og det er det regjeringen her har gjort.

Kjersti Toppe (Sp) []: Senterpartiet var veldig skuffa over at regjeringa ikkje prioriterte Hurdalsplattformas punkt om å få ei eiga stortingsmelding. No har vi 14 sider som omhandlar heile dei prehospitale tenestene, og det er faktisk ikkje godt nok.

Spørsmålet mitt går på oppfølging av førre replikk, for når statsråden seier at ein må lytta til faglege råd, og difor kan ein ikkje forskriftsfesta responstidsmål, må eg spørja: Er det sånn at det ikkje finst nokre responstidsmål som er fagleg funderte? Vi har jo i alle år hatt nokre mål for kva tid ambulansen skal koma, som er forskjellige frå distrikt til byar – 90 pst. skal koma, og så vidare. Eg trudde at dei måla faktisk gjaldt, men at saka gjeld at ein ikkje skulle forskriftsfesta dei. Kvifor skal vi då kunna trenga 800 bilar meir, eller kva statsråden sa, for å nå dei måla, viss det er sånn at dei anbefalte måla for kva tid ambulansen skal koma, ikkje gjeld? Sånn høyrest det ut på statsråden, og det synest eg er ganske ille.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet. Det er forskjell på det som er råd, det som er veiledninger, det som noen vil strekke seg etter og ha som norm, og det å faktisk gå inn og forskriftsfeste og si at overalt i landet skal det være denne responstiden – ved forskrift. Hvis en gjør det på den måten, må jo alle levere på det samtidig, og det vil ha de konsekvensene jeg redegjorde for nå. Det mener vi altså ikke er gjennomførbart sånn som situasjonen nå er, med ganske prekær mangel på helsepersonell en del steder og den sterke bekymringen, også fra Helsedirektoratet, om at en forskriftsfesting av slike responstider vil bidra til at vi en del steder får stasjoner med så få oppdrag at en ikke ser hvordan det er realistisk å rekruttere der og opprettholde faglig kapasitet. Jeg skulle gjerne ønske det var annerledes, men det er altså de vurderingene som er gjort, og det har regjeringen valgt å lytte til.

Presidenten []: Replikkordskiftet er dermed avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Tove Elise Madland (A) []: Eg viser til Dokument 8:127 S for 2024–2025, om å styrkja den akuttmedisinske beredskapen utanfor sjukehus, inkludert legevakt og ambulanse, som blir behandla no, saman med Meld. St. 23 for 2024–2025.

Å sikra befolkninga gode helsetenester er avgjerande for Arbeidarpartiet. Når me treng det, skal me alle vera trygge på at me får god og forsvarleg helsehjelp. Nettopp difor oppretta regjeringa Støre i 2022, då saman med Senterpartiet, eit tilskot for rekruttering til legevakt i små distriktskommunar. Det viser seg no at det har hatt effekt. Dette tiltaket, saman med auka basis- og ALIS-tilskot for å styrkja og satsa på fastlegeordninga, har ført til at fleire no vil bli fastlege. Dette verkar direkte inn på og styrkjer dermed legevaktsordninga.

Helseminister Vestre har ved fleire anledningar uttalt at me skal desentralisera det me kan, og sentralisera det me må. Dette viser at det for Arbeidarpartiet er viktig å sikra god og berekraftig allmennlegeteneste, legevakt og akuttmedisin i heile landet gjennom prioritering og styring av ressursane.

Responstider blir ofte løfta opp i debatten om akuttmedisin. Fleire instansar, bl.a. Fagforbundet, uttalte under behandlinga av totalberedskapsmeldinga, Meld. St. 9 for 2024–2025, at responstid aleine ikkje er ein god kvalitetsindikator. For Arbeidarpartiet er det difor viktig å understreka at dei regionale helseføretaka har ansvar for ambulansetenesta og skal sørgja for at ein sikrar ein forsvarleg beredskap til innbyggjarane. Den enkelte kommune har sitt sørgje-for-ansvar og må styra dette til beste for innbyggjarane i kommunen. Ansvaret som alt ligg hos dei regionale helseføretaka og den enkelte kommunen, må sikrast nettopp på bakgrunn av kjennskap til lokale forhold.

Alt heng saman med alt, sa tidlegare statsminister Brundtland. Det gjer det òg i denne saka. Under behandlinga av Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027, Meld. St. 9 for 2023–2024, vedtok Stortinget eit varig samhandlingstilskot for nettopp å sikra betre samhandling i helsetenesta. Dette samhandlingstilskotet mellom spesialisthelsetenesta og den kommunale helse- og omsorgstenesta viser at samhandlinga er viktig for å få på plass og sikra gode samanhengande pasientforløp. Ingen skal oppleva å bli kasteball i vår felles helseteneste.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg må snakka litt om forsøk med nettlege i allmennlegetenesta, kommunal nettlege, som på ein måte overskyggjer ein del andre veldig gode tiltak i meldinga. Regjeringa ønskjer at innbyggjarar skal få anledning til å bestilla time hos ein nettlege på helsenorge.no når time hos fastlege ikkje vert opplevd å vera tilgjengeleg, og pasienten skal sjølv vurdera om digital konsultasjon vil kunne vera hensiktsmessig. Dette står i høyringsnotatet.

Det å retta opp i ulikskapane blant befolkninga tenkjer vi må gjerast ved å styrkja fastlegeordninga. Representanten Truls Vasvik omtalte dette i innlegget sitt tidlegare i dag, men ein må ikkje mista trua på at fastlegeordninga vil vera det føretrekte alternativet, og når reklameplakatar for Dr.Dropin vert nemnde, må vi ha tru på at vi kan ordna dette gjennom å få ei fungerande fastlegeordning, som òg er digitalt tilgjengeleg.

Eg er opptatt av at vi må ha ei forståing for kva fastlegeordninga eigentleg representerer, og det faglege i det. Dette kostar òg masse pengar, 50 mill. kr totalt i revidert nasjonalbudsjett. Dette er pengar som i staden kunne vore brukte til å styrkja digitaliseringa av fastlegeordninga, og kvar skal desse nettlegane koma frå? Frå fastlegeordninga sjølv? Det er framleis meir enn godt med pasientar som ikkje har ein fastlege. Eller skal det vera frå bemanningsselskap? Eg berre spør.

Når det gjeld prioritering, burde vi ha sett på konsekvensar for bemanning før ein gjekk inn på eit sånt forslag. Det kan sikkert vera avslappande å vera nettlege utan listeansvar, utan pasientansvar, utan oppfølgingsansvar – og tena ganske bra likevel. Så dette vil kunna rekruttera fastlegar frå fastlegeordninga til ein digital eingongslegeordning.

Helseministeren uttaler at kritikarane overdriv, men i høyringsnotatet frå regjeringa står det at dette kan føra til hyppigare tilvising til spesialisthelsetenesta og meir tilvisingar, rekvisisjonar, osv., og at konsultasjonar med ukjend pasient i seg sjølv gjer at ein har andre føresetnader for å gjera gode vurderingar. Eg meiner at vi må ta det på alvor.

No har vi diskutert dette i ulike samanhengar, og eg skjønar at helseministeren står på det han meiner, men eg vil likevel koma med ei oppmoding: Eg forstår intensjonen bak, men lag no denne ordninga inne i fastlegeordninga, ikkje utanfor – så kan vi verta einige om det.

Siv Mossleth (Sp) []: Inntil 2018 publiserte Helsedirektoratet de kommunevise tallene for responstid med en 90-persentil, som viser verdien i det niende av ti tilfeller, dermed bare ekskludert de ti prosentene med lengst responstid. Helsedirektoratet bruker fortsatt 90-persentilen i datasett med stort tallmateriale, men har altså på kommunenivå valgt median, også kjent som 50-persentilen. Om jeg nå forstår ministeren rett, at han ønsker mer åpenhet, forventer jeg å få de kommunevise tallene med en 90-persentil framlagt, og det ser jeg fram til.

Senterpartiet mener i motsetning til Høyre og Fremskrittspartiet at fastlønn og kommunale modeller også må være et tilbud for de kommunene der dette fungerer best, selv om næringsmodellen blir opprettholdt som hovedmodell.

Senterpartiet støtter også regjeringas forslag om å øke andelen av basistilskuddet, forenkle takstsystemet og videreutvikle pasienttilpasset basistilskudd. Dette vil bidra til å styrke kapasiteten, kvaliteten og tilgjengeligheten i fastlegeordningen, og det er viktig, spesielt for pasienter med store og sammensatte behov. Senterpartiet vil vise til tilskuddet til legevakt i distriktskommuner, som er styrket de siste årene, og som har hatt god effekt. Vi merker oss regjeringas forslag til omlegging av legevakttilskuddet til et generelt distriktstilskudd, og vi ber regjeringa følge nøye med på omleggingen og sikre at den ikke gir uheldige konsekvenser for legevakt.

Senterpartiet mener det må legges til rette for tverrfaglighet og bedre oppgavedeling i primærhelsetjenesten, og vi viser til at det løftes av flere aktører gjennom høringsinnspill, eksempelvis Legeforeningen, LHL og Helsesekretærforbundet. Vi ber regjeringa om å utrede hjemmel for egne takster som kan benyttes av annet helsepersonell på fastlegens kontor, som helsesekretærer, sykepleiere og andre som kan bidra til tverrfaglig samarbeid i primærhelsetjenesten.

Kamzy Gunaratnam (A) []: Gud forby at det offentlige driver med litt innovasjon. Allmennlegene er en bærebjelke i vårt helsevesen. Å gjøre dem tilgjengelige for alle, også digitalt, er en selvfølge i 2025. Derfor ønsker vi å rulle ut en forsøksordning med nettlege, der målet er å øke tilgjengeligheten, som et supplement til fastlegeordningen og legevakten. Dette skal testes og evalueres.

Fastlegen er og skal fortsatt være den personen alle innbyggere i Norge skal gå til når de har behov for legehjelp. Den kommunale legevakten skal være det stedet man oppsøker når det haster. Likevel: Noen ganger kan det være at det er vanskelig å få time hos sin egen lege, eller at timen ikke passer i hverdagen. Da mener vi at man bør få muligheten til å få en time hos en nettlege. Det vil avlaste de øvrige tjenestene og gjøre livet enklere for innbyggere med problemstillinger som kan løses uten at man må troppe opp fysisk på et legekontor.

Denne utprøvingen skjer samtidig som fastleger blir påbudt å være tilgjengelig på Helsenorge for timebestilling og også ha digitale konsultasjoner for deres pasienter der det er egnet. Det er ikke minst distriktsvennlig, for i dag må pasienter potensielt reise et stykke for å avklare problemstillinger man kunne ha avklart digitalt.

Jeg må si at det er både skuffende og overraskende å høre partier som ikke ønsker å gjøre allmennlegetjenesten mer tilgjengelig for folk flest. Det er de samme partiene som ofte snakker om å prioritere pasienten, som nå nøler eller til og med motarbeider tiltak som gir folk mulighet til å møte en kommunal allmennlege, istedenfor å bli tvunget til å kjøpe private tjenester.

Når partier prøver å framstille digitale allmennlegetjenester som en trussel, lager de skremmebilder som ikke henger på greip. En kommunal nettlege er ikke en trussel mot fastlegeordningen eller legevakten, det er et supplement. I kommuner er det sannsynlig at nettlegetjenesten er samlokalisert med legevakt eller fastlegekontor.

Det er ironisk at noen later som om de forsvarer pasientenes interesser, samtidig som de nekter dem muligheten til å møte en moderne allmennlegetjeneste i regi av vår felles helsetjeneste. Det er rett og slett å snu ryggen til virkeligheten, til mange arbeidstakere, småbarnsforeldre og eldre som ønsker fleksibilitet – og nettopp det kan digitale løsninger gi.

Ja, gud forby at det offentlige driver med litt innovasjon.

Statsråd Jan Christian Vestre []: La det ikke være noen tvil om at fastlegeordningen på mange måter er gullet i helsetjenesten vår. Det er veldig bra at det er tverrpolitisk enighet – ja, alle partiene er for at vi skal ha en sterk fastlegeordning. Fastlegeordningen har veldig mange kvaliteter det er viktig å ta vare på.

Jeg er glad for at det er et stort flertall – jeg tror alle partiene på Stortinget – som er enig i at fastlegeordningen også kan moderniseres, bl.a. gjennom digital timebestilling og gjennom at det tilbys digitale konsultasjoner, også videokonsultasjoner, for henvendelser som egner seg for det.

Jeg forstår at dette forslaget om å gjennomføre en prøveordning med nettlege har skapt mye engasjement. Det har jeg respekt for. Det er viktig at vi diskuterer dette grundig, men jeg har behov for å presisere hva dette forsøket går ut på. Regjeringen ønsker altså å invitere 10–20 kommuner med på en prøveordning der en kan tilgjengeliggjøre allmennlegeressurser for innbyggere som ikke har fastlege, eller som må vente for lenge på fastlegetime.

Slik dette er tenkt organisert i forsøket, vil innbyggerne gå inn på Helsenorge. Der vil en først se om ens egen fastlege har tid. Hvis fastlegen ikke har tid eller ventetiden er for lang, vil man i forsøkskommunene få muligheten til å få avtale hos en annen allmennlege som har avtale med kommunen. Det er for konsultasjoner og henvendelser som egner seg for det. Der vil det ligge begrensninger på både A- og B-preparater og sykmeldinger, og det vil som sagt være for henvendelser som egner seg for det.

Grunnen til at vi ønsker å teste ut dette, er å se om det kan fylle et behov mange innbyggere har. Vi ønsker å se om dette kan bidra til å avlaste legevakter og fastleger, og vi ønsker å teste ut om dette også kan bidra til at de enkleste pasientene, som bruker fastlegen sjelden, og som kanskje en sjelden gang har behov for medisinsk hjelp, kan få gjøre dette. Kall det gjerne en digital legevakt.

KS – kommunene – er veldig begeistret for dette forslaget og vil gjerne teste det ut. Det er flere kommuner som har meldt sin interesse, og jeg synes de skal få muligheten til å teste dette. Vi skal evaluere det grundig, og hvis det viser seg ikke å fungere eller har utilsiktede konsekvenser, er det ikke verdt å gå videre med det.

Til slutt vil jeg si at det ikke er så mye som skiller regjeringens forslag, fra det alternative forslaget Høyre har presentert, som jeg vil si også er ganske spennende. Høyre har foreslått at fastleger som har ledige timer, skal kunne tilgjengeliggjøre det på Helsenorge. Realiteten er at med den forsøksordningen regjeringen foreslår, vil det i stor grad være de samme selvstendig næringsdrivende fastlegene som vil være med i dette prøveprosjektet.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Jeg skal innrømme at det hender jeg faktisk henvender meg til Gud, men jeg tror ikke jeg trenger det i dag.

Jeg må si at jeg reagerer litt på intensiteten i innlegget til representanten Gunaratnam, for tenk om Arbeiderpartiet kunne sett nærmere på det forslaget som Høyre har fremmet i saken, som har ligget der lenge, og som faktisk er en ordning for å tilgjengeliggjøre timer hos fastlege innenfor dagens fastlegeordning.

Når statsråden sier at dette er ment for å avlaste fastlegene, er det veldig rart at de samme fastlegene ikke ønsker denne ordningen. Det mange fastleger ønsker, og som har vært testet ut i Oslo, er at man gjennom legelisten faktisk har tilgjengeliggjort timer hos fastleger som har avtale med kommunen – de har tilgjengeliggjort timer som fastlegen ønsker å gjøre tilgjengelig for pasientene. Det er også sånn at det, rett som det er, finnes nye leger som går inn i hjemler hvor det ikke er fulle lister. Dette vil gi en mulighet for nye fastleger som skal etablere seg, til å kunne tilgjengeliggjøre de timene enkelt for pasienter som står i lang kø.

Veldig mange av oss venter lenge på time hos fastlegen. Veldig mange av oss gjør det fordi vi vet at det ikke er nødvendig å få time før om fem–seks uker, at det holder, jeg kan vente. Likevel er det ikke alle som opplever at de kan det, og da er det viktig at fastlegeordningen oppleves som tilgjengelig for innbyggerne.

Tenk om Arbeiderpartiet kunne ha sett nærmere på vårt forslag. Det vil også være en mulighet for å møte ikke bare digitalt – ikke bare en nettlege som møter deg på skjerm, selv om jeg synes det er flott. Det er ingenting i veien for ny innovasjon, digitalisering og teknologi, og er det noe Høyre er opptatt av, er det nettopp det. Vi fremmet jo 20 forslag i Nasjonal helse- og samhandlingsplan om en utvikling av helsetjenesten, også innenfor bruk av ny teknologi og digitalisering. Ordningen som vi har fremmet forslag om, gjør at du også faktisk kan møte fysisk hos den fastlegen som tilgjengeliggjør timer for deg.

Her føler jeg at vi står og egentlig ønsker det samme, men vi har helt forskjellige måter å løse det på. Jeg tror det siste vi trenger nå, er nye piloter, for å være helt ærlig. Jeg tror vi trenger å bruke fastlegeordningen slik den foreligger, og jeg tror at Arbeiderpartiet til syvende og sist tenker at Høyres forslag er ganske bra.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg hadde heller ikkje tenkt å blanda Gud inn i denne diskusjonen, men eg er ganske sikker på at Gud står på fastlegane si side og ønskjer ei veldig god fastlegeordning i Noreg.

Det vert ein litt hard debatt. Eg har kanskje oppfordra til det sjølv, men dette er eit forslag som eg meiner er grunnleggjande feil, opp mot det som er fastlegeordninga sin store styrke i dag. Det er veldig bra med innovasjon, at vi tenkjer på korleis vi kan utvikla fastlegeordninga slik at det vert ei føretrekt teneste til alle over heile landet, men ein har ikkje den forståinga for kva som er det viktige å ta vare på, altså kontinuiteten. Vi snakkar om tilgjenge, men vi snakkar ikkje om kontinuitet. Dette er, trass alt, eit forslag der ein lagar det ved sidan av fastlegeordninga, og det er det som er vår kritikk – å laga det ved sidan av fastlegeordninga. Det vil dra ressursar, og det er eigentleg ein mistillit mot at fastlegeordninga i seg sjølv kan ivareta desse pasientane.

Vi er einige om at no skal det verta påbode å ha videokonsultasjonar, og at alle skal vera tilgjengelege på Helsenorge. Fastlegane har allereie i dag plikt til å ha akutt hjelp-timar på dagtid, og dei har plikt til å delta i legevakt. Det er moglegheiter innanfor fastlegeordninga til å få til dette. Eg kunne ønskt at vi kunne ha snakka om det og fått det til, for det er moglegheiter innanfor fastlegeordninga. Det som vi er imot, er å lage ei parallell ordning ved sidan av fastlegeordninga, som ein kvasi Dr. Dropin-løysing, og som først og fremst skal konkurrera med Dr. Dropin. Det trur eg ikkje er bra.

Er det vi som lager skremmebilde? Er det vi som ikkje er opptekne av pasientane sine interesser? Husk på at Legeforeininga har trekt seg frå dette samarbeidet. Og sjølv om KS og nokre kommunar støttar dette – eg har lese samtlege høyringsuttaler – er det ikkje nokon frå Buskerud, eller frå kor som helst, frå kommunehelsetenesta eller fastlegane der, som er einig i dette. Dei er bekymra for at det vil svekkja deira tenester lokalt. Buskerud legeforeining har svart på høyringa – det er tre vekers høyring, det skal rushast igjennom – og dei skriv at dei ber regjeringa om å vurdera alternative tiltak som styrkjar digitalt tilgjenge i eksisterande fastlegekontor, og å bruka prosjektmidlane på ein måte som bidreg til å løyse den pågåande fastlegekrisa. Det synest eg er viktig å ta med seg, og eg håpar vi kunne snakka om dette, for då kunne nok alle vore einige om eit slikt tiltak.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 13.

Votering, se torsdag 5. juni
Forrige kapittel
Neste kapittel