Presidenten [12:30:30 ]: Etter ønske
fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten sånn:
3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Hege Bae Nyholt (R) [12:31:00 ] (komiteens leder og ordfører
for saken): Først vil jeg benytte anledningen til å takke komiteen
for godt arbeid. Jeg vil også benytte anledningen til å takke komitérådene,
tekstsenteret og andre instanser som sikrer at vi har muligheten
til å gjøre best mulig politisk arbeid til enhver tid. Jeg vet at
det er travle tider for alle, og da er det på sin plass å takke dem
som ikke er like synlige som stortingsrepresentantene. Det tenker
jeg kanskje kler denne debatten litt ekstra, når vi skal snakke
om nettopp etikk og livssyn. Også takk til Kristelig Folkeparti
for å løfte debatten om kristendom og kristen kulturarvs rolle i
skolen.
Jeg vil gå over til å si noe om Rødts syn.
For Rødt er det grunnleggende at man skal vise respekt for ulike
religioner og livssyn. For å sikre et raust og inkluderende samfunn
for muslimer, ateister, kristne og humanister, for å nevne noen,
er det nødvendig med kunnskap.
Jeg tror jeg har sagt utallige ganger fra denne
talerstolen at skolen er vår viktigste fellesarena for barn og unge,
men grunnen til at det gjentas ofte, er at det er sant. Dermed er
altså skolen kanskje den viktigste arenaen for å fremme kunnskap
som nettopp skal sørge for raushet og toleranse.
Rødt er uenig med forslagsstillerne i at én
religion skal løftes høyere i norsk skole framfor andre. Vi vil
ha filosofi-, livssyns- og religionsfag som ikke favoriserer noen
trosretning. Å løfte én religion framfor andre bidrar til å svekke
kvaliteten i undervisningen av de andre religionene og av faget
som helhet.
Vi bør vise lærerne våre tillit og ha tro på
at de kan formidle både norsk kultur og historie, som er grunnleggende
for å sikre både anerkjennelse og befolkningens vilje og evne til
å verne om og styrke kulturelle uttrykk, tradisjoner og håndverk.
Når man er trygg på sin egen kultur, er det også lettere å være
åpne for andre.
Rødt støtter ikke Kristelig Folkepartis forslag.
Lise Selnes (A) [12:33:13 ] : Først av alt vil jeg også takke
alle dem som legger til rette for alle disse sakene vi jobber med,
og debattene vi har. Jeg vil også særskilt takke saksordføreren
i denne saken, vår eminente komitéleder som gjennom snart fire år
har styrt oss med trygghet og verdighet.
For Arbeiderpartiet er det viktig at norske
elever får kunnskap om kristendommen og den kristne kulturarven
i norsk skole. Undervisning om vår humanistiske og kristne kulturarv
gir oss forankring, samler oss og gir oss en forståelse av samfunnet
vi lever i. Derfor er dette forankret i opplæringslovens formålsparagraf.
Det er et verdigrunnlag som alle fag skal være med på å realisere.
KRLE-faget i norsk skole skal gi norske elever
kunnskap om og forståelse for de store verdensreligionene, det skal
gi elevene våre økt respekt og toleranse for ulike tros- og livssyn,
og det skal hjelpe elevene til etisk refleksjon og kritisk tenkning
om dilemmaer og hjelpe dem å utforske egne verdier og tanker og
egen tro. KRLE skal også gi kunnskap om vår kristne kulturarv, som
ligger til grunn for hvordan samfunnet vårt her i Norge er bygd opp.
Det er også viktig at elever i norsk skole
får kunnskap om verdens religioner. Det er nødvendig for den mangfoldige
befolkningen i vårt land, slik at vi kan forstå og respektere hverandre
uansett hva slags bakgrunn vi har. I KRLE-faget er dette helt grunnleggende.
Samtidig er det slik i dag at om lag halvparten av undervisningen
i KRLE-faget handler om kristendomskunnskap. Kristendom er også
nevnt eksplisitt i kompetansemålene i læreplanen vår. Med bakgrunn
i dette støtter ikke Arbeiderpartiet dette Dokument 8-forslaget.
Jan Grønningen (H) [12:35:33 ] : Da jeg tok sete som vararepresentant
i denne salen i går, fikk jeg en melding fra min sønn som er avgangselev
i den videregående skolen. Han kunne fortelle at han var kommet
opp i muntlig eksamen i faget religion. Jeg gratulerte og kunne
replisere at det hadde faktisk jeg også, og håper derfor at stortingspresidenten
kan krysse fingrene for at både far og sønn består sin eksamen.
Høyre deler Kristelig Folkepartis engasjement
for å sikre at barn og unge får innsikt i kristendommen og den kristne
kulturarven. Det er grunnleggende for å forstå norsk historie, identitet,
kunst og demokrati, og verdier som menneskerettigheter, likestilling
og rettsstat. Derfor er jeg fornøyd med at Solberg-regjeringen fastsatte
at om lag halvparten av KRLE-faget skal handle om kristendom. Det
gir kristendommen en naturlig og viktig plass i undervisningen,
samtidig som det ivaretar mangfold og respekt for ulike trostradisjoner.
Men vi mener at det er uklokt å låse faget til eksakte prosentandeler
i lov eller læreplan. Faget skal være en arena for refleksjon og
mangfold, ikke en regnskapsøvelse.
Vi ser hvert år, særlig i førjulstida, at samfunnsdebatten
om skolegudstjenester blusser opp. Dette illustrerer et vedvarende
behov for tydelig informasjon om skolens rolle og ansvar. Høyre
har vært tydelig på at skolegudstjenester skal være et frivillig
tilbud og ikke et pålegg. Det skal være rom for tradisjoner, samtidig
som retten til fritak og respekt for trosmangfold skal ligge fast. Når
skoler legger til rette for dette på en inkluderende måte, styrker
det elevenes forståelse for samfunnets kulturarv uten å presse enkeltindividet.
Vi mener derfor at skolens danningsoppdrag må suppleres med mer
tydelig veiledning og informasjon, og ikke med overstyring eller
mistro.
Det er også greit å være bevisst på Norges
menneskerettslige forpliktelser. I Folgerø-dommen fra 2007 ble Norge
dømt i Den europeiske menneskerettsdomstol fordi kristendommen hadde
en så dominerende plass i det daværende KRL-faget at det kunne krenke
foreldres rett til livssynsnøytral undervisning. Å innføre et krav om
75 pst. kristendomsundervisning vil kunne bringe oss til samme type
konflikt med både EMK og FN-konvensjonen om sivile og politiske
rettigheter. Vi ønsker heller å styrke skolens rolle i å bygge felles
referanser og kulturell forankring. Derfor støtter vi kunnskapsministerens
initiativ om å utvikle støttemateriell som kan fremme fellesskap
og forståelse for norsk kultur og tradisjon, inkludert kristen kulturarv,
på tvers av fag.
Høyre vil stå opp for en verdiforankret skole,
for kunnskap om vår kristne kulturarv og for et KRLE-fag som er
både historisk forankret og inkluderende. Derfor støtter vi ikke
forslaget, men vi støtter intensjonen – med klokere virkemidler.
Presidenten [12:38:32 ]: Representanten
kan hilse hjem til sønnen og si at presidenten ikke kan si noe om innholdet,
men framføringen var absolutt godkjent.
Kjersti Bjørnstad (Sp) [12:38:56 ] : Kristendommen og den kristne
kulturarven former det norske samfunnet og har gjort det gjennom
generasjoner. Det handler ikke bare om religion, det handler om
språk, høytider, verdier og vår felles historie. Senterpartiet mener
det er viktig at barn og ungdom i den norske skolen får grundig
kunnskap om dette.
Vi deler engasjementet bak representantforslaget, men
vi kommer ikke til å støtte det å endre fordelingen i KRLE-faget
slik det er foreslått. Det avgjørende for oss er at faget fortsatt
skal bidra til en bred og balansert undervisning i religion, livssyn
og etikk, hvor kristendommen utgjør en vesentlig del, men hvor også
kunnskap om andre trosretninger og livssyn inngår. Det styrker evnen
til å leve i og med mangfoldet vi har i landet vårt.
Senterpartiet mener likevel at vi må gjøre
mer for å løfte fram kristen kulturarv, norske tradisjoner og norsk historie
i opplæringen. Det bør skje gjennom helhetlige endringer i læreplanverket,
ikke gjennom rigid fordeling i ett fag. Derfor har vi fremmet forslag
om at regjeringen bør sikre at dette innholdet får større plass
i skolen, på tvers av fag. Jeg har også oppfattet det slik at statsråden
er og har vært positiv til en slik endring av læreplanene, og jeg
stusser derfor litt over at Arbeiderpartiet ikke støtter dette forslaget.
Vi har også lyst til å trekke fram skolegudstjenester som
et viktig eksempel. Det er en norsk tradisjon som bør videreføres,
og som mange barn, foreldre og lokalsamfunn verdsetter. Den norske
kirke har en sentral rolle som bærer av kultur og tradisjon i hele
landet, og skolegudstjenester må være en naturlig del av denne formidlingen
– selvsagt innenfor rammen av frivillighet og respekt.
Vi har merket oss at statsråden har startet
arbeidet med støttemateriell som skal styrke skolens arbeid med kulturarv
og felles verdigrunnlag. Det er et viktig skritt, som vi støtter,
for det handler om å gi elever felles referanser og økt forståelse
av samfunnet de vokser opp i.
Vi trenger en skole som både gir røtter og
viser vei, et KRLE-fag og et læreplanverk som samler og ikke splitter.
Med det tar jeg opp Senterpartiets forslag.
Presidenten [12:41:30 ]: Representanten
Kjersti Bjørnstad har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Himanshu Gulati (FrP) [12:41:42 ] : Kristendommen og den kristne
kulturarven er en viktig del av Norges historie, Norges identitet
og våre tradisjoner og er mye av det som binder oss sammen som samfunn,
uavhengig av hva slags religion, om noen, man selv måtte velge å
tro på.
Fremskrittspartiet har flere ganger, senest
for et par måneder siden, fremmet forslag som understreker dette,
bl.a. gjennom vårt forslag om julegudstjenester i skolen. Under
forrige regjering var vi også med på å sikre at om lag halvparten
av KRLE-faget skal dreie seg om kristendommen.
Vi støtter økt opplæring i både kristendom
og hva den kristne kulturarven betyr for Norge som samfunn, men
vi mener at det er flere fag enn kun KRLE hvor dette hører hjemme,
ikke minst historiefaget. Vi fremmer derfor vårt eget forslag, som
jeg gjerne ønsker å ta opp, som går ut på at mengden undervisning
om kristendom og kristen kulturarv bør økes i de relevante fagene
i skolen. Vi vil også subsidiært støtte forslaget fra Senterpartiet, og
vi oppfordrer både Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og alle andre
partier til å støtte vårt forslag subsidiært.
Presidenten [12:43:03 ]: Representanten
Himanshu Gulati har tatt opp det forslaget han refererte til.
(Innlegg er under arbeid)