Presidenten [17:42:26 ]: Etter ynske
frå komiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar
partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve anledning til inntil fire replikkar med svar etter innlegg
frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista
utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
Stein Erik Lauvås (A) [17:43:00 ] (ordfører for saken): Dette
dokumentet omhandler finansieringen av Mauna Loa-observatoriet.
Komiteen viser til at det er viktig med langvarige tidsserier for
å lage gode klimamodeller, og at Mauna Loa-observatoriet er en viktig
del av det vitenskapelige grunnlaget for den internasjonale klima-
og miljøpolitikken i bredt.
Vi viser videre til at statsråden har besvart
komiteen i brev, og at de følger opp denne saken, både fra Kunnskapsdepartementet,
Klima- og miljødepartementet og Utenriksdepartementet, og løpende
vurderer behovet for å gjøre noe med dette. Komiteens tilråding
fremmes av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti, og er at dette forslaget ikke vedtas.
Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) [17:44:09 ] : Mauna Loa var
eit historisk startpunkt for moderne klimaforsking og for FNs klimapanel.
Det er verdas eldste målestasjon for kontinuerleg CO2 -overvaking
og er ein avgjerande referanse for målestasjonar over heile verda.
Felles referansar og kunnskapsgrunnlag er ein
føresetnad for å lukkast i arbeidet med å stoppa klimaendringane.
Å oppretthalda denne måleserien er dermed essensielt for å forstå
klimaendringar og for å utvikla effektive tiltak. Men dette er no
under angrep. I 2025 har Trump-administrasjonen føreslått å avslutta
leigekontrakten for National Oceanic and Atmospheric Administration-kontoret
på Hilo, som støttar Mauna Loa-observatoriet. Leigekontrakten går
ut 31. august, og avgjerda om fornying er framleis usikker. Men
éin ting er sikkert: Vert Hilo-kontoret stengt, kan dette forstyrra innsamlinga
og analysen av desse kritisk viktige dataa.
Å sikra framtida til Mauna Loa-observatoriet
er ikkje berre eit spørsmål om vitskapleg interesse, men òg om å
ta globalt ansvar. I ei tid då klimaendringane er ein av dei største
truslane mot demokrati, mot sikkerheit, mot framtida til barna,
er det avgjerande at me opprettheld og styrkjer dei verktøya som
gjev oss nødvendig kunnskap til å handla. I ein situasjon der USA
trekkjer seg tilbake og ønskjer å ta mindre ansvar for internasjonale
fellesgode som klimaforsking, må andre land ta meir ansvar. Men
som vanleg i klimasaka vel regjeringa å sitja på gjerdet og venta.
Statsråden sitt svar til komiteen er at sidan det er uvisst kva
som skjer når leigekontrakten går ut, ser ikkje regjeringa at det
er noko «grunnlag for å ta et særskilt initiativ til å sørge for
videre finansiering».
La meg minna om at dette ikkje er første gongen måleserien
på Mauna Loa er trua. I 2022 vart observatoriet midlertidig stengt
på grunn av lavautbrot. Då sikra NOAA i samarbeid med University
of Hawaii at det vart oppretta eit midlertidig målesystem, og sørgde
for å gjenoppretta delvis drift ved hjelp av solenergi og batterilagring.
Dette tiltaket sikra at omtrent ein tredjedel av dei viktigaste
målingane vart oppretthaldne. Det var avgjerande den gongen, men
situasjonen no er betrakteleg meir kritisk. No trengst det endå
større mobilisering for å sikra vidare drift av måleseriane.
Som eit rikt fossilproduserande land og bidragsytar til
store utslepp av klimagassar meiner Miljøpartiet Dei Grøne at Noreg
bør ta på seg eit særleg ansvar for å bidra til at desse målingane
kan fortsetja. Ikkje berre har me eit historisk og moralsk ansvar,
men me har faktisk òg råd til det. Leigekontrakten på Hilo-kontoret
er anslått til ca. 1,5 mill. kr årleg. Til samanlikning har regjeringa utbetalt
omtrent 57,5 mrd. kr dei tre siste åra berre i straumstøtte til
dei norske hushaldningane.
Mens klimakrisa fortset å eskalera i styrke,
vert kunnskap, rasjonell debatt og uavhengig forsking trua av følelsesstyrt
nasjonalisme. Miljøpartiet Dei Grøne meiner at Noreg bør stå opp
for Mauna Loa ved å bruka nokre kroner på det.
Med det tek eg opp forslaget frå Miljøpartiet
Dei Grøne.
Presidenten [17:47:08 ]: Då har representanten
Sigrid Zurbuchen Heiberg teke opp det forslaget ho refererte til.
Ola Elvestuen (V) [17:47:30 ] : Bare noen få ord. Det er ingen
tvil om den betydningen som Mauna Loa-observatoriet har og har hatt
gjennom veldig mange år. Dette er det viktigste observatoriet særlig
for måling av CO2 -konsentrasjoner, vel det eneste vi
har internasjonalt. En grunn til at jeg tar ordet her, er jo Zeppelinobservatoriet,
vårt eget, i Ny-Ålesund, som har en slags samme betydning når det
gjelder å måle særlig da CO2 -konsentrasjoner.
Det er ingen tvil om at det er veldig alvorlig
det som skjer i USA. Man melder seg ut av Parisavtalen, man undergraver
klimaforskning og undergraver den generelle forskningen også i USA.
Venstre kommer likevel ikke til å støtte dette forslaget fra Miljøpartiet
De Grønne, egentlig fordi jeg mener at vi må forvente at både amerikanske
institusjoner, delstater og individer også fortsetter den kampen
som går på både å ivareta klimatiltak og å ivareta den forskningen
som er der. Jeg forventer altså at dette er en problemstilling som
tas på alvor der, og at de klarer å opprettholde støtten til Mauna
Loa. Det er en forventning vi har, og hvis det er noe Norge skal
gjøre mer av, må det være ut fra at det er et initiativ der, hvor vi
inviteres mer inn, mer enn at det er vi som tar det initiativet.
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [17:49:20 ] : En vellykket
klimapolitikk er basert på deltakelse, involvering og solide faktagrunnlag.
I klimameldingen framhever regjeringen forskningens viktige rolle
som en avgjørende del av klimapolitikken.
Den politiske utviklingen i USA får ringvirkninger for
en rekke viktige områder innen internasjonalt samarbeid, og klimaforskningen
er ikke noe unntak. Det er særlig bekymring for tilgangen til amerikanske
datasett og brudd i eller bortfall av viktige tidsserier som følge
av tiltakene i USA. Når data- og modelldeling fryses, setter det
store og viktige forskningsprosjekter i fare. Forskere opplever
nå at tilgangen til viktige amerikanske datasett, brukt f.eks. til
værvarsling og overvåkning av ekstremvær, har blitt dårligere. Langvarige
tidsserier er nødvendige for å lage gode klimamodeller. Brudd i
tidsseriene er skadelig for kunnskapsgrunnlaget som klimapolitikken
vår hviler på.
Resultatene fra Mauna Loa-observatoriet på
Hawaii er utvilsomt en viktig del av det vitenskapelige grunnlaget
for den internasjonale klima- og miljøpolitikken i bredt. Tidsserien
med CO2 -målinger er en av de viktigste observasjonsseriene
av jordkloden.
I representantforslaget foreslås det at regjeringen tar
initiativ sammen med andre villige land for å sørge for videre finansiering
av Mauna Loa-observatoriet. Jeg er helt enig med representanten
i at det er kritisk viktig at datainnsamlingen fra Mauna Loa-observatoriet
fortsetter. Per nå kjenner vi imidlertid ikke til at det er besluttet
å redusere driften av observatoriet. Derfor ser vi heller ikke grunnlaget
for å ta et særskilt initiativ for å sørge for videre finansiering.
Det vi imidlertid kan gjøre noe med, er å øke
kapasiteten for å lagre forskningsdata i Norge, for å sikre at ikke
viktige forskningsdata og tidsserier som er lagret på utenlandske
datatjenester, blir tapt. Vi sitter med andre ord ikke bare og venter
og ser på, vi gjør noe. Regjeringen har foreslått å øke bevilgningen
til Sigma2 med 20,2 mill. kr i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2025.
Med en slik type bevilgning vil vi bl.a. kunne dekke lagring av
klimadata fra USA som trengs for å bidra til FNs klimapanel.
Kunnskapsdepartementet, Klima- og miljødepartementet
og Utenriksdepartementet følger utviklingen tett, og vi vil selvfølgelig
også vurdere løpende behovet for eventuelle nye tiltak.
Presidenten [17:51:51 ]: Det vert replikkordskifte.
Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) [17:52:05 ] : Statsråden seier
at sidan ein per no ikkje er kjend med at det er teke ei avgjerd
om å redusera drifta av observatoriet, ser ikkje regjeringa at det
er «grunnlag for å ta et særskilt initiativ til å sørge for videre
finansiering». Statsråden skriv vidare i svaret sitt at «[b]åde
Kunnskapsdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Utenriksdepartementet
følger utviklingen tett og vil løpende vurdere behovet for eventuelle
tiltak». Eg lurer på kva regjeringa vil føreta seg dersom det vert
stadfesta at leigekontrakten ikkje vert vidareført, og heile kontoret må
stengja.
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [17:52:40 ] : For det første
er jeg opptatt av at vi skal gjøre det vi kan her og nå, med det
vi faktisk vet. Det er bakgrunnen for den økningen av budsjettet
for Sigma2 som vi allerede har foreslått. Så må vi være forberedt
på å eventuelt gjøre det vi kan av andre tiltak her i Norge for
å dempe de negative konsekvensene for norsk og internasjonal forskning
og samarbeid, hvis man skulle se at det utvikler seg en situasjon
hvor f.eks. driften blir påvirket. Men det er vanskelig å se at
vi av den grunn har myndighet til å gripe inn i USAs prioritering
av egen infrastruktur, selv i et tilfelle hvor det påvirker oss.
Jeg kan ikke se at det er aktuelt for en stat å gå inn og finansiere eller
drive infrastrukturen i et annet land uten at det foreligger en
samarbeidsavtale, så den type tiltak er det vanskelig å se for seg
at man kan gjøre, men vi kommer fortløpende til å vurdere tiltak
som vi kan gjennomføre hvis det blir behov for det.
Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) [17:53:40 ] : Eg lurer på det
oppslaget i dag, der Bernt Hagtvet sidestiller det angrepet Trump
no driv med på amerikanske universitet og kunnskapsmiljø, med Goebbels
og Tyskland på 1930-talet. Det har allereie vorte forbode å bruka ordet
klimaendringar, t.d., og no ser me altså dette angrepet på universitet
og infrastruktur. Det er jo ikkje sånn at Noreg kan vega opp for
det at USA no ser ut til å gå i ei veldig autoritær og kunnskapsfiendtleg
retning og sabotera internasjonale klimamål, men eg lurer på kva
statsråden tenkjer om denne utviklinga, der forskings- og kunnskapsmiljø
i USA rett og slett vert demonterte, særleg på det kritisk viktige
feltet klima- og naturpolitikk, og kva slags tiltak ein kan gjera
t.d. i Europa, som Noreg kan bidra til, for å bøta på dette.
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [17:54:37 ] : Jeg synes ikke
det er noe positivt at et land som USA trekker seg tilbake fra de
internasjonale klimaforhandlingene og heller ikke ønsker velkommen
den kunnskapen som vi vet er viktig å ha med i møte med de klimaendringene
som vi nå ser. Jeg har sagt før at det er beklagelig at det er blitt
sånn, og det gjentar jeg gjerne. Så får vi gjøre det vi kan for
å være med og veie opp for det. Jeg mener at kunnskap, eksperter
og forskning er noe vi skal holde høyt og noe vi skal ønske velkommen i
Norge. Man trenger ikke alltid bestemme seg for akkurat det som
fagfolk foreslår for oss politikere, i politikken skal vi veie andre
hensyn opp mot faganbefalinger i tillegg, men vi skal alltid ønske
forskningen velkommen. Det skal vi ta med oss i den internasjonale
tilnærmingen vår til dette i tillegg – være med og heie på forskerne,
være med og legitimere kunnskapsgrunnlag, være med og være enda
mer aktive i klimaforhandlingene, f.eks. Dette er de tiltakene Norge
gjennomfører for å være med og veie opp for noen av utfordringene internasjonalt.
Presidenten [17:55:40 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr.
29.