Presidenten [18:09:26 ]: Etter ønske
fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer
av regjeringa. Og de som måtte tegne seg på talerlista utover den
fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [18:10:00 ] (komiteens leder): I
dag behandler vi flere forslag til endringer i folkehelseloven.
Folkehelseloven danner et viktig rammeverk for folkehelsepolitikken,
både i kommunene, i fylkeskommunene og i staten. Endringene som
foreslås, vil bidra til å klargjøre ansvar og legge bedre til rette
for samarbeid, helhet og systematikk. Regjeringen har også presisert
at endringene som foreslås i folkehelseloven, ikke er vesentlige
endringer i grunnleggende ansvar og oppgaver for kommuner, fylkeskommuner
og virksomheter.
Jeg vil få takke komiteen på vegne av saksordføreren for
samarbeidet i saken og regner med at hvert enkelt parti i løpet
av debatten vil redegjøre for sitt syn i saken.
Det er flere ting å trekke fram av endringene
som nå foreslås i folkehelseloven, men Høyre vil særlig trekke fram
hvor positivt det er at psykisk helse vektlegges i formål og som
innsatsområder i folkehelsearbeidet. Dette var også noe Solberg-regjeringen
var opptatt av i sitt folkehelsearbeid, for hjelpetilbudet må løftes
over hele linjen, for alt fra lavterskelhelsehjelp til helsehjelp
innen psykisk helsevern. Ventetidene innen psykisk helsevern må
reduseres, og flere som sliter med sin psykiske helse, må få god
hjelp raskt.
Vi må også styrke det forebyggende arbeidet.
Dersom vi klarer å ta tak i problemene folk opplever på et tidlig
tidspunkt, vil man kunne forhindre at de får vokse seg store. De
aller fleste som trenger hjelp, har heldigvis ikke behov for langvarig
behandling. Hjelp som hjelper, vil for de fleste være en lavterskeltjeneste
uten henvisning, der en møter kvalifisert personell eller et digitalt hjelpetilbud.
Høyre støtter store deler av endringene som
foreslås i folkehelseloven, men vi mener likevel at regjeringen burde
ha gjort en vurdering av om endringene, særlig knyttet til evaluering,
dokumentasjon og rapport, bidrar til mer arbeid og økt byråkrati
i kommunene, fylkeskommunene og staten. Høyre i Stortinget har foreslått en
gjennomgang av lovpålagte oppgaver for kommunesektoren, med formål
om å øke det lokale handlingsrommet, slik at kommuner og fylkeskommuner
får økt frihet til å prioritere å sikre innbyggerne tjenester av
høy kvalitet.
Kamzy Gunaratnam (A) [18:12:31 ] : Jeg er veldig glad for at
regjeringen foreslår endringer i folkehelseloven som styrker og
tydeliggjør ansvaret for det forebyggende arbeidet, både lokalt,
regionalt og nasjonalt.
Folkehelseloven har vært et viktig verktøy
siden den ble innført. Nå tar vi den et steg videre. At kommunenes ansvar
samles i ett kapittel, gjøre loven enklere å bruke og tydeligere
i forventningene. Det betyr mer kraft i det lokale folkehelsearbeidet,
der folk bor og lever livet sitt.
Jeg er glad, i likhet med komitélederen, for
at psykisk helse nå løftes enda tydeligere inn i loven. Å fremme
god psykisk helse, motvirke ensomhet og skape trygge oppvekstmiljøer
må være en del av all samfunnsplanlegging. Det er i tråd med en
sterk norsk folkehelsetradisjon at vi forebygger heller enn å reparere,
og at vi jobber tverrsektorielt fra barnehage til boligpolitikk.
Det handler òg om beredskap. Pandemien viste
oss hvor viktig det er å ha oversikt over befolkningens helsetilstand
og risikofaktorer, ikke bare for å håndtere kriser, men for å være
bedre forberedt.
De foreslåtte endringene styrker det kunnskapsgrunnlaget
kommuner, fylker og stat trenger for å planlegge for både hverdagen
og det ekstraordinære. Vi vet at god folkehelse ikke skapes i helsetjenesten
alene, men i skolen, på arbeidsplassen, i nærmiljøet. Derfor er
det viktig at fylkeskommunene får en tydeligere rolle som regionale
utviklingsaktører, og at staten får samme ansvar for systematisk
folkehelsearbeid som resten av forvaltningen. Det handler i bunn
og grunn om å gi alle, uansett bakgrunn, et godt og trygt liv.
Kjersti Toppe (Sp) [18:14:37 ] : Senterpartiet vil òg støtta
forslaga til endringar i lov om folkehelse. Eg vil òg trekkja fram
at psykisk helse vert vektlagd både i føremål og som innsatsområde,
noko som er veldig bra. Vi støttar at det vert tydelegare krav til
kommunane, bl.a. om evaluering av det folkehelsearbeidet som skjer,
og vi støttar at rolla til fylkeskommunen vert tydeleggjord, og
at dei òg skal leggja til rette for forsking og utvikling når det
gjeld folkehelsearbeid.
Eg er veldig glad for at omsynet til barns
beste faktisk kjem inn i lova. Det er ikkje alltid dette vert gjort
i særlover, og det tenkjer eg er veldig bra når det gjeld folkehelse.
Eg synest det er på høg tid at staten får det same kravet som kommunar
og fylkeskommunar i folkehelsearbeidet, og at kommunane òg får plikt
til å leggja til rette for forsking og kunnskapsutvikling om lokale
folkehelsetiltak.
Så vert det føreslått at staten skal få den
same plikta til å leggja til rette for eit systematisk samarbeid
med frivillige organisasjonar. Det tenkjer eg òg er veldig bra.
Eg var faktisk på Stortinget i 2011, da vi vedtok den første folkehelselova
vår. Da slo vi saman fleire andre lover til denne folkehelselova,
som vi no reviderer, og komiteen gjorde ei endring i forhold til
det som regjeringa la fram. Det var at vi endra frå bør til skal
leggja til rette for samarbeid med frivillig sektor – altså at kommunane
skal leggja til rette for samarbeid med frivillig sektor. Det syntest
vi var ei stor forbetring. Det er gledeleg at ordet «skal» framleis
er med, og at staten no får plikt til og skal leggja til rette for
eit systematisk samarbeid med frivillige organisasjonar. Da vert
det ei endå betre lov.
Dette er ein ganske stor lovproposisjon, med
mange oppryddingar for å gjera lova meir systematisk og pedagogisk.
Eg har skrive i merknader at Senterpartiet er noko kritisk til å
erstatta miljøretta helsevern som omgrep med miljø og helse, og
ser òg at Helsedirektoratet har sine bekymringar. Vi ber difor regjeringa
sjå til at endringa i eit innarbeidd omgrep ikkje fører til ei svekking
eller nedprioritering av folkehelsearbeidet.
Bård Hoksrud (FrP) [18:17:48 ] : Frivilligheten er svært viktig
i det forebyggende folkehelsearbeidet. Vi ser dette spesielt innenfor
psykisk helse, utenforskap og ensomhet. Fremskrittspartiet har derfor
vært tydelig på at dette er områder som skal styrkes, og har bl.a.
foreslått å øke bevilgningene til det offentlige, men ikke minst
til alle frivillige og organisasjoner som gjør en kjempeviktig jobb
i det frivillige arbeidet i Norge. Derfor er det svært skuffende
at regjeringen ikke har fulgt opp arbeidet for å forebygge og redusere
ensomhet, i tråd med forslag som fikk flertall på Stortinget i 2022.
I stedet har faktisk regjeringen foreslått kutt i tilskuddsordningen.
Mobilisering mot ensomhet fikk i 2023 kutt i bevilgningene med 18,9 mill.
kr.
Fremskrittspartiet er svært kritisk til at
det nye forslaget til lov legger opp til at det i folkehelsearbeidet
skal tas gjennomgående hensyn til særskilte folkehelseutfordringer
i den samiske befolkningen. Selv om det finnes enkelte særutfordringer
i visse områder som åpenbart er noe man må se på, mener Fremskrittspartiet
at sånne hensyn må tas i lokal planlegging og der det er relevant, og
ikke påtvinges nasjonalt som gjennomgående føring for alle kommuner.
Jeg vil også vise til at Fremskrittspartiet
tidligere har fremmet forslag om tiltak som styrker både lokal beredskap
og det psykiske helsearbeidet i kommunene, og mener det er viktig
at dette følges opp i framtidig politikkutvikling.
Fremskrittspartiet vil også uttrykke skepsis
til flere av forslagene i proposisjonen. Det gjelder særlig de skjerpede
kravene til dokumentasjon, vurdering og evaluering i kommuner og
fylkeskommuner. Vi mener at dette bidrar til å øke byråkratiseringen
og trekker oppmerksomheten bort fra det faktiske folkehelsearbeidet. De
fleste kommuner gjennomfører allerede jevnlig behandlinger og orienteringer
om folkehelse, og jeg mener det bør være opp til det lokale nivået
å vurdere behovet for både dokumentasjon og evaluering.
Som sikkert hele denne salen er godt kjent
med, er Fremskrittspartiet veldig klare på at vi ønsker å legge ned
fylkeskommunen samt de regionale helseforetakene. Det betyr at disse
funksjonene i loven i framtiden vil måtte fordeles mellom stat og
kommune.
Som kjent har komiteen hatt svært kort tid
på å behandle både denne saken og veldig mange andre saker. Denne
saken er et godt eksempel på at dersom vi hadde hatt bedre tid,
ville vi kunnet komme med flere forslag til endringer i en god del
av paragrafene som vi er uenig i. Samtidig ønsker altså Fremskrittspartiet
å legge ned både fylkeskommunen og de regionale helseforetakene, som
får fyldig omtale og oppgaver i det lovverket som nå ligger til
behandling. Derfor kommer Fremskrittspartiet til å stemme imot loven.
Det betyr ikke at vi er imot alt som står der, for det er mye som
er bra, men med den saksbehandlingen og de mulighetene vi har hatt
til å ha en god nok runde på det, velger vi allikevel å stemme imot.
Marian Hussein (SV) [18:20:58 ] : Folkehelsearbeidet henger
sammen med mye, og vi er glad for å være med på dette forslaget.
Samtidig vet vi at det oppsøkende folkehelsearbeidet blir stadig
viktigere for enkelte grupper. Vi har nylig fått tilbake folkehelserapporten fra
Oslo. Etter at SV sikret penger til oppsøkende arbeid, har vi i
denne byen sett hvordan ulike grupper med et udekket helsebehov
for første gang har blitt synliggjort i den rapporten. Det er mange
med helseproblemer som deler av helsevesenet vårt kanskje ikke har
sett. Det henger sammen med både helseutfordringer og økonomiske
utfordringer, som gjør helsen enda vanskeligere.
Vi støtter både dette lovforslaget og det å
stadig vekk jobbe for å forbedre og styrke folkehelsearbeidet i kommunen
og særlig fylkeskommunen.
De siste årene har SV rullet fram en tannhelsereform.
Særlig når det gjelder tannhelse, ser man at veldig mange som bor
i denne byen, ikke får riktig type helsehjelp. Kun halvparten av
dem som bor i østkantbydelene, er fornøyd med munnhelsen, mens en
stadig større andel av dem som bor på vestkanten og har god økonomi,
er det. Vi må se hvordan munnhelsen kan forbedres, og fortsette
å ta bedre ansvar for å sikre at helseulikhetene går ned istedenfor
opp, i en dyrtid der stadig flere har psykiske helseutfordringer
knyttet til økonomi.
Statsråd Jan Christian Vestre [18:23:28 ] : Vi har et felles
ansvar for å legge til rette for at alle har mulighet for et godt
liv med god helse. God helse i befolkningen bidrar til velferdsstatens
bærekraft, og det bidrar til vår felles motstandsevne i kriser.
Folkehelsen er påvirket av faktorer i ulike deler av samfunnet,
og derfor er det så viktig at vi har et godt og helhetlig rammeverk
for å sikre nettopp en sammenhengende folkehelsepolitikk.
Flere av de foreslåtte endringene er å gjøre
loven enklere, som er viktig i seg selv, og mer helhetlig. Den blir enklere
ved at alle bestemmelsene som retter seg mot kommunene, nå blir
samlet og ikke spredt, og den blir mer helhetlig ved at krav til
kommuner, fylkeskommuner og stat henger bedre sammen enn det de
gjør i dag.
Regjeringen mener psykisk helse ikke er tydelig
nok i loven, og derfor foreslår vi konkrete endringer som skal bidra
til at psykisk helse og livskvalitet blir prioritert i folkehelsearbeidet.
Vi foreslår derfor at psykisk helse vektlegges i formål og som eget
innsatsområde i folkehelsearbeidet, gjennom målet om økt livskvalitet
og krav om nødvendige tiltak for å fremme god psykisk helse, forebygge
psykiske plager og lidelser og tiltak mot ensomhet, diskriminering
og vold og overgrep.
Pandemien viste at helsekriser ikke bare hadde
konsekvenser for helsesektoren, men også for næringsliv, for skole
og for frivillig sektor. Regjeringen foreslår derfor også at smittevern
synliggjøres som en del av det systematiske folkehelsearbeidet,
og at alle relevante sektorer må involveres i å forberede større
smittevernhendelser. På bakgrunn av koronakommisjonen og koronautvalgets
rapporter tydeliggjøres beredskapsbestemmelsene, herunder ved at
krav til beredskap som i dag er forskrift, flyttes til lov, ved
krav til forsvarlig samfunnsmedisinsk beredskap og ved krav til
kompenserende tiltak for bl.a. å beskytte sårbare grupper.
Det er også lagt inn et nytt krav om å vurdere
hensynet til barnas beste i folkehelsearbeidet. Det er jeg stolt over.
Det innebærer at barns beste skal vurderes i beredskapssituasjoner,
og en skal også vurdere kompenserende tiltak når dette iverksettes.
Staten får nå det samme kravet som kommuner
og fylkeskommuner om å beskytte, fremme og utjevne helse i befolkningen.
Forslaget inneholder krav til systematisk folkehelsearbeid for staten
og statlige helsemyndigheter. Dette er viktig for å ivareta forpliktelsen
i menneskerettighetene, men aller mest fordi en systematisk nasjonal
folkehelsepolitikk skaper forutsigbarhet for kommuner og fylkeskommuner.
Jeg vil understreke at det er viktig at vi
spiller på lag med frivillig sektor. Lag og foreninger spiller en
avgjørende rolle. De vil vi ha med på laget, og det håper vi at disse
endringene skal bidra til.
Presidenten [18:26:22 ]: Det blir replikkordskifte.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [18:26:34 ] : Som jeg nevnte i innlegget
mitt, er det veldig positivt at psykisk helse tas så grundig inn
i dette arbeidet i folkehelseloven, men det er et stort flertall
i komiteen som er kritiske til at regjeringen fortsatt ikke har
lagt frem en handlingsplan for å forebygge og redusere ensomhet,
og det er til tross for at det er et forslag som fikk flertall her
på Stortinget i juni i 2022. Så mitt spørsmål blir til statsråden:
Når vil handlingsplanen blir lagt frem, og hvorfor har regjeringen
brukt tre år på å få dette på plass?
Statsråd Jan Christian Vestre [18:27:13 ] : Takk for spørsmålet.
Jeg er helt enig i at den handlingsplanen er viktig. Vi jobber med
den, og den kommer så snart den er ferdig. Som alltid skal jeg svare
ærlig. Vi har prioritert opptrappingsplanen for psykisk helse og
ment at det har vært veldig viktig å sørge for at det er et lavterskeltilbud
for psykisk helse i kommunene våre. Jeg er veldig glad for at vi
har klart å snu en mangeårig trend der det har vært bygget ned døgnkapasitet
innen psykisk helsevern. Jeg er glad for at vi har klart å redusere
ventetidene innenfor psykisk helsevern, for både barn og unge og
voksne. Det er veldig viktig at vi får på plass den nasjonale ABC-kampanjen,
og at vi får på plass disse vurderingssamtalene, som gjør at folk
får rask avklaring og ikke står og venter på avklaring, men raskt
kan starte med behandling. Det var behov for et krafttak for psykisk
helse, og det har vi prioritert. Det er fortsatt mye som gjenstår,
men vi har kommet et godt stykke videre, og derfor har det hatt
prioritet først, og så jobber vi samtidig med en handlingsplan og
strategi mot ensomhet, som også er viktig,
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [18:28:14 ] : Jeg synes nesten det
er litt rart å lage en slags motsetning mellom opptrapping av psykisk
helse og det faktisk å få til en handlingsplan mot ensomhet. De
burde egentlig gå hånd i hånd, og da er oppfølgingsspørsmålet mitt:
Regjeringen kuttet jo faktisk nesten 19 millioner i tilskuddsordningen
Mobilisering mot ensomhet i statsbudsjettet. Hvorfor mente regjeringen
da det var riktig å kutte dette store beløpet i det viktige arbeidet
som tross alt handler om å forebygge og redusere ensomhet?
Statsråd Jan Christian Vestre [18:28:53 ] : Vi har en rekke
tilskuddsordninger som blant annet går til frivillig og ideell sektor,
og som skal bidra til å forebygge ensomhet. Jeg husker ikke tallet
i hodet, men jeg mener at det er tilskuddsordninger for rundt 1
mrd. kr. Er det tatt ut én tilskuddsordning, om den har gått opp
eller ned, må man iallfall se på hele bildet, og jeg mener at summen
av de tilskuddsprogrammene vi har, er ganske god og bidrar til at
frivilligheten og ideell sektor kan bistå med både møteplasser,
kompetanse, sosiale arenaer der folk kan komme sammen, og inkluderende
fellesskapsarenaer i samfunnet, spesielt i lokalmiljøene der folk
bor, og det er kjempeviktig. Men jeg er like utålmodig som representanten,
og jeg tror alle partiene på Stortinget er opptatt av at vi skal
gjøre alt det vi kan for å forebygge ensomhet. Vi jobber med den
planen når den kommer. Så er det ikke noen motsetning mellom det
og opptrappingsplanen for psykisk helse, men det er ingen regjering
som får gjort alt på en gang. Det var derfor jeg forklarte hvordan
vi har prioritert, og hva som nå kommer i tur og orden framover.