Stortinget - Møte tirsdag den 27. mai 2025 *

Dato: 27.05.2025
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 332 L (2024–2025), jf. Prop. 82 L (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 22 [18:09:08]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i folkehelseloven m.m. (krav til systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid, helsemessig beredskap) (Innst. 332 L (2024–2025), jf. Prop. 82 L (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa. Og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [] (komiteens leder): I dag behandler vi flere forslag til endringer i folkehelseloven. Folkehelseloven danner et viktig rammeverk for folkehelsepolitikken, både i kommunene, i fylkeskommunene og i staten. Endringene som foreslås, vil bidra til å klargjøre ansvar og legge bedre til rette for samarbeid, helhet og systematikk. Regjeringen har også presisert at endringene som foreslås i folkehelseloven, ikke er vesentlige endringer i grunnleggende ansvar og oppgaver for kommuner, fylkeskommuner og virksomheter.

Jeg vil få takke komiteen på vegne av saksordføreren for samarbeidet i saken og regner med at hvert enkelt parti i løpet av debatten vil redegjøre for sitt syn i saken.

Det er flere ting å trekke fram av endringene som nå foreslås i folkehelseloven, men Høyre vil særlig trekke fram hvor positivt det er at psykisk helse vektlegges i formål og som innsatsområder i folkehelsearbeidet. Dette var også noe Solberg-regjeringen var opptatt av i sitt folkehelsearbeid, for hjelpetilbudet må løftes over hele linjen, for alt fra lavterskelhelsehjelp til helsehjelp innen psykisk helsevern. Ventetidene innen psykisk helsevern må reduseres, og flere som sliter med sin psykiske helse, må få god hjelp raskt.

Vi må også styrke det forebyggende arbeidet. Dersom vi klarer å ta tak i problemene folk opplever på et tidlig tidspunkt, vil man kunne forhindre at de får vokse seg store. De aller fleste som trenger hjelp, har heldigvis ikke behov for langvarig behandling. Hjelp som hjelper, vil for de fleste være en lavterskeltjeneste uten henvisning, der en møter kvalifisert personell eller et digitalt hjelpetilbud.

Høyre støtter store deler av endringene som foreslås i folkehelseloven, men vi mener likevel at regjeringen burde ha gjort en vurdering av om endringene, særlig knyttet til evaluering, dokumentasjon og rapport, bidrar til mer arbeid og økt byråkrati i kommunene, fylkeskommunene og staten. Høyre i Stortinget har foreslått en gjennomgang av lovpålagte oppgaver for kommunesektoren, med formål om å øke det lokale handlingsrommet, slik at kommuner og fylkeskommuner får økt frihet til å prioritere å sikre innbyggerne tjenester av høy kvalitet.

Kamzy Gunaratnam (A) []: Jeg er veldig glad for at regjeringen foreslår endringer i folkehelseloven som styrker og tydeliggjør ansvaret for det forebyggende arbeidet, både lokalt, regionalt og nasjonalt.

Folkehelseloven har vært et viktig verktøy siden den ble innført. Nå tar vi den et steg videre. At kommunenes ansvar samles i ett kapittel, gjøre loven enklere å bruke og tydeligere i forventningene. Det betyr mer kraft i det lokale folkehelsearbeidet, der folk bor og lever livet sitt.

Jeg er glad, i likhet med komitélederen, for at psykisk helse nå løftes enda tydeligere inn i loven. Å fremme god psykisk helse, motvirke ensomhet og skape trygge oppvekstmiljøer må være en del av all samfunnsplanlegging. Det er i tråd med en sterk norsk folkehelsetradisjon at vi forebygger heller enn å reparere, og at vi jobber tverrsektorielt fra barnehage til boligpolitikk.

Det handler òg om beredskap. Pandemien viste oss hvor viktig det er å ha oversikt over befolkningens helsetilstand og risikofaktorer, ikke bare for å håndtere kriser, men for å være bedre forberedt.

De foreslåtte endringene styrker det kunnskapsgrunnlaget kommuner, fylker og stat trenger for å planlegge for både hverdagen og det ekstraordinære. Vi vet at god folkehelse ikke skapes i helsetjenesten alene, men i skolen, på arbeidsplassen, i nærmiljøet. Derfor er det viktig at fylkeskommunene får en tydeligere rolle som regionale utviklingsaktører, og at staten får samme ansvar for systematisk folkehelsearbeid som resten av forvaltningen. Det handler i bunn og grunn om å gi alle, uansett bakgrunn, et godt og trygt liv.

Kjersti Toppe (Sp) []: Senterpartiet vil òg støtta forslaga til endringar i lov om folkehelse. Eg vil òg trekkja fram at psykisk helse vert vektlagd både i føremål og som innsatsområde, noko som er veldig bra. Vi støttar at det vert tydelegare krav til kommunane, bl.a. om evaluering av det folkehelsearbeidet som skjer, og vi støttar at rolla til fylkeskommunen vert tydeleggjord, og at dei òg skal leggja til rette for forsking og utvikling når det gjeld folkehelsearbeid.

Eg er veldig glad for at omsynet til barns beste faktisk kjem inn i lova. Det er ikkje alltid dette vert gjort i særlover, og det tenkjer eg er veldig bra når det gjeld folkehelse. Eg synest det er på høg tid at staten får det same kravet som kommunar og fylkeskommunar i folkehelsearbeidet, og at kommunane òg får plikt til å leggja til rette for forsking og kunnskapsutvikling om lokale folkehelsetiltak.

Så vert det føreslått at staten skal få den same plikta til å leggja til rette for eit systematisk samarbeid med frivillige organisasjonar. Det tenkjer eg òg er veldig bra. Eg var faktisk på Stortinget i 2011, da vi vedtok den første folkehelselova vår. Da slo vi saman fleire andre lover til denne folkehelselova, som vi no reviderer, og komiteen gjorde ei endring i forhold til det som regjeringa la fram. Det var at vi endra frå bør til skal leggja til rette for samarbeid med frivillig sektor – altså at kommunane skal leggja til rette for samarbeid med frivillig sektor. Det syntest vi var ei stor forbetring. Det er gledeleg at ordet «skal» framleis er med, og at staten no får plikt til og skal leggja til rette for eit systematisk samarbeid med frivillige organisasjonar. Da vert det ei endå betre lov.

Dette er ein ganske stor lovproposisjon, med mange oppryddingar for å gjera lova meir systematisk og pedagogisk. Eg har skrive i merknader at Senterpartiet er noko kritisk til å erstatta miljøretta helsevern som omgrep med miljø og helse, og ser òg at Helsedirektoratet har sine bekymringar. Vi ber difor regjeringa sjå til at endringa i eit innarbeidd omgrep ikkje fører til ei svekking eller nedprioritering av folkehelsearbeidet.

Bård Hoksrud (FrP) []: Frivilligheten er svært viktig i det forebyggende folkehelsearbeidet. Vi ser dette spesielt innenfor psykisk helse, utenforskap og ensomhet. Fremskrittspartiet har derfor vært tydelig på at dette er områder som skal styrkes, og har bl.a. foreslått å øke bevilgningene til det offentlige, men ikke minst til alle frivillige og organisasjoner som gjør en kjempeviktig jobb i det frivillige arbeidet i Norge. Derfor er det svært skuffende at regjeringen ikke har fulgt opp arbeidet for å forebygge og redusere ensomhet, i tråd med forslag som fikk flertall på Stortinget i 2022. I stedet har faktisk regjeringen foreslått kutt i tilskuddsordningen. Mobilisering mot ensomhet fikk i 2023 kutt i bevilgningene med 18,9 mill. kr.

Fremskrittspartiet er svært kritisk til at det nye forslaget til lov legger opp til at det i folkehelsearbeidet skal tas gjennomgående hensyn til særskilte folkehelseutfordringer i den samiske befolkningen. Selv om det finnes enkelte særutfordringer i visse områder som åpenbart er noe man må se på, mener Fremskrittspartiet at sånne hensyn må tas i lokal planlegging og der det er relevant, og ikke påtvinges nasjonalt som gjennomgående føring for alle kommuner.

Jeg vil også vise til at Fremskrittspartiet tidligere har fremmet forslag om tiltak som styrker både lokal beredskap og det psykiske helsearbeidet i kommunene, og mener det er viktig at dette følges opp i framtidig politikkutvikling.

Fremskrittspartiet vil også uttrykke skepsis til flere av forslagene i proposisjonen. Det gjelder særlig de skjerpede kravene til dokumentasjon, vurdering og evaluering i kommuner og fylkeskommuner. Vi mener at dette bidrar til å øke byråkratiseringen og trekker oppmerksomheten bort fra det faktiske folkehelsearbeidet. De fleste kommuner gjennomfører allerede jevnlig behandlinger og orienteringer om folkehelse, og jeg mener det bør være opp til det lokale nivået å vurdere behovet for både dokumentasjon og evaluering.

Som sikkert hele denne salen er godt kjent med, er Fremskrittspartiet veldig klare på at vi ønsker å legge ned fylkeskommunen samt de regionale helseforetakene. Det betyr at disse funksjonene i loven i framtiden vil måtte fordeles mellom stat og kommune.

Som kjent har komiteen hatt svært kort tid på å behandle både denne saken og veldig mange andre saker. Denne saken er et godt eksempel på at dersom vi hadde hatt bedre tid, ville vi kunnet komme med flere forslag til endringer i en god del av paragrafene som vi er uenig i. Samtidig ønsker altså Fremskrittspartiet å legge ned både fylkeskommunen og de regionale helseforetakene, som får fyldig omtale og oppgaver i det lovverket som nå ligger til behandling. Derfor kommer Fremskrittspartiet til å stemme imot loven. Det betyr ikke at vi er imot alt som står der, for det er mye som er bra, men med den saksbehandlingen og de mulighetene vi har hatt til å ha en god nok runde på det, velger vi allikevel å stemme imot.

Marian Hussein (SV) []: Folkehelsearbeidet henger sammen med mye, og vi er glad for å være med på dette forslaget. Samtidig vet vi at det oppsøkende folkehelsearbeidet blir stadig viktigere for enkelte grupper. Vi har nylig fått tilbake folkehelserapporten fra Oslo. Etter at SV sikret penger til oppsøkende arbeid, har vi i denne byen sett hvordan ulike grupper med et udekket helsebehov for første gang har blitt synliggjort i den rapporten. Det er mange med helseproblemer som deler av helsevesenet vårt kanskje ikke har sett. Det henger sammen med både helseutfordringer og økonomiske utfordringer, som gjør helsen enda vanskeligere.

Vi støtter både dette lovforslaget og det å stadig vekk jobbe for å forbedre og styrke folkehelsearbeidet i kommunen og særlig fylkeskommunen.

De siste årene har SV rullet fram en tannhelsereform. Særlig når det gjelder tannhelse, ser man at veldig mange som bor i denne byen, ikke får riktig type helsehjelp. Kun halvparten av dem som bor i østkantbydelene, er fornøyd med munnhelsen, mens en stadig større andel av dem som bor på vestkanten og har god økonomi, er det. Vi må se hvordan munnhelsen kan forbedres, og fortsette å ta bedre ansvar for å sikre at helseulikhetene går ned istedenfor opp, i en dyrtid der stadig flere har psykiske helseutfordringer knyttet til økonomi.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Vi har et felles ansvar for å legge til rette for at alle har mulighet for et godt liv med god helse. God helse i befolkningen bidrar til velferdsstatens bærekraft, og det bidrar til vår felles motstandsevne i kriser. Folkehelsen er påvirket av faktorer i ulike deler av samfunnet, og derfor er det så viktig at vi har et godt og helhetlig rammeverk for å sikre nettopp en sammenhengende folkehelsepolitikk.

Flere av de foreslåtte endringene er å gjøre loven enklere, som er viktig i seg selv, og mer helhetlig. Den blir enklere ved at alle bestemmelsene som retter seg mot kommunene, nå blir samlet og ikke spredt, og den blir mer helhetlig ved at krav til kommuner, fylkeskommuner og stat henger bedre sammen enn det de gjør i dag.

Regjeringen mener psykisk helse ikke er tydelig nok i loven, og derfor foreslår vi konkrete endringer som skal bidra til at psykisk helse og livskvalitet blir prioritert i folkehelsearbeidet. Vi foreslår derfor at psykisk helse vektlegges i formål og som eget innsatsområde i folkehelsearbeidet, gjennom målet om økt livskvalitet og krav om nødvendige tiltak for å fremme god psykisk helse, forebygge psykiske plager og lidelser og tiltak mot ensomhet, diskriminering og vold og overgrep.

Pandemien viste at helsekriser ikke bare hadde konsekvenser for helsesektoren, men også for næringsliv, for skole og for frivillig sektor. Regjeringen foreslår derfor også at smittevern synliggjøres som en del av det systematiske folkehelsearbeidet, og at alle relevante sektorer må involveres i å forberede større smittevernhendelser. På bakgrunn av koronakommisjonen og koronautvalgets rapporter tydeliggjøres beredskapsbestemmelsene, herunder ved at krav til beredskap som i dag er forskrift, flyttes til lov, ved krav til forsvarlig samfunnsmedisinsk beredskap og ved krav til kompenserende tiltak for bl.a. å beskytte sårbare grupper.

Det er også lagt inn et nytt krav om å vurdere hensynet til barnas beste i folkehelsearbeidet. Det er jeg stolt over. Det innebærer at barns beste skal vurderes i beredskapssituasjoner, og en skal også vurdere kompenserende tiltak når dette iverksettes.

Staten får nå det samme kravet som kommuner og fylkeskommuner om å beskytte, fremme og utjevne helse i befolkningen. Forslaget inneholder krav til systematisk folkehelsearbeid for staten og statlige helsemyndigheter. Dette er viktig for å ivareta forpliktelsen i menneskerettighetene, men aller mest fordi en systematisk nasjonal folkehelsepolitikk skaper forutsigbarhet for kommuner og fylkeskommuner.

Jeg vil understreke at det er viktig at vi spiller på lag med frivillig sektor. Lag og foreninger spiller en avgjørende rolle. De vil vi ha med på laget, og det håper vi at disse endringene skal bidra til.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Som jeg nevnte i innlegget mitt, er det veldig positivt at psykisk helse tas så grundig inn i dette arbeidet i folkehelseloven, men det er et stort flertall i komiteen som er kritiske til at regjeringen fortsatt ikke har lagt frem en handlingsplan for å forebygge og redusere ensomhet, og det er til tross for at det er et forslag som fikk flertall her på Stortinget i juni i 2022. Så mitt spørsmål blir til statsråden: Når vil handlingsplanen blir lagt frem, og hvorfor har regjeringen brukt tre år på å få dette på plass?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet. Jeg er helt enig i at den handlingsplanen er viktig. Vi jobber med den, og den kommer så snart den er ferdig. Som alltid skal jeg svare ærlig. Vi har prioritert opptrappingsplanen for psykisk helse og ment at det har vært veldig viktig å sørge for at det er et lavterskeltilbud for psykisk helse i kommunene våre. Jeg er veldig glad for at vi har klart å snu en mangeårig trend der det har vært bygget ned døgnkapasitet innen psykisk helsevern. Jeg er glad for at vi har klart å redusere ventetidene innenfor psykisk helsevern, for både barn og unge og voksne. Det er veldig viktig at vi får på plass den nasjonale ABC-kampanjen, og at vi får på plass disse vurderingssamtalene, som gjør at folk får rask avklaring og ikke står og venter på avklaring, men raskt kan starte med behandling. Det var behov for et krafttak for psykisk helse, og det har vi prioritert. Det er fortsatt mye som gjenstår, men vi har kommet et godt stykke videre, og derfor har det hatt prioritet først, og så jobber vi samtidig med en handlingsplan og strategi mot ensomhet, som også er viktig,

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Jeg synes nesten det er litt rart å lage en slags motsetning mellom opptrapping av psykisk helse og det faktisk å få til en handlingsplan mot ensomhet. De burde egentlig gå hånd i hånd, og da er oppfølgingsspørsmålet mitt: Regjeringen kuttet jo faktisk nesten 19 millioner i tilskuddsordningen Mobilisering mot ensomhet i statsbudsjettet. Hvorfor mente regjeringen da det var riktig å kutte dette store beløpet i det viktige arbeidet som tross alt handler om å forebygge og redusere ensomhet?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Vi har en rekke tilskuddsordninger som blant annet går til frivillig og ideell sektor, og som skal bidra til å forebygge ensomhet. Jeg husker ikke tallet i hodet, men jeg mener at det er tilskuddsordninger for rundt 1 mrd. kr. Er det tatt ut én tilskuddsordning, om den har gått opp eller ned, må man iallfall se på hele bildet, og jeg mener at summen av de tilskuddsprogrammene vi har, er ganske god og bidrar til at frivilligheten og ideell sektor kan bistå med både møteplasser, kompetanse, sosiale arenaer der folk kan komme sammen, og inkluderende fellesskapsarenaer i samfunnet, spesielt i lokalmiljøene der folk bor, og det er kjempeviktig. Men jeg er like utålmodig som representanten, og jeg tror alle partiene på Stortinget er opptatt av at vi skal gjøre alt det vi kan for å forebygge ensomhet. Vi jobber med den planen når den kommer. Så er det ikke noen motsetning mellom det og opptrappingsplanen for psykisk helse, men det er ingen regjering som får gjort alt på en gang. Det var derfor jeg forklarte hvordan vi har prioritert, og hva som nå kommer i tur og orden framover.