Presidenten [16:22:04 ]: Etter ynske
frå familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve anledning til inntil sju replikkar med svar etter innlegg
frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista
utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Silje Hjemdal (FrP) [16:22:30 ] (ordfører for saken): I dag
debatterer vi representantforslaget om en helhetlig bibliotekpolitikk
og et bibliotekløft for hele landet. Jeg vil som saksordfører takke
komiteen for godt samarbeid, selv om vi ikke nødvendigvis er enige
om alle forslagene. Dernest vil jeg ønske å vise til komiteens innstilling
for en nærmere redegjørelse for de ulike forslagene. Komiteen inviterte
til å sende inn skriftlige høringsinnspill i saken, og vi mottok
ni høringsinnspill. Sammen med andre dokumenter i saken er det tilgjengeliggjort
på stortinget.no.
Jeg oppfatter imidlertid komiteen som svært
samstemt i at bibliotekene er en grunnleggende infrastruktur, både
for demokrati, for vår kunnskap og kultur og ikke minst for integrering.
Bibliotekene er viktige institusjoner i lokalsamfunnet, på skoler
som tilbyr åpne møteplasser. Ikke minst er de bemannet med veldig kompetente
ansatte og har tilgang til et bredt utvalg av litteratur og andre
medier.
Norske biblioteker er svært populære i befolkningen,
og utlånet av bøker gikk opp med 5,4 pst. fra 2023 til 2024, ifølge
SSBs statistikk. Økningen ses særlig i utlån av barnebøker. Det
er jo veldig gledelig, og besøkstallene går opp i nesten alle fylker.
Opptil flere fylker har doblet sine besøkstall siden 2017. Særlig
barn og unge bruker bibliotekene, og det er noe komiteen legger
merke til og også understreker i denne innstillingen.
Når det gjelder de ulike forslagene i representantforslaget,
har vi imidlertid litt ulike tilnærminger fra de forskjellige partiene,
og det tenker jeg at de ulike partiene skal få lov til å redegjøre
for selv.
Fremskrittspartiet ser intensjonen med representantforslaget
og deler noen av bekymringene som reises. Dette redegjør vi godt
for i merknader i innstillingen, men Fremskrittspartiet kan ikke
støtte noen av forslagene, sånn som de ligger nå. Etter en helhetsvurdering
ønsker vi imidlertid å stille oss bak flertallets tilråding fra komiteen,
som lyder:
«Stortinget ber regjeringen gi Nasjonalbiblioteket
i oppdrag å igangsette samtaler med Den norske Forleggerforening
for å komme fram til oppdaterte utlånsmodeller.»
Torstein Tvedt Solberg (A) [16:25:41 ] : Jeg må bare si at
jeg elsker biblioteker. Da jeg gikk på videregående, var det til
Stavanger bibliotek jeg gikk for å gjøre lekser. Nå er jeg ukentlig
på Ås bibliotek, spesielt i barneavdelingen, og jeg må innrømme
jeg føler meg litt som en storkar når jeg kan ta fram lånekortet
og egenhendig låse opp hele biblioteket med «meråpent». Jeg synes
vi bør være stolte av våre gode biblioteker i Norge. De har endret
seg med tiden på en eksemplarisk måte, og jeg vil si at de bare
har blitt mer og mer relevante. Bibliotekene er en viktig del for
å bedre leseferdigheter i befolkningen og øke leselysten, spesielt
blant unge. Derfor vil jeg påstå og mener at vi har en helhetlig,
omfattende nasjonal politikk for bibliotekene for å støtte opp om dette.
Vi har bokloven, innkjøpsordningen, leselyststrategier med mer,
og jeg mener det ikke er behov for å endre det som fungerer. Den
gjeldende nasjonale strategien for bibliotekene er god, og nå har
regjeringen opplyst oss om at den nå har til vurdering en ny strategi for
2026, som skal gjelde når den som vi har, går ut. Arbeiderpartiet
er ikke med på mange av endringsforslagene, fordi vi mener at det
som gjelder nå, fungerer godt.
Det jeg også er glad for, er at en samlet komité
stiller seg bak e-bøker og lydbøker og utlån av dette. Dette var Stortinget
opptatt av da vi hadde bokloven til behandling. Det er fortsatt
et uløst spørsmål som har vist seg komplisert, for det er viktig
for bibliotekene og bibliotekenes rolle at man også i digitaliseringen
og den teknologiske utviklingen har mulighet til dette. Jeg er glad
for at et samlet storting går inn for å be regjeringen gi Nasjonalbiblioteket
i oppdrag å igangsette samtaler med Forleggerforeningen for å komme
fram til oppdaterte utlånsmodeller. Håpet vårt og målet med det
er at en nettopp kan finne ut gode løsninger for utlån av e-bøker
og lydbøker. Det ser jeg fram til.
Tage Pettersen (H) [16:28:08 ] : Det er få institusjoner som
så tydelig forener demokratibygging, kunnskapsformidling og fellesskap
som de norske bibliotekene. I en tid der usanne nyheter spres raskt
og tilliten til redaktørstyrte medier utfordres, står bibliotekene som
en viktig motvekt, et sted hvor folk kan møte andre mennesker og
lære om verden.
Høyre anerkjenner den sentrale rollen bibliotekene har,
både som møteplass og som formidler av leseglede, og vi slutter
oss til intensjonene i representantforslaget og deler bekymringene
som er reist i høringen. Samtidig er det urovekkende at regjeringen
bruker lang tid på å følge opp sitt eget løfte om en bibliotekstrategi
fra 2026, og at det fortsatt heller ikke foreligger en løsning for
utlån av digitale bøker.
Høyre mener at folkebibliotekene må sikres
rett til å kjøpe og låne ut e-bøker og e-lydbøker på lik linje med fysiske
bøker, og foreslår derfor dette i dag igjen. Dette er helt avgjørende
dersom bibliotekene fortsatt skal kunne tilby mangfold, bredde og
tilgjengelighet, uavhengig av format. Teknologien finnes, og opphavsretten
kan ivaretas på en god måte. Dette må gjøres på måter som ikke forringer
markedet, og som selvfølgelig legger opp til at bibliotekene skal
betale for innhold.
Høyre vil subsidiært støtte innstillingen fra
komiteens flertall, selv om vi mener det er for lite forpliktende
å kun gi Nasjonalbiblioteket i oppdrag å igangsette samtaler med
Den norske Forleggerforening.
Det er viktig å se bibliotekene som en del
av et nasjonalt løft for lesing. Skolebibliotekene og folkebibliotekene
må ikke betraktes hver for seg, men som en samlet infrastruktur
for leseglede og kunnskap. Høyre mener derfor at en ny bibliotekpolitikk
må inkludere konkrete tiltak for å styrke innkjøpsordningene og
gjøre litteratur tilgjengelig i hele landet, uavhengig av hvor man bor.
Og klarer vi dette, tror jeg også det blir unødvendig å bruke tid
og ikke minst ressurser på transport av bøker på kryss og tvers,
som er en del av det SV i dag foreslår.
Bibliotekene eller kommunene må også være med på
å ta sin del av ansvaret. Vi ser nå at mindre enn hver tiende krone
i bibliotekene brukes på innkjøp av bøker og medier, og at lønnsutgiftene
øker mange ganger mer enn utgifter til bøker. Dette er en utvikling
som ikke kan fortsette.
Høyre mener at pressestøtten, snarere enn bibliotekenes
budsjetter, er det riktige virkemiddelet for å sikre bred tilgang
til redaktørstyrte medier, og derfor har vi også foreslått ordninger
som sikrer tilgangen til nettopp redaktørstyrte medier til grupper
i dag som er underrepresentert i lesestatistikkene. Med dette tar
jeg opp forslaget som Høyre er med på.
Presidenten [16:30:50 ]: Representanten
Tage Pettersen har tatt opp det forslaget han refererte til.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [16:31:01 ] : I min bok er bibliotekene
noe av det viktigste vi sørger for som nasjonalstat. De bidrar til
leselyst og kunnskap i befolkningen, uavhengig av lommebok. De sørger
for at Grunnloven § 100 om at en opplyst og åpen samtale skal finne
sted, oppfylles på en god måte. De er arenaer for diskusjon og demokratiutvikling,
og ikke minst har de i stadig større grad blitt et viktig sted for
inkludering og aktivitet for ulike grupper. Derfor støtter vi intensjonene
til forslagsstillerne her, selv om vi ikke er enige i at det er
behov for alle de tiltakene SV ønsker seg, all den tid en strategi
er på gang, og statusen for bibliotekene er god.
Bibliotekene våre er veldig populære i befolkningen.
I 2023 oppga 69 pst. av ungdommene i alderen 9–15 år at de benytter
seg av folkebibliotekene. Den årlige innbyggerundersøkelsen viser
også at bibliotekene er en av de offentlige tjenestene som folket
er mest fornøyd med. Dessuten har utlånet altså økt med 5,4 pst. Særlig
er økningen stor på lån av barnebøker, noe som er i tråd med den
politikken vi i Senterpartiet har stått for de siste årene, hvor
vi økonomisk har støttet opp om leseorganisasjonene, fokusert på
bibliotekene og ikke minst jobbet med å få på plass en leselyststrategi.
Særlig har det siste vært viktig for oss, da den forrige regjeringen
dessverre valgte å ikke lage en slik da den forrige strategien gikk
ut, til tross for de foruroligende tallene om stadig mindre lesing
i befolkningen. Derfor er vi veldig fornøyde med at vi fikk på plass
en leselyststrategi mens vi var i regjering, og også fikk på plass
en ny og god boklov som legger til rette for mer lesing og litteratur over
hele landet.
Det vi ikke fikk løst, var spørsmålet om hvordan
utlån av e-bøker og lydbøker skal organiseres, og derfor er vi med
på et forslag i denne saken om å be
«regjeringen gi Nasjonalbiblioteket
i oppdrag å igangsette samtaler med Den norske Forleggerforening for
å komme fram til oppdaterte utlånsmodeller».
Vi i Senterpartiet mener ellers at det framover
er viktig å se folkebibliotekene og skolebibliotekene i sammenheng,
som deler av en samlet innsats for å fremme leselyst. Et tettere
samarbeid mellom disse institusjonene kan bidra til et mer helhetlig
og tilgjengelig tilbud for barn og unge og sikre at flere får et
nært og positivt forhold til litteratur fra tidlig alder. Vi mener
derfor at en nasjonal veileder vil gjøre tiltakene i leselyststrategien mer
konkrete og enklere å gjennomføre for kommuner, skoler og bibliotek
og bidra til at gode eksempler og erfaringer kan bli delt og spredt.
Leselyst er et viktig grunnlag for både læring,
kulturell deltakelse og livslang dannelse. Derfor har vi fremmet
et forslag i saken om at Stortinget skal be
«regjeringa lage ein rettleiar for leselyst
der folkebiblioteka og skulebiblioteka blir sett i samanheng. Tiltak frå
leselyststrategien må bli gjort tydlegare slik at dei kjem barnehagebarn,
skuleelevar og lokalsamfunn i heile landet til gode».
Det forslaget er Venstre med oss på, og jeg
håper flere partier ender opp med å støtte det. Med det tar jeg opp
det forslaget.
Presidenten [16:33:58 ]: Representanten
Åslaug Sem-Jacobsen har tatt opp det forslaget hun refererte.
Kathy Lie (SV) [16:34:16 ] : Bibliotekene er en av de institusjonene
vi har som har høyest tillit i befolkningen. Bibliotekene har hatt
en rivende utvikling fra å være et stille sted, med bokhyller og
en streng bibliotekar som hysjet på de besøkende, til å bli et levende
senter og en viktig, gratis og åpen møteplass. Bibliotekene har
stadig fått utvidet mandat, men ikke fått utvidet rammevilkårene
i takt med dette.
Norge trenger et skikkelig løft for bibliotekene.
Forrige stortingsmelding om bibliotek er 17 år gammel, og mye har
forandret seg i løpet av denne tiden. Alle våre nordiske naboer
har satset mer på bibliotek enn oss, og samtlige har høyere bemanning.
Særlig har Sverige gjort et skikkelig løft og satset stort på bibliotek.
Dette fører til mer besøk og mange flere utlån.
Det er bra at statsråden i sitt svarbrev til
komiteen varsler en ny bibliotekpolitikk som skal gjelde fra 2026. Vi
mener jo ikke at det skal gjøres dobbeltarbeid, men vi mener det
er behov for en god plan, og at denne planen må ta inn i seg bredden
i bibliotekets samfunnsoppgaver. Vi mener også at det må defineres
hva som er de statlige oppgavene etter folkebibliotekloven.
Vi trenger en bibliotekplan med ambisjoner.
Vi trenger en satsing på bemanning, i både skole- og folkebibliotek,
for det er ikke sånn at bøkene hopper ut av hyllene og inn i de
riktige hendene av seg selv. Vi trenger en satsing på innkjøpsordningen
for alle typer litteratur, og vi trenger å få på plass skikkelige
avtaler for bibliotekenes utlån av e-bøker og lydbøker – noe vi
nå står sammen om et flertallsforslag om, og det er jeg veldig glad
for. Vi trenger å sikre at bibliotekene kan ha et adekvat utvalg
av redaktørstyrte medier tilgjengelig, og vi trenger å sikre distribusjon
av bøker i hele landet.
Vi har de siste årene snakket mye om at barn
og unge leser dårligere. Det er velkjent at det som hjelper, er
å øve, og særlig er det viktig å legge til rette for lesing på fritiden.
Ingen andre er bedre på dette enn bibliotekene. Dette gjelder imidlertid
ikke bare barn. Forleggerforeningen uttaler at stadig flere voksne
mangler grunnleggende leseferdigheter, og at det er så flaut at
mange velger å trekke seg tilbake fra arbeid og samfunnsdebatt.
Jeg har besøkt mange biblioteker og sett hvor
langt de strekker seg for å tilfredsstille publikum. På mitt bibliotek
i Lier opplever de nå at de nesten har blitt en fritidsklubb. De
arrangerer debatter, lesetimer, hobbykvelder og gamingtilbud – ja,
de har til og med kjolebyttekveld. Derfor mener jeg vi må se på:
Hva er egentlig samfunnsoppdraget, og hvilke rammer må legges til
rette for at de skal kunne oppfylle det? Det er klart at bibliotekene
i dag er presset, de har for lite folk, de har for lite plass, og
de har problemer med å skaffe nok bøker.
Jeg tar opp de resterende forslagene SV er
med på.
Presidenten [16:37:25 ]: Representanten
Kathy Lie har teke opp dei forslaga ho refererte til.
Sofie Marhaug (R) [16:37:34 ] : – Jeg elsker biblioteket. Det
var der barnet mitt lærte å gå, det var der jeg kunne møte andre
voksne, bla i en avis og lufte hodet. Vi har brukt bibliotek masse
i hele barndommen til ungene, for både å låne bøker, gå på konserter
og delta på aktiviteter.
Dette er ikke mine ord – jeg har ikke egne
barn – men et utsagn fra en småbarnsmor som illustrerer noe av det
som er viktig og fint med biblioteker. Det er en arena som er gratis
og åpen for alle. Der møtes studenter som leser til eksamen, småbarnsforeldre,
folk som vil lese aviser og bøker på eget språk, og pensjonister.
Biblioteker brukes til konserter og arrangementer, noen låner ut
verktøy, andre kunst, og i Trondheim kan du få frø og dyrke din
helt egen blomstereng – og alt dette er gratis.
Ingen andre institusjoner er så konstante,
så inkluderende, så samlende og så opplysende som det bibliotekene
er. I mange norske kommuner er biblioteket den viktigste kulturinstitusjonen.
Det er, og skal være, en arena for kunnskap og fellesskap. Bibliotekene
følger med i tiden, tar utfordringene på strak arm og ser mulighetene
når teknologien og samfunnet har utviklet seg.
Til tross for bibliotekenes evige aktualitet
har ikke økonomien, eller den politiske viljen, vist seg å følge
like godt med i tiden. En langsiktig og helhetlig finansiering og
plan for bibliotekene må på plass, helst i går. Matvareprisene øker,
summen på regningene øker, forskjellene mellom folk øker. Å løfte
bibliotekene i den tiden vi lever i, vil være bra for alle. Her
får både barn, unge og voksne tilgang på litteratur, informasjon,
hjelp, underholdning og arrangementer, og ikke minst en lavterskel møteplass,
uavhengig av hva man har i lommeboken.
Å bygge ut bibliotekene er å bygge ut fellesskapet.
Finansiering og politikk handler også om folk. For å sikre bibliotekene
må vi være i stand til å utvikle oss, men vi er prisgitt de ansatte.
Vi må sørge for at biblioteksjefer får sikre stillinger i hele landet,
og vi må sikre at fagutdannede bibliotekarer rekrutteres til folkebibliotekene og
skolebibliotekene. Rødt stemmer selvfølgelig for forslaget fra SV.
Statsråd Lubna Boby Jaffery [16:40:24 ] : Bibliotekene er viktige
for demokratiet vårt. De er grunnleggende for formidling av litteratur,
kunnskap og informasjon og er åpne og inkluderende møteplasser for
alle. Skolebibliotek og folkebibliotek spiller en særlig rolle i
å fremme leselyst. Dette er sentralt i regjeringens leselyststrategi
Sammen om lesing, som ble lansert i 2024.
De siste ti årene har nasjonal bibliotekpolitikk
vært forankret i flere bibliotekstrategier. Biblioteket var tidligere
kun et utlånssted, men har utviklet seg til også å være en inkluderende
møteplass med et tydelig formidlingsansvar. Nasjonalbiblioteket
bidrar til at biblioteksektoren utvikles og styrkes. Gjeldende bibliotekstrategi varer
ut 2025, og jeg vil i løpet av året vurdere veien videre fra 2026.
Det har nok oppstått en misforståelse om at departementet utarbeider
en ny strategi. Det har man ikke tatt noen beslutning om – noe som
man også rettet i et rettebrev til Stortinget i forbindelse med
ekstremismemeldingen, der det ved en inkurie, som man pleier å si,
var sneket seg inn et punkt om at vi gjorde det – men det er noe
vi kommer tilbake til.
Vi er bekymret for nedgangen i leseferdigheter
og leseglede blant barn og unge. Kunnskapsministeren og jeg har
samarbeidet om leselyststrategien og innført en rekke tiltak. Satsingen
Tid for lesing skal styrke skolenes arbeid med leseopplæring og
lesemotivasjon. Vi har styrket skolebibliotekene, økt tilgangen
til litteratur, bl.a. i barnehager, og styrket litteraturformidlingen. Skjermbrukutvalgets
rapport og stortingsmeldingen «En mer praktisk skole» gir også viktige
føringer. Leselyststrategien skal bidra til en mer helhetlig satsing
på lesing og leselyst for barn og unge. Tiltak på tvers av sektorer
har til hensikt å styrke hverandre. Tiltakene bør nå få tid til
å virke.
Siden representantene kom med sine forslag
i mars, har vi sett nærmere på spørsmål knyttet til utlån av digitale
bøker i bibliotek. Jeg støtter komiteens tilråding og vil gi Nasjonalbiblioteket
i oppdrag å igangsette samtaler med Forleggerforeningen for å komme
fram til oppdaterte utlånsmodeller.
Jeg takker representantene for engasjementet
og kan forsikre at bibliotek, lesing og leselyst er høyt prioritert
i regjeringens arbeid.
Presidenten [16:42:50 ]: Fleire har
ikkje bedt om ordet til sak nr. 18.
Votering, se mandag 2. juni