Stortinget - Møte tirsdag den 27. mai 2025 *

Dato: 27.05.2025
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 372 S (2024–2025), jf. Dokument 8:101 S (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 3 [10:22:00]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kathy Lie og Andreas Sjalg Unneland om å innføre en tredje kjønnskategori i pass og identifikasjonspapirer (Innst. 372 S (2024–2025), jf. Dokument 8:101 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [] (ordfører for saken): I dette representantforslaget foreslås det å innføre en tredje kjønnskategori i pass og identifikasjonsdokumenter, og se på hvilken lovgivning som må gjøres for å innføre en tredje juridisk kjønnskategori i Folkeregisteret.

Forslagenes formål er å sikre anerkjennelse av ikke-binære i påvente av innføringen av en tredje juridisk kjønnskategori. Jeg antar at de andre partiene vil gjøre rede for sitt syn i saken og går over til Venstres innlegg.

Vi vet at i undersøkelser om levekår og livskvalitet kommer ikke-binære dårligere ut enn resten av befolkningen. Ikke-binære utsettes for mer trakassering, diskriminering og vold sammenlignet med de fleste andre befolkningsgrupper. Det forslaget vi behandler i dag, er et veldig godt eksempel på en sak som kanskje ikke berører det store flertallet, men som betyr veldig mye for dem det gjelder. Ved å vedta disse forslagene kan vi gjøre en stor forskjell for en liten minoritet, uten at det egentlig går ut over majoriteten.

Venstre mener at alle skal få delta i samfunnet på like vilkår, uavhengig av seksuell legning, kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet, og at staten benytter en tydelig tokjønnsmodell, fører til at mennesker som ikke definerer seg som mann eller kvinne, ikke får leve livet sitt i tråd med sin kjønnsidentitet. For å sikre rettighetene til transpersoner og ikke-binære er det nødvendig å innføre en tredje kjønnskategori. Dersom en stat skal klare å ivareta sine innbyggere og oppfylle deres rettigheter på tilstrekkelig vis, starter det med å anerkjenne hver enkelt av oss, inkludert vår identitet.

Forslaget om å innføre en tredje kjønnskategori ble først fremmet av Venstre i 2016, og vi er fornøyd med at det er blitt gjort en utredning av Bufdir om hvordan man kan gjennomføre dette. Vi er kjent med at denne utredningen peker på at en fullverdig innføring av en tredje juridisk kjønnskategori ikke kan skje helt ennå, men først i 2032, men vi deler forslagsstillernes syn på at man burde kunne legge inn en tredje kategori i identifikasjonspapirer, og at dette kan gjøres ganske raskt og vil kunne gi en viktig anerkjennelse av ikke-binære i påvente av den fullstendige innføringen.

Derfor støtter Venstre SVs forslag i denne saken.

Presidenten []: Vil representanten ta opp forslag?

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Det skal SV få lov til å gjøre selv.

Presidenten []: Ja, men det var hyggelig.

Marte Eide Klovning (A) []: På oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet leverte Bufdir 22. juli 2023 en utredning som peker på fem hovedutfordringer for ikke-binære. Den viser til at ikke-binære har dårligere levekår og livskvalitet sammenlignet med både andre skeive og befolkningen ellers. Den viser at ikke-binære er mer utsatt for utenforskap, diskriminering og vold, at mange vegrer seg for å bruke offentlige tjenester, at det ikke er god nok tilgang på kjønnsbekreftende behandling, og at de mangler en juridisk anerkjennelse. Det er denne siste hovedutfordringen representantforslaget peker på.

Det er skremmende hvordan ikke-binæres rettigheter svekkes og settes spørsmålstegn ved i store deler av verden. På nettstedet til magasinet Blikk kunne vi 23. mars lese at transpersoner anbefales å kontakte den amerikanske ambassaden før reise til USA fordi besøkende til USA nå må søke om visum, og fordi USA nå bare anerkjenner søkerens kjønn tildelt ved fødselen. Arbeiderpartiet er opptatt av at Norge ikke skal gå den samme veien. Tvert imot mener vi at arbeidet for ikke-binæres rettigheter er en sentral del av likestillings- og frihetskampen.

Arbeiderpartiet lovet i partiprogrammet å utrede en innføring av en tredje kjønnskategori. Det har vi gjort, men utredningen fra Bufdir påpeker at det ikke er mulig å innføre en tredje kjønnskategori før 2032, når kjønn ikke lenger skal framgå av fødselsnummer eller d-nummer. Dette gjør at nødvendige endringer i folkeregisterloven heller ikke er aktuelt før det samme tidspunktet.

Pass og ID-kort er våre grunnidentitetsbevis. De dokumenterer vår folkeregistrerte identitet, og hvis pass og ID-kort avviker fra det som er registrert i folkeregisteret, kan det ikke bare bli utfordrende for personen som må forklare avviket, det kan også svekke tilliten til norske reise- og identitetsdokumenter generelt – kanskje nettopp spesielt ved reiser til land som ikke anerkjenner en sånn kategori, som det dessverre nå er blitt flere av.

Jeg synes det er uheldig, men vi må forholde oss til den verdenen vi lever i. I påvente av innføring av en tredje kjønnskategori har regjeringen bedt Bufdir om å utarbeide en nasjonal veileder om kjønnsmangfold som skal rette seg mot offentlige og private aktører. Formålet med veilederen er at manglende kunnskap kan erstattes med anerkjennelse av kjønnsmangfold og ikke-binære. Veilederen kan bidra til bedre levekår og livskvalitet, et mer effektivt diskrimineringsvern og en mer vellykket implementering av en eventuell tredje juridisk kjønnskategori. Det er ikke det mange håpet på, men det er i hvert fall et skritt i riktig retning.

Guro Angell Gimse (H) []: I dag diskuterer vi en sak som handler om noe helt grunnleggende, å bli anerkjent for den man er. Forslaget med å innføre en tredje kjønnskategori i pass og ID-dokumenter berører mennesker som ikke kjenner seg igjen i de generelle kjønnskategoriene, og som i dag opplever at systemet vårt ikke speiler deres virkelighet.

Vi støtter regjeringens innstilling og innser at det tar tid å få til dette. Dette handler ikke bare om dokumenter, det handler om mennesker, mennesker som opplever at de er satt på utsiden. Jeg så en historie i avisen nylig om Leo Sellevold som har stått fram som ikke-binær. Leo beskriver hvordan det føles å leve i et samfunn der legitimasjon og systemer fortsatt gjør det vanskelig for dem. Det handler ikke bare om praktiske utfordringer, men om å bli møtt med skepsis, spørsmål og i verste fall diskriminering.

Så er det slik at løsningen ikke er noen kvikkfiks. Som sagt støtter vi regjeringens innstilling i framgangsmåten. Vi må ta tiden til hjelp til vi praktisk kan få gjennomført dette. Så er det kanskje skuffende for noen at dette er svaret vårt, men det er et steg videre på veien.

Tor André Johnsen (FrP) []: Det store flertallet av mennesker i verden mener selvfølgelig at det bare finnes to kjønn. Det er gutt eller jente, mann eller kvinne – «man» eller «woman».

Nå har vi en sak til behandling hvor SV vil innføre tre kjønnskategorier, men holder det med tre kjønn? Hvor skal vi sette grensen om vi først åpner for at det kan være flere kjønn enn mann og kvinne?

Da jeg spurte tidligere kultur- og likestillingsminister Trettebergstuen om kjønn, og om ministeren var enig i at det utelukkende finnes to biologiske kjønn, fikk jeg følgende svar:

«Kjønn kan forstås som tre ulike aspekter: biologisk kjønn (den kroppen du er født med)» – det vil jo da si mann eller kvinne, da har man to kjønn der – «psykologisk kjønn (det kjønnet du føler deg som)» – da kan det åpne for ganske mange varianter – «og sosialt kjønn (det kjønnet andre oppfatter deg som og som du sosialiseres inn i).»

Folk flest vil nok se på et slikt svar som både litt teoretisk og unaturlig, men i vestens «woke»-kultur er det tydeligvis noen som ønsker å normalisere at det kan finnes mange kjønn, flere enn tre. Allerede i sitt svar åpner den tidligere kulturministeren for flere kjønn.

Om man skal ha en prinsipiell tilnærming til temaet er det berettiget å stille spørsmål om hvor man skal sette grensen for antall kjønn, og hvilke særtilpasninger enkeltgrupper skal få. Det er hele poenget her. Folk kan føle seg som de vil, de kan kalle seg hva de vil, de kan leve som de vil, det er ikke det som er poenget her. Hvorfor skal det offentlige alltid legge til rette for hva enkeltpersoner ønsker, utover det som er definert standard i samfunnet?

Da Facebook åpnet for forskjellige kjønnsidentiteter utover mann og kvinne, fikk de over 50 innspill og forslag på forskjellige kjønnsidentiteter. Det var «trans person», «trans female», «trans male», «trans man», «trans woman». Jeg er usikker på om de fikk innspill på «catwoman», men NRK fikk faktisk en klagestorm for noen år tilbake da de lagde en reportasje om en kattedame. Jeg ville aldri klagd på det, og som jeg sa i stad, synes jeg det er helt greit at folk kan føle seg som de vil, og leve som de vil. Jeg klarer ikke helt å hisse meg opp over det, men det vi i Fremskrittspartiet reagerer på, er at det offentlige skal legge til rette for det.

La meg være krystallklar: Folk kan føle seg som de vil, kalle seg hva de vil, være som de vil, men det er ingen offentlig oppgave å legge til rette for at alle mulige preferanser enkeltpersoner har, skal innfris. Vi i Fremskrittspartiet mener det er feil å innføre tre kjønnskategorier i pass, ID-kort eller eventuelt også andre offentlige dokumenter, og vi vil stemme mot.

Jeg må også si at jeg blir litt overrasket over at våre kjære venner i Høyre, som jeg egentlig er veldig glad i, også kaster seg på denne «woke»-kulturen. Jeg trodde Høyre var et litt verdikonservativt parti, men de har tydeligvis gått bort fra den linjen.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Som sjølvdefinert mann, fødd mann og alt det der, fattar eg ikkje kva som er problemet for dei som synest dette er vanskeleg. Eg må ærleg talt innrømme det. Akkurat som om det skulle vere noko angrep på meg som mann om folk fekk lov til å ha ein X i passet sitt – kva er det for ei svak tilnærming? Dei diskusjonane som er i samfunnet om desse tinga, meiner eg er totalt overdrivne. Dei er drivne av ei eller anna form for frykt, vil eg tru.

Å innføre ein tredje juridisk kjønnskategori fullt krev ganske omfattande endringar i lovverk. Det vi tek til orde for her, er ei mindre endring, altså endring av pass- og ID-kortloven. Der er det mogleg å gjere dette, ifølgje dei standardane vi følgjer også internasjonalt. Blant anna Danmark, Island og Malta har gjort det allereie.

Det vil vere eit lite framsteg for ei gruppe som i stor grad er overrepresentert på dei fleste statistikkar over trakassering i samfunnet i dag – eit lite framsteg for å anerkjenne at det er mogleg, at det går heilt greitt ikkje å definere seg som verken mann eller kvinne. Det er det som ligg i omgrepet X, at det er ikkje-binært. Binært er ei todeling, så det er altså dei som ikkje er med på todelinga. Eg klarar ikkje å fatte og begripe at det skal vere noko problematisk å seie at ok, viss ein ikkje føler seg heime i ein av dei kategoriane, skal ein kunne ha X i passet sitt. At det skulle vere eit valdsamt angrep på meg som mannfolk eller kvinner som kvinnfolk – det har ingenting med saka å gjera. Det er ein liten gest frå samfunnet å anerkjenne desse gruppene.

Eg vil takke saksordføraren for å få anledning til å løfte forslaga!

Presidenten []: Representanten Torgeir Knag Fylkesnes har tatt opp de forslagene han refererte til.

Hege Bae Nyholt (R) []: Det er dessverre slik at ikke-binære har dårligere levevilkår og livskvalitet enn andre, også sammenlignet med andre skeive. Ikke-binære er mer utsatt for vold og utenforskap og diskriminering i samfunnet. Ikke-binære mangler juridisk anerkjennelse. Det slo utredningen til Bufdir tydelig fast.

Ja, det er sant at det å innføre en tredje kjønnskategori er en omfattende prosess som omfatter en rekke lover og regler. Men vi kan starte et sted, og det er ved å legge til en tredje kjønnskategori i pass og ID-papirer. Norske pass følger den internasjonale pass-standarden. Ifølge denne standarden er opplysninger om kjønn obligatorisk, men man kan velge mellom kvinne, mann eller X – ikke spesifisert kjønnskategori. Vi kan med andre ord endre passloven og ta første skritt til å innføre en tredje kjønnskategori. Danmark har klart det, så hvorfor kan ikke Norge gjøre det samme?

Flere partier argumenterer mot dette forslaget med at et av flere tiltak for å sikre aksept for ikke-binære er å sørge for at passloven og folkeregisterloven endres i 2032, slik at kjønn ikke lenger skal framgå av fødselsnummeret eller D-nummeret. Enkelte partier argumenterer også med at det kan svekke tilliten til norske pass og skape komplikasjoner for norske borgere på reise dersom vi legger til en tredje kjønnskategori som avviker i forhold til de fleste andre land i verden. Til det vil jeg si: ta ikke-binæres utfordringer på alvor nå. Det er ikke alle som passer inn i kategoriene kvinne eller mann. Når samfunnet opererer med stramme kategorier for kjønn, hindrer det en særlig utsatt gruppe fra å leve sine liv fullverdig, med retten til å leve sine liv slik de selv ønsker. Nei, det svekker ikke tilliten til norsk pass eller ID-dokumenter. Nei, det er ikke slik at vi må vente sju år til. Dette kan vi faktisk gjøre nå.

Flere og flere land går til angrep på skeives rettigheter. Vi, altså Norge, kan ta et viktig skritt i riktig retning ved å gi ikke-binære denne anerkjennelsen. Vi må innføre et reelt tredje juridisk kjønn, og vi kan starte her.

Rødt støtter selvfølgelig forslagene fra mindretallet i komiteen. Det gjør vondt at så mange partier i denne salen ikke er villig til å ta dette skrittet. Jeg skulle ønske flere ville stå på rett side av historien vi skal fortelle våre barn og barnebarn.

Hadle Rasmus Bjuland (KrF) []: Kristelig Folkeparti mener vi bør være varsomme med å gjøre fundamentale endringer i samfunnets grunnstruktur. Kjønn, forstått som biologisk kjønn, er en av de mest grunnleggende kategoriene vi organiserer både liv og samfunn etter. Det gjelder alt fra medisinske behandlinger og idrett til statistikk, sikkerhet, lovgivning og til og med språket vårt.

Forslaget fra SV og Venstre bryter med det som har vært ordningen fram til i dag. Vi har to biologiske kjønnskategorier, og dermed også to juridiske kjønnskategorier. Kristelig Folkeparti mener at forslaget er dårlig, og at det ikke bør vedtas.

Jeg tror vi alle bør møte disse spørsmålene med en ydmykhet overfor disse menneskene som ikke kjenner seg hjemme i sitt biologiske kjønn, noe de færreste av oss kan sette seg inn i og forstå hvordan er. Samtidig må vi som politikere diskutere hvordan vi kan lage lovverk som sikrer best mulig hjelp til disse menneskene. Jeg tror da også de aller fleste politikere her i denne salen har et genuint ønske om å hjelpe denne gruppen best mulig, men så er vi uenige om hva slags virkemidler som gir best hjelp.

I Norge har vi allerede åpnet for juridisk endring av kjønn uten medisinsk eller biologisk forankring. Dette har skapt et juridisk landskap der kjønn er blitt en subjektiv forståelse, løsrevet fra biologiske realiteter. Å innføre en tredje kjønnskategori vil ytterligere forsterke denne utviklingen og skape uklarhet i lovverk, statistikk og rettigheter. Kristelig Folkeparti tror ikke det er rett vei å gå.

Jeg er redd vi har gjort kjønnskategoriene for smale i samfunnet vårt. Det er ikke én riktig måte å være mann eller kvinne på, det er like mange måter som det er folk. Jeg tror ikke løsningen er flere juridiske kjønnskategorier, men heller å skape mer mangfold og rom innenfor dagens to kategorier.

Jeg må være ærlig om at jeg ble overrasket da jeg leste innstillingen fra komiteen og så at partier som Høyre og Fremskrittspartiets største bekymring er hensynet til passloven og folkeregisterloven, og at det er årsaken til at de stemmer ned dette forslaget. De velger ikke å løfte den prinsipielle diskusjonen om hvordan dette gjør at vi frikobler de juridiske kjønnskategoriene fra biologien. Vi kjenner ikke de langsiktige konsekvensene av dette forslaget, men det er grunnlag for å tro at dette vil skape flere spørsmål enn svar for mange unge i dette landet.

For oss er det klart: Vi trenger ikke flere kategorier, men mer mangfold innenfor dagens to kategorier. Derfor vil vi også stemme mot dette forslaget.

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Jeg konstaterer at det går to debatter her i salen. Den debatten jeg deltar i, er spørsmålet om å innføre en tredje kjønnskategori i pass- og identifikasjonspapirer, så er det sagt.

Som det er blitt påpekt av bl.a. Arbeiderpartiets representant i justiskomiteen, er det utredet hvorvidt en kan innføre en tredje juridisk kjønnskategori. Utredningen peker på at en fullverdig innføring av en tredje juridisk kjønnskategori ikke er mulig før i 2032, når kjønn ikke lenger skal framgå av fødselsnummer eller D-nummer. Nødvendige endringer i folkeregisterloven vil derfor først være aktuelt i 2032, og det samme gjelder endringer i passloven. Det er det som gjør at Arbeiderpartiet innstiller overfor Stortinget som de gjør, og det er også det jeg har informert komiteen om i mitt svar til dette.

Jeg anser det ikke som aktuelt å gjøre endringer i passregelverket som åpner for at den som søker om pass og ID-kort, skal kunne velge å la dokumentet inneholde informasjon som avviker fra det som er registrert i folkeregisteret. Pass- og ID-dokumenter er grunnidentitetsbevis som dokumenterer den folkeregistrerte identiteten. Avvikende og ikke-kontrollerbar informasjon i passet vil svekke tilliten til norske reise- og identitetsdokumenter. Det har jeg konkludert med at ikke er ønskelig, selv om det veies opp mot de gode intensjonene bak representantforslaget.

Dermed anbefaler jeg at endringer i passloven bør vurderes på et senere tidspunkt, parallelt med innføringen av nye fødselsnummer og D-nummer. Som flertallet i justiskomiteen mener også jeg at representantforslaget ikke bør vedtas, og så ber jeg om at det legges godt merke til at det her er ulik begrunnelse for den konklusjonen som trekkes.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Tor André Johnsen (FrP) []: Jeg lurer litt på hva statsråden tenker om dette: Hvis man først skulle åpne for å ha flere kjønn enn mann og kvinne i offentlige dokumenter, som pass, hvor skal man da sette grensen? Og hvordan skal man ha en prinsipiell tilnærming til dette om eller når det vil komme nye krav fra enkeltgrupper om flere nye kjønnskategorier i offentlige dokumenter?

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Som er kjent i denne salen er jeg en jurist som har både prosedyreadvokaterfaring og erfaring som dommer, og nå velger jeg å si som man gjør i strafferetten, at det er tiltalen som danner rammen for saken. I denne saken diskuteres et Dokument 8-forslag om å innføre en tredje kjønnskategori i pass og identifikasjonspapirer. Jeg har uttalt i brev til justiskomiteen hva som er mitt syn på dette. Det er en begrunnelse som er knyttet til hvordan det er praktisk mulig å gjøre dette i pass og ID-papirer knyttet opp mot folkeregisterloven. Det er det jeg er her for å diskutere. Jeg håper det kan være et svar som godtas.

Tor André Johnsen (FrP) []: Men ser statsråden at det kan føre til utfordringer dersom man nå begynner å utvanne og åpne for flere enn to kjønn, og at det kan komme krav om tre kjønn, så flere kjønn, og så er det spørsmålet om kjønnsidentitet? Ser statsråden at når man åpner opp den prosessen, fort kan få en prinsipiell utfordring med avgrensning og tilnærming som blir ganske lik for alle parter, og at det kan være uheldig?

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Det jeg har lagt vekt på i denne saken, er at avvikende og ikke-kontrollerbar informasjon i passet vil svekke tilliten til norske reise- og identitetsdokumenter. Så lenge folkeregisterloven er som den er i dag, vurderer jeg det slik at det ikke er ønskelig, og at det kan svekke tilliten. Det har jeg konkludert med i en avveining mellom tilliten til disse reisedokumentene og de gode intensjonene bak representantforslaget.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Statsråden viste til 2032, og at det er første anledning, men sjølv om ein eigentleg kan gjere det med eit veldig breitt fleirtal her på Stortinget – dei fleste er politisk einige i at dette er vegen ein skal gå – er det ikkje vedtatt av Stortinget at det er den vegen vi skal gå. Det er ikkje fatta noko prinsippvedtak om at det er det som skal liggje til grunn for det arbeidet. For oss er det kanskje ein liten sak – kanskje – men for denne gruppa, som ikkje aner om dette er anerkjenning eller ikkje, er jo det eit stort spørsmål: Kva skjer? Litt av bakgrunnen for at vi no føreslår dette, er at vi meiner at det er eit viktig første steg, for da tar ein eigentleg stilling til vegen vi skal gå i det større arbeidet.

Kva er statsrådens respons på det?

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Jeg kan se representantens måte å gå inn i dette og vekte argumentene i dette på. At det er lenge til 2032 – det er det for mange. Og jeg skjønner at det særlig kan oppleves slik for personer som det utvilsomt er dokumentert at livskvaliteten og opplevelsen av å være inkludert – ikke bare opplevelsen av det – er som den er for ikke-binære. Så dette står ikke i kontrast til regjeringens ønske om å fremme likestilling og likebehandling når det gjelder ikke-binære og alle andre.

Hadle Rasmus Bjuland (KrF) []: Tidligere i denne sesjonen spurte jeg kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun om hvor mange kjønn hun mente skulle ligge til grunn for undervisningen i skolen. Det ville hun ikke svare på. Dag-Inge Ulstein spurte helseminister Jan Christian Vestre om hvor mange kjønn som skal ligge til grunn for behandlingstilbudet. Det ville han ikke svare på. Mitt spørsmål er: Kan denne statsråden redegjøre for hvor mange kjønn som skal ligge til grunn for undervisningen i skolen, i behandlingstilbudet innen helse og i alt annet lovverk?

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Som jeg allerede har sagt: Denne statsråden svarer i en sak hvor spørsmålet er om en skal innføre en tredje kjønnskategori i pass og identitetsdokumenter; det er det jeg er her for å svare på.

Hadle Rasmus Bjuland (KrF) []: Denne saken ville fått følgekonsekvenser hvis Stortinget hadde vedtatt å innføre en tredje juridisk kjønnskategori, både med tanke på medisinsk behandling og undervisning i skolen. Det ville også fått konsekvenser i resten av lovverket vårt å ta et sånt grep. Så mitt oppfølgingsspørsmål er: Hvorfor mener statsråden det er riktig å frikoble de juridiske kjønnskategoriene fra en biologisk forståelse av kjønn?

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Nå blir det lagt et premiss inn i spørsmålet som jeg rett og slett ikke holder følge med.

Det som jeg kan si, er at for regjeringens del er det viktig at man gjør noe med de levekårs- og livskvalitetsutfordringene som ikke-binære har, sammenlignet med alle andre grupper i samfunnet, også inkludert andre skeive. Det er det som er viktig for regjeringen å gjøre noe med, og det gjøres det også noe med.

Når det gjelder spørsmålet som er til behandling her i dag, nemlig om en skal innføre en tredje kjønnskategori i pass og identitetspapirer, har jeg redegjort for de vurderingene som er foretatt, fram mot den konklusjonen at jeg er enig med flertallet om ikke å stemme for dette. Det betyr ikke at jeg er enig i alle partiers begrunnelse for ikke å stemme for.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Noen av de innleggene som kom i etterkant av mitt, fordrer noen svar. Dette handler jo ikke om noen wokekulturdebatt. Det handler om en helt praktisk problemstilling som rammer noen mennesker som møter dette hver eneste dag. Den gruppen mennesker som rammes av dette, er i tillegg en gruppe som vi vet har store utfordringer knyttet til levekår og livskvalitet, og som vi vet har en opplevelse av å ikke bli møtt på like vilkår med dem som kan definere seg inn i disse to kjønnskategoriene når de er i møte med det offentlige, og vi vet at for mange av dem smerter det hver eneste dag.

Dette er et tema der jeg, i likhet med Fylkesnes, ikke kan forstå hva som er problemet. Dette er noe som betyr fryktelig mye for dem det gjelder – fryktelig mye for dem det gjelder – og der jeg ikke kan se hvilke konsekvenser det får for meg direkte, eller for noen av de andre representantene her direkte. Dette handler simpelthen om å anerkjenne mennesket for det det er, noe også staten må kunne gjøre for å kunne gjøre sine oppgaver på en god måte. Så jo – dette er en jobb for det offentlige.

Så er det ingen vits i å spekulere i om det kommer fire, fem eller seks krav om nye kjønnskategorier, for vi har en grundig utredning som foreligger, og som gir oss svar på det vi skal gjøre, og der ligger det inne tre kjønnskategorier. Det er ikke noe mer mikkmakk, dette går fint.

Ikke-binære fanges ikke opp av den tokjønnsmodellen som vi har i Norge i dag. Det er et veldig konkret problem, det er ikke et konstruert problem. Det er heller ingen vits i å gjøre det til et problem som det ikke er, for dette får neppe noen konsekvenser verken for meg eller for de representantene som sitter her i salen.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det er mogleg eg snakkar meg inn i ein eller annan Dagsnytt 18-debatt. Eg håper ikkje det. Det eg opplever som kjernen i denne saka, er at ein får til nokre små justeringar som gjer det litt enklare for denne gruppa som ikkje definerer seg verken som mann eller kvinne. Og sidan vi ikkje har tatt prinsipiell stilling til korleis vi skal utforme lova etter 2032, var dette ei anledning til å setje den kursen.

Så vil eg berre seie til Kristeleg Folkeparti, som seier at dei i staden ønskjer eit lovverk som sikrar best mogleg hjelp eller tiltak for denne gruppa – ein kan forstå det vidt, den utsegna der. Følgjer ikkje Kristeleg Folkeparti-representanten med? Kristeleg Folkeparti stemmer ned den typen forslag når dei er oppe til behandling i Stortinget. Da forslag frå Venstre var oppe i 2022, stemte Kristeleg Folkeparti ned tiltak som var retta mot denne gruppa. Korleis er det mogleg å kome med den typen innlegg da? Det er ei form for liksom-godheit som ligg i det.

Særtilpassingar, seier representanten frå Framstegspartiet – at vi no særtilpassar for alle. Om vi hadde hatt tid til det, kunne eg ha ramsa opp 100 forslag frå Framstegspartiet berre i vår som handlar om ulike typar tilpassingar. Nokre er SV for, andre er vi ikkje for. Målet er å skape betre og levelege forhold for folk – berre ikkje for denne gruppa. Ikkje eingong denne vesle gesten er det mogleg å få til. Så her argumenterer ein på éin måte i andre saker, men på ein heilt annan måte i denne.

Og til denne frykta for at det no vil ta av: Først får du x, så får du y, og så får du z, og når ikkje det er nok, begynner vi med resten av alfabetet. Kanskje er heller ikkje det nok, kanskje må vi begynne med nokre rare alfabet som vi ikkje har her til lands. Det er liksom frykta. Det er for meg ein heilt vanvitig måte å argumentere på. Her har vi ikkje-binære, som ikkje er mann og kvinne, som vi føreslår inn i passlova. Det er, for å seie det sånn, veldig dekkjande. Det er det einaste vi prøver å ta stilling til her. Det er ein liten gest frå Stortinget som betyr mykje for nokon, enkelt og greitt. Det utfordrar verken meg som mann, kvinnfolk som kvinner, det er enkelt for oss. Det einaste eg klarer å sjå, er at dette på ein eller annan forkvakla måte utfordrar det bildet som er skapt i Bibelen, eit over 2000 år gamalt dokument. For å seie det sånn: Det er mange bilde der som dei fleste kristne i dag er sterkt imot.

Hadle Rasmus Bjuland (KrF) []: Jeg klarer ikke å dy meg når denne typen kritikk kommer fra SV, en kritikk jeg mener virkelig ikke har rot i virkeligheten og som jeg mener heller ikke er korrekt eller berettiget. Representanten fra SV legger et premiss til grunn her i kritikken sin, og det er at ved å innføre en tredje juridisk kjønnskategori vil vi gjøre det lettere og bedre for disse unge. Jeg er uenig med ham i det premisset, for jeg mener at det ikke nødvendigvis er til det bedre å åpne for at bare flere kjønnskategorier skal være svaret på det som er en utfordring i samfunnet vårt.

De siste ti årene har vi sett en enorm endring knyttet til kjønn blant unge. Legeforeningen, Folkehelseinstituttet og Rikshospitalet stiller nå spørsmål ved hva som er grunnen til at vi har gått fra 10–12 pasienter som ønsker å skifte kjønn, til 500 – bare på ti år. Jeg mener at vi ikke kan se bort fra at måten vi underviser om kjønn i skolen på om hvordan den medisinske behandlingen er blitt utviklet, men også hvordan lovverket vårt eventuelt kan bli seende ut, kan påvirke nettopp unges syn på kjønn.

Ja, jeg mener det er grunn til å være restriktiv i disse spørsmålene. Jeg mener også at det er grunn til å være føre var og å reise de ulike etiske utfordringene med et sånt lovforslag, hvor SV bare stadig pusher strikken uten å stille spørsmål om hvilke langsiktige konsekvenser innføring av en sånn type lovverk kan få.

Jeg mener at vi heller må sørge for mer mangfold innenfor de to kjønnskategoriene som vi allerede har i dag. Det er mange ulike måter å være jente og gutt på. Det må heller være utgangspunktet for Stortinget, ikke å sørge for at folk må ty til å endre kjønnskategori eller måtte utvide til nye kjønn for å kunne være seg selv.

Hege Bae Nyholt (R) []: Jeg pleier ikke å tegne meg spontant og slett ikke uten manus, men jeg må allikevel spørre representanten for Kristelig Folkeparti: Hvilke langsiktige konsekvenser tror han at dette skal føre til?

Jeg hører at det argumenteres med at man må åpne opp for at det skal være flere måter å være kvinne og mann på, og til det vil jeg si amen. Som en kvinne som har utfordret hva femininitet er siden – jeg vet ikke – barnehagen, skal jeg love at det tidvis har vært ganske tøft å stå i. Det endrer likevel ikke – og jeg mener at representanten fra SV har drevet god voksenopplæring i denne salen her i dag – på det at for noen vil ikke en videre kjønnsforståelse av kvinne eller mann være dekkende.

Hvilke konsekvenser er det Kristelig Folkeparti frykter ved at man blir et mer raust og inkluderende samfunn?

Presidenten []: Representanten Hadle Rasmus Bjuland har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Hadle Rasmus Bjuland (KrF) []: Jeg synes det representanten fra Rødt velger ikke å svare på eller forstå, er nettopp dette at vi nå på veldig kort tid ser en massiv økning av unge som ønsker å skifte kjønn. Når tunge fagmiljøer stiller spørsmål ved at de ikke vet årsaken til dette, mener vi at vi ikke kan se bort fra at også lovverket vårt kan ha konsekvenser for dette her. Da mener vi det bare skulle mangle også å løfte disse problemstillingene når vi nå diskuterer å innføre en tredje juridisk kjønnskategori. Jeg mener ikke det nødvendigvis er til det bedre for disse unge å opprette nye kjønnskategorier. Jeg tror vi heller må finne mer mangfold innenfor de to kategoriene vi har i dag, og sørge for at vi kan hjelpe disse på andre måter enn å endre hele strukturen vi har bygd rundt nettopp tokjønnsmodellen.

Presidenten []: Representanten Torgeir Knag Fylkesnes har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Normalt når ein pådrar seg mange innlegg mot seg, er det klapp på skuldra, men eg tvilar på at det er det i dette tilfellet. Representanten frå Kristeleg Folkeparti snakkar om Rikshospitalet og operasjonar, om å skifte kjønn. Det vi snakkar om i denne salen, er å endra passloven og ID-loven, slik at ein kan skrive X i staden for M. Så stort har ein klart å gjere dette. Så stort er problemet at ein tyr til argument som ikkje har noko med saka å gjere, fordi ein ikkje klarer å finne gode argument når det gjeld å vere imot å justere noko i pass- og ID-loven. Ein har ikkje argument for det, så ein stikk til Rikshospitalet for å finne dei, i ei heilt anna type sak. Den kan vi gjerne diskutere, men det er det vi kan kalle «whataboutism». Ein finn på andre ting, i god ungdomspartiskuledebattstil.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel