Stortinget - Møte tirsdag den 6. mai 2025 (under arbeid)

Dato: 06.05.2025
President: Ingrid Fiskaa
Dokumenter: (Innst. 193 S (2024–2025), jf. Dokument 8:92 S (2024–2025))

Søk

Innhold

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Sak nr. 11 [18:47:53]

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson og Marie Sneve Martinussen om å styrke obligatorisk tjenestepensjon (OTP) (Innst. 193 S (2024–2025), jf. Dokument 8:92 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikkordskifte etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Rigmor Aasrud (A) [] (ordfører for saken): Komiteen har hatt til behandling Dokument 8:92 S, representantforslag fra Mímir Kristjánsson og Marie Sneve Martinussen om å styrke obligatorisk tjenestepensjon. I innstillingen viser komiteens flertall til at et bredt flertall her på Stortinget inngikk en avtale i forbindelse med behandlingen av evaluering av pensjonsreformen, hvor det bl.a. ble enighet om at det skulle settes ned en arbeidsgruppe som skulle se på flere forhold knyttet til pensjon. Arbeidsgruppen har medlemmer fra partene, fra relevante departement og fra Finanstilsynet. De skal bl.a. se på hvor mange år de forskjellige ytelsene skal utbetales, om det er behov for harmonisering, og om det er andre endringer som er nødvendig for at de private tjenestepensjonsordningene skal bygge opp under flertallets målsetting om et forbedret pensjonssystem med en styrket sosial profil.

Stortingsflertallet gikk også inn for en forbedring av pensjonen til uføre. Regjeringen har derfor lagt fram Prop. 73 L for 2024–2025, om avvikling av bedriftsinterne aldersgrenser og økning i de allmenne aldersgrenser i staten, i tråd med avtalen som ble inngått av et bredt flertall her i salen. I tillegg er partene i gang med å se på tilpasninger av AFP-ordningen og en sliterordning.

Pensjon er komplekst, og flertallet mener at det er viktig å se arbeidet som gjøres i arbeidsgruppen, og resultatet av partenes arbeid med disse ordningene, i sammenheng. Pensjon er en del av lønns- og arbeidsvilkårene til dem som er i arbeidslivet, og det er derfor – i alle fall sånn Arbeiderpartiet ser det – naturlig at slike forhold drøftes mellom partene.

I saken komiteen har til behandling nå, har vi fått to høringsinnspill – fra Finans Norge og NHO – selv om det ikke har vært lagt opp til høring fra komiteens side. Finans Norge har bidratt med kostnadsberegninger som viser at ett av punktene i forslaget, dvs. å øke minstesatsen fra 2 til 5 pst., vil øke kostnadene for næringslivet med om lag 13,5 mrd. kr – brorparten i privat sektor, men det vil også være økte kostnader indirekte i offentlig sektor.

Konklusjonen fra flertallet i komiteen er at man ikke vedtar forslagene fra Rødt, men at man naturlig nok vil se på dette arbeidet som er satt i gang i forbindelse med evalueringen av pensjonsreformen, når det blir ferdig.

Mahmoud Farahmand (H) []: I 2024 vedtok Stortinget et nytt pensjonsforlik. Det var en historisk bred enighet om å videreføre pensjonsreformen og gjøre nødvendige justeringer for å sikre økonomisk og sosial bærekraft. Dette var basert på pensjonsutvalgets vurderinger – det vil si at det var bredt arbeid som hadde foregått, med evalueringer og vurderinger underveis.

Forslagsstiller kommer her med en rekke forslag som medfører omfattende endringer i pensjonssystemet. Som foregående taler sa: Det er snakk om minst 13,5 mrd. kr i utgifter for arbeidsgivere. Dette er kostnader som vi tradisjonelt i denne sal har en tendens til å gjøre noen grundige vurderinger av før vi innfører. Det er helt avgjørende, som foregående taler sa, at arbeidsgivere og arbeidstakere høres i disse sakene, slik at vi har brede, bærekraftige, langsiktige og forutsigbare løsninger for alle parter. Dersom det ikke skjer, risikerer vi hyppige omkamper som iallfall kommer til å gå ut over dem som skal leve av disse pensjonene. Eventuelle endringer i pensjonssystemet vil også ha en rekke økonomiske, arbeidsmarkedsmessige og sosiale konsekvenser. Disse må også vurderes før man foreslår å implementere diverse endringer. Den store styrken med Norge er at vi har hatt et politisk klima som gjør at vi klarer å bli enige om de lange linjene og viktige grepene som sikrer langsiktig velferd for befolkningen vår. Det er også viktig at vi gjør det i tilfeller som dette pensjonsforslaget som kommer her.

Ole André Myhrvold (Sp) []: I fjor vedtok Stortinget det såkalte pensjonsforliket som basis for et forbedret pensjonssystem med en styrket sosial profil gjennom et bredt forlik her i Stortinget.

Pensjonssystemet er et grunnleggende element i den norske velferdsstaten, og for oss som innbyggere er det viktig med forutsigbarhet. Pensjon er et komplekst tema, og det er ikke for de fleste å sette seg inn i alle kriker og kroker av systemet.

Forliket i fjor la til grunn et pensjonssystem som er innrettet i et langsiktig perspektiv, både for å sikre nettopp forutsigbarheten for den enkeltes pensjon og for å sikre at systemet er økonomisk, sosialt og politisk bærekraftig. Dette forliket slo også klart fast at det framover skal legges opp til jevnlige brede evalueringer av systemet. Endringer i pensjonssystemet må utredes grundig og gjennomføres med et langsiktig perspektiv i samarbeid med partene. Jevnlige evalueringer av systemet i sin helhet vil kunne bidra til at problematiske utviklingstrekk kan identifiseres tidlig og korrigeres før utfordringene blir for store.

Fortsatt er forliket såpass ferskt at Finansdepartementet sammen med bl.a. partene fortsatt jobber med oppfølging av vedtakene. Det vil derfor være uklokt, og i strid med det forliket som er inngått, om man gjør de endringene dette forslaget legger opp til. Senterpartiet er opptatt av at folk skal ha pensjoner å leve av, men vi er også opptatt av at pensjonsordningene skal være tilpasset samfunnets behov og utfordringer. Vi kommer derfor til å følge utviklingen nøye, men vi mener at det ikke er riktig å gå inn i de forslagene som nå foreligger, da de vil ha vidtgående konsekvenser.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Arbeid er ryggraden i samfunnet og det vi alle lever av – hverandres arbeid. Men forhåpentligvis skal vi alle leve så lenge at det kommer en tid da vi ikke skal arbeide. Derfor er pensjonsordninger en viktig del av samfunnskontrakten.

Rødts utgangspunkt er at arbeidslivet herjer veldig ulikt med kroppene til folk. Hva slags type jobb du har, avgjør både hvor lenge du klarer å stå i jobb, og også åpenbart hvor høy inntekt du har når du går av. Derfor er Rødt opptatt av å få en mer rettferdig pensjon, og den obligatoriske tjenestepensjonen er også en del av det. Den ble jo innført for å kompensere for en del av den svekkelsen som ble gjort i folketrygden i sin tid, og da fikk man altså en minstesats på 2 pst. som arbeidsgiver måtte betale inn av lønnen til folk.

Så er det lov til å betale mer, og det er egentlig det dette forslaget handler om, fordi erfaringene fra arbeidslivet er at mange faktisk betaler mer. Fagbevegelsen har kjempet og forhandlet det fram på mange arbeidsplasser, både 3, 4, 5, 6 og 7 pst., men tilbakemeldinger som Rødt får, fra bl.a. Handel og Kontor, fra LO, er at man ser at spesielt i de deler av arbeidslivet der fagbevegelsen har lite makt, der det er vanskelig å få presset opp den obligatoriske tjenestepensjonen, havner en på minstenivået. Og det blir en dobbel urettferdighet, fordi det er i de yrkene man har lavest lønn, at fagbevegelsen også har minst makt. Det er i de yrkene man har lavest lønn at kroppen kanskje også slites ut raskere og man må bli pensjonert tidligere, og det er i de yrkene man har lavest lønn at man også har færre andre goder.

Det Rødt foreslår her, er jo kravet som kommer fra bl. Handel og Kontor, som kommer fra LO, om å øke den obligatoriske tjenestepensjonen. Det er jo noe som Stortinget må gjøre, for at det skal gjelde alle arbeidstakere i Norge og ikke bare dem som er så heldige å være omfattet av en tariffavtale og ha en fagforening i ryggen.

Rødt mener at dette er et godt krav. Vi har landet på et forslag om å øke til 4 pst., og vi foreslår også utvidelser som gjør at grunnlaget for innbetalingene blir bredere, at tilleggsbetalinger, overtid og andre ting tas inn i grunnlaget for den obligatoriske tjenestepensjonen. Vi mener at disse grepene vil gjøre pensjonsordningen litt mer rettferdig, og så er det fortsatt en lang vei å gå for å gjøre selve grunnmuren i pensjonssystemet, folketrygden, også mer rettferdig.

Med det tar jeg opp Rødts forslag i saken.

Presidenten []: Da har representanten Marie Sneve Martinussen tatt opp de forslagene hun refererte til.

Statsråd Jens Stoltenberg []: Pensjonsreformen har bidratt til et mer rettferdig, mindre vilkårlig og mer bærekraftig pensjonssystem. Før kunne mange med lav lønn i flere år likevel ende opp som minstepensjonister, den såkalte minstepensjonsfellen.

Slik er det ikke lenger. Nå opptjener så godt som alle noe pensjon utover minsteytelsene. Mens det i år 2000 var 38 pst. minstepensjonister, er det i dag 11 pst. Når ny alderspensjon er faset inn, vil det knapt være tilfeller hvor det er folk som kun mottar minsteytelsen.

Pensjonssystemet vi hadde før, virket også urettferdig fordi det var lønnsomt å ha noen år med høye inntekter framfor å ha jevn inntekt gjennom livsløpet. I tillegg var det slik at mange slitere som gikk ut i arbeidslivet da de var 18–19 år, hadde null pensjonsopptjening i siste del av arbeidslivet fordi maksimal opptjening var 40 år. Nå gir all inntekt opptjening. Alle år teller, og det spiller ingen rolle om inntekten varierer eller er jevn over livsløpet.

Innføring av obligatorisk tjenestepensjon i privat sektor var en del av pensjonsforliket på starten av 2000-tallet. For mange var det første gang de fikk tjenestepensjon overhodet. En økning i minstekravene til private tjenestepensjonsordninger kan påvirke bedriftenes kostnader, fordelingen mellom lønn og pensjonssparing internt i bedriftene og fordelingen av avlønningen mellom ansatte.

Det er derfor en god tradisjon for at eventuelle utvidelser i minstekravene utredes og gjennomføres i samråd med eller etter initiativ fra partene i arbeidslivet. Dette var tilfellet både da obligatorisk tjenestepensjon ble innført med virkning fra 2006, og da pensjon fra første krone ble innført fra 2022.

I februar 2024 gikk et bredt flertall på Stortinget inn for et nytt forlik for ytterligere å styrke den sosiale profilen i pensjonssystemet. Dette innebærer også endringer for de private ordningene. Det er derfor satt i gang et utredningsarbeid sammen med partene i arbeidslivet for å gjennomføre de nødvendige endringene. Dette pågående arbeidet bør gjennomføres før det fattes vedtak om nye endringer.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Jeg må stille et spørsmål om dette, sånn at man ikke blir forvirret, holdt jeg på å si, for i debatten kan det høres litt ut som om pensjonsforliket fra i fjor gjør at det ikke er mulig for partiene eller Stortinget å diskutere eller å øke OTP, obligatorisk tjenestepensjon. Slik jeg husker det, har Arbeiderpartiets landsmøte vedtatt at man går til valg på nettopp en økning av OTP. Mitt spørsmål er: Husker jeg riktig? Har Arbeiderpartiets landsmøte vedtatt det? Er det da en motsetning mellom pensjonsforliket og et politisk ønske om å øke OTP?

Statsråd Jens Stoltenberg []: Arbeiderpartiet har vært en pådriver for innføring av obligatorisk tjenestepensjon. Vi fikk det på plass i 2004 og gjennomførte det et par år senere. Vi har vært en pådriver for økning av minstesatsene, men begge de gangene har det vært forankret gjennom dialog og samtaler med partene i arbeidslivet. Det som står i vårt partiprogram, er at ytterligere forbedringer selvsagt også skal være en del av en prosess med partene i arbeidslivet, for dette er en arbeidslivsbasert ordning. Vi tror det er viktig at denne typen ordninger fortsatt er noe partene forhandler seg fram til, og som vi da bidrar til å gjennomføre gjennom vedtak i Stortinget. Det å vedta noe her, uten en forankring med partene i arbeidslivet, vil stride mot en god tradisjon for denne typen pensjonsordninger, som er en viktig del av det samlede pensjonssystemet.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Jeg kan avsløre at jeg ikke hadde særlig tro på at pensjonsordninger i Norge ble endret via et representantforslag fra Rødt, men dette er en viktig sak for veldig mange. Det tror jeg også det er for veldig mange av dem som stemmer Arbeiderpartiet og kanskje ønsker seg at høyresiden ikke kommer til makten til høsten. Da må jeg på nytt spørre i klartekst: Er det et politisk mål og et politisk løfte fra Arbeiderpartiet å jobbe for økt obligatorisk tjenestepensjon? I dette partssamarbeidet er jo staten, altså regjeringen, også en av partene. Slik jeg har lest Arbeiderpartiets partiprogram, ønsker man økt OTP, dvs. gradvis og ikke med noen prosent som er satt.

Statsråd Jens Stoltenberg []: Vi har innført tjenestepensjon i privat sektor. Vi har forbedret tjenestepensjonen i privat sektor. Vi har åpnet for å gjøre det på nytt, og vi har formuleringer som peker i den retning også i partiprogrammet. Hovedpoenget både i det vi har gjort før, og i det vi sier i partiprogrammet, er at det skal være en del av forhandlinger og samtaler med partene i arbeidslivet, for dette er ikke folketrygden som vi bare vedtar. Dette er en arbeidslivsbasert ordning som har direkte konsekvenser for kostnadene for bedriftene, men også for fordelingen mellom lønn og pensjon for de som jobber der. Da er det viktig at de som jobber der, er innforstått med det vi gjør, og ønsker de løsningene. Det å vedta dette her er fullstendig i strid med den arbeidsmarkedsbaserte pensjonsordningen som avtalefestet pensjon er.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Mímir Kristjánsson (R) []: Finansministeren sa at pensjonsreformen har skapt et mer rettferdig og mer bærekraftig pensjonssystem. Det er jeg ikke enig i. Pensjonsreformen er en spare- og privatiseringsreform som gjør at man har gjort store innsparinger i vanlige folks pensjoner, og som også har overført ansvaret for pensjonssparing i langt større grad til den enkelte, istedenfor gjennom fellesskapsordninger. Det er kanskje bærekraftig for statens egne finanser, men det er ikke spesielt bærekraftig for økonomien til mange pensjonister.

Regjeringens egne beregninger, da vi ba om dem i forbindelse med behandlingen av pensjonsforliket i sin tid, viser jo at svært mange av framtidens pensjonister vil ha lavere utbetalt garantipensjon enn det som er minstepensjon i dag. Alle i denne sal går til valg på å øke minstepensjonene til dem som har minst, i hvert eneste valg. Systemet som ligger der i dag, gjør at mange i framtiden vil bli fattigere enn dagens minstepensjonister.

Det er en veldig klok dame som har sagt noe om dette. Hun har sagt:

«Ikke alt er bra med dagens tjenestepensjon. De som tjener minst får også mindre opptjening til pensjon. De som tjener mye, tjener også mye mer i pensjon.»

Hun heter Tonje Brenna, og finansministeren bør være kjent med henne. I Arbeiderpartiets program står det:

«gjennomgå reglene for Obligatorisk tjenestepensjon. Det bør legges til rette for livsvarige ordninger» – som er noe av det Rødt foreslår her i dag – «og heving av pensjonssparingen for de lavtlønnede» – som er noe annet Rødt foreslår her i dag.

Jeg har vanskelig for å forstå annet enn at disse forslagene kommer fra Rødt og ikke fra Arbeiderpartiet selv. Hvorfor må det som blir vedtatt med stor akklamasjon og applaus på Arbeiderpartiets landsmøte, stemmes ned her i denne sal når det foreslås her? For det er nøyaktig det samme vi foreslår. Det kommer heller ingen egne initiativ fra Arbeiderpartiet i denne saken som legger til rette for å starte denne prosessen på en bedre måte.

Jeg synes også denne henvisningen til partene i arbeidslivet er underlig, all den tid den viktigste parten i arbeidslivet i denne saken, nemlig LO, har nøyaktig det samme kravet som her blir foreslått, nemlig å øke obligatorisk pensjon til 4 pst. for alle. Det er et krav fra en av de sentrale partene i arbeidslivet som akkurat nå møtes på LO-kongressen på Youngstorget, og som der vil gjenta og vedta det kravet. Det forslaget som her blir fremmet, er i tråd med det som er ønsket fra en samlet fagbevegelse. Jeg håper etter hvert at det samme forslaget som nå fremmes, forhåpentligvis etter et valg der vi fremdeles har rød-grønt flertall i denne sal, blir fremmet av Arbeiderpartiet. Da skal vi prøve å holde oss fra å ikke si velkommen etter, men bare prøve å være fornøyd.

Tuva Moflag (A) [] (komiteens leder): Jeg elsker pensjon, så jeg kunne ikke dy meg, og måtte tegne meg på talerlisten, jeg også.

Arbeiderpartiet har en veldig stolt tradisjon for å sikre gode velferdstjenester og økonomisk trygghet gjennom hele livet. Folketrygden og pensjonssystemet er bærebjelker i denne tryggheten. Det handler om trygghet under svangerskap og fødselspermisjon, under sykdom og arbeidsledighet og ikke minst i alderdommen, når vi ikke lenger går på jobb. Denne økonomiske tryggheten handler også om rettferdighet på tvers av generasjoner. Pensjonsreformen fra 2011 sørger for at vi trygger pensjonene også for framtidens pensjonister, selv i en situasjon hvor demografien i landet vårt snus på hodet, og det blir mange færre yrkesaktive bak hver pensjonist.

Pensjonsreformen av 2011 sørget for et mer omfordelende og mer rettferdig pensjonssystem, og med pensjonsreformen fikk vi også på plass obligatorisk tjenestepensjon, noe som sikret at en rekke arbeidstakere for første gang fikk pensjonsopptjening utover folketrygden.

Rødt spør om ikke Arbeiderpartiet skal være med og sette nye ambisjoner. Jeg mener vi har troverdighet på at vi har levert. I denne stortingsperioden vil jeg trekke fram tre viktige forbedringer som vi har sørget for sammen med et flertall i denne salen.

Det første er pensjon fra første krone, som vi fikk på plass allerede 1. januar 2022, noen få måneder etter at regjeringen tiltrådte. Vi har sørget for at pensjonen reguleres med snitt av pris- og lønnsvekst. Det sikrer at pensjonistene ikke risikerer å gå i minus når lønnsmottakerne går i pluss. Det tredje er pensjonsforliket, som vi ble enige om på selve skuddårsdagen i fjor. Her gjorde vi flere forbedringer som sørget for at det ble et mer sosialt rettferdig pensjonssystem. Vi sørget for at uføre får en bedre pensjonsutvikling, og vi styrket reguleringen av minstesatsene.

Så til det som går på obligatorisk tjenestepensjon. I avtalen fra i fjor peker vi på behovet for jevnlige evalueringer av pensjonssystemet også framover. Mens fjorårets evaluering, eller den rapporten som det forliket bygde på, så på folketrygden, skriver vi i avtalen fra i fjor at vi i evalueringer framover også må se på tjenestepensjonsordningene. Jeg mener vi med dette har pekt retningen også videre for obligatorisk tjenestepensjon.

Helt til slutt: Representantene fra Rødt peker på verdien av et organisert arbeidsliv, hva det gjør for at folk får sin del av kaken. Derfor var det en god nyhet vi hadde med oss på 1. mai i år. Vi vil øke fagforeningsfradraget til 10 000 kr, for det aller viktigste for at folk skal få sin del av kaken, både når de står i jobb, og når de har gått av med pensjon, er at flere er organisert.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel