Stortinget - Møte mandag den 18. desember 2023

Dato: 18.12.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 137 S (2023–2024), jf. Prop. 20 S (2023–2024), Prop. 24 S (2023–2024) kap. 1137 og Prop. 25 S (2023–2024) kap. 920, 923, 926, 3923 og 3926)

Søk

Innhold

Sak nr. 13 [10:03:08]

Innstilling frå utdannings- og forskningskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2023 under Kunnskapsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet (Innst. 137 S (2023–2024), jf. Prop. 20 S (2023–2024), Prop. 24 S (2023–2024) kap. 1137 og Prop. 25 S (2023–2024) kap. 920, 923, 926, 3923 og 3926)

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fire replikker med svar etter partienes hovedtalere og inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen.

De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Hege Bae Nyholt (R) [] (komiteens leder): «Så blev det da jul som det gjør hvert år», heter det i en strofe fra den kjente arbeiderdikteren Rudolf Nilsen. Det at vi møtes i denne salen for å diskutere budsjett, er et tegn på at det nærmer seg jul. Innledningsvis vil jeg benytte budsjettdebatten til å takke komiteen, komitéråden og andre som har bidratt til at vi har kunnet ha gode diskusjoner og politisk arbeid i komiteen i året som har gått. Jeg tror at ganske mange kan kjenne seg igjen i Winters lange nattarbeid med arkivering, rørpost og tunge øyne. Vi får håpe at Stortingets hjerte på ingen måte er arkivet – selv om det er viktig – men at hjertet pulserer både i ganger, i salen og ikke minst på utsiden.

Dessverre har ikke våre ansatte i barnehager og skoler like gode, tilrettelagte arbeidsdager som vi har. I høst har flere av våre ansatte i velferdsstatens grunnmur, selve barnehagen, fortalt om en hverdag preget av stress, press og for lite folk på jobb. Sånn kan vi ikke ha det. Hadde Tøfflus kunnet snurre film i dag, ville nok Jon Blunds video vært at alle barn har rett på gode dager i barnehagen. Gode barnehagedager er helt avgjørende for samfunnet. Det er der de fleste barna lærer seg grunnleggende motoriske ferdigheter, som å gå og stå, det er der de lærer å snakke, men kanskje aller viktigst: Det er der de lærer om seg selv i møte med de andre.

Vi har en bemanningskrise i velferden. I barnehagene er det et høyt arbeidspress, ikke full bemanning hele dagen og høy vikarbruk. Derfor kom det et brøl fra barnehagegulvet, og det er alvor. Én av tre barnehagelærere vurderer å slutte. Ansatte beskriver en hverdag hvor de opplever ikke å strekke til, og det er som sagt et høyt sykefravær i sektoren. Stadig færre søker seg til utdanningene.

God kvalitet i barnehagen er helt avhengig av barnehagefaglig kompetanse og god bemanning. Derfor velger Rødt i sitt alternative budsjett å fase inn såkalt toppet grunnbemanning, som betyr at alle barnehager med mer enn 50 barn får én ekstra pedagog eller fagarbeider. Erfaringene med denne modellen så langt viser at sykefraværet går ned, og stabiliteten for barna øker. Flere folk på jobb gjør rett og slett jobben både lettere og bedre. Videre øker Rødt overføringen til kommunene med flere milliarder kroner, slik at vi kan oppfylle bemanningsnormen i barnehagen og sette inn vikarer fra dag én.

Oppveksttjenester er ikke som andre varer. Kjerneverdien er den tiden de ansatte har til faglig oppfølging og omsorg. Denne verdien kan ikke effektiviseres og rasjonaliseres i det uendelige. Da får vi dårligere tjenester og utslitte ansatte som slutter. Velferdsstaten vår er som sagt helt avhengig av at mange vil jobbe og bygge kompetansen sin i barnehagen, skolen, barnevernet og andre støttetjenester.

Mange norske familier sliter med å få endene til å møtes på grunn av høye priser på strøm, mat og bolig. Matkøene vokser, matsentralene går tomme for mat, folk forteller at de ligger våkne om natta og ikke får sove. Derfor foreslår vi å fase inn gratis skolemat i grunnskolen. Ordningen vil sikre at alle barn får et sunt måltid på skolen hver dag, og den vil spare barnefamiliene for både tid og penger. Uten mat og drikke klarer ikke barna å lære på skolen. Gratis skolemat vil sikre at barn fra alle sosiale lag får tilstrekkelig påfyll i løpet av en slitsom dag. Tenk om alle foreldre kunne bre dyna over seg om kvelden og framfor å ligge våken av bekymring, og kunne nynne seg i søvn med ordene: «Takk for denne dagen, takk for gode ord, for det gode vi fikk i magen».

Ytterst få ungdommer tenker: Jeg tror jeg blir skomaker, jeg, som faren min før meg. Det er heller ikke noe mål at vi skal reprodusere våre foreldres yrkesvalg. Det som derimot er et mål, er at vi utdanner gode fagarbeidere til alle områder i samfunnet. Vi trenger gode fagarbeidere, og det er gledelig at stadig flere velger fagutdanninger.

Rødts mål er at utdanning skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av hvor man bor, og hvor mye foreldrene tjener. Vi vil sikre et praktisk orientert utdanningstilbud i hele landet, og vi vil ha en storstilt satsing på praktisk læring, yrkesfag og fagskoler for å sikre elevenes behov for variert læring og samfunnets behov for fagarbeidere. Derfor øker vi utstyrsstipendet for elever på videregående. Derfor øker vi borteboerstipendet. Derfor sikrer vi 500 nye studieplasser i fagskolen. Vi vil også at våre fagskolestudenter skal ha det best mulig, derfor setter vi av penger til et nasjonalt studentombud.

På slutten av dette innlegget vil jeg benytte anledningen til å ønske god jul til alle dere som jobber i landets barnehager og skoler, til mine kollegaer i stortingssalen og alle ansatte på Stortinget og selvfølgelig til landets befolkning.

Jeg tar opp forslagene til Rødt.

Presidenten []: Representanten Hege Bae Nyholt har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Himanshu Gulati (FrP) []: Jeg vil benytte anledningen til å ønske god jul tilbake til Rødts representant.

Rødt tar til orde for at norske skoleelever ikke skal delta i PISA, TIMSS og lignende undersøkelser. Jeg ønsker derfor å spørre hvordan Rødt ser for seg at det kan settes inn effektive tiltak for å bedre læringen i skolen hvis man ikke har objektive måleverktøy, som internasjonale tester, nasjonale prøver og lignende, for å se hvordan elevene ligger an, og hvordan de utvikler seg over tid.

Hege Bae Nyholt (R) []: Jeg takker for spørsmålet. Jeg vil påstå at alle pedagoger vurderer og måler sine elever både fortløpende og ved behov. Vi ønsker å sikre god og effektiv læring gjennom å ha nok bemanning, nok lærere, nok andre ansatte og små grupper. Vi tror at det er sånn eleven får utbytte av sin læring, og også ved at vi går bort fra pugging og teoretisk pultundervisning til en mer praktisk-estetisk innrettet undervisning.

Abid Raja (V) []: En hovedpart av representantens, komitélederens, innlegg handlet om barnehager. Det er veldig prisverdig. Det er jo et veldig viktig sted for barn å oppholde seg, hvor man både har sosial læring og også ofte knekker lesekoden før man starter på skolen.

Vi er veldig takknemlige for den innsatsen offentlige barnehager legger ned over hele Norge. Men offentlige barnehager er ikke alene om å legge ned den innsatsen; det gjør også de private. Det er dette samarbeidet av private og offentlige barnehager som har gjort at man har fått til full barnehagedekning. Jevnt over rapporterer både foreldre, ansatte og ulike undersøkelser at private barnehager generelt sett skårer bitte litt høyere på ulike parametere enn offentlige.

Det er mange private barnehager som nå opplever stor uforutsigbarhet. Hvordan vil Rødt møte den uforutsigbarheten som nå rår hos de private barnehagene rundt om i Norge?

Hege Bae Nyholt (R) []: Jeg takker for spørsmålet. Rødt er også for de private barnehagene, men de ideelle barnehagene, og det må alltid gjentas, ikke de kommersielle, hvor man har muligheten til å tjene seg rik. Skattelistene viser jo at det er nettopp det som skjer. Det er mange milliarder kroner som har forsvunnet ut av den offentlige velferden og inn på bankkontoene til noen enkeltpersoner og blitt med til Sveits.

Jeg deler representantens ønske om forutsigbarhet. Derfor ønsker jeg neste år velkommen. Jeg tror 2024 kommer til å bli et hardt arbeidsår for oss alle, hvor vi skal vedta barnehageloven. Jeg håper at et vedtak der vil sikre forutsigbarhet for alle gjennom at vi får et klart og tydelig skille mellom kommersielle og ikke-kommersielle barnehager, at vi får sikret at de ansatte i barnehagen får den pensjonen de har rett til, og at vi også får løftet inn spørsmål om bemanning og faglig frihet i barnehagen.

Abid Raja (V) []: Over til en annen statsråds felt, egentlig: Nå har representantens parti sagt at de helst samarbeider på den rød-grønne siden av den politiske aksen – den såkalte rød-grønne siden. De har nå i realiteten valgt å fjerne utenlandske studenter i Norge ved å innføre skolepenger. Man skulle da kanskje komme med en ordning som skulle gjort at det allikevel kom utenlandske studenter. Det har de ikke gjort. Jeg lurer på hva Rødts representant tenker om sine nærmeste allierte i den politiske aksen, SV og Arbeiderpartiet, som er med på å gjennomføre dette. Tenker Rødt at de står rett plassert politisk på den politiske aksen når det kommer til f.eks. studentenes sak i dette budsjettet?

Hege Bae Nyholt (R) []: Jeg tenker gode ting om både SVs, Arbeiderpartiets og Senterpartiets – og Venstres – representanter, men politikken er jeg uenig i på dette området, og det vet representanten godt. Her er Rødt og Venstre på lik linje. Vi deler nok synet på at dette er en lite lur politisk linje. Den er usolidarisk, den fører til at vi går glipp av viktig kompetanse, og fagmiljøene lider under dette. Jeg mener også at det å stemme gjennom et lovforslag som samtlige høringsinstanser fra UH-sektoren sa seg uenige i, viser lite respekt for UH-sektoren og fagfeltet. Rødt har reversert innføringen av skolepenger for internasjonale studenter i sitt budsjett. Vi ønsker dem hjertelig velkommen. Vi mener at vi har råd til å gi dem gratis utdanning. Vi mener at vi ikke har råd til at de ikke kommer. Vi trenger dem, vi trenger kompetansen deres, og vi tror at vi går glipp av utrolig viktige fagfolk i tiden som kommer.

Abid Raja (V) []: I den forrige regjeringen – og Rødt var jo ofte kritikere av den forrige regjeringen – overoppfylte vi våre løfter på forskningssiden og økte forskningspotten år for år. Under Solberg-regjeringen nådde man nettopp målet om 1 pst. til forskning. Så har Rødt allikevel valgt at de ønsker å samarbeide med de partiene som er på den andre siden, nemlig SV og Arbeiderpartiet. Gjennom lange budsjettforhandlinger har man jo forhandlet seg fram til et budsjett som nok en gang ikke lever opp til det vedtatte målet for den forrige regjeringen, som var at 1 pst. skal gå til forskning. Nok en gang ligger man under det. Mener Rødt virkelig at de får bedre gjennomslag for sin politikk på utdanningsfeltet sammen med sine foretrukne samarbeidspartier SV og Arbeiderpartiet, eller ville man ha kommet nærmere sitt alternative budsjett hvis man heller samarbeidet med Venstre?

Hege Bae Nyholt (R) []: Jeg takker for invitasjonen til et slags bredt hesteskoforlik i framtiden. Jeg kan selvfølgelig også benytte anledningen til å si at det er mange trivelige representanter i alle partiene. Jeg vil bare minne om at vi har vårt eget budsjett, hvor vi sikrer den politikken vi mener er best. Jeg tror nok at representanten har rett i at det er mange likheter mellom Rødts syn og Venstres syn på studier og forskning, og jeg håper selvfølgelig på et fruktbart og godt samarbeid der. Så kan vi jo presse dem som til enhver tid sitter med makten.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Elise Waagen (A) []: Jeg er stolt over at det er mine og dine nisseunger som er årets budsjettvinnere. Med dette budsjettet tar vi grep for å sikre at alle barn kan delta i fellesskapet som barnehage og SFO utgjør, eller bygge vennskapsbånd og kjenne varmen gå fra hånd til hånd.

Støre-regjeringen har gjennomført en av vår tids største velferdsreformer for barnefamilier. Nå er det billigere barnehage og gratis kjernetid i SFO for 1.- til 3.-klassinger, og nå settes maksprisen i barnehagen ned med hele 1 000 kr i måneden og 1 500 kr i grisgrendte strøk. Dette er universelle ordninger som alle kan få ta del i, uavhengig av størrelsen på lommeboka eller fargen på nisselua.

Vi i Arbeiderpartiet mener at fellesskolen er grunnmuren for våre barns skolegang. Den skal romme alle, for nisseunger er nisseunger, uansett om de kommer fra fjell eller låve. Alle skal ha muligheten til å få langlua i vår skole. Derfor har vi satt i gang en historisk satsing på læring i skolen, gjennom en mer praktisk og variert skole. Vi må gjøre noe med at skolen først og fremst er innrettet for de menneskebarna som kan sitte stille bak pulten, og det er grunn til å være bekymret for resultatene til guttene.

Her i VU har regjeringen nisset på plass en historisk rentekompensasjonsordning, slik at kommunene kan investere mer i utstyr og skolebygg, slik at vi kan gjøre skolen mer praktisk og variert, og slik at vi kan øke motivasjonen til alle elevene.

Selv om mye går bra i norsk skole, er det grunn til å være bekymret for en del piler, og da snakker jeg ikke om nisselærlingen, men vi har en del piler som peker i feil retning. Elevenes læringsresultater i viktige fag blir dårligere. Vi ser at motivasjonen og trivselen faller, mens fravær, mobbing og dårlig oppførsel øker. Det vil regjeringen med Arbeiderpartiet i spissen ta tak i, for i fellesskap kan vi bedre, og elevene må lære mer enn det de gjør i dag. Da må lærerne få mer tid og mer tillit.

Høyreregjeringen gikk av i 2021, og den store langlueprøven PISA-undersøkelsen ble gjennomført tidlig i 2022. Det var kun kort tid etter at den blå timen var over at undersøkelsen ble tatt opp, og den viser historisk dårlige resultater i matematikk, lesing og naturfag, og elever som har gått åtte år med Blåmor som statsminister, er det grunn til å være bekymret for resultatene til.

Vi i Arbeiderpartiet tror ikke at vi kan snu dette med bare mer av det samme, og det er synd at Høyre i sitt alternative statsbudsjett har nisset bort hele satsingen på en praktisk og variert skole. Jeg er bekymret for leseferdighetene og nisselesegleden blant barn og unge. Her trengs det en storstilt satsing, både fra foreldre og i skolen. Da er det på sin plass at vi bidrar med mer midler, slik vi nettopp gjør i neste års statsbudsjett. Slik kan vi sikre en bedre balanse mellom skjerm og tastatur og mellom penn og tastatur.

«I think Høyre has lost the gnist.» I virkeligheten er det ikke bare å blåse på julekula for å få den til å gløde, og lesegleden kommer neppe tilbake til barn og unge ved å gjøre bøker dyrere, slik Høyre gjør ved å legge moms på bøker.

Vi i Arbeiderpartiet mener at vi må stille krav til dagens unge. Jeg er urolig for dagens økende fravær, og vi må stille opp. Sammen må vi stille strengere krav til oppfølging av elever med fravær og bygge et sterkere lag rundt elevene.

I nisseloven står det at «i hvert hus og på hver gård må det bo folk, for ellers blir det ikke jul i år». Nettopp derfor trenger vi kompetente lærere over hele landet, og jeg ser fram til at regjeringen neste år skal legge fram en strategi for rekruttering av lærere.

En annen gruppe som er budsjettvinnere i år, er studentene. Det er ordentlig nisseglede nå på tampen av året. Studentene er blant dem som kjenner mest på den økende kostnadsveksten, og det er gledelig at vi sammen med SV har fått på plass en viktig satsing. Høyre låner, men de glemmer å gi tilbake til studentene.

Denne regjeringen jobber for å få forskjellene ned, og med oss skal vi få opp læringen i skolen.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Jan Tore Sanner (H) []: Det er bra at representanten engasjerer seg i en mer praktisk og variert skole og er bekymret for leseresultatene, men det slår meg at Arbeiderpartiet ikke tar tak i det aller viktigste, nemlig at elevene skal møte kvalifiserte lærere i klasserommet.

Frem til 2019 var det en god økning i antallet som ville bli lærer. Etter pandemien ser vi et kraftig fall, og før helgen kom det tall som viser at vi må tilbake til 2001, altså til Stoltenberg I-regjeringen, for å finne en høyere andel med ukvalifiserte lærertimer. Det overrasker meg at ikke dette bekymrer representanten.

Mitt spørsmål er ganske enkelt: Hvor lenge skal regjeringen innta en vente og se-holdning til det aller viktigste i skolen, nemlig at vi har kvalifiserte lærere i klasserommet?

Elise Waagen (A) []: Jeg vet ikke om det å se og overse, som var Høyres holdning i regjering, var noe bedre.

Vi holder trykket oppe for å ha kvalifiserte lærere i klasserommet. Der Høyre valgte å avskilte gode, dyktige, kvalifiserte lærere og la bakdøra stå åpen for ukvalifiserte, mener vi at vi må gjøre det vi kan for å holde på dyktige lærere. Nettopp derfor har vi også holdt trykket oppe på etter- og videreutdanning i skolen.

Jeg mener at noe av det viktigste vi kan gjøre i skolen, er å ha et godt lag rundt eleven. Da er det spesielt at Høyre velger å kutte opp mot 5 mrd. kr til kommunene i sitt alternative statsbudsjett. Det frykter jeg ville gått sterkt ut over kvaliteten i skolen.

Jan Tore Sanner (H) []: Jeg hørte ikke et eneste nytt tiltak. I vår regjeringsperiode ble det 5 000 flere kvalifiserte lærere i klasserommet. Det var flere ungdommer som ønsket å bli lærer. På Arbeiderpartiets vakt har andelen ukvalifiserte gått kraftig opp, og antallet studenter som ønsker å bli lærer, har gått kraftig ned. Til neste år er det heller ingen nye tiltak, kun en videreføring av et høyt nivå på etter- og videreutdanning.

La meg ta et konkret tiltak: Vår regjering fikk på plass et tiltak ved Nord universitetet, hvor ukvalifiserte lærere fikk muligheten til å ta full lærerutdanning. Er det et tiltak som Arbeiderpartiet vil vurdere i 2025, siden man heller ikke ønsker å rulle dette ut for alle i 2024?

Elise Waagen (A) []: Vi kan sikkert ha en diskusjon om statistikk, både på GSI og SSB, men når det gjelder antall lærertimer som ble gjennomført av ukvalifiserte lærere, er det dessverre sånn at det var et ganske høyt antall også under høyreregjeringen. Det var faktisk historisk høyt på daværende tidspunkt.

Denne regjeringen skal legge fram en strategi for rekruttering av lærere allerede neste år. Jeg håper Høyre vil være med i en konstruktiv debatt rundt det, for vi ser at vi trenger å rekruttere flere. Regjeringen har også en storstilt satsing på etter- og videreutdanning og desentralisert utdanning, for mange steder i distriktene ser vi at vi trenger å rekruttere enda flere lærere.

Jan Tore Sanner (H) []: Det er flott med en strategi, og Høyre skal selvsagt stille opp med konkrete forslag til den, men når den er på plass, har tre av fire av denne regjeringens regjeringsår gått, og i mellomtiden ser vi at antallet som ønsker å bli lærer, stuper, og andelen ukvalifiserte timer går opp.

I vår periode ble det som sagt 5 000 flere kvalifiserte lærere i norske klasserom, og det er ikke noe som er viktigere enn at elevene møter kvalifiserte lærere. Denne regjeringen, Arbeiderparti-regjeringen, har valgt å bruke de store pengene på helt andre ting, ikke på å satse på lærerne. Så strategi er fint, men hvilke konkrete tiltak vil regjeringen iverksette for å få flere kvalifiserte lærere inn i norske klasserom?

Elise Waagen (A) []: For det første: Det vi har gjort nå, er at vi har sendt på høring betydningen av lærerutdanning i opplæringsloven. Så har vi også endret opptakskravene til lærerutdanningen, som gjør at vi nå kan tilby 1 000 flere studenter det å ta lærerutdanning. Jeg tror heller ikke Høyre har en hurtigløsning for å få flere ungdommer til å velge læreryrket. Det handler om å bygge et sterkt lag over tid.

Jeg mener det er ganske oppsiktsvekkende at Høyre tar på seg hatten og skal være høy og mørk på vegne av lærerne, når vi vet at de ønsker å skyve kvalifiserte lærere ut av klasserommet. Hadde Høyres ønske om å avskilte lærere blitt oppfylt, hadde lærermangelen vært betydelig større enn det vi står overfor i dag.

Himanshu Gulati (FrP) []: Tidligere i år vedtok Arbeiderpartiets landsmøte å fjerne fraværsgrensen. Det kom sterke advarsler mot det fra partiene på høyresiden. Selv om jeg tror mange elever innledningsvis ble glade for det, har det etterpå vært stor tvil om hva Arbeiderpartiet egentlig mener: Er man for regler for fravær i det hele tatt? Er man imot? Betyr vedtaket egentlig noen stor endring? Kan representanten oppklare hva som er Arbeiderpartiets politikk når det gjelder fraværsregler og fraværsgrense?

Elise Waagen (A) []: Det er ingen tvil om hva som er Arbeiderpartiets politikk. Vi skal ha klare og tydelige fraværsregler i videregående. Det vi imidlertid så med fraværsreglene som ble innført av den tidligere regjeringen – med bl.a. Fremskrittspartiet i spissen – var at det var klare svakheter, som bl.a. forskning påpekte. Det var bl.a. en del elever som fikk økning i «ikke vurdert». Hensikten med fraværsregler er jo ikke å skyve ungdommer ut av skolen, det er nettopp å holde på dem. Derfor har vi nå sendt på høring et nytt forslag til regler, nettopp fordi vi ønsker regler som fører til at vi kan holde på elevene, og som gjør at flere er til stede i skolen.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

Jan Tore Sanner (H) []: Skole- og utdanningspolitikk kommer til å stå i sentrum for både samfunnsdebatten og den politiske debatten fremover. Felles for alle de store utfordringene vi skal håndtere i årene som kommer, er behovet for kompetanse og omstilling. Det gjelder den grønne omstillingen, som krever økt satsing på forskning og også på realfaglig kompetanse. Det gjelder de demografiske endringene, som vil øke omsorgsbehovene samtidig som det blir færre i yrkesaktiv alder. Det gjelder også den teknologiske utviklingen. Den skaper muligheter til å løse oppgaver bedre og mer effektivt, men den utfordrer oss som samfunn og vil kreve en kompetansepolitikk tilpasset voksne i og utenfor arbeidslivet.

Vi skal verken skjønnmale eller svartmale situasjonen i skolen. Mye har gått i riktig retning. Flere fullfører videregående, flere velger yrkesfag. Mange av dem med svakest utgangspunkt har løftet seg mest, og regjeringen Solberg hadde en kraftfull satsing på lærernes kompetanse.

TIMSS-undersøkelsen fra 2019 viste at femteklassinger i Norge er blant de beste i Europa både i matematikk og i naturfag. Samtidig står skolen etter pandemien overfor noen store utfordringer. Det er mer uro og fravær i skolen. Flere sliter med grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning. Vi har rekrutteringskrise til realfagene. Færre søker seg til læreryrket, og andelen ukvalifiserte lærertimer er på sitt høyeste på 20 år. Den nylig offentliggjorte PISA-undersøkelsen viste at 15-åringene gjør det dårligere i matte, naturfag og lesing. Det er dette som danner grunnlaget for Høyres prioriteringer.

13 500 flere barn får gratis kjernetid i barnehagen fordi vi øker inntektsgrensen, og vi vil starte innfasing av rett til barnehageplass for desemberbarna.

Flere assistenter skal få muligheten til å ta barnehagelærerutdanning. Vi øker satsingen på kvalitet i SFO og utvider ordningen med redusert pris for lavinntektsfamilier. Vi øker satsingen på lærernes kompetanse ved å gjøre det mulig for langt flere ukvalifiserte å fullføre lærerutdanningen. Vi bedrer veiledningen for nytilsatte og gjeninnfører lærerspesialistordningen. Det skal være mulig for gode lærere å gjøre karriere i klasserommet, få bedre lønn og mer kompetanse, slik at flere barn kan lære å lese, skrive og regne skikkelig. Vi øker satsingen på realfag ved å gi elevene i ungdomsskolen en ekstra time naturfag, og vi viderefører Lektor2-ordningen for realfag.

Vi prioriterer bedre hjelp til studenter som sliter med psykisk helse, enten de studerer i Norge eller i utlandet. Vi trapper opp kompetansepolitikken for voksne, slik at flere kan stå lenger i jobb, og slik at flere kan komme inn i arbeidslivet. Vi øker satsingen på forskning med over 600 mill. kr og beholder Senter for fremragende utdanning, slik at vi som samfunn blir bedre i stand til å håndtere de store utfordringene fremover.

Det er grunn til å spørre hvorfor regjeringen bruker de store pengene på billigere tjenester for alle og på å beholde gamle skolestrukturer fremfor forskning og kvalitet og innhold i skole og utdanning. Også i skolepolitikken må vi gjøre det viktigste først. Høyres mål er at alle elever skal møte en godt kvalifisert lærer i klasserommet.

Tallene som kom før helgen fra Grunnskolens Informasjonssystem, GSI, bør få alarmklokkene til å ringe i Kunnskapsdepartementet. Andelen ukvalifiserte lærertimer har ikke vært høyere siden 2001. Det er bra at regjeringen følger opp Stortingets pålegg om å lovfeste krav om lærerutdanning for å bli ansatt som lærer, men det hjelper lite når det ikke vises vilje til å iverksette tiltak, slik at flere ukvalifiserte kan fullføre lærerutdanningen.

Nå er det på tide at regjeringen legger bort reverseringspolitikken og tar tak i utfordringene med fravær, uro, svake lese-, skrive- og regneferdigheter og økningen i andelen ukvalifiserte lærere.

Jeg håper at statsråden vil lytte til Blåmors kloke ord: Når dagen er god, er allting blått, eller til Blåfar, som alltid legger til: Når dagen er blå, er allting godt.

Høyre har lagt frem en rekke forslag for både å løfte ungdomsskolen, bedre rådgivningstjenesten, styrke kompetansepolitikken og sikre flere kvalifiserte lærere. Jeg føler meg trygg på at ingen vil ha noe imot om statsråden gjør som blånissene – låner og gir noe tilbake.

Presidenten []: Og representanten tar opp blånisseforslagene?

Jan Tore Sanner (H) []: Det er herved gjort.

Presidenten []: Da har representanten Jan Tore Sanner tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Øystein Mathisen (A) []: Jeg tør påstå at vi alle brenner for at norsk skole skal bli best mulig. Vi ønsker at elevene skal lære og trives på skolen, men dessverre står vi overfor noen utfordringer. Læringsresultatene og motivasjonen har gått ned, mens mobbing og stress har gått opp. Tilbake i 2009 sa Erna Solberg i opposisjonen følgende:

«Jeg garanterer et løft i kunnskapsnivået blant norske elever, målt gjennom f.eks. PISA- og TIMSS-undersøkelsene.»

For to uker siden kom svaret på PISA 2022. Det viser tilbakegang blant norske elever. Jeg tror at norsk skole kan bedre, og derfor er jeg glad for alle de tiltakene regjeringen allerede har satt inn for å skape en mer variert og bedre skole. Jeg tenker ikke at PISA alene er fasiten for hvordan det står til i norsk skole, og det var kanskje også derfor jeg ikke stemte på Høyre da Erna Solberg kom med denne garantien. Hva tenker representanten Sanner om å komme med en slik garanti i en valgkamp, og hvordan synes han det har blitt levert på denne garantien?

Jan Tore Sanner (H) []: PISA-undersøkelsene er en alvorlig alarmklokke for hele Skole-Norge og også oss politikere, og jeg mener vi skal være ydmyke og lytte til forskerne for å se hva som skal til for å løfte resultatene. Jeg er glad for at TIMSS-undersøkelsen fra 2019 viste at 5.-klassingene har løftet seg og gjør det bra i matematikk og naturfag. Det kan love godt for fremtiden.

Samtidig er det også andre trekk i skolen som har gått i riktig retning. At flere elever fullfører videregående skole, er kanskje det aller viktigste, slik at elevene får den billetten som skal til for å komme inn både i arbeidslivet og på videre studier.

Jeg er glad for Arbeiderpartiets engasjement for at elevene skal gjøre det bedre. Da håper jeg at Arbeiderpartiet også vil være med på en kraftfull satsing på lærerne fremover, for vi trenger flere kvalifiserte lærere i klasserommene.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: De siste ti årene har det blitt 216 færre grunnskoler i Norge – ikke fordi de er dårlige, men ofte på grunn av økonomiske hensyn. Færre skoler gir ofte større skoler. Høyre prøver å framstille det som at alt som er stort og sentralt, er et uttrykk for kvalitet. Høyre vil fjerne grunnskoletilskuddet og oppheve det innebygde vernet av nærskoler som regjeringen har innført, på 1,3 mrd. kr, med 541 000 kr per skole. Dette er penger som kommunene i dag bruker til bl.a. kvalitetsutvikling av sine skoler, men som vil trekkes inn dersom skoler blir lagt ned. Høyres forslag legger veien åpen for å legge ned skoler som innsparingstiltak.

Når små kommuner legger ned en skole, får ofte elevene lengre reisevei. Mener Høyre det er helt uproblematisk at det legges ned et stort antall skoler i landet? Vil Høyre våkne fra høstsøvnen og forberede blåtimen og sikre at elever i barneskolealder kan gå på skolen i sitt nærmiljø, framfor å ha belastningen med lengre reisevei og timevis på skolebuss?

Jan Tore Sanner (H) []: Først en åpenbar misforståelse: Det er ikke slik at Høyre mener at alt som er stort og sentralt, nødvendigvis har høy kvalitet.

Jeg er enig med den Senterparti-ordføreren som sa at dette såkalte grunnskoletillegget er ren symbolpolitikk, og jeg er også enig med Senterpartiets tidligere ordfører på Gjøvik som mente at det måtte være en grense for hvor små skolene kan være. For Høyre er det aller viktigste kvalitet – at alle barn, uavhengig av hvor de bor, uavhengig av hvilken bakgrunn de har, uavhengig av hvem som er foreldrene deres, skal møte kvalifiserte lærere og en skole av høy kvalitet. Derfor ønsker Høyre at de 1,3 mrd. kr ikke skal øremerkes til en foreldet grunnskolestruktur og til skolebygg, men at kommunene skal bruke de 1,3 mrd. kr til å heve kvaliteten i skolen, slik at alle barn i små og store kommuner møter kvalifiserte lærere og en god skole.

Grete Wold (SV) []: Alle barn skal få være med på leken. Etter skoletid er det særdeles viktig, og da er jo SFO den arenaen som legger best til rette for det. Likevel: Skal alle barn få være med, er vi avhengig av at foreldrene også har mulighet til å betale for den leken barna kan være med i. Det jeg har klart å finne om dette i Høyres alternative budsjett, er en SFO-pakke som inneholder en minimal reduksjon av maksprisen, fra 6 pst. til 5 pst. av skattbar inntekt. Man skal være takknemlig for alle pakker man får, spesielt inn mot jul, men denne synes jeg var litt stusslig.

Jeg opplever at Høyre deler SVs syn om at alle barn skal få være med på leken, men det synes ikke helt som at prioriteringene følger med. Har dere overlatt denne jobben i sin helhet til SV, eller synes dere ikke at denne SFO-reformen er så viktig?

Jan Tore Sanner (H) []: Høyre er enig i at økonomi ikke skal være et hinder for å delta i SFO. Det er bakgrunnen for at den borgerlige regjeringen innførte gode ordninger for lavinntektsfamilier, og Høyre foreslår å forsterke dette ytterligere i 2024, i tillegg til at vi viderefører seks timer gratis SFO.

Så er det et spørsmål som vi alle må stille oss: Hva er det aller viktigste i skolen? Er det slik at vi skal bruke de store pengene på at folk som har god råd, skal få gratis SFO, eller bør vi bruke de store pengene på å styrke kvaliteten og innholdet i skolen og satse på at alle elever møter en kvalifisert lærer i klasserommet? Høyre mener at det aller viktigste er å satse på kvalitet og innhold, samtidig som vi gjør det mulig for flere lavinntektsfamilier å få gratis SFO.

Hege Bae Nyholt (R) []: Mitt spørsmål er om tiden etter blåtimen. Dagens modell for pensjonstilskudd til private barnehager fører til både underdekking og overdekking av barnehagens reelle utgifter til pensjon. Barnehager med ansatte med lang ansiennitet og høye utgifter får ikke dekket sine behov, mens nyere barnehager, med en yngre ansattgruppe, har høyere kompensasjon enn de trenger. Dette er veldig uheldig for kompetansen i sektoren. Storberget-utvalget foreslo i 2021 å innføre krone-for-krone-dekning av pensjon til barnehageansatte, bl.a. for å unngå dette eller at arbeidsgivere prøver å bytte til billigere tariffavtaler for å holde utgiftene nede. Er representanten Sanner uenig i at enhver form for sjablongdekning av pensjon gir arbeidsgiverne i barnehagesektoren insentiver for tariffhopp?

Jan Tore Sanner (H) []: Jeg tror vi alle er enige om at det er viktig å sikre både gode lønns- og arbeidsvilkår og gode pensjonsvilkår. Vi har satt frem et konkret forslag i Stortinget i dag, hvor vi har fått støtte fra Venstre og Fremskrittspartiet, og jeg håper at også Rødt vil støtte det forslaget. Det skal åpne for en bedre ordning, der man søker kommunen om å få dekket de reelle pensjonskostnadene. Den ordningen ble innført for ganske mange år siden, men den praktiseres svært ulikt, og vi ønsker å få en bedre ordning på plass. Jeg håper på Rødts støtte senere i dag.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Trygghet for folk er regjeringens viktigste jobb sånn verden ser ut nå. Det er kommet og fortsetter å komme rekordmange flyktninger til Norge. Krig i Europa og Midtøsten krever mer av oss som medmennesker. Samtidig krever barn, unge og voksne i et livslangt læringsløp at vi stiller opp og jobber videre for en bedre hverdag også nær folk. Senterpartiet er opptatt av gode barnehager, skoler og utdanningsmuligheter i hele landet. Vi har nemlig bruk for absolutt alle i dette landet.

Gjennom lov er ansvaret for barnehagetilbud, skoletilbud og grunnleggende kvalifisering lagt til kommunene. Derfor er det verdt å dvele ved at kommunal sektor får en vekst i frie inntekter på 6,4 mrd. kr i 2024. Stortinget vil bidra til å ruste kommunene til å møte dyrtida også i barnehager, skoler og annen velferd lokalt. Alle de verdifulle barnehagelærerne, lærerne og laget rundt elevene i grunnskolen jobber i kommunen.

Vi gjør flere store satsinger i 2024. Senterparti–Arbeiderparti-regjeringen vil bidra til å trygge barnefamilienes økonomi gjennom å kutte drastisk i barnehageprisen. For 167 kommuner blir maksprisen for barnehageplass fra 1. august 2 000 kr, og for de resterende 189 kommunene blir prisen 1 500 kr. Jeg ser at flere kommuner vurderer handlingsrommet for gratis barnehageplass. Siden så godt som alle barn i de siste årskullene går i barnehage, er dette en solid besparelse for småbarnsfamiliene.

I grunnskolen venter vi på siste rapport fra evalueringen av seksårsreformen og på skjermbruksutvalget. Nylig kom utvalget for kvalitetsutvikling med sin NOU. Dette er betydningsfullt arbeid for retningen norsk skole skal ta videre. Vi har sett at kunnskapsløftet ikke tok oss dit vi ønsket, og at skolens brede mandat med både dannelse og utdannelse av barn og unge må møtes med bredere politikk. Skolen må ha rom for alle elever, praktikere som teoretikere. Det er bruk for alle.

Derfor prioriterer regjeringen midler til en mer praktisk og variert skole. En rentekompensasjon med 1 mrd. kr årlig i åtte år vil kunne gi solide investeringer i spesialrom og solid utstyr. I tillegg får 5.–10. klasse 127 mill. kr til utstyr og læringsarenaer. Vi vet at utstyr og rammer for praktisk og estetisk undervisning og fag har mye å si for både elevene og lærerne.

Lesing, leselyst og strategisk jobbing for å bedre leseferdighetene prioriteres også av regjeringen. Skolebibliotekene, lærerkompetansen og tiltak som bokbad får 25 mill. kr. Læringsmiljøarbeid er videre prioritert med 35 mill. kr, og strategien for digital infrastruktur og kompetanse følges opp med 85 mill. kr, der bl.a. innkjøp av læremidler er viktig. Det er verdt å nevne at med ny opplæringslov i 2024 kommer også flere forbedringer for skolene. Samisk prioriteres, og Meld. St. 13 for 2022–2023 om samisk språk m.m. følges opp.

Budsjettet er også et frampek på ny ungdomsmelding. Senterpartiet har tidligere uttrykt bekymring for «det glemte skoleslaget», at ungdomsskolen faller mellom to stoler, men Senterparti–Arbeiderparti-regjeringen husker så absolutt på mulighetene i ungdomsskolen. Her må elevene få kjenne at det er bruk for dem, og at det er bruk for deres ferdigheter.

I videregående skole velger nå stadig flere elever yrkesfag, og de siste årene har det vært flere som velger yrkesfaglig retning enn som velger studieforberedende retning. Det lover godt at flere nå vil ha en yrkesvei innen yrkesfag, fordi de selv får en mer praktisk arbeidshverdag og fordi samfunnet etterspør fagarbeidere. Over 1 mrd. kr går til satsinger for flere læreplasser, kvalifisering, fagbrev på jobb og den historiske retten til å fullføre videregående opplæring som følger av ny opplæringslov. Vår styrking av borteboerstipendet og utstyrsstipendet er avgjørende.

Samtidig må kapasiteten innen fagskoler fortsette å øke. De fire siste årene har det blitt 2 600 flere fagskoleplasser. Senterpartiet har i en årrekke vært opptatt av fagskolene og ivrer for arbeidet med ny fagskolemelding.

Universiteter og høyskoler får realvekst i tildelinger sammenlignet med førpandemitida i 2019, og 1,6 mrd. kr mer enn revidert nasjonalbudsjett 2023. Studieplasser som er prioritert nå, er innen IKT, medisin, skogfag, vernepleie, folkedans, flyingeniørfag og fysioterapi. Fra 2024 får også flercampusinstitusjoner en økonomisk styrking ved at den søknadsbaserte ordningen til HK-dir går inn i basisfinansieringen. Det er naturlig ved mål om økt handlefrihet i førstelinjen under tillitsreformen.

Studentboliger prioriteres videre med 1 650 enheter for 2024, og økt tilskuddssats per hybelenhet og økt kostnadsramme.

Forskning er en betydelig del av utviklingen, og bevilges samlet 52 mrd. kr. Mer kunnskap, kompetanse og utdanning bidrar til trygghet.

Som nissemor sa det så godt: Sånn er det med den saken.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Siden Senterpartiet overtok ansvaret for høyere utdanning, har kvalitet systematisk blitt nedprioritert. I behandlingen av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning ble de fremragende miljøene nedprioritert, og det er ingen økonomisk forpliktende opptrappingsplan.

I årets budsjett fjernes sentrene for fremragende utdanning med et pennestrøk, og det på tross av at institusjonene selv er tydelige på viktigheten av sentrene. Til Klassekampen i 2017 sa daværende utdanningspolitiker for Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien: Vi kommer aldri til å skape mange verdensledende fagmiljøer her i landet.

Er dette fortsatt representativt for Senterpartiets ambisjoner for norsk høyere utdanning og forskning?

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Jeg er kjempestolt av regjeringens prioritering på økt basis for høyere utdanningsinstitusjoner. Det er riktig retning når vi satser på tillitsreform, at de enkelte utdanningsinstitusjonene skal kunne disponere midlene sine best etter egen vilje og overbevisning. De er faktisk nærmest de fagmiljøene og de fremragende utdanningsmiljøene som eventuelt skal ha slike senter. Det er fortsatt rom for å kunne prioritere senter ved de enkelte utdanningsinstitusjonene hvis de ønsker det, men nå skal det gå inn i basis, sånn at det er handlefrihet for de ulike institusjonene. Det er en kjempestor jobb for utdanningsinstitusjonene å møte både det grønne skiftet og IKT-kompetansebehov, som må bakes inn i alle utdanninger, og at man skal kunne ha fremragende miljøer, gjerne på tvers, og må gjøre vurderinger fra år til år. Dermed mener jeg at disponeringen, å fjerne noen av ordningene under HK-dir som både er mer byråkratisk og sentralstyrt enn det institusjonene kan gjøre ved å ha midlene til egen rådighet, er helt rett og god Senterparti–Arbeiderparti-politikk.

Kari-Anne Jønnes (H) []: «That’s a good vending» – eller kanskje ikke, for i regjering holdt Høyre forskningsinnsatsen på over 1 pst. av BNP. Senterpartiet og Arbeiderpartiet har ligget under – godt under – i to år på rad. Til neste år øker Høyre forskningen med over 600 mill. kr. Når Senterpartiet nedprioriterer kvalitet og også nivået på forskningsinnsatsen, skyldes det rett og slett at Senterpartiet ikke interesserer seg for forskning?

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Gjennom ulike år med ulike regjeringer og representanter i Stortinget og utdanningskomiteen har jeg været at Senterpartiet har et eget engasjement og en egen kraft rundt det å være opptatt av utdanning og forskning i hele landet, og at også mindre forskningsmiljøer og mindre utdanningsinstitusjoner skal ha livets rett og mulighet for utvikling. Når Høyre har styrt og satset på forskning, har det vært nettopp stordrift og sentralisering som har vært gjengangstonen – hvis det ikke er stort nok, er det ikke bra nok.

Nå ønsker vi å snu det synet og har gjennomgående flere politiske satsinger som skal bidra til mer forskning og utdanning i hele landet. Vi vet at ved å desentralisere utdanning får man også desentraliserte forskningsmiljøer og høy kompetanse på ulike fagmiljøer. Dette er riktige og viktige satsinger. I motsetning til Høyre vil ikke vi gjøre det dyrere eller vanskeligere for folk å studere, vi vil at de skal få mulighet til det i hele landet. Det vil bidra til omstilling, at folk blir kvalifiserte, og at de kan ta del i arbeidslivet i enda større grad, uansett hvor i landet de bor.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Den forskningen som foregår, kommer hele landet til gode. Senterpartiet i regjering har høye ambisjoner for næringslivet, og at næringslivet skal bidra med 2 pst. av forskningen. Hvordan vil Senterpartiet bidra til det, når de gjennom aktiv politikk faktisk bidrar til å fjerne den forutsigbarheten bedriftene over hele landet har?

Alle vi som sitter i denne salen her, er like glade i hele landet vi bor i, men vi har litt ulike løsninger for hvordan vi skal opprettholde bedrifter i alle bygder. Den politikken Senterpartiet fører nå, med økt uforutsigbarhet og skatt på kompetansearbeidsplasser, rammer også bedriftene i alle grender. Hvordan vil Senterpartiet bidra til å opprettholde muligheten for verdiskaping i hele landet?

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Jeg tror at både fylker og kommuner ofte er mye nærmere og kjenner lokalt næringsliv bedre enn det vi gjør nasjonalt. Derfor er det viktig for Senterparti–Arbeiderparti-regjeringen å styrke kommunal sektor, sånn at de faktisk kan møte regionene i den kompetanse- og næringslivssatsingen de driver med.

Jeg er fullstendig uenig i at næringslivet ikke blir prioritert og satset på. Ulike forskningsmiljøer skal også få større muligheter til å hente hjem bl.a. EU-midler. Det er av avgjørende betydning for nettopp å få de størrelsene på pengesatsingen innen forskning man gjerne trenger både for å drive over lang tid og for å drive bredt, enten det er STIM-EU som satses på, SkatteFUNN eller ikke minst Næringsdepartementet. De gjør en kjempejobb med å ha én vei inn i virkemiddelapparatet, sånn at mange små og mellomstore bedrifter skal få en kortere og enklere vei til nettopp å få forskningsaktiviteten som trengs, for å få den utviklingen de trenger for enten å skalere opp, komme ut internasjonalt eller i det hele tatt komme inn på markedet.

Himanshu Gulati (FrP) []: Jeg vil spørre om barnehagepolitikk. Senterpartiet har i regjering vært med på å kutte pensjonstilskuddene til private barnehager, og resultatet er at 800 private barnehager – omtrent halvparten av de private barnehagene vi har – i fjor ikke fikk kompensert sine faktiske reelle tariffestede pensjonsutgifter. Jeg ønsker derfor å spørre representanten om hun mener det er god politikk at det offentlige ikke dekker de faktiske tariffestede pensjonsutgiftene private barnehager har.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Jeg må innrømme at når det gjelder Fremskrittspartiets utdanningspolitikk, er det vanskelig å forstå hva dere selv leverer på, med alle de kuttene og omleggingene dere har. Det har jeg bare lyst til å kommentere på innledningsvis.

Det er klart at barnehage er et kjempeviktig felt for Senterparti–Arbeiderparti-regjeringen. Vi kutter i barnehagepris. Det skal gjøre at flere får plass og ta del, gjerne tidligere og i en større del av hverdagen. Barnehagene er av avgjørende betydning for barns utvikling, språk, inkludering og ikke minst at foreldre får gå på jobb.

Representanten spør om pensjonstilskudd og tilskuddsordninger. Jeg mener den høringen som nå er ute, er av avgjørende betydning for retningen videre for barnehager i hele Norge. Det er både et spørsmål om hvilken råderett kommunene skal ha over tilskuddsfordelingen, og ikke minst helheten og hva vi skal styre her nasjonalt. Jeg mener det er viktig at vi har en sikkerhet og forutsigbarhet for gode barnehager i hele landet, og mange private barnehager er en vesentlig del av det. Gårdsbarnehager syns jeg selv er fantastisk, og jeg håper vi får flere av dem i framtiden.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

Så er det ikke «dere», det er «representanten».

Himanshu Gulati (FrP) []: Norge har alle muligheter til å føre en klok og kunnskapsbasert utdanningspolitikk. Dessverre mener jeg at vi ikke utnytter den muligheten godt nok. Antallet studenter øker år for år, budsjettene til høyere utdanning øker også, samtidig som både det verdiskapende næringslivet og velferdsstaten mangler helt nødvendig arbeidskraft. Slik har det vært i mange år. Det satses ikke nok på fagskolene, og yrkesfagene på videregående skole prioriteres ikke sterkt nok. I tillegg ser vi uønskede og bekymrende tendenser som mobbing og vold som økende problemer i skolen, samtidig som mange faller fra. Videre er norske elevers resultater i lesing, skriving og regning middelmådige, til tross for at Norge er blant de landene i OECD som bruker mest penger per elev, og har høyest lærertetthet. Situasjonen i norsk skole er dessverre mer «bob-bob-bob» enn «bærre lekkert».

Vi må få skolen inn på rett spor. For å få til dette må lærere og skoleledere få mer autoritet. Ro og orden i klasserommet, økt vekt på kjernefag som norsk og matematikk og bruk av velprøvde verktøy som karakterer og eksamener må vektlegges. Vi må huske på hva det er som ligger til grunn for alle innovasjoner og teknologiske framskritt: en god grunnutdanning med vekt på lesing, skriving og regning. Basisfagene må fungere optimalt. Det gjelder i dag, og det vil også gjelde i framtidens utdanning.

Fremskrittspartiet er særlig opptatt av å styrke fagskolene og prioritere yrkesfagene på videregående skole. Utdanningstilbudet må i større grad tilpasses næringslivets og samfunnets behov. Vi må lære av dem som får det til, også på yrkesfagområdet. Vi ser at de som klarer å integrere praksisplasser og bedrifter i utdanningen, ofte lykkes med å redusere frafall, med å være mer attraktive og med å gjøre yrkesfag til selve gullmodellen i norsk opplæring. Altfor mange steder er ikke det tilfellet. Derfor må vi lære fra dem som får dette til, og implementere det andre steder også. Fremskrittspartiets mål er at ungdom har best mulig tilgang til utdanning som gir dem arbeid, og derfor må vi bl.a. satse på yrkesfag.

Fremskrittspartiet er skremt av regjeringens angrep på private. Her ligger det et stort skille mellom de rød-grønne partienes tilnærming og Fremskrittspartiets ønske om likebehandling av offentlige og private tilbydere. Vi mener slik valgfrihet og mangfold gir et bedre tilbud. Det viser også tilfredshetsresultater blant familiene. Vi mener at angrepet på private kommer til å gi færre barnehageplasser og et dårligere tilbud. Vi er også ideologisk mot slik statlig overstyring.

De tre nissene Hansi, Fritz og Gynter sang «it’s hard to be a nissemann». Når vi ser tallene om vold i skolen, er det dessverre heller ingen tvil om at «it’s hard to be a lærer». Her må vi ha konkrete løsninger, og jeg vil bl.a. vise til forslagene i Fremskrittspartiets alternative budsjett. Det er bl.a. et forslag om 20 mill. kr til et prøveprosjekt som skoler over hele landet kan søke om, for å prøve ut sosialagenter. Det er et prosjekt som er prøvd ut på fire skoler i Oslo med meget gode resultater, og som jeg er stolt over at Fremskrittspartiet i byrådsforhandlingene i Oslo har fått gjennomslag for å øke. Vi mener at det må implementeres nasjonalt også, slik at utsatte skoler over hele landet kan søke om penger for å prøve dette vellykkede prosjektet hos seg selv. Vi har også satt av 40 mill. kr i vårt alternative budsjett til andre tiltak for å redusere den økende voldstendensen vi ser i skolen, bl.a. gjennom å lære av «skolakuten»-prosjektet i Sverige, som vi mener det kan ha noe for seg å prøve ut i Norge.

På barnehagefronten – i og med at jeg snakket om det tidligere – foreslår vi at kuttet i pensjonstilskudd reverseres, slik at private barnehager får dekket sine faktiske tariffestede pensjonsutgifter. Det mener vi er anstendig og god arbeidspolitikk for å få likebehandlingen opp og slik den bør være.

I sum viser prioriteringene i Fremskrittspartiets alternative budsjett en tydelig retning. Vi jobber for valgfrihet på skole- og barnehageområdet, trygge og gode skoler og barnehager, forutsigbarhet også for private aktører og større økonomisk handlefrihet for elever og studenter. I tillegg vil prioriteringene gi bedre dekning av arbeidsmarkedets behov og dermed økt verdiskaping og trygghet for folk flest. Dette er politikk som det er viktig å få gjennomført. Skal vi få realisert dette, må de røde ut og blånissene ta over i neste stortingsvalg.

Jeg tar opp forslaget fra Fremskrittspartiet.

Presidenten []: Dermed har representanten Himanshu Gulati tatt opp det forslaget han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Lise Selnes (A) []: Denne rødnissen er klar til å stille spørsmål til representanten. Fremskrittspartiet har tidligere uttalt til Forskerforbundet at forutsigbarhet og god finansiering er viktige nøkkelord for norsk forskning. Jeg og Arbeiderpartiet synes det er en god avklaring at Fremskrittspartiet også mener det. Fremskrittspartiet har også sagt at det er viktig å satse på fri grunnforskning og på utvalgte områder. Derfor kom det som julekvelden på kjerringa at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett kutter dramatisk i flere poster til Forskningsrådet, bl.a. 20 mill. kr i forskning om utdanning og forskning. Fremskrittspartiet kutter til sammen 100 mill. kr i sektorovergripende strategiske satsinger.

Mitt spørsmål er: Hvorfor kutter Fremskrittspartiet så mye i forskning, og særlig der den er viktig, og i sektorovergripende satsinger? Er ikke det langsiktige lenger viktig for Fremskrittspartiet når det er snakk om å få budsjettet til å gå opp?

Himanshu Gulati (FrP) []: Vi viser noen prioriteringer i sektoren for høyere utdanning i vårt alternative budsjett, hvor vi bl.a. øker kraftig til en del andre områder innenfor høyere utdanning og utdanningssektoren generelt, ikke minst fagskoler.

Så mener vi det er viktig med finansiering til forskning. Derfor var vi også i regjering med på å øke forskningsmidlene betraktelig. Men vi har valgt å nedprioritere enkelte områder, som bl.a. regionale forskningsmidler, og vi har sagt at vi ønsker å fokusere mer på næringsrettet forskning. Selv om forskning er viktig, mener vi at det innenfor forskningen må være mulig å ha en klarere retning.

Anja Ninasdotter Abusland (Sp) []: I juni i år la sannhets- og forsoningskommisjonen fram sin rapport. Som stortingspresidenten sa da han mottok rapporten, ble kommisjonen oppnevnt fordi vi skjønte at vi som samfunn har sviktet i oppgaven med å beskytte urfolk og våre minoriteter, og i hvordan vi som samfunn skal reparere skadene og skape forsoning i framtiden, uavhengig av om man har røde eller blå votter på. Et sentralt område i dette er retten og muligheten til å bruke sitt eget språk, og mangelen på samiskspråklige ansatte er den største utfordringen for å styrke og utvikle samisk språk og identitet i barnehage og skole. I sitt alternative budsjettforslag foreslår Fremskrittspartiet store kutt i midlene til både samisk og kvensk språkopplæring. Hvordan mener Fremskrittspartiet at samisk- og kvenskspråklige barn i barnehage og skole skal få oppfylt sine behov og rettigheter når tilbudet foreslås kuttet med 40 mill. kr?

Himanshu Gulati (FrP) []: Alle i Norge skal ha like rettigheter, uavhengig av bakgrunn, det er grunnsteinen i Fremskrittspartiets politikk. Vi har derfor på generelt grunnlag vært mot en del annet på det samiske området, bl.a. Sametinget og annet som vi mener gjør at vi får et skille i rettigheter. Når det er sagt, mener vi at samisk kultur og samisk språk og bruken av det er den beste måten å beholde og videreutvikle den samiske kulturen på. Vi har altså noen prioriteringer i budsjettet, hvor vi har kuttet i enkelte poster for å prioritere opp andre, men la meg understreke at skal man beholde og videreutvikle samisk kultur, er språk og kultur en viktig del av det. Kuttene og hva som er prioritert og nedprioritert i våre budsjetter, er mer økonomiske prioriteringer enn prinsipielle.

Grete Wold (SV) []: Videregående opplæring er kanskje den aller viktigste delen av utdanningsløpet. Der er det mange unge som skal forberedes for de valg de skal ta som kanskje får føringer for resten av livet. En bred og godt desentralisert skolestruktur er helt klart grunnmuren i dette. Fylkeskommunens oppgave er stor. Den er ulik rundt omkring i landet og mange steder veldig krevende. Regionale hensyn veier tungt når ulike lokale utfordringer skal løses på tross av stramme økonomiske rammer mange steder. Vi ser at mange steder må linjer prioriteres bort, og valgfriheten til den enkelte blir da begrenset. Det burde bekymre Fremskrittspartiet, som normalt er opptatt av individets valgfrihet, men i Fremskrittspartiets budsjett er det liten trøst å finne. Det er ingen prioritering av fylkeskommunens rammer.

Hvordan får representanten dette regnestykket til å gå opp?

Himanshu Gulati (FrP) []: La meg understreke at valgfrihet og makt til innbyggerne, elevene, er viktig. Derfor er Fremskrittspartiet bl.a. tilhenger av og forkjemper for fritt skolevalg over hele landet.

Vi har satt av penger i vårt alternative budsjett til en rekke prosjekter, ved siden av de fylkeskommunale budsjettene, for å bekjempe de utfordringene vi bl.a. ser i skolen, enten det gjelder vold, mobbing eller andre ting. Så jeg er uenig i premisset om at vi i Fremskrittspartiet ikke prioriterer videregående skole i våre alternative budsjetter.

Hege Bae Nyholt (R) []: Jeg deler representanten Gulatis bekymring for arbeidshverdagen til både elever og lærere og andre ansatte i skolen, men opplever at Gulati holder et svært ensidig fokus på gammeldags disiplin og sanksjoner mot elever som utagerer. Jeg er ikke uenig i at vold og utagering mot medelever og lærere må få konsekvenser. Samtidig er det påfallende at representanten fra Fremskrittspartiet er så lite interessert i å løse årsaken til problemene. Elever som utagerer, trenger på den ene eller den andre måten oppfølging. Det sier seg selv at det er vanskelig for læreren, som står foran i klasserommet, å gjøre dette samtidig som hen skal holde det faglige opplegget for resten av elevene.

Er representanten Gulati uenig i at mer personell med kompetanse og tid til å jobbe med atferd og årsaken til atferden til voldelige og utagerende elever vil gi mer ro i klasserommet på sikt?

Himanshu Gulati (FrP) []: Selv om representanten fra Rødt og jeg nok er uenige om at vi også trenger disiplin og reaksjoner og å stille krav når noen gjør noe som ikke er i tråd med forventningene i skolen, er vi enige om at vi er nødt til å følge opp dem som har særskilte behov, på god måte, og også sørge for at alle barn og unge blir sett. Det er nettopp derfor vi bl.a. foreslår sosialagent-prosjektet prøvd ut i hele landet. Det er et prosjekt som setter et team rundt elever med atferdsutfordringer og hjelper dem med å løse årsakene, kanskje på hjemmefronten eller ellers i livet, til at man agerer som man gjør på skolen. I våre forslag i Stortinget, som vi har fremmet en rekke ganger i år, fokuserer vi også veldig på nettopp forebygging og den delen, ikke bare reaksjoner.

Avslutningsvis vil jeg nevne at det forslaget jeg tok til orde for tidligere, skoleakutten, også handler om å løfte dem med særskilte utfordringer ut av det vanlige skolemiljøet, både av hensyn til andre i klassen og for å gi dem med utfordringer et særskilt program.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Grete Wold (SV) []: Jeg vil starte med å vise til en ikke ukjent Jon Blund: Alle barn har rett til skolegang og utvikling. Alle barn har rett til deltakelse og innflytelse. Det må være målet med alle utdanningsbudsjett: Alle de postene vi vedtar, skal bidra til å gi barn i hele landet en god oppvekst, en skole der alle kan mestre, og en reell mulighet til å ta en høyere utdanning – etter evner og ønsker.

SV har lyktes med å gjøre regjeringens budsjettforslag enda litt bedre, og jeg vil takke kollegaer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet for et i noe overkant hektisk, men godt og konstruktivt samarbeid.

SV har i sitt alternative budsjett, etter min ærbødige mening, en enda bedre politikk for sektoren. Vi har naturlig nok ikke fått gjennomslag for alle våre prioriteringer, men samlet sett har vi fått til et ok budsjett for kommende år. For å trekke fram noe av det vi har fått til, er gratis halvdagsplass for alle tredjeklassinger særdeles viktig. Alle barn skal få være med på leken, og det kan ikke være slik at foreldrenes lommebok begrenser den muligheten. At dette er politikk som nytter, vet vi. Vi ser at deltakelsen har økt rundt i kommunene. Mange flere barn er med på SFO etter at vi fikk innført gratistid for 1. og 2. klasse. Så er ikke dette arbeidet over.

Pris er viktig, men det er også innhold og kvalitet. SV er derfor glad for at vi har kommet til en enighet med regjeringen om at man skal vurdere behovet for en opptrapping av bemanningen for å sikre kvalitet og kompetanse i hele skolefritidsordningen. Det er slik at økt behov for bemanning må ses i sammenheng med den reelle bruken av tilbudet. Jeg har fått besøke skoler som har fått til et godt samarbeid med frivilligheten og kulturskolene knyttet opp til aktivitet i SFO-tiden og dermed økt kvaliteten. Dette håper jeg er noe vi kan se sammen på i framtiden. Skole og SFO eller AKS er kanskje den siste faktiske felles arenaen barn har, og her ligger det mange muligheter for å gjøre den tiden enda bedre.

Den andre viktige prioriteringen vi har fått til sammen, er en historisk økning i studiestøtten med 10 pst., og det var virkelig påkrevet. Det er sjelden at så mange i en budsjetthøring trekker fram det samme behovet og ønsket. I år var det ikke bare studentene, men også universitet, høyskoler, fagbevegelse og interesseorganisasjoner som uttrykte hvor viktig og avgjørende dette var. Det handler ikke kun om dyrtid med økte bo- og levekostnader, som dessverre rammer så mange også denne vinteren. Det handler om studenter som jobber for mye, så mye at det går utover studiene. Både kvalitet og normert tid utfordres. Det handler også om studentenes psykiske helse og velferd. Vi vet at mange sliter, og studietiden skal være noe mer enn en fase i livet hvor man kun overlever. Det skal være en tid man skal kunne se tilbake på med glede. Det fortjener våre hardtarbeidende studenter.

Det som i realiteten står på spill, er muligheten for alle til å kunne ta den utdanningen man evner og er motivert til å ta. Vi kan ikke komme dit hvor det kun er dem som har foreldre med fortsatt forsørgermulighet, som kan ta en høyere utdanning i Norge. Studielån er noe man kan ta, men det må betales tilbake.

Norges fortrinn med lik rett og mulighet til utdanning er så viktig, også når det gjelder utveksling av kompetanse og arbeidskraft. Framtidens utfordringer er globale og må løses med samarbeid. SV er derfor glad for at vi klarte å stoppe kuttet av ordningen NORPART. Vi skulle gjerne også sett at man hadde klart å stoppe skolepenger for internasjonale studenter, slik vi har i vårt alternative budsjett. Vi trenger virkelig kloke hoder og nytenkende unge for å møte de kompetansebehovene vi har og vil få i årene framover.

Skole og utdanning er mer enn det som skjer i klasserommet og ute i skolegården. Det tilbudet som freds- og menneskerettighetssenterne våre gir elever og lærerstudenter, er i realiteten en vaksine mot krig, rasisme, fascisme og urett. Det er noe vi trenger i dag – i en verden som bærer preg av å være «en mørk og stormfull aften», der økt ulikhet, økende flyktningestrømmer, klimaendringer og krig dessverre skaper fare for uroligheter også her i Norge.

Jeg er derfor glad for at vi fant noe midler til Raftostiftelsen, Falstadsenteret og Arkivet. Det var hardt tiltrengte midler og vil komme godt med i et viktig formidlingsarbeid. At vi også har klart en god prioritering av Sametinget, Samisk høyskole og kvensk språk og kultur er ikke mer enn å forvente, men det er like fullt viktig å trekke fram, og det forplikter også i framtidens budsjetter.

Avslutningsvis vil jeg takke for et godt samarbeid med komiteen og komitéråd, og ikke minst takk til alle som har bidratt med høringsinnspill, muntlig og i mailinnboksen, gode påminnelser og refleksjoner. Det har gjort dette budsjettet bedre enn det var i utgangspunktet.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Det er på sin plass å rette en stor takk til SV for å ha reddet friskolene i første runde. Vi er mange, både politiske partier, elever, foreldre og organisasjoner, som har kjempet hardt for friskolene over tid. Faktisk opplever vi at det bare er Senterpartiet og Arbeiderpartiet som vil kvele mangfoldet friskolene bidrar til, og som vil begrense foreldrenes frihet til å velge alternativ pedagogikk eller verdisyn for sine barn.

På samme måte som da vi i fjor kjempet for håndverkskolenes mulighet til å utvikle seg, er det SV som er redningen. SV går foran som et godt eksempel og viser at ideologi ikke bør stå i veien for mangfold og valgfrihet. Dessverre er ikke kampen over. Både skoler, elever, foreldre og vi som er friskolenes venner, opplever uforutsigbarhet og utrygghet på veien videre. Spørsmålet mitt er derfor om SV er klare til å kjempe videre, slik at Steinerskolen og andre ikke må si opp lærere og legge ned tilbud når vi kommer til revidert nasjonalbudsjett før sommeren.

Grete Wold (SV) []: Tusen takk for både spørsmål og ikke minst heiarop og rosende ord for det arbeidet SV har gjort. Nå er det også riktig å rose dem som roses kan. Stopp i kuttene til friskolene var det vel regjeringspartiene selv som strengt tatt gjorde unna på egen hånd, så jeg tror ikke SV skal ta den hele og fulle æren for det. Men vi er, som representanten, veldig opptatt av at vi skal ha ulike pedagogiske tilbud til våre barn og unge. Det trenger vi i Norge. Enhetsskolen er ikke det eneste svaret for alle – på ingen som helst måte. Men når vi snakker om ideologi, snakker vi nok om litt ulik type ideologi. Vi er veldig opptatt av at vi skal ha en skole som faktisk legger til rette for ulike pedagogiske virkemidler, men vi må være utrolig forsiktige så vi ikke vanner ut prinsippet om gratis skole og utdanning til alle og bruker pengene på aktører som kanskje henter ut penger på sikt. Selv om det ikke er lovlig per i dag, ser vi jo at det er noen nyanser og noen gråsoner her som er skumle.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Selv om SV nå roser regjeringspartiene, har SV vært forbilledlig tydelig i sin retorikk rundt friskolene over tid, og det tror jeg det er grunn til å minne om er viktig også i tiden framover.

Når det gjelder skolene, er det utbytteforbud. Vi mener alle at den offentlige skolen skal være bærebjelken i skolesystemet, men det må være rom for mangfold, som Steinerskoler, Montessoriskoler og internasjonale skoler. Jeg fikk ikke helt svar på spørsmålet mitt og gjentar det derfor: Er SV klare til å kjempe videre også? Tross alt er friskolene bare reddet i aller første sving. Veien framover er ganske kronglete – i hvert fall i den retningen regjeringen staker ut. Her er det ingen grunn til å heise flagget ennå. Vi må fortsette å kjempe. Er SV klare for det?

Grete Wold (SV) []: SV er i aller høyeste grad klare for fortsatt å holde denne fanen høyt, og vi ønsker mangfold i norsk skole. Det er viktig å huske på at i denne sammenhengen er det ikke SV som sitter med makten. Vår jobb blir å følge med og presse på der vi kan, og så er det en del ting som også regjeringen og organisasjonene selv må ta ansvar for å rydde opp i, og det har de sagt at de skal gjøre. Vi følger selvfølgelig med og ønsker fortsatt å holde den fanen høyt. Selvsagt skal vi ha et mangfold i skolen.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

Abid Raja (V) []: Verdenssamfunnet står overfor mange kriser samtidig. Da er det viktig å legge til rette for å løse de utfordringene Norge står foran akkurat nå, og samtidig ha øye for hvordan landet skal komme seg styrket ut av krisetiden. De langsiktige løsningene finnes kun dersom det investeres i kunnskap, utdanning og forskning. Det overordnede målet med Venstres alternative budsjett for kunnskapssektoren er å gi flere muligheten til å begynne og fullføre utdanningsløpet. Dessverre ser vi nå at det ufrivillige skolefraværet bare øker og øker. For å sitere noen i Jul i Svingen: Det gjør meg så sint at jeg begynner kanskje å få feber.

Venstre ønsker å innføre en tiltakspakke for å motvirke det ufrivillige skolefraværet ved å redusere skolefraværet i grunnskolen, utvide med en tiltakspakke, utvide ordningen med bl.a. rullerende barnehageopptak, investere i flere og bedre lærere, videreutdanne flere lærere og opprettholde gode ordninger for studenter. Gjennom tiltak som styrking av den frie forskningen, opprettholdelse av de regionale forskningsfondene og økt næringsrettet forskning ønsker vi i Venstre å bidra til økt forskning.

Barnehagene skal være en trygg arena for lek og læring der barn får frihet til å leke, lære og utvikle seg. For foreldre er det viktig med en rask og forutsigbar tilgang på barnehageplass. Som konsekvens av dagens ordning må mange foreldre ta ut ulønnet permisjon i påvente av barnehageplass. For å sikre foreldre mer frihet og fleksibilitet foreslår Venstre derfor en utvidelse av ordningen med rullerende barnehageopptak.

Vi ser også med bekymring, som jeg nevnte, på fraværsutviklingen i grunnskolen. Skolen må sikre at alle har et godt utgangspunkt for å delta i samfunnet og arbeidslivet. Da må opplæringen være tilpasset eleven, og skolen må motivere til læring. Venstre legger i sitt alternative budsjett fram en tiltakspakke for å redusere det ufrivillige skolefraværet i grunnskolen. Det er stort behov for nye læremidler, i tråd med nye læreplaner. Dette gjelder både digitale og analoge læremidler. Venstre setter av midler til begge deler i sitt alternative budsjett. Læreren spiller en viktig rolle i barn og unges opplæring, og i Venstres alternative budsjett foreslås det nettopp en styrking av videreutdanning av lærerne.

Vi mener også at livslang kunnskap er sentralt for å omstille Norge til en grønn og kunnskapsbasert økonomi. Et sentralt mål for Venstre er å tilrettelegge for høyere utdanning. Venstre foreslår i sitt alternative budsjett bl.a. å øke studiestøtten for alle studenter til 1,3 G. Dette er første del av en opptrapping mot 1,5 G, som skal sikre at alle har mulighet til å ta høyere utdanning. Studentenes helse- og trivselsundersøkelse peker også på at den psykiske helsen til norske studenter er urovekkende. I Venstres alternative statsbudsjett settes det derfor av midler til studentvelferd og tiltak mot ensomhet og psykiske plager hos studentene.

Jeg vil understreke at økt tilgang på utdanning og en fortsatt satsing på forskning er sentralt for å ta Norge framover. En sterk kunnskapssektor er viktig for å omstille samfunnet og bygge arbeidsplassene for framtiden. Venstre foreslår i sitt alternative budsjett derfor å reversere nedleggelsen av de regionale forskningsfondene i tillegg til å styrke den frie forskningen.

Et annet mål for Venstre i kunnskapspolitikken er å opprettholde det internasjonale samarbeidet om utdanning. Det gagner både norsk næringsliv og norske læresteder og knytter Norge tettere sammen med verden rundt oss. Derfor foreslår Venstre i sitt alternative budsjett å reversere regjeringens kutt i stipendandelen for norske studenter i utlandet og at høyere utdanning fortsatt skal være gratis for studenter utenfor EU og EØS-området.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Kristian Torve (A) []: Når jeg hører på representanten Raja, høres det ut som om Venstre selger inn sitt alternative budsjett som en satsing. Det henger ikke helt sammen med at man fjerner over 1,3 mrd. kr fra grunnskoletilskuddet og kun tilbakefører halvparten av midlene direkte til skolerelaterte tiltak. Som prioritering svekker i praksis Venstre skolene med betydelige beløp.

Svekkelser finner vi også i Venstres budsjett når det gjelder arbeid for flere læreplasser, hvor det foreslås å ta bort 80 mill. kr fra fylkenes arbeid for flere læreplasser. Da begynner jeg å bli litt i tvil om Venstre har tatt inn over seg behovet for mer faglært arbeidskraft i årene framover. Det finnes veldig mange gode tiltak for å få utdannet flere med fag- eller svennebrev. Blant annet har Nordland fylke en læreplassgaranti, og partene i arbeidslivet har inngått en samfunnskontrakt for flere læreplasser.

Mitt spørsmål til representanten er derfor: Hvilke tiltak for å utdanne flere fagarbeidere er det Venstre ser for seg å ta bort når man nå kutter i dette arbeidet med læreplasser?

Abid Raja (V) []: Jeg tror ikke representanten Torve har sett helhetlig på Venstres alternative budsjett. Vi bruker faktisk betydelig mer penger enn regjeringen på kunnskapssektoren. Det gjør vi samtidig som vi bruker mindre oljepenger. Og akkurat det – å bruke mindre oljepenger totalt sett og allikevel prioritere mer penger til kunnskapssektoren – heter å prioritere. Det har Venstre valgt å gjøre. Vi har valgt å prioritere mer penger til kunnskapssektoren.

Vi har valgt å ikke prioritere penger på det jeg vil omtale som symbolpolitikk. Representanten startet med å si at vi kutter grendeskoletillegget. Paradoksalt nok er regjeringspartienes egne representanter lokalt mot å beholde dette symboltillegget, bl.a. fordi det ikke fungerer, og fordi det også er et forsøk på å styre kommunenes prioriteringer. Derfor har vi valgt å kutte dette.

Anja Ninasdotter Abusland (Sp) []: At Høyre prøver å framstille alt som er stort og sentralt som uttrykk for kvalitet, er ikke noe nytt, men at Venstre prøver å framstille nærhet og verdien av nærskoler som noe gammeldags og annenrangs, er verdt å merke seg. Venstre foreslår i sitt alternative budsjett å fjerne grunnskoletilskuddet på 1,3 mrd. kr, og med det forlenger de blåtimen med flere skolenedleggelser selv der det ikke er pedagogisk og skolefaglig riktig.

Jeg vil derfor stille representanten Raja samme spørsmål som Høyre fikk: Mener Venstre det er uproblematisk at det årlig legges ned et stort antall skoler i landet – ikke fordi de er dårlige, men fordi kommunen må spare penger? Og hvilke grep vil Venstre ta for å sikre at elever i barneskolealder kan gå på skole i sitt nærmiljø framfor belastningen med lengre reisevei og timevis på skolebuss?

Abid Raja (V) []: Venstre er forelska i lærer’n og ikke først og fremst i antall skolebygg. Jeg svarte på nesten det samme spørsmålet til forrige representant. Dette er den symbolpolitikken som regjeringen ønsker å fortsette å føre.

Det som er den virkelige utfordringen i Skole-Norge i dag, er at man har et enormt ufrivillig skolefravær. Og mot det prioriterer regjeringen nærmest ingenting. Vi har laget en egen pakke rettet mot å få ned skolefraværet og motivere elevene, bl.a. 250 mill. kr i en tiltakspakke til dette.

For å få flere motiverte elever trenger man også ekstra framoverlente lærere. Vi bidro i vår tid i den forrige regjeringen til at rundt 50 000 flere lærere fikk tilbud om videreutdanning. I dette budsjettet prioriterer Venstre nesten 160 mill. kr mer for å få til et videreutdanningstilbud til 6 000 flere lærere. Det er det som skal til for å jevne ut forskjellene geografisk, og det vil komme distriktene mer til gode enn den symbolpolitikken regjeringen fører.

Himanshu Gulati (FrP) []: Vi har sett en sterk polarisering i samfunnet etter terrorangrepene mot Israel den 7. oktober og de etterfølgende kampene mot Hamas på Gaza-stripen. Og vi hører bl.a. flere rystende historier om økt antisemittisme. Mange jøder i Norge og andre steder føler at det er vanskeligere å bære sin identitet med de fordommene de møter. Venstre og Fremskrittspartiet har i hele regjeringssamarbeidet stått sammen om både handlingsplan mot antisemittisme og en del andre viktige tiltak. Men jeg legger merke til at Venstre ikke er en del av de omtalene i merknadene om viktigheten av å fokusere på dette spesielt i denne tiden. Jeg lurer på om det er en grunn til det.

Abid Raja (V) []: Jeg deler representanten Gulatis syn på at vi må få ned fordommer og diskriminering i samfunnet generelt, det være seg mot den jødiske befolkningen, den samiske befolkningen, andre nasjonale minoriteter eller innvandrerbefolkningen. I den forrige regjeringen lagde vi ulike handlingsplaner, også i det departementet jeg da bestyrte. Når det gjelder antisemittisme, har nesten alle partilederne på Stortinget akkurat skrevet under et opprop om det, og det står Venstre selvfølgelig helhjertet bak.

Grete Wold (SV) []: Venstre har flere gode prioriteringer på utdanningsfeltet i sitt alternative budsjett. Det kunne vært gode brikker i byggingen av en bedre skole.

Kanskje den største utfordringen vi har i skolen i dag, er rekruttering av lærere. Det er krevende situasjoner i mange klasserom, og det er elever som trenger mye mer enn skolepulten i hverdagen.

Det å bygge et lag rundt eleven, et lag rundt læreren, og også et lag rundt rektor, vises det stadig oftere til, og det er noe SV har prioritert høyt i vårt alternative budsjett. I Venstres budsjett finner jeg veldig lite i den retningen – ikke flere helsesykepleiere, ikke satsing på miljøarbeidere eller andre tiltak for å bygge lag. Stemmer det at dette ikke er noe Venstre ønsker å satse på, og hva er i så fall Venstres svar for å løse den situasjonen vi nå står oppe i?

Abid Raja (V) []: Jeg deler faktisk representanten Wolds syn på dette. Vi trenger flere yrkesgrupper inn i skolen for å avlaste læreren og få til å forhindre det økende skolefraværet og den motivasjonskrisen man nå ser i skolen. Blant annet tiltakspakken på 250 mill. kr ville gitt et nødvendig løft for å få ned det ufrivillige skolefraværet.

Jeg er veldig takknemlig for skrytet innledningsvis, og jeg vil faktisk gi noe av det skrytet tilbake til SV. Takket være budsjettforliket som SV nå har bidratt til, har norske studenter fått et nødvendig og lenge etterlengtet løft. Norske studenter har vist seg å bli en hoggestabbe for denne regjeringen. Nå har den forrige statsråden for høyere utdanning gått av, så vi venter på at det kommer noen mer positive takter fra den nye statsråden på feltet. Så håper vi at SV allerede nå begynner å jobbe for at man i det reviderte budsjettet som kommer, også reverserer kuttet til de utenlandske studentene – at det igjen skal være et gratisprinsipp i Norge, og at det skal gjelde for alle. Det synet regner jeg med at SV deler, og jeg håper SV får gjennomslag for det ved neste runde.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Kristelig Folkeparti jobber for en skole som i større grad klarer å se hver enkelt elev. Vi er også særlig opptatt av at det skal være mer lek, spesielt for de yngste elevene, og at vi skal møte elevene mer med bøker og lesing på papir i stedet for skjerm. Så da vi lagde Kristelig Folkepartis alternative budsjett, er det hovedoverskrifter.

Jeg drømmer om en skole der vi klarer å se hver enkelt elev og gi dem utfordringer på det nivået de er, slik at de klarer å oppnå sitt potensial. Likevel vil jeg alltid understreke i utdanningsdebatter at nøkkelen til suksess ikke handler om at vi lykkes fullt ut bare alle får en sekser eller best mulig karakter. Vi har lyktes når vi klarer å gjøre dem til gode mennesker – at de er gode sosialt, at de møter andre på en god måte, at det er mindre mobbing, og at vi oppnår å lage gode arbeidstakere og gode mennesker for resten av livet.

Et stikkord er at vi i denne salen gjentatte ganger har foreslått og prøvd å få med flertallet på mer lek for de aller yngste elevene. Vi mener at den kunnskapen som foreligger nå, viser at det å starte tidligere på skolen og ha mer fag inn, ikke er det som gjør at elevene lykkes bedre. Jeg synes det er spesielt interessant å se til de større undersøkelsene, og da synes jeg OECDs rapport, ikke minst der de viser til New Zealand, er veldig interessant. Der sammenligner de store grupper som begynner å lese når de er fem år, og store grupper som begynner å lese når de er sju. Resultatet er at de er på samme nivå når de er elleve, men de som begynte da de var sju – altså litt senere – har større leseglede, større leselyst og forståelse og en indre motivasjon, som er avgjørende.

Derfor mener vi at vi heller bør se på mer lek, selvsagt spesielt for førsteklassingene og bedre overgang fra barnehage til skole, men også de første årene og opp gjennom. I vårt budsjett kutter vi i timetall, for vi mener at det ikke bør være så mye fag. Det bør være mer tid til fri lek.

Et annet felt innenfor dette er at Kristelig Folkeparti kjempet gjennom lærernormen, for vi ønsker flere voksne og flere lærere i klasserommet. Flere har vært inne på at vi også klarte å rekruttere flere lærere og utdanne og etterutdanne flere lærere. I det opplegget vi legger fram, øker vi også støtten til mentorordningen, nettopp for å sikre at de nyrekrutterte som kommer inn, skal takle overgangen på en god måte og bli motiverte og trives som lærere.

Hovedgrepet i Kristelig Folkepartis alternative budsjett er likevel skolebøker. Vi setter av 0,5 mrd. kr til å få kjøpt inn flere skolebøker. Det er fordi vi mener – og rett før helga kom en delrapport fra skjermbrukutvalget som viser det – at en må ha en bedre balanse mellom bruk av skjerm og bøker. Sammen med de 500 mill. kr som skal gjøre at det blir flere bøker og skolebøker for barna, setter vi også av 80 mill. kr til skolebibliotek, som også er med på å skape leselyst og -glede hos de små.

I den sammenheng har vi også satt av midler til mobilhotell. Jeg er glad for den statsråden som har kommet nå, for jeg opplever en kunnskapsminister som er mer imøtekommende enn det regjeringa var før når det gjelder både mobil og for så vidt også skjerm og lek. Når det nå skal komme nye retningslinjer for mobil, mener jeg at statsråden burde ta det fullt ut og gjennomføre et forbud. De resultatene vi har sett til nå fra skoler som prøver ut mobilforbud, er veldig gode, og da bør vi hjelpe rektorene rundt om med at det bare er sånn. Når det blir mer fysisk aktivitet, mindre mobbing og bedre karakterer – spesielt for jenter og for dem som kanskje sliter mest på skolen – mener jeg at det er et veldig godt tiltak å gripe fatt i.

Vi retter også opp kuttet på friskole. Jeg slutter meg for så vidt til skrytet til SV, som også reagerte på det – til og med Rødt har reagert på kuttet når det gjelder friskole. Jeg har selv besøkt steinerskoler og andre skoler, så det er ikke bare tradisjonelle religiøse skoler som har vært opprørt. Der opplever jeg samtidig at når kunnskapsministeren varsler at en skal se på modellen på nytt, er det likevel et kutt på vel 50 mill. kr neste år. Vi er bekymret for den jobben som gjøres der. Jeg er enig i at det må gjøres en jobb, og modellen må justeres, men det ligger fortsatt i løypa kutt på opptil 0,5 mrd. kr, noe som vil ramme hardt.

Vi retter også opp det kuttet som ble gjennomført for utenlandske studenter, som flere har kommentert, og vi slutter oss til endringene som angår barnehage og SFO.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Elise Waagen (A) []: Som representanten selv var inne på i sitt innlegg, er noe av det viktigste vi kan ha i skolen, lærere som har tid til å se den enkelte unge. For kort tid siden fikk vi en knallhard dom over hvordan det står til med læringen i norsk skole. Dommen og prøvene ble tatt opp ca. et halvt år etter at Kristelig Folkeparti selv satt i regjering.

Det Kristelig Folkeparti gjør i sitt alternative budsjett, er å kutte massivt i skolen, 1,1 mrd. kr. Så må representanten gjerne gi meg leseveiledning, men jeg tror kanskje det til og med er halvårseffekt. Dette tilsvarer om lag 3 000 lærere. Da lurer jeg på: Når man i realiteten skyver 3 000 lærere ut av norske klasserom, hvordan skal det kunne gjøre at flere barn blir sett?

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Etter å ha hørt de ulike innleggene i denne debatten, er det fristende å si at en julekalender som varer lenger, ikke nødvendigvis blir en bedre julekalender. Det er innholdet i kalenderen som er viktigst.

Vi er av den klare oppfatning at timetallsutvidelsen som skjedde på 2000-tallet, ikke har gitt en bedre skole. Vi går i en helt annen retning. Vi stilte også spørsmål om hva det vil koste å legge seg på Finlands nivå på timetall. Det tror jeg ville innebære en innsparing på nesten 7 mrd. kr. Jeg tror ikke, om vi hadde ligget på Finlands nivå, at vi hadde vært bekymret for skolen. En vil vel alltid gjøre det bedre, men de ligger mye lenger framme. Vi ønsker en annen retning. Vi ønsker færre skoletimer. Vi ønsker mer lek, spesielt for de yngste elevene. Vi ønsker mindre skjerm, mer bøker, og jeg er sikker på at det ville gitt et mye bedre resultat enn det vi har oppnådd nå.

Elise Waagen (A) []: I realiteten er dette et storstilt kutt. Dette er ikke penger som Kristelig Folkeparti tenker at de skulle brukt annerledes i norsk skole. Det er 1,1 mrd. kr i halvårseffekt som man heller kunne brukt på flere lærere. I realiteten velger man i stedet å kutte.

Men siden representanten selv er inne på digitalisering i skolen, er det også sånn at den forrige regjeringen, hvor representanten selv var statsråd, hadde en storstilt digitalisering. Den forrige digitaliseringsstrategien la hovedvekt på flere enheter per elev i stedet for mer kvalitet. Man gjennomførte også en fagfornyelse uten å sende med nok penger til skolebøker, som i realiteten ble mer digitalisering. Når man nå kutter storstilt til kommunene, de samme kommunene som skal kjøpe lærebøker, hvordan skal man da ha råd til nettopp å gjøre det grepet som Kristelig Folkeparti ønsker, når man tar med den ene hånden og gir med den andre? Realiteten er at kommunene sitter igjen med betydelig mindre.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Dette er helt feil virkelighetsforståelse og beskrivelse. Når vi gjør en omprioritering på budsjettet vårt og ønsker en skole med færre timer, vil det si at de aller fleste elevene, og nå er det valgfrihet, vil være på SFO. Der er det mye lek og mye læring i den tida, og det mener jeg er riktig. Vi legger som sagt på 500 mill. kr til flere skolebøker. Vi har ikke kuttet noen ting til kommunene, og vi legger på 80 mill. kr til skolebibliotek. Det vil være en pakke som jeg tror vil gi mye bedre resultater enn det budsjettet representanten stemmer igjennom.

Når det gjelder skjerm, har jeg vært ærlig på det før. Jeg hadde en stor tro på at skjerm skulle utjevne forskjeller, at det skulle styrke sosial mobilitet. Jeg skal være den første til å innrømme at jeg tok feil, og det skulle jeg ønske at Arbeiderpartiet i mye større grad var tydelig på selv. Jeg har tro på at den nye kunnskapsministeren beveger seg i den retningen, og håper virkelig at vi får en storsatsing på bøker og mindre skjermbruk i dagens skole.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Senterparti–Arbeiderparti-regjeringen er opptatt av en god og faglig fundert utvikling som ruster barn og unge best mulig for livet som venter etter skolen. I 2023 har stadig flere barn og unge stadig mer tid på skjerm, og skjermen blir en vesentlig kilde til informasjon og kunnskap, også om seksualitet og egen kropp i de utforskende årene – med nissestreker for å få langlua til jul. Lærere etterspør mer støtte. Kristelig Folkeparti vil over natten samlet kutte stort i timetall, som Arbeiderpartiet tok opp, i nasjonale prøver, Rosa kompetanse og ikke minst i Digitaliseringsdirektoratet – for skolene og lærerne som står i den utfordrende hverdagen. Mener Kristelig Folkeparti at vi ikke skal ha statlig støtte på digitaliserings- og seksualitetsfronten? Er det ikke det skoler, lærere og elever trenger?

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Kristelig Folkeparti har 5 mill. kr til satsing på bedre seksualundervisning, Der mener jeg at staten og skolen har gjort en altfor dårlig jobb over lengre tid. Nå har det heldigvis skjedd endringer i seksualundervisningen som er helt avgjørende. Så vi løfter det i Kristelig Folkepartis budsjett.

Men jeg vil gjerne bruke muligheten til å gjenta, for jeg tror Senterpartiet er ganske enig med Kristelig Folkeparti når det gjelder skjermbruk, at det er en stor mulighet til å kunne gjøre viktige endringer nå. Vi ser at det er veldig mange foreldre som ønsker det. Det er mange lærere som ønsker en endring, men ikke minst sier forskningen som begynner å komme nå – vi må erkjenne at det tar lang tid før den kommer – at det ikke gir positiv effekt med mer bruk av skjerm. Jeg håper at Senterpartiet bruker den muligheten de har i regjering, til å gjøre noe med det. Når representanten også nevner sosiale medier og det digitale, har Kristelig Folkeparti et forslag som gjelder aldersgrenser på sosiale medier, som jeg håper at Senterpartiet vurderer seriøst. Digital trygghet for barn og unge er et av de feltene der jeg mener vi som politikere ikke har lykkes godt nok. Tvert imot, vi har ikke turt å ta i det.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Regjeringen er tydelig på at den ønsker å gi barn og unge de beste mulighetene for å realisere potensialet sitt, uansett hvem mor og far er. Derfor satser vi på barnefamiliene i dette budsjettet, og derfor tilrettelegger vi for en skole som kan treffe interessene, behovene og ferdighetene til alle barn.

Regjeringen reduserer makspris for foreldrebetaling i barnehagen til 2 000 kr i måneden, i mindre sentrale strøk og områder til 1 500 kr. Ferske tall viser at nesten alle barn nå går i SFO de to første årene, mens henholdsvis 63 pst. og 37 pst. bruker SFO i 3. og 4. klasse. Denne økningen i de to første årene er et direkte resultat av stortingsflertallets satsing på gratis halvdagsplass de to første årene i SFO. Nå utvider vi også til 3.-klassingene, sånn at de kan få det samme tilbudet om å bli med og leke, samtidig som at foreldre sparer utgifter.

De norske resultatene fra PISA 2022 viser et sterkt fall i prestasjoner i matematikk, lesing og naturfag. Resultatene bekrefter en fallende trend i flere undersøkelser de siste årene. Pandemien er én årsak, men vi ser at våre resultater faller mer enn i andre land som stengte ned mer enn oss. PISA viser at fire av ti ikke lærer nok til å fortsette utdanningen i enten lesing, matte eller naturfag. Det viser at forskjellene øker, at altfor mange faller fra og mister utviklingsmuligheter. PISA viser at andelen som presterer best i matematikk, reduseres fra 14 pst. til 7 pst. Det mener jeg kan bidra til å sette fellesskolen under sterkt press framover, og den utviklingen må vi snu.

I dette budsjettet tar vi derfor en rekke grep for å øke kvaliteten i både barnehage og skole. Det fortjener ungene våre. I barnehagen foreslår vi å bevilge nesten 800 mill. kr i 2024 for å øke kompetanse og kvalitet. Regjeringen fortsetter også å satse på etter- og videreutdanning for lærere i barnehage og i skole, og neste år bruker vi samlet 2,6 mrd. kr på dette.

For at kommunene skal legge til rette for en mer praktisk og aktiv læring, innføres en ny åtteårig rentekompensasjonsordning på 8 mrd. kr til å investere i nytt utstyr og nye lokaler. På toppen av dette kommer en tilskuddsordning på 127 mill. kr til mer praktisk læring fra 5. til 10. trinn.

Unger som kan lese godt, lærer også bedre. Leseferdighetene til norske unger er blitt dårligere de siste årene. Vi fortsetter derfor satsingen på lesing, og 25 mill. kr går direkte til kompetansetiltak for lærere, skolebøker og leselystprosjekter. Regjeringen beholder momsfritak på bøker.

Vi ser økte mobbetall, redusert motivasjon og økt skolefravær. Vi foreslår derfor 35 mill. kr til en tiltakspakke som skal sørge for at flere elever får et tryggere skolemiljø. Jeg er glad for at regjeringen har fått solid støtte i befolkningen og fra flere partier i denne salen for å utarbeide nye nasjonale anbefalinger for hvordan skolene kan være mobilfrie. Vi skal også sikre at digitale verktøy i undervisningen brukes til å øke læring og ikke til å rømme bort fra den. Jeg håper at rødnissene og blånissene blir enige, sånn at den store stjernen kan skinne for nisser og folk med alle slags luefarger.

Av de som begynte i videregående opplæring i 2016, hadde 81 pst. fullført og bestått i løpet av fem eller seks år. Det er en positiv utvikling, men vi er ennå ikke i mål. Derfor foreslår vi en betydelig økning av budsjettet for at flere skal få en læreplass, sånn at de kan fullføre fagbrev, og at flere skal kunne ta et fagbrev på jobb, og på den måten sikre seg tryggere jobb og en tryggere framtid for seg og for sine. Vi øker også borteboerstipendet og utstyrsstipendet. Vi skal bort fra en skole hvor mange ikke henger med, til en skole som forsterker fellesskap, og som forsterker økt læring.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Jan Tore Sanner (H) []: Det gleder meg at kunnskapsministeren ønsker å ta tak i utfordringen med svake grunnleggende ferdigheter hos elevene. Det er behov for et krafttak. Men da er ikke løsningen å fortsette en reverseringspolitikk, hvor man fjerner lærerspesialistordningen og tar bort kompetansekrav. Da må regjeringen legge bort den vente-og-se-holdningen vi har sett, særlig når det gjelder den manglende satsingen på lærerne og lærernes kompetanse. Vi fikk alarmerende tall fra GSI før helgen, som viste at andelen ukvalifiserte lærertimer ikke har vært så høy siden begynnelsen av 2000-tallet. Så når vil regjeringen komme med konkrete tiltak som kan bidra til at flere ønsker å bli lærer, og at andelen ukvalifiserte lærertimer går ned?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Denne regjeringen videreutvikler satsingen på etter- og videreutdanning for lærerne i barnehage og skole og vil neste år bruke nesten 1,6 mrd. kr på dette. I høst har over 6 600 lærere fått tilbud om videreutdanning, og det er nesten 1 000 flere lærere enn i fjor. Over 1 700 barnehagelærere får tilbud om videreutdanning i år. Det er 700 flere enn i fjor, en økning på 70 pst.

Rekrutteringsutfordringene til utdanningene er alvorlige, jeg er enig med representanten i det. Sammen med KS, lærerorganisasjonene og studentene vil vi tidlig neste år legge fram nye tiltak for å styrke rekrutteringen. Vi er også i gang med å vurdere hvordan et nytt helhetlig system for kompetanse og karriereutvikling i barnehage og skole skal se ut, sånn at lærere og andre ansatte kan få muligheten til å fordype seg og utvikle seg gjennom hele yrkeslivet. Vi har også sendt på høring et forslag om å lovfeste at man må ha lærerutdanning for å bli fast ansatt som lærer i skolen. Det har jeg registrert at representanten ikke gjorde i sin tid som kunnskapsminister, men det gjør vi, i samarbeid med partene.

Jan Tore Sanner (H) []: Statsråden begynner å få dårlig tid, for med statsbudsjettet for 2024 har tre av fire år av den rød-grønne regjeringsperioden gått. I løpet av de første årene har antall lærerstudenter gått ned og antall ukvalifiserte timer gått opp. Det er bra at regjeringen nå følger opp Stortingets pålegg om å innføre et lovkrav om at de som blir tilsatt som lærer, skal ha lærerutdanning. Men det ligger ingen tiltak i regjeringens budsjett for å bidra til at ukvalifiserte lærere kan bli kvalifisert. Videreutdanning handler om dem som har lærerutdanning, og det er bra at regjeringen viderefører den borgerlige regjeringens nivå på videreutdanning for lærere, men det er altså mange elever i norske klasserom som møter ukvalifiserte lærere. La meg da gjenta: Hvilke konkrete forslag er det regjeringen vil komme med?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg refererte til flere konkrete forslag nå i mitt tidligere svar til representanten. Jeg deler også engasjementet om viktigheten av å få flere lærere og å beholde de lærerne vi har.

Jeg må si at i en tid der vi fokuserer mer på læring og viktigheten av å snu den negative utviklingen i skoleverket – knyttet til spesielt det faglige, men også skolemiljøet – velger Høyre å kutte i kvalitetsutviklingen i grunnskoleopplæringen. De velger å kutte moms på bøker, i en tid hvor vi trenger at barn leser mer. Og de velger å kutte én milliard til fylkeskommunene. Det som kanskje er enda mer alvorlig, er kuttet til praktisk og variert undervisning. Det vi har inne, på én milliard hvert år i åtte år, for å få en mer praktisk og mer motiverende skole, som ungene selv sier til oss at de vil ha, det har ikke Høyre i sitt alternative budsjett. Det synes jeg er veldig alvorlig. Når jeg ser på de satsingene som er gjort for lærerrekruttering, kan jeg heller ikke si at jeg er veldig imponert.

Himanshu Gulati (FrP) []: Da et utvalg nylig foreslo å fjerne eksamen, oppklarte statsråden at det ikke var noe regjeringen ville foreslå, og det er jeg glad for. Samtidig er det akkurat nå et prøveprosjekt i kommuner over hele landet, igangsatt under denne regjeringen, hvor eksamen nettopp erstattes av langtidsoppgaver. Vil statsråden da også slå fast eller mene at regjeringen ikke kommer til å implementere det som dette prosjektet prøver ut, som fast etterpå?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Nå pågår det et arbeid knyttet til hvordan en skal gjøre kvalitetsutvikling og vurdering i skolen, og det vurderes flere ting basert på det som utvalget har foreslått. Det systemet som vi har hatt, har vært uendret så å si de siste 20 årene, og det er viktig at vi ser på flere av disse elementene på nytt. Men at vi skal ha et godt system for å kvalitetsvurdere elevene våre, for å kunne være helt sikre på at vi har god nok læring til dem, og for å kunne sette inn tiltak på riktig tidspunkt og riktig sted, er viktig. Så det må vi jobbe for å få til.

Grete Wold (SV) []: Jeg benytter anledningen til å mase litt, siden jeg vet at statsråden er opptatt av at skolen skal være en god arena for læring. Det er ikke noen tvil om at mette barn lærer mer enn ikke mette barn. I tillegg er det viktig å skape et godt læringsmiljø, også rundt et felles måltid. Det gir trygghet og mulighet for flere til å konsentrere seg i klasserommet, og det forebygger mobbing og mye annen uønsket atferd i skolen.

Nå er realiteten den at vi ikke har klart å få til noen satsing på det i dette budsjettet, men hvilke tanker gjør statsråden seg om neste runde? Har hun noen konkrete planer som hun kan dele med oss i en førjulstid?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg er enig i at mette barn er en god arena for læring. Derfor er jeg veldig glad for å se at så mange kommuner og fylkeskommuner har lagt til rette for det i sine rammer og prioritert det for sine elever og barn, f.eks. i barnehagene. For å få til det er det viktig at man har en god kommuneøkonomi og en god økonomi i fylkeskommunene som skaper de rammene, sånn at det er mulig. Jeg tenker at noe av det viktigste en gjør framover, er at en lokalt får lov til å prioritere dette og har rom for det. Når det gjelder viktigheten av mat i skolehverdagen, er det også omtalt i Hurdalsplattformen. Vi får komme tilbake til det, men det handler jo om prioriteringer. Det kuttet en har gjort i barnehageprisen på 1 000 kr hver eneste måned, betyr mye for folks økonomi og muligheten til faktisk å ha mat på bordet.

Hege Bae Nyholt (R) []: Statsråden har mange ganger sagt at hun vil ha flere yrkesgrupper inn i skolen. En undersøkelse fra Skolenes landsforbund viser at lærerne bruker tid på veldig mye annet enn å undervise. Mange av disse oppgavene er oppgaver som naturlig tilfaller andre yrkesgrupper, men de er for få. Dette rammer særlig de mest utsatte elevene. Det er disse de andre yrkesgruppene er viktigst for: de som trenger ekstra leksehjelp, som trenger smågrupper, som utagerer, som har vanskelige hjemmeforhold, eller alt på en gang. Når læreren prøver å dekke mange av disse oppgavene på en gang, går det ut over kjerneoppgavene. Når støttepersonalet som jobber i skolen i dag, er for få, blir arbeidsmengden for stor og jobben uhåndterlig. Det alle har til felles her, er at de blir veldig, veldig slitne. Det går først og fremst ut over ungene.

Mitt spørsmål er: Når statsråden sier flere yrkesgrupper inn i skolen, betyr det flere ansatte inn i skolen?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Å styrke laget rundt elevene handler om å gi alle elever de samme gode mulighetene til å lære og utvikle seg. Alle utfordringer barn og unge har med seg inn i skolehverdagen, vet vi er med og påvirker trivselen og læringen deres, uavhengig av om det er skoleutfordringer eller problemer utenfor skolen. Vi er i gang med to stortingsmeldinger, bl.a. om hvordan laget rundt elevene skal styrkes. Det er stortingsmeldingen om 5. til 10. trinn i skolen og stortingsmeldingen om sosial utjevning og sosial mobilitet. Det blir veldig viktig i den forbindelse å se dette i en større sammenheng. Derfor er jeg veldig glad for at flere departementer nå jobber med meldingene, for å sikre hvordan vi best mulig kan komme i tidlig inngripen og identifisere barn som har behov for å bli sett og tatt vare på i løpet av skolehverdagen på et tidlig tidspunkt. Representanten kan være trygg på at det er en viktig satsing for denne regjeringen.

Abid Raja (V) []: Jeg skal egentlig ikke stille et vanskelig spørsmål, så statsråden kan ta det helt med ro med å finne fram riktig svar, holdt jeg på å si. Jeg skal likevel ta opp en viktig problemstilling som jeg vet at statsråden er opptatt av. Vi får nå rapporter om ganske høyt skolefravær hos mange barn, og tallene tyder på at yngre og yngre barn har et ufrivillig skolefravær. Om dette forplanter seg, kan det bli et stort problem for mange av disse barna framover.

2023 er snart omme. Dette budsjettet kommer til å bli vedtatt. Istedenfor at vi nå skal si til hverandre at dere gjorde det, vi gjorde det, men dere gjorde ikke det, vil jeg spørre statsråden om hun vil være med og tenke høyt om hva det viktigste er å sette i gang med allerede første dag man kommer tilbake etter ferien, for at ikke også 2024 skal bli et år med høye tall for ufrivillig skolefravær blant barn og unge og blant ungdommene våre.

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Det er flere elementer knyttet til dette. Det ser jeg at Venstre har lagt til rette for i sitt alternative budsjett. Det er viktigheten av etter- og videreutdanning av lærere og å sikre at vi har kvalifiserte lærere. Det handler også om laget rundt eleven, hvor viktig det er, slik at man kan komme i tidlig inngripen og identifisere elever som har utfordringer. Vi vet at jo tidligere vi kommer inn, jo lettere er det å få gjort noe og stoppe en uheldig, negativ utvikling. Det er utrolig viktig.

I tillegg er det dette med motivasjon i skolen. Det er kjempeviktig. Jeg tenker det er noe av grunnen til at vi ser de tallene vi ser. Det sier elevene selv, sikkert også de som representanten har snakket med – dette med å være motivert og oppleve at skolehverdagen er interessant, at den er variert, at den er relevant for dem. Der har vi en jobb å gjøre, og den jobben er utrolig viktig. Nettopp derfor har vi satset på en mer praktisk skolehverdag gjennom rentekompensasjonsordningen, med 8 mrd. kr over åtte år, og med 127 mill. kr i tilskudd til praktiske læringslokaler. Det er jeg veldig glad for at Venstre har tatt med seg og ikke kuttet, sånn som andre partier har gjort.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Sandra Borch []: Siden jeg tiltrådte som forsknings- og høyere utdanningsminister i starten av august, har jeg brukt mye av tiden min på å reise rundt i landet. Jeg har snakket med ordførere, næringslivsledere, rektorer og ikke minst studenter. En stor utfordring nevnes av alle, nemlig mangelen på kompetanse. Vi mangler kompetanse i en lang rekke næringer og yrker. Det meldes om mangel på teknologer, lærere og sykepleiere, for å nevne noe, og vi får en stadig eldre befolkning og stadig økende behov for helsetjenester. Vi får færre i arbeidsfør alder og stadig lavere fødselstall.

Samtidig har vi et stort omstillingsbehov, både på kort og lang sikt. Vi trenger mer strøm og mer digitalisering, og vi må utvikle nye høyproduktive arbeidsplasser. Det er en krevende situasjon, og den kommer bare til å bli mer krevende i årene som kommer. Det er realitetene vi også må ta innover oss. Regjeringen møter denne utfordringen i årets budsjett. Vi satser på studieplasser og kompetanse i hele landet, vi fjerner unødig byråkrati, vi gjør nødvendige og tydelige prioriteringer, og vi satser på forskning for å møte framtidens utfordringer.

I Hurdalsplattformen varslet regjeringen at vi ville sette i gang en reell avbyråkratisering i høyere utdanning ved å gjennomgå oppgavene til direktoratene og overføre myndighet til institusjonene. Vi sa også at vi skulle øke basisfinansieringen til universitetene og høyskolene, og ikke minst kompensere merkostnader for flercampusinstitusjoner. Nå leverer regjeringen på sentrale løfter i Hurdalsplattformen. Vi flytter betydelige beløp over rammebevilgningen, og vi styrker særlig finansieringen av institusjonene med flere campuser. Regjeringen vil sikre tilgang til høyere utdanning i hele landet. Rammebevilgninger blir økt med 200 mill. kr til desentralisert og fleksibel utdanning.

For å møte nettopp de store utfordringene med kompetansemangel må vi ta grep. Vi må styrke kapasiteten i høyere utdanning, og vi må nå ut til flere. Regjeringen tildeler 255 nye studieplasser i høyere utdanning. Vi styrker utdanning der det er store behov i det norske samfunnet, som innen medisin, IKT og flyingeniørfag, for å nevne noen.

Vi satser stort på å styrke fagskolene. Den høyere yrkesfaglige utdanningen er viktig, og her har vi høye ambisjoner også framover. Fagskolene har en nøkkelrolle i å møte de kompetansebehovene som finnes i de ulike regionene. De er sentrale for å sikre livslang læring over hele landet. Derfor prioriterer regjeringen 500 nye studieplasser på fagskoleutdanninger innenfor tekniske fag, helse- og velferdsfag og områder som er særlig viktige for det grønne skiftet.

Prisstigningen rammer mange grupper hardt. Studenter har lavere kjøpekraft enn mange andre og er en særlig utsatt gruppe når alt blir dyrere. Regjeringen har tatt store grep for å sikre studentenes kjøpekraft i en krevende tid. Med det løftet som nå ligger i budsjettforslaget etter budsjettenigheten med SV, vil hver student ha fått en samlet økning i studiestøtten på 23 500 kr siden vi tiltrådte. Det betyr mye for å sikre at utdanningen er tilgjengelig for alle. I tillegg har vi tatt grep for å sikre prisjustering av studiestøtten, sånn at den holder tritt med den reelle prisveksten. Dersom prisene stiger uventet mye, vil studiestøtten også øke i takt med det.

Regjeringen møter de store utfordringene vi står overfor. Vi er villige til å gjøre de prioriteringene som må til for å møte kompetansebehovene i næringslivet og i arbeidslivet. Vi satser på forskning og kunnskap for å ruste oss for framtiden. Vi satser på studieplasser og kompetanse i hele landet, vi fjerner unødig byråkrati, og vi gjør det som trengs for å frigjøre ressurser til de største og viktigste oppgavene.

Da må vi også legge til rette for hvordan utdanningsløpene følger samfunnsutviklingen. Vi vet vi kommer til å mangle folk framover. Vi vet også at 650 000 står utenfor utdanning og arbeid i dag. Denne restarbeidskapasiteten må vi få ut i jobb, fordi det er viktig for den enkelte, men også fordi Norge trenger å få disse ut i viktige jobber framover. Vi må få dem inn i samfunnslivet før fjellet lukker seg. Det er ingen tvil om at forskning og utdanning er nøkkelen til hvordan vi løser framtidens utfordringer, og denne komiteens jobb på dette feltet kommer til å bli svært viktig framover for hvordan vi er med på å forme Norge.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Solberg-regjeringen investerte tungt i forskning gjennom hele sin periode, og investeringene flatet ut på et stabilt høyt nivå mot slutten av perioden. Fra 2014 styrte Solberg-regjeringen etter langtidsplanen, med en forpliktende økonomisk opptrappingsplan, og nådde, med unntak av ett år, målet om 1 pst. av BNP.

Regjeringen Støre har, siden den overtok, systematisk nedprioritert forskning, og vedtatte LTP er mindre ambisiøs, mindre fremragende og mindre miljøvennlig enn de to foregående. Nåværende LTP har ingen forpliktende økonomisk opptrappingsplan, og for andre år på rad bekrefter regjeringen at forskning og utvikling ikke er et prioritert område. Det kuttes i næringsrettet forskning. Regjeringen når ikke målet om 1 pst. av BNP, og i tillegg er næringslivet påført en betydelig usikkerhet og konkurranseulempe med videreføringen av den ekstra arbeidsgiveravgiften på kompetanse. Det er vanskelig å skjønne at Senterpartiet i regjering ikke er mer opptatt av å satse på forskningsmiljøer rundt om i hele landet. Er det mangel på en forpliktende og ambisiøs LTP som hindrer regjeringen i å prioritere forskning?

Statsråd Sandra Borch []: Jeg er helt uenig i premisset til representanten. Regjeringen satser på forskning, og regjeringen er også tydelig på hva som er samfunnsoppdragene framover. Det legger også langtidsplanen til grunn. I dag kom det en nyhet om at Forskningsrådet gir 500 mill. kr til næringsrettet forskning, særlig innenfor grønn omstilling og de store omstillingene som samfunnet skal gjennom. Det viser at regjeringen nettopp prioriterer forskning.

I dette budsjettet har det vært tøft å prioritere, men jeg vil minne om en rekke av de viktige samfunnsoppdragene som kommer til å bli viktige også framover: bærekraftig fôr, sirkulær økonomi og ikke minst hvordan å få flere barn og unge inkludert. Det er viktige samfunnsoppdrag som regjeringen har satt ned, og som nettopp viser at vi prioriterer forskning på en rekke viktige felt.

Kari-Anne Jønnes (H) []: I behandlingen av langtidsplanen fikk vi i opposisjon gjennomslag for et tredje samfunnsoppdrag, grønn vekst og omstilling, og i den sammenheng hadde Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV en flertallsmerknad, som lyder:

«Flertallet slutter seg til de to foreslåtte samfunnsoppdragene og mener at det videre i planperioden bør utvikles nye målrettede samfunnsoppdrag innenfor grønn omstilling og vekst. Ett av disse bør innrettes mot sirkulære løsninger og mer bærekraftig bruk av naturen, og knytte dette til digitalisering, som er en sentral premiss for grønn omstilling. Flertallet mener en slik bred innretning vil komplettere porteføljen av samfunnsoppdrag innen grønn omstilling, slik at den både inkluderer ett noe smalere og ett noe bredere samfunnsoppdrag.»

Mitt spørsmål er: Hvordan kan statsråden forsvare at regjeringen nå har redusert samfunnsoppdrag for grønn vekst og omstilling, inkludert digitalisering, samt et samfunnsoppdrag om sirkulær økonomi, slik som varslet?

Statsråd Sandra Borch []: Det er naturlig at samfunnsoppdraget om sirkulær økonomi ligger litt bak i løypa i forhold til de andre samfunnsoppdragene, siden de ble tildelt mye tidligere. Men jeg vil si at det også kommer til å bli et viktig samfunnsoppdrag å følge opp.

Det vi gjør innenfor forskning for å bidra til at næringslivet skal ta en større andel av forskningen, kommer til å bli viktig særlig på det området. Nettopp derfor er det så gledelig i dag å se at Forskningsrådet har bevilget 500 mill. kr til nesten 40 prosjekter innenfor bl.a. grønn omstilling, som jeg tror vi er nødt til å legge større vekt på framover – hvordan næringslivet også i større grad kan bidra inn i forskningen på det som er framtidens utfordringer.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Det er veldig bra at statsråden peker på viktigheten av bedriftenes satsing på forskning, for faktum er at private aktører satser tungt på forskning fordi de er avhengige av nye og bedre løsninger for å være konkurransedyktige i et internasjonalt marked. De ønsker å øke sin forskningsinnsats. Så hvordan vil statsråden bidra til å skape forutsigbarhet for bedriftene slik at de tør å øke satsingen på FoU? Det er jo ikke sånn at en ekstra arbeidsgiveravgift akkurat bidrar til forutsigbarhet eller lyst og evne til å øke innsatsen på FoU i bedriftene som er spredt over hele landet, og som vi alle sammen er glad i og avhengig av.

Statsråd Sandra Borch []: Jeg mener at vi prioriterer det. Det er heller ingen kvikkfiks for hvordan man skal få næringslivet til å ta et større ansvar. Det kommer til å bli viktig.

Jeg var for to uker siden og besøkte SINTEF i Trondheim, en utrolig viktig aktør, som også bidrar med å etablere dialog med bedrifter for å få testet sine forskningsprosjekter, som også kommer til å bli framtidens løsninger.

Så vi har en rekke aktører i dag som bidrar stort, men jeg skulle ønske at næringslivet ser verdien, og det tror jeg også man gjør nå, når man ser samfunnsutviklingen, klimaendringene og naturendringene. Da ser også bedriftene at man her må være enda lenger framme i skoene når man satser på forskning fra næringslivets side. Det kommer til å bli et viktig område for meg: å ha dialog også med ulike næringer om hvordan vi kan bidra best i lag.

Grete Wold (SV) []: Det er vel et faktum at vi ikke alltid er helt enige om den politikken regjeringen fører når det gjelder høyere utdanning og internasjonalt samarbeid. Det er derfor bra at vi har entes om ikke å kutte i NORPART i dette budsjettet. Det er bra at noen ordninger også sikres framover, og jeg regner med at statsråden vil ivareta det i framtiden.

Så har man en stipendordning der 200 er et tall som ligger på bordet, og som verserer. Det er ikke veldig mange stipender eller utenlandsstudenter. Mitt spørsmål er: Hva tenker statsråden om veien videre? Ser statsråden betydningen av slike stipendordninger? Ønsker hun å utvide det og gi muligheten for flere studenter til å komme, men også til å reise?

Statsråd Sandra Borch []: Jeg mener det var veldig viktig at vi fikk på plass den stipendordningen som skal gå til utviklingsland framover. Det er også viktig og ryddig av meg å si at dette er noe som ligger under bistandsministerens budsjett. Her tenker jeg at vi må gå i dialog med oppdragsgiverne som har fått dette oppdraget, om hvordan vi skal nå ut til dem som trenger det mest. Så er det selvfølgelig, nå når vi har etablert denne ordningen, muligheter framover til å se hvordan man kan innrette den og eventuelt styrke den. Det vil til syvende og sist være et budsjettspørsmål, men jeg håper vi lykkes med denne stipendordningen, som gjør at vi kan utvikle den videre.

Hege Bae Nyholt (R) []: Regjeringen har i Hurdalsplattformen lovet at de skal opprette 1 000 nye fagskoleplasser årlig over fem år. Dette har de ikke levert på. På tre år har det bare kommet 1 000 nye plasser, en tredjedel av det som ble lovet. Dette er skoleplasser som er avgjørende for å møte kompetansebehovet i framtiden, og det er et viktig tilbud til landets fagarbeidere. Både partene i arbeidslivet og fagskolestudentene selv har vært tydelige på at dette ikke er godt nok. Har regjeringen en intensjon om å levere på egne løfter?

Statsråd Sandra Borch []: Jeg mener regjeringen har kommet godt i gang med de prioriteringene vi har gjort på fagskoleplasser. Jeg tror også vi må ta inn over oss at vi kanskje ser litt voksesmerter hos fagskolene, i og med at vi har bevilget så mange studieplasser.

Jeg mener fagskolene kommer til å bli ekstremt viktige i de samfunnsutfordringene vi står overfor. Vi har også satt ned et kompetansereformutvalg som nettopp vil se på hvordan man kan styrke fagskolene. Ikke minst skal vi levere en fagskolemelding, og den kommer til å bli viktig for hvordan vi innretter tilbudene videre, og ikke minst hvilke tilbud vi skal tilby, nettopp for å få den kompetansen Norge trenger.

Jeg vil også påpeke at jeg tror fagskolene er særdeles viktige for dem som i dag står utenfor utdanning og arbeid. Det kan være en lettere vei inn – og også en lettere vei til å komme seg ut i arbeidslivet, som er viktig for den enkelte, men også viktig fordi Norge trenger det som land og som samfunn.

Abid Raja (V) []: Jeg har vært veldig heldig som er født i Norge, og som – til tross for at jeg hadde foreldre med lav inntekt og lav utdanning, og at vi bodde i en kommunal bolig – kunne ta høyere utdanning på juridisk fakultet rett her borte. Som følge av den norske modellen kunne jeg også reise til utlandet, til et av verdens beste universiteter, Oxford, og ta deler av min utdanning der. Dette sier jeg ikke for å skryte av meg selv, men for å skryte av den norske modellen, hvordan den har vært, som har gjort at titusener av norske studenter kan reise til utlandet – til Harvard, Yale, Oxford og Cambridge – og ta med seg den kompetansen hjem.

Regjeringen har nå valgt å rokke ved den norske modellen og har gjort det mye vanskeligere for norske studenter å reise til utlandet for å ta deler av eller hele sin utdanning der. ANSA rapporterer om at det er færre som kommer til å søke seg til utlandet, fordi man sitter igjen med et studielån, som bl.a. også jeg fremdeles driver og betaler på. Hvorfor har regjeringen valgt å rokke ved og ødelegge den modellen som har vært så kjent og så god, og som har vært i bruk i så lang tid?

Statsråd Sandra Borch []: Jeg er også veldig glad for den norske modellen. Jeg er også den eneste i min familie som har høyere utdanning, og jeg er glad for at jeg kunne gå på juss på universitetet i Tromsø. Det er en fellesnevner.

Så vil jeg si at regjeringen har vært nødt til å prioritere i et tøft budsjett. Det som har vært vår prioritering, har vært studentene i Norge – å bidra til å øke studiestøtten, bidra til å få fart på studentboligbyggingen – så svaret til representanten er rett og slett at dette er en prioritering i tøffe tider og i et tøft budsjett.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Øystein Mathisen (A) []: Gratis utdanning er viktig for hver og en av oss, men det er enda viktigere for oss som samfunn. Det skaper tillit, det skaper like muligheter, og det skaper rettferdig fordeling. Vi nordmenn er veldig stolte over å ha gratis utdanning, men for noen er dette en sannhet med modifikasjoner.

For alle i Norge som har måttet flytte hjemmefra for å begynne på videregående utdanning, merker man fort at borteboerstipendet ikke strekker til når bo- og reiseutgifter skal betales. Disse elevene har blitt hengende etter økonomisk, for under åtte år med Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti sto stipendbeløpet nærmest stille. De som måtte flytte for å kunne gå på videregående, fikk ikke den økningen som fulgte av økte priser og trangere boligmarked. Da blir videregående dyrere for barna fra Blåfjell enn for ungene i Skomakergata.

Det er verken mulig eller forventet at vi skal ha en så desentralisert videregåendestruktur at ingen må flytte hjemmefra for å ta utdanning. Men når noen får en sånn ekstra økonomisk byrde og barriere, må fellesskapet stille opp. Jeg er stolt over at Arbeiderpartiet og Senterpartiet sammen med SV har økt borteboerstipendet i de to siste budsjettene. For det utgjør en stor forskjell når stipendet nå økes til 6 677 kr per måned, mot 4 709 kr da vi tok over. Det betyr faktisk nesten 20 000 kr i året for de studentene som er borteboere.

Hvorfor er dette så viktig? Jo, fordi utdanning skal være gratis også for elever i distriktene. Dette gjelder også for elever som har behov for dyrt utstyr i utdanningen sin. Derfor har regjeringen økt utstyrsstipendet med 90 mill. kr over disse to årene. Det er historisk, og det tar oss nærmere målet vårt om gratis utdanning, men vi er ikke helt i mål.

De borgerlige gjorde svært lite på dette feltet i sine år. Her har Arbeiderpartiet og Senterpartiet sammen med SV gjort store grep for at norsk skole skal være gratis for elevene, uansett om de må reise hjemmefra for å studere, eller om de har behov for dyrt utstyr i utdanningen sin.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Jeg har stor sans for Gynter, og jeg er rimelig sikker på at han har fagskoleutdanning, så praktisk og fornuftig som han er.

Fagskolestudenter fortjener en velfungerende ombudsordning, akkurat som andre studenter. Det er snakk om 3 mill. kr, og alle partiene klarer å finne de pengene – bare ikke posisjonspartiene, som i siste liten hoster opp 10 mrd. kr. Det er ikke til å tro. Her blir man servert et punkt i Hurdalsplattformen på sølvfat, og så velger man å la fagskolestudentene stå igjen uten å få oppfylt sine rettigheter. Det er jammen litt av en julegave.

Gynter har skjønt noe viktig, nemlig at utfordringer må løses på en fornuftig måte, og derfor er forskning grunnleggende viktig. Uten forskning, ingen utvikling. Regjeringspartiene har åpenbart lave ambisjoner for Norges rolle når utfordringene skal løses.

Hvis forskningen skal ta av og bidra til bærekraftige løsninger for framtiden, ikke bare nasjonalt, men globalt, må forskningsfly kunne lette. Og det er her Gynter kommer inn, for han har skjønt at propellen er viktig, og at «we soon må til to think on to find out how we shall skru it on the fly».

Regjeringen ser ikke ut til å ville fly høyt. I år igjen kuttes det i næringsrettet forskning, samtidig som næringslivet sliter med uforutsigbare rammevilkår. Forskning og utvikling er avgjørende for å håndtere det grønne skiftet, skape vekst i næringslivet og utvikle nye næringer. I vårt alternative budsjettforslag foreslår vi, i tråd med Høyres prioriteringer i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, å styrke satsingen på næringsrettet forskning. Høyre har høye ambisjoner for norsk forskning, og vi følger opp vårt samfunnsoppdrag om grønn vekst og omstilling med en kraftfull forskningspakke på 650 mill. kr.

Forutsigbare rammevilkår er viktig for forskning og utvikling, både for forskningen ved universitetene og høyskolene, ved instituttene og i næringslivet. Derfor prioriterer Høyre i sitt alternative budsjett å legge til rette for et konkurransedyktig og nytenkende næringsliv som bidrar til flere grønne jobber, og som gir mer skatteinntekter både i Svingen og på Sletta. Ved å fjerne hele den ekstra arbeidsgiveravgiften, som i realiteten er en ekstra avgift på kompetansearbeidsplasser, legger Høyre til rette for bærekraftig innovasjon for bedriftene og forutsigbare rammevilkår. Det bidrar til lys i stille grender og arbeidsplasser over hele landet – som alle er så glad i.

Det virker som om regjeringen har en vente-og-se-holdning til hvordan vi skal løse den grønne og digitale utfordringen – det er litt sånn «ja ja, så tenker vi ikke mer på det i dag. Men i morgen kan vi tenke på det». Det er ikke godt nok. Norge trenger en regjering som bidrar til trygghet og forutsigbarhet for forskningsmiljøene, og som bidrar til tverrsektorielt og tverrdepartementalt samarbeid. Vi har ikke tid til å vente til i morgen.

Anja Ninasdotter Abusland (Sp) []: «Det var en mørk og stormfull aften» i hele landet vårt før Senterpartiet og Arbeiderpartiet tok plass i regjering. Det får vi bekreftet når vi ser de borgerliges alternative statsbudsjetter, hvordan de ville styrt utdanningspolitikken. Vi i Senterpartiet mener det vi sier, når vi snakker om å ta hele landet i bruk. Vi har år etter år lagt fram tiltak som gjør det enklere for folk å bo og leve både i by og i bygd.

Vi gjennomfører et historisk løft for barnefamiliene og et viktig samfunnsgrep som reduserer forskjellene mellom folk. Aldri før har maksprisen i barnehage vært så lav: Fra 1. august 2024 reduseres den i hele landet til 2 000 kr, og for de 189 mest spredtbygde kommunene blir maksprisen 1 500 kr. Det betyr at barnehage blir mer tilgjengelig for alle, og særlig viktig er grepet vi gjør for distriktskommunene. «Det e bærre lækkert.» Høyre, derimot, mener åpenbart ikke at det er viktig å styrke distriktene og bidra til økt bosetting.

Jeg har selv barn i barnehage, og jeg vet hvor viktig det er med dyktige og tilstedeværende barnehageansatte. Det betyr mye både for trivsel og for barnehagemiljø. Det meldes om høyt sykefravær, høyt arbeidspress og lave søkertall til barnehagelærerutdanningen. Det er alvorlig, og det må vi anerkjenne. Samtidig har vi en barnehagelov som sier at bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Det gjelder i hele åpningstiden, også ved sykdom og annet fravær, og det skal følges hver eneste dag. Det betyr at eierne må sørge for at det til enhver tid er nok ansatte på jobb til at personalet kan drive en tilfredsstillende og forsvarlig virksomhet.

Å satse på lærere og barnehagelærere er noe av det viktigste vi gjør for ungene våre. Vi er i gang med en rekrutteringsstrategi sammen med partene i arbeidslivet og andre sentrale aktører i sektoren.

Vi har økt kommunenes frie inntekter for å ta hensyn til kostnadene til økt bemanning og flere barnehagelærere de siste årene, etter at forrige regjering kun innførte nye krav, nettopp for å kunne legge til rette for at kommunene kan øke andelen barnehagelærere utover lovens minstekrav.

«I dag er i dag, og i morgen er i morgen.» Vi tar ansvar i dag for morgendagens og framtidens barnehage, en barnehage som er tilgjengelig for alle, hvor ungene våre skal ha kvalifiserte lærere som ser den enkelte ungen og inspirerer til god lek og læring.

Kristian Torve (A) []: Norge vil mangle svimlende 90 000 fagarbeidere om få år. Skal vi klare å bygge den moderne velferdsstaten og en industri i verdenstoppen, må vi lykkes i å få utdannet mer faglært arbeidskraft. Støre-regjeringen tar den utfordringen på høyeste alvor og bruker neste år over en halv milliard kroner for at vi skal få kvalifisert flere til læreplass, og for at flere skal ta fag- og svennebrev. «Det e bærre lækkert» – for det er fortsatt ungdom som ikke får muligheten til å fullføre videregående og ta et fagbrev. Ungdom på utsiden er ikke bare tapte muligheter for den enkelte, men også for samfunnet.

Jeg tror vi også skal være ærlig på at det vil være krevende å få dekt kompetansebehovet framover. Lønnsgapet til utlandet blir mindre, og vi har flere eldre som går ut av arbeidslivet, enn nye som kommer inn. Da nytter det ikke bare å snakke koselig om yrkesfag. Hvis man tror løsningen er mer av det gamle, og at markedet vil løse dette av seg selv, da må man nesten ha vokst opp på «Blazerfjell Panorama».

Jeg er glad for at regjeringen viser at man forstår at man behøver tiltak i begge ender: konkret og nøysomt arbeid med læreplasser og økt stipend på yrkesfag, men også en mer praktisk grunnskole som skal være et like godt grunnlag for den framtidige håndverkeren som for akademikeren.

Så må det følge med penger. Det går en rød tråd gjennom regjeringens utdanningspolitikk som syr dette veldig godt sammen, hvor politikken bygger opp under målet om å utdanne flere fagarbeidere, både neste år og i årene som kommer.

Det står i kontrast til høyresidens skolepolitikk. Jeg tviler ikke på at Høyres ambisjoner og ønsker er der, men når jeg leser Høyres alternative budsjett, får jeg inntrykk av at svaret er å gjøre mer av det samme. Om man mener alvor med at man er bekymret for tilgang på faglært arbeidskraft, og at for mange ikke fullfører skolen med et fagbrev, må man spørre seg om kutt til kvalitetsutvikling, kutt til praktisk og variert undervisning og 1 mrd. kr mindre til fylkene, som har ansvaret for videregående opplæring, er den riktige veien å gå.

Jeg har åtte år i fylkestinget bak meg før jeg nå i høst gikk ut derfra. Trøndelag fylke har ikke store driftsresultater å vise til, og det har tidvis vært trangt, men da Arbeiderpartiet ledet an i fylkestinget, var vi alltid tydelige på at skole er det viktigste. Derfor har man også prioritert skole høyest. La det ikke være noen tvil om at et kutt på 1 mrd. kr til fylkene vil få konsekvenser for videregående utdanning.

Tilbake til budsjettet vi diskuterer her i dag: Årets «Støveldance», eller budsjettdebatt, i Stortinget viser at det er mange som snakker koselig om videregående og yrkesfag, men hvis man er opptatt av å få til reelle endringer, opptatt av å få flere til å velge og fullføre yrkesfag, må man stemme for et rød-grønt budsjett.

Lise Selnes (A) []: Høyere utdanning, forskning og kompetanse er avgjørende for verdiskaping og innovasjon i det norske samfunn. Dette budsjettet viser at regjeringen tar det på alvor. Nei, nå ble dere nysgjerrige. Regjeringen satser tungt på nye studieplasser i medisin: 60 nye studieplasser til de desentraliserte studiemodellene ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og NTNU. Fullt opptrappet betyr det 360 flere legestudenter i 2030 og 176,8 mill. kr – fullt opptrappet – i 2032.

Det er så mye rart en kan bli på denne jorden. Regjeringen satser også på studieplasser i fysioterapi i Elverum, vernepleierplasser i Kongsvinger, videre satsing i Kristiansund, det leveres også på Campus Gol, som en samlet komité omtalte i fjorårets budsjett, flyingeniørutdanning ved NTNU Trondheim, nye studieplasser i IKT, og, for ikke å glemme, studieplasser i folkedans i Rauland.

Hva betyr det at alle har rett til å få utvikle sine evner, spør Tøfflus Jens Petrus. Gjennom dette budsjettet får vi også på plass den første delen av stipendordninger. Det er viktig. Dette er et målrettet stipendprogram som ivaretar det globale sør. Det er likevel fortsatt viktig å få på plass ordninger som også ivaretar kompetansebehovet Norge har. Det krever at vi får på plass slike ordninger.

I siste del her stiller jeg et spørsmål som vil bygge opp forventningene til mitt neste innlegg. Jeg spør meg: Hvordan kan Høyre velge å ta vekk momsfritak på lærebøker? Det rammer studenter hardt og er et forslag som gir ekstra regninger til landets studenter i dyrtid. Særlig er dette et forslag fullstendig bak mål i en tid der behovet for å få tilgang til flere bøker diskuteres for fullt, og der mange påstår at digitaliseringen har gått for langt.

En travel lappeskomaker kan ikke ligge og drunte under dynen. Det kan heller ikke vi, skal vi klare å gjøre studiehverdagen økonomisk bærekraftig for våre studenter.

Irene Heng Lauvsnes (H) []: Arbeidskraft er et knapphetsgode i mange bransjer, og bedrifter over hele landet skriker etter kvalifisert arbeidskraft. Kompetansepolitikken vil være avgjørende i et arbeidsliv i rask omstilling, og lykkes en ikke med det, kan resultatet bli økt frafall og arbeidsledighet.

Så langt har regjeringen videreført arbeidet regjeringen Solberg startet med i kompetansepolitikken, snakket om tillitsreform og pekt fram mot utredninger og meldinger. Først varslet regjeringen utsynsmeldingen. Så beskrev de det vi allerede vet: at det er behov for stor omstilling både i og utenfor arbeidslivet. Nå varsler regjeringen en kompetansereform for livslang læring, hvor regjeringspartienes medlemmer i utdanningskomiteen har store forventninger til det partssammensatte utvalget. Det har Høyre også.

Det har nå gått to og et halvt år uten konkrete tiltak, og regjeringen inntar i kjent positur en vente-og-se-holdning. Regjeringen Solberg børstet støv av kompetansepolitikken og la fram kompetansereformen Lære hele livet, hvor målene er at ingen skal gå ut på dato i arbeidslivet, og at kompetansegapet mellom hva arbeidslivet trenger og hva som finnes hos arbeidstakerne, tettes. Tilbudet om treparts bransjeprogrammer, fleksible utdanningstilbud og tilskudd til fylkeskommunene gjorde det mulig for flere å fullføre videregående opplæring og å styrke kompetansen for både arbeidsledige, permitterte og sysselsatte. Dette har gitt flere nye og fleksible videreutdanningstilbud i samarbeid med utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet.

Samtidig som behovene for omstilling og kompetanse øker både i og utenfor arbeidslivet, kuttes tiltaksplasser. Det innføres en ekstraskatt på kompetansearbeidsplasser, samtidig som flere av kompetanseprogrammene er svekket de siste årene. Regjeringen Støre viser manglende handlekraft i kompetansepolitikken.

Det grønne skiftet er i full gang, noe som stiller store krav til læring i arbeidslivet, systemer for etterutdanning og samarbeid om kompetanseutvikling på arbeidsplassene. Bransjeprogrammer som ble startet som et prøveprosjekt av regjeringen Solberg, burde vært en lavthengende frukt for regjeringen. Målet er økt deltakelse i kompetanseutvikling innen aktuelle bransjer og at bransjene får tilgang til relevant kompetanseutvikling. Da Fafo evaluerte disse, viste de til gode resultater. Bransjeprogrammene ser ut til å ha samsvart med behovene i bransjen og har truffet målgruppen på en særlig god måte, noe som kommer fram i mange av høringsinnspillene som har kommet inn. Fafo fant at bransjeprogrammene særlig traff dem med lite formell kompetanse, som kanskje ellers ikke hadde tatt etter- og videreutdanning.

Lise Selnes (A) []: I budsjettforliket med Sosialistisk Venstreparti blir det en historisk økning i studiestøtten, en økning på nesten 14 000 kr i året for heltidsstudenten. Nå er det altså ikke bare pippipene som kan spise seg gode og mette.

Når det er sagt: Det er viktig å påpeke at det ligger et alvor bak dette. I dyrtid er det ekstremt viktig at vi evner å gi alle mulighet til å være student. Det skal ikke være foreldrenes lommebok som bestemmer om du skal være student eller ikke. Derfor er jeg og Arbeiderpartiet svært glad for at dette løftet kom på plass.

I tillegg er det viktig, som jeg påpekte i mitt forrige innlegg, at regjeringen gjennomfører momsfritak på lærebøker, at prisen på tannlegebehandling blir halvert for dem mellom 21 og 26 år, at vi prisjusterer studielån, og, kanskje viktigst av alt, at vi legger til rette for at det bygges flere studentboliger. Det er den største enkeltutgiften for studenter. Nei, studenter blir heller ikke millionærer av våre grep, men kanskje ikke så fattige lell.

La oss tenne et håp og tenne noen lykter når det mørkner – og satse på forskning. Å bruke store ressurser på forskning i en krevende tid er avgjørende. Samlet bruker regjeringen 48,5 mrd. kr på forskning. Det er store tall, men avgjørende for innovasjon i offentlig og privat sektor. Det er også avgjørende for ny, grunnleggende forskning, der regjeringen nå bevilger 1,8 mrd. kr til den langsiktige og grunnleggende forskningen.

Norge har også et behov for å øke forskning og utvikling i næringslivet. La meg komme med et forslag: Hvorfor starter vi ikke med de statlig eide selskapene våre og sier at de må ha minst 2 pst. forskning? 90 000 mennesker jobber med forskning, 49 000 årsverk, og de neste årene bør det bli enda flere.

«Hos fru Enebær på torget», nei, jeg mener Forskningsrådet, er det samlet, det meste av alt. Våre forskere og Forskningsrådet er helt sentrale for at vi skal kunne fortsette å utvikle Norge som en avansert velferdsstat.

Per Ivar Lied (Sp) []: Over heile landet melder næringsliv og kommunar om den same utfordringa, mangel på kompetanse. Det manglar teknologar, folk med IKT-kompetanse, lærarar og sjukepleiarar. Det manglar både fagarbeidarar og høgt utdanna spesialistar. Samtidig får vi ei eldre befolkning og aukande behov for helse- og omsorgstenester, og vi står overfor store omstillingsbehov. Difor er det viktig for regjeringspartia å møte denne utfordringa aktivt. Vi satsar på studieplassar og kompetanse i heile landet, vi fjernar unødvendig byråkrati, og vi brukar rekordmykje på forsking og utvikling.

Uansett sosial eller kulturell bakgrunn, uansett kvar i landet du bur, og uansett økonomiske føresetnader: Alle skal ha moglegheit til å utvikle seg, til å bli utfordra, til å bli kvalifisert.

I Møre og Romsdal har 65 pst. av bedriftene eit udekt kompetansebehov. Mange slit altså med å få tak i rett kompetanse. Ifølgje NHO sitt kompetansebarometer seier nesten halvparten av bedriftene som manglar kompetanse, at dei har tapt kundar og marknadsandelar, eller at dei har droppa eller utsett utviding av bedrifta. Då må vi jo spørje kvifor Framstegspartiet kuttar 56 mill. kr til universitet og høgskular og 38 mill. kr til maritim kompetanse, som er viktig i mitt fylke. Høgre har i debatten skrytt av høg andel av yrkesfag i vidaregåande skule. Men kva skjer når Høgre kuttar ein milliard til fylkeskommunane? I mitt fylke har vi av den høgaste andelen i landet som søkjer yrkesfag. Nesten 60 pst. av elevane søkjer yrkesfag. Det er dei dyraste faga. Vi har jobba godt med gjennomføring. Det er fordi ein har bygd laget rundt elevane, og det kostar faktisk ressursar.

Så tilbake til kompetansegapet og yrkesfag, som arbeidslivet i Noreg treng. Å ha ei yrkesfagleg høgare utdanning er viktig, og spesielt gjennom fagskulane. Regjeringspartia føreslår 22 mill. kr til 500 nye studieplassar i fagskulane. Det er prioriterte utdanningar innanfor tekniske fag, helse- og velferdsfag og område som er særleg viktige for det grøne skiftet. Vi føreslår også å styrkje tilskotsordningane til fagskulane, både til drift og til utviklingsmidlar. Vi veit at fagskulane våre er viktige, det såg vi under korona, med fleksible løp og studium og nettsamlingar, som passar for dei som er i arbeid. Det har vore satsa på fagskulane dei siste åra, og framleis er det stor etterspørsel etter studentar frå fagskulane.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Barnehagen er en god og viktig arena for utvikling, læring, inkludering og integrering. Det er viktig at flest mulig barn får oppleve trygge og gode relasjoner til ansatte og andre barn, og at de får utforske og oppdage nye sammenhenger gjennom lek i sin barnehagehverdag. Alle barn har de samme rettighetene, står det i FNs barnekonvensjon. Barn som vokser opp i Norge, er utrolig heldige. Likevel må vi fortsette å kjempe for at alle barn skal få de samme mulighetene, og at ingen barn skal begrenses av foreldrenes økonomi.

I Høyre mener vi det er viktigst å hjelpe dem som trenger det mest, og vi mener derfor at det er lite klok bruk av folks skattepenger å gi dem som har god råd, billigere barnehage. Høyre har andre løsninger enn regjeringen, og jeg er stolt av det. Vi foreslår å videreføre Støre-regjeringens makspris fra 2023, men øker inntektsgrensen for å få gratis kjernetid fra 615 000 kr til 800 000 kr. Det vil bidra til at 13 500 flere barn fra familier med lav inntekt får gratis kjernetid i barnehagen.

Høyre prioriterer barnetrygden. Vi foreslår å øke barnetrygden for barn opptil seks år med 1 000 kr i måneden fra 1. august. For 2024 vil det bety at en vanlig familie med to barn med Høyres alternative budsjett vil få om lag 5 000 kr mer i skattelette og 11 500 kr i økt barnetrygd.

I tillegg er vi opptatt av kvalitet og innhold i barnehagen, ikke bare lav pris. Vi prioriterer derfor midler til arbeidsplassbasert utdanning, ABLU, sånn at flere som jobber i barnehage i dag, kan ta utdanning mens de er i jobb. Og ikke minst: I god Høyre-tradisjon tar vi et skritt på veien mot rett til barnehageplass etter endt foreldrepermisjon og inkluderer desemberbarna. Det har stor betydning for barna, familieøkonomien, likestillingen og arbeidsmarkedet.

Likevel: Når temaet er barnehage, er det på sin plass å avslutte med at vi har en regjering som sier én ting, men gjør noe helt annet. Arbeiderpartiet og Senterpartiet sier de er glad i private og ideelle barnehager, men bidrar effektivt til avvikling gjennom strammere økonomi, stor uro og økt uforutsigbarhet. Høyre vil beholde kommunale, private og ideelle barnehager. Vi vil sørge for likebehandling og foreldrenes valgfrihet. Det er ingen grunn til å reparere noe som fungerer utmerket.

God jul til alle ansatte i alle barnehager. Dere gjør en fantastisk innsats for samfunnet, så dette er til dere – alle barn fortjener å ha en barnehageansatt som dere:

«En du kan snakke fortrolig med og slappe helt av og ta det rolig med. Det er fint å vite at du kan banke på og høre noen svare, en kos å få.»

Jan Tore Sanner (H) []: Jeg har tegnet meg for å svare ut noen av de spørsmålene som har kommet opp i debatten.

Kristian Torve fra Arbeiderpartiet hevdet bl.a. at det var behov for en rød-grønn regjering for å satse på yrkesfag. La meg da bare minne om at det var under den borgerlige regjeringen at et flertall av ungdommen valgte seg til yrkesfag, og det kom etter at vi både gjorde fellesfagene på yrkesfag mer praktiske, gjorde programfagene mer yrkesrettet og økte lærlingtilskuddet kraftig. Det har gitt gode resultater.

Jeg registrerer at et av regjeringens flaggskip visstnok er en rentekompensasjonsordning. Det er det som skal gjøre susen, med en mer praktisk og variert utdanning. Men det innebærer ikke 1 mrd. kr ekstra til skolene hvert år. Det er staten som dekker renteutgiftene, så til neste år utgjør det 15 mill. kr – ikke 1 mrd. kr, men 15 mill. kr. Det er helt riktig at Høyre flytter de 15 mill. kr fra rentekompensasjonsordningen til tilskuddet til mer praktisk og variert undervisning, så Høyre har en sterkere satsing på tilskuddet til praktisk og variert utdanning.

Senterpartiet gjør et stort poeng av dette grunnskoletilskuddet. Det er mulig at Senterpartiet ikke tror at Høyre-folk leser Nationen, men det gjør vi, og i Nationen i dag kan man lese at antallet grunnskoler som legges ned, går kraftig opp. Så mens Senterpartiet styrer, og deler ut 1,3 mrd. kr, legges det ned nesten en grunnskole i uken. Kanskje er det på tide å tenke nytt og heller satse på kvalitet og innhold og ikke være så opptatt av ett tilskudd per skolebygg.

La meg så til slutt bare konstatere at regjeringen etter diverse replikkordskifter ikke har kommet opp med et eneste konkret tiltak som skal bidra til at flere søker seg til lærerutdanningen, og at det kan bli flere kvalifiserte lærere i norske klasserom. Regjeringen bruker de store pengene på generelle lettelser for dem som har barnehageplass og SFO, og velger da bort å satse sterkt på at elevene skal kunne møte kvalifiserte lærere i klasserommet. Det bør være den viktigste saken i året som kommer.

Så når statsråden har invitert blånissene til å bidra inn til strategier for å få flere til å velge lærerutdanningen, svarer vi gjerne på det, så kanskje blånissene og rødnissene kan bli venner i løpet av våren, og vi kan få en mer kraftfull satsing på kvalifiserte lærere i norske klasserom.

Anja Ninasdotter Abusland (Sp) []: Jeg tror de borgerlige representantene kan kjenne seg igjen i blånissens beskrivelse av distriktene som en plass man besøker og kanskje kommer tilbake til:

«I dag har jeg vært både modig og lur,

For i dag har jeg vært på bygdetur.»

Og videre:

«En dag kommer jeg kanskje tilbake.»

Man skal ikke trenge å være modig for å dra på bygda, man skal kunne bo og leve der. For å klare det må vi ha tiltak som gjør det mulig å ta det valget. Et av disse tiltakene er utdanning. Det er i dag veldig mange som må reise til storbyene for å ta utdanning, og som aldri reiser tilbake igjen.

Da jeg startet på sykepleierutdanningen i Kristiansand i 2015, var det også oppstart for et desentralisert sykepleierkull. En av disse studentene fortalte meg at hun hadde blitt mamma ganske ung og ikke hadde mulighet den gangen til å ta høyere utdanning. Så fikk hun, litt tilfeldig, høre om muligheten for desentralisert sykepleierutdanning og søkte på den. Hun fortalte meg at hun hadde ønsket å få seg jobb på det lokale sykehjemmet i sin kommune, og at hun aldri hadde blitt sykepleier hvis det ikke hadde vært for denne muligheten.

Etter at Senterpartiet og Arbeiderpartiet virkelig har satset på desentralisert utdanning, ser vi at vi får økt kompetanse ute i distriktene. Flere uten utdanning velger å utdanne seg, vi får flere sykepleiere, vernepleiere, barnehagelærere og ingeniører, bl.a.

Vi ser også at de som velger å starte på et desentralisert studium, gjør det fordi de kan bo hjemme og kombinere studiet med familieliv. Det betyr at disse også fortsetter å bo der etter at studiet er ferdig, og de skaffer seg jobb i området.

Over hele landet melder næringsliv og kommuner om den samme utfordringen: mangel på kompetanse. Det mangler teknologer, lærere og sykepleiere. Det mangler både fagarbeidere og høyt utdannede spesialister. Samtidig får vi en stadig eldre befolkning og et økende behov for helse- og omsorgstjenester, og vi står overfor store omstillingsbehov. Regjeringen møter denne utfordringen. Vi satser på studieplasser og kompetanse i hele landet, vi fjerner unødig byråkrati, og vi bruker rekordmye på forskning og utvikling for å møte framtidens utfordringer. Uansett sosial eller kulturell bakgrunn, uansett hvor i landet man bor, og uansett økonomiske forutsetninger skal alle ha mulighet til å utvikle seg, bli utfordret og bli kvalifisert.

Framover har vi mange spennende muligheter knyttet til desentraliserte og fleksible utdanninger, fagskolesatsing og videreutdanninger. På denne måten vil også flere kunne reise hjem til jul.

Åse Kristin Ask Bakke (A) []: Dei neste åra vil vi stå overfor store utfordringar med å få nok arbeidsfolk. Næringslivet skrik allereie etter meir arbeidskraft. I mitt fylke, Møre og Romsdal, treng vi både fleire med fagbrev og fleire med høgare utdanning. Heldigvis satsar Arbeidarparti-regjeringa på yrkesfaga. Når vi veit om behovet, må eg seie det er litt merkeleg at Høgre føreslår å kutte over ein milliard til fylkeskommunane, men la gå, det blir heldigvis ikkje vedteke i denne salen denne gongen heller.

Frå Arbeidarpartiet vil eg understreke behovet for å styrke fagskulane i tida framover og meiner at dette, kombinert med ei satsing på yrkesfagutdanninga, vil vere viktig for å rekruttere nye fagarbeidarar og sikre arbeidslivet tilgang på nok kompetanse. Eg er glad for at det er stor tverrpolitisk einigheit om å styrkje fagskulane som høgare yrkesfagleg utdanning, og vareta og vidareutvikle fagskulane sin eigenart.

Fagskuleutdanningane skal gje solide høgare yrkesfaglege utdanningar basert på arbeidslivet sitt behov og byggje på trepartssamarbeidet innanfor norsk fag- og yrkesopplæring. Eg vil understreke at fagskulane er arbeidslivet si utdanning. Fagskulane må bli synleggjorde som ein del av eit heilskapleg utdanningssystem og som eit fullverdig alternativ til universitets- og høgskuleutdanninga. Eg må seie at eg sjølv er mektig imponert over den store jobben som bl.a. Fagskolen Møre og Romsdal gjer.

Vi treng fleire studieplassar, slik regjeringa innfører, og vi må styrkje fagskulane sine utdanningar. Berre slik kan vi gjere at fleire smånissar skal få lov til å gå på fagskulen til jul. Difor er eg glad for at vår regjering vil leggje fram ei stortingsmelding om fagskulane, og invitere sektoren til å kome med innspel. For å seie det enkelt: «Det e bærre lekkert».

Øystein Mathisen (A) []: Snart åpner vi siste luke i den juledebattkalenderen vi har hatt om budsjettet på utdanningsfeltet. Vi har vært innom mange av de gode tiltakene – alt fra å holde oppe trykket på etter- og videreutdanning av lærere, billigere barnehager og SFO, der flere kan gå når det blir billigere også for tredjeklassingene, til at det blir mer til praktisk og variert læring, gode tiltak for leseopplæringen, mer i studiestøtte for studentene og mer til kommunene for å satse på opplæring og skole. Det er kjempegode tiltak.

Samtidig som vi har diskutert mye konkret, har vi også diskutert situasjonen på utdanningsfeltet overordnet og hvilken retning de forskjellige partiene ønsker å gå i. Vi i Arbeiderpartiet har iallfall tatt veldig inn over oss at elevene må ha det bra for å gjøre det bra på skolen. Det er noe av det viktigste.

Når vi skal se på situasjonen, tar noen i veldig stor grad PISA-undersøkelsen som en virkelighetsbeskrivelse, og sånn er det. Da må det være lov til å dvele litt ved resultatet. Blant annet har høyresiden ofte brukt PISA som en slags definisjon på norsk skole, der man har definert hva som funker og ikke funker.

Da resultatene fra undersøkelsen kom for to–tre uker siden, var det mange som var enige om at dette var veldig bekymringsverdig. En kommentar jeg bet meg litt merke i, kom fra representanten Gulati fra Fremskrittspartiet, som sa at det er resultatet av en skole hvor det stilles færre krav. Jeg kjenner meg egentlig ikke igjen i dette bildet av at det stilles for få krav i norsk skole, men heller at elevene sliter med at det er mange krav som stilles i grunnskolen – og veldig tidlig.

Dette må også være en ganske hard dom over eget partis innsats i regjering og den innsatsen som har blitt gjort på utdanningsfeltet av den forrige regjeringen, for elevene som svarte på denne PISA-undersøkelsen, har gått på Høyre-skolen i 7,5 år, mens de har gått noen måneder på Arbeiderparti-skolen. Når representanter fra tidligere regjering har sånne harde ord om resultatet av PISA-undersøkelsen, er jo det en slags dom over jobben som har blitt gjort de siste åtte årene.

Elise Waagen (A) []: I en tid med økte levekostnader og økte forskjeller velger Høyre å kutte i maksprisen for barnehage, og de velger å kutte i gratis SFO-tilbud. I min by har vi store forskjeller. Vi har områder hvor vi har store levekårsutfordringer, og på de skolene så vi at deltakelsen i SFO gikk fra 50 pst. til nesten 100 pst. da vi innførte gratis SFO. Å kutte ut nettopp denne ordningen vet vi hever terskelen for å delta. Høyre sier de vil ha flere barnehageopptak, men glemmer å legge på plass pengene det krever, og har heller ikke fagfolkene som trengs ute i sektoren. Det er å lure velgerne når man verken har folkene eller pengene.

Blåfar var nettopp her oppe og hevdet at man hadde en like stor satsing på en praktisk og variert skole. Hvis vi bryter ned tallene, betyr Høyres satsing på en praktisk og variert skole 24 kr per elev, mens med vår rentekompensasjonsordning og tilskuddsordning er vi oppe i 12 560 kr per elev. Det er markante forskjeller. Det er ikke mye man får for 24 kr, kanskje et viskelær og en ny blyant.

I tillegg kutter Høyre nesten 5 mrd. kr til kommune og fylkeskommune. Det er grunn til å være bekymret for kvaliteten i Høyre-skolen. Vi fikk nettopp alvorlige tall gjennom PISA-undersøkelsen, og man kan godt peke på pandemien som en viktig del av det, men det å ikke snu hver stein er ansvarsfraskrivelse.

Høyre har for vane å samarbeide med Kristelig Folkeparti, partiet som vil kutte massivt i timetallet i skolen, og Høyre selv vil skyve godt kvalifiserte lærere ut av skolen ved å avskilte dem. Høyre vil gi studentene mer lån i stedet for mer studiestøtte, og i tillegg vil de gjennomføre massive ABE-kutt på over 200 mill. kr til UH-sektoren. Dette er feil diagnose og feil medisin for den sektoren og for dem vi skal forsvare. Jeg er bekymret for elevenes motivasjon, og jeg er bekymret for de grunnleggende ferdighetene.

Resultatet og de løsningene vi har, er det stikk motsatte av det Høyre fremmer. Vi har lagt fram en storstilt satsing på en praktisk og variert skole, og jeg gleder meg til fortsettelsen når regjeringen legger fram ungdomsskolemeldingen neste år.

Statsråd Sandra Borch []: Jeg tror den største overraskelsen fra opposisjonen i denne debatten må være at representanten Sanner leser Nationen på daglig basis. Jeg har selv vært nødt til å bytte ut Nationen med Khrono for nettopp å se hva som rører seg i den store verdenen innenfor høyere utdanning og forskning.

Det er én ting jeg ikke kan la stå uimotsagt, og det er at Høyre påstår at vi har inntatt en vente-og-se-holdning innen høyere utdanning og ikke minst i hvordan vi skal ruste Norge med tanke på den kompetansen vi trenger for å møte framtidens utfordringer. Jeg mener regjeringen har gjort en masse her, og denne salen vil også bli invitert til å diskutere viktige områder framover.

Det skal bl.a. snart leveres en stortingsmelding om opptakssystemet, en stortingsmelding om profesjonsutdanningene, som kommer til å bli viktig for hvordan vi skal rekruttere, bidra til kvalitet i lærerutdanningen, bidra til å få flere inn i lærerutdanningen og ikke minst bidra innenfor helsefag/sykepleier, der vi ser vi kommer til å møte store utfordringer i årene som kommer. Vi har nå fått en forsmak når det gjelder Helse Nord, hvor vi ser at vi i nord mangler en rekke viktige kompetansestillinger, både spesialister og vanlige helsefagarbeidere og sykepleiere.

Regjeringen har en rekke satsinger. Vi skal også levere en fagskolemelding, og vi skal levere en melding om forskningssystemet, som kommer til å bli viktige saker som denne salen skal behandle de neste årene. I den forbindelse vil jeg også invitere Stortinget til å være med og diskutere, kanskje over en kaffekopp, viktige utfordringer vi står overfor som nasjon.

Det er også viktig for meg å påpeke at både Høyre og Venstre gjemmer sine kutt i ABE-reformen, der man kutter nesten 219 mill. kr til UH-sektoren. Det vil gå ut over viktige studieplasser som regjeringen har prioritert. Man kutter også i forskningspostene til Forskningsrådet med 23 mill. kr. Her gjemmer man jo sine kutt, som vil få store konsekvenser direkte inn i sektoren, og som vil gå ut over prioritering av bl.a. viktige studieplasser, som regjeringen har prioritert i årets budsjett.

Så har vi satt ned kompetansereformutvalget, som skal levere sin rapport før jul neste år. Det kommer til å bli et viktig grunnlag også for den videre jobben som regjeringen skal gjøre nettopp for å få flere ut i jobb og ikke minst utdanne med rett kvalitet framover.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Jeg føler også for å komme med et par kommentarer til slutt, til Høyres innlegg.

Å kutte til fylker, til kvalitetsutvikling i skolen og kutte praktisk læring, eller å kutte de øremerkede pengene til lavere barnehagepris og grunnskoletilskudd, mener Senterpartiet er helt feil grep når vi etter pandemiår og i dyrtid skal ruste barn, unge, lærere og kommuner til å takle utfordringene de står i. Lave fødselstall og mindre barnekull bidrar til press på struktur og økonomi, men regjeringen har en rekke politiske grep som svarer på det: Nytt inntektssystem for kommunene er varslet og er på tur, og for fylkene er det allerede innført.

Høyres alternative budsjett viser at de vil ha mer av det samme som har ført oss dit vi er i dag, og at de ikke våger å tenke nytt. Ungdomsskolereformen de lanserte i januar 2023, inneholder store ord, men realiteten tyder på at Høyre helst bare vil fortsette som før – med flere timer, et fortsatt altfor akademisk syn på læring og med flere nasjonale prøver.

Ellers er det noen viktige påplussinger som også fortjener omtale: I budsjettforliket med SV kom det inn midler til produksjonsskoler i Vestland fylke. Det ligger allerede inne midler til kompetanseutvikling og studietilbud i Øst-Finnmark, til Campus Kristiansund, til vernepleieplasser i Kongsvinger, til campus på Gol, til NTNU Campussamling – for ikke å glemme til studieplasser innen IKT, som er uhyre avgjørende for at vi skal ha den kompetansen som samfunnet, næringslivet og vi alle skriker etter. Sist, men ikke minst er det midler til medisinstudieplasser hvor desentralisert medisinutdanning bl.a. vil bidra til å løfte helsevesenet vårt og svare på kompetanse- og rekrutteringsutfordringer rundt omkring i hele landet. Det er kritisk for helsevesenet, og det er kritisk for velferdstilbudet til folk. For min egen region vet jeg hvor mye medisinutdanning på Gjøvik vil bety, og hvor mye det også vil bety når man skal bygge et nytt sykehus i Innlandet.

Sist, men ikke minst er det viktig å feire påplussingen i studiestøtte til studentene. Det er ingen studier, ingen forskning og ingen akademisk utvikling uten studenter. Så vi møter dyrtiden også med forliket med SV, og da er økt studiestøtte en seier og et viktig løft.

Hege Bae Nyholt (R) []: Jeg er bekymret. Jeg er bekymret for framtiden. Jeg vet ikke om det er desembermørket og den litt tykke tåken utenfor vinduet, mangel på stjernestøv, styrketårer eller mangel på tente lanterner som fører til det, men jeg er bekymret. Jeg er bekymret for at vi faktisk kommer til å gå tom for folk før vi går tom for penger i dette landet, noe som er gjentatt mange ganger på denne talerstolen. Da bekymrer det meg at vi har stengt døren for utenlandsstudentene. Det bekymrer meg at vi ikke prioriterer penger til fagskoleplassene. Og nei, jeg tok en liten sjekk på bakerste rad: Vi har ikke voksesmerter; vi har et finansieringssystem som gjør det vanskelig å dimensjonere riktig.

Jeg er også bekymret for at vi ikke lytter til studentene våre når de forteller om en hverdag som er tøff – tidvis for tøff. Jeg skulle ønske at det var enighet i denne salen om at vi skulle prioritert de tre små millionene til et nasjonalt ombud for fagskolestudentene. For studentene våre ønsker jeg meg en hverdag som handler om å studere, ikke om å ta flest mulig vakter på Circle K eller på Coop, og som ikke handler om bekymring for hvordan man skal få betalt både husleie, semesteravgift og bøkene sine.

Julen er tiden for gode handlinger, og julen er tiden for å se hverandre. Til jul – jeg tillater meg å ha et lite juleønske – ønsker jeg meg ikke flere utredninger. Jeg ønsker meg handling. Jeg ønsker at Hurdalsplattformen gjennomføres av regjeringen, sånn at jeg kan få lov til å stå enda litt mer til venstre, der jeg hører hjemme, veldig gjerne sammen med Venstre, som jeg har invitert til et sånt fellesskap.

Presidenten []: Representanten Kari-Anne Jønnes har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Det er nesten så jeg får lyst til å si at vi bør tenne et lys for alle de som venter på en stortingsmelding. Når vi sier at regjeringen har en vente-og-se-holdning, er det fordi alle store problemer skal løses med en stortingsmelding som vi skal vente på i ett, to og tre år. Og når denne regjeringen går av, kommer de ikke til å ha gjort noen ting med det som virkelig er viktig, nemlig å sørge for at flere kommer inn i arbeid og inn i skole.

Så blir vi beskyldt for å kutte i barnehage, og det er ikke det vi gjør. Vi har en annen løsning. Vi gir flere av dem som trenger det mest, gratis barnehage og billigere barnehage, og i tillegg får de barnetrygd. Det betyr at de familiene som har minst, kommer til å sitte igjen med mye mer penger med Høyres løsninger.

Hvis vi skal gi alle barn like muligheter, er det heller ikke slik som det sies, at vi avskilter lærerne. Nei, vi investerer i dem, og vi gir dem mer etter- og videreutdanning.

God jul!

Presidenten []: Representanten Elise Waagen har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Elise Waagen (A) []: Vel, hvis rett skal være rett og vi skal oppsummere strykninger og satsinger, er det faktisk sånn at Høyre nå kutter både i gratis SFO og i maksprisen. Det gjør at den tusenlappen som man legger på i barnetrygden, har man reelt sett tatt med den andre hånden. Summen av det er strengt tatt egentlig at barnefamiliene kommer dårligere ut med Høyres budsjettforslag.

Når man ser på hva som er en vente-og-se-holdning, mener jeg at det ikke står i stil med Høyres vente-og-overse. For det slik at vi gjentatte ganger i denne salen har vedtatt at vi bør ha en endring i finansieringssystemet for barnehagesektoren. Det klarte ikke forrige regjering å gjennomføre.

Jeg ser fram til at vi nå skal behandle et nytt system, nettopp for å kunne heve kvaliteten i barnehagene. Det er helt nødvendig.

Votering, se voteringskapittel

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sakene nr. 12 og 13.

Etter ynske frå arbeids- og sosialkomiteen vil sakene nr. 14 og 15 verta behandla under eitt.