Presidenten
[11:32:16 ]: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil
presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Tove Elise Madland (A) [11:32:48 ] (ordførar for saka): Fyrst
og fremst vil eg takka komiteen for samarbeidet i saka. Så reknar
eg med at dei ulike partia gjer greie for sine syn i saka.
Vår norske velferdsstat
er bygd opp på prinsippet om at alle bidrar etter evne og får hjelp
og tenester ved behov. Det er eit godt og føreseieleg prinsipp som
skapar tryggleik for alle landets innbyggjarar. For våre innbyggjarar
og for våre tilsette er det òg viktig med føreseielegheit i vår
lovgjeving. Det skapar tryggleik og føreseielegheit. At all lovgjeving
er tydeleg på både krav og rettar, skapar rammer for kvar og ein
av oss, og då veit me kva reglar som gjeld.
For Arbeidarpartiet
og Senterpartiet er det difor viktig å halda fast på prinsippa i
lovgjevinga – i dette tilfellet i folketrygdlovgjevinga. Hovudprinsippet
i folketrygda er at den enkelte betalar for sine helsetenester,
og så søkjer Helfo om refusjon i etterkant. Kravet til refusjon oppstår
når den enkelte dokumenterer utgiftene sine. Vi vil likevel påpeika,
som statsråden òg gjer i sitt svarbrev, at dette kan vere ei belasting
for den enkelte.
Det blei gjort
endringar i folketrygdloven tilbake i 2021, jf. Innst. 72 L for
2020–2021, og det gjeld når behandlar og tenesteytar har avtale
med Helfo. Så her ligg det alt i dag moglegheiter for direkteoppgjer.
Det blei lagt vekt på at våre innbyggjarar skulle få ein meir effektiv
og enklare kvardag. Det lovpålagde kravet om direkte oppgjer omfattar
dei fleste behandlarar og andre tenesteytarar i folketrygdloven
kapittel 5.
Allereie i dag
blir det føreteke individuelle refusjonsoppgjer med den enkelte
pasient, der det ikkje er krav om direkte oppgjer. Dette er stønader
til helsetenester både i og utanfor EØS-området.
Så vil Arbeidarpartiet
og Senterpartiet understreka, som departementet påpeiker, at krav
om direkte oppgjer for behandlarar og tenesteytarar i utlandet vil
strida mot ikkje-diskrimineringsreglane for tenenesteytarar innanfor
EØS. Noreg skal føra ein aktiv politikk innanfor EØS-avtalen og
ha eit kritisk blikk på dei EU-reglane me innfører, men diskrimineringsreglane
er ikkje det tilfellet der me av omsyn til Noregs interesser skal
utfordra og potensielt setja EØS-avtalen i fare.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [11:35:21 ] (komiteens leder): Jeg
vil starte med å anerkjenne at dette forslaget fra SV er ment å
løse virkelige utfordringer og problemer for mennesker. Den utfordringen
anerkjenner vi også – at det kan være krevende for mange, og at
det da kan være noen som ikke får muligheten til å gjøre det andre
gjør, nettopp fordi det innebærer en stor kostnad. Det mener jeg
også statsråden anerkjenner i sitt svarbrev til Stortinget.
Vi er på samme
linje som regjeringspartiene i denne saken, og Tove Elise Madland
har redegjort godt for det synet. Jeg mener det er riktig at regjeringen
alltid skal være tydelig på hva den forventer av forvaltningen,
men når noen ønsker at Stortinget skal be regjeringen instruere
forvaltningen om egentlig å handle i strid med det lovverket som
Stortinget har vedtatt, synes jeg det blir urimelig.
Så er det, som
Madland også sa, vanskelig å komme utenom at direkteoppgjør til
behandlere og tjenesteytere i utlandet er i strid med ikke-diskrimineringsloven
i EØS-avtalen. Det er jo dette som er det krevende i denne saken,
og som gjør at intensjonene til SV er gode, men at Høyre ikke støtter
forslaget.
Siv Mossleth (Sp) [11:37:23 ] : Hvis folk har behov for oksygenbehandling
under reise og opphold i utlandet, kan de ha rett til å få dekket
eller refundert utgiftene til dette. Dette er den norske velferdsmodellen
– den velferdsmodellen som folk i veldig mange andre land misunner
oss.
Den praksisen
Helfo har hatt med å utbetale stønad til oksygen på reise til utlandet
direkte til oksygenleverandøren basert på faktura, har ikke vært
innenfor det gjeldende regelverket som er vedtatt av Stortinget,
og Helfo har derfor nå avviklet denne praksisen og lyttet til Stortinget.
Stortinget har
bestemt at folketrygdlovens hovedprinsipp er at den enkelte må betale
for helsetjenester for deretter å søke Helfo om å få utgiftene refundert.
Retten til refusjon oppstår først når den enkelte kan dokumentere
å ha hatt utgifter. Refusjonen skal som hovedregel utbetales til
den som har rett til den.
Det er i dag likevel
muligheter for direkte oppgjør. Det forutsetter at behandler og
tjenesteyter har avtale med Helfo. Avtale om direkte oppgjør betinger
at behandler og tjenesteyter følger norsk helselovgivning. Det gjøres
i liten grad i utlandet, og Helfos muligheter til å kontrollere
utenlandske aktørers etterlevelse av plikter etter avtalene er svekket.
Praktisk sett ville det også vært svært vanskelig og ressurskrevende
for helseforvaltningen å skulle innføre en ordning med direkte oppgjør
for det store antall behandlere og tjenesteytere i utlandet. Men
behovet er til stede, og det finnes ordninger for å kunne puste
på ferie. Senterpartiet står bak komiteens tilråding.
Bård Hoksrud (FrP) [11:39:34 ] : Det er morsomt å høre på debattantene
før meg og hvordan man argumenterer her. Man er opptatt av pasientene,
man er opptatt av dem som skal få dette, men så er det EU og EØS-regelverket
– da blir man redde. Da kan man ikke gjøre noe.
Som representanten
Trøen sa, ønsker man med forslaget å løse utfordringer for mennesker.
Ja, det handler om å løse utfordringer for mennesker som ønsker
å få lov til å reise på tur som alle andre, men kostnadene blir ganske
store hvis man må dekke dette selv først og så få refundert det
etterpå. Når det gjelder direktebetaling til leverandører, kan mange
av disse leverandørene ofte være internasjonale selskaper, så det
er sikkert ikke noe stort problem det heller, men her føler jeg
nok at man er mer opptatt av systemer og paragrafer enn av faktisk
å finne gode løsninger. Derfor er jeg veldig glad for – jeg tror
ikke jeg behøver å si så mye mer – at Fremskrittspartiet er opptatt
av at vi skal finne gode løsninger, enkle løsninger som gjør livet
og hverdagen til folk bedre. Så kan man gjerne ta kampen og diskusjonen
med EU eller EØS hvis det er det som er problemet.
Jeg fremmer forslagene.
Jeg synes det er gode forslag, veldig bra representantforslag. Jeg
har stilt spørsmål til statsråden om dette også, og da var det et
arbeid på gang, men det har tatt litt tid. Dette er et bra forslag,
der jeg håper flertallet ser at man ønsker å løse utfordringer for mennesker.
Presidenten
[11:41:18 ]: Representanten Bord Hoksrud har tatt opp de forslagene
han refererte til.
Marian Hussein (SV) [11:41:37 ] : I sommer kunne vi lese om
Gunn Myhre, som har en lungesykdom og en hudsykdom. Hun har helsegevinst
av å reise til litt varmere strøk, men dessverre må hun legge ut
34 000 kr for Helfo for å kunne få oksygenbehandling i utlandet.
I Norge har vi
et regelverk som skal sørge for at vi får likeverdige helsetjenester
uavhengig av hvilken inntekt vi har, men dessverre ser vi at flere
og flere regelendringer, flere og flere systematiske ting som skal
gjøre det lettere for staten og byråkratiet, utfordrer hverdagen til
folk. Folk som er syke, som har dårlig råd fordi sykdommen setter
begrensninger for hvor aktiv man kan være i arbeidslivet, blir dobbelt
straffet av mer og mer byråkrati og et ønske om raskere behandling.
Dette regelverket og forslaget vi tar opp, viser akkurat det. Det
viser hvordan mennesker hindres i å leve et fullverdig liv og få
reiser som de har helsegevinst av.
Man kan skyve
foran seg EØS eller at Stortinget ikke skal endre regelverket til
Helfo, men det er også en del av utfordringen i helsepolitikken
at vi lager systemer som etterpå skaper utfordring for menneskene.
Vi er folkevalgte i denne sal, og vi lager lover og regler. Da må
vi også kunne se tilbake og se at disse lovene ikke har fungert
etter hensikten, og at de setter noen begrensninger. Da kan vi ikke
si at systemet går foran menneskene. Systemet er et verktøy for
å hjelpe og bistå mennesker og løse de politiske utfordringene som
er.
Jeg utfordrer
de andre partiene til faktisk å finne løsninger for disse menneskene.
Vi kan ikke fortsette sånn at folk som har behov for helsehjelp,
ikke får den helsehjelpen på grunn av at de ikke har råd til å legge
ut for Helfo og så vente på å få dette tilbake.
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:44:34 ] : La meg først få understreke
at personer som trenger oksygen på grunn av nedsatt lungekapasitet,
skal ha samme mulighet til å reise på ferie til utlandet som andre.
Jeg har stor forståelse for at det kan være en økonomisk belastning
å måtte legge ut for oksygen, selv om man får refundert utgiftene
i etterkant. Samtidig er det denne oppgjørsmåten som er hovedregelen,
og som særlig praktiseres på utenlandsområdet.
Regelverket åpner
for direkte oppgjør dersom den enkelte tjenesteyteren inngår en
avtale med Helfo. Helsedirektoratet er i sluttfasen av et arbeid
med å legge til rette for at slike avtaler også kan inngås med norske
oksygenleverandører. Direkte oppgjør vil likestille pasienter som
har behov for oksygen på utenlandsreiser, med andre pasienter, ved
at de slipper å forskuttere utgiftene til behandlingen.
Det er i utgangspunktet
frivillig å inngå avtale om direkte oppgjør. Om den enkelte pasienten
vil dra nytte av en ordning med direkte oppgjør, forutsetter at
oksygenleverandører ønsker å inngå slike avtaler. For mange helsetjenester
er det et vilkår at tjenesteyteren har avtale om direkte oppgjør
for rett til stønad. Noen tjenesteytere er i tillegg pålagt en plikt
til å ha direkte oppgjør.
Samtidig er det
ikke alle stønadsområder som egner seg like godt for denne oppgjørsmåten.
For eksempel vil innføring av krav om direkte oppgjør for helsetjenester i
utlandet reise særlige rettslige og praktiske utfordringer, som
påpekt av flere i salen. Jeg ser det derfor ikke som hensiktsmessig
å utvide kravet om direkte oppgjør til andre tjenesteytere enn dem
som allerede er omfattet.
Jeg er opptatt
av å sikre en riktig og effektiv forvaltning av helserefusjonsområdet,
i tråd med det regelverket som Stortinget har vedtatt. Den praksisen
som Helfo har hatt med å utbetale stønad direkte til oksygenleverandører
kun basert på faktura, har vært i strid med gjeldende regelverk.
Jeg registrerer at en samlet komité også har merket seg dette.
Presidenten
[11:46:59 ]: De talere som heretter får ordet, har også en
taletid på inntil 3 minutter.
Tove Elise Madland (A) [11:47:20 ] : Eg er veldig glad for
at alle i Stortinget er opptekne av at pasientane skal ha moglegheit
til å leva eit godt liv og ha gode tenester. Eg vil takka representanten
Wilhelmsen Trøen for at ho la vekt på akkurat det.
Eg synest, med
all respekt å melda, at representanten Hoksrud tok munnen litt for
full då han sette lovgjevinga vår i eit litt dårleg lys. Eg tenkjer
at skal me ha lovendringar i denne salen – som me har plikt til
– skal det gjerast på ein god og ordentleg måte, og kanskje er ikkje eit
Dokument 8-forslag den staden der me driv med større lovendringar.
Presidenten
[11:48:09 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
Votering, se voteringskapittel