Stortinget - Møte torsdag den 23. november 2023

Dato: 23.11.2023
President: Kari Henriksen

Søk

Innhold

Voteringer

Votering

Presidenten []: Då er Stortinget klar til å gå til votering. Me startar med å votera over sak nr. 7 frå tysdag 21. november.

Votering i sak nr. 7, debattert 21. november 2023

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i klimaloven (klimamålet for 2030) (Innst. 38 L (2023–2024), jf. Prop. 107 L (2022–2023))

Debatt i sak nr. 7, tirsdag 21. november

Presidenten: Under debatten er det sett fram åtte forslag. Det er

  • forslag nr. 1, frå Une Bastholm på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti

  • forslag nr. 2, frå Une Bastholm på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne

  • forslag nr. 3, frå Une Bastholm på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti

  • forslaga nr. 4 og 5, frå Une Bastholm på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne

  • forslag nr. 6, frå Une Bastholm på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne

  • forslag nr. 7, frå Terje Halleland på vegner av Framstegspartiet

  • forslag nr. 8, frå Une Bastholm på vegner av Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne

Det vert votert over forslag nr. 7, frå Framstegspartiet. Forslaget lyder:

«Prop. 107 L (2022–2023) avvises og sendes tilbake til regjeringen.»

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet vart med 84 mot 16 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.04.50)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 8, frå Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede opprettelsen av en uavhengig, faglig fundert klimakommisjon med mandat til å vurdere måloppnåelse og foreslå nødvendige tiltak og virkemidler for å nå klimamålene under klimaloven og føre uavhengig kontroll med om målene etterleves.»

Votering:

Forslaget frå Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 94 mot 7 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.05.06)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 6, frå Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og melde inn til FNs klimakonvensjon – Parisavtalen – et klimamål for Norge, basert på vitenskapelige råd om 90–95 pst. utslippskutt i samarbeid med EU innen 2040 sammenlignet med 1990-nivå.»

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 87 mot 14 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.05.22)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 4 og 5, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til endringer i klimaloven som forplikter til sektorvise, årlige klimamål og -budsjetter som bidrar til å oppnå klimalovens formål.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til et klimamål for utslippskutt på norsk territorium som bidrar til at Norge oppfyller sine forpliktelser under Parisavtalen om å begrense global oppvarming til 1,5 grader, senest i forbindelse med stortingsmeldingen om klima som er varslet å komme i 2024.»

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 87 mot 14 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 14.05.37)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 3, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en stortingsmelding om en plan for Norges bidrag til internasjonal klimafinansiering. Planen skal svare på hvilket nivå norsk klimafinansiering skal ligge på framover, hvor stor andel som skal være offentlig eller privat, hvilke sektorer det skal satses på, og hvilke land Norge ønsker å samarbeide med. Det skal skilles mellom midler som i hovedsak er fattigdomsreduserende og har andre hovedformål, og midler til utslippskutt, tilpasning og tap og skade.»

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti vart med 85 mot 16 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.05.52)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 2, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at man ikke tar i bruk markedssamarbeid under Parisavtalen artikkel 6 utenfor Europa for å nå Norges klimamål under Parisavtalen.»

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 83 mot 18 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.06.07)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen senest innen utgangen av 2023 komme tilbake med forslag til endringer i klimaloven § 4 som presiserer at det er 1,5-gradersmålet som legges til grunn for norsk klimapolitikk.»

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti vart med 81 mot 20 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.06.25)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:
A.Lov

om endringer i klimaloven (klimamålet for 2030)

I

I lov 16. juni 2017 nr. 60 om klimamål skal § 3 lyde:

§ 3 Klimamål for 2030

Målet skal være at klimagassutslippene i 2030 reduseres med minst 55 prosent fra utslippsnivået i referanseåret 1990.

II

Loven trer i kraft straks.

Presidenten: Framstegspartiet har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 86 mot 14 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.06.46)

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Framstegspartiet har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart vedtekne med 86 mot 14 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.07.05)

Presidenten: Lovvedtaket vil verta sett opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Vidare var tilrådd:

B.

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i løpet av våren 2024 med en stortingsmelding som viser hvordan Norge skal kutte utslippene i perioden frem mot 2030 i tråd med Norges klimamål.

Presidenten: Arbeidarpartiet og Senterpartiet har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 56 mot 45 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.07.30)

Presidenten []: Stortinget går då vidare til votering i sakene nr. 1–5 og sak nr. 12 på dagens kart.

Votering i sak nr. 1, debattert 23. november 2023

Innstilling fra Stortingets presidentskap om lov om endringer i stortingsgodtgjørelsesloven (avvikling av ordningen med pendlerdiett og ordningen med feriepenger for avtroppende representanter) (Innst. 39 L (2023–2024), Stortingsvedtak 855 (2022–2023), jf. Innst. 499 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 1

Presidentskapet hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om endringer i stortingsgodtgjørelseloven

I

I lov 20. desember 2016 nr. 106 om godtgjørelse for stortingsrepresentanter gjøres følgende endringer:

§ 10 sjuende ledd og § 14 første ledd oppheves.
Nåværende § 14 andre til fjerde ledd blir første til tredje ledd og skal lyde:

Innkalte vararepresentanter får feriepenger på siste ordinære utbetalingsdag før avbrytelse av Stortingets forhandlinger i juni. Feriepengegrunnlaget beregnes på grunnlag av den mottatte godtgjørelsen i foregående kalenderår. Leddet her gjelder tilsvarende for fast møtende vararepresentanter som trer ut av Stortinget mellom 1. januar og 30. juni.

For valgte stortingsrepresentanter som trer ut av Stortinget utenom valg, eller innvilges permisjon ut valgperioden, gjelder samme regler som for fast møtende vararepresentanter som trer ut av Stortinget.

Stortingsrepresentanter som trer inn i regjeringen, har ikke krav på feriepenger. Feriepenger ytes heller ikke til innkalte vararepresentanter som etter beslutning av Stortingets presidentskap beholder godtgjørelsen i perioden etter at Stortinget har avbrutt forhandlingene i juni. Disse mottar feriepenger etter satsene fastsatt i Hovedtariffavtalen i staten i januar påfølgende år. Feriepengegrunnlaget beregnes på grunnlag av godtgjørelsen utbetalt i siste kalenderår, inkludert eventuell fratredelsesytelse etter § 15.

II

  • 1. Loven trer i kraft 1. januar 2024.

  • 2. Endringene i § 14 gjelder ikke for fast møtende vararepresentanter som fratrer i perioden 1. juli 2024 til 31. desember 2024.

Votering:

Tilrådinga frå presidentskapet vart samrøystes vedteken.

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedtekne.

Presidenten: Lovvedtaket vil verta sett opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 2, debattert 23. november 2023

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i tobakksskadeloven (strengere regulering av e-sigaretter) (Innst. 48 L (2023–2024), jf. Prop. 125 L (2022–2023))

Debatt i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten er det sett fram to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, frå Bård Hoksrud på vegner av Framstegspartiet

  • forslag nr. 2, frå Seher Aydar på vegner av Sosialistisk Venstreparti og Raudt

Det vert votert over forslag nr. 1, frå Framstegspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige lovendringer som tillater tobakksfrie nikotinprodukter og andre produkter som er mindre helseskadelige.»

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet vart med 87 mot 14 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.08.32)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 2, frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for en ordning som sikrer at nikotinvæske med ulike aromatilsetninger tillates solgt som røykesluttprodukter, på en måte som begrenser tilgjengeligheten for andre kjøpergrupper, for eksempel ved at det kun selges i apotek og det gis prisreduksjon ved fremvisning av resept.»

Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Framstegspartiet har varsla subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt vart med 69 mot 29 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.08.53)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om endringer i tobakksskadeloven (strengere regulering av e-sigaretter)

I

I lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader gjøres følgende endringer:

§ 2 ellevte ledd skal lyde:

Med spesialforretning forstås i denne lov fysisk utsalgssted som hovedsakelig selger tobakksvarer, tobakkssurrogater eller tobakksutstyr.

§ 2 tolvte ledd skal lyde:

Med karakteristisk aroma menes en fremtredende lukt eller smak av annet enn tobakk, som følge av et tilsetningsstoff eller en kombinasjon av tilsetningsstoffer, for eksempel frukt, krydder, urter, alkohol, sukkertøy, mentol eller vanilje, og som er merkbar før eller mens tobakksvaren brukes.

Nåværende § 2 tolvte ledd blir nytt trettende ledd.
§ 3 første ledd skal lyde:

Loven får anvendelse på innførsel, utførsel, produksjon, omsetning, utforming og bruk av tobakksvarer, tobakksutstyr, tobakkssurrogater, tobakksimitasjoner, nye kategorier av tobakks- og nikotinprodukter og utstyr til tobakksproduksjon.

§ 4 overskriften skal lyde:
§ 4. Registreringsplikt for salg av tobakksvarer mv. til forbruker.
§ 4 første til tredje ledd skal lyde:

Salg av tobakksvarer, tobakkssurrogater og gjenoppfyllingsbeholdere til forbruker uten registrering hos Helsedirektoratet er forbudt. Hver enkelt virksomhet skal registrere samtlige av sine salgssteder for disse varene.

Plikten til å være registrert gjelder både permanente salgssteder og salgssteder som selger deler av året eller for en enkelt anledning.

Til forbruker er det kun tillatt å selge tobakksvarer, tobakkssurrogater og gjenoppfyllingsbeholdere som er lovlig importert eller kjøpt fra registrerte grossister.

§ 6 overskriften skal lyde:
§ 6. Registreringsplikt for engrossalg av tobakksvarer mv.
§ 6 første og annet ledd skal lyde:

Engrossalg av tobakksvarer, tobakkssurrogater og gjenoppfyllingsbeholdere uten registrering hos Helsedirektoratet er forbudt.

Engrossalg av slike varer kan bare skje til registrerte salgssteder og grossister.

§ 18 første ledd skal lyde:

Selvbetjening av tobakksvarer, tobakkssurrogater og gjenoppfyllingsbeholdere på utsalgssteder for forbrukere er forbudt.

§ 19 første ledd skal lyde:

Salg av tobakksvarer, tobakkssurrogater og gjenoppfyllingsbeholdere fra selvbetjent automat er forbudt. Forbudet omfatter ikke løsninger der kunden henter ut varer fra automat med forhåndsbetalt automatkort.

§ 19 tredje ledd skal lyde:

Automater må ikke påføres vare- eller firmamerke eller andre kjennetegn, kun en nøytral, skriftlig angivelse av at innretningen er en automat for tobakksvarer, tobakkssurrogater eller gjenoppfyllingsbeholdere.

§ 20 skal lyde:
§ 20. Forbud mot gratis utdeling

Enhver form for gratis utdeling av tobakksvarer til forbruker fra en fysisk eller juridisk person som driver næringsvirksomhet, er forbudt. Tilsvarende gjelder for tobakksimitasjoner, tobakkssurrogater og gjenoppfyllingsbeholdere.

§ 21 skal lyde:
§ 21. Forbud mot omsetning med rabatt

Det er forbudt å gi spesiell rabatt ved salg av tobakksvarer, tobakkssurrogater og gjenoppfyllingsbeholdere til forbruker.

§ 23 annet ledd skal lyde:

Med tobakkssponsing forstås i denne lov enhver form for offentlig eller privat bidrag til et arrangement, en virksomhet eller en person med den hensikt eller den direkte eller indirekte virkning å fremme salget av tobakksvarer, tobakkssurrogater eller gjenoppfyllingsbeholdere.

§ 28 a skal lyde:
§ 28 a. Produkter som omfattes av røykeforbudene

Bestemmelsene om røykeforbud i dette kapittelet gjelder for bruk av tobakksvarer, elektroniske sigaretter og urteprodukter beregnet på røyking eller inhalering etter fordampning, forstøving eller oppvarming.

Tilsvarende gjelder ved bruk av andre produkter som i bruksmåte tilsvarer røyking eller fordampning, men som ikke inneholder tobakk.

Bestemmelsene om tobakksforbud i §§ 26 og 27 omfatter bruk av produkter som nevnt i denne bestemmelsens første og annet ledd.

Departementet kan i forskrift presisere hvilke produkter og hvilken bruk som skal omfattes av forbudene i dette kapittelet, samt gjøre unntak.

§ 30 første ledd skal lyde:

Det er forbudt å innføre eller selge tobakkspakninger og tobakksvarer som ikke har standardisert utforming etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet i forskrift. Det samme gjelder for elektroniske sigaretter og gjenoppfyllingsbeholdere. Standardiseringen kan for eksempel gjelde farge, form, utseende, materiale og merking, herunder bruk av varemerke, logo og andre elementer knyttet til merkevarebygging.

Ny § 32 a skal lyde:
§ 32 a. Forbud mot karakteristisk aroma i elektroniske sigaretter mv.

Det er forbudt å innføre eller selge elektroniske sigaretter og gjenoppfyllingsbeholdere med karakteristisk aroma. Det samme gjelder separate beholdere av aromatilsetninger til bruk i elektroniske sigaretter.

Forbudet i første ledd gjelder tilsvarende for utstyr som benyttes i forbindelse med elektroniske sigaretter eller gjenoppfyllingsbeholdere, som gjør det mulig å endre deres lukt eller smak.

Departementet kan i forskrift fastsette utfyllende bestemmelser om forbudene i første og annet ledd, gjøre unntak fra dem, fastsette grenseverdier for innholdet av tilsetningsstoffer eller kombinasjoner av tilsetningsstoffer som gir karakteristisk aroma samt gebyrer for myndighetenes arbeid med og kontroll av forbudene. Departementet kan i forskrift også fastsette en liste over hvilke tilsetningsstoffer for aroma som er tillatt.

§ 34 skal lyde:
§ 34. Forbrukertesting

Enhver form for testing av tobakksvarer, tobakkssurrogater og gjenoppfyllingsbeholdere samt pakninger ved hjelp av forbrukere, er forbudt.

§ 34 d første ledd skal lyde:

Det er forbudt å føre inn i Norge eller selge nye tobakks- eller nikotinprodukter uten at produktet er godkjent av Helsedirektoratet.

§ 35 a første ledd skal lyde:

Helsedirektoratet forvalter registre over salgssteder, grossister, importører, eksportører og produsenter for tobakksvarer, jf. §§ 4, 6 og 8. Tilsvarende gjelder for salgssteder for tobakkssurrogater og gjenoppfyllingsbeholdere.

§ 36 b første og annet ledd skal lyde:

Hvis kommunen finner at et salgssted har overtrådt bestemmelser i §§ 4, 5, 17 til 24, 30 til 33, 34 a, 34 d og 42 eller bestemmelser gitt i medhold av disse, kan den treffe vedtak om forbud mot salg av tobakksvarer, tobakkssurrogater og gjenoppfyllingsbeholdere.

Helsedirektoratet kan treffe vedtak om forbud mot engrossalg av tobakksvarer, tobakkssurrogater og gjenoppfyllingsbeholdere ved overtredelse av bestemmelsene nevnt i § 35.

§ 38 første og annet ledd skal lyde:

Enhver plikter etter pålegg av tilsynsmyndigheten å gi de opplysninger som er nødvendige for å forebygge helseskader som bruk av tobakksvarer, tobakkssurrogaterog gjenoppfyllingsbeholdere medfører eller gjennomføre gjøremål etter loven.

Produsenter og importører av tobakksvarer skal rapportere til Helsedirektoratet om tobakksvarers innhold og utslipp, og om salgsvolum. De skal også sende inn alle markeds- og forbrukerundersøkelser knyttet til ingredienser og utslipp, og sammendrag av markedsundersøkelser i forbindelse med lansering av nye produkter. Det samme gjelder ved vesentlige endringer.

§ 38 fjerde og femte ledd skal lyde:

Helsedirektoratet kan kreve at den som tilvirker eller innfører tobakksvarer skal legge frem en representativ prøve av produktet eller iverksette undersøkelser som er nødvendig for å vurdere produktets egenskaper og virkninger. Kostnadene ved slike undersøkelser bæres av vedkommende tilvirker eller importør. Helsedirektoratet kan bestemme at kostnadene helt eller delvis skal dekkes av det offentlige.

Helsedirektoratet kan selv iverksette slike undersøkelser, og kan pålegge tilvirker eller importør å bære kostnadene ved undersøkelsen. Kostnadene er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 40 skal lyde:
§ 40. Opplysningsplikt om importører av tobakksvarer mv.

Tolletaten og Skatteetaten skal uten hinder av lovbestemt taushetsplikt på forespørsel fra Helsedirektoratet gi de opplysninger som er nødvendige for at direktoratet skal kunne holde oversikt over hvem som driver import av tobakksvarer, tobakksimitasjoner, tobakkssurrogater og gjenoppfyllingsbeholdere, herunder opplysninger om kvantum og type produkter.

II

I lov 10. februar 2017 nr. 5 om endringer i tobakksskadeloven (gjennomføring av direktiv 2014/40/EU og standardiserte tobakkspakninger) gjøres følgende endringer:

§ 30 a tredje ledd skal lyde:

Bestemmelsene i første ledd gjelder ikke for nikotinfrie elektroniske sigaretter til engangsbruk og nikotinfrie gjenoppfyllingsbeholdere. Forbudet mot informasjon om nikotininnhold i annet ledd bokstav b gjelder ikke for elektroniske sigaretter og gjenoppfyllingsbeholdere. Annet ledd bokstav d og bokstav f gjelder ikke for urtebaserte røykeprodukter, men det kan likevel ikke oppgis at produktet er fritt for tilsetningsstoffer eller aromatilsetninger.

§ 32 første ledd skal lyde:

Det er forbudt å innføre eller selge sigaretter, rulletobakk og produkter med oppvarmet tobakk med karakteristisk aroma. Departementet kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser, herunder om saksbehandlingen for vurderingen av om et produkt skal anses å ha karakteristisk aroma, og gjøre unntak fra forbudet.

§ 35 annet ledd skal lyde:

Statens legemiddelverk fører tilsyn med at §§ 32 a, 34 a og 34 b og forskrifter gitt i medhold av disse, overholdes. Det samme gjelder kravene om helseadvarsel og produktpresentasjon i § 30 a når det gjelder elektroniske sigaretter og gjenoppfyllingsbeholdere.

III

I lov av 22. juni 2018 nr. 77 om endringer i tobakksskadeloven (ulovlig handel med tobakksvarer mv.) gjøres følgende endringer:

§ 36 a første ledd skal lyde:

Tilsynsmyndigheten kan ilegge den som overtrer bestemmelser i §§ 4 tredje og fjerde ledd, 5, 6, 17 til 24, 25 første, annet, tredje og femte ledd, 26, 27, 30, 31, 32 første og annet ledd, 33, 34 b, 34 d, 36 b, 37 og 42, overtredelsesgebyr. Det samme gjelder ved overtredelse av forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene når det er fastsatt i forskrift at overtredelsen kan medføre slik sanksjon.

IV

  • 1. Endringene under I gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til ulik tid.

  • 2. Endringene under II og III trer i kraft straks.

Kongen kan gi overgangsregler.

Presidenten: Framstegspartiet og Venstre har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 82 mot 19 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.09.17)

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Framstegspartiet og Venstre har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart vedtekne med 83 mot 18 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.09.36)

Presidenten []: Lovvedtaket vil verta sett opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 3, debattert 23. november 2023

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rasmus Hansson, Lan Marie Nguyen Berg og Une Bastholm om en human ruspolitikk i norske kommuner (Innst. 54 S (2023–2024), jf. Dokument 8:231 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten er det sett fram tre forslag. Det er

  • forslag nr. 1, frå Sandra Bruflot på vegner av Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Raudt

  • forslaga nr. 2 og 3, frå Alfred Jens Bjørlo på vegner av Venstre

Det vert votert over forslag nr. 1, frå Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gi kommunene mulighet til å gjennomføre lokale rusreformer, hvor bruk og besittelse av små mengder ulovlige rusmidler til eget bruk ikke medfører straff.»

Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Raudt vart med 63 mot 38 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.10.19)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 2, frå Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere alle rusforebyggende tiltak rettet mot barn og unge i Norge og undersøke om de samsvarer med de internasjonale standardene for narkotikaforebygging.»

Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Venstre vart med 92 mot 9 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.10.36)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 3, frå Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette lavterskel tilbud for personer med opiatavhengighet som ikke får nødvendig bistand via LAR og/eller sørge for at kommunene er rustet for å kunne opprette slike lavterskeltilbud.»

Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Venstre vart med 84 mot 17 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.11.06)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:231 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rasmus Hansson, Lan Marie Nguyen Berg og Une Bastholm om en human ruspolitikk i norske kommuner – vedtas ikke.

Presidenten: Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 95 mot 5 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.11.34)

Votering i sak nr. 4, debattert 23. november 2023

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Cato Brunvand Ellingsen og Freddy André Øvstegård om å la folk få puste på ferie (Innst. 53 S (2023–2024), jf. Dokument 8:235 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten har representanten Bård Hoksrud sett fram tre forslag på vegner av Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Pasientfokus.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, i påvente av en mer langsiktig løsning, instruere forvaltningen om at det umiddelbart blir sikret en ubyråkratisk løsning som ikke krever økonomiske utlegg for enkeltpersoner som er avhengige av oksygenbehandling på reise til utlandet.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen undersøke om forvaltningen på andre områder har strammet inn praksis der folk må legge ut på vegne av staten i stedet for at det gjøres gjennom direkte oppgjør, og instruere forvaltningen om å starte nødvendige prosesser for å sikre at flest mulig får mulighet til å benytte seg av ordninger med direkte oppgjør.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen undersøke om det er nødvendig med lov- eller forskriftsendring for å sikre at det ikke er urimelige utslag av dagens regelverk som rammer enkeltpersoner hardt, og komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag til endring.»

Det vert votert alternativt mellom desse forslaga og tilrådinga frå komiteen.

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:235 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Cato Brunvand Ellingsen og Freddy André Øvstegård om å la folk få puste på ferie – vedtas ikke.

(Munterheit i salen.)

Presidenten: Det er alvor, dette!

(Meir munterheit i salen.)

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaga frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Pasientfokus vart tilrådinga vedteken med 73 mot 28 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.12.35)

Votering i sak nr. 5, debattert 23. november 2023

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Silje Hjemdal, Sivert Bjørnstad, Morten Wold, Tor André Johnsen, Erlend Wiborg, Frank Edvard Sve, Bengt Rune Strifeldt, Dagfinn Henrik Olsen og Roy Steffensen om en næringsvennlig, modernisert og forbrukervennlig alkoholpolitikk (Innst. 51 S (2023–2024), jf. Dokument 8:243 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten er det sett fram seks forslag. Det er

  • forslaga nr. 1 og 2, frå Erlend Svardal Bøe på vegner av Høgre og Framstegspartiet

  • forslaga nr. 3–6, frå Morten Wold på vegner av Framstegspartiet

Det vert votert over forslaga nr. 4 og 6, frå Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige lovendringer for å tillate at næringsdrivende innen og produsenter av alkoholholdig drikke skal kunne informere om egen virksomhet og egne produkter på sine sider i sosiale medier, samt at norske produsenter får frihet til å gi nøktern produktinformasjon om egenproduserte drikkevarer på egen hjemmeside slik de selv ønsker.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjøre det enklere for norske produsenter av øl og sider å tilby sine produkter i dagligvarebutikker, også varer med alkoholprosent over 4,7 pst.»

Venstre har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Framstegspartiet vart med 82 mot 18 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 14.13.11)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 3 og 5, frå Framstegspartiet.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige lovendringer for å tillate merking av alkoholemballasje med eventuelle utmerkelser og/eller priser.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige lovendringer for å tillate markedsføring av alkoholfritt øl med bryggeriets/produsentens logo og kjennetegn.»

Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Framstegspartiet vart med 82 mot 19 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 14.13.30)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 2, frå Høgre og Framstegspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest komme tilbake til Stortinget med forslag om å tillate at destillerier og bryggerier kan selge alle egenproduserte varer i egne produksjonslokaler.»

Venstre har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Høgre og Framstegspartiet vart med 62 mot 39 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.13.46)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Høgre og Framstegspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest igangsette arbeid med å revidere og modernisere alkoholregelverket og reklameforbudet.»

Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Høgre og Framstegspartiet vart med 61 mot 40 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.14.05)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:243 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Silje Hjemdal, Sivert Bjørnstad, Morten Wold, Tor André Johnsen, Erlend Wiborg, Frank Edvard Sve, Bengt Rune Strifeldt, Dagfinn Henrik Olsen og Roy Steffensen om en næringsvennlig, modernisert og forbrukervennlig alkoholpolitikk – vedtas ikke.

Presidenten: Framstegspartiet, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 81 mot 19 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.14.42)

Forrige kapittel