Stortinget - Møte torsdag den 23. november 2023

Dato: 23.11.2023
President: Kari Henriksen
Dokumenter: (Innst. 54 S (2023–2024), jf. Dokument 8:231 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 3 [10:39:48]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rasmus Hansson, Lan Marie Nguyen Berg og Une Bastholm om en human ruspolitikk i norske kommuner (Innst. 54 S (2023–2024), jf. Dokument 8:231 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Sandra Bruflot (H) [] (ordfører for saken): På vegne av komiteen vil jeg takke for samarbeidet i saken. Det er ikke avholdt høring, men det ble avholdt omfattende høring rundt deler av forslaget fra Miljøpartiet De Grønne da Stortinget behandlet rusreformen i 2021. Jeg forutsetter at partiene redegjør for sitt syn under debatten. For Høyres del er vi enig i forslaget om å tillate lokale rusreformer, men blant de andre forslagene er det noen spørsmål det er naturlig å ta i forbindelse med budsjettet, og andre forslag vi mener er kommunenes ansvar.

For Høyres del er det helt tydelig at vi fremdeles trenger en rusreform, og dette representantforslaget er ett i en lang rekke av forslag som foreslår at vi skal gå fra å straffeforfølge dem som bruker rus, til å tilby hjelp og oppfølging. Det er skuffende at det ikke ble noen rusreform i 2021, at det ikke ble vedtatt noen rusreform da vi tok en omkamp i 2022, at kommunene ikke får ha lokale rusreformer, og at regjeringen heller ikke vil tillate at vi forsøker en annen tilnærming og en annen ruspolitikk enn den vi har i dag, som vi vet ikke virker.

Rusreformutvalgets rapport var på 400 sider og klarte ikke å vise en sammenheng mellom avkriminalisering og økt bruk i samfunnet. Det vi vet, er at straff og trusler om straff dytter folk lenger unna hjelpeapparatet. Med dagens ruspolitikk kommer vi ikke i en posisjon der vi kan hjelpe folk. Vi kan ikke straffe mennesker ut av avhengighet. Dagens straffepolitikk fører til at unge og andre som står i fare for å få en avhengighet, ikke oppsøker hjelp. Norge ligger samtidig i europatoppen i overdosedødsfall.

Når vi har etterspurt hvor regjeringens varslede forebyggings- og behandlingsreform blir av, er svaret at det sikkert er fint for Stortinget ikke å få alle saker fra regjeringen med en gang. I mellomtiden går denne politikken ut over noen av dem som hadde trengt aller mest at storsamfunnet stiller opp på en annen måte enn det vi gjør i dag. Det kan helt sikkert være behagelig å vente til 2024, men dette er ikke et felt der vi bør eller kan ta oss spesielt god tid. Det haster å endre kurs, erkjenne at dagens politikk er feilslått og vedta endringer som gjør at vi går fra å straffe til å hjelpe.

Det har kommet noen løse forslag fra Venstre til saken, og det vil det jo gjøre, for dagens politikk virker ikke, og vi venter på hvilke svar regjeringen har på hvordan vi kan forebygge og hjelpe bedre. Det ene spørsmålet er et budsjettspørsmål, sånn vi ser det. Det andre vil vi vurdere i forbindelse med behandlingen av forebyggings- og behandlingsreformen.

Med det vil jeg også ta opp forslaget Høyre er en del av.

Presidenten []: Representanten Sandra Bruflot har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Even A. Røed (A) []: I starten av neste år skal vi legge fram forebyggings- og behandlingsreformen, som har som mål å forebygge narkotikabruk og redusere skader for brukerne. Dette er en reform som i aller høyeste grad trengs, for helsehjelp må være mer tilgjengelig, bedre organisert og ha høyere kvalitet på alle nivåer.

Det gjøres allerede mye bra i flere kommuner. Utviklingen av utekontaktenes arbeid i Oslo er ett eksempel på oppsøkende arbeid som knytter unge mennesker til hjelpeapparatet. Dette er et viktig tilbud som gjør at unge fanges opp, det bygges tillit, og det gir en hjelpende hånd i møte med et hjelpeapparat som kan være utfordrende å navigere i.

Det er behov for mer, men denne regjeringen har – i likhet med flertallet i denne salen – det standpunkt at vi ikke ønsker å avkriminalisere illegale rusmidler for alle. Det er ingen nyhet, og det er et standpunkt som fortsatt står. Vi har allerede sett en utvikling av rettsforståelsen på dette området gjennom Høyesterett og Riksadvokaten, og dette har gitt endringer som gjør at mennesker med rusavhengighet får straffefrihet. Det er en riktig utvikling, som også vil rammes inn i forebyggings- og behandlingsreformen.

Det er mange tiltak som vi kan gjøre på rusfeltet, som vil forbedre situasjonen, til tross for uenighet på dette punktet. Vi er nødt til å gjøre det, og jeg er glad for at forslagsstilleren her viser til flere områder det er viktig å ta tak i, og som vi også kommer til å ta tak i.

Vi har allerede på plass en ordning der kommunene kan organisere de rådgivende enhetene med tilbud om lavterskel førstelinjehjelp, slik at man reduserer terskelen og stigmaet og gir muligheter for å motta hjelp uten at politiet er direkte involvert. Jeg vil si det så klart som at jeg vil oppfordre kommunene til å legge til rette for at de rådgivende enhetene fungerer på den måten.

Vi er veldig glade for at vi har fått på plass et unntak fra egenandeler for pasienter som går i LAR i poliklinikk, noe som gjør at grupper som allerede har stramme økonomiske rammer, vil kunne gjennomføre behandlingen de er i.

Det er flere gode forslag som legges på bordet i dag, og vi vil ta dem med i vurderingene knyttet til forebyggings- og behandlingsreformen. Tilskuddsordningene for organisasjoner på rusfeltet vil bli vurdert, etter- og videreutdanning for personell på skoler og helsestasjoner er grep vi vil se på, og det samme gjelder finansieringen av brukerstyrte hus for rusavhengige.

Det viktige nå er at vi finner helhet i politikken på dette området. Jeg ser fram til at vi neste år skal debattere det, og at vi skal finne gode løsninger for både forebygging og behandling.

Til de løse forslagene: Vi vil selvfølgelig vurdere de virkemidlene som brukes på rusfeltet, opp mot det som er «best practice» innen rusforebygging. Det andre forslaget vil vi også vurdere i sammenheng med forebyggings- og behandlingsreformen.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) []: Det er ikkje tvil om at dette området engasjerer. Dei siste åra har det norske samfunnet og den norske politikken endra seg. Det har vore ein brei vilje til å gå frå eit straffespor til eit hjelpespor. Rusavhengige treng behandling. Alle har rett til eit verdig liv og til nødvendig helsehjelp.

Det har ikkje vore fleirtal for avkriminalisering, verken i tidlegare stortingsperiodar eller i denne. Regjeringa har varsla at dei vil koma med ei førebyggings- og behandlingsreform i 2024. Førebyggings- og behandlingsreforma kjem som eit resultat av manglande prioritering av rusomsorg og -behandling. Kritikken vår mot Høgre og Venstre si rusreform var at det heller ikkje vart prioritert der. Ein naturleg del av reforma vår vil verta å styrkja det offentlege helsevesenet, også gjennom langsiktige avtalar med ideelle organisasjonar som tilbyr god kvalitet og ikkje minst forskingsbasert behandling.

Likevel har me allereie tatt fleire grep. Blant anna vart det i revidert nasjonalbudsjett i vår gjeve unntak for eigendelar i poliklinikk for pasientar i legemiddelassistert rehabilitering.

Tilboda i både kommunal- og spesialisthelsetenesta må utviklast. Me skal ha ein ruspolitikk der me førebyggjer betre, og der målet er å redusera rusbruken og skadane av rusbruken i samfunnet. Det er eit stort behov for å vurdera korleis me betre innrettar førebyggingstiltaka og behandlingane innanfor rusfeltet.

Senterpartiet er veldig bekymra over auken ein ser i bruken av narkotika, spesielt blant unge. Ei oppfatning av at narkotika ikkje er farleg, spreier seg. Det har aldri vore fleirtal for avkriminalisering. Det er framleis straffbart å bruka og å ha narkotika. Me meiner likevel at me går i rett retning når reaksjonane til samfunnet på bruk og det å ha narkotika til eige bruk skal vera forholdsmessige, og når personar med rusproblem og avhengigheit vert møtte med god helsehjelp og oppfølging i staden for straff.

Det må leggjast til rette for at ungdom med rusproblem vert fanga opp tidleg og vert møtt med hjelp og tett oppfølging. Barn og unge skal vera ein viktig prioritet i politiets førebyggjande arbeid. Det er skremmande at tilsynelatande ansvarlege parti dyttar barn og unge føre seg i ein debatt som handlar om vidt forskjellige utfordringar.

Dei siste åra har det norske samfunnet og den norske politikken heldigvis endra seg. Det har vore ein brei vilje til heller å hjelpa dei som har utfordringar med rus. Rusavhengige treng behandling. Alle har rett til eit verdig liv og til nødvendig helsehjelp.

Morten Wold (FrP) []: Like sikkert som at etter sol kommer regn, kommer omkamper i Stortinget gjennom representantforslag som forsøker å endre vedtak gjort ved behandling av tidligere proposisjoner og Dokument 8-forslag. Denne saken, om en human ruspolitikk i norske kommuner, er nettopp en slik.

Forslagsretten står sterkt i Stortinget, men av og til bør alle vi 169 av folkets valgte gå i oss selv og spørre: Er det virkelig riktig bruk av ressurser å sette i gang Stortinget og embetsverket for et forslag man på forhånd vet at ikke kommer til å bli vedtatt?

I dag ber tre representanter fra MDG om at regjeringen skal gi kommunene mulighet til å gjennomføre lokale rusreformer, og at bruk og besittelse av små mengder ulovlige rusmidler til eget bruk ikke skal medføre straff. Det har Stortinget allerede stemt ned i behandlingen av Prop. 92 L for 2020–2021, samt at vi så sent som i forrige sesjon stemte ned Dokument 8:156 S for 2022–2023, om lokale rusreformer. Derfor er det Fremskrittspartiets klare standpunkt at Stortinget for lengst har sagt sitt i disse spørsmålene, og at det ikke skal gis lokale unntak fra nasjonalt lovverk.

Faktum er, som Høyres Bård Ludvig Thorheim tidligere har påpekt, at Stortinget gjennom Dokument 8-forslagene er blitt et utspillsinstitutt. Det fremmes forslag over en lav sko, og mitt partis representanter er ikke noe unntak i så måte. Man får litt oppmerksomhet, et presseoppslag, og et stort apparat settes i gang med hensyn til f.eks. høringer og utredninger hos embetsverket i det aktuelle departementet. Så glemmes saken litt, før den plutselig dukker opp igjen til vedtak her i denne sal – et vedtak som oftest har «vedtas ikke» i seg til slutt.

Fremskrittspartiet støtter helhjertet opp om at tungt rusavhengige skal få hjelp til å bli rusfrie, men vi er svært bekymret for utviklingen blant barn og unge. Etter behandlingen av rusreformen i Stortinget har Riksadvokaten gitt nye retningslinjer til politiet som har ført til en kraftig nedgang i politiets reaksjoner mot rusmisbrukere i alle aldre. For Fremskrittspartiet vil bruk og besittelse av narkotika alltid være et straffbart forhold, og det er heldigvis et klart flertall på Stortinget som ikke ønsker å avkriminalisere narkotika.

Til slutt: Vi ser altså at ingen av dagens syv forslag fra MDG blir vedtatt, selv om Høyre, SV og Rødt fremmer det ene av dem som et fellesforslag fra et mindretall. MDG er heller ikke til stede i debatten. Det blir en politisk markering, men like fullt vedtas ikke forslaget. Det meste er altså som det pleier. Da er det bare å vente, for disse forslagene kommer nok tilbake i neste sesjon, bare i litt ny innpakning, trolig helt uten julepapir.

Marian Hussein (SV) []: Det er, som forrige taler sa, veldig mange ganger vi har debattert rusreformen. Det bør være grenser for hvor lenge motstanderne av rusreformen egentlig kan lukke øynene, for kunnskapen om hvorfor vi trenger å hjelpe flere, er der. Kunnskapen om at straff ikke er en løsning for mennesker, er også der.

Nylig kom NOU-en om barnevernsinstitusjonene ut. Den viser hvordan barn og unge straffes med dagens politikk. Den viser hvordan barn og unge som har sosiale utfordringer og begynner å ruse seg, ikke får hjelp, men blir straffet. Deres rusbruk blir forklart i et atferdsmønster – hvis man bare er hard nok i klypa mot dem, skal de nok slutte. Det vises til hvordan gutter med minoritetsbakgrunn – kanskje fra Oslo øst, der jeg er fra – utsettes for jevnlig politikontroll og mange straffemekanismer og faktisk blir skadelidende. De samme guttene får, idet de blir 18 år, tilgang på helsehjelp istedenfor bare straff.

Dessverre er ikke dette noe nytt. Historisk har vi alltid sett at sosial klasse har ført til at noen mennesker er blitt hardere straffet enn andre for lik rusbruk. Dette er ikke noe nytt. Samtidig er det skremmende, i et opplyst samfunn med ganske mye kunnskap og et storting som ofte lytter til fagfolkene, at akkurat når det gjelder rus, blir det veldig fort symbolpolitikk der det å være hard, det å straffe, er viktigere enn det å hjelpe.

Jeg venter utålmodig på regjeringens varslede behandlingsreform. Dessverre er det ganske mange ungdommer som betaler en høy pris for at dette tar tid. Den politiske markeringen til enkelte partier koster veldig mange mennesker dyrt.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Representanten Wold har nok eit poeng i at mange debattar i Stortinget fort blir repetisjonsøvingar, at ein har dei same debattane om og om igjen, og at det i nokon tilfelle kan bli for mykje av det gode. Etter mitt og Venstre sitt syn er ikkje denne saka ei av dei. Denne saka er for viktig og alvorleg til at ho kan få liggje. Kvart år døyr rundt 260 menneske av overdose i Noreg. Noreg er på europatoppen i overdosedødsfall per innbyggjar. Tida er overmoden for ei rusreform.

Sidan noverande regjeringsparti – med dårleg følgje av Framstegspartiet – dessverre stemte ned forslaget til rusreform som Venstre og dåverande regjering la fram, og regjeringa etter to år enno ikkje har lagt fram noko nytt forslag til rusreform, er vi dessverre langt på etterskot. Dette kostar liv kvart einaste år.

Difor meiner Venstre – til liks med det representantforslaget vi behandlar her i dag – at i mellomtida må kommunane få bestemme. Fleire kommunar ønskjer å gjennomføre forsøk med lokale rusreformer. Oslo bystyre har vedteke at dei ønskjer det. Justisministeren har avvist det og seier at det ikkje er mogleg med dagens lovverk.

Frå Venstre sin ståstad er det oppsiktsvekkjande at regjeringspartia – med det såkalla sjølvstyrepartiet Senterpartiet i spissen – og Framstegspartiet vil overkøyre det lokale sjølvstyret til kommunane og dermed gå imot regjeringserklæringa, der det blir slått fast at det lokale sjølvstyret er viktig, og at statlege og regionale myndigheiter skal vektleggje lokaldemokratiet meir.

Her har regjeringa ei gylden moglegheit til å flytte makta nærare folk, men den tek ein altså ikkje vare på. Ved å innføre forsøk med ei lokal rusreform vil vi kunne få verdifull kunnskap, vi vil kunne redde liv. Det er ingen tvil om at det er i dei store byane behovet for ei rusreform er størst.

Dette er ein kamp vi må føre heilt til vi er i mål. Det hastar. Det hastar med å gje verdigheit til sjuke menneske framfor å straffe dei. Det hastar med å gje ungdom oppfølging og hjelp – ikkje straff og stigmatisering, for det verkar mot si hensikt.

Difor vil Venstre støtte framlegget frå mindretalet i komiteen, om å opne for lokale rusreformer. Vi har også lagt fram to lause forslag i salen, som eg hermed vil fremje, om å vurdere alle rusførebyggjande tiltak retta mot barn og unge i Noreg og undersøke om dei samsvarar med internasjonale standardar for narkotikaførebygging, og om å be regjeringa opprette lågterskeltilbod for personar med opiatavhengigheit som ikkje får nødvendig bistand via LAR, eller sørgje for at kommunane er rusta for å kunne opprette slike tilbod.

Med det er forslaga fremja.

Presidenten []: Representanten Alfred Jens Bjørlo har tatt opp de forslagene han refererte til.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Portugals ruspolitikk var lenge et forbilde for mange både i denne sal og i mange andre land. Nå skrives det om at mye har gått galt siden den gangen da avkriminaliseringen ble gjort. Noe av det som gikk galt, var at flere barn og unge og flere voksne brukte sterkere narkotiske midler, og det var flere som brukte det. Det var resultatet av det vi bruker som et forbilde i dag. Derfor mener Kristelig Folkeparti – og vi har stemt over det tidligere i dette huset – at forsøk med lokale rusreformer eller en rusreform der en avkriminaliserer narkotika, ikke bør få flertall.

Vi er veldig opptatt av at det ikke skal være noen unntak. Vi er også regelrett bekymret for barn og unges narkotikabruk. Når vi hele tiden snakker om avkriminalisering, tror også noen av ungdommene at det faktisk er lovlig. Jeg synes vi skal høre på politiet, som sier at bruken blant barn og unge går opp. De stoffene som er på markedet, er sterkere, og konsekvensene er større.

Her sto vi i forrige sak og diskuterte tobakk og at vi ikke ønsker at barn og unge skal bruke det. Det er akkurat likt her, og det er vårt ansvar å sette grenser. Når det gjelder å bruke hverandre og si at den ene ikke har kunnskap, og at den andre ikke har kunnskap: Jo, vi har alle kunnskap, men vi bruker den forskjellig. Min kunnskap er at Portugal nå holder på med å revurdere det som var så stort da det kom på begynnelsen av 2000-tallet. Jeg mener vi må ta konsekvensen av det før vi begynner å slippe opp, og se på hva de har gjort, og evaluere det. Derfor støtter vi ikke disse forslagene.

Irene Ojala (PF) []: Pasientfokus mener at vi skal ha en ruspolitikk der vi forebygger skader av rusbruk bedre enn i dag, og der vi sikrer bedre behandling på rusfeltet. Når vi ikke går inn i alle forslagene fra Miljøpartiet De Grønne konkret i denne saken, er det bl.a. fordi regjeringen har varslet at et forslag til forebyggings- og behandlingsreform skal komme til våren. Temaene som tas opp her av Miljøpartiet De Grønne, skal behandles i den meldingen. Det bekrefter også statsråden i sitt svarbrev til komiteen.

Sett nordfra er det en annen årsak som er viktig for Pasientfokus, og som gjør at endringer i dagens ruspolitikk må avventes. Helse Nord fikk i oppdrag å sette i gang tiltak for å sikre økonomisk bærekraft i helseforetakene. Foretakets ekspertgruppe, som har utgått fra sykehusene selv, og som vil ha flest fordeler av foreslåtte endringer, har gått veldig drastisk til verks. Psykiatrisk døgnavdeling i Tana foreslås lagt ned. Alt av tverrfaglig spesialisert rusbehandling nedlegges, og åtte døgnplasser fjernes derfra. Arbeidsgruppens forslag vil føre til en reduksjon på seks døgnplasser innenfor rusomsorgen i Finnmark.

Innspillet som Helse Nord har fått fra arbeidsgruppe 2, er satt på vent, og det synes vi er veldig bra. Ut fra det regjeringen har sagt om rus og psykiatri før, f.eks. i Hurdalsplattformen, er det vanskelig for oss å tro at helseministerens bestilling er så ytterliggående som det Helse Nord har utarbeidet så langt.

Den 6. oktober 2023 sa regjeringen at de ville styrke psykisk helse- og rusfeltet med 360 mill. kr, 250 mill. kr for å bidra til at flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet, og 110 mill. kr til å styrke døgnbehandlingen innen psykisk helsevern for barn og unge og dem med alvorlige lidelser.

Helseministeren har sagt:

«De som har psykiske plager og lidelser eller rusmiddelproblemer skal få god og lett tilgjengelig hjelp.»

Det regner jeg med at helseministeren vil levere på. Det betyr at man ikke kan legge ned noe i Finnmark, sånn som forslaget er fra arbeidsgruppe 2.

Utenfor Oslo domkirke er det et rødt hjerte, og på det står det et bibelvers: «... og størst av alt er kjærligheten». Finnmark har et dårlig tilbud for rus og psykiatri fra før, og vi må få beholde det vi har i dag. Det kan ikke være sånn at vi skal miste det lille vi har, og at vi finnmarkinger må glemme staten, regjeringen og Helse Nord. Må vi faktisk sette vår lit til oss selv, til nestekjærligheten, lesere, håndspåleggere og Vårherre? Det er lov å lure.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Representantene foreslår å åpne for lokal avkriminalisering av bruk og besittelse av narkotika til eget bruk. En slik ordning ser i hovedsak ut til å tilsvare lovforslaget som ble fremmet av forrige regjering. Som kjent var det ikke flertall for avkriminalisering i Stortinget i 2021, og jf. komiteens tilråding er det heller ikke flertall for en slik reform i dag.

I Hurdalsplattformen har vi slått fast at vi trenger en endring av dagens ruspolitikk. Personer med rusavhengighet skal møtes med hjelp og behandling istedenfor strafferettslige reaksjoner. Samtidig er regjeringen imot en generell avkriminalisering av narkotika.

Etter helse- og omsorgstjenesteloven skal kommunene ha rådgivende enheter for russaker. De rådgivende enhetene har ikke adgang til å gjennomføre «tvangsbaserte hjelpetiltak». Enhetene skal motta personer som har oppmøteplikt som en del av en betinget påtaleunnlatelse etter straffeloven § 37. Hensikten er å gi en forholdsmessig reaksjon. Samtidig er det fullt mulig – og også hensiktsmessig – å gi tilbud om hjelp og oppfølging fra helse- og omsorgstjenesten. Dette må selvsagt være basert på samtykke. Det er viktig for meg å si at kommunene selvsagt kan innrette de rådgivende enhetene i tråd med det representantene foreslår.

Brukerstyrte aktivitetstilbud som «Huset» i Oslo og Bergen er viktige arenaer for personer som bruker rusmidler, og viktige supplement til offentlige tjenestetilbud. Disse stedene er blitt prioritert av Helsedirektoratet under tilskuddsforvaltningen for 2023. Regjeringen bruker allerede betydelige midler på aktivitetstilbud til målgruppene, også til flere tilbud som drives av brukerorganisasjoner.

Når det gjelder forslag om egenandeler for pasienter i LAR, viser jeg til revidert nasjonalbudsjett, der regjeringen allerede har gitt unntak fra egenandeler i poliklinikk for denne pasientgruppen. For de øvrige forslagene viser jeg til den kommende forebyggings- og behandlingsreformen for hele rusfeltet. Temaene representantene løfter, vil bli behandlet i meldingen og i regjeringens videre arbeid med rusfeltet.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Sandra Bruflot (H) []: Da rusreformen falt, etter at Arbeiderpartiet snudde om avkriminalisering, ble svaret deres at regjeringen ville legge fram en egen forebyggings- og behandlingsreform på feltet, men en viktig forskjell var at den ikke skulle inneholde en avkriminalisering. Samtidig er det velkjent – ja, det er litt av formålet med straff – at straff og trusler om straff bidrar til å opprette stigma, og at det hever terskelen for å få hjelp med begynnende problemer eller med avhengighet.

Mitt spørsmål er derfor om statsråden mener tiltakene som kommer i forebyggings- og behandlingsreformen, vil være tilstrekkelige for å hjelpe folk med avhengighet, så lenge man samtidig skal fortsette med dagens straffepolitikk.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Den reformen som forrige regjering la fram, var jo ikke en full avkriminalisering den heller. Det var jo for brukerdoser til eget bruk. Sånn sett synes jeg kanskje Høyre tar veldig i med sin prinsipielle tilnærming – at det går en grense mellom de terskelverdiene som i deres forslag definerte en brukerdose, og det som er over den terskelgrensen i hele resonnementet av effekten i bruk av tvangsmidler og avstraffing. Vi kommer til å legge fram en forebyggings- og behandlingsreform som også vil ha et økt fokus på forebygging, god metodikk og oppsøkende tjenester, hvor vi allerede har prioritert den type tiltak i de budsjettene vi så langt har lagt fram for Stortinget, men hvor vi også øker innsatsen.

Høyesterett har avklart at straffen i denne type saker skal være forholdsmessig. Det tror jeg det er enstemmighet om i Stortinget. De som åpenbart har en sykdom, skal ikke straffes for det.

Sandra Bruflot (H) []: Når det gjelder den differensieringen som statsråden viser til, der Høyre ikke vil avkriminalisere alt, er det jo fordi vi ønsker at det fortsatt skal være straffbart å innføre og å selge rusmidler til andre. Det opplever jeg vel egentlig at et samlet politisk Norge er for at skal være straffbart, og det er vel fordi vi vet det er skadelig. Poenget er bare at dagens ruspolitikk skader mer enn den hjelper.

Jeg opplever egentlig ikke at jeg fikk noe svar på spørsmålet: Vil det være tilstrekkelige tiltak for å forebygge og hjelpe folk med rusavhengighet eller med et begynnende problem så lenge man fremdeles skal straffe mennesker, når vi vet at straffen i seg selv bidrar til å holde ungdom og andre borte fra hjelpetiltak som kunne gjort at de raskere hadde kommet seg ut av et begynnende rusproblem?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det at narkotika er ulovlig, også brukerdoser til eget bruk, betyr jo ikke at man ikke skal følge opp dette fra samfunnets side på den mest fornuftige måten. For mange er det gode virkemidler som tas i bruk i dag, med påtaleunnlatelse. Det er også et rom for å bruke rusenhetene i lokalt forebyggende arbeid, etter god forventningsavklaring mellom lokalt politi og kommunen. Så jeg mener det er et stort rom for å kunne gi helsehjelp og ikke straff for dem som åpenbart har et helseproblem og ikke en kriminell atferd.

Men det at narkotika er forbudt, ligger fast. Og det er ikke bare regjeringspartiene som mener det, men et stort flertall i denne salen.

Sandra Bruflot (H) []: Det blir spennende å se hvordan man skal se hvem som åpenbart har et helseproblem, og hvem som ikke har det, når det tross alt er avhengighet vi snakker om.

Da rusreformen falt i Stortinget fordi Arbeiderpartiet stemte imot, vedtok man likevel deler av rusreformen. Daværende helsepolitisk talsperson, nåværende statsråd, fikk flertall for de kommunale oppfølgingsenhetene, som også er en del av dette representantforslaget. Problemet er at svært få blir henvist dit – fordi rusreformen ikke ble vedtatt og politiet ikke fikk anledning til å sende ungdommer og andre til de kommunale enhetene.

Ser statsråden at en slik shopping av enkeltemner fra en reform har fått uheldige konsekvenser, og vil hun eventuelt gjøre noe for at de kommunale enhetene skal bli mer brukt i kommunene?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det kan høres ut som om Høyre ikke stemte for disse enhetene, men det gjorde Høyre – det var jo derfor det fikk flertall.

De rådgivende enhetene har ikke adgang til å gjennomføre tvangsbaserte hjelpetiltak, men de kan motta personer som har oppmøteplikt som en del av en betinget påtaleunnlatelse etter straffeloven § 37. Hensikten er å gi en forholdsmessig reaksjon, samtidig som det er fullt mulig – og også i mange tilfeller veldig hensiktsmessig og riktig – å gi tilbud om hjelp og oppfølging fra helse- og omsorgstjenesten. Dette må være basert på samtykke. Det er for så vidt likt med den modellen man foreslo fra regjeringens side. Så så uenige om disse rusenhetene synes jeg det er vanskelig å se at vi har blitt, siden man stemte likt – om å innføre dem – i 2021.

Marian Hussein (SV) []: Som jeg refererte til i sted, kom barnevernsinstitusjonsrapporten nylig, og den viser veldig tydelig at de som har rusproblemer og er i barnevernets omsorg i en tid i livet hvor de også har andre sosiale utfordringer, opplever at de ikke får helsehjelp, og at denne forståelsen av adferd og straff er til hinder for at de kan leve et godt liv. Samtidig vet vi at helse også er sosialt betinget.

Mitt spørsmål til statsråden er: Forstår statsråden at forståelsen av at ting skal være kriminalisert, og at man skal straffe, også hindrer veldig mange unge voksne – eller barn og unge – i å få hjelp til riktig tid?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Barnevernsinstitusjonsutvalget har levert en veldig viktig rapport. Den kommer til å bli fulgt opp av barne- og familieministeren og meg selv. Den rydder i roller og ansvar, noe som er veldig viktig for å sikre at barn som mottar omsorg og bor på barnevernsinstitusjoner, for det første ikke driver og flyttes rundt – det er kanskje roten til veldig mange av problemene disse barna opplever – og at de sikres god helsehjelp.

Det å rydde i roller og ansvar knyttet til hvem som har ansvar for å gi helsehjelp, mener jeg er veldig viktig. Så ligger det ingen anbefaling i denne NOU-en om en avkriminalisering av brukerdoser. Det må ikke framstilles sånn, for det er i hvert fall ikke riktig.

Marian Hussein (SV) []: Det er ikke meningen å framstille det slik, men den er veldig tydelig på at samfunnets syn på rusbruk og hvordan disse barna blir møtt av hjelpeapparatet, er avgjørende for at de ikke får hjelp til riktig tid. Det å forstå ungdommens rusbruk som et adferdsproblem og et kriminalitetsproblem hindrer dem i å få helsehjelp.

Mitt spørsmål er igjen: Vil statsråden følge opp sånn at vi faktisk rekker å hjelpe ungdommer med rusutfordringer bedre, i stedet for både å straffe dem og å tro at kriminalisering er den eneste veien til å gi folk et verdig liv?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Denne NOU-en har forslag til tiltak innen mitt område, men i all hovedsak innenfor barne- og familieministerens konstitusjonelle ansvarsområde. Ganske riktig peker den på hvordan samfunnets syn er på barn som oppholder seg i barnevernsinstitusjoner. Det svarer utvalget på gjennom å endre hvordan vi kategoriserer barnevernsbarn, og det synes jeg er en veldig god anbefaling, som jeg vet at barne- og familieministeren vil følge opp – nemlig at vi plasserer barn ut fra kategorien adferd, som egentlig rommer ganske mye negativt med tanke på hvordan barn skal klare å stable på bena et godt liv ved sviktende omsorgsevne, og staten har valgt å ta på seg den rollen gjennom å plassere ungene i institusjon.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Som fleire har vore inne på, er det mykje ein er einige om breitt og tverrpolitisk i narkotikapolitikken – både at innføring, sal og distribusjon av narkotika skal vere ulovleg, og at det hastar med å få gjeve meir oppfølging og betre hjelp til dei som slit med rus. Det er likevel vanskeleg å få tak på kva som er sjølve kjernen i det som skal vere så annleis i denne varsla alternative rusreforma frå regjeringa. Så vidt eg kunne høyre, sa statsråden frå talarstolen i stad at ungdom skal få oppfølging og hjelp, ikkje møtast med strafferettslege reaksjonar. I mi enkle verd er det å ikkje bli møtt med strafferettslege reaksjonar det same som avkriminalisering, og at det prinsippet står fast. Er det då slik at statsråden meiner at den same handlinga hos ulike personar skal møtast med ulik reaksjon ut frå ei tenkt vurdering?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det er ikke sånn at vi venter med å bedre behandlingstilbudet til rusavhengige. Det er heller ikke sånn at vi venter med å styrke forebyggingen. Når vi legger fram for Stortinget en helhetlig forebyggings- og behandlingsreform, er det for at Stortinget skal få mulighet til å slutte seg til retning og prioritering av tiltak for at vi skal kunne løse dette samfunnsoppdraget bedre. Hvordan vi rammer inn meldingen, vil nok representanten først få se når meldingen er lagt fram, men vi har allerede økt bevilgningene til gode, brukerstyrte aktivitetstilbud, som er et godt supplement til helsetjenesten. Vi har allerede fjernet egenandel for LAR-pasienter, vi har styrket arbeidet innen psykisk helse og rus i sykehusene våre, og vi har også flere tilskuddsordninger som kommunene kan bruke for å utbre gode metoder for oppsøkende og forebyggende aktiviteter.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Når det gjeld sjølve oppfølgingstilbodet til personar som slit med rus, fortener det ein eigen debatt. Vi veit at det mange plassar i landet er slått alarm om at gode, velfungerande ideelle tilbod står i fare for å bli bygde ned, men det får vi ta som ein eigen debatt.

Eg vil gjenta det som var mitt spørsmål til statsråden, nemleg om eg høyrde riktig, og at statsråden frå talarstolen sa at prinsippet skal vere at ungdom som brukar rus, skal få hjelp og ikkje møtast med strafferettslege reaksjonar. Kan statsråden bekrefte at det er hovudprinsippet i den nye rusreforma som er lagd fram, eller skal tvert imot ungdom som eksempelvis brukar narkotika for første gong, møtast med strafferettslege reaksjonar?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Helheten i meldingen vil representanten Bjørlo få når vi legger den fram, men vi vet at praksisen i dag er at unge som blir tatt for første gang og er førstegangsbrukere, ofte får en påtaleunnlatelse. Får de en betinget påtaleunnlatelse, kan de også bli henvist til rusenhetene i kommunene, så dette løser politi- og påtalemyndighetene på ganske pragmatiske måter i dag. Mange plasser har de også gode erfaringer med det.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Bård Hoksrud (FrP) []: Alle er enige om at hvis man har et rusproblem og sliter, bør man få hjelp. Jeg tror ikke det er noen uenighet om det. Noe av det Fremskrittspartiet faktisk også klarte å få gjennomslag for da vi satt i regjering, var å sørge for at man kan bli dømt til behandling istedenfor soning av straff.

Noe som er spesielt i denne debatten her, er at Portugal ofte blir dratt fram som det gode eksempelet. Jeg har vært på komitereise i Portugal. Jeg tror Olaug også var med den gangen, og Ingvild, statsråden. Da vi var rundt og pratet med de offisielle, var alle veldig positive, men enkeltpersoner vi fikk prate med som jobbet i systemene, var ikke like positive til den liberaliseringen Portugal har hatt.

OSSE-delegasjonen var i sommer i Vancouver i Canada. De har også liberalisert og sørget for å åpne. Uten at jeg skal fortelle hvem det var, var det noen som var med som er positive til å gjøre endringer, som ble ganske sjokkert over hva som skjer der. Det var altså sånn at før hadde man sprøyterom, nå er store deler av byen blitt et sprøyterom. Jeg ønsker i hvert fall ikke det.

Jeg får tilbakemelding fra dem som jobber i kommunen eller i politiet hjemme i Grenland, om at det bare for et års tid siden var 12–13-åringer som begynte med rus og som kom inn i rusmiljøet, og som ett år etterpå er i hardbarkede kriminelle miljøer, hvor rus er en stor del av det man holder på med. Så kommer man her og bare prater om at det er viktig å avkriminalisere. Jeg tror ikke det er løsningen, når man vet at disse unge guttene og jentene som havner i disse miljøene, altså ikke kan straffes, og derfor ser man at de kommer inn i miljøer som er langt unna det i hvert fall jeg ønsker.

Selvfølgelig er det blitt sånn fordi man ikke lenger påtaler, og politiet ikke lenger har muligheten til faktisk å ta tak i ungdom som er på full fart inn i et stort problem hvor rus er en stor del av livet. Det er noe av det dette handler om, og det er derfor Fremskrittspartiet er veldig kritisk til bare å hoppe videre på dette her.

Unge på 12–13 år skal ikke være inne i sterke, hardbarkede kriminelle miljøer. Derfor kommer vi til å stemme imot. Det ene forslaget til Venstre er det ingen som vet hva kommer til å koste. Hvis man skal gjøre det og finne den standarden for alle kommuner rundt omkring i landet, burde man i hvert fall kanskje ha sett hva konsekvensene er av det. Fremskrittspartiet og jeg er mer opptatt av at vi skal hjelpe dem som trenger det, men vi må sørge for å hindre nyrekruttering av unge til disse miljøene.

Sandra Bruflot (H) []: Først vil jeg si at det ikke stemmer at politiet ikke kan ta tak i 12- og 13-åringer som er på vei inn i et kriminelt miljø. Selvfølgelig kan politiet det. Det har de alltid kunnet, og det regner jeg med at de fortsatt alltid skal kunne, uavhengig av hva vi måtte mene om avkriminalisering. Målet er det samme, og det er at så få som mulig skal begynne, eller for den saks skyld fortsette, med rusbruk.

Hvis man skal referere til en sak fra Portugal, må man referere hele saken og ikke bare overskriften. I Portugal har økonomiske utfordringer økt kraftig under og etter pandemien. De har nedskalert tjenestene til rusavhengige, de har mangel på helsepersonell i en helt annen skala enn den vi snakker om i Norge, de har sluttet med forebyggende tiltak, og de har kuttet massivt i behandlingen til rusavhengige. Vi vet at rusbruk henger sammen med livssituasjon, og Portugal har sviktet fullstendig på forebygging og behandling. Det er det ingen i denne salen som mener at vi skal gjøre i Norge.

Det er viktig å si at både arkitekten bak rusreformen i Portugal, ordføreren, politiet – alle i denne saken – presiserer at de er for rusreform og for avkriminalisering. Det siste som står i saken som Bollestad bl.a. har referert til, er:

«Avkriminalisering av narkotika er fortsatt en god idé. Men det fungerer ikke uten mekanismer som sikrer lett tilgang på behandling, nok kvalifiserte helsearbeidere, boliger og arbeid.»

Det tror jeg alle partier kan være enig i at er viktig, uavhengig av om man er for avkriminalisering eller ikke. Målet er det samme, uavhengig av om man sitter her fra Venstre, Høyre, Fremskrittspartiet eller Arbeiderpartiet. Vi er uenige om hvordan vi kommer oss dit, og hvilke tiltak som er best, men det er ingen som ønsker at ungdom skal ruse seg. Det er ingen som ønsker at de skal tro at det er lovlig, noe jeg betviler sterkt at de gjør i dag. Målet er det samme; vi er bare uenige om hvordan vi kommer oss dit, og det tenker jeg vi kan være ærlige om fra denne talerstolen også.

Kamzy Gunaratnam (A) []: Nå var det en så fin avslutning fra representanten Bruflot at jeg egentlig kunne ha latt være å tegne meg. Likevel: Det er flere ganger blitt henvist til Oslo fra denne talerstolen, og da synes jeg det er veldig viktig at vi ikke er selektive med hva vi løfter fram fra Oslo.

Når vi snakker om en human politikk på dette området, må vi også evne å snakke om helheten i politikken. Disse spørsmålene kan ikke reduseres til ett tiltak, én lovtilpasning. De av oss som er opptatt av human politikk på dette området, må også snakke om arbeidsvilkår, at ungdommene har et meningsfullt liv, og at de har tilgang til idrett og kultur. Alle disse spørsmålene må ses i sammenheng.

I Oslo, da Arbeiderpartiet satt i byråd, sørget vi for at vi fikk ruskonsulenter i samtlige bydeler. Vi fikk én dør inn, slik at man kom inn ett sted og fikk alle tjenestene på ett sted. Vi innførte ung-til-ung-veiledning som metode, en metode som sørger for at kompetanse spres av ungdom, for ungdom. Vi ryddet også opp i såkalte frivillige ruskontrakter, som dessverre ikke funket for mange av våre unge.

Når vi står og snakker om en human politikk på dette området, må vi evne å se på samtlige helhetlige politiske tiltak, både dem som fører folk inn i rusen, og dem som fører dem ut av rusen. Så når vi snakker om å være for og mot rusreform, må vi også spørre oss selv hvilket innhold vi legger i den rusreformen, og vi må ikke være de politikerne som reduserer det til ett tiltak.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg er veldig enig i det siste taler sa: Dette handler om totaliteten av mange tiltak nettopp for å lykkes. Jeg skjønner at jeg og representanten Bruflot er ganske uenige om dette temaet, og det er ikke første gang. Men når representanten Bruflot prater om å vise til artikler, så viste ikke jeg til en eneste artikkel. Jeg viste til egne erfaringer og samtaler med mennesker som jobber innenfor rusomsorgen, og det var altså før pandemien. Artikkelen som representanten Bruflot viste til, er altså, så vidt jeg har skjønt, fra etter pandemien. Man hadde de samme bekymringene den gang, og da hadde man de tiltakene som representanten Bruflot var opptatt av at man hadde kuttet ut og kuttet ned på, men det var sånn at det politisk korrekte i Portugal bare var å si at dette var en suksess. Så håper jeg kanskje at representanten Bruflot også, sammen med andre i denne salen, tar en prat med noen av dem som var i Vancouver i sommer og opplevde ruspolitikken tett på konsekvensene av en avkriminalisering.

Representanten Bruflot sier at politiet kan gjøre dette, men folk som jobber i kommunehelsetjenesten, som jobber med barn og forebygging, de er ikke der. De opplever at de – etter at statsadvokaten gjorde det han gjorde, og man ikke lenger kan straffeforfølge – faktisk har mye, mye mindre mulighet til å hjelpe. Og dette er jo det aller viktigste, hvis jeg oppfatter det riktig at alle er enige om at det egentlig er best hvis folk ikke ruser seg uansett.

Mange av dem som jobber der ute, de som har skoen på, de som prøver å gjøre jobben, de som prøver å hjelpe ungdom som de ser er på full fart ut, når det gjelder både kriminalitet og ikke minst sterkt rusmisbruk, opplever at de ikke klarer å hjelpe på en god nok måte. Det synes jeg også man skal ha med seg i denne debatten, når man liksom bare kjører på med at dette er så bra, dette funker. Alle er enige om at mennesker skal få hjelp, og det er det vi ønsker, men vi må ha mulighet for å kunne ta tak i og sørge for at man kan hjelpe unge som absolutt ikke skal drive med dette. Og det er en oppfatning blant veldig mange unge at det er avkriminalisert, og at man kan bruke så lenge det er til eget bruk. Vi ser at mange under 18 år og ned i ungdomsskolealder har store utfordringer. Jeg kan snakke for egen kommune, jeg kan snakke for området jeg kommer fra: Det er store utfordringer, noe som bekymrer meg dypt.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Sandra Bruflot (H) []: Det er helt riktig som Hoksrud sier: Bollestad refererte til en sak. Men Hoksrud har, både nå i salen og også gjennom Fremskrittspartiets merknader, referert til at ungdom tror det er lov med illegale rusmidler og f.eks. hasj. Det er en påstand som Folkehelseinstituttet har undersøkt før, fordi påstanden kom opp bl.a. da vi hadde en stor debatt om rusreform og avkriminalisering, og den stemmer ikke. Men jeg mistenker at hvis noen hadde spurt meg eller en annen ungdom som ble tatt for bruk av illegale rusmidler, ja, så kan det godt hende jeg hadde sagt at jeg trodde det var lovlig, men jeg tror vi undervurderer ungdommene våre kraftig hvis vi nå skal late som at de går rundt og tror at illegale rusmidler er lov, og at her er det bare å kjøre på.

Hvis det hadde vært sånn, ville det muligens gitt litt andre utslag i tallene våre. Bruk av kokain går opp, det er helt sant. Det er et internasjonalt fenomen i hele Europa og i verden, ikke bare i Norge, mens hasj, som er det mest vanlige illegale rusmidlet, ligger stabilt. Bruk av MDMA og ecstasy, som veldig mange var kjempebekymret for for 25 år siden, har gått ned. Ungdom ruser seg mye mindre nå enn de gjorde da representanten Hoksrud var ung, og selv om man later som det er annerledes, er det faktisk sånn at tallene er ganske stabile. Det går riktignok opp for noen rusmidler, men det er en internasjonal trend.

Vi er helt enige om det viktigste. Det er ingen av oss som ønsker at ungdommer skal ruse seg, men FHI har som sagt tidligere undersøkt påstanden om ungdom tror det har blitt lovlig, og det tror de ikke.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel