Presidenten
[11:48:42 ]: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil
presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Erlend Svardal Bøe (H) [11:49:22 ] (ordfører for saken): Først
vil jeg få takke komiteen for samarbeidet i denne saken. Jeg regner
med at partiene vil framføre sine synspunkt i løpet av debatten.
For noen uker
siden var det en sak på NRK om en kafé i Kongsvinger som har et
kunstnerisk maleri på veggen av en eldre dame som sitter ved et
bord og holder i et rødvinsglass. Maleriet er til ære for en fast
kunde på kafeen. Men etter å ha hatt besøk av skjenkekontrolløren
fra kommunen ble maleriet erklært som ulovlig alkoholreklame. Innimellom
ølkraner og vinflasker på kafeen ble det altså for sterk kost å
ha et maleri av en eldre dame som holder i et rødvinsglass. Kafeen
løste det ved å skrive «sensur» på en Post-it-lapp og sette den
over rødvinsglasset på maleriet.
Dette er måten
reklameforbudet i alkoholloven praktiseres på rundt omkring i Norge.
Saken fra Kongsvinger er ikke et enkelteksempel, men et av mange
eksempler som stadig dukker opp. Før har vi hørt om vinflasker uten
etikett som brukes som stearinlysholdere, og landskapsbilder med
epler fra Hardanger på siderflasker – begge stemplet som ulovlig
alkoholreklame.
Vi skal ha en
streng alkoholpolitikk i Norge, og det skal være forbud mot alkoholreklame,
slik at vi forebygger og reduserer skadevirkningene av alkohol.
Det er det bred enighet om her i salen og ute blant folk. Men skal
vi klare å opprettholde oppslutningen om alkoholpolitikken, må vi
sikre at folk har respekt for regelverket og forstår hvorfor regelverket
praktiseres som det gjør. Når vi gang på gang ser og hører om eksempler
som dem jeg nettopp snakket om, tror jeg folk mister både respekten og
forståelsen for regelverket.
Det er liten tvil
om at det er uklarheter, gråsoner og store variasjoner i praktiseringen
av regelverket i dag. Det løses ikke ved å motsette seg at det er
en utfordring, ved flere enkelteksempler eller gjennom flere enkeltforslag
her i salen om å tillate emojier på Facebook. Skal vi klare å løse
dette, trenger vi en helhetlig gjennomgang og modernisering av regelverket
som sikrer at endringer står seg over tid. Det har Høyre foreslått
i folkehelsemeldingen, og vi stemmer for det i dag. Regelverket
fra 1975 må møte samfunnet i 2023.
Helt til slutt
vil jeg si at dette også handler om hvordan vi ivaretar norsk mat-
og drikkekultur som en viktig bidragsyter til distriktsarbeidsplasser
og eksportinntekter, og hvordan vi anerkjenner norske mat- og drikkeaktører
som hevder seg internasjonalt og vinner prestisjefulle priser for
produktene sine, men som ikke får lov til å fortelle om det. Et
godt eksempel på det er Aurora Spirit i Lyngen i Troms, som har
vunnet priser for både whisky og gin, produsert i norske omgivelser
med norske råvarer.
Høyre vil ha en
streng alkoholpolitikk, men vi mener det er helt nødvendig med en
helhetlig gjennomgang og modernisering av alkoholloven for å få
bort gråsonene og uklarhetene som mange opplever i dag.
Med det tar jeg
opp de forslagene som Høyre står bak.
Presidenten
[11:52:24 ]: Da har representanten Erlend Svardal Bøe tatt
opp de forslagene han refererte til.
Even A. Røed (A) [11:52:40 ] : Forrige uke var helsekomiteen
på besøk hos Vinmonopolet, som har gjort det kunststykket å ha best
omdømme blant næringsaktører i Norge, samtidig som de er et monopol
med mål om å begrense vår tilgang til de produktene de selger.
Norsk alkoholpolitikk
er svært vellykket. Konsumet i Norge er markant lavere enn konsumet
i sammenlignbare europeiske land. De eneste som har tall som ligner på
våre, er våre nordiske naboer. Og hva har vi til felles med dem?
Jo, vi har en restriktiv alkoholpolitikk med markedsføringsforbud
og monopol. Det er ikke en selvfølge at det skal være sånn.
Det er lett for
forslagsstillerne i dag å si at det ikke i noen av forslagene er
snakk om å legge ned Vinmonopolet eller å fjerne det. Men det som
er problemet, er at flere av disse forslagene utfordrer unntaket
vi har i EØS-avtalen som gir oss muligheten til å drive en restriktiv
alkoholpolitikk, og som gjør at vi har lov til å monopolisere alkoholsalg,
samtidig som vi har en bred handelsavtale med EU der en av de fire
frihetene er fri markedsadgang.
I forslagene ligger
det en åpning for at man skal kunne selge brennevin fra andre utsalgssteder
enn Vinmonopolet. Det er et forslag som helt klart vil redusere
Vinmonopolets rolle, som vil svekke folkehelseprofilen i norsk alkoholpolitikk,
og som vil kunne skape utfordringer knyttet til unntaket vi har
i EØS-avtalen. Dette er et forslag som vil kunne true Vinmonopolets
posisjon i Norge.
Videre foreslås
det at norske produsenter av øl og sider enklere skal kunne tilby
sine produkter i dagligvarebutikker. Den samme utfordringen ligger
her. I Sverige er det kun lettøl som kan selges i dagligvarebutikken.
I Norge er det opp til 4,7 pst. En utvidelse av hva som selges i
dagligvarebutikker, vil utfordre Vinmonopolets rolle. Unntaket i
EØS-avtalen, som forankres i nasjonal folkehelsepolitikk, vil potensielt
sett bli utfordret.
Det er også verdt
å merke seg at Vin- og brennevinleverandørenes forening, NHO Mat
og Drikke og Bryggeri- og drikkevareforeningen uttaler at de er
sterkt imot at en skal kunne selge alkoholprodukter over 4,7 pst.
i dagligvarebutikken. Det er altså ikke bare helsemoralister som
mener dette er en dårlig idé.
Dette handler
ikke om modernisering. Det moderne er at folk har muligheten til
å kjøpe kvalitetsvarer produsert av norske produsenter på Vinmonopolet
– hos butikken i Norge med best omdømme. Produkter som produseres
i Norge, blir i dag solgt av ansatte med høy kompetanse som formidler
historien om produktene på en god måte. Det er moderne.
Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [11:55:29 ] : Den norske alkoholpolitikken
har vore velfungerande. Føremålet med lovverket har vore å avgrensa
dei individuelle og samfunnsmessige skadane som alkoholforbruk kan
medføra. Det er inga hemmelegheit kor store skadar alkohol og andre
rusmiddel kan påføra kvar og ein av oss, men òg samfunnet som heilskap.
Alkohol- og narkotikabruk er blant dei viktigaste risikofaktorane for
helsetap og tidleg død i befolkninga. Dei konsekvensane kjenner
me nok alle til.
Tilgjengelegheit
heng saman med forbruk. Enkelt forklart vil auka tilgjengelegheit
skapa eit auka forbruk, som kan resultera i risikofylt forbruk og
igjen helseskadar og sosiale skadar. Regelverket har i dag til hensikt
å avgrensa kor tilgjengeleg alkohol skal vera.
Senterpartiet
vil vidareføra ein restriktiv alkoholpolitikk. Det er for å avgrensa
kor tilgjengeleg alkoholhaldig drikke skal vera, og dermed avgrensa
totalforbruket. Senterpartiet vil likevel påpeika at me er glade
for at komiteen stiller seg bak merknadene i saka. Me støttar opp under
den sterke norske tradisjonen med produksjon av mat- og drikkevarer,
og at det stadig kjem nye norske drikkevarer på marknaden, både
i daglegvarebutikkar, på Vinmonopolet, ved gardsutsal og ved skjenkestader. Vinmonopolet
er ein særleg viktig aktør for å vidareformidla norske drikkevarer.
Senterpartiet
meiner at tolkinga og Helsedirektoratet si handheving av alkohollova
må vera av ein praktisk, forståeleg og føreseieleg karakter overfor
produsentar, distributørar og utsalsstader.
Morten Wold (FrP) [11:57:29 ] : Debatter om alkohol er et evig
tilbakevendende tema i denne sal, men det er lite bevegelse blant
partiene for å tilnærme seg et revidert og modernisert alkoholregelverk
tilpasset tiden vi lever i.
La meg innledningsvis
sitere fra statsrådens brev til komiteen og si at jeg er helt enig
med henne når hun skriver:
«Alkohol er ingen vanlig vare. Alkoholbruk
kan forårsake en lang rekke psykiske og somatiske helseproblemer,
samt sosiale problemer. Risikoen øker med alkoholinntaket, men selv
et lavt alkoholinntak innebærer risiko for alkoholrelatert sykdom.»
Dette er stort
sett alle enig i, og man støtter seg selvsagt på forskning. Men
det burde ikke hindre oss i å legge til rette for en mer næringsvennlig,
modernisert og forbrukervennlig alkoholpolitikk. Disse tingene står ikke
nødvendigvis i motstrid til hverandre.
I innstillingen
fremkommer Fremskrittspartiets seks forslag, hvorav Høyre gir sin
støtte til to av dem. Jeg tar med dette opp de forslag Fremskrittspartiet
står alene om.
La meg understreke
med en gang: Heller ikke Fremskrittspartiet ønsker et uansvarlig
frislipp knyttet til alkohol i Norge. Men vi mener at dagens gjeldende
regelverk er gått ut på dato og med fordel kan moderniseres, også
med tanke på at norske produsenter av alkoholholdige varer konkurrerer
i et internasjonalt marked. Dagens regelverk og reklameforbud er
altså utdatert og har behov for fornyelse, bl.a. fordi regelverket
ikke tar hensyn til fremveksten av sosiale mediekanaler.
Det er mange grelle
eksempler å vise til fra overivrige skjenkekontrollørers aktivitet.
En tom vinflaske med stearinlys blir ansett som ulovlig reklame,
likeså et maleri med tomme flasker og glass inne på et utested.
Nettopp derfor vil det være riktig å lage et regelverk som oppleves
som rimelig og forholdsmessig, dersom det skal ha legitimitet blant
produsenter og forbrukere. Slik er det ikke i dag.
Norske aktører
som produserer alkoholholdige drikkevarer av høy kvalitet og bidrar
til norsk mat- og drikkekultur, må få lov til å informere forbrukerne
om egne produkter. Dagens regelverk gir norske produsenter langt
dårligere rammevilkår enn utenlandske, noe som svekker konkurranseevnen
til norske produsenter.
Det vil derfor
etter Fremskrittspartiets syn være fornuftig at nøktern informasjon
om egne produkter og opplysninger om eventuelle utmerkelser og internasjonale
priser til egne produkter anses som produktinformasjon, ikke som
reklame. Men den litt særnorske tenkningen om at det nok er best
at ting forblir som de er, gjør seg igjen gjeldende. Jeg faller
for fristelsen til å gjenta noe jeg sa i en tidligere debatt om
hva det bør stå på skilt ved riksgrensen til kongeriket: Velkommen
til Norge, vi har lover og regler for absolutt alt.
Presidenten
[12:00:09 ]: Representanten Morten Wold har tatt opp de forslagene
han refererte til.
Alfred Jens Bjørlo (V) [12:00:25 ] : Venstre er for at vi skal
ha ein restriktiv og streng alkoholpolitikk i Noreg, men vi må ha
ein alkoholpolitikk og eit regelverk som folk forstår, som det er
mogleg å skjøne logikken i, og som heng med i tida. Difor er Venstre
glad for representantforslaget som Framstegspartiet har fremja,
som handlar om nettopp det. Det er ein uhaldbar situasjon slik det
er i dag, når vi gong på gong får døme frå kommunar rundt omkring
i landet der lokale skjenkekontrollørar og kommunar er i tvil om
korleis regelverket skal tolkast, og der det no går så langt at
til og med eit maleri av ei eldre dame som held eit glas med noko raudt
i, blir påpeikt som eit brot på skjenkeforskriftene fordi det jo
kan vere eit maleri av alkohol – vin. Då er vi ute å køyre.
Eg er sjølvsagt
glad for at statsråden i slike enkeltsaker gong etter gong ryddar
opp og seier at nei, det er ikkje slik regelverket skal tolkast,
men vi har eit problem når regelverket er slik at det i små og store
tilfelle skaper konstant forvirring for skjenkestader, for bryggeri,
for lokale brenneri og for folk som prøver å gjere sitt beste, over
heile landet.
Dette er vi nøydde
til å rydde opp i. Venstre sit ikkje i komiteen, så vi er ikkje
med på denne innstillinga, men vi støttar, eg hadde nær sagt sjølvsagt,
alle dei seks framlegga som er lagde fram av Framstegspartiet. Eg
las til mi forundring at Høgre, trass i at ein på eit overordna
nivå er like høg i sigarføringa og i ordbruken som Framstegspartiet,
endar opp med å støtte berre to av seks framlegg. Det får vere Høgre
sitt val. Venstre støttar alle seks. Vi tar heile pakken.
Eg vil særleg
framheve at nokre av desse framlegga òg handlar om i praksis å gje
rammevilkår og like moglegheiter for små, lokale bryggeri og produsentar
av alkohol som for dei store gigantane. Eit eksempel er dette med
reklame for alkoholfritt øl: Dei store gigantane har ingen problem
med å byggje sine eigne varemerke for alkoholfritt øl, som det er
lov å reklamere for. Det kan ikkje eit lite bryggeri gjere på same
måten. Det som skal vere likebehandling, er på mange område i praksis
ei diskriminering av dei små, dei norske og dei lokale produsentane.
Det må vi rydde opp i på brei front.
Venstre vil gje
honnør til Framstegspartiet både for initiativet og for alle forslaga
som her ligg føre. Vi støttar alt.
Statsråd Ingvild Kjerkol [12:03:41 ] : Alkohol er ingen vanlig
vare. Det er vel heller ingen som har påstått det, men det vi vet,
er at bruk av alkohol kan forårsake en lang rekke skadevirkninger
for den som drikker, for tredjepersoner og for samfunnet. Bruk av
alkohol er blant de viktigste risikofaktorene for død og tapte leveår
i befolkningen vår. Risikoen øker med alkoholinntaket, men selv
et lavt alkoholinntak innebærer risiko for alkoholrelatert sykdom.
Av den grunn er alkoholpolitikk først og fremst helsepolitikk og
ikke næringspolitikk. På grunn av de store helsemessige og samfunnsmessige
konsekvensene som alkoholbruk har, er jeg bekymret for at alkoholregelverket
stadig søkes liberalisert av hensyn til næringen.
Representantforslaget
inneholder bl.a. forslag om å revidere og modernisere reklameforbudet.
Dersom vi skulle åpnet for å tillate alkoholreklame i sosiale medier, ville
det uthulet reklameforbudet i betydelig grad. Informasjon i sosiale
medier vil i mye større grad spres til personer som ikke oppsøker
den. Slik jeg ser det, er dette særlig problematisk med tanke på
barn og unge.
Etter min mening
må hensynet til folkehelsen og behovet for å beskytte befolkningen
mot skadevirkningene av alkohol veie tyngre enn næringens ønske
om å fremme salg av sine produkter. Jeg gjentar her det jeg sa innledningsvis:
Alkoholpolitikk er først og fremst helsepolitikk.
Regjeringen har
i Hurdalsplattformen slått fast at vi vil videreføre en restriktiv
alkoholpolitikk og opprettholde Vinmonopolets samfunnsrolle. Forslagene
vi har til behandling i dag, vil gripe inn i de viktige alkoholpolitiske
virkemidlene vi har tatt i bruk i Norge, og vil dermed kunne bidra
til å svekke den norske alkoholpolitikken. Det er ikke ønskelig.
Jeg vil ikke anbefale Stortinget å vedta noen av forslagene i representantforslaget.
Presidenten
[12:05:45 ]: Det blir replikkordskifte.
Erlend Svardal Bøe (H) [12:06:04 ] : I mitt innlegg snakket
jeg om eksempelet med kafeen i Kongsvinger som hadde blitt dømt
for ulovlig alkoholreklame grunnet et maleri av en eldre dame med
et rødvinsglass i hånden. Mitt spørsmål til statsråden er veldig
enkelt: Mener statsråden at dette er alkoholreklame?
Statsråd Ingvild Kjerkol [12:06:28 ] : Statsråden er ikke skjenkekontrollør.
Hvis jeg mener hardt om hva som er brudd og ikke brudd på regelverket,
blir det vanskelig for dem som faktisk har ansvar for å ivareta
regelverket. Så det avstår jeg fra å kommentere.
Jeg synes representanten
Svardal Bøe gjør et enkelt retorisk poeng av noe som faktisk er
ganske viktig. Norge har en helhetlig og restriktiv alkoholpolitikk,
hvor målet er å begrense bruk og skadevirkninger av alkohol. Dette
er ikke bare en politikk som virker, som gir bedre folkehelse, og
som begrenser bruken av alkohol i samfunnet vårt, den er også veldig
populær. Forbrukerne er veldig fornøyde med Vinmonopolet. Når jeg
møter mine kollegaer i andre land, særlig i de baltiske statene, framholder
de den moderne alkoholpolitikken Norge fører, med de gode resultatene
den har oppnådd.
Erlend Svardal Bøe (H) [12:07:31 ] : Jeg vet at statsråden
ikke er kontrollør, men statsråden har ansvar for forvaltning og
håndhevelse av det regelverket som er vedtatt, bl.a. det som ligger
i alkoholforskriften.
Det er også slik
at dette er et regelverk som er fra 1975. Forrige gang det ble gjort
en endring i alkoholforskriften, var i 2016, av den borgerlige regjeringen,
da vi åpnet opp for en del lettelser i regelverket fordi vi så at det
var en del utfordringer med praktisering av regelverket.
Jeg var i en debatt
på TV 2 i vår med en av statsrådens statssekretærer, som erkjente
at bl.a. det som gikk på praktisering av regelverket, var en utfordring,
og at det var noe regjeringen kunne se på. Da blir mitt spørsmål
til statsråden: Vil regjeringen se på praktiseringen av regelverket,
slik det ble nevnt bl.a. i den debatten i mai?
Statsråd Ingvild Kjerkol [12:08:26 ] : Det har regjeringen
gjort, og det vil regjeringen gjøre hvis det oppstår situasjoner
som er urimelige, og som ikke er i tråd med regelverket.
Morten Wold (FrP) [12:08:54 ] : Det er sikkert vanskelig å
være skjenkekontrollør. Man kan ha forskjellige oppfatninger av
det gjeldende regelverket, men det er også noe som heter at man
kanskje ikke skal lese dette regelverket som en viss mann leser
Bibelen. Det er nevnt eksempler som denne vinflasken med stearinlys i,
som anses som alkoholreklame, og maleri av et vinglass, som også
kan anses å være ulovlig alkoholreklame. Vi pleier å si at det er
lurt å bruke sunt folkevett, så mitt spørsmål til statsråden er:
Synes ikke statsråden det vil være fornuftig at dette regelverket
forenkles, slik at det blir mindre rom for misforståelser og feiltolkninger?
Statsråd Ingvild Kjerkol [12:09:50 ] : Jeg mener det er viktig
at vi opprettholder reklameforbudet, og at vi sørger for at det
også tilpasses nye flater – sosiale medier, f.eks. Der er det ikke
norske myndigheter som styrer algoritmene, men store internasjonale
tekgiganter. Der genereres trafikken etter helt andre premisser
enn våre alkoholpolitiske mål. Så lenge vi har et reklameforbud
i sosiale medier, har vi en mulighet til å gjennomføre det som er
norsk politikk overfor norske innbyggere.
Morten Wold (FrP) [12:10:30 ] : Det var ikke først og fremst
reklameforbudet jeg var opptatt av, men regelverket for hvordan
det skal håndteres av skjenkekontrollørene. Jeg tror det er rom
for misforståelser, og at man kanskje kunne sett litt nærmere på
det.
Et annet spørsmål:
Norske, lokale alkoholprodusenter taper i kampen mot utenlandske
konkurrenter. Er ikke statsråden opptatt av norske arbeidsplasser
blant lokale alkoholprodusenter i Norge?
Statsråd Ingvild Kjerkol [12:11:13 ] : Jeg har nok samme entusiasme
for små produsenter. Jeg kommer fra Trøndelag, et område med sterke
bryggtradisjoner. Jeg vet at måten vi har organisert vår alkoholpolitikk på,
har gitt rom for at produkter fra små produsenter kommer i hyllene
til Vinmonopolet, noe som med en liberalisering i tråd med den alkoholpolitikken
Fremskrittspartiet står for, ville ha vært langt mer krevende. Da
ville de store bestselgerne hatt en markedsfordel. Fra mitt eget
dalføre – uten å reklamere for noen, for det er ulovlig – vet jeg
at Vinmonopolet har vært viktig for å bringe gode, lokale produkter
til forbrukerne våre på en trygg og god måte.
Morten Wold (FrP) [12:12:02 ] : Det er litt artig at statsråden
nevner at hun kommer fra Trøndelag. Der trodde jeg mye av produksjonen
foregikk i litt dulgte rom, kanskje ikke helt etter lovboken. Det
er litt sånn på det stedet jeg selv kommer fra, Modum kommune. Det
foregikk litt av hvert der også, særlig i tidligere tider.
Igjen til dette
med rammevilkårene for norske, lokale alkoholprodusenter: Regjeringen
er opptatt av å skape arbeidsplasser. Det er vanskelig, men her
bør man kunne gjøre noe. Er statsråden villig til å se på mulige
lettelser i regelverket, slik at norske produsenter i større grad
kan få mulighet til å konkurrere med utlandet?
Statsråd Ingvild Kjerkol [12:12:51 ] : Jeg er først og fremst
opptatt av å opprettholde den veldig vellykkede alkoholpolitikken
vi har i Norge.
Jeg har også en
liten oppfordring til Fremskrittspartiet og representanten Wold:
Når Fremskrittspartiet ønsker en modernisert alkoholpolitikk, syns
jeg han skal gå løs på sin utdaterte holdning til trøndere og måten
de drikker på.
Presidenten
[12:13:18 ]: Replikkordskiftet er dermed omme.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Erlend Wiborg (FrP) [12:13:39 ] : Da jeg som fersk stortingsrepresentant
trådte inn i denne sal, hadde jeg den troen at sunn fornuft ville
trumfe det meste, men jeg registrerer at jeg dessverre har vært
i overkant optimistisk. Når jeg hører debatten og det sterke engasjementet
til spesielt Arbeiderpartiet for at det bestående fortsatt skal
bestå, minner det meg litt om gamle debatter vi har sett på tv knyttet
til fargefjernsyn, da Arbeiderpartiet brukte store penger på å gjøre
om produksjoner i farger og få dem over til sort-hvitt. Og en av
Arbeiderpartiets mest fremtredende politikere, Einar Førde, uttalte
også at synden var kommet til jorda, men vi vil ikke ha den i farger.
Jeg mener det er litt illustrerende for den debatten vi har i dag.
Det er kommunene
som har ansvaret for gjennomføring av skjenkekontroller og tildeling
av såkalte prikker, men i den siste tiden har det vist seg at definisjonen av
ulovlig alkoholreklame har vokst seg stor og bred. Det første eksempelet
er en restaurant som ikke fikk bruke vinflasker, uten logo og blankett,
som lysestaker. Det neste er et bilde, som vi har hørt om tidligere
i dag, som hang til pynt, altså kunst, som var ulovlig alkoholreklame.
To keramikkrukker skapte overskrifter fordi det var alkoholreklame,
ifølge skjenkekontrollen, etter at de hadde stått som pynt i 20
år. Disse krukkene hadde påskriften «whisky» og en gammel logo fra
et brenneri som eksisterte på 1800-tallet.
Videre kan vi
lese om et utested på Hamar som måtte sensurere et annet kunstverk
de hadde hengende, for personen på bildet hadde et vinglass i hånden.
Det siste, som kanskje er det mest spesielle, er utestedet «75»
i Kristiansand. De har fått tildelt prikker fordi tallet 75 kan
være alkoholreklame, for prisen på øl kan være 75 kr. Det at utestedet
ligger 75 skritt fra Kaibakken i Kristiansand, bryr ikke byråkratiet
og politikerne seg om.
Det må da være
lov å bruke sunn fornuft i denne sal. Det må være lov å oppdatere
et utdatert regelverk. Men som jeg innledet med: Jeg hadde tro på
at sunn fornuft ville trumfe det meste i denne salen. Og selv om
den ikke gjør det, anbefaler jeg representantene å gå utenfor denne
sal, for folk flest rister på hodet av denne politikken.
Erlend Svardal Bøe (H) [12:17:00 ] : I 2016 åpnet en borgerlig
regjering opp for at gårder kunne få mulighet til å ha direktesalg
av sider og mjød innenfor en del begrensninger som ble lagt til
grunn. Det gjorde den borgerlige regjeringen fordi det bidro til
ekstra inntekter, til å utvikle reiselivet i distriktene, og til
at turister som var på besøk, slapp å måtte reise inn til byen og
gå på Vinmonopolet for å kjøpe produktene som ble produsert på gårdene,
enten det var sider, mjød eller andre ting.
Et av forslagene
som foreligger her i dag, og som også Høyre støtter, er at destilleri
og bryggeri skal få den samme muligheten til å ha direkteutsalg
fra sine egne produksjonslokaler, selvfølgelig innenfor en del gitte forutsetninger.
Jeg synes det
er spesielt å høre at Senterpartiet, som sier de er opptatt av distriktene,
ikke ønsker å bidra til at en også kan utvikle distriktene med å
åpne opp for at destilleri og bryggeri kan få den muligheten. For
hvor ligger destilleriene og bryggeriene? Jo, veldig mange av dem
ligger faktisk i distriktene. Et eksempel er Aurora Spirit, som
jeg har snakket om før i dag, som ligger i Lyngen kommune med nesten
3 000 innbyggere, og som står for en betydelig andel av skatteinntektene
til denne distriktskommunen. Så det er ingen tvil om at dette forslaget
også vil bidra til å utvikle distriktene.
Det er flere som
har påpekt at Høyre ikke er med på alle forslagene, og det er helt
riktig. Vi er med på forslaget om direkteutsalg, og vi er med på
forslaget om å sette i gang en revidering og modernisering av alkoholloven. Poenget
vårt er at vi mener at en del av de andre forslagene må ses under
ett. Det er også grunnen til at vi flere ganger har tatt til orde
for at vi må ha en helhetlig gjennomgang og modernisering av regelverket,
for å unngå det som ofte skjer i denne salen, at en ser enkelteksempel
i media og fremmer et enkelt representantforslag, og så har en liksom
løst problemet og fått løftet temaet. Skal vi klare å få en del
av disse endringene til å stå seg over tid, må vi ha en skikkelig
gjennomgang, slik at endringene står seg lenger enn til enkelteksemplene
og enkeltforslagene i stortingssalen.
Even A. Røed (A) [12:19:31 ] : Det er vel én stor forskjell
på fargefjernsyn og alkohol, og det er at fargefjernsyn neppe er
helseskadelig, men det er alkohol. Jeg synes det er bra at statsråden
gjør det klart at det gjøres løpende vurderinger av den typen eksempler som
trekkes opp i salen.
Det er også en
diskusjon rundt markedsforbudet generelt. I dag er det lov å drive
nøktern produktinformasjon på egne nettsider. Det mener jeg er riktig.
Her foreslås det også å åpne for nøktern produktinformasjon i egne
sosiale medier-kanaler. Det er jeg litt mer tvilende til. La oss
sammenligne det med gammeldags reklame og informasjon. Det er lov
til å skrive bøker om alkohol fordi man må oppsøke boka for å lese
den, men det er ikke lov med nøktern produktinformasjon på «boards» i
bybildet ute i byen fordi man vil bli eksponert for det om man vil
eller ei.
Sosiale medier
er ingen nøytral plattform. Det er en plattform lagd for å spre
budskap, og budskap spredd av aktører som selger noe, vil være markedsføring.
Det er i dag ingen muligheter for å kunne reservere seg mot det man
kaller organisk spredning, dvs. at en post en av mine venner har
likt, vil kunne dukke opp i min nyhetsstrøm. Dette er som «boards»
i byene våre. Nettsider, derimot, må oppsøkes, med mindre aktørene
markedsfører dem aktivt, som de ikke har lov til. Dermed har de mer
til felles med bøkene om øl man kan få kjøpt i bokhandelen.
Det er positivt
å modernisere lover. Jeg mener at åpningen for nøktern produktinformasjon
er et eksempel på modernisering av en lov, men i dette tilfellet
mener jeg det er snakk om en utvidelse, ikke en modernisering av
loven. Det Høyre tar til orde for, ligner mer på et linjeskift i
norsk alkoholpolitikk, for vi vil med en sånn endring gå fra et
lovverk der alkoholinformasjon man ikke kan unngå, skal være forbudt,
til et lovverk der alkoholinformasjon kan dukke opp om man vil eller
ei. Det er ikke modernisering, det er en endring av norsk alkoholpolitikk
vi ikke ønsker.
Når det gjelder
det å kunne ha tilstedeværelse og informere om produksjon og prosesser,
mener jeg det er en litt annen side av saken, og at det vil kunne
være innenfor det som tillates, men det er noe annet enn nøktern
produktinformasjon.
Jeg er positiv
til at vi skal legge til rette for at det skal kunne produseres
alkoholprodukter i Norge. Det er en god ting at smak, historie og
kultur rundt produktene får mer fokus enn hvor mange enheter som
skal inntas, men vi må også passe på at vi verner om den alkoholpolitikken
som har gjort at vi i Norge har et relativt sunt forhold til alkohol.
Derfor er det umulig å stemme for disse forslagene i dag.
Presidenten
[12:22:08 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
Votering, se voteringskapittel