Tuva Moflag (A) [09:05:03] (komiteens leder og ordfører for saken): La meg starte med å takke komiteen og komitésekretariatet for en god dose tålmodighet og forståelse.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet kom nok en gang til enighet med SV om revideringen av budsjettet. Sammen er vi enige om flere viktige grep som bidrar til å gi folk bedre råd. Vi styrker velferden, kutter utslipp og viser internasjonal solidaritet.

Saken vi behandler i dag, er regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett. For Arbeiderpartiet og Senterpartiet er den viktigste prioriteringen i RNB å sikre folk trygghet i urolige tider. Det er det tydelige avtrykket i et RNB som bruker de store pengene på forsvar, politi, sykehus og støtte til Ukraina. Dette er store og viktige spørsmål, men det som gjerne er nærmest folk, er hvordan budsjettet påvirker deres egen hverdagsøkonomi. Det er ikke så rart etter krevende år med renteøkninger, dyr strøm og høy prisvekst.

Når vi nå ser tegn til at det går mot lysere tider for økonomien, og til at arbeidsfolk igjen får oppleve at lønningene blir mer verdt, er trygg økonomisk styring rammen rundt regjeringens prioriteringer. Det har vært viktig for oss å legge fram et budsjett og sikre en budsjettenighet som bidrar til at de positive utviklingstrekkene vi ser i norsk økonomi, kan fortsette.

Forsvaret må styrkes, og det må tilpasses en ny tid med mer usikkerhet og krig i Europa. Russlands brutale invasjon av sitt naboland får konsekvenser for alle oss andre. Tidligere i vår var et samlet storting med på å vedta den nye langtidsplanen for Forsvaret, og alle vi i denne salen har med det forpliktet oss til å prioritere økt forsvarsevne framover. Det koster, men jeg er stolt over at vi nå sikrer flertall for en ytterligere styrking av Forsvaret på 7 mrd. kr, og at vi nå oppnår NATOs mål om å bruke 2 pst. av BNP på forsvarsmål i 2024.

Norge må også tilpasses en ny tid innenfor landets egne grenser. Folk skal føle trygghet i sitt nærmiljø, og vi kan aldri godta at folk ikke lever et godt, trygt hverdagsliv. En urovekkende økning i gjengkriminalitet og grov vold må tas på alvor, og regjeringen legger derfor opp til en kraftfull styrking av grunnfinansieringen i politiet. Det betyr flere i uniform og flere politifolk på bakken for å slå ned på organisert kriminalitet og kriminelle gjenger.

Trygghet i livet handler også om din helse og helsen til dem du er glad i. Gjennom pandemien og i årene etter har ventetidene i sykehusene økt, og det må vi snu. Helse- og omsorgsministeren har lansert ventetidsløftet, og sammen med alle aktørene i helsevesenet går vi nå målrettet inn for å få ned ventetidene, slik at flere pasienter kan få behandling raskere. Med forliket som stemmes gjennom i dag, styrker vi sykehusene med mer enn 2 mrd. kr.

Selv om hovedprioriteringene i revidert nasjonalbudsjett kommer fra regjeringens forslag, vil jeg også trekke fram gode saker som Arbeiderpartiet og Senterpartiet sammen med SV er blitt enige om:

• Vi øker barnetrygden og tetter gapet som høyreregjeringen skapte mellom de yngste og eldste barna. Det gir titusenvis av barnefamilier litt ekstra i måneden. Det er penger som kommer godt med i trange tider, f.eks. når det skal kjøpes inn nye vinterklær etter at tenåringen har vokst ti centimeter.

• Sammen styrker vi også støtten for mange av de svakeste husholdningene i Norge, med flere viktige grep for å gjøre bostøtten både mer rettferdig, treffsikker og bedre. Vi stiller opp for dem som er avhengige av at vi i velferdssamfunnet Norge tar vare på hverandre.

• Forliket inneholder også store og viktige vedtak om havvind for å sikre en ambisiøs utbygging som gir utslippskutt fra olje- og gassproduksjonen, samtidig som vi ivaretar kraftbalansen på fastlandet. Havvind har fra starten av vært en av regjeringens viktigste prioriteringer, og med dette forliket bekrefter vi det nok en gang. Vi skal sikre nok kraft til både folk og industri, og ren, fornybar kraft skal også i framtiden være et av Norges konkurransefortrinn.

Regjeringen har som sitt klare mål at folk skal få bedre råd. Det ligger det an til at folk vil få i 2024 og tida framover. Et godt lønnsoppgjør og en rente som ser ut til å ha nådd toppen, er gode indikatorer på at folk vil oppleve at de går lysere tider i møte. Det er en god beskjed for mange nå som sommerferien nærmer seg.

Med det anbefaler jeg tilrådingen fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV.

Tina Bru (H) [09:22:35]: De siste årene har verden rundt oss vært mer urolig enn på lenge. Dette påvirker også Norge. Der vi tidligere har vært vant med fred, økende levestandard, lave renter og stabil inflasjon, er mye blitt snudd på hodet de siste årene. Folk har merket det på lommeboka og i egen hverdagsøkonomi.

Når økonomien blir mer usikker, er det politikernes ansvar å bidra til stabilitet og gi folk trygghet. Støre-regjeringen har sammen med SV i stedet bidratt til større usikkerhet. Istedenfor et revidert budsjett legger finansministeren frem et reparert budsjett midtveis i året. Reparasjoner er det som kjent ganske dyrt å holde på med.

Med denne budsjettenigheten økes offentlige utgifter med nærmere 26 mrd. kr. Regningen dekkes i all hovedsak gjennom økt oljepengebruk, nye skatteanslag eller ved å hente engangsinntekter fra skuffen.

Høyre er enig i at vi nå må bruke mer penger på å trygge Norge, både ute og hjemme. Penger til Ukraina, forsvar, politi, beredskap og helsekøer er også noe Høyre støtter, men det rare er hvordan regjeringen først nå har tatt innover seg disse problemstillingene. Høyre prioriterte allerede mer penger til disse formålene i sitt alternative statsbudsjett. Samtidig fant vi rom til å fjerne hele den ekstraordinært høye arbeidsgiveravgiften og senke skattene for folk og næringsliv. Støre-regjeringen valgte å skyve regningen foran seg, til tross for at de ble advart om at dette kunne skje. Dessverre er det nå i ferd med å bli en tradisjon for denne regjeringen å måtte bruke store penger på å rydde opp i konsekvensene av egen politikk.

I dag er heller ikke første gang regjeringen, sammen med SV, vedtar å finansiere varige utgifter med engangspenger. Regjeringen fikk senest i vinter kritikk fra Finansdepartementets egen vaktbikkje. Finanspolitisk råd kritiserte da at regjeringen og SV i budsjettforliket brukte 9 mrd. kr i ubrukte midler fra pandemien på å innføre nye, varige offentlige utgiftsøkninger. Utvalget kritiserte regjeringen for å snike seg unna handlingsregelen og for å skyve store problemer foran seg. Disse pengene ligger trolig ikke klare i skuffen neste år. Da må enten skattene eller oljepengebruken økes, eller utgiftene må kuttes. Når regjeringen og SV nå er enige om å bruke over 8 mrd. nye engangskroner på enda flere nye, varige utgiftsøkninger, kan man spørre seg om de forstår konsekvensene.

Norge står midt i en stor omstilling. Vi blir flere eldre for hver person i arbeid. Vi skal redusere utslippene, og på sikt skal vi bli et lavutslippssamfunn. Vi skal også sikre Norges interesser i en verden med økt uro, rivalisering og en teknologisk utvikling som endrer utsiktene til handel, samarbeid og økonomisk vekst – bare for å nevne noe.

Senest i går fikk vi en sterk påminnelse fra OECD om hvilke store utfordringer Norge står overfor. Et svært høyt nivå på den offentlige pengebruken og lav produktivitetsvekst sammen med fallende inntekter fra oljenæringen utgjør en betydelig risiko for bærekraften i velferdssystemet vårt. Det må vi alle ta på alvor. Med andre ord: Vi passer ikke godt nok på velferden i morgen – det som i praksis er velferden til barna våre. Skal vi sikre velferden og den høye levestandarden vår også i fremtiden, trenger vi reformer som bevarer velferdssystemet vårt og gir norsk økonomi flere bein å stå på. Det er det dessverre for lite spor av i statsbudsjettet eller i det reviderte budsjettet som blir vedtatt her i dag.

Revidert nasjonalbudsjett er en justering av statsbudsjettet som ble vedtatt, og som et ansvarlig styringsparti viser derfor Høyre sine prioriteringer i sitt alternative statsbudsjett, som vi la frem i høst. Der prioriterer vi å sikre folks privatøkonomi, redusere helsekøene, bidra til økt verdiskaping og trygge Norge. I en urolig tid prioriterer vi det viktigste først.

Også i dette reviderte forslaget har vi gjort noen justeringer. For eksempel har vi brukt 2,9 mrd. kr mindre i oljepenger enn det regjeringen og SV nå legger opp til. Vi omprioriterer for å få en ekstra stor satsing på å bekjempe ungdomskriminalitet. Vi gir mer penger for å få ned helsekøene raskere. Vi har også en egen sommerpakke med fritidsaktiviteter for barn i den sommeren vi nå går inn i, som vi alle kan krysse fingrene for at gir oss mer sol enn det vi har sett i juni. Vi får vente og se.

Med det vil jeg ta opp Høyres forslag.

Ole André Myhrvold (Sp) [09:43:31]: La meg først få takke komiteen og sekretariatet, men særlig vil jeg takke budsjettpartnerne fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti for gode, tøffe og konstruktive forhandlinger.

Dette er et forlik der bedring av hverdagsøkonomi og sikring av trygghet har vært vårt hovedfokus. Senterpartiet er opptatt av å se hele landet i alt vi driver med, og det vises også i dette forliket.

Ute skinner sola, og det er snart en slags sommerferie også for oss, men vi må huske bakteppet for debatten her i dag: Vi lever i en urolig tid da de fleste av oss kjenner på stor usikkerhet knyttet til framtiden. Det handler i stor grad om utenforliggende faktorer, som at vi har lagt bak oss en pandemi som har satt varige spor både i folks måte å leve på, og i hvordan verden samhandler. Vi har en krig i Europa som pågår på tredje året, som gjør at Europa igjen ruster opp, og som drar med seg konsekvenser inn i samfunnet som påvirker folks hverdagsøkonomi gjennom prisvekst og en betydelig høyere rente enn for kun få år siden. Vi ser kriminelle gjenger og nettverk som bidrar til å destabilisere lokalsamfunn og utfordre ungdomstiden til en hel generasjon. Vi har en klimakrise som blir stadig mer tydelig, og som påvirker oss både som enkeltpersoner og som fellesskap.

Det er dette som er bakgrunnsbildet for det reviderte nasjonalbudsjettet som vi i dag behandler. Det viktigste vi kan gjøre, er å sikre folks trygghet. Derfor har det vært avgjørende for oss at revidert nasjonalbudsjett skulle gjøres opp innenfor rammer av økonomi og politikk som bidrar til at folk i hele Norge kan få en bedre hverdagsøkonomi framover, og som kan sikre trygghet og forutsigbarhet for land, folk og næringsliv.

I dette reviderte budsjettet tas det nødvendige grep for å styrke forsvar, sikkerhet, helse, politi og beredskap. For første gang når vi NATOs 2-prosentmål av bruttonasjonalprodukt.

I tillegg styrker vi sykehussektoren. Ventetiden skal ned, og det skal være et godt sykehustilbud i hele landet.

Vi øker også støtten til Ukraina. Det handler om solidaritet, men også om vår egen trygghet.

Politiet får gjennom denne revideringen en betydelig styrking av sine økonomiske rammer. Det skal bl.a. bidra til en generell styrking av bemanningen og målrettet arbeid mot gjengkriminalitet. I tillegg styrker vi budsjettene til tolletaten. At vi har kontroll på yttergrensene våre er viktig i seg selv, men det er ikke minst også viktig i kampen mot organisert kriminalitet og narkotika.

Sammen med SV har Senterpartiet og Arbeiderpartiet blitt enige om et budsjettforlik som er med på å styrke profilen i RNB, samtidig som vi tar tydelige og ansvarlige valg for å ta oss gjennom en tid med høy prisvekst og høye renter. Prioriteringene er for trygghet, for miljø og for dem som har minst.

I tillegg til at vi viderefører regjeringens satsinger på politi, forsvar og sykehus, bidrar forliket til å tette gapet i barnetrygden, noe som betyr et løft på rundt 3 000 kr for dem med barn over seks år. Vi styrker bostøtteordningen med flere grep og gjør den mer treffsikker. Vi styrker også regjeringens satsing på politi og arbeidet mot vold i nære relasjoner gjennom en styrking av påtaleenheten i politiet samt flere organisasjoner som på forskjellig vis bidrar med sin kompetanse til å skape trygghet i hverdagen for folk som lever i farlige familieforhold.

Forliket skaper også forutsigbarhet for at vi kan fortsette å kutte klimautslipp på norsk sokkel gjennom utbygging av havvind, slik at vi ivaretar interessene til folk og fastlandsindustri og sikrer utbyggingen av ny fornybar energi. Vi vet at vi vil trenge mer kraft i framtiden, og dette er et stort skritt i riktig retning.

Jeg er stolt av at vi nok en gang klarer å finne rom for å fortsette et løft for en skikkelig satsing på energieffektivisering, både gjennom å sette kraftfulle mål og gjennom å styrke virkemiddelpotten kraftig. Det gjør vi gjennom Enova, kommunene og ikke minst gjennom en ytterligere styrking på 3 mrd. kr av Husbankens låneramme. I tillegg til at disse grepene er gode i seg selv, vil denne satsingen også kunne bidra til aktivitet i byggenæringen rundt omkring i landet, i det som er en utfordrende tid for bransjen.

Vi lever i en urolig tid. Det er stor usikkerhet, men norsk økonomi har klart seg bra. Veksten er på vei opp igjen, investeringene er fortsatt på historisk høyt nivå, og arbeidsledigheten holder seg lav. Anslagene som ligger til grunn for revidert budsjett, viser at den gode utviklingen vil fortsette.

Prisveksten har avtatt klart. Selv om den fremdeles er godt over inflasjonsmålet, har den kommet betydelig ned fra de høye nivåene høsten 2022, og det er utsikter til at den vil avta ytterligere framover.

Lønnsveksten har de siste årene blitt spist opp av prisøkninger, mens det i år ligger an til forbedret kjøpekraft for husholdningene, ifølge anslagene som ligger til grunn for revidert budsjett. Med lavere prisvekst er det også utsikter til at renta skal komme noe ned, og det vil over tid gi økt kjøpekraft for norske familier.

Avslutningsvis vil jeg understreke at alle tegn tyder på at det går mot en myk landing i norsk økonomi, men at framtidsutsiktene fortsatt er usikre. Da er det viktig med et budsjett som prioriterer trygghet og forutsigbarhet for folk og land.

Hans Andreas Limi (FrP) [10:00:13]: Nå har vi kommet dit at selv svenskene rister på hodet over situasjonen i Norge: Nordmenn har fått nesten alt. Det eneste som mangler, er fornuftige politikere, skriver den svenske analytikeren Henrik Mitelman i Dagens industri tirsdag denne uken.

Jeg tror at fornuften og vettet er ganske likt fordelt, både mellom partiene og i samfunnet for øvrig, men det er grunn til å spørre seg hvorfor vi har gjort oss fortjent til en slik påstand fra en kjent analytiker i vårt naboland. Hvorfor har det blitt slik at enkeltpersoner og selskap flytter ut av Norge og tar med seg både kapital og kompetanse til Sveits, eller sågar til Sverige, og hvorfor har utenlandske investeringer i Norge falt som en stein etter fremleggelsen av statsbudsjettet for 2023? Kan grunnen være at vi nå er på verdenstoppen i skattenivå, bare slått av Frankrike, at skatteøkningene kommer som lyn fra klar himmel og til dels med tilbakevirkende kraft, at samspillet mellom offentlig og privat endres, og at vi er best i verden på offentlige utgifter? Bidrar det til uforutsigbarhet og politisk risiko i Norge? Ja, selvfølgelig blir det konsekvensen når langsiktigheten i politikken blir borte.

Jeg vet at regjeringspartiene vil kontre med å vise til høyt investeringsnivå, jobbvekst i privat sektor og sysselsettingsgrad, men det var i går. Det var etter pandemien, da samfunnet kunne gjenåpne, folk komme tilbake i arbeid og bedriftene gjennomføre sine planlagte investeringer, som ble stoppet da samfunnet stengte ned og fremtidsutsiktene ble svært usikre. Det skulle bare mangle at det ikke ble skikkelig oppgang i økonomien etter to års nedstenging – og ikke minst på grunn av oljeskattepakken. Nå er situasjonen annerledes. Nå avtar investeringsnivået, jobbveksten er svært lav, og ni av ti nye jobber kommer i det offentlige. Nå har veksten i sysselsettingen avtatt, produktivitetsveksten er negativ, antall nye selskap er på et bunnivå og innovasjonen i norske bedrifter er svært lav. Samtidig vokser helsekøene, ventetidene for behandling øker, og utgiftene til sykepenger og arbeidsavklaringspenger eksploderer. Svartmaling? Nei, dette er fakta, og det er alvorlige utviklingstrekk som vi er nødt til å forholde oss til.

Mange norske familier og bedrifter kjenner nå på usikkerhet og utrygghet for sin egen økonomi. Høy prisstigning og høy rente har redusert kjøpekraften og presset marginene ned i mange bransjer. Det hjelper ikke at statsministeren har overtatt finansministerens kalkulator og lover bedre tider.

Fremskrittspartiet vil gi folk og bedrifter tryggheten og den økonomiske handlefriheten tilbake. Derfor foreslår vi også i revidert budsjett å fjerne den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften fra 1. januar 2024. Den skulle aldri vært innført. Det var ingen grunn til å pålegge en ekstra kostnad på arbeidsplasser i en tid hvor statskassen renner over av penger. Vi foreslår bl.a. halvert merverdiavgift på matvarer og fjerning av veibruksavgiften på drivstoff. Andre land, som f.eks. Sverige, har gjennomført betydelige avgiftslettelser for å senke utgiftene for folk og bedrifter. Det kan også Norge gjøre for å bedre folks kjøpekraft uten å velte regningen over på bedriftene.

Helsekøene og ventetidene i helsevesenet øker fordi avviklingen av avtaler med private ikke er erstattet med økt offentlig kapasitet, og dette er resultatet av en villet politikk som går ut over pasientene. Fremskrittspartiet foreslo allerede før jul å øke sykehusbudsjettet med to milliarder kroner for å få ned ventelistene. Nå setter vi av ytterligere 300 mill. kr til å kjøpe flere behandlingsplasser fra private som har ledig kapasitet. Vi styrker eldreomsorgen, og vi legger inn ekstra tilskudd til nye sykehjemsplasser. Begge deler ble glemt i revidertforliket mellom regjeringspartiene og SV. Ferske tall viser at kommunene har søkt om tilskudd til 265 nye plasser i år, mens det reelle behovet er over 3 000, og regjeringen har lovet 1 500. Dette henger jo ikke sammen.

Vi kan ikke prioritere alt og alle, men Fremskrittspartiet vil prioritere de områdene som det nå er viktigst å styrke. Det gjelder spesielt politi og kriminalitetsbekjempelse, i tillegg til samferdsel og veivedlikehold for økt trafikksikkerhet.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:17:15]: La meg starte med å takke Arbeiderpartiet og Senterpartiet for lange og tøffe forhandlinger. Det har vært nødvendig å bruke tid for å få en enighet som sikrer trygghet på flere måter enn gjennom forsvars- og politiinvesteringer. Selv om det er viktig – SV støtter disse økte bevilgningene – må også velferden bygges ut og forskjellene ned for å få trygghet på sikt. Det blir ingen trygghet for verken vår generasjon eller kommende dersom vi ikke lykkes med å kutte klimagassutslippene og omstiller Norge i grønn retning. På samme måte blir det ikke langsiktig fred og trygghet hvis vi ikke investerer i folk, demokrati og samfunnsbygging internasjonalt. SV har derfor i disse budsjettforhandlingene, som alltid, jobbet for et grønnere og mer rettferdig Norge. Vi har kjempet for å kutte utslipp, få et rettferdig grønt skifte, ta vare på naturen vår og gi folk flest bedre råd og en bedre hverdag.

La meg starte med at SV her, sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, setter i gang den største industrielle satsingen på flere tiår gjennom at flytende havvind nå sikres ved at Stortinget forplikter seg til et ambisiøst støtteprogram for dette. Avtalen vi har fått på plass, sikrer 35 mrd. kr til utbygging av flytende havvind i Vestavind B og Vestavind F. Det kommer til å sikre opp mot 10 TWh fornybar energi til å kutte betydelige mengder klimagassutslipp, sikre fortsatt kraft til industrisatsing på land og bidra til å omstille Norge vekk fra oljeavhengigheten gjennom å bidra til nye, grønne oppdrag til den norske leverandørindustrien.

På miljøsiden er det også mange andre gode nyheter. Nå blir det billigere å reise med tog for barnefamilier og studenter. Mot slutten av tiåret kommer det forhåpentligvis også nattog til København og Hamburg. Ellers setter vi et nytt mål for energieffektivisering av bygg. Vi bevilger også 300 mill. kr mer til energieffektivisering, og det blir forbud mot uttak av ny torv, for å nevne noe.

Jeg er også glad for at vi omsider tetter gapet i barnetrygden. Samlet sett har SV gjennom budsjettforhandlingene siden 2001 økt barnetrygden med over 7 mrd. kr. Det er mange tusen kroner mer for barnefamiliene. Helt konkret betyr denne økningen 256 kr mer per barn per måned for alle unger som er over seks år. Vi vet at økt barnetrygd gjør at færre unger vokser opp i fattigdom, og reduserer forskjellene i Norge. Dette er en avgjørende del av vår felles og universelle velferd, som vi nå styrker.

Vi gjør også bostøtten mer rettferdig og bedre. Vi øker lånerammen til Husbanken. Vi sikrer at leietakere skal få bedre rettigheter, og vi har en kraftig satsing på flere studentboliger. Vi får endelig på plass en videre utvidelse av SVs tannhelsereform, for nå skal også 25- og 26-åringene få billigere tannhelse. Vi sikrer økt bemanning i barnehagene i levekårsutsatte områder i Norge, for nok trygge voksne i barnehagene er avgjørende for en god og trygg barndom.

Jeg vil også trekke fram at vi etter denne vårens dystre statistikker over vold i nære relasjoner har fått på plass en viktig satsing som forebygger nettopp den volden, både gjennom økt bevilgning til påtale i politiet for å styrke arbeidet med omvendt voldsalarm og gjennom støtte til flere organisasjoner og tilbud som jobber forebyggende opp mot familier.

Til slutt: For SV er internasjonal solidaritet alltid viktig, og akkurat nå er det enda mer viktig. Derfor har SV fått gjennomslag for 200 mill. kr mer til langsiktig bistand, støtte til freds- og demokratiarbeid og støtte til sivilsamfunn.

Med det tar jeg opp SVs forslag.

Marie Sneve Martinussen (R) [10:31:51]: Da regjeringen la fram sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for en måned siden, var det vanskelig å få øye på nye tiltak for å øke inntektene eller kutte i regningsbunken til folk flest. I Rødt er vi utålmodige, og klokken tikker hver måned og hver dag for de mange norske familiene der ute som sliter med å få endene til å møtes. Både statsministeren og finansministeren har gjentatte ganger den siste tiden proklamert at det går mot lysere tider. Det er riktig og bra at prisveksten ser ut til å være på vei ned, sånn at det kan ende med reallønnsvekst for mange i år, men renten er fortsatt høy og vil bli værende høy lenge. Arbeidsløsheten har økt, særlig i byggenæringen, og ligger an til å øke ytterligere neste år. Privatøkonomien til mange familier der ute ligger fortsatt med brukket rygg etter mange år med både pandemi og priskrise.

Vi trenger politisk handlekraft for å omfordele mer og bidra til å styrke den økonomiske tryggheten til folk, ikke bare fagre spådommer. Derfor er jeg selvsagt glad for at budsjettforliket inneholder en solid økning i barnetrygden for de eldste ungene, og at alle unger framover skal få den samme satsen. Samtidig er det verdt å minne om at ikke alle som sliter økonomisk, har unger, og at stadig flere er avhengige av å søke om sosialhjelp for å ha råd til helt grunnleggende ting, som mat på bordet. For kort tid siden kom SIFO med en rapport som slo tydelig fast at dagens sosialhjelpssatser er så lave at det ikke er mulig for dem som mottar hjelp, å «opprettholde et forsvarlig livsopphold», eller mer folkelig sagt: Nivået er så lavt at det ikke går an å leve av det. Bak denne formuleringen ligger en kraftig påminnelse om at vi som politikere over lang tid har sviktet dem som sliter aller mest med å få endene til møtes. Samtidig ser vi at matkøene fortsetter å være rekordlange, og at antallet som trenger sosialhjelp, har skutt i været, med titusenvis flere mottakere i fjor enn året før.

Denne uken viste Aftenposten at flere bydeler i Oslo allerede har brukt flere titalls millioner mer på sosialhjelp i inneværende år enn det som var budsjettert. Det er derfor ikke noen god løsning å tenke at kommunene skal kunne dekke opp for dette – til det er kommuneøkonomien altfor stram. I Aftenposten-saken ble også sosialhjelpsmottakeren Sara intervjuet, og hun sa:

«Nå kjøper vi ingenting. Aldri ferie, ikke klær, mat er også begrenset. Fisk er dyrt. Vi har ikke råd til kjøtt mer enn to ganger i måneden.»

I et land der formuene til de aller rikeste vokser i rekordfart og forskjellene øker, har vi råd til å gjøre mer for dem som har minst. Det viktigste forslaget i Rødts helhetlige forslag til revidert nasjonalbudsjett er nemlig å øke sosialhjelpsstønaden. Vi foreslår at man burde øke sosialhjelpen i tråd med de tydelige anbefalingene fra SIFO, for alle i det norske samfunnet burde ha et minimum som gjør dem i stand til å spise god og sunn mat og ha mulighet til å erstatte klær som blir ødelagt.

I forliket finner man også penger til økte rabatter på tog for barn og studenter. Det er noe Rødt lenge har argumentert for, og som vi er glade for at man finner rom til. Vi mener imidlertid at man også burde ha funnet penger til flere tiltak for å sikre en best mulig sommer for unger. Vi har hørt – i år igjen – at frivillige organisasjoner som Røde Kors og Blå Kors ikke er i nærheten av å kunne dekke behovet for sommertilbud for familier med dårlig råd, som er der ute. Blå Kors oppgir at de i år har fått 3 000 søknader, 1 000 flere enn i fjor. Likevel har de bare kapasitet til å tilby én av tre som søker, å være med på det som jeg tror er et ganske hyggelig sommertilbud, som Blå Kors arrangerer.

Det er alvorlig når forskjellene i Norge har blitt så store som de er, og når det er fare for at en hel generasjon med unger vokser opp med forskjeller som gjør at det rett og slett er veldig stor forskjell på hvordan man lever livet sitt. Det er klart at det er fortvilende å være foreldre til unger og ikke ha råd til å reise på ferie eller gjøre ting som andre familier tar for gitt. Dette er Forskjells-Norge i et nøtteskall, og her mener jeg man kunne og burde gjort mer, selv om forliket på mange måter også retter opp i noen av de mest alvorlige svakhetene. Norge er et rikt land, men vi har fortsatt en lang vei å gå for å sikre at rikdommen når ut til folk flest.

Med det tar jeg opp Rødts forslag i saken.

Sveinung Rotevatn (V) [10:37:10]: Revidert nasjonalbudsjett har over nokre år no vorte mindre og mindre ei revidering og meir og meir ein budsjettrunde 2, og slik også no. Vi ser at budsjettimpulsen aukar og er over det Noregs Bank la til grunn. Vi ser at den underliggjande utgiftsveksten aukar ganske kraftig. Dette var noko finansministeren la stor vekt på i budsjettet i haust – at den underliggjande utgiftsveksten ikkje auka noko særleg. No er han oppe i 2,5 pst. Dette er med på å drive opp nettopp det som var kritikken frå OECD-rapporten frå i går – at det offentlege forbruket i Noreg aukar og har auka ganske raskt dei siste åra.

Ein kan òg merke seg at når Noregs Bank skriv pengepolitiske rapportar, peikar dei på det same – at det offentlege forbruket har vore høgare enn dei har anslått dei siste åra, og at det sjølvsagt er med på å gjere at ein har fart i norsk økonomi, i ei tid der ein treng å få ned inflasjonen.

Det er nokre viktige oppgåver ein må løyse. Det er ingen tvil om at dette er ei heilt riktig anledning både for å auke løyvingane til Forsvaret kraftig og for å auke løyvingane til Ukraina.

Vi står i store utfordringar internasjonalt og i Noreg som må løysast, men det er også slik at det hadde vore fullt mogleg å løyse dette utan å bruke ei einaste krone ekstra frå oljefondet. Regjeringa har også vore heldig. På mange postar er det eit mindreforbruk i forhold til det budsjettet anslo, og skatteinngangen er høgare. Det gjer at alt det regjeringa peikar på som viktig å satse på no, kunne ein fått til å gjere utan å auke oljepengebruken. Ein gjer det likevel fordi ein skal ha inn ein del andre ting som ein tydelegvis ikkje fekk plass til i det opphavlege budsjettet, og ein vil heller ikkje ta noko ned, så då vert løysinga å gå i fondet. Det vart også løysinga i budsjettforliket med SV, der vi no ser at oljepengebruken aukar ytterlegare, med 1,2 mrd. kr. Det vert 3,3 mrd. kr i heilårseffekt for neste år, for her er det mange utgifter som vert store når ein ser det på årsbasis. I tillegg til auka oljepengebruk er det eingongspengar, som fleire har vore innom.

Eg trur at den kritikken som har kome mot dei siste åras budsjettpraksis, bl.a. frå finanspolitisk råd, framleis står seg godt, sjølv om finansministeren ikkje tek han inn over seg.

I einigheita med SV er det ein del ting eg synest er fint. Som vi har vore innom før, er det sjølvsagt fint at ein styrkjer barnetrygda. Det er likevel illustrerande, som eg var innom i ei replikkveksling, at det er så lite pengar det er snakk om i månaden per barn når den samla kostnaden er så stor, og det er fordi alle skal få akkurat det same, heilt uavhengig av behov. Då vert det slik. Her bør ein lytte til dei anbefalingane som har kome frå ekspertgruppa om barn i fattige familiar.

I Venstres alternative budsjett og våre forslag, som eg her vil ta opp, legg vi opp til å bruke ca. 9,5 mrd. kr mindre i oljepengar enn regjeringa. Det vil seie at vi ikkje aukar oljepengebruken ut frå ordinært budsjett og heller har valt å få plass til ein god del av satsingane gjennom omprioriteringar.

Det gjeld for det første nokre av satsingane også regjeringa har føreslått – til politi, til forsvar og sjølvsagt til Ukraina – og nokre ytterlegare endringar. Det er ting vi ser behov for å gjere endringar på no, midtvegs i året. For eksempel synest eg representanten Sneve Martinussen heldt eit godt innlegg når det gjeld situasjonen med barnefattigdom i Noreg. Det er ein av grunnane til at vi også føreslår å auke sosialhjelpssatsane for barnefamiliar med 15 pst. i vårt alternative budsjett. Vi føreslår ei styrkt kunnskapssatsing både for å få ned fråværet og for å auke fullføringsgraden i vidaregåande skule. Vi føreslår også å auke noko på studentplassar. Vi ser at det no er stor søkning til f.eks. IKT-studieplassar. På det området er det eit enormt behov i både offentleg og privat sektor. Vi ser at det no er 7 200 kvalifiserte søkjarar til berre 3 000 plassar. Vi føreslår å auke det antalet.

Vi føreslår å auke bistanden, slik at vi kjem oss opp på 1 pst. Det gjorde vi også i vårt opphavlege budsjett. Vi meiner det er viktig å halde fast ved det, også i ei tid der vi skal gjere mykje for Ukraina. Det er mange konfliktar i verda, og det er ikkje slik at det no er positive teikn for det som handlar om matkriser og fattigdomskriser i veldig mange utviklingsland.

Til sist vil eg nemne den styrkinga av klima- og miljøprofilen som vi her legg opp til. Det gjeld både gunstigare elbilar, styrking av kollektivtrafikken – der ein no ser at det ligg an til kutt i mange fylkeskommunar – og meir pengar til Enova. Klimapolitikken løyser ein ikkje berre gjennom budsjettet. Det er mykje anna som må gjerast. Så langt har regjeringa utsett to klimaplanar som Stortinget ventar spent på, og dei har definitivt utsett ei rekkje viktige EU-direktiv, som det er vanskeleg å forstå kvifor dei ikkje legg fram for Stortinget.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [10:57:35]: Klimamålene rykker stadig nærmere. Vi har rett og slett dårlig tid. Vi har dårlig tid på å stoppe oppvarmingen, som vi nå ser og føler mange steder i verden. Allerede ser vi at Europa har hatt en rekordtidlig hetebølge, med mange døde i Hellas. Italia venter på tur. I India har over 100 mennesker dødd på grunn av en ekstrem hete, i Saudi-Arabia har over 1 000 mennesker dødd, og vi har akkurat så vidt startet på sommeren.

Vi har rett og slett veldig dårlig tid, både til å kutte klimagassutslipp og til å tilpasse oss klimaendringene som allerede er her, både her hjemme og der ute, og til som land å tilpasse oss en verden med stadig mer uro, med stadig mer krig og konflikt og hvor vår menneskelighet kommer til å utfordres framover.

Derfor mener Miljøpartiet De Grønne at vi nå må klare å løse de kortsiktige krisene på en måte som også løser de langsiktige. Vi mener at vi må ha mer internasjonal solidaritet, ikke mindre, og vi mener at vi er nødt til å omfordele mer både her hjemme og mellom Norge og andre land, fordi det er det vår tid krever av oss.

Regjeringens svar på klima- og naturkrisen var å kutte bevilgningene til karbonfangst og lagring og øke natursatsingen med 5 mill. kr til en laksetrapp. Det er noe med virkelighetsforståelsen som synes å ha forsvunnet for denne regjeringen. Jeg hadde derfor trodd at SV ville legge bredsiden til for å sikre raske og effektive utslippskutt og gode tiltak for å bevare naturen, og jeg er virkelig takknemlig for at SV fikk igjennom et framtidig forbud mot uttak av torv, men er det nok? Jeg er redd for at svaret er nei. Det som har vært solgt inn som den store klimaseieren, er at man en gang i framtiden skal gi 35 mrd. kr til utbygging av havvind. Og hva skal havvinden brukes til? Jo, elektrifisering av petroleumsinstallasjoner. Hva mer kan vel oljenæringen ønske seg enn et SV som gir næringen en enorm pengesekk for å gå over til ren energi? Hvilken annen næring kan se for seg en lignende pakke?

Denne budsjettenigheten fortjener verken en stusslig hånd fra representanten Kirsti Bergstø eller meg selv, for dette tiltaket bringer oss ikke nærmere klimamålene for 2030. Andre store tiltak for å kutte klimagassutslippene finner jeg ikke. De konkrete og rettferdige tiltakene som kan kutte utslippene fra og med nå, lar vente på seg, og det å grønnvaske oljenæringen ved å bla opp for deres havvindelektrifisering er et blindspor.

Miljøpartiet De Grønne kommer derfor til å stemme imot forslaget om å bevilge 35 mrd. kr i subsidier til utbygging av havvind for å elektrifisere oljeplattformene. I stedet fremmer jeg et forslag om utlysning av Vestavind B og Vestavind F, samtidig med et forslag om en etablering av en finansieringsordning etter modell fra SDØE – Statens direkte økonomiske engasjement.

På den måten kan staten bidra til finansiering av havvind, men i form av eierkapital, ikke gratis penger. Slik kan staten bidra til risikable investeringsprosjekter, samtidig som vi vil få penger igjen dersom investeringene lykkes. Skal vi greie å omstille oss bort fra fossil energi, kommer det til å kreve store ressurser. Det er utenkelig at det vil skje uten bidrag fra staten, men vi kan ikke lenger vente oss at staten bare skal bla opp og dele ut penger. Vi må få noe igjen også. Bare sånn kan vi sikre oppslutning og nok ressurser til den grønne omstillingen. Et fond for investeringer i grønne næringer, etter modell fra SDØE, er etter vår oppfatning et svar på mye av dette.

Jeg er også bekymret for de enorme kuttene regjeringen har gjort i støtten til de aller svakeste i verden. De har kuttet i demokratifremmende tiltak, i tiltak for å øke matsikkerhet, helse og utdanning og i støtte til internt fordrevne, både i Somalia og i Sør-Sudan. Dette er bare noen eksempler på hvor regjeringen har kuttet 1 mrd. kr. Formålet er godt nok, nemlig økt støtte til Ukraina og Gaza, men det er noe veldig smålig i å kutte støtten til dem som har aller, aller minst i verden.

Norge har tjent 2 000 mrd. kr på krigen i Ukraina, og for å finansiere én ekstra milliard til Ukraina, kutter vi altså støtten til de aller svakeste i verden. Etter min oppfatning burde disse kostnadene ha blitt finansiert gjennom økt uttak fra SPU, og konsekvensen hadde bare vært at vi hadde tjent 1 999 mrd. kr i stedet for 2 000 mrd. kr. Med det tar jeg opp Miljøpartiet De Grønnes forslag.

Tellef Inge Mørland (A) [11:42:28]: Det går en rød tråd gjennom hele regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett, og det handler om trygghet. Det er trygghet for at vi betaler forsikringen for vår felles sikkerhet, når vi når 2-prosentmålet til NATO. Det blir lagt merke til av våre felles allierte. Det er trygghet for at du skal få helsehjelp når du trenger det, når det nå gis 2 mrd. kr til å øke behandlingskapasiteten i sykehusene våre. Det er også trygghet når flere har fått fastlege under denne regjeringen. Og det handler om trygghet når bevilgningene til politiet styrkes, bl.a. for å bekjempe gjengkriminaliteten. I utrygge tider internasjonalt er det viktig at vi gjør det vi kan gjøre for at folk skal oppleve trygghet nasjonalt.

Denne uken ble regjeringen enig med SV om revidert nasjonalbudsjett. Det er godt nytt for barnefamiliene, men nedslående nyheter for Karius og Baktus. Fra 1. september økes barnetrygden for barn over seks år, med over 3 000 kr i året per barn. Det blir stort sett ikke billigere å ha unger selv om de har passert seks år, og derfor mener Arbeiderpartiet at da bør også barnetrygden være like høy som for dem under seks år. Sammen med lavere makspris i barnehagene, på 2 000 kr i måneden, og gratis SFO-tid fra 1. klasse til 3. klasse fra høsten av er økt barnetrygd noe som betyr mye for bankkontoen til barnefamiliene.

Like godt nytt er altså ikke budsjettet for Karius og Baktus. Når skal også 25-åringene og 26-åringene få 75 pst. rabatt på tannbehandlingen, slik vi allerede har innført for unge voksne opp til 24 år. For studenter, lærlinger og andre i etableringsfasen betyr det penger spart i lommeboka og forhåpentligvis en god start for tenner som helst skal vare livet ut. Nettavisen anslår at rundt 140 000 unge voksne vil få glede av disse nye, reduserte takstene. Når vi i tillegg sørger for å bygge flere studentboliger, øker lånerammen med 3 mrd. kr i Husbanken og innfører 50 pst. rabatt på tog for barn og studenter, er det ikke rart at studentenes organisasjon sender ut en pressemelding med en overskrift om at de jubler over budsjettenigheten.

Vi har hatt noen krevende år økonomisk for mange. Heldigvis ser det nå lysere ut, med en prisvekst som er på vei ned, og en rentetopp som ser ut til å være nådd, og alt peker igjen mot at folk endelig får reallønnsvekst etter årets lønnsoppgjør. Likevel betyr ikke det at alt er bra for alle. Derfor tar vi har også flere grep i budsjettenigheten nå som styrker bostøtten. For dem som sliter mest, kan den ofte være helt avgjørende for å få endene til å møtes.

Samarbeidet med SV om budsjettene støtter opp om og styrker regjeringens politikk for omfordeling. Det har vi også klart denne gangen. Vi klarer aldri å gjøre alt for alle, men det er alltid mulig å gjøre litt mer for dem som trenger det mest. Det viser også enigheten rundt dette reviderte budsjettet.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [11:45:27]: Med Støre-regjeringen har sykehusene hatt stram økonomi og stor usikkerhet rundt sine rammebetingelser. Regjeringen har gjort det mindre lønnsomt for sykehusene å behandle flere pasienter, og samarbeidet med private er svekket. Konsekvensene er at 250 000 mennesker venter på helt nødvendig helsehjelp. De siste ventetidstallene kom i dag, og fasiten med Støre-regjeringen er to uker økt ventetid for pasientene. Det siste året har ventetiden økt med ytterligere fire dager for dem som venter på somatisk helsehjelp, og voksne som trenger psykisk helsehjelp, venter ytterligere fem dager mer enn på samme tid i fjor. Pilene peker feil vei.

At regjeringen reparerer sin svake sykehusøkonomi gjennom revidert budsjett, begynner vi å bli vant til – også i år, med 2 mrd. kr, hvorav 400 mill. kr til et ettårig tiltak for å redusere de stadig økende ventetidene. Det er likevel kritikkverdig at en regjering ikke styrer spesialisthelsetjenesten stødigere og mer stabilt. Sykehus gikk med underskudd i fjor, og de styrer mot underskudd i år. I tre år har Høyre både foreslått mer penger til de offentlige sykehusene og mer kjøp fra private for å sikre mennesker rask helsehjelp, men vi har også vært helt tydelige på andre, viktige grep som vi vet fungerer. Sykehusene må belønnes mer for å behandle flere pasienter. Arbeidet med fleksible arbeids- og turnusordninger må intensiveres, og ny teknologi og gode digitale løsninger må på plass i hele helsetjenesten.

Et forutsigbart offentlig-privat samarbeid innen helse er viktig – og da ikke det Støre-regjeringen holder på med, hvor de kaster de private under bussen når det er press fra Rødt, SV og LO, men ønsker at de skal være redningsplanken når det er krise. Høyre vil sikre raskere helsehjelp til pasientene og bevilger derfor 250 mill. kr mer enn regjeringen i revidert budsjett og øremerker dette til kjøp av ledig privat kapasitet.

Høyre øker også bevilgningen til helsefrivilligheten med 28 mill. kr, for vi vet at frivillige lag og organisasjoner gjør en enorm innsats for pasienter og pårørende i hele Norge, og de trenger stabile og forutsigbare rammer. Med Støre-regjeringen har de opplevd kutt og nedlegging av tilbud. Vi trenger mer frivillighet, ikke mindre frivillighet i Norge.

Vi viderefører også finansieringen av tverrfaglige fastlegekontorer gjennom ordningen primærhelseteam. Det er helt meningsløst at godt fungerende fastlegekontorer som jobber tverrfaglig med pasienter med store og sammensatte sykdomsutfordringer, skal måtte slutte med det fordi regjeringen trenger mer tid til å lage sin egen plan for tverrfaglige fastlegekontorer. Å legge ned primærhelseteamene vil ramme de svakeste innbyggerne og pasientene i kommunene våre.

Ingunn Foss (H) [11:48:43]: Støre-regjeringens politikk på justisfeltet preges av reverseringer og gjenåpning av polititjenestesteder og domstoler politiet og domstolene ikke vil ha. Regjeringen trosser faglige råd og bruker knappe ressurser på administrasjon og husleie – penger som heller burde gå til flere ansatte i både politi og domstol.

Med Støre-regjeringen har antallet politifolk gått kraftig ned. Ved årsskiftet 2023/2024 var det nærmere 400 færre politifolk enn året før. Solberg-regjeringen prioriterte politiet. I løpet av åtte år styrket vi politibemanningen med 3 000 årsverk og nådde måltallet 2 politifolk per 1 000 innbyggere allerede i 2020. Nå er de aller fleste politidistrikter langt under denne målsettingen. Det er 447 politifolk som var ferdige med utdannelsen sin i 2023, som står uten jobb i politiet. I disse dager kommer det ytterligere 400 nyutdannede ut til det som mest sannsynlig ikke er en jobb i politiet. Signaler tyder på at politiet er bekymret for hvor mye av de ekstra pengene som kommer i revidert nasjonalbudsjett som rent faktisk kommer til å gå til flere ansatte i politiet.

Denne utviklingen står i grell kontrast til Arbeiderpartiet og Senterpartiets uttalelser i opposisjon. Politiet skulle styrkes; nå ser vi dessverre at politiet svekkes. Forebyggende enheter legges ned når de helt klart burde bygges opp. Når det gjelder domstoler, har vi ventet lenge på at regjeringen skulle konkludere med tanke på valgløftet sitt om å reversere domstolsreformen. Heldigvis ble det bare en minireversering, men den er allikevel ganske alvorlig. Det er en reversering som svekker fagmiljøene og hindrer den fleksibiliteten som reformen nettopp har skapt. Sorenskriveren i Hordaland sier ifølge TV2 at det blir vanskeligere å sikre rettssikkerhet og forsvarlig rettergang med den nye organiseringen. Det er alvorlig. Vi får altså en dyrere struktur og et dårligere tilbud til det rettssøkende publikum. Det er spesielt skuffende at SV går med på dette.

Samtidig som regjeringen reverserer og bruker penger på helt unødvendige ting, øker kriminaliteten dramatisk innenfor både økonomisk kriminalitet og ungdoms- og gjengkriminalitet. Både politiet og Økokrim melder om at de ikke har ressurser til å løse samfunnsoppdraget. Retningen på utviklingen og den politikken som føres, er veldig bekymringsfull.

Høyre er opptatt av å bruke pengene der de trengs mest, og vi foreslår å bevilge 200 mill. kr til å starte opp Høyres plan mot ungdomskriminalitet, 22 mill. kr til å få i gang lokale kriminalitetsforebyggende tiltak og 28 mill. kr til å få på plass hurtigspor for ungdom i Oslo tingrett. Og vi ønsker ikke å bruke penger på å åpne nye tingretter.

Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) [11:51:43]: Regjeringens mest grunnleggende oppgave er å sikre trygghet for folk som bor i Norge. Sjelden har vel det vært tydeligere og synligere enn i revidert nasjonalbudsjett for 2024.

Budsjettet som får flertall i Stortinget i dag, bidrar til trygg styring i en urolig tid og dekker samtidig utgifter som er nødvendige, og som bidrar til trygghet for landet og befolkningen. Den nye sikkerhetspolitiske situasjonen gjør at Norge må prioritere trygghet hjemme og ute høyere enn tidligere. Innenfor ansvarlige rammer foreslår regjeringen å øke bevilgningene til forsvar, sikkerhet, politi og beredskap betydelig.

Uroen i verden viser seg ikke bare gjennom krig, men også gjennom mer kriminalitet. Ifølge politiets trusselvurdering for 2024 har trusselen fra organisert kriminalitet i Europa aldri vært større, og trusselen fra svenske aktører er framtredende. Vi ser internasjonale nettverk som samarbeider tettere om smugling, hvitvasking, vold og pengeinnkreving. Ungdomskriminaliteten har økt. Vi har hatt flere drap, og det har vært åpen gjengvold. Sånn vil vi ikke ha det i Norge.

Derfor setter vi nå av 1,6 mrd. kr til å styrke politiet, der en betydelig del går til arbeidet med å bekjempe kriminelle gjenger og nettverk. Politiet klarer ikke denne jobben alene. Tilgangen til narkotika, kniver, våpen og andre smuglervarer er fundamentet for mye av gjengkriminaliteten som foregår. Tolletaten og tollernes innsats er derfor avgjørende for å komme den organiserte kriminaliteten til livs.

Kripos la i slutten av februar fram en rapport om kriminelle nettverk i Norge. Av rapportens sju hovedutfordringer knyttet seks seg til smugling av narkotika. Det betyr at for å lykkes med å knuse gjengene, må vi stoppe mer narkotika på grensen. Tolletaten har aldri tidligere beslaglagt mer kokain enn de gjorde i 2023. Det er bl.a. gjort tre store beslag på til sammen 2,2 tonn kokain skjult i banankasser fra Sør-Amerika via havner i Europa. Tillitsvalgte i tolletaten har etter åtte år med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, med ABE-kutt fra Solberg-regjeringen og stadig økende oppgavemengde over tid, ropt varsko om en krevende budsjettsituasjon. Regjeringen har styrket tolletatens budsjett i flere omganger, og i dette reviderte budsjettet styrker vi tolletaten med et solid løft på 118 mill. kr – 68 mill. kr til økt bemanning og 50 mill. kr til innkjøp og modernisering av nødvendig kontrollutstyr.

Gjennom dette reviderte budsjettet sikrer Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV flere politifolk og tollere på jobb. Det gir økt trygghet for folk i Norge.

Alfred Jens Bjørlo (V) [11:54:41]: Skal vi klare å løyse klimautfordringane og kutte klimagassutsleppa i Noreg, må nokon gå føre. Vi må kome i gang med alt vi kan kome i gang med, så tidleg som mogleg.

Eg er stolt over å kome frå eit fylke som har teke på seg leiartrøya for det ansvaret. Vestland har sett ambisjonar om å kutte klimagassutslepp, ta ansvar og vere med og gjere jobben som kan og må gjerast om vi skal stoppe klimaendringane og omstille norsk økonomi frå olje til eit fornybart samfunn. Det handlar om det store prosjektet Grøn region Vestland, som er ei storstilt felles mobilisering mellom alle krefter i det offentlege, industri og anna for å kutte dei store punktutsleppa i Vestland, få til omstilling av lokalsamfunna, grøne hub-ar med energiforsyning osv.

Det handlar òg om at Vestland fylke går rett på dei største utsleppskjeldene i fylkets regi på Vestlandet, nemleg utslepp frå ferjer og hurtigbåtar. Jobben med ferjene er allereie gjort og ferdig. Det som no står att i Vestland, er hurtigbåtane. Der har Vestland ønskt å gå framføre med å få byte ut gamle forureinande hurtigbåtar med nye utsleppsfrie hurtigbåtar. Ein har jobba systematisk med det i fleire år og lyst ut anbod som dei første i landet. Denne veka valde Vestland fylkesting å berre stoppe prosjektet og avlyse det på grunn av at denne regjeringa ikkje klarer å gje svar på korleis staten skal stille opp og vere med. Senterparti-ordføraren i Vestland er no så frustrert over sine eigne partikollegaer i regjering at det er full stopp for det viktigaste klimatiltaket i Vestland, nemleg å byte ut forureinande hurtigbåtar med nye.

Venstre er krystallklare på at vi no må få fortgang i den statleg lenge lova og varsla kompensasjonsordninga for fylke som vil over til nullutsleppsløysingar på båtar. Slik langdrygskap som vi no har sett, som faktisk har hindra Vestland i å gå føre, går ikkje. Det er dårleg klimapolitikk, det er dårleg næringspolitikk, og det er med på å hindre Noreg i å gå føre i det grøne skiftet. No vil eg frå denne talarstolen utfordre finansministeren på at meiner han alvor med fine ord om klima, så må Vestland og andre fylke no få svar på kva spelereglar som gjeld for å stoppe klimagassutslepp og få ny, grøn klimateknologi kysten rundt.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [11:58:06]: Norsken, svensken og økonomiske påstander fra Fremskrittsparti-representanten, det har vært dagens mest interessante debatt. Lyttet vi godt til hva Limi presterte å si, var det som om det skulle være et mål at Norge skal bli likere Sverige i økonomien. Det er veldig interessant, og det minte meg om en annen påstand fra den tidligere Fremskrittsparti-lederen Siv Jensen, som i sin tid mente at den norske modellen står i veien for det norske folk. Det ledet til den interessante debatten på Politisk kvarter, som ble en klassiker, mellom Siv Jensen og tidligere statsminister Jens Stoltenberg, der Stoltenberg måtte forklare at det aller viktigste i den norske modellen er hvordan vi har organisert arbeidslivet med felles lønnsdannelse, noe som gjør at alle blir løftet når det går godt i økonomien. Det er akkurat det som nå skjer, og som skiller Sverige og Norge.

I Sverige er nå store deler av befolkningen rett og slett i ferd med å bli fattigere. De går ned i reallønn og har gjort det to år på rad. I Norge kommer folk til å få mer å rutte med. Så lurte representanten Tina Bru på om bare reallønnsvekst skulle være nok til å si at det er et vendepunkt i økonomien. Det er i hvert fall sånn at om folk har noe å kjøpe melk og brød for, og det andre de trenger til sine familier, er det det aller viktigste. At inntektene stiger mer enn prisene, er altså ganske avgjørende for hverdagsøkonomien til det brede lag av nordmenn.

Vi skal være stolte over Norge og den norske modellen. Selv om Siv Jensen mener at den står i veien for det norske folk, er det faktisk den som nå kommer til å gi folk håp om bedre økonomiske utsikter. Det er nettopp fordi elementet i hvordan vi sørger for at vanlige folk, pensjonister og trygder blir justert opp, er basert på om den eksportrettede industrien går godt. Når vi da får en lønnsvekst i Norge som er solid, er det nettopp tuftet på at vi har en eksportrettet industri som går så godt som den gjør.

Det har ikke den svenske riksbanksjefen forstått, han som tydeligvis er en inspirasjonskilde for Fremskrittspartiet. Han mente at måten Norge og partene nå opererer på, var feil, og han problematiserte det å skulle jage økte priser med økte lønninger – men det er jo ikke det vi gjør i Norge. Poenget i den norske modellen er at det er industriens konkurransekraft og overskudd som setter rammene for folks inntekter, og det er genialiteten med den norske modellen som gjør at gode tider kommer alle til gode.

Sandra Bruflot (H) [12:01:23]: I forbindelse med revidert kom nyheten om at vi i Buskerud får en ny Ringerike og Hallingdal tingrett, som ingen har bedt om, og som er stikk i strid med faglige anbefalinger og mest sannsynlig også stikk i strid med hva stortingsflertallet ville ha sagt. Det får vi imidlertid aldri vite, når man i stedet for å ta reversering av domstolsreformen til Stortinget heller oppretter tingretter i revidert nasjonalbudsjett. Det er jo kreativt, i det minste.

Samtidig har vi fått et nytt politikontor i Sigdal, og hver tirsdag og torsdag må det kjøre en patrulje fra Hønefoss til Prestfoss for å bemanne en stasjon som hittil har hatt 29 besøkende. Av disse hadde 17 gått feil. De skulle ha pass og våpensøknad.

Mens det brukes penger på tingrett og politikontor, vurderer Vestre Viken å legge ned den lokale DPS-en i Hole. Hvis det skjer, må folk fra hele Hallingdal og Ringerike reise til Asker, Bærum eller Kongsberg for å få psykiatrisk helsehjelp. Som Vestre Viken sier om begrunnelsen: Økonomi er aldri uvesentlig.

Derfor styrket vi også bevilgningene til helse i vårt alternative statsbudsjett. Det er for så vidt bra at regjeringen nå, i revidert, øker bevilgningene noe, men det hadde gitt mer forutsigbarhet og en bedre sykehusøkonomi å gjøre det i starten av året. Hadde regjeringen stemt for Høyres alternative statsbudsjett, kan man faktisk si at det hadde vært mindre å reparere nå. Vi prioriterte penger til politi, til helse og til kjøp av private tjenester.

Nå blir det dobbelt feil i min region, for der man skal ha desentralisert psykisk helsehjelp, skal det sentraliseres. I bytte får vi et politikontor ingen bruker, som må bemannes med politi fra byen, og en ny tingrett som ingen har bedt om.

Det er bra med mer penger til politi og helse, men dette visste vi jo i starten av året også. Da er det i det minste gledelig at det også er noe Høyre-gjennomslag i dette reviderte budsjettet, for da vi behandlet Nasjonal helse- og samhandlingsplan i Stortinget for tre uker siden, foreslo vi en digital kvinnehelseportal. Da stemte regjeringspartiene og SV mot. Når det nå er på plass i revidert, er det bare å slå fast at det faktisk er helt greit å bli brukt som brekkstang av og til, hvis det gjør at regjeringen blir tvunget til å gjøre noe på kvinnehelse.

Til slutt vil jeg si at det er lov å håpe at gode forslag og prioriteringer av det viktigste kanskje kan komme inn igjen i de ordinære statsbudsjettene framover.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) [12:04:11]: Akkurat nå er mangelen på kraft i ferd med å kortslutte klimaomstillingen i Norge. Regjeringen har knapt gitt konsesjon til 0,3 TWh mer kraft de siste årene – en promille av det Miljødirektoratet sier er nødvendig for å nå klimamålene.

Rundt omkring i hele landet er det bedrifter som stamper i kø for å få tilgang til nett og kraft. Det tar over et år før mange kraftprosjekter får tildelt en saksbehandler i NVE. Det blir ingen elektrifisering av tungtransporten, omstilling av industrien eller utslippskutt fra sokkelen uten mer kraft og mer nett eller uten en regjering som har en troverdig klima- og energiplan.

For en halv time siden kom NVE med en rapport som kunne vise at det faktisk fortsatt vil være et kraftoverskudd i 2028, ikke fordi det produseres mer kraft, men fordi viktige industri- og klimaprosjekter som kan skape arbeidsplasser i hele Norge, blir utsatt eller avlyst.

Man skulle tro at dette alvorlige bakteppet ville ført til litt handlekraft. I stedet kunne regjeringen nylig varsle at de utsetter begge klimaplanene som Stortinget har bestilt, og deretter velger regjeringen å ikke gjøre hjemmeleksen sin og dropper å legge fram forslag til hvordan olje- og gassbransjen kan erstatte den kraften de trenger til å elektrifisere de siste feltene med f.eks. flytende havvind, som Høyre har foreslått.

De som trodde at SV skulle være redningen her i budsjettforliket og avklare rammevilkårene for elektrifisering av de siste feltene med havvind, har god grunn til å være skuffet. Knapt minutter etter pressekonferansen i vandrehallen kommer det fram at SV og regjeringspartiene er uenige om hva de er blitt enige om. Nivået på CO₂-avgiften er ute i det blå, og senest i går kunne Offshore Norge erklære at dersom rammevilkårene ikke blir avklart snart, ryker klimamålene for sokkelen. Tildeling av areal til havvind i 2025 er viktig og bra, men det vil trolig ikke gi mer kraft før etter 2030. Budsjettforliket skaper derfor større usikkerhet og ikke mindre.

Jeg vil likevel gi skryt til SV for én ting: Det er bra at vi endelig får flertall for forslaget om å fjerne konsesjonsplikten for solparker på opptil 10 MW. Det kan forhåpentligvis bidra til å redusere den veldig lange saksbehandlingskøen hos NVE, men jeg vil bare minne om at nesten alle de gjennomslagene SV fikk om solkraft i forrige RNB, fremdeles ikke er gjennomført. Vi har f.eks. fremdeles et gammeldags regelverk som hindrer lokal produksjon og deling av strøm i nabolag og næringsparker. Det viser seg nemlig at vedtak her ikke nødvendigvis fører til handling i regjering.

Vi trenger mer kraft, mer nett og en troverdig klimaplan som gir næringslivet forutsigbarhet, og det prioriterer Høyre.

Helge Orten (H) [12:06:59]: Støre-regjeringa har de siste par årene, med god hjelp fra SV, økt oljepengebruken med 90 mrd. kr og skattene med over 38 mrd. kr. Samtidig er det heller ikke gjennomført reformer som kan øke vekstkraften i norsk økonomi eller gjøre offentlig sektor mer effektiv. Det svekker grunnlaget for framtidig verdiskaping og velferd.

I går la Norges Bank fram sin pengepolitiske rapport, der en oppjusterer rentebanen. Det betyr at folk og bedrifter må vente lenger før en kan se en nedgang i rentenivået. For en helt vanlig familie er dette en betydelig merutgift. Norges Bank peker på at en av årsakene til den oppjusterte rentebanen er økt offentlig etterspørsel. Økt offentlig etterspørsel er det samme som økte offentlige utgifter. Det er det regjeringen, sammen med SV, som må ta hovedansvaret for.

I går kom også en ny rapport fra OECD, som peker i samme retning. Norge kritiseres for høye offentlige utgifter og et høyt skattenivå. OECD anbefaler at vi gjør noe med begge deler. Regjeringen og SV går til de grader i motsatt retning. Andelen offentlige utgifter øker, og nærings- og eierbeskatningen har økt kraftig de siste årene.

I våre alternative budsjetter har vi vist at det er mulig å gå i en annen retning. Vi har redusert skattene for folk med lave og middels inntekter, økt barnetrygden, fjernet den ekstra arbeidsgiveravgiften og redusert eierbeskatningen. I vårt alternative budsjett for 2024 lå vi også 10 mrd. kr lavere enn regjeringen og SV i oljepengebruk. Det viser at det er mulig å prioritere annerledes.

Revidert nasjonalbudsjett skal i utgangspunktet bestå av mindre justeringer i statsbudsjettet. I fjor ble det gjort store endringer fordi prisanslaget var feil. Finanspolitisk råd advarte allerede på høsten, da statsbudsjettet var til behandling, om at dette ville bli en problemstilling. Også i år øker utgiftene med over 25 mrd. kr i revidert budsjett. Revidert budsjett for både 2023 og 2024 bærer preg av å være et reparert statsbudsjett, ikke en ordinær revidering. Noen av de endringene som gjøres i revidert budsjett for 2024, burde vært håndtert i det ordinære statsbudsjettet. I Høyres alternative statsbudsjett satte vi av mer penger til å redusere helsekøene og styrke politiet og Forsvaret. Hadde regjeringspartiene stemt for vårt alternativ i høst, ville behovet for endringer i revidert budsjett vært mindre og oljepengebruken vært lavere.

Regjeringen har også lagt seg til en uvane med å finansiere nye løpende utgifter med engangsinntekter. En midlertidig arbeidsgiveravgift og tilbakeføring av tapsavsetninger utgjør nærmere 30 mrd. kr. Det bidrar ikke til trygg styring og langsiktig bærekraft i statsfinansene. Det er på tide at revidert budsjett blir nettopp det – en revidering, og ikke et reparert statsbudsjett.

Per Martin Sandtrøen (Sp) [12:10:09]: Jeg husker godt da vi sto i denne salen høsten 2022. Vi sto da overfor en usikkerhet som vi ikke hadde hatt i Europa på flere generasjoner. Det var brutt ut krig. Energikrisen hadde slått ut for fullt. Prisene steg raskt, ikke bare i Europa, men over store deler av verden. Historisk har høye prisstigninger vært fulgt av stor økning i arbeidsledighet og økonomisk krise. Ingen visste høsten 2022 hvordan morgendagen ville se ut, hvordan de neste årene ville se ut. Når jeg er i salen i dag, høres det ut som en del representanter, spesielt fra Fremskrittspartiet, tror at de dystre spådommene slo til, men det er jo det motsatte som har skjedd. Hva er fakta i norsk økonomi i dag? Jo, i Norge har vi rekordeksport. I Norge har vi rekordinvesteringer. I Norge har bedriftene rekordoverskudd. La oss ta det punkt for punkt.

Industriens overskudd har vokst med 35 mrd. kr på bare to år. Til sammenligning økte driftsresultatet samlet i hele perioden fra 2014 til 2021 med bare 9 mrd. kr. I løpet av 2023 utgjorde norsk eksport nesten 2 500 mrd. kr. Det tallet er selvsagt preget av høy produksjon og salg av norsk olje og gass. Heldigvis for både Norge og Europa har vi klart å selge så mye. Også annen eksport har steget mye. I løpet av 2023 var fastlandseksporten i løpende priser 43 pst. høyere enn for to år siden og 18 pst. høyere i volum.

Fastlandsbedriftenes investeringer har aldri vært høyere enn nå. I fjor var de på over 500 mrd. kr. I volum var de 20 pst. høyere enn i 2019. I 2022 og 2023 har det i gjennomsnitt blitt etablert 6 000 nye bedrifter i måneden. Det er 15 pst. mer enn gjennomsnittet i årene før pandemien.

Til tross for ekstrem internasjonal prisstigning har vi klart å styrke velferdsstaten. Vi har gjort tiltak som, dersom en ny regjering ikke river dem ned, vil redusere de geografiske og sosiale forskjellene i Norge flere generasjoner fram i tid.

Jeg vil kort legge til at vi i dag vedtar et revidert nasjonalbudsjett som gjør at vi når NATOs 2-prosentmål. I en artikkel i Dagens Næringsliv for noen år siden var overskriften følgende:

«Solberg om forsvarsbudsjett: Prosentmål er tull.»

Det er ikke tull. Heldigvis støtter et samlet storting nå opp om dette. Det er vi veldig glad for.

Mahmoud Farahmand (H) [12:13:21]: Opptrappingen av det norske forsvaret startet under Solberg-regjeringen. Det var etter åtte år med nåværende NATO-generalsekretær, Jens Stoltenberg, ved roret, der forsvarsbudsjettene ble kuttet og kuttet og kuttet. Jeg er en av de offiserene som tjenestegjorde i det forsvaret, så det kjenner jeg godt til.

Under Solberg-regjeringen ble forsvarsbudsjettene økt med 37 pst. Disse investeringene var tilpasset det trusselbildet vi hadde da. Like fullt er det denne økningen som legger grunnlaget for den langtidsplanen som nå skal gjennomføres, der Finnmark landforsvar skal bli en egen brigade, og det er med stor glede.

Flere før meg har uttrykt at vi lever i en tid preget av uro. Det kan ikke understrekes nok. Vi lever i en stadig farligere verden, der terror, krig og invasjoner anses som legitime virkemidler for å presse gjennom politiske fantasier. I møte med disse kreftene må vi, som selvstendig nasjon, ha et sterkt totalforsvar. Det gjelder både Forsvaret og samfunnssikkerheten. Kapasiteter, evne og vilje til å kunne avskrekke en opponent – med et litt mer brutalt språk kan man si at det handler om å kunne påføre en fiende så store tap at denne fienden ikke velger å invadere oss.

Til tross for at Støre-regjeringens representanter fører en retorikk der det kan virke som denne situasjonen oppsto rundt forhandlinger av dette reviderte nasjonalbudsjettet, er det slik at situasjonen oppsto i februar 2022, da Russland gikk til fullskala invasjon av Ukraina. Ett år etter, da man jobbet med å fastsette rammene for det budsjettet som vi nå står og reviderer, var det veldig klart at denne krigen ikke kom til å ende med det første. Alle analytikere, både her hjemme og der ute, var helt klare på det. Det var altså slik at behovet for et sterkt forsvar og et sterkt totalforsvar ikke oppsto rundt forhandlingene om dette reviderte nasjonalbudsjettet, som jeg sa. Det er derfor veldig overraskende at man fører den retorikken her og nå.

Det må sies at vi i Høyre gjorde en del viktige prioriteringer allerede i vårt alternative hovedbudsjett. Vi prioriterte å øke ammunisjonsproduksjonen, vi prioriterte å øke personell til Forsvaret, og vi prioriterte å få tak i luftvern raskere. Alle disse tingene har vi fått gjennomslag for i langtidsplanen.

Til slutt: Det er litt underlig å stå og høre at regjeringen er så opptatt av sikkerhet og beredskap og ikke minst politivesenet. I går gikk PST ut og sa at de ikke har nok penger til å holde normaldriften oppe. Det er samtidig som denne regjeringen prioriterer å opprette flere politistasjoner som ingen besøker – 50 pst. går faktisk helt feil – og domstoler som ingen har etterspurt.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:16:31]: I forliket mellom Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV er det et tema som fortjener å bli opplyst, nemlig fleralderskogbruket. SV kom med forslaget, og det er to nye poster over Landbruksdepartementets budsjett for 2024. Det er 5 mill. kr til forsøk med fleralderskogbruk, og det er 5 mill. kr til kurs i fleralderskogbruk. Dette er svært gledelig.

Gjennom praktiske forsøk må vi få fram eksempler på hvordan skogen er skjøttet, kan skjøttes og skal bli skjøttet – altså eksempler på skogskjøtsel for fremme av fleralderskogbruk. Folk i skogbruket vet at dette er krevende. Det er mange hensyn som må ivaretas for at resultatet skal bli bra. For å få til dette fleralderskogbruket trengs det både teoretisk og praktisk kunnskap. Som det heter i merknadene fra regjeringspartiene og SV, er det viktig med forskningsbaserte løsninger som skaper tillit i næringen. Midlene skal forvaltes av NIBIO.

Vi har mange typer fleraldret skog. Det er store forskjeller i skogbonitet, altså vekstevnen til jordsmonnet. Det er store forskjeller i treslag, om det er gran, furu, løvtrær eller blandingsbestand. Om det er fleraldret skog, er et resultat av aktiv skogskjøtsel fra fagfolk, eller rett og slett en konsekvens av at skogen er vokst fram uten noen direkte menneskelig påvirkning. Det trengs derfor forsøk, og jeg vil understreke forsøk som omfatter et større område, som kan belyse disse store forskjellene. Fleraldret skog skal ivareta ulike formål. Det viktigste stikkordet er flerbrukshensyn, bl.a. god lønnsomhet i driften av skogen, å ha en grønn, veksterlig skog, slik at fangsten av CO₂ gjennom fotosyntesen blir stor, å ivareta artsmangfoldet i skogen og ikke minst å ivareta hensynet til friluftslivet.

Forskningsbaserte løsninger må skape tillit mellom flerbruksinteressene. Tillit er et nøkkelord. Tillit i næringen er helt avgjørende for forsøkene. Etter min vurdering må forsøksprosjektene baseres på heldekkende kartlegging av naturtyper etter Natur i Norge-metodikken som Naturhistorisk museum har utarbeidet. På dette faglige grunnlaget, som er objektivt, må det så utarbeides skogbruksplaner for den enkelte skogeiendom som gir anvisning i hvordan skogen bør skjøttes. Forsøk vil gi verdifull erfaring og ikke minst debatt om hvordan vi skal utvikle framtidens bruk av skog. Her må gode krefter samarbeide, og jeg er veldig glad for at vi kan komme i gang med dette arbeidet allerede i 2024.

Margret Hagerup (H) [12:19:34]: I en tid hvor prioriteringene blir stadig tøffere, fortsetter regjeringen å stramme inn og gjøre det vanskeligere for dem som skaper arbeidsplasser. Mange roper varsko om at risikoen for investeringer i Norge har økt, og flere flytter fra landet. Innleieregelverket rammer vilkårlig, og regjeringen må stadig åpne for unntak for å reparere for egne feil. Regjeringen har god råd når de kan føre en politikk som bestemmer hvem som kan delta i helsetilbudet, i skoletilbudet, i inkluderingen og i velferden. Regjeringen løser varig økte utgifter med økte skatter, økt oljepengebruk og engangspenger, og legger ikke opp til reformer og tiltak som kan bedre vekstevnen i norsk økonomi og trygge velferden over tid.

I skolepolitikken er regjeringens største satsing et grendeskoletillegg på 1,3 mrd. kr, som premierer dagens skolestruktur. Det gir ingen insentiver for å øke kvaliteten og innholdet i skolen. Vi står i en rekrutteringskrise hvor vi trenger flere lærere. Oppskriften på å løse den er neppe å premiere skolebygg. Skolepolitikk må handle om kvalitet og innhold gjennom gode skoleeiere som sikrer sterke profesjonsmiljø, tilgjengelige læremidler og at det finnes karriereveier for dem som vil fortsette å undervise i klasserommet. Det skaper en skole hvor elevene opplever mestring og læringsglede. Så langt har regjeringen gjort lite for å sikre dette, annet enn prat, men det trengs handling. I kompetansepolitikken er handlingen helt fraværende, og i revidert budsjett viser regjeringen igjen at de ikke tar grep som bidrar til omstilling og kompetanseheving.

Bransjeprogrammene, som ble innført av Solberg-regjeringen med mål om økt kompetanseutvikling innen aktuelle bransjer, burde være et satsningsområde. Fafos evaluering viste at bransjeprogrammene har samsvart godt med behovene i bransjen, og at de har truffet målgruppen på en god måte, særlig dem med lite formell kompetanse, som står lengst unna det formelle utdanningssystemet. Borten Moe sa som minister at bransjeprogrammene lever i beste velgående, men at de er videreført i et noe mindre omfang. Da Borch var minister, var hun enig med Høyre i at bransjeprogrammene burde utvikles i tråd med de endringene vi ser i samfunnet. Et samlet storting har også pekt på bransjeprogrammene som en god modell som bør styrkes.

Regjeringens retorikk gir håp, men faktisk politikk viser at ambisjonene stadig går nedover, også i dette reviderte statsbudsjettet. En skulle tro at slike programmer som er utviklet av og med partene i arbeidslivet, skulle være en god modell for både å inkludere flere og også sørge for at folk ikke skyves ut av arbeidslivet.

Høyre har prioritert en økning i bransjeprogrammene i alle våre budsjetter fordi vi trenger omstilling. På skolefeltet er vi helt tydelige på at vi vil bruke pengene på kvalitet og innhold i skolen, og ikke på bygg og fritid. Det er vi helt sikre på at vil skape en bedre skole, for det er innholdet som teller.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) [12:22:46]: Ønsket om en mer aktiv stat i boligpolitikken har vært en gjenganger i møtene med byggenæringen det siste året. Næringen har også vært mye i media med krav om større utlånsramme i Husbanken og flere midler til energieffektivisering av bygg. Ja, selv Dagens Næringsliv skrev på lederplass i forrige uke at de ønsket en regjering som tar mer aktive statlige grep for at flere skal få mulighet til å eie egen bolig.

Den nye retningen på boligpolitikken vi har tatt, er betydelig. For at flere skal få mulighet til å eie egen bolig, må vi først og fremst bygge flere boliger. Byggetakten må opp, og vi jobber nå med forenklinger og effektivisering av plan- og byggesaksbehandlingen ute i kommunene. Vi har lagt fram en boligmelding som peker ut en ny retning. Vi gjenreiser Husbanken.

Hittil har vi økt lånerammen med 50 pst. – opp fra 19 mrd. kr til 29 mrd. kr på tre år. I revidert budsjett, som kom mandag, lanserte vi ytterligere grep.

Hvordan skal flere unge oppleve trygghet i boligen der de bor, og hvordan skal flere unge få mulighet til å eie egen bolig? Boligpakken som vi lanserte, inneholder bl.a. tre boligmilliarder, der 2 mrd. kr går til husbanklån for boligkvalitet. Dette er midler som næringen etterspør for raskt å bidra til å opprettholde aktiviteten i næringen. Ytterligere 500 mill. kr går til husbanklån til studentboliger og 500 mill. kr til startlån for førstegangsetablerere.

Utleiemarkedet har blitt vanskeligere for mange de siste årene. Derfor satte regjeringen ned et lovutvalg som skal jobbe fram en ny husleielov, som skal vedtas i inneværende periode. Et annet avgjørende grep er nettopp å bygge flere studentboliger. Det vil avlaste presset i det ordinære utleiemarkedet ved at det frigjøres leieboliger ute i leiemarkedet.

Vi har tatt grep for at flere skal kunne kjøpe seg egen bolig gjennom boligkjøpsmodeller og gitt kommunene bedre verktøy for å styre boligsammensetningen i et område. Det er bra for å motvirke levekårsutfordringer, som hoper seg opp i noen geografiske områder.

I revidert nasjonalbudsjett-forhandlingene ble vi også enige om å hjelpe unge som bor sammen med foreldre som mottar bostøtte. Vi fjerner avkortingen til 18- og 19-åringer som bor hjemme og jobber, slik at foreldrene ikke mister bostøtten.

Vi har lagt stein på stein for en mer aktiv boligpolitikk. Og det er bare å glede seg til fortsettelsen.

Tobias Drevland Lund (R) [12:25:36]: Jeg skal si litt mer om forslagene som Rødt fremmer her i dag.

Vi foreslår å øke sosialhjelpssatsene. Det er fordi en SIFO-rapport nylig slo fast at dagens satser er for lave for at mottakere skal kunne opprettholde et forsvarlig livsopphold. Rødt foreslår å følge anbefalingen om å øke satsene med rundt 10 pst., noe som er et treffsikkert tiltak for å sikre at de med aller minst får litt mer.

Rapporten pekte også på at sosialhjelpssatser og andre ytelser som justeres med den årlige prisveksten over tid, blir uthulet. Det er fordi prisveksten på de tingene som de med lav inntekt bruker pengene sine på, ofte øker mer enn på de tingene som de rike bruker pengene sine på.

For eksempel var den gjennomsnittlige prisveksten i fjor på drøye 5 pst., mens matprisene økte med nesten 10 pst. Statistisk sentralbyrå har vist i flere rapporter at i den siste tiden har prisveksten for dem med de laveste inntektene vært høyere enn gjennomsnittet, mens den har vært lavere for de rikeste. I en slik situasjon blir kjøpekraften svekket, og forskjellene mellom folk øker enda mer, selv om man oppjusterer ytelser med gjennomsnittlig prisvekst. Vi foreslår derfor, i tråd med SIFOs egen anbefaling, at det utarbeides en prisindeks som bedre reflekterer forbruket til mottakere av sosialhjelp og andre personer med lav inntekt.

En annen SIFO-anbefaling er at sosialhjelpssatsene skal justeres oftere dersom prissituasjonen tilsier det. Vi foreslår derfor at det bør bli en fast rutine at man hvert år i revidert nasjonalbudsjett oppjusterer ytelser dersom prisveksten ligger an til å bli høyere enn tidligere anslått.

I forliket utvides også bostøtteordningen, og det er bra. Men man retter ikke opp i innstrammingen som ble vedtatt av de samme tre partiene i årets statsbudsjett. Konsekvensene var at de rundt 25 000 husholdningene mistet hele bostøtten med strømtillegg fra april, i tillegg til at 43 000 husholdninger fikk redusert bostøtten. Det er også uklart hvor langt det beløpet som legges på bordet, egentlig rekker. Man øker bevilgningen med 85 mill. kr for å øke boutgiftstaket og sikre at flere kvalifiserer til bostøtte, og at mottakere får litt mer utbetalt. Da forliket ble annonsert, lå det inne 44 mill. kr i år for «å sikre strømtillegg til alle bostøttemottakere» gjennom et sjablongtillegg, men i innstillingen er dette beløpet plutselig halvert til 22 mill. kr. Begge disse grepene koster bare en brøkdel av det beløpet vi fikk opplyst fra departementet at var kostnadene ved å reversere innstrammingen fra statsbudsjettet. Så selv om man plastrer litt på såret her og der, er det liten tvil om at bostøtteordningen går for lut og kaldt vann. Det er vanskelig å forstå at det ikke var mulig å finne mer penger til en så viktig ordning for dem som trenger det aller mest.

Når vi en gang kommer hit neste sommer, og når både statsbudsjett og revidert nasjonalbudsjett igjen skal behandles, håper jeg det betyr enda mer håp, trygghet og framtidstro for folk flest enn det vi ser her i dag.

Frank Edvard Sve (FrP) [12:28:49]: I 2021, 2022, 2023 og 2024 høyrde eg frå samferdselsministeren og regjeringa på inn- og utpust at ein skulle satse på vegvedlikehald og trafikktrygging. Likevel aukar talet på hardt skadde og drepne i trafikken. Likevel aukar etterslepet med 1,2 mrd. kr berre no det siste året. Ein har altså ikkje levert på eit område der ein har vore klokkeklar på at det skulle leverast. Det same ser vi i Nasjonal transportplan. Det er ikkje satsing der heller. Det fører til at i slutten av perioden har etterslepet på vegvedlikehald auka, og iallfall ikkje gått ned. Eit fleirtal i Stortinget går faktisk inn og instruerer regjeringa for å satse kraftig på fylkesvegane og gjere noko med etterslepet på vegvedlikehaldet der også.

Framstegspartiet satsar på vegvedlikehald. Vi satsar på trafikktrygging. Vi legg i vårt reviderte nasjonalbudsjett inn 600 mill. kr til vedlikehald av riksvegane, vi legg inn 250 mill. kr til vedlikehald av fylkesvegane, vi legg inn 100 mill. kr til midt- og kantmerking, som reddar liv, og vi legg også inn 100 mill. kr til skulevegar. Vi satsar på viktige og trygge tiltak for å få ned talet på drepne og hardt skadde i trafikken.

Det er sikkert nokre som seier: Nei, dette går ikkje an. Men det går tydelegvis an å bruke 35 mrd. kr på havvind. Korleis ein har tenkt å bruke dei pengane på eit halvt år, skal iallfall eg følgje godt med på. Det er det ingen som heilt klarer å sjå essensen av. Så eg trur ein må måle politikarene ut frå det ein gjer, og ikkje ut frå det ein seier, for det er det viktige. Her er det fakta som betyr noko.

Så har vi situasjonen i Møre og Romsdal no, i Trollstigen, nasjonal turistveg framfor nokon i Noreg. Det er eit av dei viktigaste reisemåla i heile Noreg. Vegen er stengd på grunn av ustabilt fjell. Det er ein katastrofe for reisenæringa – det rammar næringa i heile Noreg. Og kva seier statssekretæren i Samferdselsdepartementet då? Jo, det vert sagt at regjeringa ikkje skal ha noko med det å gjere. Men Stortinget har definitivt noko med dette å gjere. Det er ein nasjonal turistveg – og kvifor heiter det nasjonal turistveg? Jo, sjølvsagt fordi det er eit nasjonalt viktig område, og nasjonen Noreg har eit ansvar. Sjølvsagt er det også eit fylkesansvar, men ein må kunne løyse desse tinga i lag. Det går ikkje an berre å gøyme seg. Ein var ikkje akkurat veldig kjapt på banen under flaumen Hans heller, men ein kom på banen etter kvart. Det var det bra at ein gjorde, men ein må vere raskare ute når krise og slike ting oppstår. Difor må Stortinget no ta raskt fatt i denne saka. Difor har vi i Framstegspartiet fremja eit laust forslag, nr. 57, og president – her er ei endring av teksten som er send inn. Teksten vert endra til:

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig gå i dialog med Møre og Romsdal fylkeskommune og bidra til raskest mulig sikring og åpning av nasjonal turistveg Fv.63 Trollstigen slik at denne kan ivareta sin avgjørende betydning for hele reiselivet i regionen denne sommersesongen.»

Eg håpar at alle i denne salen støttar eit så viktig framlegg for ei så viktig sak.

Else Marie Rødby (Sp) [12:32:12]: Vi står fortsatt i en tid hvor den sivile beredskapen står i store og komplekse oppgaver hver eneste dag. Senterpartiet og Arbeiderpartiet prioriterer politiet og har gjort det ved hver mulige budsjettsving siden vi overtok et politi fra Solberg-regjeringen som vi husker var preget av flate ABE-kutt og sentraliserende reformer. Siden det er politiets driftsbudsjett reelt sett styrket formidabelt, med over 2,6 mrd. kr, og det er helt nødvendig.

Gjengkriminalitet bekymrer; ungdomskriminalitet bekymrer. Vi ser alvorlige hendelser i hele landet. Vi vet at kriminelle nettverk nå har forgreininger til alle landets politidistrikter, og med mer penger til politiet vil vi stå bedre rustet til å bekjempe de om lag 100 kriminelle nettverkene som politiet har identifisert. Det avgjørende nå er å sørge for at disse ikke får fotfeste i våre lokalsamfunn. Og la meg legge til, i lys av dette og representanten Bruflots innlegg tidligere: Kriminalitet skjer jo faktisk overalt, og det er naivt å tro at det ikke er bruk for politiets nærvær f.eks. i Sigdal.

Når man sover i timen, er det vanlig å våkne med et rykk, og det er det Høyre og Fremskrittspartiet tilsynelatende har gjort på dette området. Verken ungdomskriminalitet, gjengproblematikk eller økonomisk kriminalitet vokser fram over natten. Hvor var alle de gode tiltakene som Høyre f.eks. nå strør om seg med, under de åtte årene de satt i regjering – en forspilt mulighet til å være enda tidligere ute og være enda bedre forberedt?

Siden Solberg-regjeringens rusreform havarerte i Stortinget, har vi sett at vi har fått en bekymringsfull økning i både bruk av og ikke minst aksept for narkotika blant unge. Det er derfor å håpe at Høyre også kan få en oppvåkning her, særlig når vi vet at narkotika er en av de største driverne for økonomien i kriminelle nettverk og gjeng- og ungdomskriminaliteten, som vi jo alle er enige om at må bekjempes. Til dette trenger vi et godt rustet politi med relevante virkemidler. Da er 1,6 mrd. kr med egne, øremerkede midler til å bekjempe organisert kriminalitet helt avgjørende.

Politiet kan selvfølgelig ikke løse alle disse problemene alene. Forebyggende arbeid, utjevning av sosiale forskjeller, tiltak mot trangboddhet, det å fullføre skole, det å få sommerjobb – faktorene er mange. Tiltakene må favne bredt, før ungdommene blir et ansvar for justissektoren. Det er sterkt bekymringsfullt at stadig flere av de unge kriminelle blir yngre, og at vi mangler gode tiltak for dem som er under den kriminelle lavalderen. Derfor er det bra at justisministeren og barne- og familieministeren har tenkt litt høyt rundt tanken om trygghetshus som et spesialtilpasset omsorgs- og oppfølgingstilbud, for vi ser jo at barnevernet ikke kan ha ansvar for disse barna alene.

Det viktigste er likevel at når barn og unge står med hele livet foran seg og begår kriminalitet, må vi som samfunn gjøre det vi kan for å gripe inn og hjelpe dem inn igjen i fellesskapet, tilbake til skole og ut i jobb og ruste dem for et godt liv.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [12:35:15]: Et hjem skal være det tryggeste, fineste stedet i menneskers liv, sammen med de menneskene som betyr mest for dem, men for noen mennesker og for noen barn blir de menneskene de har vært mest glad i, de farligste menneskene i livet deres. Året 2024 fikk en mørk start. Den første uken ble preget av hele fem drapssaker, og i løpet av årets fire første måneder hadde det vært 24 drap. Majoriteten, 63 pst. av ofrene, er drept av familie eller partner eller ekspartner. Derfor har det vært viktig for oss å styrke kampen mot vold i nære relasjoner. De samfunnsøkonomiske kostnadene av vold i nære relasjoner er beregnet til 92,7 mrd. kr, men én ting er den økonomiske kostnaden – den største kostnaden er det menneskene og ofrene som bærer. Derfor sto vi i front i kampen for nye regler for omvendt voldsalarm. Siden de nye reglene trådte i kraft til påske – jeg er glad for at vi fikk dem raskere på plass – har allerede bruken tredoblet seg. Det bidrar til å redde liv.

Vi var også glad for at regjeringen la inn penger til politiet i revidert budsjett, men et område det ikke var bevilget en eneste krone ekstra til, var påtale. Det er påtale som skal håndtere omvendt voldsalarm og sørge for at alt av politiets arbeid leder fram til en påtalebeslutning. Hvis påtale, som sto overfor nedbemanning og kutt, ikke fikk ekstra midler, kunne mye av denne satsingen ha vært bortkastet. Derfor var det viktig for oss å forhandle inn ekstra midler til påtale, slik at vi istedenfor nedbemanning får en reell styrking. Det er viktig for kampen mot vold i nære relasjoner.

I tillegg til det har vi fått inn ekstra midler til barnehusene, som sikrer en bedre prosess for de barna som har opplevd helt forferdelige, grusomme ting. Vi har fått gjennom økte midler til Hjelpelinjen og Foreldresupport, som har en økende pågang nå. Vold- og overgrepslinjen, Krisesentersekretariatet og Alternativ til Vold har fått økte bevilgninger – altså en hel pakke som handler nettopp om hvordan vi skal styrke arbeidet mot vold i nære relasjoner. Dette er den kriminaliteten som det altfor ofte ikke snakkes høyt nok om, fordi den ofte skjer bak lukkede dører, men det er kanskje en av de aller viktigste kampene vi her på Stortinget kan kjempe. Derfor er jeg så stolt over at vi i SV, sammen med regjeringen, har fått gjennomslag for å styrke kampen mot vold i nære relasjoner.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [12:38:32]: Budsjettsakene er noko av det viktigaste vi vedtek i Stortinget, og eg er svært glad for at SV og regjeringa nok ein gong har inngått ein budsjettavtale der vi får til viktige gjennomslag for barnefamiliar, helse og ikkje minst bustadpolitikken og mange fleire ting.

Dyrtida har gjeve stans i bustadbygginga. Ifylgje Spekter sin rapport kostar det samfunnet mykje. Det kostar i form av sosiale omkostningar for folk som manglar bustad, men også i form av kompetansetap og permitteringar i byggjenæringa. På bakgrunn av at vi har fått ei tredobling av hushald som ifylgje SIFO er ille ute, er det ekstremt viktig at vi har fått til omprioriteringar som gjev statsbudsjettet ein meir sosial profil. Eg vil understreke at SV ikkje er i mål med bustadpolitikken, men vi vil stå på vidare for eit meir rettferdig samfunn.

Eg vil særleg løfte fram at vi har fått til ei styrking av Husbanken i desse budsjettforhandlingane, med 3 mrd. kr meir. Det er viktig for å få fart på bustadbygginga. Eg tenkjer at det er veldig rett å bruke offentlege pengar på denne sektoren, som er ille ute, både for å bevare arbeidsplassar og kompetanse og ikkje minst for å gje folk ein plass å bu. Vi har også fått til endringar i bustøtta og nokre prinsipp for ny husleigelov som skal styrkje leigetakarane. Når det gjeld bustøtta, har vi fått fjerna avkortinga for inntekta til 18–19-åringar som bur heime med foreldra. Vi har fått auka buutgiftstaket med 4 000 kr. Det vil få effekt for 70 500 bustøttemottakarar, og nye kan ha rett på bustøtte. Vi har fått gjennomslag for at alle som ikkje betaler for oppvarming gjennom husleige og fellesutgifter, skal kunne få straumtillegg i bustøtta, og vi får forenkla eigenandelen i bustøtta.

Dette er eit steg på vegen. Eg er heilt klar over at dette ikkje løyser alle problema, men det er veldig viktig å få til dette. Det å ha ein trygg stad å bu meiner eg er ein menneskerett og eit grunnleggjande behov som burde lovfestast, slik SV har teke til orde for tidlegare. Vi har fremja grunnlovsforslag om retten til å bu, og vi har kjempa for det i mange år. Det å bu bør ikkje overlatast så totalt til marknadskreftene. Kvifor snakkar ikkje media om retten til å bu og korleis vi skal løyse busituasjonen, i staden for berre å snakke om bustadprisane som går opp eller ned, og som om aukande bustadprisar einast er eit gode? Det er meir samansett enn som så. Eg meiner at tilbod og etterspørsel ikkje bør vere det einaste som styrer bustadpolitikken, og difor vil vi i SV jobbe veldig hardt for å skaffe fleire ein bustad som dei har råd til å bu i framover.

Roy Steffensen (FrP) [12:41:48]: Fire ganger forsøkte representanten Bru i replikkordvekslingen å få svar fra finansministeren på om økte offentlige utgifter bidro til høyere renter lenger, men finansministeren valgte som vanlig å ikke svare på det han ble spurt om. Det er dessverre blitt standarden når finansministeren deltar i replikkvekslinger. Det er ingen sammenheng mellom svar og spørsmål. Til høsten kan vi kanskje begynne å innføre en jeopardy-variant når finansministeren er til stede, hvor han kan svare først, og så kan replikantene utforme spørsmålet basert på hva han har svart.

Ellers registrerte jeg at representanten Myhrvold, da han snakket om at folk skal få bedre råd og økt kjøpekraft, også var innom og viste til at renten skal ned. Det tyder på at talen ble skrevet tidligere i uken, for i går kansellerte altså Norges Bank rentekutt ut 2024.

En annen som har vært ute og brukt renten som argument for at folk skal få økt kjøpekraft, er statsministeren, som på sin avsluttende pressekonferanse før sommeren nylig bl.a. sa at for hvert halve prosentpoeng renten skal ned, vil folk få 10 000 kr mindre i utgifter hvis de har et boliglån på 3,5 mill. kr.

Omtrent hvert halvår siden han tiltrådte, har Vedum sagt at nå skal det gå mot bedre tider, nå skal folk få bedre råd, og omtrent hver gang har han feilet med spådommene sine. Nå ser det altså ut som at det ikke blir noen bedring i år heller.

Representanten Sandtrøen fra Senterpartiet snakket om at Fremskrittspartiet kommer med dystre spådommer som ikke har rot i virkeligheten, men det er altså ikke det vi gjør. Vi refererer til hva som faktisk har skjedd. De siste årene har vi fått store prisøkninger på strøm og 40 pst. dyrere drivstoff. Fra januar 2022 til juli 2023 steg matvareprisene med nesten 25 pst. Vi har hatt 14 renteøkninger, noe som gjør at en husholdning nå betaler 100 000 kr mer på lånet, og ferske tall viser et skyhøyt antall inkassosaker – en økning på 15 pst. En fersk rapport viser at over 30 pst. av befolkningen nå sier at de vil slite med å klare en uforutsett regning på 10 000 kr.

Det er ikke dystre spådommer; det er fakta. Høye renter og prisvekst har rammet vanlige folk usedvanlig hardt. Da skulle vi ønske at regjeringen tok fatt i det som kunne bidra til at det ble bedre for vanlige folk. Det hadde vært å gjøre noe med avgiftene på drivstoff og mat og sørge for en strømstøtteordning som er bedre enn den vi har i dag.

Tor Inge Eidesen (Sp) [12:44:54]: Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett er en forutsigbar videreføring av våre prioriteringer om en trygg økonomisk styring i en urolig tid. Vi legger til rette for at folk skal få bedre råd. Vi styrker forsvar, sikkerhet, politi og beredskap betydelig, og vi opprettholder en god og trygg velferdsstat.

Revideringen av budsjettet innebærer også en økning av bevilgningene til sykepenger og arbeidsavklaringspenger. Det skyldes at selv om sykefraværet ligger an til å bli noe lavere enn i fjor, er det fortsatt høyere enn før koronapandemien. Det er bekymringsfullt at nivået er så høyt – en bekymring Senterpartiet og regjeringen tar på alvor. Regjeringen har varslet en områdegjennomgang av de helserelaterte ytelsene i Nav, som bl.a. omfatter sykepenger og arbeidsavklaringspenger. Det pågår også et samarbeid mellom partene i arbeidslivet om sykefravær spesielt og om IA-avtalen.

Jeg og Senterpartiet er spesielt opptatt av at oppfølgingen av folk på sykepenger og arbeidsavklaringspenger må bli bedre. Det er derfor gledelig at bevilgningen til Nav økes. Nav har et omfattende samfunnsoppdrag. Det forventes bedre tjenester til brukerne, det er flere utsatte grupper som trenger bistand, og saksbehandlingstidene er for lange. I dette arbeidet er den direkte kontakten mellom veilederne i Nav og den enkelte bruker helt avgjørende. I Hurdalsplattformen er det forankret at førstelinjen i Nav og arbeidsrettet oppfølging skal styrkes. Dette arbeidet har prioritet og må fortsatt styrkes i framtidige budsjett.

En annen side av dette arbeidet er samarbeidet mellom utdanningssektoren og næringslivet. Ulike tiltak for å hjelpe sykmeldte og folk på arbeidsavklaringspenger tilbake i ordinært arbeid er en viktig prioritering for Senterpartiet og regjeringen. En vesentlig suksessfaktor for slike tiltak er god oppfølging, og vi må derfor prioritere tiltak som gir god oppfølging, og som ikke slipper taket før folk som deltar, er godt etablert i ordinær, lønnet jobb.

Videre har regjeringen varslet en arbeidsmarkedsmelding som ligger an til å bli lagt fram for Stortinget like over sommeren. Jeg har grunn til å tro at noen av disse problemstillingene også vil tas opp der.

Grete Wold (SV) [12:47:38]: Vi lever i en verden som er i stadig endring, og dette året har på ingen måte vært noe unntak. Det er lett å tenke at vi må endre politikk og se på prioriteringene våre når ting endrer seg, men det er jo nettopp nå vi trenger å holde fokus på det som bærer, og det er viktigere enn noen gang at vi holder på våre grunnleggende prinsipper og prioriteringer. Vi må sørge for at vi ikke ødelegger grunnmuren for framtiden, og mye av den grunnmuren er våre barn og unge. Det er en klisjé som er 100 pst. sann: De er framtiden vår. En investering i barns oppvekst er en investering i en bedre verden og et bedre samfunn for oss alle – fattig eller rik.

SV har hatt dette fokuset også i forhandlingene om årets reviderte budsjett – og med det sikret viktige seire og prioriteringer sammen med regjeringen.

SFO er en av SVs velferdsreformer, som skal sørge for at alle barn får en bedre hverdag, får være med på leken og får bruke tiden sin i sosialt fellesskap med tilsyn av kvalifiserte voksne. Det er ikke kun gratis kjernetid i SFO som er viktig. Derfor har vi blitt enige med regjeringen om en kartlegging av bemanningssituasjonen, slik at vi kan komme i gang med å sikre bedre kvalitet og innhold i SFO-tiden. Spesielt viktig er det at man ser på hvordan man fyller ferietiden, og at man tar hensyn til de barna som trenger spesiell tilrettelegging – også etter at skolen er slutt. Når vi sier at alle skal få være med på leken, betyr det at alle skal være med på leken.

Det er ikke bare i SFO at bemanningen er en utfordring. Også barnehagene våre sliter. Derfor er det i første hånd barnehager i levekårsutsatte områder som nå får en økt satsing på bemanning. Det er et gjennomslag som vil bedre situasjonen mye for dem det gjelder.

Så er det jo våre hardt arbeidende studenter, og de må sikres en god og fin studietid. De er avgjørende kompetanse for framtiden vår. Vi trenger alle kloke hoder og effektive hender også i framtiden – det være seg i offentlig eller privat sektor – og da må det faktisk være levelig å være student. Det blir litt lettere med SVs prioriteringer og vår enighet med regjeringen om dette. Denne gangen fikk vi på plass en satsing på studentboliger med 185 nye boliger og hele 500 mill. kr til Husbanken, som skal brukes til studentboliger. I tillegg sikrer vi at ideelle aktører skal kunne bygge, så denne sektoren vil få et løft.

I tillegg er halv pris på tog noe studentene satte spesielt pris på da de kom med kake på mandag. Når vi nå legger på sterkt reduserte priser på tannbehandling, som også er en satsing fra SVs side, konkluderer vi med at vi har fått gode seire inn i dette budsjettet.

Til slutt vil jeg nevne at 10 mill. kr til Samisk høgskole kommer veldig godt med. Det viser at vi mener noe med det arbeidet som nå skal på plass etter at sannhets- og forsoningskommisjonens rapport kom.

Jeg vil takke for samarbeidet og ser fram til det videre.

Ole Mathias Rønaasen (Sp) [12:50:43]: Jeg ønsker å rette oppmerksomheten mot en annen viktig sak for våre unge: innkjøp av trykte lærebøker. Regjeringen foreslår bevilget 300 mill. kr til kommunene for innkjøp av flere trykte lærebøker. Dette gir elevene mulighet til å lære mer og bedre, og lærerne får mulighet til å skape en bedre balanse mellom skjerm og bok.

Skoleresultatene de siste årene har vært noe urovekkende. Elever leser for lite og sliter med å holde konsentrasjonen. Vi tror at elevene trenger en bedre balanse mellom skjerm og bok. Regjeringen foreslår derfor 300 mill. kr, altså nok til én million flere trykte lærebøker i norsk skole det kommende skoleåret. Dette kommer i tillegg til det kommunene allerede i dag bruker.

Regjeringen har vært tydelig på at vi skal ha en bedre balanse mellom skjerm og bok, for at elevene skal lære mer og bedre. Norske elever viser lavest leseglede blant alle de 65 landene som deltar i den internasjonale leseundersøkelsen. Dette er svært urovekkende, for det er en nær sammenheng mellom det å like å lese og det å kunne lese godt. Lesing av lengre tekster fremmer leseferdighet, og dette er for mange veldig mye vanskeligere på en skjerm enn i trykt form.

Mange lærere etterlyser større variasjon i læremidler, slik at de kan tilpasse undervisningen til elevgrupper, og dette grepet vil nå merkes i klasserom over hele landet. I snitt vil hver elev i 1.–10. trinn på alle offentlige skoler i Norge få minst en og en halv bok ekstra det kommende skoleåret. La det likevel ikke være noen tvil: Digitale verktøy skal fortsatt være en viktig del av skolen framover. Digital kompetanse og digital dømmekraft er grunnleggende i dagens samfunn, men vårt klare budskap er at det må være en bedre balanse mellom skjerm og bok, til det beste for elevenes læring.

Anja Ninasdotter Abusland (Sp) [12:52:40]: Forrige taler sa det godt: Leselyst og lærebøker er viktig. Jeg vil dra den ballen litt videre, for regjeringen foreslår også en økning i tilskuddet til skolebiblioteker og lesestimulering med 20 mill. kr, som bringer det totale tilskuddet opp til 50 mill. kr. Dette er en viktig investering i våre barns framtid.

Jeg husker veldig godt spenningen jeg følte på som tolvåring da jeg samlet med meg så mange bøker jeg klarte å bære fra skolebiblioteket, for å være sikker på å ha nok lesestoff den sommerferien. Jeg var nok en av dem som virkelig hadde leselyst, og jeg var heldig som hadde tilgang på bøker å låne og ikke minst en fantastisk bibliotekar.

Regjeringens mest grunnleggende oppgave er å sikre trygghet og velferd for folk som bor i Norge. Samtidig som vi styrker forsvar, sikkerhet og beredskap, er det avgjørende at vi styrker vår felles velferd, inkludert utdanning og leseferdigheter. Økte midler til skolebibliotek er et tydelig uttrykk for dette.

Jeg er ganske bekymret over den negative utviklingen i barn og unges leseferdigheter og lesevaner. Gode leseferdigheter er helt essensielt for utvikling av kompetanse i de fleste fag. Evalueringen av den eksisterende tilskuddsordningen viser positive resultater. Flere barn leser mer, bibliotekene er mer besøkt, og åpningstidene har økt. Det er dessverre stor variasjon i både kvalitet og bemanning i skolebibliotekene i dag, og mange skolebiblioteker er ubemannede og kan dermed ikke gi elevene den hjelpen de trenger for å finne bøker som passer dem. Med de foreslåtte midlene kan flere kommuner ansette dedikerte bibliotekarer og utvikle skolebibliotekene til å bli sentrale arenaer for leselyst og læring.

La oss se til eksempler som Lindesnes, hvor skolebiblioteket har blitt en drivkraft i kommunens arbeid med lesing. Dette viser at målrettede tiltak gir resultater.

Vi må fortsette å investere i våre barns utdanning og framtid, og ved å styrke skolebibliotekene styrker vi også deres muligheter for læring og utvikling. La oss gi flere muligheten til å bære sin vekt i bøker nå som ferien nærmer seg.

Heidi Nordby Lunde (H) [12:55:28]: Jeg håper jeg slipper å bære min vekt i bøker nå som det nærmer seg ferie.

Nylig skrev den prisbelønte svenske økonomijournalisten Henrik Mitelman at den særnorske formuesskatten både senker kronekursen og driver næringsfolk ut av landet. Han etterlyste mer ansvarlige politikere i Norge, og når en svenske sier dette, bør vi virkelig lytte. Sverige var jo nærmest teknisk konkurs i 1992 etter årevis med skyhøyt skattetrykk for å finansiere en stadig økende offentlig sektor. Der måtte faktisk sosialdemokratene videreføre og forsterke høyresidens reformer for å redde økonomien.

I Norge har sosialdemokratene gjort det motsatte og bidratt til å reversere nødvendige reformer. Produktiviteten fortsetter å falle. Det samme gjør andel sysselsatte i arbeidsfør alder. Kronekursen er like vedvarende lav som renten er høy. Når regjeringspartiene i dag klapper seg selv på skulderen over litt høyere barnetrygd, vet barnefamiliene at det monner lite mot renten på huslånet, som ifølge Norges Bank holdes oppe på grunn av veksten i offentlig etterspørsel. Da er ikke pengebruken tilpasset den økonomiske situasjonen, uansett hvor mange ganger finansministeren sier det.

Nå hører vi regjeringspartiene unnskylde den høye pengebruken målt mot våre naboland med at det er et politisk ønske at folk skal bo i hele landet. Det gjorde de også under Solberg-regjeringen. Den eneste folkeflyttingen vi har sett i Norge under Støre-regjeringen, er vel strengt tatt ikke fra by til land, men utflytting fra Norge til et annet land.

Norge har nå OECDs nest høyeste skattenivå, samtidig som Norge har store inntekter fra gass og petroleum, enten direkte eller via kapitalforvalterne i oljefondet. Regjeringens samarbeidspartner SV burde lovprise aksjemeglere hver eneste dag, for få er vel så avhengige av inntektene fra olje og aksjespekulasjon som dem, mens regjeringspartiene antakeligvis sender en takk til Finansdepartementet, som hvert år må lete med lys og lupe for å finne engangspotter og ubrukte midler som inndekning for varig økte utgifter.

Som vanlig legges det ikke opp til reformer eller tiltak som kan bedre vekstevnen i norsk økonomi og dermed trygge velferden på lengre sikt. Når regjeringspartiene sier de denne gangen prioriterer forsvar, politi og helse, er det fordi de, i motsetning til Høyre, ikke prioriterte dette i ordinært budsjett. Ingen lar seg egentlig imponere av løftet om å fjerne den midlertidige, situasjonsbestemte forhøyede arbeidsgiveravgiften, som kom fordi regjeringen i verdens rikeste land ellers ikke ville hatt nok penger til å oppløse Viken, reversere domstolsreformen og opprette politikontorer og passkontorer politiet selv sier de ikke trenger. Det blir altså ikke mer velferd av dette.

Vi kunne f.eks. brukt pengene for Meraker Brug til å styrke politiet før gjengkriminelle for alvor fikk fotfeste. I stedet må det krisetiltak til. Jeg hører at mine kollegaer sier dette er et reparert budsjett. Det er jeg uenig i.

Kari-Anne Jønnes (H) [12:58:45]: Det norske samfunnet er et av verdens aller beste, men vi har noen store utfordringer vi må løse i fellesskap dersom vi skal lykkes med å utløse potensialet som ligger i alle mulighetene vi har, og sikre oppvoksende generasjoner god velferd og et trygt samfunn.

For mange unge dropper ut av videregående skole, samtidig som det er stor mangel på arbeidskraft i hele landet. For mange unge er uføretrygdet og havner i varig utenforskap, uten å få muligheten til å bidra med den kapasiteten de har, og for mange unge havner i kriminelle miljøer og begår kriminalitet eller blir utsatt for kriminalitet. Disse problemstillingene er godt kjent og helt reelle, og de må løses.

Støre-regjeringens svar på disse utfordringene er:

• å prioritere nesten halvannen milliard på skolebygg framfor på kvalitet og innhold i skolen, noe som ville ha bidratt til at flere barn og unge lærte å lese, skrive og regne skikkelig og derfor ville være skodd til å fullføre videregående opplæring

Det burde stå øverst på «to do»-lista til enhver regjering.

• å bygge opp hindringer som gjør det vanskeligere for unge å prøve seg i arbeidslivet etter at de fjernet den generelle adgangen til midlertidige ansettelser og gjorde kraftige innstramninger i innleiereglene

Støre-regjeringen har også innført en dokumentasjons- og drøftingsplikt for deltidsstillinger som gjør det mer krevende for arbeidsgivere å ansette noen i deltidsstillinger. For mange som ikke kan jobbe fullt, er nettopp en mindre stillingsbrøk en vei inn i arbeidslivet. Støre-regjeringen har ingen klar plan for hvordan vi skal inkludere nesten 700 000 som står utenfor arbeidslivet.

• å åpne nye lensmannskontorer der det ikke er behov for det, og derigjennom binde opp verdifullt personell som skulle ha drevet forebyggende arbeid blant barn og unge

I Innlandet åpnes nye lensmannskontorer uten at noen vil ha dem. Resultatet er at politiet må kutte i noe av det aller viktigste de gjør, nemlig forebyggende arbeid blant barn og unge og det å være til stede på de arenaene der barn og unge møtes, enten det er fysisk eller digitalt. Noe av det aller tristeste er at politiet på Lillehammer ikke lenger har mulighet til å komme på foreldremøter. Den dialogen som er på de foreldremøtene, og den realitetsorienteringen foreldre får der, bidrar til å hindre både frafall, utenforskap og kriminalitet.

Støre-regjeringens prioriteringer er det stikk motsatte av det dette landet trenger.

Alfred Jens Bjørlo (V) [13:01:35]: Revidert nasjonalbudsjett skal vere ein budsjettrevisjon. Det skal ta tak i det som hastar akutt. Det meste av det andre skal vente til den ordinære budsjetthandsaminga på hausten. Venstre er kanskje det partiet som mest konsekvent har forhalde seg til det når vi har arbeidd med vårt reviderte nasjonalbudsjett. Det betyr at det er ganske få postar der vi har sagt at det hastar så mykje at vi må gjere noko no, utover i dei store spørsmåla om rikets sikkerheit, forsvar, politi og rettsvesen. Likevel er det eitt område der vi er tydelege på at dette hastverket er til stades, at vi må gire om no, og at det ikkje kan vente til hausten eingong. Det gjeld behovet for å skru opp tilgangen til framtidas IKT-kompetanse i det norske samfunnet.

Venstre føreslår i vårt alternative reviderte budsjett å auke antalet studieplassar innanfor IT-fag med 1 000, frå semesterstart hausten 2024. Det hastar. Til studiestart denne hausten veit vi no at det er over 7 000 kvalifiserte søkjarar med IT som førsteval, mens det er i underkant av 3 000 plassar. Det er samtidig som tilgang til IKT-kompetanse er kritisk både innanfor næringslivsomstillinga – grøn omstilling i Noreg – innanfor offentleg sektor og ikkje minst for å møte den revolusjonen som no er på gang innanfor kunstig intelligens, ei rivande teknologisk utvikling som kjem til å stille samfunnet vårt på stadig nye prøvar i åra framover.

Difor er Venstre oppteke av at også vi som politikarar må få opp tempoet. Kompetanse på IKT er noko vi ikkje kan vente med. Vi må skru opp trykket. Det er ei fantastisk gledeleg nyheit at så mange unge folk faktisk ønskjer seg inn på IKT-utdanninga. Det må vi vere med og hjelpe til at fleire får sjansen til. Difor føreslår Venstre å auke antalet studentar med 1 000 allereie i haust.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:04:24]: Førre talar, representanten Bjørlo, sa at vi skal behandle dette som eit revidert budsjett og ikkje eit statsbudsjett. Om ein ser på det dei har føreslått, kuttar dei tungt i sjukeløna midt i året. Dei innfører ABE-reform midt i året. Dei kuttar i CO₂-kompensasjonsordninga for industrien midt i året. Det siste er veldig spesielt. CO₂-kompensasjonsordninga, slik ho no har blitt, er eit verktøy for å få ned utslepp i industrien, ein av dei tre store utsleppskomponentane i det norske samfunnet. Det kastar litt mørke skuggar over heile Venstres engasjement for klimaet. Det får Bjørlo kome tilbake til. Eg ventar spent på neste innlegg.

Eg tar ordet fordi det er kome ein del innlegg om flytande havvind. Om vi skodar utover kongeriket, er det stort sett berre positiv applaus for at vi no har fått på plass eit tungt støtteprogram som skal kome i kjølvatnet av to nye store utlysingar neste år – minst 5–10 TWh ny kraft for å elektrifisere norsk sokkel. Dette er ei veldig avgjerande avklaring for framtida til både sokkel og industri, men her på huset reagerer Høgre. Dei er ei einsam svale i den kritikken. Eg prøver verkeleg, etter beste evne, å finne ut kva det er som ligg i den kritikken. Eg opnar verkeleg opp øyra mine for å forstå kva det er som er det problematiske, som resten ikkje ser. Her har vi eit prosjekt som etablerer ei ny norsk industrigrein på skuldrene til den største industrien vi i dag har – leverandørindustrien til norsk olje og gass. Det er ein fantastisk kombinasjon som kjem samtidig som ordreinngangen til norske verft i leverandørindustrien går ned. Det vil både redde arbeidsplassar og sikre ei framtid til arbeidsplassar i leverandørindustrien i ein ny, grøn industri som blir avgjerande, både for å rekke klimamål og for å ta del i det grøne skiftet.

Ikkje nok med det: Dette skaffar nok kraft når det er ferdig bygd ut, både til elektrifisering og til auka kraft til land, som jo er gode, viktige nyheiter for kraftkrevjande industri. Ikkje minst gjer det at no som ein veit dette, kan ein allereie setje i gang med prosjekt som kan få ned utsleppa ytterlegare, i vissa om at det kjem meir fornybar kraft. Dette er eit avgjerande viktig grep for Noreg. Det kjem i grevens tid. SV er veldig fornøgd med det, men vi er opne for å høyre motførestillingar. Vi kjenner til CO₂-avgiftsspørsmålet og naturspørsmålet, men resten av det som Høgre er inne på, ser vi ikkje.

Ola Elvestuen (V) [13:07:48]: Dette er den siste debatten i Stortinget før sommeren, og den finner sted i en tid hvor vi er i en veldig vanskelig og usikker sikkerhetspolitisk situasjon. Krigen i Ukraina pågår, og Ukrainas posisjoner ved frontlinjen har vært veldig vanskelige gjennom hele vinteren og er det også nå. Jeg vil snakke om verbalforslag nr. 41, fra Venstre, der vi ber regjeringen ta initiativ til et felles europeisk samarbeid for økt produksjon av våpen og militært utstyr. Det kan enten skje innenfor EUs Act in Support of Ammunition Production – ASAP – Storbritannias International Fund for Ukraine og Tsjekkias og Estlands initiativ til innkjøp av ammunisjon for Ukraina, eller/og det kan gå direkte til våpenproduksjon i Ukraina.

Dette haster. Vi produserer i dag ikke i nærheten av nok våpen og utstyr i Europa i forhold til de behovene Ukraina har, eller de behovene også vi, i forlengelsen av dette, har for å styrke våre egne forsvar. Det er behov for en industriell mobilisering av produksjonen av våpen og utstyr. Hvis vi går inn og ser på tallene, er det foreløpig altfor lave investeringer. Det holder heller ikke lenger fra vår side å holde på med én milliard her og to milliarder der. Det er vel og bra, men det holder ikke i forhold til de behovene som er der.

Nå ser vi at Putin er i Nord-Korea, og at han også inngår en avtale med Nord-Korea. Det bryter med alle regler innenfor FN-systemet, og det bryter med sanksjonsregimet. Dette er altså et land med vetomakt i FN som bryter med de sanksjonene FN har inngått. Alvoret bak dette går det nesten ikke an å overvurdere. Det vil selvfølgelig føre til at enda mer ammunisjon føres til Russland for å drive krigen.

Samtidig klarte heldigvis Kongressen i USA å bli enige om å bevilge 61 mrd. dollar i vår. Det har betydning også ved frontlinjen. Men vi vet ingenting om hvor lang tid det vil gå til neste gang – usikkerheten er der.

Norge er et av få land som kan bidra med økt støtte uten å måtte ta opp lån, og det bør være i størrelsesorden 100–200 mrd. kr. Hvis det er noe tidspunkt vi har behov for å bruke mer penger –også av oljefondet – av hensyn til framtidige generasjoner, er det nå.

Helge Orten (H) [13:11:01]: Jeg har tenkt å forklare litt om voteringen. Voteringsopplegget er oversendt på forhånd, så jeg regner med at det er inne. Når det gjelder de løse forslagene, kommer vi til å støtte forslagene nr. 58 og 59, fra Miljøpartiet De Grønne. Vi kommer også til å støtte forslag nr. 57, fra Fremskrittspartiet, med den endrede ordlyden som ble presentert fra denne talerstolen.

Jeg vil knytte en liten kommentar til akkurat det forslaget. I Møre og Romsdal er veiinfrastrukturen en viktig del av reiselivsopplevelsen. Vi har Atlanterhavsveien, Geiranger og Trollstigen, som er store reiselivsikoner i fylket vårt. Det betyr at når Trollstigen nå er stengt, er det en alvorlig utfordring både for framkommeligheten og sikkerheten på veien og for reiselivsnæringen og deres levebrød. For oss og vårt fylke er det veldig avgjørende å få en rask åpning og opprydding av raset som har gått i Trollstigen nettopp, og at en sørger for å få åpnet veien så raskt som mulig. Derfor vil vi støtte forslaget fra Fremskrittspartiet som fikk endret ordlyd, der en også ber regjeringa komme i dialog med fylkeskommunen og bidra til at det blir en så rask gjenåpning av veien som mulig, av hensyn til både trafikksikkerhet, folks ve og vel og ikke minst reiselivsnæringens framtid i denne regionen.

Jeg vil understreke at hvis en ikke får gjort dette raskt nå, har vi en kjempeutfordring, for da risikerer en også å miste neste sesong, fordi det ikke er mulig å drive med den typen arbeid om vinteren i dette området. Det som må gjøres, må gjøres om sommeren. Nå er tida for å gjøre det, og derfor haster det med å komme raskt på banen. Jeg håper at regjeringa tar den anmodningen.

Bård Hoksrud (FrP) [13:13:24]: Det er litt synd at norgesmesteren i venting, eller «Vente-Vestre», som jeg vil begynne å omtale statsråden som, akkurat forlot salen, for det har ikke vært lengre ventetid i sykehusene enn det var denne måneden. Hvis man ser 13 år tilbake i tid fra mai måned, er det altså den høyeste andelen som har stått i kø, med 74 dager i gjennomsnittlig ventetid for å få behandling på sykehusene her i Helse sør-øst. Det viser at den negative utviklingen som har vært, bare fortsetter. Måned for måned blir det lenger å vente for å få behandling på sykehusene i dette landet.

Derfor har Fremskrittspartiet foreslått å bruke ekstra midler. Det sier regjeringen også at de skal, men de sier alltid at det er opp til helseforetakene. Statsråden sier at helseforetakene skal få bestemme. Men man behøver jo ikke å la helseforetakene få bestemme. Det er jo bare å sørge for at de ekstra pengene som kommer, faktisk går til å behandle flere pasienter. Det gjør man ved å bruke den ledige kapasiteten som finnes der ute. Det er bare å se på helseforetaksmøtene: Det er kutt, kutt, kutt over hele linja. Det er kuttforslag rundt omkring i hele landet. Vi må sørge for at det kommer mer penger inn, og så må vi bruke den kapasiteten som finnes der ute. Derfor foreslår Fremskrittspartiet å bevilge mer penger.

Regjeringen har lovet å styrke det de kaller vår felles helsetjeneste, men tallene viser som sagt noe helt annet. I valgkampen lovet Arbeiderpartiet 1 500 nye sykehjemsplasser, men hva ser vi? Jo, i revidert nasjonalbudsjett er det ikke satt av én eneste krone ekstra til eldreomsorgen. Man kutter faktisk i tilbudet til lindrende behandling, og man kutter i tilskuddet til å bygge sykehjemsplasser. Det er Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SVs gjennomslag – mer kutt.

Nye tall fra KS viser at kommunene samlet sett, i hele landet, hittil i år kun har søkt om penger til å bygge 265 sykehjemsplasser. Samtidig viser kartleggingen TV 2 hadde i fjor, at over 3 000 eldre står i kø for å få sykehjemsplass. Dette viser at man ikke greier å møte verken de utfordringene som er der i dag, eller de utfordringene vi vet kommer i framtiden. For å få til dette har Fremskrittspartiet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024, som vi nå behandler, foreslått å øke tilskuddet til kommunene. Vi mener vi er nødt til å sørge for at det blir bygd flere sykehjemsplasser for å møte de utfordringer og behov som finnes. I tillegg foreslår vi å øke tilskuddsandelen for omsorgsboliger fra 45 pst. til 55 pst. og tilskuddsandelen for sykehjemsplasser fra 55 pst. til 65 pst. Det må til.

Fremskrittspartiet er faktisk det eneste partiet i denne salen som satser på eldreomsorg, og derfor foreslår vi å øremerke 300 mill. kr for å styrke bemanningen i eldreomsorgen rundt omkring i kommunene. Det er krise der ute. Jeg håper at regjeringsrepresentantene reiser ut og ser hvordan det står til. Man trenger mer penger for å sikre en trygg, verdig og god eldreomsorg der ute. Da må det komme mer penger inn, og de må øremerkes eldreomsorgen.

Anja Ninasdotter Abusland (Sp) [13:16:53]: For oss i Senterpartiet er det grunnleggende at alle, uavhengig av hvor de bor, skal ha tilgang til nødvendige helsetjenester. Når jeg hører at Fremskrittspartiet og forrige taler nå er opptatt av ventekøer, tar denne regjeringen heldigvis ansvar. Det er helt riktig at en av de største utfordringene vi har, er de lange ventetidene på sykehusene. Når regjeringen foreslår å bevilge hele 2 mrd. kr ekstra til sykehusene, gjør vi det for å styrke sykehusenes økonomi og for å få ventetidene ned.

Jeg vil spesielt framheve satsingen på Helse nord. Regjeringen foreslår hele 250 mill. kr ekstra til Helse nord i 2024. Det er også derfor Senterpartiet i regjering foreslår å bevilge hele 80 mill. kr for å opprettholde akuttilbudet ved Narvik sykehus og 65 mill. kr for å bevare akuttilbudet ved Nordlandssykehuset i Lofoten. Dette er livsviktige tiltak som vil sikre at innbyggerne i disse områdene får den akuttmedisinske hjelpen de trenger, når de trenger den.

Jeg vil også nevne at regjeringen vil øke rekrutterings- og samhandlingstilskuddet med 90 mill. kr, til totalt 130 mill. kr, som er et kjempeviktig tiltak for å styrke det desentraliserte helsetilbudet. I tillegg bevilger vi 100 mill. kr til et varig rekrutterings- og samhandlingstilskudd til de andre foretakene. Som sykepleier vil jeg understreke at dette tilskuddet vil bidra til å redusere ventetidene, forbedre kvaliteten på tjenestene og sikre en bedre arbeidsfordeling. Særlig viktig er satsingen på integrert psykisk helsetjeneste og rusomsorg, noe som vil gi bedre og mer helhetlig behandling til dem som trenger det mest.

Jeg må også nevne at Klinikk Alta får en viktig styrking på 15 mill. kr. Dette vil sikre et fortsatt fødetilbud, en styrket poliklinikk, psykisk helsevern og dagbehandling. For oss i Senterpartiet er det avgjørende at folk i Finnmark skal ha tilgang til nødvendige helsetjenester lokalt uten å måtte reise lange avstander.

Denne bevilgningen på 250 mill. kr kommer altså i tillegg til de ekstra 240 mill. kr som allerede er bevilget til Helse nord i 2024-budsjettet.

For oss i Senterpartiet handler dette om å sikre liv og helse i hele landet. Regjeringens satsing bidrar til at helsetjenestene i nord blir bedre rustet til å møte framtidens utfordringer, slik at alle, uansett hvor de bor, får den helsehjelpen de har krav på. På denne måten går også ventetidene ned.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [13:20:01]: Debatten i dag får fram ulike samfunnssyn og ulike syn på økonomi på en god og veldig interessant måte. Særlig la vi merke til Høyres Tina Bru sin kommentar om at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringens satsing på lavere barnehagepriser ikke er noe som sikrer velferden i framtiden.

Vi er så uenige som vi kan få blitt, for sannheten er at de som trenger barnehage mest i Norge, er de som har brukt det minst. Det er et forskningsbasert faktum. Høyre er selv åpne og ærlige om at deres politikk, med dyrere barnehagepriser, vil føre til lavere deltakelse. Det står på side 40 i deres alternative budsjett, der de budsjetterer med 15,3 mill. kr ekstra til kontantstøtte, fordi deltakelsen blir lavere med Høyres høyere priser. Representanten Nordby Lunde ser litt overrasket ut, men jeg anbefaler veldig sterkt å lese Høyres budsjett på det punktet.

Det er veldig bra at man tar inn over seg den sammenhengen, for slik er det. Når vi senker prisene, går deltakelsen opp. Flere blir inkludert, lærer seg norsk godt og tidlig og får den avgjørende starten på skolegangen for resten av livet. Sammen med det vår dyktige kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun nå gjør for å få disiplin, ro og orden, og at alle skal lære seg å lese, er det knapt nok noe som vil øke den framtidige velferden i landet vårt så mye som disse punktene. Det er bra at Høyres Tina Bru sier åpent og ærlig hvordan de ser på økonomi og samfunn, for vi ser det 180 grader omvendt. Det er ikke noe som vil minske utenforskapet i Norge i framtiden så mye som det at vi gir alle ungene den gode starten tidlig i livet.

Tina Bru sa videre at dette ikke kommer til å bidra til økte inntekter til å finansiere velferdsgoder over tid. Jeg er helt sikker på at hun tar feil om det vi nå gjør med å sørge for at alle skal delta. Man kan godt si at det i dag er mange unger som deltar i barnehagen, men det er fortsatt en del som ikke gjør det. Alle skal med, derfor har vi denne viktige prioriteringen. Dette er et viktig skille som viser hovedtrekkene i norsk politikk. Det er et skille mellom dem som ser at vi også er et fellesskap i landet vårt, og dem som mener at vi kun er en rekke individuelle personer. Vi mener det første. Vi er et fellesskap, og da må alle få den gode starten. Alle må lære seg språket godt og tidlig. Det gir inntekter over tid.

Linda Monsen Merkesdal (A) [13:23:01]: Eg var så glad den dagen regjeringa vår la fram ein realistisk og gjennomførbar NTP – ein NTP som me i vår stortingsperiode skulle stå ansvarlege for, ikkje ein NTP som fjerna prosjekt, men som prioriterte kva prosjekt som me skulle satsa på akkurat no. Eg trudde oppriktig at me var inne på eit spor der alle partia på Stortinget forstod kva tid me står i, og at me måtte prioritera. Det såg vi jo då alle stilte seg bak eit massivt løft for Forsvaret. Det var ein god dag for Stortinget. Onsdag denne veka var derimot ein trist dag. For kva skjedde? Jo, eit ansvarleg Høgre forsvann ut av Stortinget som ein unge som blir bedd om å passa på ei godteskål åleine. Høgre inviterte med seg alle dei som ønskte å bli populære, og festen sklei heilt ut. No står me i ein situasjon der festens vert, Høgre, har lagt igjen ein oppvask som er heilt uhandterleg. Høgre har smurt både samferdselsprosjekt og samferdselsmidlar inn i ei usikker behandling.

Og kva skjer no med prosjekta som det har vore full einigheit om, som f.eks. E16 mellom Bergen og Voss? Skal framtidige samferdselsministrar nok ein gong stå på Arna stasjon og eta kake? Det nyttar ikkje å koma til Vestlandet no med tomme ord. Ikkje eingong Vestland Høgre sitt viktigaste samferdselsprosjekt, Hordfast, klarte Høgre å prioritera inn. For å referera representanten Sve: Det er jo heilt krise. Samferdselsprosjekt i landet som det har vore full einigheit om, står no i fare. Det er faktisk heilt krise.

At Framstegspartiet i ei tid der det krevst ansvarlegheit og langsiktig tenking, helsar heim i ca. 200 lause forslag som vi stemde over i går, er jo forståeleg. Men at Høgre går med på denne uansvarlege måten å behandla eit statsbudsjett på, er eg skuffa over. For eg må reisa heim til Vestlandet og fortelja at alle våre prosjekt står i fare. Eg er trist for at me har ein opposisjon som får panikk og lagar fleirtal som slår beina under den ansvarlege NTP-en som er lagd fram. For no har me hamna i akkurat same situasjon, at NTP-en er blitt eit luftslott av samferdselsprosjekt.

På Vestlandet er me sinte, skuffa og sjokkerte. Me må for all del ikkje lata Høgre passa på godteskåla igjen, for det ansvaret har dei vist at dei ikkje taklar.

Sigurd Kvammen Rafaelsen (A) [13:26:17]: Det er artig når man kan gjøre gode budsjetter enda bedre og trygge landet og styrke nord. I det reviderte nasjonalbudsjettet har vi gjort endringer i Øst-Finnmark-pakken, som vi lanserte i fjor for å trygge bosetning i Norges nordligste landsdel. Det at vi retter opp i tilskuddsordninger på en måte som gjør dem mer attraktive og anvendbare, og som gjør at vi treffer næringslivet, er med på å styrke bosetningen i øst. Det er jeg glad for at vi tar inn over oss. Jeg er glad for at vi samarbeider med næringslivet, med kommunene og med våre politikere i nord.

Jeg er også veldig glad for at regjeringen i revidert tar et ansvar for samisk språk, med økte bevilgninger til Sámi allaskuvla, Samisk høgskole. Det er viktig for at vi skal få flere samiske språkbærere, og det trenger vi for å styrke kulturen, det trenger vi for å ta den inn i framtiden.

Det vi også trenger, er at vi tar ansvar for de kommunene som legger til rette for mer fornybar energi, og at vi tilgodeser dem som avgir arealer til denne produksjonen. Gjennom å øke bevilgningene til dem som blir berørt – friluftsinteresser, reindrift og kommuner – gjør vi det også enklere å si ja til mer kraft, som vi trenger til det grønne skiftet, og til å bevare naturen i nord.

Gjennom ventetidsløftet som helseminister Jan Christian Vestre lanserte, tar vi også kraftige grep for å få ned køene. Vi tar grep for å sikre sykehusene i nord og den desentraliserte sykehusstrukturen. Avstandene i nord gjør at vi trenger gode, desentraliserte tjenester som er tilgjengelige, med gode spesialisthelsetjenester. De økte midlene til Klinikk Alta skal brukes i Alta. Nå er det gjennom dette statsbudsjettet gitt 40 mill. kr til bedre tjenester i Alta. De skal brukes i Alta, og det skal vi følge med på sammen med våre politikere i nord.

Så er jeg glad for at vi har en regjering som satser på landbruket i nord, og som satser på reindriften, gjennom historiske bevilgninger både i jordbruksoppgjøret og i reindriftsoppgjøret. Samtidig blir man trist når det dannes flertall slik at distribusjonstilskuddet ikke blir tatt bort og ikke er med på å styrke distriktslandbruket vårt. Takk, og buorre geassi!

Bård Hoksrud (FrP) [13:29:33]: Jeg kunne ikke dy meg etter å ha hørt på Senterpartiets representant fra Agder. Hun var veldig opptatt av sykehustilbudet mange steder, men hun glemte sitt eget fylke, hvor akutt- og traumemottaket er lagt ned og utsatt. Det skjønner jeg at hun ikke nevnte, for der har regjeringen altså ikke tatt noen grep for å følge det opp.

At man skryter av Alta, skulle blott mankere. Dette er foreslått for lenge siden, men regjeringen sørget for ikke å følge opp. Det er altså et storting som har vært tydelig på at man skal sørge for at penger kommer til Alta. Det er bra at regjeringen kommer med det, men det skulle vært kommet for lenge, lenge siden.

I forgårs kunne man se at det er store utfordringer når det gjelder tilbudet på sykehuset i Kristiansund. Det var et flertall i Stortinget som var for å bevare fødeavdelingen på sykehuset i Kristiansund, men flertallet valgte å gå bort fra det og lot helseforetaket få lov til å legge ned. Man sa det var fordi man ikke klarte å få tak i kompetansen, men man oppfatter at det er diskusjoner om hvor flinke man egentlig har vært til det. Nå er det altså nye forslag til kutt på Kristiansund sykehus. I går sa direktøren at man måtte vente litt mer for å ta en beslutning, men det er altså forslag som er i ferd med å rive ned viktige tjenestetilbud på sykehusene rundt omkring.

I de regionale helseforetakene er det forslag om kutt. Det er utfordringer. Vi har en regjering som ikke tok grep for å sørge for at Helseplattformen ikke ble innført i Helse Møre og Romsdal. Det får store konsekvenser for alle dem som jobber der, og det får også økonomiske konsekvenser. Vi har sett at sykehus her i Oslo må kutte 150 mill. kr i psykiatrien neste år. Når man da prøver å framstille det som at det er så mye bra som skjer her, tror jeg faktisk man må ut og se hvordan tilstanden er ute i den virkelige verden.

Jeg registrerer at det er helt taust fra alle de andre partiene når det gjelder eldreomsorg. Fremskrittspartiet er det eneste partiet man kan stole på når det gjelder eldreomsorg. Det første vi gjorde da vi kom i regjering i 2013, var å sørge for at man fikk økt tilskudd til å bygge omsorgs- og sykehjemsplasser. Vi sørget for at det ble bygd over 14 000 nye. Derfor var vi også tydelige på at vi må sørge for at det blir bygd nye sykehjemsplasser. Det er jo det denne regjeringen tok bort for i år. Da ser vi at det blir mye rehabilitering, og det er viktig, men vi må sørge for at det faktisk kommer flere plasser.

Behovene er enorme der ute. Kommunene skriker etter flere plasser, og folk er bekymret – både pårørende og andre som trenger en sykehjemsplass, men som faktisk ikke får det. Fremskrittspartiet er tydelig. Vi foreslår det, og nå utfordrer vi resten av Stortinget til faktisk å vise at de ikke bare mener noe i valgkamp, men at de faktisk hele tiden mener noe om å satse på eldreomsorg, og at det er viktig.

Anja Ninasdotter Abusland (Sp) [13:32:47]: Når mitt eget lokalsykehus blir tatt opp, må jeg selvfølgelig få muligheten til å svare på det. Som representanten Hoksrud vet veldig godt, er akutt- og traumebehandling midlertidig lagt ned fordi det er mangel på folk. Det må vi gjøre noe med. Jeg vil tydeliggjøre at jeg forventer at både foretaket og sykehuset setter inn alle tiltak for å rekruttere de kirurgene de mangler, og på den måten følger opp Stortingets vedtak som sier at vi skal ha et fullverdig sykehus med akuttfunksjoner også i Flekkefjord.

Tuva Moflag (A) [13:33:38]: Representanten Hoksrud har en forfriskende evne til å få fart på debatten helt på slutten, men siden jeg skal i bryllup i Ålesund, er jeg glad for at jeg nå slapp til og fikk ordet.

Gårsdagens OECD-rapport har blitt tema i dagens budsjettdebatt. Det er en OECD-rapport som sier mye av det samme som rapporten fra 2021, etter åtte år med høyreregjering. Aleksander Stokkebø, som da satt i finanskomiteen for Høyre, uttalte den gangen at jobbskapingen må bli høyere. Jeg er enig. Der har denne regjeringen virkelig levert: 140 000 flere sysselsatte siden tredje kvartal 2021, og 90 pst. av dem i privat sektor. Da OECD-rapporten ble framlagt, pekte Høyre på behovet for mer kuttpolitikk og framhevet jernbanereformen som et eksempel til etterfølgelse. Jeg er ikke enig. Togtilbudet har verken blitt billigere eller bedre etter at Høyre pulveriserte ansvaret i jernbanesektoren.

For all del: OECD sier mye bra som det er verdt å se på, f.eks. når man peker på sykelønnsstatistikken og dens utvikling i Norge. Derfor er jeg veldig glad for det initiativet som arbeidsministeren har tatt sammen med LO og NHO for å se på mulige endringer der. Det er også mange tips i denne OECD-rapporten som handler om hvordan Norge kan spare penger på å ikke være Norge lenger. Det synes jeg ikke er en god vei å gå.

Sverige er et annet tema som har dukket opp i debatten i dag. Fremskrittspartiet, som i andre sammenhenger har advart mot utviklingen i Sverige, sier nå: Se til Sverige. Jeg må innrømme at jeg ikke helt forstår hva Fremskrittspartiet mener vi skal la oss inspirere av. Er det 8,4 pst. arbeidsledighet Fremskrittspartiet vil se til? Er det den raskest voksende ulikheten i OECD de siste 40 årene Fremskrittspartiet vil at vi skal se til? Eller er det IMF, Det internasjonale pengefondet, og deres vekstprognoser som viser at det bare er åtte land som har lavere vekst enn Sverige, deriblant Haiti? Jeg synes det er rart hvis det er det Fremskrittspartiet synes at vi bør se til.

Denne regjeringen har fått store oppgaver i fanget, og gjennom budsjettet og revidert budsjett klarer vi å ta store løft for forsvar, for trygghet, for det grønne skiftet og for velferd. Dette klarer vi innenfor rammen av et ansvarlig budsjett – et budsjett som underletter økonomien til barnefamilier, studenter og bostøttemottakere, og et budsjett som bidrar til at de positive tendensene i norsk økonomi kan fortsette. Det gir en myk landing med lav ledighet, reallønnsvekst, strøm som har blitt billigere, og en rentetopp som ser ut til å være nådd. Vi går lysere tider i møte, og da synes jeg det passer å si god sommer.

Heidi Nordby Lunde (H) [13:36:49]: Etter å ha fulgt debatten hører jeg noen av de sedvanlige innleggene. Selvfølgelig tar man opp enkeltsaker og enkeltbevilgninger, og det synes jeg er bra, men det jeg mener har preget debatten, er egentlig at vi diskuterer to forskjellige ting.

Én ting er å diskutere Norge ut fra dagens øyeblikksbilde, hvor det går bra, hvor sysselsettingen er høy, og hvor det er høy økonomisk aktivitet – selv om Norges Bank faktisk sier at det offentlige forbruket bidrar til å holde renten oppe, og det betaler alle for. Det diskuteres på den ene siden. På den andre siden er det noen av oss som har forsøkt å påpeke at det også er noe med de lange linjers politikk.

Vi bruker mer på utdanning enn de fleste andre land, men skårer lavere enn snittet. Vi bruker mer på helse enn land rundt oss, men har høyest sykefravær i verden. Vi har flere leger og sykepleiere per innbygger enn noen andre, men likevel går ikke turnusen opp. Vi har vennet oss til et langt høyere utgiftsnivå for dårligere tjenester mange steder enn i våre naboland. Og for hver gang regjeringspartiene snakker med SV, brukes midlertidige inntekter på å finansiere varig økte utgifter. Dette kan komme til å skade både norsk verdiskaping og bærekraften i norsk velferd på sikt. Det er det noen av oss har prøvd å bringe på bordet.

Norges Banks påpekning besvares ikke, og OECDs landrapport anerkjennes bare delvis og skal visstnok tas med en klype salt.

At Norge ikke vil være Norge lenger dersom vi går inn og ser på disse sakene og prøver å gjøre disse endringene, er jeg dypt uenig i. For at Norge skal forbli Norge, må vi være villige til nettopp å diskutere de lange linjene og de underliggende utfordringene i norsk økonomi.

Vi får en ny anledning til å diskutere de lange linjene og konsekvensene av dagens politikk når den bebudede perspektivmeldingen endelig kommer. Enn så lenge opprettholder vi i Høyre våre prioriteringer på forsvar, politi og helse – det viktigste først – slik vi allerede gjorde ved behandlingen av ordinært budsjett, og slik ansvarlige partier faktisk gjør.

Med det takker jeg for debatten, og så vil jeg faktisk rette en særlig takk til både nåværende og tidligere komitéleder, som jeg synes har ledet komiteens arbeid på en veldig ryddig og sympatisk måte. God sommer, alle sammen!

Ole André Myhrvold (Sp) [13:39:31]: Jeg er enig, det har vært en interessant debatt. Det er ikke fordi det har vært stor uenighet om satsingene i revidert – det opplever jeg ikke. Men det har vært interessant på den måten at opposisjonen til høyre for regjeringen har kritisert regjeringen for hvordan man budsjetterer, for oljepengebruk, bruk av engangspenger og sågar at budsjettforhandlingene har dratt noe ut i tid.

Det er kanskje ikke så rart at kritikken kommer fra partier som tidligere har vært norgesmestere i oljepengebruk gang på gang, hvis man ser på tabellen på side 76 i meldingen – en vet kanskje hva en snakker om. Samtidig snakker man om at denne regjeringen gjør opp budsjetter med engangspenger, og det kommer da fra Høyre, som faktisk velger å bruke det mindreforbruket som er på CO₂-kompensasjon, i sitt budsjett. Jeg vet ikke hvor mange ganger Høyre har saldert sitt eget budsjett ved å selge Bankplassen 3 her i Oslo til en overvurdert verdi. Så en bør kanskje gå i seg selv før en kritiserer hvordan andre budsjetterer.

Jeg synes også debatten viser at opposisjonen sliter litt med å finne angrepspunkter mot regjeringens politikk, all den tid det går godt i Norge og vi er på vei gjennom en krise på en ganske myk måte. Roy Steffensen prøvde seg på en finte ved å si at Norges Bank nå hadde signalisert at rentenedsettelsen lar vente på seg. Jeg skrev mitt innlegg i går. Jeg har aldri sagt at rentenedsettelsen kommer i september – jeg har sagt at det viktigste er å få stabilisert renten og få prisstigningen ned, og så vil rentenedsettelsen komme når det er tid for det. Det mener jeg dette budsjettet gir grobunn for. Det var jo ingenting i den pengepolitiske rapporten fra Norges Bank som tilsa at dette budsjettet skulle sørge for å skyve rentebanen utover. Tvert imot er det aktiviteten i norsk økonomi som gjør at rentenedsettelsen lar vente på seg, og det er bra. Det er bra at folk har jobb. Det er bra at folk har fast inntekt. Det er det viktigste for at folk skal kunne beholde hus og hjem i framtiden.

Jeg håper også at folk har råd til en liten ferie i sommer og får kost seg litt. Nå går vi altså inn i en tid med en reallønnsoppgang og økt kjøpekraft. Vi får også gode ordninger for barnehage, SFO og studiestøtte fra høsten som bidrar til at det blir litt mer romslig i lommeboka til folk flest. – Med det vil jeg ønske alle en riktig god sommer og takke for debatten.

Hans Andreas Limi (FrP) [13:42:40]: La meg bare presisere at jeg aldri har tatt til orde for at vi skal ha svenske tilstander i Norge. Jeg hadde bare en henvisning til hva andre land og deres analytikeres oppfatning av Norge og norsk økonomi er. Men jeg traff tydeligvis et veldig sårt punkt når jeg har registrert hvordan reaksjonene ble.

Det er viktig å påpeke at det er en annen situasjon i økonomien i dag enn det var for et år siden. Det er ikke slik at alt er negativt, men det er noen utviklingstrekk som det er verdt å legge merke til. Men det velger altså regjeringspartiene fullstendig å overse.

Det er viktig å understreke at Norge har et helt annet økonomisk utgangspunkt enn det Sverige har – for all del. Til representanten Sandtrøen: Om det skyldes oljeinntektene eller den norske modellen, kan vi alltids diskutere. Faktum er at regjeringspartiene har forlatt den norske modellen på mange områder, spesielt under det som skjedde høsten 2022, med de voldsomme skatteøkningene som regjeringen foreslo i budsjettet for 2023. Det var skatteøkninger som kom veldig brått på de berørte, uten forutgående høringer og til dels med tilbakevirkende kraft. Det var et åpenbart brudd med den norske modellen, hvor vi har hatt grundige høringer og prøvd å etablere bredest mulig forlik i Stortinget om endringer i skatteregimet. Så de har forlatt den norske modellen på mange områder.

Jeg hører at regjeringspartienes representanter skryter veldig av satsingen i revidert. Det skulle bare mangle at de ikke gjør det med tanke på eget budsjett. Mange av de satsingene som ligger der på helse og politi, kom som et resultat av at man forsømte seg i statsbudsjettet for 2024. Og det er ikke første gangen, for det har ikke gått lang tid fra denne regjeringens budsjetter er vedtatt i Stortinget, til man varsler at det kommer mer penger, eller man varsler endringer. Det har gått veldig kort tid, og det bidrar til en veldig uforutsigbarhet i de etatene og virksomhetene som blir berørt av dette – både i helseforetakene og ikke minst i politiet.

Vi skal ikke glemme at vi nå har en situasjon hvor kriminaliteten øker. Det er ca. 450 arbeidsledige, nyutdannede politifolk fra Politihøgskolen, og politiet mangler både folk og ressurser. De har altså ikke hatt penger til å styrke seg. Det er et paradoks at politiet mangler ressurser i en tid hvor vi virkelig opplever økning i kriminaliteten. Derfor er det bra at det kommer penger i revidert, men noen av oss mente at de burde vært lagt inn i statsbudsjettet for 2024.

Helt til slutt vil jeg også ønske god sommer. Vi går vel egentlig mot litt mørkere tider, for det snur ganske snart, men likevel: Riktig god sommer, og takk for debatten!

Kari Elisabeth Kaski (SV) [13:46:09]: Høyresiden står i en spennende spagat i denne debatten, synes jeg. Det er ikke måte på hvor ille det står til i norsk økonomi. Til tross for at det er rekordhøyt investeringsnivå og høy sysselsetting og det startes mange nye bedrifter, høres det fra høyresiden ut som det er en slags fullskala økonomisk krise vi står oppi. Fremskrittspartiet og representanten Limi har til og med originalt nok funnet en svenske som kritiserer Norge. Vi kan jo ta det med oss, men jeg vet ikke om det er det sannhetsvitnet vi trenger.

Vi har også sett at man i Høyre de siste årene har gjort seg veldig høy og mørk i retorikken, men man følger ikke opp i praksis. Hvert år får vi høre at pengebruken fra de rød-grønne er altfor høy, og at skattene er for høye. Likevel velger Høyre hvert år å bruke de samme pengene. Mesteparten av skatteøkningene som Høyre kritiserer, beholder Høyre. Mesteparten av oljepengene som Høyre kritiserer – man maler på om hvor uansvarlige de pengene er – bruker også Høyre selv.

Jeg tenker at det er et ærlig standpunkt å ville kutte i velferden, om enn ikke akkurat et klokt standpunkt, men da må man stå inne for det og vise det fram – at man kutter i barnetrygden, i SFO, i barnehagene og i sykehusene. Og hvis de borgerlige mot formodning vinner valget til neste år, vil man oppdage at revidert budsjett ikke kan salderes med plutselige kutt i sykelønnen. Høyresiden kritiserer de rød-grønne for å finansiere velferd med engangspenger, men det er jo høyresiden som vil kutte skattene, og dermed de varige inntektene, og som kommer til å måtte stå overfor valget om man skal beholde skattene på det nivået de er nå, eller om man skal gjøre alvorlige velferdskutt framover for å få regnestykket til å gå opp.

Fornuftig pengebruk er lurt, og vi har, og kommer til å ha, større utfordringer med eldrebølge og økte utgifter. Men la oss heller ikke svartmale situasjonen i Norge, verken nå eller framover. Hvilke andre land ville ikke ha vært i Norges økonomiske situasjon? La oss ikke kutte i eller sultefôre velferden eller sette klimainvesteringer på vent i en slags misforstått idé om at det er det som trygger oss for framtiden. Å spare seg til fant er ikke et uttrykk helt uten grunn.

Med det takker jeg for debatten og ønsker god sommer. Selv om solen har snudd, er det fortsatt midnattssol i Finnmark. Man kan benytte anledningen til å reise dit i sommer og oppleve den.

Irene Ojala (PF) [13:49:00]: Jeg kommer sent, men jeg håper jeg kommer godt. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å si noe i dag, og det er jo litt spennende å høre debatten, hvor de enkelte representantene forteller om sine fortreffeligheter.

Første gang vi i Pasientfokus var på Stortinget, var i 2017. Da møtte vi samtlige partier, og vi snakket om konsekvensutredning av sykehusstrukturen i Vest-Finnmark, noe Stortinget stemte ned i desember 2017. Da vi gikk ut av døra her første uka i oktober, sa min rådgiver, Sylvi Andreassen: Herregud, så glad jeg er som slipper å være der i fire år! Nå har hun vært her og jobbet i lag med meg i tre år – det er hennes siste dag i dag – og jeg er litt spent på å høre hva hennes refleksjoner over det er.

Vi har lånt velgere fra samtlige partier. Jeg sa i min første tale på Stortinget – jeg hadde aldri holdt en politisk tale før i hele mitt liv – at jeg lånte velgere fra alle partiene, og jeg trodde jo at mange skulle komme og klore på døra mi for å hente velgerne tilbake. Det har vært lite kloring. Men Stortinget har vedtatt kraftige, varige budsjettøkninger til Helse Nord, midler som bl.a. er øremerket videre oppbygging av spesialisthelsetjenestene i Alta.

I dag vedtar Stortinget ytterligere øremerkede bevilgninger til Klinikk Alta, noe jeg er kjempeglad for. Det er viktig, og det er riktig. Likevel velger altså Finnmarkssykehuset å gjøre det stikk motsatte. Istedenfor å bygge en etasje mer på det de hadde, har de revet ned alle veggene. De står på bygningsgrunnen og må bygge opp igjen. De forteller hvor flinke de er, hvor flott det skal bli, og imens sliter både gravide kvinner, fødende kvinner og andre pasienter i tillegg. Så har helseministeren lovet at han skal følge med på hvordan foretaket følger opp Stortingets bevilgninger og de føringene som er lagt. Jeg har tillit til det, men jeg kommer likevel til å følge nøye med, for dette er noe så enkelt som at det handler om folks liv.

I går stemte Stortinget imot NATO-veien E45, som handler om beredskapen for Finnmark i vanskelige tider. Det er nok også slik statsministeren sa da han var i Bodø og møtte sine kolleger fra Finland og Sverige, men Stortinget fant ikke ut at det var nødvendig.

Den 4. juni stemte et samlet storting ned fødeavdeling til Alta. Det synes jeg heller ikke står i stil med den tiden vi lever i.

Derfor tenkte jeg jeg skulle si dette i dag: Jeg har som sagt lånt velgerne. Jeg har aldri drømt om – og det har aldri vært en plan for meg – å havne på Stortinget. Jeg er her, og jeg lover velgerne å gjøre en så god jobb jeg kan. Og det kan være – hvis dere ikke nå skjerper dere – at jeg kommer tilbake igjen også i 2025, det er altså sikkert! I mellomtiden ønsker jeg alle sammen en riktig god sommer. Jeg skal hjem og sove. Jeg har hatt 16 timers arbeidsdager nå i tre år, og nå skal jeg legge meg i senga.