Presidenten [12:01:43 ]: Etter ønske
fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer
av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover
den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Maria Aasen-Svensrud (A) [12:02:19 ] (ordfører for saken):
Saken vi nå har til behandling, omhandler et representantforslag
fra Rødt om å la arbeidsfolk få beholde mer av verdiene de skaper.
I representantforslaget er det en rekke forslag,
og komiteen har i sin innstilling vist til departementets svarbrev
med vurdering av forslagene.
Forslagsstillerne mener at for lite av verdiene
arbeiderne skaper, tilfaller folk flest. De viser også til at det
i de siste årene har vært et tydelig fall i lønnsandelen i industrien.
Videre peker forslagsstillerne på at i tillegg til at det trengs
sterkere grep for å sikre en mer rettferdig fordeling av verdiene
før skatt, må skattesystemet bidra til å sikre at arbeidsfolk sitter
igjen med mer.
Komiteens flertall peker på at den norske modellen er
basert på at lønnsandelen i industrien skal være stabil over tid,
og at oppgjøret i industrien funker som en norm for andre lønnsoppgjør.
Dette innebærer at lønnsandelen kan falle enkelte år og øke i andre,
men at andelen ikke faller over tid. De siste årene har lønnsoppgjørene
vært høye sammenlignet med tidligere, og SSB anslår at det vil bli
reallønnsvekst i år og fram mot 2027. Dermed vil lønnstakerne med
høy sannsynlighet få økt kjøpekraft de neste årene, og lønnsandelen
vil nærme seg det nivået den var på før 2022.
Videre viser flertallet til at bl.a. frikortgrensen
og personfradraget har blitt økt jevnt og trutt over tid av ulike
regjeringer, og at dette har ført til lavere beskatning av lavere
inntekter. Flertallet peker videre på at større endringer i skattesystemet
behandles i de ordinære budsjettforhandlingene.
Komiteens flertall innstiller på at representantforslaget
ikke vedtas.
Jeg går nå over til å kommentere saken på vegne
av Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Vi vil understreke at regjeringen
har styrt Norge trygt gjennom en urolig tid hvor folk har merket
prisveksten på lommeboka. Gjennom et mer rettferdig skattesystem
hvor de med store formuer og inntekter bidrar mer, har regjeringspartiene prioritert
lavere eller uendret inntektsskatt for åtte av ti. I løpet av vår
regjeringstid har vi økt personfradraget, økt frikortgrensen og
mer enn doblet fagforeningsfradraget. Det bidrar til at lønnsmottakerne
sitter igjen med en betydelig større del av inntekten sin.
Folk får også bedre råd når vi gjør velferden
mer omfattende og billigere. Regjeringen har økt barnetrygden betraktelig,
barnehageplasser er nå historisk billig, og med gratis halvdagsplass
i SFO fra 1. til 3. klasse sparer en familie rundt 20 000 kr i skoleåret
per elev.
At vi også har mer enn doblet fagforeningsfradraget, gjør
det billigere å være fagorganisert. Fagorganisering er et av de
mer effektive grepene for å løfte folk ut av varig lav lønn. Derfor
er fagforeningsfradraget viktig både for vår samfunnsmodell og i
møte med den høye prisveksten de siste årene. At lønningene igjen
øker mer enn prisene, vil også føre til at folk får bedre råd.
Test av nødvarsel ble utløst under representantens innlegg.
Helge Orten (H) [12:05:33 ] : Det er heller ikke grunnlag for
noe nødvarsel nå.
Presidenten [12:05:39 ]: Vi får se!
Helge Orten (H) [12:05:40 ] : Kanskje et lite et, for det er
ikke så ofte jeg er enig i Rødts skattepolitikk, men målsettingen
om å kunne sitte igjen med litt mer av egen inntekt kan vi være
enige om. Et moderat skattetrykk gir også folk større frihet til
å gjøre egne valg.
Endringer i skatter og avgifter gjøres som
hovedregel i de årlige budsjettene. Det sikrer at effekten av eventuelle
endringer kan sees i sammenheng med andre skatter og avgifter og
vurderes ut fra en helhetlig prioritering av inntekter og utgifter
i statsbudsjettet. Vi ser derfor ingen grunn til å støtte konkrete
forslag om endringer i skattesatser, frikort eller fradrag i et
representantforslag nå, men vil komme tilbake til dette i de ordinære
budsjettene.
Når det er sagt, har Høyre i sine alternative
budsjett prioritert skattereduksjoner utover det regjeringa har foreslått
til folk med lave og middels inntekter. Dette kommer i tillegg til
forslag om økt barnetrygd og tiltak for å få flere i arbeid. Hensikten
med forslagene er å sikre at folk sitter igjen med mer av egen inntekt.
Det har vært særlig viktig i en tid da mange har opplevd redusert
kjøpekraft, høy prisstigning og økte renter.
Representantene fra Rødt er opptatt av å legge
til rette for et spredt eierskap. Da bør vi kanskje også se litt tilbake
til den debatten vi hadde i forrige sak, med ordninger som kan gjøre
det mer attraktivt for ansatte å eie i egen bedrift. Fornuftige
opsjonsordninger for bedrifter i etableringsfasen kan være en god
mulighet.
Regjeringa har økt næringsbeskatningen vesentlig de
siste par årene gjennom å innføre nye skatter og midlertidige avgifter,
samtidig som eierbeskatningen er økt ytterligere. Representantene
fra Rødt ønsker å forsterke dette enda mer.
Vi er uenige i denne politikken. Store og brå endringer
i skattene for norske bedrifter bidrar til økt uforutsigbarhet.
Risikoen ved å investere i norske bedrifter og arbeidsplasser har
ifølge næringslivet selv blitt større. I en tid med økt uro internasjonalt
og store omstillingsbehov bør vi gjøre det motsatte. Vi bør redusere den
samlede eierbeskatningen til et konkurransedyktig internasjonalt
nivå, slik at det blir mer attraktivt å investere i vårt eget land.
Skatteutvalget la fram sin NOU i desember 2022. Det
var et grundig og gjennomarbeidet dokument som skulle danne grunnlag
for en helhetlig gjennomgang av skattesystemet. Det er sikkert mange
forslag man kan være enig eller uenig i, men når finansministeren
har lagt rapporten i skuffen, får ikke Stortinget muligheten til
en bred gjennomgang av skattesystemet. Det er synd, for en slik
gjennomgang kunne bidratt til at eventuelle endringer ble gjort
på en grundig og forutsigbar måte som kunne stått seg over tid,
og gitt økt forutsigbarhet for folk og næringsliv.
Det er ikke behov for enda en utredning, slik
representantene fra Rødt ønsker. Vi har behov for en finansminister
som ønsker en helhetlig gjennomgang av skattesystemet, og som ikke
vil gjøre skatteendringer stykkevis og delt.
Roy Steffensen (FrP) [12:08:45 ] : Jeg har mange ganger de
siste årene sagt at regjeringen og finansministeren er på etterskudd,
men nå fikk vi det jo dokumentert: Når politiet sender ut nødvarsel,
får finansministeren beskjed fem minutter på etterskudd.
Jeg synes det er en fantastisk overskrift i
dette representantforslaget, hvor det bes om at arbeidsfolk skal
få lov til å beholde mer av verdiene de skaper. Det er noe Fremskrittspartiet
støtter fullt ut, og vi har i våre alternative statsbudsjetter,
bl.a. senest nå for 2024, foreslått å heve både personfradrag- og
frikortgrensen til 100 000 kr, noe som lave og midlere inntekter
ville fått størst nytte av. Vi støtter derfor forslagene nr. 1 og
3.
Ellers synes jeg det har oppstått en rørende
enighet i Norge om at folk som har lave inntekter, skal få lov til
å beholde mer av sine egne penger. Sånn har det ikke alltid vært.
I årene 2005 til 2013 med rød-grønn regjering økte skatten for alle
som tjente 300 000 kr eller mer. Så kom Fremskrittspartiet i regjering
og fikk bidratt til å begynne å senke skattene for vanlige folk.
En gjennomsnittlig familie opplevde å ha 14 000 kr mindre i skatt
etter 2021 enn den ville hatt om vi hadde beholdt skattenivået slik
det var i 2013.
Nå opplever vi at Arbeiderpartiet og Senterpartiet bruker
en retorikk og legger fram forslag om at de ønsker å redusere skatten
også for dem med lave inntekter. SV ønsker å forsterke dette i budsjettet,
og nå har vi også kommet dit at Rødt kjemper for lavere skatter.
Sånn sett kan vi vel si at Fremskrittspartiets inntreden i regjering har
bidratt til å endre norsk skattepolitikk og norsk skattedebatt,
for nå er det mange som mener at vanlige folk skal få lov til å
sitte igjen med mer av sine egne, hardt opptjente penger.
Derfor er det med glede jeg tar opp de forslagene som
Fremskrittspartiet er med på, sammen med Rødt, som handler om å
senke skattesatsene på vanlige og lave inntekter.
Presidenten [12:11:13 ]: Da har representanten
Roy Steffensen tatt opp de forslagene han refererte til.
Jeg vil bare for ordens skyld si at forslagene
nr. 1 og 3 i det opprinnelige representantforslaget nå er mindretallsforslagene
nr. 1 og 2.
Marie Sneve Martinussen (R) [12:11:35 ] : Hvis Rødt skulle
hatt en formålsparagraf, er det at de som går på jobb og skaper
verdier hver eneste dag, skal sitte igjen med mer av de verdiene
de skaper. Men det første stedet den fordelingen skjer, er jo ikke
i skattepolitikken, det er i fordelingen mellom arbeid og kapital.
Det er fagforeningene som står ansvarlig for det, og ikke politikerne.
Det vi politikere kan gjøre, er å flytte makt fra kapitaleiere til
arbeidsfolk, sånn at de står sterkere i sine forhandlinger. Det
gjør man når Stortinget vedtar å stramme inn på reglene for midlertidighet
i arbeidslivet, når man vedtar forbud mot innleie, og når man gjør det
lettere å organisere seg. Spesielt i de lokale oppgjørene i store
sektorer, som hotell og restaurant, dagligvare og butikk, ser vi
at arbeidsfolk har altfor lite forhandlingsmakt og sitter igjen
med kun smuler, selv om konsernene og bedriftene går med store overskudd.
De siste årene har dette vært spesielt vanskelig
fordi både priser og renter har økt. Derfor mener Rødt at vi også
må se på om vi som politikere kan bidra ikke bare med å flytte makt
til fagbevegelsen, men også i skatteregningen.
Det er en slags myte eller misforståelse at
det er høyresiden som ønsker at folk flest skal sitte igjen med
mer, for høyresiden vil jo sjelden gi arbeidsfolk den makten man
trenger til å forhandle fram en bedre lønn. Også når det gjelder
skattepolitikken, er det sånn at Høyre gjennom åtte år i regjering
leverte ca. like mye skattelette til folk flest som dagens regjering
gjorde på de to første årene. Så forslaget fra Rødt er først og
fremst en invitasjon til de andre partiene på venstresiden om å
løfte det som burde være et viktig standpunkt for alle partier til
venstre for midten, nemlig at arbeidsfolk skal sitte igjen med mer,
også etter at strømregningen og skatten er betalt.
Da trengs det at man gjør enda mer, sånn at
vi kan bidra til at folk får en inntekt det går an å leve av. Også når
det ikke er sånn at man i lokale forhandlinger får de gjennomslagene
man burde få, bør vi som politikere sørge for at skatteregningen
er lavere.
Rødt har en rekke forslag til det, som jeg
for så vidt har forståelse for at man ikke kan støtte i et representantforslag,
men jeg mener at det neste halvannet året er det et viktig prosjekt
for venstresiden som helhet å løfte skattedebatten for folk flest.
Vi – og Rødt inkludert – er veldig opptatt av å diskutere skatt
for de rike og skatt for multinasjonale selskaper. Det er viktig,
men jeg tror at vi også må bli bedre til å snakke om skatten som
vanlige arbeidsfolk betaler, at den i mange tilfeller er for høy,
og at det er mer å gå på.
Med det tar jeg opp forslagene nr. 3–7 i saken
og takker for meg.
Presidenten [12:14:18 ]: Da har representanten
Marie Sneve Martinussen tatt opp de forslagene hun refererte til.
Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [12:14:38 ] : Mange av forslagene
som er fremmet i representantforslaget fra Rødt, om å la arbeidsfolk
beholde mer av verdiene de skaper, er forslag som vi i Miljøpartiet
De Grønne også har fremmet gjennom flere år. Vi er enig i at de lavtlønte,
som Rødt velger å kalle vanlige arbeidsfolk, bør få økte skattefradrag
for å lette skattebyrden, men jeg vil faktisk insistere på at det
er de lavtlønte som bør få ekstra skattefradrag.
I år har Miljøpartiet De Grønne fremmet forslag
om at de første 120 000 kronene i inntekt skal være skattefrie.
Vi har også fremmet forslag om å øke både jordbruksfradraget og
landbruksfradraget og endre satsen for begge, og vi har inne forslag
om en formuesskatt med høyere bunnfradrag og økt progressivitet
– dess høyere formue, dess høyere skatteprosent. Vi fremmer imidlertid
disse forslagene i forbindelse med budsjettrundene; vi ser ingen
grunn til å fremme dem igjen i et Dokument 8-forslag.
Derimot er vi enig i at det er behov for mer
informasjon og kunnskap, bl.a. om hvordan den samlede politikken
vi fører i Norge, påvirker ulikhetene i landet. Vi fremmer derfor
sammen med Rødt og SV forslag om at en årlig vurdering av dette
blir forelagt Stortinget. Vi fremmer også forslag sammen med Rødt
om å nedsette et skatteutvalg som får i oppgave å gjennomgå skattesystemet,
med mandat om å utrede og fremme forslag til endringer som vil bidra
til at ulikhetene i samfunnet reduseres. Vi støtter også forslag
om at regjeringen bør fremme forslag om en mer progressiv formuesskatt
med et større bunnfradrag og en mer progressiv innretning.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [12:16:19 ] : Dette har vært
en debatt med lydeffekter, det er noe nytt i Stortinget.
Da jeg hørte på innlegget til representanten
fra Fremskrittspartiet, som nå har gått – han var vel sikkert redd
for å høre svaret – fikk jeg lyst til å si litt om lavere skatt
for vanlige arbeidsfolk. For hva gjorde Fremskrittspartiet da de
hadde makten? Det er litt interessant.
La oss begynne med dem som bygger Norge, de
som bygger vei og bor på brakkerigg. Fremskrittspartiet og Høyre
syntes at det at de skulle ha fradrag for kost, var altfor råflott.
Så det strammet man inn på, for man syntes det var et slags gode
å bo på brakkerigg. Det mener ikke Senterpartiet og Arbeiderpartiet,
derfor gjeninnførte vi skattelette for dem. Når det gjelder dem
med lang reisevei, mente Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig
Folkeparti og Høyre det var så negativt for klimaet at folk pendlet,
ergo måtte man kutte i reisefradraget. Det var hovedbegrunnelsen
for at man skulle kutte i reisefradraget, mens Senterpartiet og
Arbeiderpartiet mener det er lurt at de som har lang reisevei, får
skattefradrag. Så mente man at man ikke burde prisjustere fagforeningsfradrag,
for å skattestimulere til et organisert arbeidsliv ville man ikke
gjøre. Derfor har Senterpartiet og Arbeiderpartiet økt fagforeningsfradraget.
Vi har også gjort det for sjømenn. Vi har økt sjømannsfradraget,
for vi mener at det nettopp stimulerer arbeidslinja, og at det er
bra at vi har norske sjømenn. Vi har også gjort det med jordbruksfradraget.
Hvis man ser på alle fradragene som er direkte
knyttet til arbeidsliv, strammet Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti nesten helt ukritisk inn dem da de satt
med regjeringsmakt, for det var for gode ordninger. Det var for
gode ordninger på kost og losji, og det var for gode ordninger på
pendling – den type målrettede skattegrep som traff helt vanlige
folk med 400 000–800 000 kr i inntekt, var for råflott, mens skattekuttene
skulle gå til dem som hadde aller, aller størst inntekt. Vi så det
også i avgiftspolitikken. En del av de avgiftene man økte, rammet
dem med lavest inntekt hardest, som f.eks. økning av elavgiften,
som Senterpartiet og Arbeiderpartiet reduserte – til stor kritikk
fra Høyre.
Vi kommer til å gjøre flere skattegrep, noe
vi også har gjort. Mellom 80 og 85 pst. av befolkningen har fått lavere
eller lik skatt med dagens regjering, og vi har brukt 8,9 mrd. kr
til å redusere inntektsskatten i Norge, for vi ønsker å stimulere
arbeidslinja. Vi kommer også til å ta flere grep for å få flere
unge inn i arbeidslivet.
Presidenten [12:18:50 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 6.
Votering, se voteringskapittel