Linda Hofstad Helleland (H) [12:20:01]: Reiselivet er allerede Norges femte største eksportnæring og sysselsetter nesten 200 000 mennesker. Likevel er det et betydelig potensial for økt vekst og verdiskaping rundt om i hele landet vårt.

Vi har allerede nå, med all tydelighet, fått se hva kultur-, mat- og reiseopplevelser i Norge kan bety. For bare et par uker siden ble nye Michelin-stjerner utdelt. Stavanger fikk sin første trestjerners restaurant, RE-NAA, og en rekke andre restauranter i Norge fikk utmerkelser i guiden. Øyeblikkelig i etterkant kunne vi lese i mediene om matturister som kastet seg på første fly til Norge, og om en restaurant som er fullbooket i lang, lang tid framover.

I min egen hjemby, Trondheim, opplever vi akkurat det samme. Når man får på plass hoteller og restauranter som klarer å skille seg ut, er det attraktivt ikke bare for det norske markedet, og vi ser at turister som har penger de ønsker å bruke på opplevelser, gode måltider og kultur, kommer til Norge.

Fra tidligere turistundersøkelser vet vi at kulturturister er de besøkende som legger igjen mest penger. Kultur spenner bredt, og Norge kan levere på flere fronter. Mat er en sentral del av dette, men matturistene kan også enkelt gjøres oppmerksom på alle andre muligheter som vi i Norge med tiden har fått på plass, mellom alle bordreservasjonene sine. Slik kan de også utvide oppholdet sitt som følge av det.

Det å synliggjøre Norge mer for disse turistene og skape synergier med det som skjer på mat- og drikkeområdet, kan bidra til økt verdiskaping og bærekraftige kultur- og reiselivsnæringer. Det kan også bidra til at en mye større bredde, ikke bare «high end»-turismen, skal være noe som satses på i Norge. Vi skal tiltrekke oss alle typer turister, fra alle kontinenter, og vi skal ha en størst mulig bredde i alle deler av Norge til dem som kommer og ønsker å oppleve Norge, og som legger igjen penger og bidrar til å skape bedrifter og arbeidsplasser her i landet.

For noen dager siden var jeg i Stavanger og møtte en rekke aktører innenfor reiseliv og mat- og opplevelsesnæringen, alt fra Bocuse d’Or til små aktører fra gardsturisme. Der fikk jeg presentert hvor mye det betyr for en by som Stavanger og regionen at man har en bredde i tilbudet, at det er turisme som også tiltrekker seg turister fra hele verden med opplevelser fra kunst og kultur og til det gode kjøkken, og hva viktige konkurranser og aktører som kan bidra i det, har å bety for matturismen.

World Travel & Tourism Council anslår nå at i år vil utenlandske turister legge igjen 84 mrd. kr i Norge, opp fra 68 mrd. kr i fjor. Det er mye. Nå er det lav kronekurs, og det gjør at mange turister kanskje legger turen innom Norge i sommer. Nå er vi nødt til å utnytte den fantastiske muligheten og det vinduet vi har, til å vise det fantastiske landet vi har og de fantastiske opplevelsene her, bl.a. de utrolige matopplevelsene man kan oppleve å få, med kortreist mat. Det tenker ikke minst jeg som representerer Trøndelag og det trønderske matfatet fra hele dette spekteret.

Vi ser også nå en annen type forespørsel fra turister: De vil ha det autentiske og ekte. Vi har mange veikart, vi har mange strategier, men nå er det også viktig å gå over til politisk handling for å støtte opp om alle aktørene som har små marginer, og som jobber knallhardt for at Norge skal hevde seg. Hva ønsker statsråden konkret å gjøre for å gripe den muligheten?

Statsråd Cecilie Myrseth [12:25:31]: Først vil jeg takke for muligheten til å snakke om noe så fantastisk og viktig som reiselivet. Reiselivet er viktig for Norge, det er viktig for regjeringen, og det er viktig for meg som reiselivsminister. Nå er en ny sommersesong på trappene, og mange skal for første gang oppleve hva Norge har å tilby. Det er ikke lite, bare det. Da er det viktig at vi har en politikk for reiselivet som er helhetlig, for vi har et fantastisk produkt. Vi har vakker natur, vi har gjestfrihet, vi har proffe aktører som markedsfører og leverer kvalitet, og det er utrolig viktig. Det bidrar til lokale ringvirkninger og skaper lokalsamfunn over hele landet. Norge oppleves også som et trygt land, med et reiselivsprodukt med fokus på kvalitet. Det er variert, det er spennende. Mange velger med god grunn Norge.

Jeg er opptatt av å styrke reiselivspolitikken. Det har interpellanten og jeg diskutert før. Da var fargen på regjeringen blå, og kritikken fra meg var tydelig. Alle næringer trenger en helhetlig politikk, med reguleringer, mål, samarbeid og samspill lokalt, regionalt og nasjonalt, og det er vi i gang med. Vi har lansert et veikart for reiseliv, noe som også vil bli fulgt opp med konkret politikk. Vi har nylig fått Reiseliv 2030. Vi har fått overlevert et forslag for den nye eksportsatsingen for regjeringen, som er reiseliv. Det skal vi også følge opp, for reiseliv er den neste store satsingen på eksport for Norge. Det vil ha betydning for både store og små samfunn over hele landet, ikke minst for de over 160 000 som er sysselsatt i reiselivet.

Det å sikre at vi får en mer helhetlig og ikke minst bærekraftig turisme, er viktig. At de som kommer hit, blir lengre og legger igjen mer penger, er også viktig. Så vet vi at landet vårt er veldig forskjellig når det gjelder hvilke tilbud vi tilbyr. Derfor er også det arbeidet som regjeringen satte i gang med å få på plass et besøksbidrag, viktig. Det har i lang tid vært etterlyst av mange kommuner, og det er rett og rimelig at man også i Norge, som i resten av verden, sikrer at man får igjen noe for de fellesgodene som er viktige lokalt. Det er viktig for dem som bor i den enkelte kommunen, og det er viktig for oss.

Vi har også satt i gang arbeid med en godkjenningsordning for guider. Det er viktig fordi vi har en natur som er fantastisk, men det er også viktig å kjenne til lokale forhold.

Forholdene ligger godt til rette for mer helårsturisme i Norge. Ikke minst kjenner jeg det godt fordi en har lykkes godt med det i min hjemby, Tromsø, hvor turistene strømmer til hele året, ikke minst for å se på nordlyset. Det er resultatet av beinhardt arbeid over tid mellom lokale aktører og lokale og regionale, og også nasjonale, myndigheter. Det er viktig å jobbe på tvers, det gir resultater.

Et område som jeg er helt enig i at vi må jobbe enda mer med, er måltids- og matturisme. Alle må ha mat på reise, det er det ene, men maten i seg selv er også et produkt, et norsk produkt som er viktig. Det er mangfoldig, det viser identitet, og det gjør at flere ser mot Norge. Da må vi jobbe med lokalmat, vi må jobbe med lokale råvarer, som jo kokker over hele landet er veldig flinke til å gjøre, og det er også et av våre punkter på reiselivssatsingen. Det er store internasjonale arrangementer og kåringer som nå ser mot Norge, fordi vi gjør det bra. Jeg var selv i Trondheim under Bocuse d'Or, og så med stolthet det produktet som vi leverer. Og hva er det disse kokkene gjør? Jo, det er toppidrett de holder på med. Man har gått hele veien og lært seg de norske produktene, og dermed kan man også bli i verdensklasse. Vi har nettopp fått utdeling av Michelin-stjerner til mange restauranter i Norge. Det viser at vi er en matnasjon i stjerneklasse. Dette skal vi jobbe mye med framover, og vi er allerede i gang. Et eksempel på det og på en dyktig kokk når det gjelder hverdagsrestauranter, er Mahmoud, som har gått i lære hos Bent Stiansen, og som nå driver en foodtruck i Bærum.

Jeg gleder meg til å jobbe veldig mye med dette framover, og det er bra at vi også har det på dagsordenen i Stortinget.

Linda Hofstad Helleland (H) [12:30:56]: Jeg takker statsråden for svaret, og jeg er veldig glad for å høre at statsråden kommer til å engasjere seg veldig sterkt i reiselivsnæringen fremover. Vi gleder oss veldig til å se regjeringen gå fra veikart, strategier og planer over til konkret handling, for vi politikere må hjelpe denne næringen med å ta ut sitt fulle potensial.

Nå er det 946 dager siden regjeringen fikk overlevert reisegarantiutvalgets rapport, med forslag til innretning på en ny reisegarantiordning, en innretning som en samlet reiselivsnæring er enig i. Men siden den gangen, altså i 946 dager, har det vært helt stille. Nå ser vi at flere av de innkomne turoperatørene har varslet at de ser på å flytte virksomheten ut av landet. Hvor lenge skal reiselivet vente før de konkrete tiltakene kommer?

Jeg er også nødt til å uttrykke min bekymring for Nord-Norge, reiselivsministerens egen region. Forslaget som er ute på høring nå, om å endre lønns- og arbeidsvilkårene for cruisenæringen, kan ha dramatiske konsekvenser for Nord-Norge. Jeg får telefoner fra operatører i Alta og flere andre steder, både i Troms og Finnmark, som forteller om store kanselleringer fordi nyhetene om at dette kan bety kroken på døren for store deler av cruisenæringen i Nord-Norge, allerede har nådd utlandet. Cruisenæringen bringer tusenvis av turister opp til opplevelser, f.eks. nordlysturisme og matopplevelser, og til hele reiselivet i Nord-Norge, for at operatørene skal ha et marked med folk å jobbe ut fra.

Konsekvensen av det regjeringen nå har lagt frem om nye vilkår for cruise, som forresten har høringsfrist i dag, er at cruiseskipene ikke reiser opp til Nord-Norge og bruker Nord-Norge som snuhavn, men at flere cruise fortettes rundt Sørlandet og Vestlandet, hvor det allerede er stor pågang på verdensarvfjordene. Det blir for kostbart å reise opp til Nord-Norge, og dermed vil mange av cruiseskipene snu i Trondheim og kjøre nedover. Dette er alvorlig, og det håper jeg at reiselivsministeren vil ta til orde for i regjeringen når man skal behandle denne saken på regjeringskonferansen. Jeg forstår at man her skal tekkes fagforeninger, og at man har inngått avtale med dem, men dette vil få alvorlige konsekvenser for Nord-Norge og reiselivsnæringen, og det håper jeg reiselivsministeren vil sette en stopper for.

Statsråd Cecilie Myrseth [12:34:17]: Denne regjeringen vil noe med reiselivet. I åtte år skjedde det lite for reiselivsnæringen. Også de fleste forsøk i denne salen på å få på plass en helhetlig reiselivspolitikk som kunne dra oss framover, ble avslått. Det skjedde lite. Mange av spørsmålene har jeg også selv bidratt til å stille til tidligere næringsministre.

Det man ser nå, etter at vi tok over i 2021, er at man har tatt tak i dette – tatt tak i de utfordringene og ikke minst de mulighetene som ligger der. Vi er allerede i gang med å levere politikk.

Det var viktig å få på plass veikartet for reiselivsnæringen. Vi er godt i gang med å følge opp de enkelte punktene som ligger der, og mer vil komme. På fredag skal jeg ha møte med mange av aktørene innenfor reiselivsnæringen, for vi er nødt til å gå sammen om vi skal få til dette. Det å sikre at man f.eks. får på plass et besøksbidrag, er også viktig for å sikre en bærekraftig turisme som gjør at man kan leve sammen side om side – vi som bor i disse kommunene, og de som kommer på besøk, sammen med næringslivet. Det er noe Høyre bare har stemt imot og ikke vært for. Jeg har registrert at partilederen i Høyre nettopp var på besøk i Lofoten, men ikke snakket noe om reiselivsnæringen. Det er veldig spesielt med tanke på hvor stor Lofoten er på nettopp reiseliv.

Jeg hørte ikke et eneste tiltak eller forslag fra interpellanten om hva vi burde gjøre, men jeg hører at man kommer med det som nærmest må være et skremmebilde. Det som er ute på høring nå, er ikke på mitt konstitusjonelle ansvarsområde, men jeg kjenner godt saken om norske lønns- og arbeidsvilkår for sjøfolkene. Det har jeg jobbet med i min tidligere rolle som minister. Det er et forslag som nå er ute på høring, og målet med forslaget er nettopp å sikre lønnsvilkårene til sjøfolkene. Det er et viktig forslag som nå er ute på høring. Jeg er helt sikker på at fiskeri- og havministeren kommer til å håndtere det på en klok måte også framover.

Det er helheten for reiselivet som er viktig nå. Vi må dra sammen om vi skal utnytte de fantastiske fordelene vi har, og den næringen vi alle er så glad i, som bidrar til sysselsetting, arbeidsplasser, aktivitet og optimisme rundt omkring i hele landet vårt. Jeg skal være en reiselivsminister som spiller på lag med næringen og lokalbefolkningen, og forhåpentlig legger turistene etter hvert enda mer penger igjen i landet vårt.

Kari-Anne Jønnes (H) [12:37:29]: Norge byr på fantastiske opplevelser. Vi har kulturaktører, kunstnere, musikere og forfattere i verdensklasse over hele landet. Vi har verdens reneste mat og noen av de beste kokkene. Vi kan by på naturopplevelser hele året, ren luft, høye fjell, trange fjorder, tørt innlandsklima, nordlys, ville dyr og multemyrer.

I flere tiår har nordmenn reist på sykkeltur gjennom vinmarkene i Italia og Frankrike og kommet hjem med ost, skinke og vinopplevelser. Vi har akkurat samme muligheter her nord. De betalingsvillige opplevelsesturistene ønsker seg hit, og de er ikke så opptatt av om solen skinner hver dag. De vil ha annen valuta for pengene, og det kan vi gi dem.

Vet statsråden at det finnes et skinkehotell i Valdres, at på Jevnaker ble et slitent hotellbasseng til et ysteri i verdensklasse, at Korks julekonsert ble spilt inn på en låve i Midt-Gudbrandsdalen, eller at Anna Avdem satset på gardsysteri i Lesja og bygget et nydelig spisested formet som en ost? Vet statsråden at det i Folldal produseres bacalao i verdensklasse, eller at den stilleste helgen i året har blitt til verdens beste rakfiskfestival på Fagernes, der du er heldig hvis du finner overnatting i mils omkrets? Dessuten har vi verdens eldste hjuldamper i drift. Slik kunne jeg fortsatt i det uendelige, med mat, drikke, opplevelser og fantastiske overnattingssteder.

Felles for alle disse opplevelsene er driftige, modige og tøffe enkeltmennesker som følger en drøm, som ønsker å skape opplevelser i sin bygd, invitere flere til sitt hjemsted, dele av det beste de har, og som vil bidra med arbeidsplasser og skatteinntekter.

En av hovedutfordringene i reiselivet er skuldersesongene. De fleste som driver innen opplevelsessegmentet i Distrikts-Norge, opplever lavsesonger. Da er den store utfordringen hvordan en skal holde på folk og ha grunnlag for helårsdrift.

Innen hotell, restaurant og reiseliv er det produkter med ekstremt kort holdbarhet. Den hotellsengen eller det restaurantbordet man ikke fikk solgt i dag, er tapte inntekter for alltid. Er det ikke gjester eller aktiviteter i mai og november, har man ikke jobb til de ansatte og må permittere. Det er alvorlig for bedriften, men også for de ansatte og for bygder i hele Norge.

Det konkurranseutsatte private næringslivet i Norge er flinke på beste praksis. De deler kunnskap og erfaringer og spiller hverandre gode. De jobber sammen på tvers av fag, lærer av hverandre og driver hverandre framover. I Innlandet, der jeg kommer fra, har industrien få eller ingen naturgitte fortrinn, de lykkes bare fordi de er best, mest effektive og til å stole på, og fordi de inntil nå har hatt stabile og forutsigbare rammevilkår.

Opplevelsesnæringen kan lære av industriens delings- og samarbeidskultur, og statsråden kan bidra. I lavsesong kan det med fordel legges til rette for arenaer der aktører fra ulike deler av landet som lever av unike opplevelser, kan møtes og bidra til hverandres utvikling. Det er tross alt når folk møtes, det geniale oppstår. Det er stort potensial for økt eksport av opplevelser, noe som vil bidra positivt for verdiskaping, inntekter, bosetting og tjenesteyting i hele landet. Det vi må legge til rette for, er arenaer for samarbeid og samskaping, jobbing på tvers av sektorer, kompetansehevingstiltak der det trengs, og forenkling der det trengs.

Det er et tankekors at de som driver innlandsoppdrett – som er hele grunnlaget for at Valdres fylles til randen av tilreisende den første uken i den ellers så mørke og lange novembermåneden, når rakfiskfestivalen går av stabelen – møtes av regelverk tilpasset oppdrett langs kysten. Det er ganske andre og langt færre – tør jeg påstå – utfordringer med kontrollert innlandsoppdrett av fjellørret i det glassklare fjellvannet i Valdres. Derfor er det grunn til å se på om regelverket kan tilpasses det oppdrettet som er grunnlag for at så mange bedrifter kan holde sine ansatte i arbeid også i november.

Opplevelsesindustrien er summen av mange små og noen litt større bedrifter og veldig mange ildsjeler. Verktøykassen deres er ikke velfylt. Som reiselivsdestinasjon er Norge avhengig av summen av produkter vi kan tilby. De betalingsvillige turistene søker det unike, det autentiske og det personlige.

Jeg skulle ønske statsråden ville legge til rette for møteplasser, slik at de kan hente inspirasjon fra hverandre, og bidra med verktøy for å bygge opp arrangementer i lavsesong. På den måten vil vi kunne hente mange flere turister og langt flere «foodies» hit til Norge gjennom hele året.

Runar Sjåstad (A) [12:42:36]: Jeg må si at jeg ble oppriktig glad da jeg hørte interpellanten, og jeg ble også veldig glad da jeg hørte statsrådens svar. Man var opptatt av viktigheten av næringen, at det er en stor næring, men det er likevel en næring i fortsatt vekst og med et stort vekstpotensial. Det var fokusert på at man ligger an til å generere inntekter i størrelsesordenen 84 mrd. kr. Det var fokusert på at det er en stor næring som bidrar til verdiskaping, til sysselsetting og til arbeidsplasser. Man satser på det som er ekte, på kvalitet og på det unike innenfor både reiselivsproduktene og matproduktene. Det har gitt resultater og internasjonal anerkjennelse i form av både stjerner og gode ord.

Så er det jo anledning til å ta ordet flere ganger, og jeg var ikke like oppløftet da interpellanten hadde vært her oppe andre gang. Da hadde man gått over fra muligheter til å se trøbbel og svarte skyer i horisonten.

Jeg mener at det har vært gjort en god satsing over år. Ikke minst har man sett på helårsturisme. Man har fått opp antall besøkende selv på den kaldeste vinteren – til og med i Nord-Norge. Det er unike produkter som bidrar til helårige arbeidsplasser, ikke bare sesongarbeidsplasser. Det gjør det lettere å rekruttere til alle segmenter innenfor næringen. Det er kanskje der vi har et fortrinn – det gjelder kvalitet og det unike og genuine – framfor å satse på masseturisme. Det er også sånn at cruisenæringen, som det ble nevnt her, er en næring i enorm vekst. Det er en global næring i enorm vekst. Næringen ser på nye muligheter og nye produkt, og de har lagt sin elsk også på Norge – på hele Norge inkludert Nord-Norge.

Så kommer det en lovsak ut på høring når det gjelder norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann. Jeg har lyst til å si at vi kunne hatt vekst innenfor veldig mange næringer hvis vi ikke brydde oss om et ordnet arbeidsliv, et regulert arbeidsliv, og hvis vi ikke brydde oss som norske lønns- og arbeidsvilkår. Men det er en del av den norske modellen, det er en del av den norske suksessen, og det skal vi verne om også når det gjelder cruisenæringen.

Det er selvsagt sånn at når man kommer med nye lovforslag, kan det ha uønskede konsekvenser. Det kan være konsekvenser man ikke har sett i utgangspunktet. Det er nettopp grunnen til at vi sender den type saker på høring. Dette er en reell høring hvor jeg vil oppfordre alle til å komme med konstruktive tilbakemeldinger om det er noe man ikke er helt enig i, eller er direkte uenig i.

Det har også vært gjort en god del. Statsråden var inne på at man ser på det med besøksbidrag. Det skulle bare mangle om ikke også lokalsamfunnene som stiller sine severdigheter til disposisjon, får noe av verdiskapingen. Likedan dette med en godkjennelsesordning av guider. Det tror jeg er veldig positivt. Det ser vi ikke minst av de erfaringene man har gjort på Svalbard, hvor man har en slags godkjenningsordning for guider. Det har også gitt guidene som yrkesgruppe et løft, en status og et stempel på at de er opptatt både av sikkerhet og av å levere et godt produkt.

Og så er virkemiddelapparatet vårt heldigvis, og særlig gjennom Innovasjon Norge, rigget på en sånn måte at det bidrar til ytterligere vekst.

Margret Hagerup (H) [12:47:09]: Jeg vil takke interpellanten for en veldig engasjerende og gøy debatt.

De siste ukene har vi sett mange bilder fra Kristiansand på sosiale medier og i avisene, og flere som ikke hadde planer om å dra dit, har enten vært der eller har det på planen. Kunstsilo har blitt en attraksjon. På verdensbasis har begrepet «swiftonomics» oppstått. Det refererer til den verdien Taylor Swift bidrar til gjennom sine konserter. Turneen hun nå nylig har hatt, er verdsatt til over tusen milliarder, på grunn av dem som drar på konsertene, overnatter, spiser, bruker transportmidler og handler effekter. Og nå dropper cruiseturister i Rogaland Preikestolen til fordel for «Bryne city» og Haaland-safari. Folk vil besøke Bryne og se hvor fotballstjernen hadde sin garderobeplass, og de vil innom kinarestauranten der han pleide å spise, etter at han nevnte dette i et intervju. Dette illustrerer bare noen av de mulighetene og det mangfoldet som ligger i kultur-, mat- og reiseopplevelsene Norge kan tilby.

Men vi har fremdeles vårt aller største fortrinn i naturen vår, det er jo en god salgsplakat. Preikestolen vil alltid være spektakulær, men den ble for mange enda mer spektakulær da Tom Cruise formelig hang i fjellveggen. Vi har alle forutsetninger for å markere oss og fortsette å fortelle historien om Norge. Det er en historie om høye fjell, dype fjorder, beitelandskap, innland, strender, lyng og hei, hvor maten som produseres, kjennetegnes av høy kvalitet og lite bruk av antibiotika og sprøytemidler. Det er bonden som produserer maten vår, som foredles videre og havner på våre bord, enten på en restaurant eller hjemme rundt kjøkkenbordet.

Lokalmaten har også fått en renessanse. Den Gyldne Omvei i Trøndelag frister med en avstikker fylt opp av lokale råvarer produsert med kjærleik til norsk matkultur. Rogaland er i sterk konkurranse med Trøndelag om å fremme lokalmat. I Dirdal ligger det en skjult perle hvor turister og lokale kan handle på det som i fjor ble kåret til Norges beste gårdsutsalg, nemlig Dirdalstraen Gardsutsalg. Næringsorganisasjonen for virksomheter innen bygdeturisme, gårdsmat og innlandsfiske, HANEN, som står bak konkurransen, trakk fram både produkter, opplevelsen og at gårdsbutikken skapte liv i bygda gjennom servering, festivaler, konserter og quizkvelder. Det finnes mange historier som dette i landet vårt, og det skaper et rom for kulturturisme hvor mat, kultur og natur står sentralt.

Det er mange fine omveier i Norge, men for få vet om dem. Hvis ikke vi vet om dem, hvordan skal da turistene fra den store verden finne fram til dem? Det må være mer samhandling mellom aktørene, og det må etableres bedre strukturer for å dele informasjon om mulighetene på nettet, både gjennom gode destinasjonssider og også gjennom presse- og mediearbeid. Det er i dag vanskelig for den gjengse mann og kvinne å finne fram.

Vi må også snakke mer om potensialet i måltidsturismen, og jeg er glad for at ministeren også løfter fram og bruker dette ordet, og for at en snakker om kokkene. Michelin-guiden lyser vei med sine stjerner, og nå reiser turister målrettet til utvalgte steder i verden for å spise på bestemte restauranter. Hotell og alt annet kommer i annen rekke og blir en naturlig konsekvens av måltidet. RE-NAA i Stavanger fikk nylig tre stjerner, og det har en enorm verdi, ikke bare for matfylket Rogaland, men også for matnasjonen Norge. Det må vi verdsette. Norge har mye å by på fra fjord og jord til bord, og kokkene våre løfter fram nye råvarer og bidrar til bærekraft og folkehelse gjennom sin inspirasjon. Våre kokker er helt i verdensklasse, enten de konkurrerer i kokke-OL eller i Bocuse d'Or. At kokkene våre konkurrerer, betyr mye for matnasjonen Norge. Bak alle medaljevinnerne finner vi en underskog av kokketalenter, som gjør at vi kan nyte flotte råvarer, lekkert tilberedt og servert av kyndig personale på gode restauranter rundt omkring i landet vårt. Norske Kokkers Landsforening og Stiftelsen Norsk Gastronomi gjør det mulig for norske kokker å bli best i verden, og de bidrar til en utvikling av norsk gastronomi i mat- og reiselivsnæringer samt kokkeyrkets rolle og status. Mat er definitivt «hot», og få har bedre forutsetninger for å løfte norsk matkultur ut til verden enn de norske kokkene. Vi må spille på lag med dette og utvikle måltidets rolle i reiselivet, for vi er en stolt matnasjon. Det må også være et etterlatt inntrykk når våre turister har besøkt oss.

Verdens beste distriktspolitikk er å skape arbeidsplasser. Det gjør aktører innen kultur, mat og reiseliv hver dag, gjennom innovasjon, samhandling og hardt arbeid. Vi må sørge for at det blir enklere å etablere seg lokalt, og at det finnes gode systemer for dialog, samhandling, profilering og finansiering. Folk som vil satse, må se mulighetene i det og heies fram. Det er det som skal fortelle oss historien om Norge, og det er det som får hjertene våre til å banke av stolthet.

Linda Hofstad Helleland (H) [12:52:32]: Jeg vil takke for alle innleggene i debatten. Jeg synes det er veldig bra at Arbeiderpartiets representant i næringskomiteen deltar i debatten, og jeg vil også takke mine kollegaer fra Høyre for å delta. Samtidig synes jeg at når vi her i Stortinget debatterer reiseliv og diskuterer hvordan vi kan legge til rette for enda flere kultur- og matopplevelser i Norge, og hvordan vi kan tiltrekke oss flere turister verden over, er det litt synd at ikke flere partier deltar – at det bare er to. Men vi må ikke gi opp av den grunn.

Det er fantastisk å se hvor mye spennende som foregår akkurat nå rundt omkring i hele landet, ikke minst med den muligheten vi har nå, med lav kronekurs, der vi ser en veldig god økning av turister til Norge. Da må vi utnytte dette vinduet for alt det er verdt for å markedsføre Norge på en best mulig måte.

Da jeg utfordret statsråden på å levere konkrete tiltak, etterspurte hun konkrete tiltak fra meg som interpellant, og det rakk jeg ikke å peke på. Men noe jeg håper er forslag som statsråden nå vil ta med seg tilbake til departementet og jobbe litt videre med og vurdere, er for det første å skrote hele saken om lønns- og arbeidsvilkår på skip, som er noe som kan strupe cruisenæringen i Nord-Norge. Det håper jeg at hun, som representant for Nord-Norge, vil bidra til når hun skal diskutere og være med og avgjøre denne saken i regjeringen. For det andre håper jeg at hun kan vurdere et Talent Norge-program for mat og matopplevelser. Solberg-regjeringen etablerte et program for talenter innenfor kultursektoren, og vi burde også kunne ha et eget Talent Norge for mat og matopplevelser.

Det er viktig at statsråden sørger for at alle de sentrale organisasjonene som jobber for reiseliv i Norge, får muligheten til å overleve – ikke minst bli sterkere, og kanskje noen også slår seg sammen. Så er det to ting til. Det første er å vurdere at Norge har «one point of entry», for det er ikke alle i Asia, i USA eller i resten av Europa som kjenner til de lokale gullgruvene innenfor turismen her – de kjenner til Norge. Det vil styrke hele reiselivet om vi klarer det. Det siste gjelder norskprodusert mat. Det man sier er produsert her i Norge, må det være et tak på, og vi må vite 100 pst. at maten er produsert i Norge – hele veien fra a til å.

Statsråd Cecilie Myrseth [12:56:04]: Det er ganske fantastisk at vi kan stå her og diskutere noe som vi alle ønsker å løfte. Vi kan dra fram ulike erfaringer i landet, enten det er fra Innlandet, Rogaland, Trøndelag eller Nord-Norge, og vi kan alle vise til de små og store skattene som vi har, og som turistene kommer hit for å besøke.

Da jeg begynte å jobbe med reiselivsnæringen, fikk jeg høre at man bl.a. i Tromsø kunne kjøpe følgende produkt: snømåking. Og er det noe vi har mye av i Tromsø, så er det snø. Det å få turistene til å tenke at det er eksotisk, er ganske så fantastisk. Jeg skal bruke mye tid på å reise rundt og bli kjent med mange av disse produktene i tiden som kommer. Men i tillegg til å snakke fram de enkelte elementene og bedriftene, og ikke minst de vågale folkene som driver med dette, er det viktig å sikre at vi har en politikk for vekst og utvikling, og at den er bærekraftig. Det å sette reiselivspolitikken opp mot lønns- og arbeidsvilkår vil jeg ikke gjøre. I regjeringen skal vi behandle alle typer saker på en klok måte, men vi må også sikre at alle som jobber i reiselivet, har skikkelige arbeidsforhold. For dette er også en viktig del av å bidra til et produkt med høy kvalitet.

Vi ser at effektene av reiselivsnæringen allerede favner veldig bredt. Det er store og positive ringvirkninger i mange lokalsamfunn, og vi kan gjøre enda mer. Det å sikre at turister vil bli her enda lenger, hele året, er viktig for å skape en helhetlig næring – og ikke minst en helårsnæring.

Jeg synes det er veldig viktig å jobbe med måltidsturisme. Vi har mye å bidra med, og da er det viktig at vi har en god fiskeripolitikk og en god landbrukspolitikk, som sikrer at vi også har produksjon av mat i landet – og noe å tilby. Jeg var veldig stolt da man under Bocuse d’Or hadde både rein og skrei på menyen, som kokker fra hele landet måtte vise fram.

Det er veldig mye bra som skjer. Jeg skal bidra til både diskusjon, debatt og dialog, at vi klarer å jobbe sammen politisk, og ikke minst at vi klarer å dra med oss næringen, der politikken følger med. Samarbeid er kanskje det aller viktigste å få til framover for å utvikle en fantastisk næring for Norge.