Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) [10:22:05] (ordfører for saken): Saken som komiteen har hatt til behandling, er et representantforslag fra Kari Elisabeth Kaski og Ingrid Fiskaa med elleve forslag til endringer i skattesystemet for å forhindre skatteflukt og tette skattehull.

Innledningsvis vil jeg si at jeg er enig med forslagsstillerne i problembeskrivelsen. Det er et problem at multinasjonale konsern kan utnytte forskjeller i nasjonale skattesystemer og det internasjonale skatterammeverket til å flytte overskudd til lavskattland. Det er viktig og riktig at de som har den sterkeste ryggen, skal bære den tyngste børa. Det er også viktig for samfunnet og for tilliten til skattesystemet at vi har et effektivt og rettferdig skattesystem der man betaler skatt etter evne, og der man opplever at alle bidrar med sitt, men samtidig forventer at andre også bidrar med sin del. Skatteunndragelse og skatteflukt er derfor et stort problem, siden det undergraver tilliten til hele skattesystemet.

Selv om det norske skattesystemet er godt og velfungerende, er det ikke perfekt. Jeg er derfor glad for at denne viktige debatten reises jevnlig. Slik kan vi steg for steg videreutvikle regelverket i takt med endringene i samfunnet.

Når flertallet i komiteen likevel ikke slutter opp om representantforslaget slik det foreligger, betyr selvsagt ikke det at vi er imot å forhindre skatteflukt og tette skattehull. Tvert imot er flere av omgåelsesmulighetene som problematiseres i forslaget, allerede tatt tak i av regjeringen. Både innstramminger i rentebegrensingsreglene, endringene som er vedtatt og foreslått knyttet til utflyttingsskatt, og arbeidet som foregår knyttet til regler for privat konsum i selskap, er eksempler på dette.

Flere av de foreslåtte tiltakene som gjelder å utvikle mer treffsikre regelverkstiltak og mer effektive kontroller, er positivt omtalt i innstillingen fra komiteen. Her regner jeg med at regjeringen vil komme tilbake med gode løsningsforslag.

Det internasjonale arbeidet for bekjempelse av uønskede tilpasninger mellom ulike skattesystemer på tvers av land er høyt prioritert av regjeringen, og både denne og tidligere regjeringer har vært delaktige i flere internasjonale prosjekter for å tette skattehull og bekjempe overskuddsflytting. Vi mener imidlertid at det er mer effektivt å motvirke aggressiv skatteplanlegging gjennom internasjonalt samarbeid og globale målrettede løsninger, heller enn ensidig norske tiltak for å skattlegge enkeltbransjer hardere.

Til slutt vil jeg gjerne takke komiteen for godt samarbeid i disse sakene. Jeg har redegjort for flertallets innstilling og regner med at de partiene som står bak mindretallsforslagene, selv redegjør for disse.

Eigil Knutsen (A) [10:24:51]: Først vil jeg takke saksordføreren for et grundig arbeid med denne saken, men også forslagsstillerne, som bidrar til debatt om skattesystemet vårt, og hvordan det kan gjøres bedre. Forslagene vi debatterer, er gjennomarbeidet, og har etter Arbeiderpartiets syn mange gode intensjoner som vi deler, og som vi skal jobbe sammen om i tiden framover.

Det norske skattesystemet er mest sannsynlig et av verdens beste, men, som saksordføreren også sa, ikke perfekt. Systemet er, med noen unntak, progressivt – man bidrar mer om man tjener eller eier mer. Skattesystemet vårt er også, selv om noen prøver å framstille det motsatt, bra for verdiskapingen i privat sektor. De siste årene har næringslivet investert og skapt nye arbeidsplasser til stadig nye rekorder.

Selv om skattesystemet vårt fungerer godt, betyr ikke det at det er perfekt. Det er langt ifra perfekt. Som med alt annet må systemet utvikles, forsterkes og forbedres jevnlig. Det har også dagens regjering og stortingsflertall tatt ansvar for. Der skattesystemet bidro til stadig mindre omfordeling under forrige høyreregjering, er dagens flertall opptatt av å utjevne forskjeller gjennom arbeid, utdanning og velferd, men også gjennom mer rettferdig skatt. Det har vi vist gjennom en stadig mer rettferdig inntektsskatt, der de med lave og vanlige inntekter nå betaler betydelig mindre skatt enn før. Rettferdige og investeringsvennlige grunnrenteskatter er innført, skattleggingen av store aksjeformuer har blitt mer omfordelende, og skattehull blir tettet.

Det er likevel mye som gjenstår. Det internasjonale arbeidet går framover, men skattesystemet må løpende forsterkes for å møte en mer globalisert økonomi. Her hjemme må vi utjevne forskjeller, skape gode rammevilkår for verdiskaping og ikke minst sørge for at skattesystemet gjør at det lønner seg å jobbe. Vi lever av hverandres arbeid, og skattesystemet må bidra til en sterkere arbeidslinje.

Jeg kommer ikke til å gå spesifikt inn på de elleve forslagene som fremmes i representantforslaget. Begrunnelsen for hvorfor vi stemmer imot, er godt redegjort for i merknadene, i svarbrevet fra finansministeren og i saksordførerens innlegg før meg.

Helge Orten (H) [10:27:20]: I dette representantforslaget fremmes det mange forslag som Høyre enten er imot, som vi mener bør løses gjennom internasjonalt samarbeid, eller som hører hjemme i en større gjennomgang av skattesystemet. Vi stemmer derfor imot forslagene.

Skatteutvalget la fram sin NOU i desember 2022. Vi synes det er beklagelig at finansministeren ikke ønsker å bruke den til å få en helhetlig gjennomgang av skattesystemet, men har lagt den i skuffen. Etter vår oppfatning bør større endringer i skattesystemet gjøres ut fra grundige prosesser og en helhetlig vurdering som ivaretar de grunnleggende prinsippene i skattesystemet, legger til rette for økt verdiskaping og et bærekraftig skattegrunnlag og bidrar til forutsigbarhet for folk og næringsliv.

Historien til Støre-regjeringen er preget av det motsatte: store og brå skatteendringer som er gjennomført stykkevis og delt, og i noen tilfeller med tilbakevirkende kraft. Konsekvensen er økt uforutsigbarhet for næringslivet og dermed redusert lønnsomhet og økt risiko for dem som ønsker å investere i norske bedrifter og arbeidsplasser.

Det er begrenset med tid i et kort innlegg til å kommentere alle forslagene grundig, men jeg vil bare knytte noen kommentarer til enkelte forhold.

SV ser ut til å mene at fritaksmetoden primært er til for å unndra skatt. Det er jeg uenig i. Fritaksmetoden har en viktig funksjon for å unngå kjedebeskatning. Det betyr at aksjegevinster og utbytte ikke kommer til beskatning i selskapet, men beskattes når midler tas ut. Det gjør også at midler som står i selskapet i sin helhet, kan benyttes til reinvestering og utvikling av bedriften og arbeidsplasser. Det er verdt å merke seg at skatteutvalget også anbefaler å videreføre fritaksmetoden, og at det vil bidra til forutsigbarhet.

Regjeringen Solberg fjernet arveavgiften i 2014. Det er i dag ikke realisasjonsbeskatning av arv og gaver. Det betyr samtidig at det er regler for skattemessig kontinuitet ved arve- og gaveoverføring, og at eventuell gevinst i sin helhet vil komme til beskatning når eiendelen realiseres av arve- eller gavemottaker. Vi mener det er viktig å videreføre dette prinsippet, og at skattlegging skjer ved endelig realisasjon.

Skattesystemet er basert på en grad av symmetri. Det betyr at om man skattlegges for en gevinst eller et overskudd, skal man også ha muligheten til å føre til fradrag et tap eller et underskudd. Underskudd fra tidligere år skal kunne føres mot framtidige overskudd. Hvis man begrenser den muligheten til framføring av underskudd, vil det i prinsippet bety en skatteskjerpelse. Vi ser ikke noen grunn til å endre dette prinsippet.

Helt avslutningsvis vil jeg understreke at det er viktig at Norge er en aktiv deltaker i det internasjonale arbeidet for å motvirke uønskede tilpasninger mellom ulike skattesystem og på tvers av land, bl.a. gjennom OECD og Inclusive Framework. Effekten av tiltakene er størst når flest mulig land blir enige og innfører de samme prinsippene.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [10:30:28]: I Norge skal vi ha et skattesystem som utjevner sosiale forskjeller, der de som høster de største fruktene i samfunnet, skal bidra mest tilbake til det samfunnet som ga dem muligheten til å lykkes. Det er også utfra erkjennelsen av at jo mer penger man har, desto mindre inngripende blir skattenivået, fordi de summene man sitter igjen med, gir muligheter andre bare kan drømme om. I Norge betaler de 3 600 rikeste, altså topp 0,1 pst., 11,5 pst skatt på sin inntekt, mens vanlige folk betaler 22 pst. Hvorfor er det sånn når mange mener at skattesystemet skal være mest mulig omfordelende? Det er bl.a. fordi skattesystemet har en rekke hull. Et rettferdig skattesystem der man betaler skatt etter evne, er avgjørende for små forskjeller og for å finansiere framtidens velferd, en god og verdig eldreomsorg, et helsevesen som møter folks behov i hele landet, barnehager med nok ansatte og et politi med nok ressurser. Panama Papers-lekkasjen viste at skatteunngåelse i Norge var sjeldent blant personer med liten formue, men for dem med de 0,01 pst. største formuene ble nesten 30 pst. av skatten de skulle betale, omgått.

Skatteparadisene utgjør en stor økonomisk trussel som man må ta på alvor. De bidrar til et kappløp mot bunnen som kun tjener verdens aller rikeste, på bekostning av alle andre. Omtrent 10 pst. av alle verdiene i verden befinner seg i dag i skatteparadiser og utgjør en overveldende stor kostnad for samfunnet.

Vi i SV fremmer en rekke forslag for å tette skattehull som gjør at de på toppen i praksis skatter en mindre andel av sin inntekt enn det en sykepleier, en bussjåfør eller en elektriker gjør. Høyresiden peker i merknadene på at det er behov for internasjonalt samarbeid for å tette skattehull. Her er vi selvfølgelig hjertens enig. Dette løses best med internasjonalt samarbeid, men det er ikke til hinder for at vi kan gjøre mye her i Norge. Det er på sin plass å bemerke at England, Tyskland og en rekke andre land har innført nasjonale regelverk for å adressere overskuddsflytting i tillegg til å innføre multinasjonale tiltak. Jeg synes det er utrolig at ingen av de forslagene som fremmes her i dag om å tette skattehull, får støtte fra flertallet. Det ville bidratt til en mer offensiv politikk for nettopp å tette disse hullene og sørge for at alle yter etter evne.

Jeg tar med det opp forslagene som SV står bak.

Marie Sneve Martinussen (R) [10:33:45]: Rødt jobber for et mer rettferdig skattesystem der de som lever av andres arbeid, betaler minst like stor andel i skatt som de som arbeider og faktisk skaper verdiene. Det er rettferdig, men det må også til for å finansiere velferden, for det store flertall er tross alt de som jobber.

Det handler selvsagt om hva slags skattesatser man har, men vel så mye handler det om å tette skattehull, sånn at skattesystemet faktisk fungerer etter intensjonen. Elleve av de tolv forslagene i denne saken stammer fra det opprinnelige representantforslaget, og Rødt stiller seg bak alle de forslagene representanten Unneland har redegjort godt for allerede.

Jeg vil bare understreke at det er viktig at Norge jobber på tvers av landegrensene gjennom å sikre at utlendinger i Norge betaler den skatten de skal til Norge, og begrenser muligheten for at multinasjonale selskaper kan flytte skattbart overskudd ut av landet. Men det er ikke et arbeid vi bare skal gjøre i Norge. Det er også viktig at Norge er en pådriver for arbeidet med en skattekonvensjon i FN. Det er det organet der også utviklingsland er representert, og det er derfor et viktig sted for Norge å drive arbeid for rettferdig internasjonal skattlegging.

Rødt har lagt inn et eget forslag i denne saken om å utrede årsaken til den store økningen i samlede framførbare selskapsunderskudd og vurdere om dagens fradragsregler gir opphav til urimelig store fradrag. Med dette følger vi opp en anbefaling fra skatteutvalget, som påpeker at omfanget av det framførbare underskuddet som selskapene sitter på, har økt med hundrevis av milliarder kroner de siste ti årene.

Før hadde vi en regel for hvor lenge du kunne drive og dytte på et sånt underskudd. Den tidsbegrensningen finnes ikke lenger, og ifølge utvalget bidrar utviklingen til betydelige og uforutsette provenyvirkninger for staten. Det er jo upraktisk, men det gjør også at skattesystemet er mer utsatt for misbruk. Det er flere muligheter for å tilpasse seg. Dagens regler er da ikke uten konsekvenser. Utvalget mener at det taler for at man burde vurdere begrensninger, f.eks. ved å ta tilbake regelen om hvor mange år selskaper kan drive og dytte på dette underskuddet.

Lite visste vi at dette forslaget skulle bli så dagsaktuelt, for i forrige uke la NRK fram tall som viser at framførbare underskudd ser ut til å spille en sentral rolle i store selskapers skatteplanlegging. Mellom 2017 og 2022 fant NRK at bedrifter med til sammen 550 mrd. kr i overskudd ikke betalte en eneste krone i selskapsskatt, og det var mye takket være et oppsamlet underskudd. Disse forslagene er hver for seg viktige skritt på veien mot målet for å tette skattehull og for å få et mer rettferdig skattesystem enn det vi har i dag.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [10:36:59]: Ulikhetene øker også i Norge, og det har de gjort de siste ti årene. Flere barn vokser opp i fattigdom, og også i Norge lever de fattigste et kortere liv enn dem med bedre økonomi. Det er ikke akseptabelt. Derfor må vi ta grep. Vi kan ikke akseptere at utviklingen med økende ulikheter fortsetter, verken internt i Norge eller mellom rike og fattige land.

Skal vi greie å redusere ulikhetene, må vi jobbe for at de som tjener mest, betaler relativt sett minst like mye skatt som oss andre. Det er viktig for å kunne sikre finansieringen av velferdsstaten som alle nyter godt av, fattig som rik. Vi må også tette hullene som muliggjør flytting av overskudd til lavskatteland. Forslagene det skal stemmes over her i dag, ville ha bidratt til nettopp dette. De ville ha bidratt til at det ble vanskeligere for de store selskapene å flytte overskudd mellom land. Det ville ha bidratt til at utenlandske aksjonærer ikke betaler mindre kildeskatt enn det de skal, og det ville gitt oss viktige utredninger som kunne vist om dagens nasjonale regler gjør det for lett å slippe unna skatteregningen. Denne kunnskapen kunne blitt brukt til å lage et mer rettferdig skattesystem.

Det er ikke bare i Norge at ulikhetene øker. Ifølge Oxfam har den rikeste prosenten i verden siden 2020 lagt beslag på nesten to tredjedeler av all ny rikdom. Det er ikke rart at denne utviklingen skjer, all den tid verdenssamfunnet ikke har klart å tette det juridiske gapet som muliggjør skattetriksing fra multinasjonale selskaper og ekstremt rike enkeltpersoner. Utviklingsland treffes ekstra hardt av manglende skatteinntekter. Derfor har det blitt igangsatt et viktig arbeid med en rammekonvensjon for skatt i regi av FN. Det er ikke nok at OECD-landene jobber sammen om etablering av skattekonvensjoner. Utviklingslandene må med i dette arbeidet for å sikre at deres interesser skal ivaretas. Derfor er det arbeidet som nå startes opp i FN, utrolig viktig. En slik rammekonvensjon er et av de viktigste verktøyene vi kan ta i bruk for å stanse den økende ulikheten i verden.

Men et enkelt forslag om å støtte dette viktige arbeidet får heller ikke flertall i denne sal. Dessverre viser nedstemmingen av alle forslagene at det i Norge i dag ikke er reell politisk vilje til å jobbe mot ulikhet og for en rettferdig fordeling av skattebyrden.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:39:40]: Dette er en veldig viktig debatt, og jeg er uenig i det siste som ble sagt av forrige taler, at det ikke er vilje til å utjevne forskjeller i Norge. Det er stor vilje til å utjevne forskjeller i Norge. Vi er også opptatt av globale løsninger for å få det til.

Før jul vedtok vi et nytt skatteregelverk for store internasjonale konsern, den såkalte pilar 2, med global minimumsbeskatning. Alle partier utenom Fremskrittspartiet støttet det. Det er et veldig målrettet grep for å nå det som også er SVs mål i dette Dokument 8-forslaget, å stoppe skattehull. Det er viktig og riktig.

Nå jobber vi med det som kalles pilar 1. Det høres forferdelig teknisk ut, men det handler om at Facebook, Google, Twitter, TikTok, alle disse store aktørene, også skal betale skatt i det landet de har markedet i. TikTok har vært spesielt viktig nå den siste uken, synes jeg. Det handler nettopp om at de skal betale skatt i det landet de har markedet i. Det jobber vi med nå. Forhåpentligvis blir det vedtatt i løpet av sommeren, og det blir en internasjonal skatteavtale. Det er utrolig viktig at vi får det på plass.

Så er det tatt initiativ fra Brasil til å innføre en global minimumsformuesbeskatning. En kaller det kanskje pilar 3, vi får se hva det blir. Jeg er bekymret for at det er noen superrike i verden som ikke deltar i det felles løftet vi trenger. Der er Norge en veldig aktiv deltaker, i G20. Norge blir spurt både om hvordan vi beskatter naturressurser gjennom grunnrentebeskatning, og hvordan vår formuesbeskatning er. Norge har fått en mye mer aktiv rolle i global beskatning fordi Norge har modeller for beskatning av store, rike naturressurser som kommer fellesskapet til gode, og også har formuesbeskatning. Så Norge gjør veldig mye og er helt ledende også internasjonalt, og det er kjempeviktig.

Det er veldig mange forskjellige ting i dette forslaget. Blant annet er det et forslag om å gjeninnføre arveskatt. Senterpartiet og Arbeiderpartiet har sagt at det ønsker vi ikke å gjøre. Vi ønsker andre typer grep for omfordeling. Vi mener det kommer til å skape veldig mye uro hvis man skal gjeninnføre en arveskatt. Det var ganske lite proveny på arveskatten da Høyre og Fremskrittspartiet tok den bort. Den gav lite penger inn, men den skapte veldig mye støy. Mange som ikke var i arveskattposisjon i det hele tatt, var redd for at de skulle få det på hytta si eller på huset sitt eller på små, private eiendeler. Mye av den frykten var egentlig ubegrunnet, men grunnen til at Senterpartiet og Arbeiderpartiet ikke ønsker å gjeninnføre det, er at vi mener det er mye støy og kostnader for liten gevinst. Derfor ønsker vi å la det bero og heller gjøre store omfattende skattereformer, sånn som vi gjør med pilar 1, pilar 2 og nye globale skatteavtaler.

Ingrid Fiskaa (SV) [10:55:21]: Eg synest det er positivt at fleire parti i denne debatten gjev støtte til problembeskrivinga om at det finst skattehòl, og at det gjer det for enkelt for dei med dyre skatteadvokatar å unndra seg og unngå skatt, noko som flyttar skattebyrda over på folk flest.

Iveren etter å gjera noko med problemet ser dessverre ikkje ut til å vera så sterk. Eg merkar meg at bl.a. saksordføraren argumenterer med at det vil vera meir effektivt med internasjonalt samarbeid framfor einsidige norske tiltak for å tetta skattehòl.

Sjølv Høgre ser i prinsippet ut til å vera einig i at internasjonalt samarbeid er viktig, og at Noreg bør vera ein pådrivar her. Då vil eg visa til forslag nr. 3, som handlar om at Noreg nettopp skal stå i spissen for ein sterk rammekonvensjon for skatt i FN. Likevel vil altså ikkje fleirtalet støtta dette, og dei gøymer seg bak at Noreg har tradisjon for å vera ein pådrivar internasjonalt. Vel, det begynner vel å verta ei stund sidan. Det var nok rett under den raud-grøne regjeringa mellom 2005 og 2013. Elles har hovudregelen berre vore å delta i OECD-samarbeidet, eit arbeid som i liten grad har ført fram, og som dessutan har låg legitimitet internasjonalt fordi OECD representerer ei snever gruppe med land.

No har det altså oppstått ein ny sjanse i FN. Det er starta eit arbeid for å få på plass ein konvensjon om internasjonalt skattesamarbeid der. Det vil kunna gje større legitimitet til det internasjonale skattesamarbeidet, og det vil i større grad kunna ta vare på interessene til utviklingsland, som er dei som vert ramma hardast av kapitalflukt og skatteunndragingar.

Regjeringa var nølande i starten, må det vel vera lov å seia, men no deltek Noreg iallfall i ei arbeidsgruppe som skal utarbeida mandatet for dette. Dessverre er ikkje innspela Noreg har sendt inn til forhandlingane, noko som tilseier at Noreg har ei pådrivarrolle eller brubyggjarrolle. Tvert imot ligg det veldig tett opp til det som er OECDs posisjonar. Dersom det likevel er sant at Noreg er ein pådrivar internasjonalt, burde det vera enkelt å støtta forslag nr. 3.

Heidi Nordby Lunde (H) [10:58:28]: Det er riktig at det er mange som kan dele en problembeskrivelse, men allikevel være mot de løsningene som blir presentert, som f.eks. i dette tilfellet. Og ja, Høyre er for internasjonalt forpliktende samarbeid og ønsker å være en pådriver der, f.eks. gjennom fullt medlemskap i EU. Så vedtok Stortinget bl.a. en suppleringsskattelov før jul, som er basert på nettopp det samarbeidet man har hatt i OECD over mange år, bl.a. etter initiativ fra Kristin Halvorsen da hun var finansminister, og som har blitt fulgt opp av senere regjeringer. Det blir altså presentert noen påstander her som er helt feil. Hadde det vært slik at de rikeste betalte mindre i skatt enn vanlige arbeidstakere, tror jeg vi hadde hatt daglige demonstrasjoner foran Stortinget. De 10 pst. rikeste betaler nær 40 pst. av all personskatt i Norge, i tillegg til hva man betaler gjennom selskapsskatt osv. Vi har et omfordelende og progressivt skattesystem.

Når det gjelder NRKs såkalte avsløringer, var vel det først og fremst en avsløring av manglende forståelse av det norske skattesystemet. For et selskap skal ikke betale 22 pst. skatt hvert eneste år, men av samlet overskudd over tid. Det gjør at selskaper kan tåle tap, men også gå med underskudd på grunn av at de gjør store investeringer som kan ta flere år å snu til overskudd, som igjen kan skattlegges, med fradrag som gjør at selskapene kan overleve over tid. Det sikrer norske arbeidsplasser og dermed skatteinntekter, som gjør at vi kan utvikle velferden vår, i tillegg til at skattesystemet er både progressivt og utjevnende. Men sosial utjevning er mer enn skatt; det handler også om hva pengene brukes til. For eksempel vil jeg påstå at reverseringer og dårlige prioriteringer ikke gir mer i velferd. Vi har også behov for at noen faktisk tør å ta risiko for store, langsiktige investeringer, f.eks. i det grønne skiftet. Dette er med andre ord ikke skattehull som skal tettes, men en ønsket virkning av skattesystemet for å motivere til investeringer og trygge norske arbeidsplasser.

Jeg er enig i at det ikke finnes noe perfekt skattesystem, og at det må moderniseres og oppdateres over tid. Det var også en av grunnene til at Solberg-regjeringen satte ned et utvalg, Torvik-utvalget, for å se på helhetlige endringer i skattesystemet, både for å gjøre rett og slett rene endringer og for å se på om det var mulighet for skattevekslinger. Denne regjeringen valgte istedenfor å skape stor usikkerhet og øke risikoen for investeringer i Norge gjennom å gjennomføre helt andre ting enn det Torvik-utvalget presenterte. Resten av forslagene ble mer eller mindre lagt i en skuff, med unntak av i partiet SV, som bruker det som et oppslagsverk hvor de bare plukker ut Torvik-utvalgets forslag til skatteøkninger, istedenfor å se på den helheten som Torvik-utvalget egentlig la fram.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [11:01:35]: Jeg tegnet meg egentlig til en kort merknad for å ta tak i et par påstander som kom fra representanten Fiskaa. Fiskaa sa at OECD-arbeidet har lav legitimitet. Det er det verdt å kommentere, for det er nettopp det arbeidet som OECD har fått gjort for å tette det store skattehullet som finansministeren godt beskrev, som nå har lyktes. Man sier at det har lav legitimitet, men bl.a. er USA også med i OECD-samarbeidet, og det er ikke lenge siden mange så det som helt urealistisk å få til det vi nå har fått til gjennom OECD-samarbeidet.

Det syntes jeg var viktig å påpeke, for det må ikke bli sånn at tanken om det helt ypperste av det ypperste blir en hvilepute for ikke å gjøre noen ting. Nå har vi kommet et godt stykke på vei, og finansministeren redegjorde også for at vi skal videre i det internasjonale samarbeidet. Det beste må ikke bli det godes fiende, og OECD har ikke lav legitimitet, men høy legitimitet.