Presidenten [17:49:29 ]: Etter ønske
fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til replikkordskifte på inntil sju replikker med
svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en
taletid på inntil 3 minutter.
Tobias Drevland Lund (R) [17:49:58 ] (ordfører for saken):
La meg starte med å takke komiteen og komitéråden for samarbeidet
under behandlingen av denne saken.
Vi har i innstillingen behandlet to representantforslag,
fra henholdsvis SV og Miljøpartiet De Grønne som omhandler reell
rett til gjenforening med familie i Gaza, og forslag om at søknader
om innreise fra palestinere på Gaza med tilknytning til Norge skal
behandles på humanitært grunnlag.
Under behandlingen av saken ble det framsatt
seks forslag fra SV og Rødt. Komiteens tilråding er at representantforslagene
ikke skal vedtas, og tilrådingen fremmes av et flertall bestående
av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet.
Jeg vil med det gå over til å ta for meg Rødts
syn på saken. I over et halvt år har vi vært vitne til grusomme, smertefulle
bilder fra bakken på Gaza – lemlestede og myrdede barn, mødre og
fedre som bærer de livløse små kroppene av det aller mest dyrebare
de har, nemlig barna sine, mens tårene renner, små barn som sitter
sjokkskadet i rutinene av det som en gang var deres hjem, små barn
som nettopp har mistet foreldrene sine, hele familier som utslettes
av en israelsk bombe som treffer boligene deres, skoler og sykehus
som bombes mens de gjør sitt ytterste for å hjelpe og redde sivile.
Mange har siden den gang tatt til gatene og
krevd en våpenhvile og en stans i Israels krigføring. FN har krevd at
Israel stanser. De har krevd en slutt på blodbadet, krevd at Israel
respekterer folkeretten og internasjonal lov, men det har Netanyahu
sett bort fra. ICJ krevde at Israel stanset angrepene i Rafah, fordi
det kunne skade sivile, men vi så alle hva som likevel skjedde da
Israel gikk til angrep inne i Rafah.
Over 36 000 mennesker har blitt drept på Gaza.
Mer enn 15 000 av dem er barn. Her hjemme i Norge sitter palestinere
med familie på Gaza. De er selvfølgelig redde og fortvilet over
den situasjonen som familiemedlemmer på Gaza lever under, og mange
har mistet kjære familiemedlemmer i den brutale krigføringen som
føres mot sivilbefolkningen på Gaza. Norge kan og må gjøre mer for
å stanse Israels angrepskrig mot det palestinske folket, for deres
rett til selvstendighet og trygghet. Som et minimum bør dette innebærer
at vi sikrer palestinere med tilknytning til Norge eller familie
her i Norge, slik at de kan evakueres ute av ruinene på Gaza,
Rødt mener norske myndigheter også må bistå
med evakuering av personer som får innvilget søknad om familiegjenforening
til Norge. Uten hjelp til evakuering er uansett ikke retten til
familiegjenforening reell. Vi mener de også må få økonomisk støtte
til evakuering, at vi må se bort fra 24-årsregelen, inntektskravet,
og at familiegjenforeningsordningen også må gjelde besteforeldre,
barn i nær familie, som fetter, kusine, nevø og niese som har mistet
foreldrene sine i den nådeløse krigen på Gaza.
Vi håper alle at krigen snart tar slutt, men
i mellomtiden kunne vi tatt flere grep, som dessverre blir nedstemt
her i dag.
Med det tar jeg opp de forslag som Rødt er
en del.
Presidenten [17:42:56 ]: Representanten
Tobias Drevland Lund har tatt opp de forslag han refererte til.
Siri Gåsemyr Staalesen (A) [17:53:08 ] : Regjeringspartiene
er bekymret for den ekstreme situasjonen som sivilbefolkningen på
Gaza befinner seg i. De menneskelige lidelsene er fullstendig uakseptable.
For å legge til rette for tryggere reiser fra Gaza til Norge for
norske barn har Justis- og beredskapsdepartementet gitt en egen
instruks til UDI om innreisetillatelse til familiemedlemmer i forbindelse
med assistert utreise fra Gaza. Instruksen innebærer at foreldre
og mindreårige søsken til norske barn som befinner seg i Gaza, kan
gis innreise til Norge, selv om de ikke selv er norske borgere eller
har oppholdstillatelse i Norge. Denne gruppen tas på kvoten for
overføringsflyktninger.
Så har Justisdepartementet også instruert UDI
om at de skal prioritere allerede framsatte søknader om oppholdstillatelse
for personer som befinner seg i Israel eller i Palestina. Det er
også midlertidig åpnet for at referansepersoner i Norge kan levere
inn søknad om familieinnvandring på vegne av søkere som befinner
seg i Gaza. Det er likevel slik at utlendingslovens alminnelige regler
for å få oppholdstillatelse i Norge gjelder uendret.
Regjeringspartiene mener utgangspunktet for
familieinnvandring bør være likt for alle, uavhengig av statsborgerskap
eller oppholdsland. Det er asylinstituttet og ordningen med overføringsflyktninger
som skal ivareta beskyttelsesbehov, mens familieinnvandring skal
sikre retten til familieliv som følge av Grunnloven og internasjonale
konvensjoner.
Det er svært krevende å få personer fra Gaza
over grensen til Egypt. Det kreves tillatelse fra flere lands myndigheter,
og det er nødvendig med diplomatisk tilstedeværelse på egyptisk
side av grensen. Norge har bistått norske borgere og enkelte utlendinger
med tilknytning til Norge med assistert utreise fra Gaza i tråd
med vårt konsulære ansvar. Norske myndigheter har imidlertid ikke
mulighet til å tilby den samme bistanden til alle utenlandske statsborgere.
Personer som får innvilget en søknad om familieinnvandring etter
den midlertidige ordningen, informeres derfor om at det ikke kan forventes
å få bistand fra norske myndigheter til assistert utreise fra Gaza.
Mari Holm Lønseth (H) [17:55:43 ] : Situasjonen i Gaza er veldig
alvorlig. De humanitære lidelsene er store, og de sivile tapene
er også enorme. Hamas startet krigen med det grusomme terrorangrepene
7. oktober, og det fordømmer Høyre på det sterkeste. Imidlertid
er det ingen motsetning mellom det og det å fordømme den brutale
krigføringen som Israel driver mot sivilbefolkningen i Rafah nå.
Summen av det som har skjedd de siste månedene, er ikke en proporsjonal
gjengjeldelse, men langt over grensen for det som er legitimt, og det
er viktig at denne krigen tar slutt nå.
Det denne saken imidlertid gjelder, er om det
skal innføres egne unntak fra regelverket om familiegjenforening
for personer som oppholder seg på Gaza, og som har en tilknytning
til Norge. Det er mange ulike krigsområder i verden uten at det
nødvendigvis utarbeides egne regler for personer som befinner seg
der, utover de instruksene som er gitt. Høyre mener derfor at det
ikke skal gis særregler for familieinnvandring fra Gaza, og er enig
med regjeringspartiene og vurderingen fra statsråden i at utgangspunktet
for familieinnvandring skal være likt for alle. Høyre støtter derfor
ikke de forslagene som fremmes i representantforslaget i dag.
Per-Willy Amundsen (FrP) [17:57:22 ] : Nok en gang har vi til
behandling et forslag fra venstresiden som innebærer – skal vi si
– innvandrings- og integreringspolitikk etter innfallsmetoden, og
som karakteriserer mye av de problemene vi står i – når Norge ikke
oppfattes som troverdig internasjonalt, og når man ikke klarer å
begrense asyltilstrømningen i de situasjonene man trenger å gjøre
det. Nok en gang ser vi at venstresiden har en beskrivelse som mer
handler om en programerklæring til konflikten vi snakker om i Midtøsten,
enn det handler om realiteter for utforming av norsk innvandrings-
og integreringspolitikk. Det er nesten et trist skue, jeg vil si
at det faktisk er et trist skue.
Så er det denne antakelsen om at Europa i utgangspunktet
er det eneste sted man kan ta imot asylsøkere eller personer som
kommer fra krigsområder. Det framstår litt merkelig når man kommer
fra den muslimske verden, men skal søke seg til Europa. Den muslimske verden
har mye plass, den muslimske verden består av mange land som godt
kunne ha tatt imot personer som rømmer fra krig – ikke eksplisitt
i denne saken – men det er altså Europa man søker seg til, og det
er altså Europa som nok en gang skal ta ansvaret med alt det medfører av
integreringsutfordringer i neste instans, noe vi ser preger hele
Europa. Det er på tide at venstresiden klarer å tenke én prinsipiell
tanke på dette området og ikke kun lar seg lede av føleri.
Ja, det er en forferdelig krig som skjer i
Midtøsten nå, all krig er forferdelig, det dør alltid mennesker
i krig, og krig er noe man bør gjøre alt man kan for å forhindre. Men
det er ikke kun i denne krigen at det skjer. Det vil alltid være
sånn – dessverre. Derfor skal vi alltid søke fred foran krig. Men
det er ikke Europa som kan løse de behovene som måtte være i Gaza
for øyeblikket, ikke Europa alene. Det er på tide at også andre
land tar ansvar, og det gjelder alle disse konfliktene vi snakker
om. Europa kan ikke være målet for alle som er på flukt.
Fremskrittspartiet er selvfølgelig imot samtlige
av disse forslagene. Det overrasker sikkert ingen.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [18:00:25 ] : Mellom 1,5 og 2 millionar
menneske er sperra inne på Gazastripa utan ein trygg stad å flykte
til. Til no er 36 000 menneske blitt drepne i israelske angrep,
og i gjennomsnitt har det døydd 110 barn kvar dag. Kor mange som
er lemlesta og skadde, som ikkje får gå på skule eller som ikkje får
dekt grunnleggjande behov for helsehjelp og mat, veit ikkje eg,
men eitt veit eg: Noreg og det internasjonale samfunnet kan ikkje
lenger sjå på at katastrofen utspelar seg, utan å gjere litt meir.
Behovet for beskyttelse er ekstraordinært og openbert stort for
dei sivile i Gaza.
Vi meiner situasjonen er så ekstraordinær at
Noreg bør bidra økonomisk og praktisk med bistand og økonomisk hjelp,
slik at menneske i Gaza kan få ein utvida rett til familiegjenforeining
og kan sameinast med slektningar i Noreg. Noreg har gjort det før,
m.a. under Bosnia-krisa.
Vi føreslår òg at regjeringa bør gjere unntak
for 24-årskravet og kravet om fire års arbeid eller utdaning i Noreg
for å kunne få innvilge gjenforeining for familiar som var etablerte
før krigen starta.
I svarbrevet frå statsråden blir det peikt
på at det er umogleg å identifisere personar, og at det er eit stort problem.
Eg vil tru at palestinske slektningar her i Noreg meir enn gjerne
bidreg med å hjelpe til med både bilde og identifikasjon om det
trengst. Som statsråden sjølv skriv, kan det leggjast vekt på sterke
menneskelege omsyn etter utlendingslova og utlendingsforskrifta.
Viss ikkje situasjonen på Gaza skulle kvalifisere for å utløyse slike
omsyn, kva kan då gjere det?
Det er på tide å stå opp for humaniteten og
folkeretten, ikkje stable opp ein mur av paragrafar mot lidande menneske
råka av det som av fleire og fleire blir kalla eit folkemord. I
motsetnad til Framstegspartiet meiner vi at å gjere unntak og opne
opp for utvida familiegjenforeining i Gaza no vil vere med på å
styrkje asylinstituttet, ikkje svekkje det. Det vil vere med på
skape håp, det vil syne at Noreg står opp for retten til å søkje
tilflukt, og at denne retten ikkje vert trumfa av såkalla innvandringspolitiske
omsyn.
Trauma og tapa i Gaza står skrivne i ansikta
til mange palestinarar som bur her i landet. Mange har mist familiemedlemer
og slektningar og går dagleg med uro og bekymring for sine.
Eg er svært lei meg for at Stortinget ikkje
viser solidaritet og stemmer for våre forslag om reell rett til
familiegjenforeining i Gaza i dag.
Med dette tilrår eg dei seks forslaga SV er
med på i denne saka, og oppmodar om at det enno er tid til å ombestemme
seg. Voteringa vil ikkje bli før torsdag.
Presidenten [18:03:28 ]: Det er nok
ikke korrekt, voteringen blir i morgen, onsdag.
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [18:03:43 ] : Tusen takk til forslagsstillerne
fra SV og Miljøpartiet De Grønne for å løfte enormt viktige saker.
Den humanitære situasjonen i Gaza er katastrofal, og
den er totalt uakseptabel. På tross av internasjonalt press om å
følge krigens regler og å beskytte sivilbefolkningen fortsetter
israelske myndigheter sin militære aktivitet med en uakseptabel
brutalitet. Befolkningen i Gaza står i fare for å sulte i hjel,
å dø av sykdommer som egentlig er behandlingsbare, og selvfølgelig
også å omkomme i angrep. Rent vann er nesten helt utilgjengelig, og
humanitær bistand slippes nesten ikke inn – folk slipper heller
nesten ikke ut. Norsk-palestinere med familie i Gaza er forståelig
nok ufattelig bekymret for sine familiemedlemmer, og flere har allerede
mistet folk de er glad i, til Israels brutale krigføring.
Barn er et av krigens største offer. Svært
mange barn har mistet sine aller nærmeste. Det nærmeste av familie de
har igjen, kan være en tante, en onkel eller besteforeldre. Samtidig
som Venstre selvfølgelig mener at regler skal gjelde likt for alle
uavhengig av hvor man kommer fra, mener vi at den ekstreme situasjonen
i Gaza tilsier at det gjøres unntak slik at vi faktisk treffer de
menneskene ordningene er ment å hjelpe. Derfor mener vi at det er behov
for å utvide familiekretsen og behov for å innføre midlertidige
ordninger for dem med tilknytning til Norge samt midlertidig å lempe
på krav for familiegjenforening.
Vi har alle grunnleggende menneskerettigheter. Alle
har rett på et familieliv, og Norge er forpliktet til å legge til
rette for at også menneske som har flyktet til Norge, skal kunne
gjenforenes med sin nærmeste familie. Da må også den retten være
reell. Men de stengte grensene og de massive angrepene gjør det
umulig for folk å komme seg ut uten assistanse fra norske myndigheter.
For at retten til familieliv faktisk skal være reell, må norske
myndigheter bistå med evakueringen. Etter dagens regelverk har enkelte
borgere rett til slik assistanse, men det er behov for å utvide
familiekretsen – som jeg var inne på tidligere – og hjelpe også
dem som etter en slik utvidelse har rett på familiegjenforening,
til trygghet i Norge.
Venstre støtter derfor mindretallsforslagene
fra SV og Rødt i innstillingen.
Rasmus Hansson (MDG) [18:06:49 ] : Som livslang venn av Israel
er jeg rystet til margen over de krigsforbrytelsene israelerne nå
begår i Gaza. Hamas har jeg aldri har hatt store forventninger til,
men den forakten Israel nå viser for menneskeliv, er for meg ubegripelig. Derfor
er det desto viktigere at Norge nå holder fast ved de humanitære
verdiene.
I Norge sitter det fortvilte mennesker og håper
at familiemedlemmer i Gaza overlever til neste dag. I mars var det
20 personer med norsk tilknytning igjen der. Derfor er det mer enn
trist at flertallet i komiteen stemmer ned et forslag om noe så
opplagt som innreisetillatelse for disse menneskene. Arbeiderpartiet,
Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet vil ikke ha særregler
for familieinnvandring.
Flertallet behandler denne krigen som en alminnelig
krig, men det er den ikke. Den internasjonale straffedomstolen har
utstedt arrestordre ikke bare på Hamas-ledere, men på Israels ledere.
Ofre for en sånn krig kan ikke behandles på vanlig måte. Dessuten
har Norge tradisjon for å gjøre unntak for regler for asyl, familiegjenforening
og innreise. Folk fra det tidligere Jugoslavia fikk særregler da
krigen herjet der, folk fra Ukraina får det nå. Ikke å strekke seg
lenger enn dette for å hente noen få mennesker med norsk tilknytning
før de dør i Gaza, er feil.
Fremskrittspartiet er redd for å gi folk i
Gaza familiegjenforening fordi andre da lettere kan søke asyl senere.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet vil
ikke engang forplikte regjeringen til å bistå med evakuering av
dem som allerede har fått innvilget familiegjenforening i Norge,
sånn som SV og Rødt foreslår. Disse menneskene får altså ikke engang
bruke den asylretten de faktisk har. Faren for at de i stedet blir drept,
er selvfølgelig stor.
Vi har sett på Israel som et land vi deler
verdier med. Vi har støttet dem. Vi har sett på dem som en alliert.
At Israels regjering nå driver en krig som bryter med all medmenneskelighet,
gir Norge et desto større ansvar for å hjelpe de få ofrene vi faktisk
kan hjelpe. Dessuten vil det hjelpe de kreftene i Israel som prøver
å få slutt på krigsforbrytelsene, og rette opp igjen landets rykte
som en anstendig demokratisk stat.
Miljøpartiet De Grønne kommer til å fortsette
dette arbeidet, og jeg håper flertallet kommer etter før det er for
sent å hjelpe.
Statsråd Emilie Mehl [18:10:07 ] : Aller først vil jeg si at
som for alle – vil jeg tro – i rommet her, gjør også de brutale
scenene vi ser i Gaza, dypt inntrykk på meg. Det er en ekstrem situasjon
for sivilbefolkningen. Jeg vil starte med å vise til den innsatsen
og den linjen Norge har valgt for å få slutt på de lidelsene, og
særlig hvordan utenriksministeren representerer oss i internasjonale fora
i denne sammenheng. Vi har også fordømt flere av angrepene som har
skjedd mot Gazas befolkning, senest det som har skjedd i Rafah.
I likhet med komiteen vil jeg kommentere de
forslagene som er fremmet samlet i innlegget her. Selv om jeg deler
bekymringen for den ekstreme situasjonen sivilbefolkningen i Gaza
lever under, mener jeg likevel ikke det er riktig av Stortinget
å vedta disse forslagene.
I Dokument 8:99 S for 2023–2024 foreslås det
bl.a. at regjeringen skal bidra med evakuering av og økonomisk støtte
til personer som har fått familiegjenforening, slik at de kan reise
til Norge. I Dokument 8:120 S for 2023–2024 foreslås det at palestinere
med tilknytning til Norge får innreisetillatelse og assistanse til
å komme seg til Norge.
Som jeg har skrevet i mine svarbrev, må det
av sikkerhetsmessige årsaker gjennomføres person- og dokumentkontroll
før man kan gi noen innreisevisum. Det er en kontroll regjeringen
ikke vil lempe på. Det er i dag ikke mulig å gjennomføre en slik
kontroll for dem som befinner seg i Gaza. Det er også svært krevende
å få personer over grensen til Egypt. I tråd med vårt konsulære ansvar
har vi bistått norske borgere og enkelte utlendinger med tilknytning
til Norge med assistert utreise, men norske myndigheter kan ikke
tilby den samme bistanden til alle utenlandske borgere.
I Dokument 8:99 S for 2023–2024 foreslås det
at reglene for gjenforening med familie utvides, slik at flere familiemedlemmer
omfattes, og i Dokument 8:120 S for 2023–2024 foreslås det også
unntak fra det ordinære regelverket, slik at alle palestinere med
tilknytning til Norge får innreisetillatelse og opphold her.
Vilkårene for å få oppholdstillatelse bør i
utgangspunktet være de samme for alle, uavhengig av statsborgerskap
og opphavsland. Vi ønsker derfor ikke å endre reglene for familieinnvandring
eller opphold på annet grunnlag. Derfor mener vi heller ikke det
er riktig å gjøre unntak fra underholdskravet, 24-årskravet eller
kravet til fire års arbeid eller utdanning, slik SV og Rødt har foreslått.
Det å innføre spesielle ordninger for palestinere fra Gaza vil bryte
med prinsippet om at reglene skal være like for alle, og kan i tillegg
gi uoverskuelige konsekvenser, da det er familiemedlemmer i mange
land som lever under krig og konflikt.
Presidenten [18:13:10 ]: Det blir replikkordskifte.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [18:13:27 ] : Egypt og Israel stengjer
grensene til Gaza, men ikkje meir enn at dei som har pengar, kan
få kjøpe seg passering med eit egyptisk privat selskap som utnyttar
befolkninga grovt. Det betyr at dei som har pengar, kan kome seg
ut av katastrofeområdet, medan eit foreldrelaust barn eller nokon
som har mista alt, ikkje har ein sjanse.
Vil Noreg vere med og skape ei humanitær bru
ut av Gaza, gjerne i lag med andre land? Fleire og fleire anerkjenner
Palestina, og det kan opne seg nye moglegheiter her. Eller skal
vi halde på desse prinsippa om at ein heilt spesiell situasjon ikkje
skal behandlast med unntak i det heile?
Statsråd Emilie Mehl [18:14:20 ] : Som jeg var inne på i mitt
innlegg, er det også praktiske utfordringer med å få gjort nødvendig
kontroll selv om vi skulle ønske å få personer ut av Gaza. Vi er
nødt til å gjøre personlig dokumentkontroll før vi eventuelt tar
noen ut. For å få gjort det på grensen til Rafah, som vi har gjort
tidligere, må man ha dedikert personell til stede for det formålet. Det
har vært en veldig uforutsigbar situasjon der, et veldig komplisert
arbeid, i forbindelse med det som allerede har vært gjort. Det har
også vært uforutsigbart hva forskjellige land har fått anledning
til å foreta seg på grensen. Per nå er det altså ikke praktisk mulig.
Utover det mener vi at det er en grusom situasjon
i Gaza, men det er også viktig at vi sørger for likebehandling,
for det er – dessverre – veldig mange mennesker som lever under
krig og konflikter ute i verden.
Tobias Drevland Lund (R) [18:15:36 ] : Det er veldig mange
i den palestinske diasporaen i Norge som rammes direkte av det som
skjer i Gaza på grunn av Israels krigføring. Derfor har Rødt og
SV i dag forslag om at man skal bredde ut ordningen med familiegjenforening,
og at den da skal omfatte fetter, kusine, niese, nevø, besteforeldre
osv. som blir berørt. Det får dessverre ikke flertall.
Så hører man fra statsråden i innlegget og
også i forrige replikkveksling at man ikke vil lage egne ordninger for
palestinere. Likevel er det slik at palestinerne befinner seg i
en ekstraordinær vanskelig situasjon akkurat nå. Jeg vil derfor
spørre statsråden om man har andre tanker om hva man kan gjøre for
palestinerne som rammes av Israels krigføring, men som ikke blir
omfattet av familiegjenforeningsordningen.
Statsråd Emilie Mehl [18:16:35 ] : Som nevnt i mitt innlegg,
mener jeg at gjeldende regler for bl.a. familiegjenforening bør
gjelde for alle som søker det, og at vi ikke bør lage egne unntaksregler
for bestemte grupper, nasjonaliteter osv.
Så jobber jo Norge, med utenriksministeren
i spissen, for at vi skal få en endring i situasjonen i Gaza. Det er
den eneste måten vi kan hjelpe alle som er der. Det er utenfor det
vi diskuterer nå og også utenfor mitt ansvarsområde.
Det er dessverre mange som lever i krig og
konflikt rundt om i verden. Og det er brutalt og vondt å se de scenene
som utspiller seg der og har gjort det siden oktober.
Tobias Drevland Lund (R) [18:17:19 ] : Jeg takker for svaret.
Et av de andre forslagene som Rødt og SV har
her i dag, er nettopp å bistå med økonomisk støtte for å evakuere
og å hjelpe folk med å reise til Norge. Av forrige replikkveksling
får vi gjentatt at det er svært vanskelig, selvfølgelig, men siden
det likevel blir nedstemt, lurer jeg på hva statsråden, og hva regjeringen
i stort, tenker å gjøre for å bistå de menneskene som er fanget
i Gaza, som kanskje ikke har andre muligheter til å dra derifra.
Statsråd Emilie Mehl [18:17:54 ] : Igjen beveger vi oss utenfor
mitt ansvarsområde som justis- og beredskapsminister.
Det er viktig for Norge at vi vurderer alle
anmodninger som kommer om bistand. Det har vært en veldig krevende
situasjon også for personell fra humanitære organisasjoner – vanskelig
å komme til med nødhjelp. Det innebærer ofte en stor risiko for
det personellet som eventuelt reiser inn. Så dette er en grusom
krig på så mange måter. Den rammer sivilbefolkningen hardt.
Når det gjelder det vi diskuterer her i dag,
er det regler som kan oppleves som strenge, urettferdige og urimelige.
Vi skulle på mange måter gjerne har hjulpet alle verdens mennesker
som lever under lidelse. Samtidig må vi ha noen rammer for de innreisereglene
som gjelder til Norge, og det er også grunnen til at vi ikke støtter disse
forslagene som legges fram i dag.
Presidenten [18:18:47 ]: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som heretter får ordet, har også
en taletid på inntil 3 minutter.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [18:19:08 ] : Eg trur ikkje vi kan
forstå lidinga som palestinarane og folket der er påført opp gjennom
historia. Bombinga av Gaza er den mest massive bombinga i eit område
med tett befolkning sidan den andre verdskrigen. Fjernstyrte dronar truar
redde sivile, og sjukehus og teltleirar med flyktningar er sette
i brann.
Vi var raskt ute og fordømte terrorangrepet
i oktober, men dette byrja ikkje i fjor haust. Grov diskriminering
av palestinarane i eige land har pågått over fleire tiår, men no
er situasjonen eskalert i ein meir brutal krig enn vi nokon gong
har sett tidlegare. På møtet i Den interparlamentariske union i
mars sa FN at dette er noko anna. Folkerettsbrota er store.
Handlingar betyr meir enn ord. Mykje av tragedien som
har råka palestinarane opp gjennom historia, handlar om geopolitikk
og stormaktspel. Til representanten frå Framstegspartiet vil eg
gjere den merknad at Noreg også har ein aksje i dette. Vi har samla
inn mange millionar for å få europearar til å flytte til Israel
og busetje seg i palestinske område. Difor burde vi kunne sørgje for
at i alle fall nokre av dei hardast ramma – barn, unge og eldre
som har mista alt – kan hjelpast til tryggleik hjå slekt i Noreg.
På bakteppet av den ekstraordinære situasjonen
i Gaza som både FN og Røde Kors åtvarar om er ein annleis krig med
store brot på folkeretten, blir det merkeleg å lese statsrådens
svar til våre forslag. Det verkar som om det er viktigare å fylgje
prinsipp om rett spor og kontroll i asylbehandlinga enn å berge
liv. Eg tenkjer at hadde Nansen hatt den haldninga då han oppretta
nansenpasset, hadde det aldri blitt noko nansenpass. Det går an
å gje folk ein identitet som er knytt til biometri, og som kan kontrollerast
seinare.
Situasjonen er at Israels statsminister Benjamin
Netanyahu har gjeve ordre om å førebu ein kraftig bakkeinvasjon
av byen Rafah, som mange har flykta til, men ingen har lagt fram
nokon plan for evakuering av dei 1,5 millionar innbyggjarane der
pluss flyktningane. Uretten mot det palestinske folket ropar mot
oss og kallar på modige handlingar som set liv, menneskeverd og omsynet
til barn før innvandringspolitiske omsyn og kontroll. Lat oss sjå
menneska bak tala i denne humanitære katastrofen og arbeide for
å finne løysingar som kan gje reell rett til familiesameining for
dei som er ramma hardast.
Per-Willy Amundsen (FrP) [18:22:22 ] : Det er nesten grunn
til å spørre hva vi egentlig diskuterer i dag. Jeg trodde det var
innvandringspolitiske/integreringspolitiske tiltak, som nå ligger
i kommunalkomiteen, men for meg fremstår dette mye mer som en debatt –
nok en debatt – som Stortinget skal ta om Gaza, og med en ensidig
beskrivelse av Israels fremgangsmåte.
Vi må aldri glemme at utgangspunktet for det
som skjer i Gaza nå, var et grotesk terrorangrep fra Hamas mot sivile
israelere. Det var utgangspunktet. Det er helt parallelt med det
som skjedde 11. september 2001, da Al Qaida angrep vår nærmeste
allierte, USA. På den bakgrunn erklærte NATO krig. Vi sto i årevis
i Afghanistan for å bekjempe terror. Vi ofret norske soldaters liv
i den kampen. La oss ikke glemme hva som var utgangspunktet for
den krigen som skjer nå. Det er rettferdig for et land, et selvstendig
land, å forsvare seg selv mot angrep fra terrorister på egen sivilbefolkning.
Derom hersker det ingen tvil.
Man får presentert tall og påstander som ikke
er basert på fakta eller virkelighet. Det kommer fram en påstand
om folkemord – som kastes ut i luften, uten at man kan dokumentere
det – noe det selvfølgelig ikke er. Dette er en krig som foregår
på et tett befolket område, og selv om Israel gjør hva de kan for
å forhindre at sivile blir skadet, er det dessverre slik at krig
alltid vil ha utilsiktet skade. Det så vi også ved Norges deltakelse
i krigen i Afghanistan. Det er dessverre slik, men derifra å trekke
dette helt ut, slik jeg oppfatter at særlig noen på venstresiden
driver på med, hvor man erklærer at dette er et folkemord, blir
helt urimelig og ikke faktabasert.
Jeg etterlyser det samme engasjementet når
man virkelig står overfor folkemord. For meg fremstår det som litt
politisk valgt hva man engasjerer seg i. I forbindelse med folkemordet
på jesidiene i 2014 var det ikke like sterkt engasjement blant de
røde politikerne – den gangen Den islamske staten nedslaktet, drepte
og fordrev jesidier.
Jeg trodde vi var innbudt til å diskutere innvandringspolitikk,
ikke Gaza.
Presidenten [18:25:27 ]: Representanten
Birgit Oline Kjerstad har hatt ordet to ganger før og får ordet
til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [18:25:43 ] : Vi diskuterer oppmjuking
av familiesameiningsreglane i Noreg i ein ekstraordinær situasjon
på grunn av krigen i Gaza. Det er ikkje representanten Kjerstad
som seier at dette er ein annleis krig. Det var FN og Røde Kors.
Det er ikkje min påstand. Det synest eg vi skal forhalde oss til.
Også Høgkommissæren for flyktningar brukte sterke ord om denne konflikten.
Vi skal vere eit land som står opp for humaniteten og
for menneskerettane, og det er det som ligg meg på hjartet i denne
saka.
Presidenten [18:26:27 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 14.
Votering, se onsdag 5. juni