Stortinget - Møte tirsdag den 4. juni 2024

Dato: 04.06.2024
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 388 S (2023–2024), jf. Dokument 8:125 S (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 9 [14:47:15]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marianne Dobak Kvensjø, Mathilde Tybring-Gjedde, Olve Grotle, Mahmoud Farahmand, Ola Elvestuen, Alfred Jens Bjørlo, Sveinung Rotevatn og Kjell Ingolf Ropstad om mer landbasert mineralutvinning og sirkulærøkonomi (Innst. 388 S (2023–2024), jf. Dokument 8:125 S (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til et replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Sverre Myrli (A) [] (ordfører for saken): Nå har det vært mye sykdomsprat, så nå skal det bli mineralprat. Nå er for så vidt mineraler viktig for å forebygge sykdom, om enn en noe annen type mineraler.

På nyåret gikk flere partier på Stortinget sammen om å arrangere et mineralseminar med mange aktører både fra næringsliv generelt, fra mineralnæringen, fra myndigheter og fra politiske partier. I etterkant av seminaret her på Stortinget varslet det canadiske mineralselskapet Teako Minerals at de setter investeringene sine på pause i Canada, til fordel for prosjekter i Norge. I pressemeldingen som ble sendt ut i etterkant, henviser de bl.a. til mineralseminaret på Stortinget og det som skjer på mineralfronten i Norge. Jeg tillater meg å sitere én setning fra pressemeldingen, og i Canada bruker de engelsk, så det får bli en setning på engelsk. Selskapet sier:

«The Company announces that following a recent Norwegian parliament meeting and the various developments in mineral exploration in Fennoscandia in recent years, the Company has decided to pause exploration efforts in British Columbia, to primarily concentrate on Norway, while also maintaining a minor focus on Finland.»

Fennoskandia er for øvrig en betegnelse på den skandinaviske halvøy, Finland, Kolahalvøya og Karelen.

Det skjer mye på mineralfronten. I går kveld så noen kanskje på nyhetene fra Sulitjelma, hvor det nå kan bli gruvedrift igjen. Det er positive nyheter fra Sydvaranger. Ved Engebøfjellet i Sunnfjord bygger de nå ut det nye produksjonsanlegget for fullt. I Røyrvik i Trøndelag jobbes det med å ta opp igjen gruvevirksomheten. I Dalane er det mye på trappene, og la oss ikke glemme Fensfeltet i Nome i Telemark: et enormt potensial med sjeldne jordartsmineraler og så stort at EU også nå ser på at Fensfeltet kan være en vesentlig leverandør av sjeldne mineraler framover. Mange andre steder i Norge skjer det noe på mineralfronten, og det er på tide, for vi ligger etter i utvinningen av mineralene. Derfor er det bra at det er bred politisk enighet – jeg skal komme tilbake til det i et senere innlegg – og at representantforslaget som er fremmet av flere stortingsrepresentanter fra flere partier, i stor grad følger det som er regjeringens mineralstrategi.

Jeg vil også benytte anledningen til å skryte av Høyre, som har lagt fram sin mineralstrategi med veldig bra innhold. Dette lover godt for framtida, og det er et bredt politisk flertall for å satse på mineralnæringen framover.

Mahmoud Farahmand (H) []: Saken vi debatterer, er – som foregående taler nevnte – av stor viktighet. Den er av stor viktighet for våre allierte, for Europa, for Norge og ikke minst for Telemark og Nome.

Før jeg kommer til konklusjonen, ønsker jeg å ta et lite, historisk tilbakeblikk. På 1970-tallet lærte Vesten at avhengighet – oljeavhengighet – av land som er udemokratiske eller totalitære, har en svært stor kostnad. Den samme erfaringen gjorde vi oss da Russland gikk til invasjon av Ukraina. I dag er vi ikke lenger like avhengig av energi fra udemokratiske og totalitære stater, men vi er i ferd med å utvikle en svært usunn avhengighet av totalitære nasjoners tilgang til og prosessering av sjeldne jordarter.

Over 70 pst. av den globale produksjonen av sjeldne jordarter kontrolleres av kinesiske selskaper. Kina raffinerer 89 pst. av verdens neodym og praseodym, som er kritiske i produksjonen av magneter som anvendes i elektriske kjøretøy.

Dette er kun starten på utfordringen. Vi ser at tilgangen til disse kritiske innsatsfaktorene setter Kina i stand til å kontrollere prisen på markedet, det er del én, og del to er at disse råvarene brukes i produksjonen av sluttprodukter, som igjen eksporteres til europeiske land for å presse ned prisen på f.eks. elbiler og legge et stort press på europeiske produsenter.

Norge har mulighet til å ta en ledende global posisjon innen sjeldne jordarter. Fensfeltet i Telemark kan ha Europas største forekomst av en rekke av disse råvarene. Kommende torsdag skal det legges fram en rapport fra grunnundersøkelser i dette området. Det er stor spenning forbundet med kunngjøringen.

Norge har en lang og stolt historie med utvinning og eksport av diverse mineraler. Foregående taler nevnte noen av de gruvene som nå gjenåpnes. Vi har eksportert bryner fra Eidsborg i vikingtida, og vi eksporterer industriell og metallisk malm i dag.

Vi må bruke de verktøyene vi har tilgjengelig, for å sette Norge og vår bergindustri i stand til å skape ressursuavhengighet og strategisk suverenitet for oss selv og våre allierte. Dersom vi ikke gjør det, kan prisen bli så altfor høy. Vi tåler ikke en runde til med avhengighet – strategisk avhengighet, sågar – av nasjoner som ikke deler vårt verdenssyn eller forståelsen av en regelstyrt verden.

Presidenten []: Skal representanten ta opp de forslagene Høyre er med på?

Mahmoud Farahmand (H) []: Ja, det ønsker jeg. Det kommer også en annen kollega som vil nevne dem.

Presidenten []: Da er forslagene representanten Mahmoud Farahmand refererte til, å anses som opptatt.

Vi avbryter debatten i sak nr. 9 for å gå til votering.

Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Jakten på framtidsteknologier har skapt et helt nytt verdensmarked. Etterspørselen etter nye, grønne teknologier er sterkt økende, og for å møte den etterspørselen trenger vi mineraler. Produsenter av avansert teknologi må få tak i mineralene de trenger. Det som er vår jobb, er å sørge for at de mineralene kommer fra Norge framfor fra land som Kongo og Kina, som i dag nærmest har monopol på enkelte mineraler. Det er vår plikt å bidra.

En sterk mineralnæring i Norge vil bety både arbeidsplasser og verdiskaping, men ikke minst vil det bety at mer kontroll over mineraltilgangen flyttes fra totalitære stater til demokratiske nasjoner. I framveksten av økt etterspørsel etter mineraler kan vi ikke sette oss i en posisjon der mangel på kritiske mineraler kan brukes som et handelspolitisk pressmiddel mot Norge og Europa.

Både i USA og i Europa er tilgangen på kritiske mineraler en politisk prioritet. En av hovedbegrunnelsene i EUs Critical Raw Materials Act er å gjøre Europa mer uavhengig av totalitære stater og stater med helt andre lønns- og arbeidsvilkår for gruvearbeidere eller steder som også tillater barnearbeid, i tillegg til at industrien på vårt kontinent også trenger mineraler, selvsagt.

Det viktigste vi gjør for å tilrettelegge for en mineralnæring som kan vokse i Norge, er å ikke stå i veien for næringen. Mange tidkrevende søknadsprosesser og tilnærmet vanntette skott mellom direktorater, departementer og andre offentlige etater som skal gi ulike tillatelser, gjør det utfordrende for nye aktører å starte mineralutvinning i Norge. Mineralnæringen krever store kapitalinnskudd over en svært lang periode, og det er derfor helt avgjørende med stabilitet, forutsigbarhet og tydelige politiske signaler og endelige vedtak.

Fremskrittspartiet har ved flere anledninger fremmet forslag for å tilrettelegge for en sterk mineralnæring i Norge. Fremskrittspartiet har bl.a. foreslått å styrke kartleggingen av mineralressursene, sikre en enklere og mer samordnet konsesjonsbehandling for mineralutvinning i Fastlands-Norge og ikke minst be regjeringen legge fram forslag om etablering av et mineralfond etter finsk modell.

Jeg er glad flere partier har åpnet øynene for viktigheten av en sterk mineralnæring i Norge, for vekst, arbeidsplasser og trygghet. Det trenger vi i det videre arbeidet. Fremskrittspartiet er utålmodig og ønsker et taktskifte innenfor norsk mineralnæring og økt utvinning av mineraler i Norge. Også her går det dessverre for tregt fra regjeringshold. Nå er det lenge siden vi hørte at ny minerallov var rett rundt hjørnet – det må være veldig lange hjørner i Nærings- og fiskeridepartementet. Nå er på tide at den kommer. Som et mineralrikt land har Norge mye å bidra med, ikke minst til å få en mer bærekraftig og miljømessig god mineralnæring.

Så tar jeg opp vårt forslag og varsler at vi vil stemme imot tilrådingen.

Presidenten []: Representanten Sivert Bjørnstad har tatt opp det forslaget han refererte til.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [] (fungerande leiar i komiteen): For SV er det heilt avgjerande å bidra til at fleire av dei mineralane som er i norsk grunn og norske område, blir gjorde tilgjengelege i den neste fasen av det grøne skiftet. Det handlar om tilgjengeleggjering av mineralverdiar gjennom kartlegging og tillatingar, det gjeld innramming av gruveverksemda, knytt til miljø, utslepp og ei langt høgare utnytting av avgangsmassar enn det vi har i dag, og det siste avgjerande spørsmålet er knytt til eigarskap.

Rundt dette ligg det store geopolitiske spørsmål. Det gjeld å lykkast i det grøne skiftet, det gjeld å ha kontroll over avgjerande innsatsfaktorar i det grøne skiftet, og det handlar om eigarskap til denne produksjonen – både å sikre at dette ikkje hamnar på hender som kan bruke dette i geopolitiske omsyn, og også å sikre at den verksemda som blir driven, er i tråd med norske vilkår når det gjeld arbeid og miljø.

Vi i SV veit at det blir arbeidd med dette spørsmålet også frå regjeringshald. Det blei lagt fram ein strategi som blir følgd opp. Likevel kjem vi til å gå inn for forslaga nr. 1, 3, 11, 12, 16, 17, 19, 20, 22, 25 og 26. Mange av desse forslaga handlar om å få fortgang i det arbeidet som allereie skjer, men ikkje minst sørgje for at bruk av avgangsmassar og omsyn til miljø, innramming osv. får høgare prioritet og fortgang i arbeidet vi står overfor no.

Eg vil også ta opp dei forslaga vi står bak. Det er spesielt eit forslag eg trur det burde vere brei politisk einigheit rundt i Noreg i dag, men som det likevel av ein eller annan grunn ikkje er det lenger. Det gjeld nasjonalt eigarskap til mineralressursane, at vi utvidar f.eks. Store Norske si verksemd til også å omfatte landjorda, altså Fastlands-Noreg, eller andre modellar som gjer at den norske stat, det norske fellesskap, går inn på eigarsida.

Da Kåre Willoch var statsminister på 1980-talet, la han fram ei doktrine som sa at på alle område som er avgjerande viktige for norsk utvikling, bør det statlege eigarskapet vere betydeleg. Det er ei linje SV støttar i dag, og eg vil også oppmode andre til å vurdere det forslaget frå SV og Raudt.

Presidenten []: Representanten Torgeir Knag Fylkesnes har tatt opp de forslagene han refererte til.

Geir Jørgensen (R) []: Jeg vil takke forslagsstillerne her for å ha satt mineralpolitikk og gruvedrift på dagsordenen, selv om vi i Rødt ikke er enig i alle forslagene som er kommet fra forslagsstillerne.

Det haster med å få på plass en mineralpolitikk som gjør at vi kan gå inn i en ny og bedre framtid. Det vi så langt har sett av forsøk på å få i gang gruver i Norge, holder ikke de standardene vi skal ha i framtiden. I Repparfjorden i Hammerfest kommune, tidligere Kvalsund kommune, har man et prosjekt som ikke bare driver reindriften ned fra sine tradisjonelle områder og sine næringsområder, nei, man går i gang med – og klarer – å skaffe seg de nødvendige tillatelsene til å dumpe en nasjonal laksefjord full av slam. Det samme ser vi i Førdefjorden, et lignende prosjekt, og vi har mange eksempler, spesielt fra Nord-Norge, både Bergsfjorden på Senja og Ranfjorden, som har fått redusert miljøkvaliteten sin betydelig på grunn av dette. Dette er ikke noe vi skal holde på med videre framover. Dette er gårsdagens gruvedrift, og det er ingen grunn til å legge til rette for dette.

Vi i Rødt er ikke gruvemotstandere. Vi vet at vi er nødt til å ha mineraler og metaller også i framtiden. Vi kommer til å gå inn for noen forslag her, spesielt det forslaget som går på «urban mining», for mineraler og metaller kan man utvinne bare én gang. Dette er planetens lagerressurser. For enkelte metaller og mineraler er det sånn i dag at vi så å si har brukt opp de tilgjengelige ressursene, og man går i gang og driver på fattigere og fattigere malm rundt omkring. Så vi er helt nødt til å få en plan for å resirkulere det vi kan, for å gjøre dette bedre.

Så mener vi at vi er nødt til å gjøre dette selv. Moderne gruvedrift som er drevet av internasjonal storkapital, har helt andre mål enn det vi tradisjonelt har hatt i Norge. Vi må ha en politikk som gjør at lokalsamfunnene får noe til gode. Får man et funn av en malmressurs, eller hva det måtte være, i Norge i dag, så får man ikke et samfunn, en skole, et godt sted å leve, nei, man kan få en brakkerigg, og man får kyniske eiere som tenker på egen profitt og vil drive ut verdiene raskest mulig, og lokalsamfunnene sitter igjen med et landskap som er uttømt.

Derfor foreslår vi her at vi skal ha et statlig gruveselskap som sørger for at vi har nasjonal kontroll over disse strategiske ressursene, og det mener vi at Stortinget burde slutte seg til.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Venstre er glad for å vere medforslagsstillar på dette representantforslaget her i dag, som handlar om meir landbasert mineralutvinning og sirkulærøkonomi.

Representantforslaget vårt har tre hovudtema. Det handlar om å få auka tempo og trykk på det internasjonale samarbeidet om mineralutvinning og forsyningstryggleik. Det handlar om verdiskaping, jobbar og å byggje grøn industri rundt landbasert mineralutvinning i Noreg. Og det handlar om sirkulærøkonomi og grønare gruvedrift – å sikre at når vi no er nøydde til å gire om i den landbaserte mineralindustrien i Noreg, må det skje etter strenge miljøkrav, og alt vi nær sagt styrer med rundt mineral, må sikrast i sirkulære prosessar der vi tek vare på råstoff og brukar det om att, anten det er snakk om sjølve minerala i sirkulære kjeder eller dei ulike restmassane, som det alltid vil vere i eit mineralprosjekt.

Som fleire talarar har vore inne på, handlar dette om å få opp tempoet og trykket i mineralnæringane. Det handlar om grøn omstilling. Det er ein føresetnad for ei grøn omstilling av samfunnet å kutte klimautsleppa og stoppe klimaendringar. Det handlar om å lukkast i digitaliseringa av samfunnet, for tilgang på kritiske mineral er òg nødvendig i eit meir digitalisert samfunn. I tillegg handlar det om tryggleikspolitikk. I dag er det faktisk sånn at Kina har så mykje som 98 pst. av den europeiske marknaden på ein del av dei mest kritiske materiala våre. Dette kan vi i lengda ikkje leve med. Vi må bli meir sjølvforsynte på mineral, og då snakkar eg ikkje berre om Noreg, men òg Europa og resten av den demokratiske verda.

Det er bakteppet for dette grundige og omfattande framlegget vi legg fram her i dag, med til saman 25 vedtakspunkt. Eg er veldig glad for å høyre at også fleire andre parti på Stortinget no signaliserer at dei vil støtte dette. Vi er kjende med at regjeringa seier dei arbeider med det, men vi vil ha høgare tempo, og vi vil at Stortinget skal vere med. Dette er ikkje noko vi skal lese om i avisa, i ein eller annan av regjeringa sine mange hundre strategiar på alle moglege område. Dette er så viktig at Stortinget må vere på banen. Derfor er dette representantforslaget viktig.

Det er òg viktig å seie at det sjølvsagt ikkje er sånn at alle mineralprosjekt skal få ja, og at alle skal få grønt lys. Her vil det vere prosjekt som får nei. Det finst gode prosjekt og dårlege prosjekt. Sånn vil det vere, men dette handlar om å få fart på dei gode prosjekta.

Rasmus Hansson (MDG) []: Vi blir stadig mer avhengig av mineraler, og de strategisk viktigste av dem produseres og foredles i land som Norge og Europa nødig vil være avhengig av. Mye av Europas behov for sjeldne jordartsmetaller, som er helt nødvendig for fornybar teknologi, dekkes av import fra Kina. Samtidig har vi altså skjønt at næringsutvikling og grønt skifte ikke kan være avhengig av det landet. Å være avhengig av et totalitært og manipulerende regime er farlig, og jo viktigere Kina blir som handelspartner, desto vanskeligere blir det for oss å støtte tibetanere, uigurer, hongkongkinesere, taiwanere som prøver å stå imot trusler, og andre som Kina prøver å bølle med.

Vi må gjøre to ting. Det viktigste er å øke resirkulering og gjenbruk av slike metaller drastisk. Dessuten må vi starte ny landbasert gruvedrift. Der er Fensfeltet ved Ulefoss en stor forekomst av bl.a. neodym, som er et kritisk mineral til fornybar teknologi, og selvsagt mener Miljøpartiet De Grønne at vi skal utnytte ressursen. Fra nå av må vi imidlertid utnytte sånne ressurser med minimale naturinngrep og null eierskap fra Kina, og det var bakgrunnen for at Miljøpartiet De Grønne foreslo å utvikle Fensfeltet i et forslag som Stortinget behandlet i fjor.

Miljøpartiet De Grønne støtter flere av Høyres og Venstres forslag. Vi mener det er viktig å implementere «Critical Raw Materials Act» i norsk lovgivning raskt. Vi mener virkemiddelapparatet må stimuleres til utslippsreduserende tiltak, og vi mener det trengs en ny politikk for å øke gjenbruk av overskuddsmasser. Likevel er vi skeptiske til et hurtigspor for mineralutvinning, for ny gruvedrift må være mye mer miljøvennlig enn alle de dårlige eksemplene vi i dag har på det som er dagens faktiske gruvedrift. Hvis vi nå skal tråkke klampen i bånn, vil ny gruvedrift lett ende der hvor vindkraften har endt, på grunn av dårlig miljøstandard.

Samtidig mener vi at å foreslå å «legge til rette for helhetlige verdikjeder for permanentmagneter» er forbausende teknologispesifikt fra partier som pleier å preke det motsatte evangeliet. Bortsett fra det mener vi hovedsakelig at Høyres og Venstres forslag er gode og takker for dem.

Så sier næringsministeren at regjeringen allerede gjør det som foreslås i innstillingen. Det håper jeg jo hun har rett i, men det pleier ikke å stemme når hennes forgjengere og hun sier sånt – og det pleier de jo å gjøre.

Uansett: Nå har både opposisjon og regjering forpliktet seg til en bedre mineralpolitikk, og det er et stort framskritt.

Statsråd Cecilie Myrseth []: Først vil jeg si at jeg synes det er en styrke at man kan ha så mange sammenfallende interesser i denne saken. At man kan stå sammen tverrpolitisk med så mange felles målsettinger for denne viktige næringen, er bra for næringen, men det er også bra for Norge.

Mineralnæringen er et viktig satsingsområde for regjeringen. Derfor kom også mineralstrategien i fjor sommer. Vi vet at verdens behov for kritiske råmaterialer vil øke betraktelig i årene som kommer, fordi vi skal gjennom en energiomstilling, men først og fremst fordi så å si alt vi omgir oss med i en moderne hverdag, krever råvarer. For flere kritiske råvarer, som sjeldne jordarter, nikkel, kobolt og grafitt, spås det en dobling i behovet fram mot 2050.

Norge har flere av de kritiske råvarene som verden trenger til den grønne omstillingen. Nettopp derfor er regjeringen opptatt av å lage gode rammebetingelser for den norske mineralnæringen, og derfor er jeg også glad for at Stortinget er såpass engasjert i norsk mineralnæring. Man er det her nå, og man har ikke minst hatt et viktig seminar også her i Stortinget.

Jeg mener at mange av de forslagene som er i dette representantforslaget, inneholder mange av de samme temaene som man løftet i strategien i fjor. Vi skal legge til rette for utvinning av mineraler i Norge. Mineralprosjekter har samtidig konsekvenser for miljø, for natur og for lokalsamfunn, og vi må gjøre grundige vurderinger av prosjekter.

I regjeringens strategi har vi lagt fram en rekke tiltak for å nå det overordnede målet, som er at Norge skal ha verdens mest bærekraftige mineralnæring. Det er flere spennende mineralprosjekter under utvikling i Norge, f.eks. Fensfeltet. Jeg skal også være med på torsdag. Det ser jeg veldig fram til.

Økt utvinning og produksjon vil bidra til å styrke den strategiske autonomien for både Norge og for våre allierte og venner, og vi ønsker derfor tiltak som kan bidra til å øke tilgangen til kritiske råmaterialer. Regjeringen har en aktiv politikk for å sikre bedre rammebetingelser for norsk produksjon av kritiske råmaterialer, sikre bedre bærekraft, sikre markedstilgang og forbedre regelverk og rammebetingelser. Norge er rikt på mineralressurser, og vi kan være en stabil og forutsigbar leverandør av råvarer i det grønne skiftet.

Regjeringen har utarbeidet en næringspolitisk plattform for mineral- og råmaterialindustrien gjennom mineralstrategien, batteristrategien og grønt industriløft. Dette skal vi fortsette å utvikle i samarbeid med næringslivet, med venner og allierte land og ikke minst også med Stortinget.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Mahmoud Farahmand (H) []: Det er gledelig at vi er såpass enige om viktigheten av sjeldne jordarter og Norges posisjon. Flere har nå påpekt at regjeringen kom med en strategi i fjor, og statsråden har også snakket varmt om strategien man kom med, men ikke minst om hvor mye regjeringen egentlig ser for seg å gjøre med mineralstrategien og for mineralnæringen. Nå har regjeringen styrt landet i tre år. Sjeldne jordarter har vært et tema hele tiden. Hva har regjeringen egentlig gjort i løpet av de tre årene for å korte ned konsesjonsbehandlingstiden, og ikke minst for å bidra til at virkemiddelapparatet er en bidragsyter til utvikling av mineralnæringen?

Statsråd Cecilie Myrseth []: Jeg mener vi har gjort mange ting. Én ting er at vi nå jobber med å følge opp strategien som kom i fjor, og at vi også følger opp og sikrer at vi har allianser og partnerskap med andre land. Ikke minst er det viktig når det gjelder Europa – vi vet det i den sikkerhetspolitiske situasjonen som vi er i. Så dette er noe som regjeringen har fulgt opp, og vi vurderer også EØS-relevansen i de forslagene vi snakker om her.

Og så har det vært gitt midler til å ta ned saksbehandlingstiden, gjøre ting enklere. Jeg mener det er mange ting som er i gang, og vi er godt i gang med å følge opp punktene fra strategien fra i fjor. Så det har absolutt ikke skjedd ingenting, det har skjedd ganske mye, og vi har det travelt. Jeg er veldig glad for at vi også er enige om det med Stortinget.

Mahmoud Farahmand (H) []: Jeg setter pris på at man har fokus på dette, men når vi snakker med næringen, gir næringen veldig klart uttrykk for at det skjer svært lite. Det går for tregt, konsesjonstiden har rett og slett ikke kommet på det nivået den skal være, og virkemiddelapparatet drar ikke i riktig retning. Jeg kan ta et konkret eksempel: Fensfeltet. Der skal statsråden og jeg være på samme pressekonferanse på torsdag, og det ser vi begge fram til. Det er gledelig for oss begge, tror jeg. Når man da kommer til Fensfeltet der ting er ganske gryteklart og lokalmiljøet er med – selskapet som er der, har stort fokus på miljø og den typen ting – hva er det som gjør at de da ikke har kommet i gang, dersom alt er i orden, slik statsråden påpeker?

Statsråd Cecilie Myrseth []: Jeg ser også fram til at vi skal være med på torsdag. Gjennom arbeidet som regjeringen har gjort, har vi fått fart på arbeidet når det gjelder mineralnæringen. Vi har fått til et mer helhetlig arbeid, som er viktig for næringen når man skal utvikle seg.

Jeg gleder meg til å treffe dem og bli bedre kjent med både dem og andre prosjekter som er i gang.

Terje Halleland (FrP) []: Jeg vil følge opp litt i samme spor. Det er veldig mange av aktørene som nå etterlyser en ny minerallov. Med dagens lovverk vet vi at det er lange konsesjonsprosesser, det er dyrt og skaper veldig mye usikkerhet, og er det noe verken bransjen, Norge, Europa eller våre allierte har, er det god tid. Når kan vi forvente at vi får en ny minerallov?

Statsråd Cecilie Myrseth []: Det er forventet at den forhåpentligvis skal være klar innen våren neste år.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Det er hyggeleg å høyre at statsråden meiner representantframlegget har mange samanfallande synspunkt og interesser med strategien til regjeringa, mykje av dei same temaa og så vidare. Så seier statsråden også at ho er oppteken av at Noreg skal vere best i verda, er det vel sagt, på berekraftige material.

Litt overordna: Kvifor er det då eit problem og ikkje ein styrke som regjeringa berre burde hive seg over og støtte, når det no kjem mange framlegg i Stortinget om ting som faktisk er samanfallande med det regjeringa vil? Vil ikkje det gje ein ekstra styrke til regjeringa sitt arbeid internasjonalt? Kva er grunnen til at regjeringa og regjeringspartia faktisk stemmer mot absolutt alle punkt, sjølv om regjeringa har samanfallande interesser med veldig mykje som står her? Korleis kan det tene Noregs interesse når ein skal jobbe internasjonalt – kan ein ikkje berre seie at her har vi heile parlamentet i ryggen?

Statsråd Cecilie Myrseth []: Nå mener jeg representanten kanskje konstruerer en uenighet og et problem som ikke er der. Det vel ganske vanlig at man følger opp den politikken som er vedtatt i Stortinget, og de strategiene som foreligger. På mange av områdene som ligger her, slår man også inn åpne dører.

Jeg har såpass stor respekt for Stortinget og mine egne parti- og regjeringskollegaer her. De kommer nok til å svare helt fint på hvordan man kommer til å votere i de ulike spørsmålene. Også representanten Bjørlo burde være glad for å snakke om det som er en fin ting – at vi er såpass enige, vil i samme retning og her kan jobbe sammen, i stedet for å prøve å konstruere et problem som åpenbart egentlig ikke er der.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg er einig i at det er positivt at vi drar i same retning, og det er bra at vi har felles interesse i mykje av dette. Det vi først og fremst kjem til å vere utolmodige på, er tempoet i veldig mykje av dette – og frå Venstres side sjølvsagt at vi burde ha sete rundt det same bordet som dei andre europeiske landa, som medlemer av EU. Det er ein litt annan debatt som vi ikkje tek akkurat no, men dette er eit klassisk eksempel på eit utanforskap der vi må putle på med våre eigne ting i staden for å jobbe i lag med alle andre rundt same bord.

La akkurat det liggje. Statsråden har rett i at det er veldig mange einigheitspunkt. Så er det eitt ueinigheitspunkt, som ikkje handlar om dette framlegget her, men som likevel vedkjem det. Det er at noko av det Noreg får reaksjonar på internasjonalt, er at Noreg som det einaste landet i Europa no vil køyre eit offensivt løp på mineralutvinning på havbotnen, som resten av Europa stort sett er veldig uforståande til. Korleis heng det saman med at vi også skal få eit rykte som den mest berekraftige mineralnasjonen i verda når vi hadde hatt sjansen til å setje fullt tempo på land?

Statsråd Cecilie Myrseth []: Mitt anliggende er å jobbe for å få fortgang og framdrift i mineralnæringen. Det jobber jeg også med å følge opp. Det har vi med oss i alle de internasjonale møtene vi har. Det er et arbeid med USA for å få på plass et mineralsamarbeid der. Vi gjør det med Europa, vi har det med ulike enkeltland, og ikke minst er det et viktig samarbeid også i Norden når det gjelder mineralnæringen. Det er min intensjon å følge det opp med full kraft framover. Igjen: Jeg er veldig glad for at vi kan vi stå sammen om det her i salen.

Kari Henriksen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten []: Dermed er replikkordskiftet over.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Olve Grotle (H) []: Først vil eg berre seie at Høgre kjem til å stemme for dei forslaga vi er med på, forslaga nr. 1–27. Vidare har eg oppdaga ein feil i innstillinga. Det står at komiteen si innstilling er einstemmig, men Høgre, i lag med fleire av dei andre partia, kjem altså til å stemme mot innstillinga, slik at det er sagt.

Verda er i endring, og krigen i Ukraina understrekar behovet for å bli meir sjølvforsynte med kritiske råvarer, mineralar og sjeldne jordartar. Den auka tryggingspolitiske verdien av å sikre verdikjeder for industri, grøn omstilling og digitalisering gjer at Noreg må oppdatere politikken sin i samarbeid med allierte og samarbeidspartnarar.

Omstillinga frå eit fossilt til eit fornybart energisystem er svært mineralintensiv. Berre sidan 2010 har behovet for mineral for kvar ny eining kraft som blir produsert, auka med 50 pst. Størsteparten av omstillinga ligg likevel framføre oss. Ein elbil krev sju gonger meir mineral enn ein fossilbil. Ei vindmølle på land krev ni gonger meir mineral enn eit gasskraftverk. Og moderne teknologi som ein omgjev seg med til dagleg, som telefonar og pc-ar, krev alle ei rekkje sjeldne jordartar for å bli produserte.

I dag kontrollerer Kina store delar av verdas verdikjeder for utvinning og prosessering av mineral. Ifølgje European Raw Materials Alliance blir 160 000 tonn sjeldne jordartar eksporterte frå Kina til Europa kvart år. Det utgjer 98 pst. av EU-marknaden.

Noreg er mellom dei mest mineralrike landa i Europa og har potensial til å spele ei vesentleg rolle i den europeiske mineralindustrien og dermed leggje grunnlaget for større tryggleikspolitisk uavhengigheit, grøn omstilling, auka verdiskaping og lønsame arbeidsplassar. Noreg har ein stor prosessindustri, som er sårbar for råvaretilgang, og forvaltar samtidig viktig industriell kompetanse knytt til prosessering av mineral. Noreg har komparative fortrinn når det gjeld både meir mineralutvinning på land og meir sirkulær økonomi med tanke på å etablere slik industri innanfor meir ansvarlege og berekraftige rammer, samanlikna med andre stader i verda.

I dette representantforslaget blir det lagt fram forslag som omhandlar mange sider av landbasert mineralutvinning og sirkulær økonomi. Det handlar om internasjonalt samarbeid og forsyningstryggleik, om leiteverksemd, om ein samordna plan- og konsesjonsprosess, om risikoavlasting i tidleg fase, om sjeldne jordartar, om kompetanse og forsking, om sirkulærøkonomi, standardar og berekraft, om ombruk og bruk av overskotsmassar og om urban gruvedrift og kraft til gruveverksemd. Alt dette heng saman og er viktig skal vi få til den nødvendige satsinga og omstillinga.

Sverre Myrli (A) []: Jeg har bare lyst å få fram poenget, at vi må ikke prate som om mineralnæringen er noe som skal etableres en gang i framtida. Vi har en aktiv og stor mineralnæring i Norge – fra Tana i nord til Sokndal sør, i alle fall. Det er en stor mineral- og bergverksnæring i Norge. Men vi må ha mer. Det må utvinnes og produseres mer mineraler. Derfor er det bra med bred politisk enighet.

Regjeringens mineralstrategi, som vi har hørt om mange ganger i dag, presenterer fem satsingsområder. Det er at mineralprosjektene skal realiseres raskere, at mineralnæringen skal bidra til den sirkulære økonomien, at norsk mineralnæring skal bli mer bærekraftig, at mineralprosjekter trenger god tilgang til privat kapital, og at Norge skal være en stabil leverandør av råvarer til grønne verdikjeder.

I realiteten er dette det samme som tas opp i representantforslaget som vi i dag behandler. Verden trenger mer mineraler, og vi må ha kontroll på utvinning og produksjon selv, ikke være avhengig av tvilsomme regimer, slik vi er i dag. Og jeg helt enig med de talere som har tatt opp dette tidligere i dag.

Mineralpolitikk er geopolitikk, det er sikkerhetspolitikk slik verden nå har blitt, det er klimapolitikk, og det er næringspolitikk. Vi må ta vare på de ressursene vi har, på en mye bedre måte enn det vi har gjort så langt. Her må jeg si at Rasmus Hansson har svært gode poeng i det han har sagt. Vi må bli flinkere til å resirkulere, og vi må innrømme at vi har gjort for lite. Rett og slett for mye havner på dynga, som de sier på mine trakter. Så ja, vi må resirkulere i mye større grad og ta vare på de mineralene vi har utvunnet, men det holder ikke. Vi trenger mer mineraler, mye mer, så vi må altså gjøre begge deler: utvinne mer mineraler og ta vare på flere av de mineralene vi allerede har utvunnet.

Forslagene i representantforslaget berører områder som regjeringen jobber med, og som er en naturlig oppfølging av mineralstrategien. Vi kommer derfor ikke til å stemme for alle disse forslagene, men Arbeiderpartiet og Senterpartiet kommer til å stemme for forslagene nr. 1, 3 og 11. Framover har vi nå alle et ansvar for at det bygges videre på den brede politiske enigheten som det høres ut som det er i denne salen innenfor mineralpolitikken.

Verden trenger flere mineralske råvarer, og mineraler får altså en stadig større strategisk og geopolitisk betydning. Så alt i alt: Det er bra med bred enighet i mineralpolitikken. Det lover godt for framtida, men nå må vi handle, og vi må få opp tempoet.

Erlend Svardal Bøe (H) []: På kontoret mitt har jeg en grafittstein fra Skaland Graphite på Senja. Det er den eneste fabrikken som produserer og utvinner grafitt i Europa, og den har verdens reneste flakgrafitt. Det viser at vi også i dag har en mineralnæring i Norge som har veldig høy kvalitet.

Grafitt bruker man i dag i smelteverk, i metallindustri og som komponent i batteriproduksjon. Mineraler som grafitt har vært utrolig viktig for utviklingen av samfunnet vårt – at vi har fått et mer moderne samfunn, at vi har fått den teknologien vi har fått, og også at vi har fått den velferden vi har fått ved å skape flere arbeidsplasser.

Vi ser en endring i verden. Det er en mer usikker og farlig verden, der vi ser flere handelsbarrierer, og der også mineraler blir en del av den industrielle krigføringen, bl.a. på grunn av krigen i Ukraina. I fjor så vi bl.a. at Kina begrenset eksporten av grafitt, og en argumenterte med at Kina hadde behov for den selv ut fra nasjonal sikkerhet og i teknologiutvikling.

Når vi ser den typen utvikling, der en bruker mer mineraler i industriell krigføring, og der en også bruker det mer som en handelsbarriere for å utvikle egen teknologi, må Norge som land ta et større ansvar for å forsyne oss selv og de allierte vi har rundt oss, enten det er med kritiske råvarer, kritiske mineraler eller sjeldne jordarter.

Mineraler er også viktige i klimaomstillingen og den grønne omstillingen i verden for at vi skal nå veldig mange av de målene vi har satt oss. I min landsdel, i Nord-Norge, har vi en mineralnæring i framgang allerede. Både i Sør-Varanger gruver, på Senja, ved Repparfjorden og i Sulis ser vi viktige prosjekter som eksisterer i dag, og som også ser potensialet for nye utvinninger framover.

Det er veldig bra at det høres ut som vi i salen er enige om veldig mye av de ulike punktene i forslaget som Høyre har fremmet sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti, men vi trenger fortgang i utviklingen av mineralnæringen i Norge. Dette er en næring som trenger forutsigbarhet og trygghet fordi den skal gjøre store investeringer og dermed må ha trygghet for lønnsomheten over tid. Da trenger man offentlige myndigheter som bidrar til bedre veiledere for konsesjonsbehandling, som bidrar til at man kan legge bedre til rette for leting og utvinning, og som gjør at man kan målrette mer av utvinningen mot de områdene der en tror en har både kritiske og strategiske mineraler. Så må en sørge for at en bruker overskuddsmassene videre i verdikjeden.

Vi må også sørge for et bedre samarbeid med allierte rundt oss, enten det er med EU, USA, Sverige eller Finland. Så ja, vi er enig i mye av tiltakene, men vi trenger fortgang i utviklingen av mineralnæringen i Norge.

Terje Halleland (FrP) []: Jeg ser i merknadene og hører fra saksordføreren at en ønsker å bygge videre på den brede politiske enigheten i mineralpolitikken – og det i en sak der det er fremmet ikke mindre enn 31 forslag, og ingen av dem får flertall. Da trenger man ikke en utdannelse utover folkeskolen for å forstå at viljen til samarbeid dessverre ikke strekker seg langt nok. Av saksordføreren fikk jeg nå inntrykk av at en har endret litt på den holdningen og vil gå inn for noen forslag, og det må jo være positivt.

Vi er i en situasjon hvor behovet for mineraler er stort, og det vil bare øke i tiden framover. Samtidig opplever vi sårbarhetene i samfunnet når det er mangel på råvarer, eller råvarer ikke lenger er tilgjengelige for alle på like vilkår.

Markedet for mineraler er konsentrert rundt få aktører og dominert av land utenfor den vestlige verden. Den globale uroen vi opplever i disse dager, vil bare forsterke den risikoen og begrense tilgangen til nødvendige råvarer og mineraler. Det viktigste er gjerne at vi ikke kan forvente at det er de andre som skal sørge for at vi får tilgang til mineraler framover.

Det er et stort ønske om å omstille samfunnet. Det er et stort ønske om å nedlegge forurensende industri og begrense bl.a. oljeindustrien. Den aktiviteten må vi erstatte, og det gjør oss helt avhengige av alternativ energi, materialer, mineraler og andre kritiske råvarer. Ønsket om å erstatte dagens produksjon med produksjon uten utslipp er tydeligst og størst på venstresiden. Men så er det en slags omvendt proporsjonal mellom høyresiden og venstresiden – altså at jo større ønsket om å omstille samfunnet er, desto mindre er lysten til å tilrettelegge for å gjøre det mulig. Da er det noen som må ta inn over seg at omstilling også vil kreve sine fotavtrykk i naturen.

Statsråden skriver i sitt svarbrev at regjeringen har ambisiøse mål for mineralområdet og arbeider for å følge opp sin egen mineralstrategi. I denne saken, som i mange andre saker, er det et kappløp om både tid og penger, og da er det viktig at regjeringen kommer på banen og viser hvordan de har tenkt å tilrettelegge virkemiddelapparatet, og hvordan en skal klare å få ned tidsbruken for å få konsesjoner til mineralutvikling og gruvedrift.

Til slutt en forespørsel til Rødt og SV, som skriver i sine merknader i saken at de stiller spørsmål om troverdigheten rundt funn i Rogaland og på Helleland, og at disse er betydelig oppblåst: Det kan virke som representantene har et ønske om å snakke ned det prosjektet. Kan representantene fra disse partiene stå inne for påstandene de tar opp i merknaden, og eventuelt dokumentere dem?

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

Votering, se onsdag 5. juni
Forrige kapittel
Neste kapittel