Stortinget - Møte tirsdag den 4. juni 2024

Dato: 04.06.2024
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 381 L (2023–2024), jf. Prop. 60 L (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [13:39:50]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i lov om tannhelsetjenesten mv. (rett til tannhelsetenester for unge vaksne, personar med rusmiddelavhengigheit mv.) (Innst. 381 L (2023–2024), jf. Prop. 60 L (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til et replikkordskifte på inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Marian Hussein (SV) [] (ordfører for saken): Jeg takker komiteen for et godt samarbeid, og de fleste partiene kommer til å redegjøre for sitt syn her.

I dag er det en historisk dag. Med vedtaket om denne utvidelsen av tannhelserettigheter gjør Stortinget noe som ikke har skjedd på over 35 år. Når vi i dag lovfester at alle unge voksne til og med 24 år blir inkludert i den offentlige tannhelsetjenesten, i tillegg til forbedringer for de innsatte i fengslene, de rusavhengige og de med psykisk uhelse, har vi faktisk begynt på den lange veien mot en tannhelsereform. Det er takket være SV at vi nå ser utrullingen av denne tannhelsereformen. Nærmere 300 000 unge voksne har fått rettigheter og billigere tannhelse.

I løpet av 2024 får vi også et forslag på bordet som kan legge grunnlaget for en helhetlig tannhelsereform, som kan sikre at tannhelse likestilles med andre helsetilbud. I budsjettet for 2025 har regjeringen også forpliktet seg til å legge på plass et forslag som sikrer bedre tilbud til de eldste. Personer med rusavhengighet, innsatte i norske fengsel og personer med psykisk uhelse har ved flere anledninger også fått bedret tannhelsetilbudet sitt gjennom budsjettbehandlingene. Etter de endringene vi har gjort siden 2022, får den offentlige tannhelsetjenesten i dag ca. 1 mrd. kr mer i året enn ved forrige stortingsperiode.

Denne reformen viser forskjellen på høyre- og venstresiden i denne sal, for mens vi bruker flertallet til å bygge ut velferd, har høyresiden konsekvent vært imot denne tannhelsereformen. Solberg sa selv i et intervju at hun hadde råd til å betale for tannhelsetjenestene sine, så hun så ikke behovet for en tannhelsereform. Det dreier seg ikke om hva mennesker med millionlønninger på Stortinget har råd til eller ikke har råd til. Det dreier seg om prinsippet om at vi skal ha en helsetjeneste som skal få ned de sosiale helseforskjellene. For oss i SV er det viktig at folk kan få tilbud gjennom den offentlige helsetjenesten, og at det ikke er avhengig av størrelsen på lommeboken.

Med det tar jeg opp SVs forslag.

Presidenten []: Da har representanten Marian Hussein tatt opp det forslaget hun refererte til.

Kamzy Gunaratnam (A) []: Denne proposisjonen kommer i tillegg til alle de enorme satsingene på tannhelse i statsbudsjettene, gjennom enighetene mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV. Vi har bevilget over 1 mrd. kr til tannhelse gjennom gode forhandlinger hvert eneste år siden 2021. Vi har sørget for 75 pst. rabatt til unge til og med 24 år, noe som kan bidra til å forebygge tannhelseproblemer videre i livet ettersom flere vil kunne prioritere å gå til tannlegen. Vi jobber for å få flere eldre til å bruke rettighetene de har til tannhelsetjenester, både eldre på sykehjem og de som mottar hjemmetjenester. Vi har også styrket tannhelsetilbudet til mennesker med odontofobi og styrket refusjonsordningen for tannregulering. Med denne proposisjonen som vi behandler i dag, vil flere pasientgrupper få rett til nødvendig tannhelsehjelp i den offentlige tannhelsetjenesten – unge voksne, personer som på grunn av rusavhengighet mottar tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven, pasienter i legemiddelassistert behandling og innsatte i fengsel.

Tidligere satte regjeringen ned et tannhelseutvalg. Utredningen fra dette utvalget vil bli førende for hvordan vi fortsetter å utvide den offentlige tannhelsetjenesten. Det er en debatt mange av oss ser fram til. Men inntil videre er vi glad for å kunne rydde opp i regelverket og lovfeste rettigheter som gjelder i praksis.

Erlend Svardal Bøe (H) []: I 2021 tok Solberg-regjeringen initiativ til å gjøre en helhetlig gjennomgang av tannhelsetjenesten i Norge, og i 2022 satte Støre-regjeringen med bakgrunn i dette ned tannhelseutvalget. Høyre mener at større og mer omfattende endringer i tannhelsetjenesten, som foreslås i denne saken, burde vært gjort i forbindelse med tannhelseutvalgets arbeid. Det har også flere av høringsinstansene påpekt, og det er også gitt uttrykk for bekymring for at arbeidet med å gjøre endringer i tannhelsetjenesten nå gjøres stykkevis og delt, ikke helhetlig. Det burde regjeringen ha lyttet til.

Regjeringen foreslår å lovfeste retten til tannhelsetjenester for flere ulike grupper, bl.a. 21–24-åringer, som også har fått lavere egenbetaling. Høyre mener at dette er feil prioritering i tannhelsetjenesten, og at dette ikke er den gruppen som har størst behov, eller som er mest sårbar når det gjelder tannhelsetjenester. Det samme sier også Tannlegeforeningen i sitt høringssvar til proposisjonen.

Høyre mener at de som prioriteres i tannhelsetjenesten, må være dem som har størst behov, eller som er mest sårbare. Det er også grunnen til at Solberg-regjeringen endret støtteordningene for å treffe bedre og bl.a. satset på styrkingen av TOO-ordningen.

Helse- og omsorgstjenesten står overfor mange tøffe prioriteringer i årene framover når det blir færre ansatte per pasient og mindre inntekter. For eksempel må man prioritere å få ned de økende helsekøene vi har sett med Støre-regjeringen, og sikre at eldre som trenger det, også får en sykehjemsplass. Det er grunnen til at vi ikke støttet forslaget om å ta bort prioriteringene mellom pasientgruppene. Vi mener at vi fortsatt skal være tydelige på at forebygging alltid skal komme først. Tall fra SSB viser at nesten 80 pst. av den norske befolkningen har god tannhelse, og mye av det er på grunn av forebyggende tiltak.

Vi vet at mange med rusavhengighet har dårligere tannhelse enn resten av befolkningen og stort behov for tannbehandling. Derfor er Høyre enig i at rusavhengige skal få en lovfestet rett til nødvendige tannhelsetjenester. Tannbehandling for rusavhengige er viktig, ikke bare for å bli kvitt smerter og ubehag, men også for sosial omgang og for å oppnå verdighet.

Høyre fremmer i forbindelse med statsbudsjettet for 2024 forslag om at tannhelsetilbudet til personer som tidligere har vært rusavhengige, og som opplever store tannhelseproblemer på grunn av tidligere rusavhengighet, må styrkes og bedres. God tannhelse er en viktig del av ettervernet, og et bedre tannhelsetilbud kan bidra til at personer holder seg rusfri og får økt livskvalitet. Dessverre ble det forslaget stemt ned.

Med det tar jeg opp forslaget Høyre er med på.

Så vil jeg bare si at lyset på talerstolen gikk, og det lukter litt brent her.

Presidenten: Da skal vi undersøke det.

Representanten Erlend Svardal Bøe har tatt opp det forslaget han viste til.

Siv Mossleth (Sp) []: Det lukter litt svidd etter at representanten Svardal Bøe har vært på talerstolen. Har det med fart eller volum å gjøre? (Munterhet i salen.)

Det er bra å skulle vedta denne lovendringen, som gir flere pasientgrupper rett til nødvendig tannhelsehjelp i den offentlige tannhelsetjenesten, delvis eller helt uten vederlag. Unge voksne mellom 21 og 24 år skal f.eks. betale 25 pst. av kostnaden. Rusavhengige og pasienter med legemiddelassistert rehabilitering i spesialisthelsetjenesten skal få nødvendig tannbehandling gratis.

Pasienter som har rett til tannhelsetjeneste etter loven, kan ikke avvises. Dette er bra, og det vil gjøre det lettere for flere å smile bredere. Det er også bra at det er bred støtte til forslagene blant dem som har gitt høringsinnspill, og det er bra at det har fulgt med penger til å finansiere de utvidede rettighetene.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg skjønner at dette sikkert høres veldig enkelt og greit ut for flertallet bare å hoppe på, men jeg vet også at det er bekymring blant tannlegestanden og kanskje ikke minst blant fylkestannlegene for hvordan de skal klare å håndtere den økte mengden pasienter som skal ha behandling.

Jeg mener også at det er feil å starte med denne gruppen, men jeg skjønner hvorfor SV har fått gjennomslag for dette. Det er jo den gruppen som har de aller beste tennene, så det er den minste utgiften på statsbudsjettet å kunne få være med på.

Jeg tror alle her er enige om at vi er opptatt av disse rettighetene til rusmisbrukerne, men også der er det representanter for pasientorganisasjoner og Tannlegeforeningen som er litt skeptiske til hvor god denne ordningen er, og om den faktisk kan bli dårlig for noen av dem.

Vi i Fremskrittspartiet er enig i at tennene er en del av kroppen, men det er noen utfordringer. Det koster 11, 12, 13 mrd. kr hvis vi skal sørge for at man skal få det til på en god måte. Da må man sikkert se på ordninger. Jeg tror man må starte med noen av de gruppene som har de største utfordringene. Som jeg sa, er dette kanskje ikke den gruppen som har den aller største utfordringen. Det finnes minstepensjonister, uføre og andre som kan ha store utfordringer, og der det å gå til tannlegen er en så stor byrde at man faktisk ikke klarer å betale det selv, og de må da gå med dårlige tenner.

Jeg tror det for mange vil oppfattes veldig rart at personer som er i fengsel og egentlig skal sendes ut av landet, skal få disse rettighetene via denne ordningen, mens andre grupper som ikke klarer å betale dette, og har masse smerter og mye vondt, ikke skal få den samme muligheten. Jeg tror vi må være ærlige og løfte fram noe som kommer til å bli en av utfordringene rundt det forslaget som nå ligger her, og det er at kriminelle utlendinger som sitter i fengsel og egentlig skal sendes ut, skal få disse rettighetene.

Fremskrittspartiet er kritisk til forslaget som ligger her, og derfor stemmer vi imot. Vi foreslår også at Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan man kan styrke rettighetene til tannbehandling for pensjonister med lav inntekt og dårlig tannhelse, som denne regjeringen og SV tydeligvis ikke bryr seg om i det hele tatt, når man ser prioriteringene.

Jeg tar opp forslaget til Fremskrittspartiet.

Presidenten []: Representanten Bård Hoksrud har tatt opp det forslaget han refererte til.

Seher Aydar (R) []: Det lukter virkelig svidd her!

Rødt støtter at flere får lovfestet rett til tannhelsehjelp. Det er også viktig at det følger med nok penger, for det trengs, slik at alle som har rettigheter, får dem oppfylt også i praksis. Samtidig er det ikke nok med små justeringer. Det er behov for en tannhelsereform som behandler tennene som en del av kroppen. Det må være helsebehovet som avgjør hvem som får helsehjelp, ikke økonomien. Det må også inkludere tennene.

Helseministeren har snakket om behovet for å jobbe imot helsekøer. Det er nødvendig. I den siste levekårsundersøkelsen er det hele 329 000 mennesker som svarer at de ikke har råd til å gå til tannlegen. Når folk må leve med smerter fordi de ikke har råd til å gå til tannlegen, er det et politisk ansvar å tette hullet i velferdsstaten. Det er en usynlig helsekø. Man ser det ikke, for de har ikke råd til å stå i køen i gang, men de må altså sikres helsehjelp.

Tannhelseproblemer gir smerter og ernæringsproblemer og kan også føre til hjerte- og karsykdommer. Det er all grunn til å regne tennene som en del av helsevesenets ansvarsområde, som andre helsetjenester. Tannhelseutvalgets rapport har blitt utsatt og kommer først i oktober. Utvalget fikk bl.a. i oppdrag å vurdere hvordan tannhelsetjenesten kan bli likestilt med andre helsetjenester. De får med det en historisk mulighet – en mulighet vi er nødt til å gripe.

Det kan ikke være økonomien som bestemmer om vi har råd til friske tenner. Det finnes ingen logiske eller medisinske grunner til å holde tennene utenfor velferden. Det er på tide å behandle tennene som en del av kroppen. Det er på tide at tannhelsetjenester likestilles med andre helsetjenester, f.eks. gjennom en egenandelsordning.

Det er ikke en tannhelsereform hvis det kun er noen diagnoser eller aldersgrupper som får noe ekstra. Det må også gjelde dem som har dårlig råd, for det er økonomien som gjør at veldig mange mennesker ikke får helsehjelp. Rødt ønsker alle inkluderinger velkommen, men dette er altfor lite, spesielt i møte med de store forskjellene vi ser i samfunnet.

Rødts forslag i saken er allerede tatt opp. Jeg vil informere om at vi også kommer til å stemme for forslag nr. 2, om pensjonister med lav inntekt.

Irene Ojala (PF) []: Først vil jeg berømme SV for at det kommer på plass en lovfestet rett til tannhelsehjelp. Men én ting er rettigheter, og en annen ting er det tilbudet folk faktisk får. Det skal ikke være slik at folk som bor i Norge med psykiske helseutfordringer, rusavhengighet eller utviklingshemming må leve med smerter og ubehag eller alvorlige lidelser i munnhulen. Vi i Pasientfokus mener det er en menneskerett for alle å kunne tygge maten sin ordentlig, og folk skal ha trygghet i seg til å ha sosial omgang uten å måtte holde seg for munnen mens de prater, fordi tennene er dårlige.

Det var derfor stor glede i Finnmark da man for litt over et år siden fikk tannbehandling med narkose ved Klinikk Alta. Det gjorde livet enklere for pasienter med tannlegeskrekk, utviklingshemmede, folk som sliter med rus og psykiatri, og deres følgepersoner, som ofte er nær familie. Så, ett år etter, besluttet en ny ledelse ved Finnmarkssykehuset å legge ned dagkirurgien ved Klinikk Alta.

I god og framtidsrettet samfunnsplanlegging er det svært viktig å være søkende mot nye muligheter, til beste for dem som trenger det mest. Da må vi som sitter på toppen i Norge, med makt, faktisk evne å forstå handlingens konsekvens. Med nedleggelsen av dagkirurgisk avdeling ved Klinikk Alta forsvinner også muligheten for tannbehandling i narkose – etter ett år.

Narkosebehandlingen er hovedsakelig for pasienter med odontofobi, psykisk utviklingshemmede og rus- og psykiatripasienter. Til den typen behandling har tannklinikken tatt imot pasienter fra hele Finnmark. Dette tilbudet gjelder ikke veldig mange, men det er svært viktig behandling for dem som er mest sårbare i samfunnet vårt.

Den fylkeskommunale tannhelsetjenesten har en avtale med Finnmarkssykehuset, hvor fylkeskommunen betalte de reelle utgiftene til drift av operasjonsstuen. Det er også investert i mobilt utstyr ved tannklinikken, som de bruker ved narkosebehandlingen. Helse- og omsorgsdepartementet har bevilget midler til utstyret fordi de var positive til at odontofobipasienter skulle ha et behandlingstilbud i Alta, som alle i Finnmark skulle nyte godt av.

Mens vi har fått på plass en lovfestet rett, forsvinner tilbudet fra Alta. Pasientgruppen som har blitt behandlet her, henvises nå til private klinikker i Troms. Det vil gjøre utgiftene til transport større og gi økt utslipp fordi folk også er nødt til å reise med fly. Mange av dem tør ikke å reise med fly. Narkoseutstyret og operasjonssalen i Alta, som vi har fått fra staten, står der tomme og ubrukte. Er det noen som kan si at dette er god samfunnsplanlegging, vil jeg gjerne at de kommer på mitt kontor og forklarer det. For som samfunnsplanlegger skjønner jeg ikke at det er mulig å gjøre dette.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Regjeringen ønsker en gradvis utvidelse av den fylkeskommunale tannhelsetjenesten og ønsker på en bedre måte enn i dag å sikre tilbudet til de pasientene som allerede skal få tannhelsehjelp i den offentlige tannhelsetjenesten. I dag er det pasientgrupper som ikke har lovfestede rettigheter i tannhelsetjenesteloven, men som likevel gjennom rundskriv og bevilgninger skal få hjelp i den offentlige tannhelsetjenesten. Slike ordninger er uoversiktlige. De kan også bidra til uforutsigbarhet og økt risiko for ulik behandling av pasienter, og i vårt land ønsker vi at det skal være likhet i tjenestene.

Derfor har regjeringen foreslått endringer i tannhelsetjenesteloven som vi mener er forbedringer for befolkningen på minst tre ulike måter. Høringen har vist bred, prinsipiell støtte til disse endringene, som Stortinget nå skal behandle.

For det første styrkes rettsposisjonen til pasientgrupper med kjent dårlig tannstatus, ved at den offentlige tannhelsetjenestens plikter tydeliggjøres i loven, og omfanget av behandlingen som skal gis, blir tydeligere. Dette gjelder personer med rusmiddelavhengighet og innsatte i fengsel. Det vil utgjøre en positiv forskjell i deres liv.

For det andre bidrar lovendringene til å gi unge voksne enklere overgang til voksenlivet, med tannhelsetjenester til redusert pris. Dette er et godt forebyggende tannhelsearbeid, som jeg hadde håpet at alle partiene på Stortinget ville slutte seg til.

For det tredje foreslås det å oppheve en bestemmelse i loven, slik at det er tydelig at rett til nødvendig tannhelsehjelp i den offentlige tannhelsetjenesten skal være en helt klar rettighet for den enkelte pasient.

Tannhelseutvalget arbeider med sin rapport og skal levere senest 1. oktober i år. Det betyr likevel ikke at vi må vente med alt arbeid knyttet til styrking av tannhelsetjenesten. Lovendringene som er foreslått her, er en enkel måte å sikre forutsigbarhet og likebehandling i tannhelsetjenesten på. Så ser vi fram til å få tannhelseutvalgets rapport når den kommer, og vil selvfølgelig også involvere Stortinget på egnet måte.

Jeg er glad for at et flertall i Stortinget stiller seg bak forslagene til lovendringene som er lagt fram, som altså tydeliggjør ansvaret til den offentlige tannhelsetjenesten, styrker rettsstillingen til grupper med kjent dårlig tannhelse og styrker det forebyggende arbeidet for god tannhelse. Det er et viktig steg på veien for å sørge for bedre helsetjenester til alle deler av befolkningen.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Erlend Svardal Bøe (H) []: En av de tingene en foreslår å lovfeste her, er at innsatte i fengsel skal ha rett på nødvendig tannbehandling. Det støtter Høyre. Men utfordringen her er at en ikke har sett på f.eks. differensiering mellom norske og utenlandske innsatte. En skriver rett ut i lovproposisjonen at utenlandske innsatte skal få de samme rettighetene, og til og med bedre tannhelserettigheter enn befolkningen for øvrig.

Det er også slik i Norge at vi gjør differensieringer i helse- og omsorgstilbudet vårt. I helse- og omsorgstjenesteloven er det slik at alle som oppholder seg i Norge, har rett til akutt helse- og omsorgsbehandling hvis de har behov for det, men ikke et videre helsetilbud. Så spørsmålet mitt er: Hva er grunnen til at regjeringen ikke har vurdert differensiering av f.eks. retten til akutt tannbehandling og andre typer tannhelsetjenester, f.eks. oppsøkende og regelmessige tannhelsetjenester, mellom innsatte i fengsel og utenlandske innsatte uten lovlig opphold?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg vil nøye meg med å svare på det siste på grunn av tiden. Formålet med disse lovendringene er å forenkle et system som er uoversiktlig. Alle innsatte i fengsler har allerede i en årrekke mottatt tannhelsehjelp i fengsel, og vi foreslår altså ingen forskjellsbehandling nå når det gjelder hvilke grupper som skal få dette tilbudet. Det gjeldende rundskrivet, som i dag regulerer disse tjenestene, skiller ikke mellom innsatte med og uten lovlig opphold i riket. Alle som er innsatt, har rett til hjelp, og de skal altså få hjelp. Vi mener det er rimelig at det anvendes samme prinsipp for tannhelsetjenestene her som for andre helsetjenester. Det er grunnen til at vi ikke har sett på muligheten for å differensiere rettigheter for ulike grupper innsatte. Hvis det er slik at partiet Høyre ønsker en endring på dette området, vil jeg oppfordre til at man da fremmer forslag om det. Det registrerer jeg at partiet Høyre ikke har gjort, og da antar jeg at det er fordi en mener at dette er en helhetlig løsning.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Nei, da tror jeg statsråden må lese det som er innstillingen til komiteen, der vi sier at vi er skeptiske til det som foreslås.

Det er forskjell på å lovfeste en rett, som regjeringen nå foreslår å gjøre, og sånn som det har vært tidligere, der en har hatt ulik praksis, og der en har tatt en individuell rettighetsvurdering fordi en ikke har hatt en lovfesting av det. Det er to forskjellige ting. Vi har vært skeptiske til det, det står klart i innstillingen fra komiteen, sammen med bl.a. Fremskrittspartiet.

Men jeg la merke til det statsråden sa i sitt svar. Statsråden sa at en ikke har vurdert dette nå, og da er spørsmålet mitt: Er dette noe som regjeringen har tenkt å vurdere senere?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Utgangspunktet vårt, i et samfunn med likhet og rettferdighet og fellesskap, er at alle mennesker skal ha tilgang til samme helsehjelp, og slik denne praksisen er i dag, skilles det ikke mellom ulike typer innsatte. Det er ikke regjeringens politikk at en skal skille mellom dem som har opphold, og dem som ikke har opphold. Vi har et særskilt ansvar for helsehjelp til personer som er satt under frihetsberøvelse. Det er dette vi nå altså velger å lovfeste, og det foreligger ingen alternative forslag.

Så avventer vi tannhelseutvalgets NOU. Vi får se hva som kommer i den rapporten. Jeg er helt sikker på at det kommer til å bidra til en spennende offentlig debatt, også om hva som kan være de neste naturlige stegene i en eventuell tannhelsereform. Jeg er helt sikker på at vi kan ta de diskusjonene da, men det er ikke mulig å forskuttere det før vi har sett hva som kommer i NOU-en.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Ja, der er jeg helt enig med statsråden. Det er også grunnen til at vi har sagt at vi burde ha ventet på tannhelseutvalgets arbeid før vi gjorde større og mer omfattende endringer av tannhelsetjenesten. Det er nettopp for å kunne se ting i en helhet og ikke gjøre det stykkevis og delt, slik en gjør nå.

Så sier statsråden igjen at vi ikke skiller mellom dem som har opphold i Norge og ikke, når det gjelder helse- og omsorgstjenester. Det er direkte feil, for det gjør vi jo i dag. For eksempel er det slik at hvis det kommer papirløse migranter til Norge, har de ikke rett på det videre helsetilbudet som f.eks. folk med lovlig opphold har. De har rett til øyeblikkelig hjelp i både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, så den type differensiering gjør vi allerede i dag. Det jeg lurer på, er hvorfor en da ikke kan vurdere å gjøre den endringen f.eks. når det gjelder utenlandske innsatte uten lovlig opphold, som skal utvises fra landet etterpå, og der departementet også skriver rett ut at en mener at de skal få bedre helsetjenester enn resten av befolkningen. Da lurer jeg på hvor den grensen skal gå, grensen for hvilke tjenester som skal vurderes ut fra opphold, for det gjør en i dag.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Som jeg har sagt to ganger nå, så lovfester vi her den praksisen som er i dag. Det gjør vi for at det skal sikres forutsigbarhet og rettferdighet, og for at både de som får helsehjelp, og de som gir helsehjelp, og ikke minst ansatte i fengslene, vet hva de har å forholde seg til. Vi foreslår altså ingen endring, men vi foreslår å lovfeste den praksisen som er i dag. Det mener vi er riktig å gjøre.

Så vil man alltid kunne si at det kommer nye NOU-er, at det kommer nytt kunnskapsgrunnlag, og at det kommer nye ekspertpanel som ser på mulige forbedringer, men det kan en jo bruke som et argument for å stoppe enhver prosess. Da tror jeg vi hadde blitt ganske handlingslammet i dette landet. Så en må kunne ha to tanker i hodet samtidig. Det å gjøre helt nødvendige endringer nå, rettighetsfeste og lovregulere den praksisen som allerede er, og utvide tilbudet også til 24-åringene, noe som jeg hadde håpet at Høyre ville være for, men som Høyre altså er mot – det skal bli en interessant diskusjon fram mot valgkampen – det må vi kunne gjøre uavhengig av den NOU-en som kommer. Så kan vi ta de neste stegene der.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg har lyst til å utfordre statsråden litt, for det er klart at konsekvensen av dette er at mange norske innbyggere ikke vil få disse tjenestene i det hele tatt. Man opplever altså at personer som sitter i fengsel, og som kanskje skal ut av landet, vil få bedre rettigheter enn minstepensjonister, uføre og eldre som på grunn av sykdom osv. har dårlig tannhelse. De vil altså ikke få den samme muligheten. Hvordan ser statsråden på det? Og vil det ikke være en utfordring at man gjør forskjell på folk som egentlig ikke har disse rettighetene fordi de ikke skal være her, og norske borgere, som har disse rettighetene, men som ikke skal få dem fordi de ikke er en del av dette forliket, som gjelder ungdom, men som ikke gjelder eldre. Derfor utfordrer vi med tanke på å få en ordning for eldre minstepensjonister og andre som ikke har råd til å betale for tannhelsen sin selv.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet. Jeg tror det var to spørsmål her.

For det første: Alle innsatte i norske fengsler har allerede i en årrekke mottatt tannhelsehjelp. Vi foreslår ingen forskjellsbehandling eller noe nytt der, men vi lovfester det som er praksis. Det betyr ikke at de som er i fengsel, nå får forrang framfor noen andre, uansett hvilken bakgrunn de måtte ha. Dette gjøres for at systemet skal være mer oversiktlig, og for å lovfeste det som er praksis i dag.

Det neste spørsmålet representanten tar opp, er om man skal utvide dette til også å gjelde eldre. Der er det allerede tatt noen steg. Offentlig tannhelsehjelp er nå styrket med 1 mrd. kr, også for at eldre skal få bedre innsikt i sine rettigheter, bedre veiledning og bedre oppfølging. Det er også gjort grep tidligere, og jeg er helt åpen for å diskutere – dette er jo et prioriteringsspørsmål – om vi kan ta grep for å utvide det offentlige tannhelsetilbudet til våre eldre. Nå avventer vi NOU-en som kommer. Det blir spennende å se hva man der foreslår, og så er jeg helt sikker på at vi kommer til å ha en god diskusjon om dette i alle programprosessene i alle de politiske partiene.

Bård Hoksrud (FrP) []: Takk for det. Statsråden sier at ingen får en forrang. Jeg tror nok det oppleves som at noen får en forrang.

Det jeg har lyst å utfordre statsråden på, er: Jeg vet at en del fylkestannleger rundt omkring i landet, som skal sørge for å levere dette tilbudet, er bekymret. I et av de store fylkene, med mange innbyggere, er det slik at man må ha flere titalls nye offentlige tannleger for å klare å levere dette tilbudet. Det er en utfordring å få tak i tannleger i dag, og i hvert fall hvis man skal prøve å få dem ansatt i offentlig tannhelsetjeneste. Det tror jeg en får høre hvis en reiser rundt og prater med enhver fylkestannlege som prøver å få ansatt nye tannleger på tannklinikkene rundt omkring i fylkene.

Kan statsråden nå garantere at alle de som omfattes av denne rettigheten, vil få tilbud, eller kan vi risikere at dette vil gå ut over andre hvis man ikke klarer å få tak i nok offentlige tannleger til å gjøre denne jobben? Eller vil man da kjøpe av private, som noen er litt skeptiske til?

Statsråd Jan Christian Vestre []: La oss klargjøre hvem det er som får en endring i sitt tilbud. Det er først og fremst de unge, ved at vi utvider tilbudet til til og med 24 år. Det betyr at ganske mange ungdommer som i dag ikke har rett til den hjelpen, kommer til å få denne hjelpen. Det kan være elever og studenter, det kan være ungdom i etableringsfasen, sårbare grupper og mange som sliter med å få endene til å møtes, og som har hele livet foran seg. Vi mener det er fint at velferdsstaten kan favne om flere og ta ansvar for dem. Det er først og fremst den gruppen som vil få mer hjelp enn i dag. Vi må altså ikke sette de innsatte i fengslene opp mot ungdommene eller opp mot de eldre, for de innsatte har allerede hatt dette tilbudet i en årrekke. Nå klargjør vi regelverket så det ikke skal være noen tvil rundt det.

Det vil alltid være et spørsmål om kapasiteten i disse tjenestene, men unge går jo også i dag til tannlegen. Nå gjør vi det enklere å gjennomføre dette i offentlig regi, tar ned kostnadene, og hvis flere bruker disse tjenestene og får bedre tannhelse – vel, da er det bra at velferdsstaten fungerer slik den er tenkt.

Bård Hoksrud (FrP) []: Dette handler om alle dem fra 21 til 24 år som nå omfattes av den nye rettigheten, og alle de offentlige tannlegekontorene som skal levere denne tjenesten, og den bekymringen jeg hører fra mange av dem som har ansvar for tannhelse til innbyggerne rundt om i fylkeskommunene, er om de klarer å levere disse tjenestene. Da er spørsmålet mitt til statsråden: Vil han garantere at man kan få levert alle disse tjenestene, eller er han kjent med at dette er en problemstilling og en bekymring rundt omkring i fylkene, både med tanke på kostnader og på det å få tak i nok tannleger til å håndtere alle dem som får nye rettigheter nå?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Vi må jo innrette kapasiteten i velferdsstaten slik at vi har nok fagfolk til å gi helsehjelp. Når vi utvider rettighetene og sørger for at flere ungdommer får tilgang til offentlige tannlegetjenester, betyr det at vi også må ha kapasitet til å håndtere det.

Jeg forstår ikke helt problemstillingen, for Fremskrittspartiet har jo levert et mindretallsforslag der de er mot at vi skal styrke tannhelsetilbudet til ungdommene i det offentlige, men representanten ønsker altså at vi i stedet skal styrke tilbudet til eldre og andre sårbare grupper. Det blir altså ikke mer eller mindre kapasitet om man flytter ressursene fra unge til eldre. Hvis vi ønsker at flere i vårt land skal få hjelp med tannhelserelaterte utfordringer, og hvis vi ønsker å utvide velferdsstaten slik at flere skal få hjelp – det er regjeringspartienes politikk – må vi også sørge for at det er kapasitet i tjenestene til å kunne håndtere det på en forsvarlig måte, akkurat som på andre områder: Når vi utvider retten til helsehjelp, bygger vi ut kapasiteten. Det skal vi også her.

Presidenten []: Replikkordskiftet er over.

Marian Hussein (SV) []: Det er slående å høre på Høyre og Fremskrittspartiet i denne saken. Først skal vi helst bare vente til NOU-en er levert, men dette er jo ikke en NOU de selv bestilte mens de satt i regjering. Det er også sånn at Tannlegeforeningen tok opp dette flere ganger og sa at vi trenger en samlet kunnskapsgjennomgang. Det ignorerte Høyre. Så var det sånn at nei, denne gruppen var ikke riktig, og denne gruppen var ikke riktig, og hvorfor venter dere ikke?

I utrullingen av tannhelsetjenesten har det vært viktig for oss i SV å følge noen prinsipper. Da den offentlige folketannhelserøkta, som jeg tror det ble kalt den gangen, ble rullet ut, var alder og det å gradvis bygge ut tilbudet til ulike aldersgrupper oppover, et viktig og førende prinsipp. Det har gitt norske barn i dag noe av verdens beste munnhelse. Unge mennesker, de som er mellom 21 og 24 år, som vi har sikret rettigheter til – over 300 000 – de har dårlig råd, de er i etableringsfasen, og de har også store psykiske helseutfordringer, som vi ser også henger sammen med tannhelseutfordringer. Så det å differensiere, eller sette eldre og unge opp mot hverandre, blir feil. Det som også har vært feil, er at hvis du brekker lårhalsen og er en eldre person på 80 år som får hjemmehelsetjenester, har du i dag rettigheter, men det har du ikke hvis du har ulike sykdommer. Det er det vi ønsker å rette opp i.

Jeg er helt enig med representanten fra Rødt. Det er egentlig rart at det er så få som tar på alvor at så mange nordmenn – 329 000 nordmenn – har sagt at de ikke ville hatt råd til å gå til tannlege de siste årene.

Så vil jeg si at det er litt absurd at uansett hva vi snakker om, har høyresiden det å sette utlendinger opp mot eldre eller andre nordmenn som en regel – det er kanskje Fremskrittsparti-koden Høyre har kopiert. Det er sånn at de som er innsatt i norske fengsler i dag, har en del rettigheter, og denne loven følger bare opp det prinsippet. Den veilederen som regulerer helsetjenestene til innsatte i norske fengsler, og som likebehandler, enten du har lovlig opphold eller ikke, ble vedtatt i 2013. Da tror jeg det var Høyre som styrte.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Først må jeg korrigere representanten Hussein, som sier at det ikke ble tatt initiativ fra Høyre eller Fremskrittspartiet om å få til en NOU om tannhelsetjenesten. Det er ikke riktig.

Da vi behandlet Meld. St. 38 for 2020–2021, som handlet om prioriteringskriterier i kommunehelsetjenesten og var basert på Blankholm-utvalget, som leverte sin rapport i 2018, så var det der initiativet ble tatt om å ha en helhetlig gjennomgang av tannhelsetjenesten i Norge. Den stortingsmeldingen behandlet vi i februar 2022. Så den framstillingen som representanten Hussein her kommer med, er feil. Det står også i Stortingets protokoller. Det står klart i den stortingsmeldingen som var levert av Solberg-regjeringen, at vi skulle ha den helhetlige gjennomgangen, og så fulgte Støre-regjeringen opp etterpå med å sette ned tannhelseutvalget i 2022. Skal en ha en diskusjon om utredning og den typen ting, må en også legge fakta til grunn.

Så blir det sagt her at det blir feil å sette unge opp mot eldre. Men når vi skal utforme helse- og omsorgstjenestene, må vi gjøre det basert på hvem som har de største behovene, hvem som er de mest sårbare pasientene i helse- og omsorgstjenesten. Der er vi i Høyre veldig tydelige på at det ikke er unge og friske 21–24-åringer som har de største behovene, eller som er de mest sårbare pasientene i tannhelsetjenesten.

Det er kanskje ikke så rart at Hussein ikke har et flammende innlegg for eldre, når en samtidig i regjering gjennomfører annen politikk som ikke er bra eldrepolitikk, f.eks. ved å kutte i investeringstilskudd for å bygge flere sykehjemsplasser, ved å kutte i Fritt brukervalg ute i kommunene, en ordning som gjør at eldre kan få lov til å bestemme selv, og ved å kutte i tilskuddsordningen som skal sørge for at vi klarer å forebygge og redusere ensomhet i landet. Jeg skjønner at SV ikke har det store engasjementet for eldrepolitikken.

Jeg vil helt til slutt si at det som handler om at en lovfester retten til tannhelsebehandling for innsatte i fengsel, er jo Høyre helt enig i. Men det er også et poeng at det blir store forskjeller når en ikke vurderer en differensiering for utenlandske innsatte uten lovlig opphold. Jeg skjønner veldig godt at de menneskene som har rusmiddelavhengighet, som er eldre og har dårlige tenner, og som sliter med sine psykiske helseutfordringer, opplever det som urettferdig når de ser at utenlandske innsatte uten lovlig opphold, som også skal ut av landet etterpå fordi de har begått kriminalitet i Norge, altså får bedre tannhelsetjenester i fengsel enn dem. Det er der vi har sagt at vi ønsker å differensiere, for det gjør en når det gjelder andre typer helse- og omsorgstjenester i dag. Vi har etterlyst hvorfor regjeringen ikke har gjort den type vurderinger når vi snakker om dette.

Høyres tannhelsepolitikk er at vi mener at vi skal prioritere dem som har størst behov og de mest sårbare pasientene. Det var grunnen til at vi også støttet og styrket f.eks. TOO-ordningen for tortur- og overgrepsutsatte da vi satt i regjering.

Bård Hoksrud (FrP) []: Når jeg hører på SV, høres det ut som om vi ikke er for at man skal ha ordninger for tannhelse. Grunnen til at vi er skeptiske til den løsningen som foreligger her nå, er jo at det er dokumentert at denne gruppen kanskje er de som har de beste tennene, og da er det kanskje ikke der man skal sette inn støtet. Det bør man kanskje sette inn det for noen av de andre gruppene hvor vi vet at det er store utfordringer.

Så skjønner jeg at representanten Hussein ikke synes det er så farlig at de som sitter i fengsel, som egentlig ikke skal være her, og som skal ut, skal ha bedre rettigheter enn de aller fleste norske borgere. Der er vi uenige.

Jeg mener også det er viktig å ha med seg – og som jeg utfordret statsråden på – det som går på kapasiteten i den offentlige tannhelsetjenesten. En del av dem som driver med dette, sier at de også har andre vanlige pasienter som er inne, og som er med og finansierer, sånn at man kan gi gode tjenester til barn og unge osv., at man har rammer til det. Men det man nå må gjøre, er at man må slutte å behandle en del av dem. Det betyr at det blir mindre inntekter igjen på klinikken. Det betyr at de på en eller annen måte må få mer penger hvis de skal klare å levere disse tjenestene. Dette er noe som ingen har diskutert eller pratet om her, men jeg mener at det er noe man må ha med seg, for det betyr faktisk at det må mer penger inn. Da må man enten få dem fra staten, eller man må få dem fra fylkeskommunen.

En del steder er det kanskje, som man også sier, snakk om et titalls nye tannleger i det offentlige helsevesenet. Så sier statsråden at da må vi sørge for å legge til rette for det – og da sier jeg lykke til med det. Det er ikke sikkert det er like attraktivt å være i det offentlige når man heller kan praktisere som privat tannlege og tjene mer osv. Jeg synes det burde vært litt mer med i denne diskusjonen. Dette er ting jeg hører fra tannleger, som er bekymret for hvor gode tjenester de faktisk kan klare å levere i framtiden, og for hvem som skal finansiere det til slutt. Jeg synes det er flere ting som burde vært framme i denne saken, og det er også derfor vi har debatten.

Fremskrittspartiet er opptatt av at vi ønsker å legge til rette for at de som trenger tannhelsehjelp, og som ikke har råd til det, skal få et godt tilbud. Derfor er vi også enig i at en del av de gruppene som det legges opp til her, skal få dekket utgiftene sine. Men det er også bekymring hos en del pasientorganisasjoner for den endringen som nå gjøres, også for rusmiddelmisbrukere, for å ivareta alle rusmiddelmisbrukere, så jeg tror det er litt mer nyansert.

Marian Hussein (SV) []: Representanten Svardal Bøe mente at utvalget ble satt ned fordi vi hadde vedtatt en prioriteringsmelding i kommunehelsetjenesten. Det er feil. Vedtaket om at man skulle sette ned et tannhelseutvalg ble fattet i forbindelse med statsbudsjettet for 2022, i desember 2021.

Det er en felles politisk målsetting for de rød-grønne partiene å likestille tannhelsetjenesten med resten av helsetjenesten, mens Svardal Bøes partileder har vært opptatt av at hun ikke så behovet for en tannhelsereform hvis man kunne betale selv. Det er der skillet egentlig går i denne salen – mellom dem som kommer til å stemme for disse forslagene i dag, og dem som kommer til å stemme imot dem.

Noen ønsker at vi skal videreutvikle helsetjenesten vår, at smilet ikke skal ha et klasseskille, og at ingen skal vente på å bli verdige brukere av tannhelsetjenesten. Det er også det vi ser ved behandlingen av TOO-ordningen, at det for dem som har hatt psykiske helseutfordringer og fått tannlegeskrekk, først og fremst ikke bare var sykdommen, men også den økonomiske belastningen som de var redde for mye tidligere.

I dag har vi prioritert over 1 mrd. kr til den offentlige tannhelsetjenesten, mens høyresiden konsekvent har stemt imot disse økningene. Vi har prioritert noen grupper, og det er ikke fordi vi mener de har et lite eller stort behov. Prinsippene i helsetjenesten vår handler om at vi skal bygge den ut etter hvert, men også at vi også skal forebygge, og at det ikke bare handler om hvor mange grep man trenger.

Mange eldre har rettigheter, men er ikke klar over det. I ulike kommuner og fylkeskommuner har vi satt i gang med tannpleiere i kommunen. Man jobber konsekvent for at hjemmetjenesten skal informere om disse rettighetene. Så må vi jobbe for å utdanne flere tannleger, tannpleiere og tannhelsesekretærer i Norge. De grepene vi gjør for framtiden, skal være med målsetting om at helsetjenesten vår skal henge sammen, at munnhelsen skal henge sammen med kroppen, og at vi skal ha reguleringer av tannhelsefeltet. Jeg hørte at representanten Hoksrud var bekymret for de privatpraktiserende tannlegene. Der deler jeg ikke bekymringen. Jeg mener det er viktig at vi får regulert det markedet, som i dag bruker ekstremt mye penger på ting som ikke er helsefremmende.

Presidenten []: Representanten Erlend Svardal Bøe har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Jeg skal ikke drive noen lang debatt om utredningen. Poenget mitt i stad var at representanten Hussein sa at vi ikke hadde støttet å ha en NOU. Det er det som var poenget mitt, at det jo var det vi tok initiativ til i Meld. St. 38, som ble vedtatt av Stortinget i februar 2022.

Vi kan godt ha en lang debatt, men i Høyre gjør vi en ærlig prioritering. Når vi ser tall fra SSB som viser at 80 pst. av den norske befolkningen har god tannhelse, handler det om hvilke prioriteringer vi skal gjøre. Skal vi gi alle gratis tannbehandling når 80 pst. har god tannhelse? Eller skal vi tørre å gjøre noen prioriteringer – som handler om å få ned de økende ventetidene under Støre-regjeringen, og som handler om å sikre at vi får flere sykehjemsplasser for eldre som trenger det? Politikk handler om prioriteringer, og skal en gjøre tannbehandling gratis for alle i Norge, kommer det til å koste oppimot 12 mrd. kr. Da må en ha et tydeligere svar på hvor en skal hente de midlene fra.

Det er ikke sånn at vi i Høyre er imot bedre tannbehandling. Vi vil ha tannbehandling for dem som er mest utsatt, dem som har de største behovene. Derfor støtter vi f.eks. TOO-ordningen og andre typer ordninger som bidrar akkurat til det.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Votering, se onsdag 5. juni
Forrige kapittel
Neste kapittel