Presidenten [16:54:05 ]: Etter ønske
fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringa.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til et replikkordskifte på inntil syv replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte
tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får også en
taletid på inntil 3 minutter.
Kathrine Kleveland (Sp) [16:54:42 ] (ordfører for saken):
Bygge- og anleggsnæringen er en vesentlig puslespillbit i puslespillet
for å nå målet om Norge som lavutslippssamfunn innen 2050. En samlet
komité mener dette må skje med mer sirkulær tenkning og i en mer klimavennlig
retning.
Komiteen har mottatt elleve skriftlige innspill.
Takk til komité og komitéråd for godt samarbeid!
Jeg forutsetter at de ulike partiene vil argumentere for
sine forslag og standpunkter, og vil i resten av innlegget prate
på vegne av Senterpartiet og Arbeiderpartiet.
Mye mer kan gjenbrukes. Vi må legge til rette
for ombruk av materialer. Det sparer naturen, reduserer utslipp
fra produksjon og gir mindre materialtransport. Det må også bli
enklere og mer lønnsomt å gjenbruke byggevarer og masser fra anleggsprosjekter.
Ombruk, gjenbruk og gjenvinning av materialer kan
redusere både avfall og klimagassutslipp fra bygg og anlegg.
For å nå klimamålene må vi først og fremst
utnytte bygningsmassen og infrastrukturen som vi har. Det beste
er å rehabilitere bygg som allerede finnes, men når byggene ikke
kan rehabiliteres lenger, er det nest beste gjenbruk. Da er det
bra at SINTEF og andre jobber med metoder, testing og evaluering
av sirkulærøkonomiske strategier for bygge- og anleggsnæringen.
Ruteretur har kontaktet komiteen og skriver:
Det viktigste er at komiteen er kjent med at hele verdikjeden, fra
vindusprodusenter til avfallsmottak, stiller seg bak et produsentansvar
for alle isolerglassruter.
Ruteretur som solid aktør innenfor den sirkulære økonomien
i 22 år er et eksempel på framoverlente produsenter som er klare
til å ta ansvar.
To av Norges nasjonale miljømål er at veksten
i avfallsmengden skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten,
og at materialgjenvinning av avfall skal øke. Materialene må da
være av en kvalitet som gjør dem egnet for ombruk og materialgjenvinning.
Ressursene utnyttes bedre, og dette bidrar til å gjøre økonomien
mer sirkulær.
I statsråd Sandes svar på representantforslaget
står det at regjeringen har «invitert bygge-, anleggs- og eigedomsnæringa
til dialog om klimapartnarskap».
I dag legger Kommunal- og distriktsdepartementet, NHO,
Byggenæringen og Fellesforbundet fram et kunnskapsgrunnlag om klimaavtrykket
fra byggenæringens klimafotavtrykk. Det er en god start, for utslipp
fra bygg kan og må reduseres.
Anne Kristine Linnestad (H) [16:58:02 ] : Dersom klimamålene
skal nås, er det viktig at også utslipp fra bygg reduseres. Det
er ikke bare jeg som sier dette, men også en samlet byggenæring.
Ikke bare må vi tenke på klimagassutslipp og klimamål når det gjelder
nye bygg – det er kanskje minst like viktig å ta godt vare på de byggene
vi allerede har. Når de rives eller bygges om, må vi ta i bruk ny
teknologi og nye løsninger for å redusere avfallsmengdene, resirkulere
og gjenbruke så mye som mulig av de gamle materialene. Skal vi lykkes
med dette, nytter det ikke bare å gi pålegg fra Stortingets side –
det er helt avgjørende at det er et godt samarbeid mellom bransjen
og myndighetene.
For Høyre er det viktig at omstillingen til
en mer sirkulær økonomi baserer seg på praktiske og kostnadseffektive
tiltak som gir resultater, ikke på dyr symbolpolitikk. Høyre er
positive til utstrakt materialgjenbruk og effektiv ressursutnyttelse,
men vi er ikke positive til at næringslivet pålegges unødvendig
mange ressurskrevende og byråkratiske reguleringer og rapporteringskrav.
EU ligger foran Norge med regelverk som fremmer en
sirkulær økonomi, og Høyre forventer at regjeringen sikrer en rask
implementering av EUs regelverk, som er EØS-relevant også på dette
feltet.
Når regjeringen arbeider med forenkling av
plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift, mener Høyre det
er viktig at regjeringen også fokuserer på det store potensialet
som ligger i å forenkle mulighetene for transformasjon av hele eller
deler av kommunale og statlige bygg til boligformål og boligutvikling.
I gjeldende avfallsforskrifter er det allerede innført utvidet produsentansvar
for isolerglassruter som inneholder PCB. Vi i Høyre har lyttet til
innspillene fra en så godt som samlet bransje, som mener at produsentansvaret
for PCB-holdige isolerglassruter også bør omfatte innsamling og
behandling av alle typer isolerglassruter.
På denne bakgrunn fremmer jeg de forslagene
Høyre er med på.
Presidenten [17:00:16 ]: Da har representanten Anne
Kristine Linnestad tatt opp de forslagene hun refererte til.
Per-Willy Amundsen (FrP) [17:00:37 ] : Nok en gang får vi til
behandling et forslag hvis intensjoner kanskje kan være greie hvis
intensjoner kan framstå som flotte programerklæringer på vegne av
andre. Nok en gang har vi til behandling et forslag som de facto
vil føre til fordyring for folk flest, for dem som trenger en bygning, for
dem som ønsker en bolig, og for dem som leier en bolig. Nok en gang
ser vi et eksempel på at den ene hånden ikke vet hva den andre hånden
holder på med.
Sist uke hadde vi debatt i denne sal som handlet
om nettopp et mer fornuftig boligmarked som tjener folk flest, og
som ikke priser folk ut av markedet. Og nok en gang ser vi, bare
noen dager etterpå, at vi behandler nok et forslag som gjør det
dyrere og vanskeligere å bygge boliger, som fører til påbud, forbud,
krav, pålegg, reguleringer og byråkrati, og som fører til fordyring.
Det er nok et forslag som kanskje har de beste intensjonene, men som
medfører et helt annet resultat. Ja, det er vanskelig å forstå hvordan
det tenkes i en del politiske partier når man ikke ser konsekvensene
av egne handlinger.
Vi har de utfordringene vi har i boligsektoren,
nettopp fordi man ukritisk kommer med alle disse kravene, gjerne
klimakrav som gjør det dyrt å eie og dyrt å leie, og som fører til
at folk blir priset ut av boligmarkedet.
Fremskrittspartiet er selvfølgelig imot disse
forslagene. Vi er konsekvente. Vi ønsker å forenkle. Vi vil gå motsatt
vei, med færre forbud, påbud og reguleringer og mindre byråkrati
– ikke mer. Så Fremskrittspartiet går imot alle de forslagene som
ligger her, minus ett, som jeg tillater meg å ta opp, fordi vi av
prinsipielle årsaker mener det er fornuftig å bidra til lettelser
i dokumentavgiften, som dette ene forslaget innebærer, og som ikke
vil føre til en dyrere sektor, men som faktisk vil bidra til at bygninger
blir rimeligere. Så jeg tar opp det ene forslaget Fremskrittspartiet
stiller seg bak, som vi har sammen med SV og Rødt.
Presidenten [17:03:27 ]: Da har representanten
Per-Willy Amundsen tatt opp det forslaget han refererte til.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [17:03:44 ] : Dei to viktigaste
krisene vi skal handtere i vår tid, er klimakrisa og naturkrisa.
Og dei to krisene heng saman.
Vi forbrukar areal på kloden og tek ut naturressursar
i stort tempo, og berre 8 pst. av dei ressursane vi tek ut, blir
resirkulerte. Betong, stein og bygningsmateriale er i lag med transport
store kjelder til utslepp. På grunn av dei store klimagassutsleppa
frå m.a. betong og nedbygging av grønt areal, står klimaavtrykket
knytt til byane for om lag 70 pst. av utsleppa. Difor handlar også
mykje av løysinga på klimakrisa om å resirkulere meir, ta betre vare
på bygga, bruke opp att areala og ta i bruk meir naturpositive metodar
og materialar på areal som allereie er tekne i bruk til bygg.
Skal vi greie å stanse klimakrisa, må vi stille
strengare krav til utslepp og resirkulere meir i byggjebransjen. Og
vi må gjere det på ein måte som ikkje fører til at PCB og PFAS og
andre miljøskadelege stoff blir sleppte ut i miljøet.
Innovatørane og arkitektane i FutureBuilt går
føre og utviklar både metodikk for å rekne på klimagassavtrykk av
bygg og metodar for å bruke om att materiale, i lag med sine samarbeidspartnarar.
I lag med utbyggjarar set dei mål om å byggje med meir enn 50 pst.
mindre utslepp enn det som er vanleg, og dei greier det. På møte med
byggjenæringa og SINTEF i november i fjor svarte aktørane at det
er på tide å stille tydelegare krav til byggjesektoren for å få
til den nødvendige omstillinga som må til for å få ned utslepp og
energiforbruk i bygg.
I omstillinga vi må gjennom for å nå klimamåla,
er det viktig både å innføre produsentansvar for byggjemateriale
og krav om kjeldesortering og å stille klimakrav til bygg som er
i tråd med klimamåla vi har vedteke at vi skal nå.
Sjølv om teknologien har kome langt, er det
ikkje alle plassar det er tilgjengeleg med straum eller mogleg å
gjennomføre utbygging utan utslepp frå anleggsplassane. Det er ikkje
eit stort poeng å ha ei elektrisk maskin dersom batteriet må ladast
opp med eit svært dieselaggregat som står like ved.
Eg meiner at det ein vil oppnå med forslaga
nr. 10, 11 og 12, som vi ikkje støttar, i praksis vil kome som ei automatisk
følgje dersom forslaga nr. 6, 7 og 8, som vi støttar, blir gjennomførte.
For vi støttar å få ned utsleppa, og så er det korleis vi skal nå
det, som er litt av diskusjonen.
Utslepp frå maskinar kan også regulerast på
andre måtar enn det som er føreslått i dette forslaget. Vi skal
nå klimamåla.
– Og med dette tek eg opp forslaga som SV
stemmer for i denne saka, og som vi har saman med Raudt.
Presidenten [17:06:46 ]: Da har representanten
Birgit Oline Kjerstad tatt opp de forslagene hun refererte til.
Tobias Drevland Lund (R) [17:06:54 ] : Jeg vil starte med å
takke forslagsstillerne i Miljøpartiet De Grønne for at de fremmer
dette representantforslaget. Bygg- og anleggssektoren står for rundt
16 pst. av Norges totale klimagassutslipp, hvis man inkluderer utslipp
til produksjon og transport av materialer til bruk i bygg og til anleggsarbeid.
Ser man på de årlige utslippene fra bygg- og anleggssektoren, kommer
rundt 70 pst. fra nybyggaktivitet, selv om tilfanget av nybygg bare
er på 1–2 pst.
Den enkleste måten å redusere utslipp på er
derfor ganske logisk. Det er rett og slett å gjenbruke eksisterende
bygninger og infrastruktur der man kan, og bygge nytt der man må.
Det offentlige, som landets i særklasse største oppdragsgiver samlet
sett, må derfor gå i tet på dette området. I både offentlig og privat
sektor rives eksisterende bygninger for å erstattes av nye, ofte med
samme funksjon. Når sykehjem eller skoler må totalrehabiliteres,
har det dessverre blitt vanlig i stedet å bygge helt nytt over hele
landet. Slik trenger det ikke å være. I stedet bør vi bruke mindre
og gjenbruke mer. For staten og offentlig sektor er det enklest,
og vi mener det derfor må innføres en hovedregel om at bygninger
ikke skal rives hvis de kan rehabiliteres.
Det gjøres allerede et veldig stort arbeid
av bransjen selv for å gjenbruke mer og kutte utslipp. Likevel må
regler og innkjøpskrav legge til rette for nettopp mer omstilling
i denne bransjen.
Rødt er med på flere forslag i dag, samtidig
som vi står alene om tre forslag som jeg har lyst til å snakke litt om.
Vi foreslår at:
«Stortinget ber regjeringen slå fast
at alle statlige bygg- og anleggsplasser skal være utslippsfrie samt
gi føringer fra departementet til statseide virksomheter og infrastrukturselskaper
om en gradvis opptrapping frem mot 2027, etter modell av Vegvesenets
handlingsplan på området.»
Vi foreslår også at:
«Stortinget ber regjeringen fastsette
et krav om at alle kommunale og fylkeskommunale bygg- og anleggsplasser
skal være utslippsfrie, samt fastsette et krav til utslippsfrie
anleggstjenester i alle offentlige anbud, med føringer om en gradvis
opptrapping.»
Til slutt vil vi at:
«Stortinget ber regjeringen gi kommuner
mulighet til å stille krav om utslippsfrie bygg- og anleggsplasser
overfor private utbyggere.»
Det er dessverre ingen av Rødts forslag eller
andre forslag i denne saken som får flertall i dag. Vi kommer til å
fortsette å jobbe og presse på og være utålmodige, for her har vi
en jobb å gjøre med å legge til rette for en grønnere og mer bærekraftig
bygg- og anleggssektor, et arbeid som av aktørene i bransjen allerede
gjøres stort i dag, men der vi trenger at staten og det offentlige
går foran i større grad enn man allerede gjør. Med det fremmer jeg
de forslagene Rødt står bak.
Presidenten [17:09:35 ]: Representanten
Tobias Drevland Lund har tatt opp de forslagene han refererte.
Rasmus Hansson (MDG) [17:09:53 ] : Byggenæringen er Norges
største fastlandsnæring, med 400 000 ansatte i bygg, anlegg og eiendom.
Ifølge Statistisk sentralbyrå bygges det rundt 40 000 nye bygninger
i Norge hvert år. Det skaper i overkant av 2 millioner tonn avfall
fra denne næringen hvert år, og byggenæringen omfatter en hel haug
med materialstrømmer – fra treverk til stål, plast og betong.
Det gjør byggenæringen til en perfekt kandidat
til å gå foran for en mer sirkulær økonomi. Ved å rive mindre, rehabilitere
mer, bygge mindre nytt, gjenbruke mer materialer, gjenbruke mer
masser og stille klima- og miljøkrav til alle ledd i verdikjeden
vil vi oppnå store miljøforbedringer raskt, i tråd med det de fleste
partier har som mål.
Det som også gjør byggenæringen til en god
kandidat, er at mange aktører i akkurat den bransjen er veldig langt
framme i skoene med egne tiltak. De etterspør krav, de vil forplikte
seg, og de har en helt annen holdning til hva som er utviklingen
i den næringen, enn det f.eks. Fremskrittspartiet for et øyeblikk
siden ga uttrykk for. Det er veldig bra at næringen er så frampå,
for det gjør det vanskeligere for politikerne å bremse og mindre aktuelt
å høre på Fremskrittspartiet.
Det finnes allerede gode sirkulærøkonomiske
byggeprosjekter. Rett rundt hjørnet her har vi Kristian Augusts
gate 13, der 80 pst. er ombruksmateriale. Den gamle lærerhøgskolen
på Landås i Bergen ble bygd om til inkluderingssenter med 92 pst.
sorteringsgrad. Det er ikke billig, men altså mulig.
Det var i sin tid gode grunner til å innføre
retur av PCB-holdige vindusruter. Nå vil byggenæringen og returselskapet
Ruteretur mer. De vil utvide produsentansvaret til å omfatte alle
typer isolerglass. Det bør de jo få lov til, men dagens forslag
blir nedstemt, og så får vi bare se hvor lang tid det tar før regjeringen
følger opp likevel. Sånt er jo en litt irriterende omvei, men det
er bedre enn ingenting at en regjering stemmer ned enda et Miljøpartiet
De Grønne-forslag og så gjennomfører det selv litt senere.
Sirkularitet må bli den nye normalen i alle
næringer. Hvis byggebransjen skal bli sirkulær, forutsetter det
også at direkte dumme hindre, som f.eks. dokumentavgift, som favoriserer
riving framfor gjenbruk, blir fjernet.
Vi må stille strengere avfalls- og klimakrav,
og vi må sørge for at rehabilitering alltid er det mest lønnsomme alternativet.
Det er dette næringen selv ber om. En sirkulær byggenæring og gjenbruk
må bli mer lønnsomt enn riving og nybygging, og det står denne næringen
klar til å levere på.
Statsråd Erling Sande [17:13:11 ] : Regjeringa er oppteken
av å utvikle byggjeverksemda i ei meir klima- og miljøvenleg retning.
Bygg og byggjeverksemd spelar ei viktig rolle når vi skal nå målet
om å bli eit lågutsleppssamfunn i 2050. Vi må bruke bygningsmassen
effektivt, og bygging må skje meir klimavenleg og sirkulært.
Vi har allereie krav om at alt avfall frå byggjetiltak blir
levert til godkjent avfallsmottak eller direkte til gjenvinning,
og kravet til sortering av avfall er auka frå 60 til 70 pst. frå
juli 2023. Byggjenæringa kan også sortere meir på byggjeplass, der
det ligg til rette for det. På mange byggjeplassar blir i dag opptil
90 pst. av avfallet sortert.
Vi har fleire omsyn å balansere når utsleppa
skal ned. Det er eit viktig mål å halde allereie høge byggjekostnader
så låge som mogleg og vurdere korleis ulike tiltak verkar inn på
kostnadene før vi avgjer konkrete løysingar i regelverk. Særleg
i dagens situasjon, med ei pressa næring og lågt tempo i bustadbygginga,
er det viktig at vi tenkjer kostnader når vi vurderer tiltak.
Regjeringa har vedteke fleire endringar i byggteknisk
forskrift som legg til rette for reduserte utslepp og betre ressursbruk.
Regjeringa arbeider med å vurdere korleis klimaavtrykket frå bygging
kan reduserast, irekna kva kostnadsverknader moglege forskriftskrav vil
medføre.
Regjeringa har ein ambisjon om at norske byggje- og
anleggsplassar skal vere klimavenlege. I klimastatus og -plan for
2024 lanserte vi ei målretta satsing for å redusere utslepp frå
byggje- og anleggsverksemd. Denne kjem vi til å følgje opp.
Marknaden for nullutsleppsmaskiner er framleis
i ein tidleg fase, men er i sterk utvikling. Avgrensa tilgjengelegheit
og høge meirkostnader for utsleppsfrie maskiner er barrierar for
ei raskare innfasing. Regjeringa arbeider med fleire verkemiddel
som kan redusere desse barrierane. På kort sikt bidreg støtte frå
Enova til å auke hastigheita på innfasing av nullutsleppsmaskiner.
Regjeringa vil sende eit forslag om å gje kommunane høve til å stille
klimakrav til byggje- og anleggsplassar på høyring, og Miljødirektoratet
og DFØ greier ut minimumskrav til byggje- og anleggsplassar i offentlege
anskaffingar.
Byggjenæringa er også ein viktig del av løysinga.
Skal vi lukkast med omstillinga til lågutsleppssamfunnet, må næringslivet
og styresmaktene spele kvarandre gode. Difor har vi invitert byggjenæringa
til dialog om klimapartnarskap. Intensjonen er å etablere ein arena for
dialog og samarbeid og setje fart på den grøne omstillinga, og faktisk
i dag presenterte vi eit felles kunnskapsgrunnlag for dette partnarskapet.
Eg er oppteken av at vi brukar den dialogen til å finne grep som
reduserer klimaavtrykket frå bygging – så raskt som mogleg og til
lågast mogleg kostnad.
Presidenten [17:16:16 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 12.
Votering, se onsdag 5. juni