Stortinget - Møte tirsdag den 4. juni 2024 *

Dato: 04.06.2024
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 328 S (2023–2024), jf. Dokument 8:99 S (2023–2024) og Dokument 8:120 S (2023–2024))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 14 [17:48:48]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Birgit Oline Kjerstad, Marian Hussein og Andreas Sjalg Unneland om reell rett til gjenforeining med familie i Gaza og om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Lan Marie Nguyen Berg og Rasmus Hansson om at søknader om innreise fra palestinere på Gaza med tilknytning til Norge behandles på humanitært grunnlag (Innst. 328 S (2023–2024), jf. Dokument 8:99 S (2023–2024) og Dokument 8:120 S (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikkordskifte på inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Tobias Drevland Lund (R) [] (ordfører for saken): La meg starte med å takke komiteen og komitéråden for samarbeidet under behandlingen av denne saken.

Vi har i innstillingen behandlet to representantforslag, fra henholdsvis SV og Miljøpartiet De Grønne som omhandler reell rett til gjenforening med familie i Gaza, og forslag om at søknader om innreise fra palestinere på Gaza med tilknytning til Norge skal behandles på humanitært grunnlag.

Under behandlingen av saken ble det framsatt seks forslag fra SV og Rødt. Komiteens tilråding er at representantforslagene ikke skal vedtas, og tilrådingen fremmes av et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet.

Jeg vil med det gå over til å ta for meg Rødts syn på saken. I over et halvt år har vi vært vitne til grusomme, smertefulle bilder fra bakken på Gaza – lemlestede og myrdede barn, mødre og fedre som bærer de livløse små kroppene av det aller mest dyrebare de har, nemlig barna sine, mens tårene renner, små barn som sitter sjokkskadet i rutinene av det som en gang var deres hjem, små barn som nettopp har mistet foreldrene sine, hele familier som utslettes av en israelsk bombe som treffer boligene deres, skoler og sykehus som bombes mens de gjør sitt ytterste for å hjelpe og redde sivile.

Mange har siden den gang tatt til gatene og krevd en våpenhvile og en stans i Israels krigføring. FN har krevd at Israel stanser. De har krevd en slutt på blodbadet, krevd at Israel respekterer folkeretten og internasjonal lov, men det har Netanyahu sett bort fra. ICJ krevde at Israel stanset angrepene i Rafah, fordi det kunne skade sivile, men vi så alle hva som likevel skjedde da Israel gikk til angrep inne i Rafah.

Over 36 000 mennesker har blitt drept på Gaza. Mer enn 15 000 av dem er barn. Her hjemme i Norge sitter palestinere med familie på Gaza. De er selvfølgelig redde og fortvilet over den situasjonen som familiemedlemmer på Gaza lever under, og mange har mistet kjære familiemedlemmer i den brutale krigføringen som føres mot sivilbefolkningen på Gaza. Norge kan og må gjøre mer for å stanse Israels angrepskrig mot det palestinske folket, for deres rett til selvstendighet og trygghet. Som et minimum bør dette innebærer at vi sikrer palestinere med tilknytning til Norge eller familie her i Norge, slik at de kan evakueres ute av ruinene på Gaza,

Rødt mener norske myndigheter også må bistå med evakuering av personer som får innvilget søknad om familiegjenforening til Norge. Uten hjelp til evakuering er uansett ikke retten til familiegjenforening reell. Vi mener de også må få økonomisk støtte til evakuering, at vi må se bort fra 24-årsregelen, inntektskravet, og at familiegjenforeningsordningen også må gjelde besteforeldre, barn i nær familie, som fetter, kusine, nevø og niese som har mistet foreldrene sine i den nådeløse krigen på Gaza.

Vi håper alle at krigen snart tar slutt, men i mellomtiden kunne vi tatt flere grep, som dessverre blir nedstemt her i dag.

Med det tar jeg opp de forslag som Rødt er en del.

Presidenten []: Representanten Tobias Drevland Lund har tatt opp de forslag han refererte til.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) []: Regjeringspartiene er bekymret for den ekstreme situasjonen som sivilbefolkningen på Gaza befinner seg i. De menneskelige lidelsene er fullstendig uakseptable. For å legge til rette for tryggere reiser fra Gaza til Norge for norske barn har Justis- og beredskapsdepartementet gitt en egen instruks til UDI om innreisetillatelse til familiemedlemmer i forbindelse med assistert utreise fra Gaza. Instruksen innebærer at foreldre og mindreårige søsken til norske barn som befinner seg i Gaza, kan gis innreise til Norge, selv om de ikke selv er norske borgere eller har oppholdstillatelse i Norge. Denne gruppen tas på kvoten for overføringsflyktninger.

Så har Justisdepartementet også instruert UDI om at de skal prioritere allerede framsatte søknader om oppholdstillatelse for personer som befinner seg i Israel eller i Palestina. Det er også midlertidig åpnet for at referansepersoner i Norge kan levere inn søknad om familieinnvandring på vegne av søkere som befinner seg i Gaza. Det er likevel slik at utlendingslovens alminnelige regler for å få oppholdstillatelse i Norge gjelder uendret.

Regjeringspartiene mener utgangspunktet for familieinnvandring bør være likt for alle, uavhengig av statsborgerskap eller oppholdsland. Det er asylinstituttet og ordningen med overføringsflyktninger som skal ivareta beskyttelsesbehov, mens familieinnvandring skal sikre retten til familieliv som følge av Grunnloven og internasjonale konvensjoner.

Det er svært krevende å få personer fra Gaza over grensen til Egypt. Det kreves tillatelse fra flere lands myndigheter, og det er nødvendig med diplomatisk tilstedeværelse på egyptisk side av grensen. Norge har bistått norske borgere og enkelte utlendinger med tilknytning til Norge med assistert utreise fra Gaza i tråd med vårt konsulære ansvar. Norske myndigheter har imidlertid ikke mulighet til å tilby den samme bistanden til alle utenlandske statsborgere. Personer som får innvilget en søknad om familieinnvandring etter den midlertidige ordningen, informeres derfor om at det ikke kan forventes å få bistand fra norske myndigheter til assistert utreise fra Gaza.

Mari Holm Lønseth (H) []: Situasjonen i Gaza er veldig alvorlig. De humanitære lidelsene er store, og de sivile tapene er også enorme. Hamas startet krigen med det grusomme terrorangrepene 7. oktober, og det fordømmer Høyre på det sterkeste. Imidlertid er det ingen motsetning mellom det og det å fordømme den brutale krigføringen som Israel driver mot sivilbefolkningen i Rafah nå. Summen av det som har skjedd de siste månedene, er ikke en proporsjonal gjengjeldelse, men langt over grensen for det som er legitimt, og det er viktig at denne krigen tar slutt nå.

Det denne saken imidlertid gjelder, er om det skal innføres egne unntak fra regelverket om familiegjenforening for personer som oppholder seg på Gaza, og som har en tilknytning til Norge. Det er mange ulike krigsområder i verden uten at det nødvendigvis utarbeides egne regler for personer som befinner seg der, utover de instruksene som er gitt. Høyre mener derfor at det ikke skal gis særregler for familieinnvandring fra Gaza, og er enig med regjeringspartiene og vurderingen fra statsråden i at utgangspunktet for familieinnvandring skal være likt for alle. Høyre støtter derfor ikke de forslagene som fremmes i representantforslaget i dag.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Nok en gang har vi til behandling et forslag fra venstresiden som innebærer – skal vi si – innvandrings- og integreringspolitikk etter innfallsmetoden, og som karakteriserer mye av de problemene vi står i – når Norge ikke oppfattes som troverdig internasjonalt, og når man ikke klarer å begrense asyltilstrømningen i de situasjonene man trenger å gjøre det. Nok en gang ser vi at venstresiden har en beskrivelse som mer handler om en programerklæring til konflikten vi snakker om i Midtøsten, enn det handler om realiteter for utforming av norsk innvandrings- og integreringspolitikk. Det er nesten et trist skue, jeg vil si at det faktisk er et trist skue.

Så er det denne antakelsen om at Europa i utgangspunktet er det eneste sted man kan ta imot asylsøkere eller personer som kommer fra krigsområder. Det framstår litt merkelig når man kommer fra den muslimske verden, men skal søke seg til Europa. Den muslimske verden har mye plass, den muslimske verden består av mange land som godt kunne ha tatt imot personer som rømmer fra krig – ikke eksplisitt i denne saken – men det er altså Europa man søker seg til, og det er altså Europa som nok en gang skal ta ansvaret med alt det medfører av integreringsutfordringer i neste instans, noe vi ser preger hele Europa. Det er på tide at venstresiden klarer å tenke én prinsipiell tanke på dette området og ikke kun lar seg lede av føleri.

Ja, det er en forferdelig krig som skjer i Midtøsten nå, all krig er forferdelig, det dør alltid mennesker i krig, og krig er noe man bør gjøre alt man kan for å forhindre. Men det er ikke kun i denne krigen at det skjer. Det vil alltid være sånn – dessverre. Derfor skal vi alltid søke fred foran krig. Men det er ikke Europa som kan løse de behovene som måtte være i Gaza for øyeblikket, ikke Europa alene. Det er på tide at også andre land tar ansvar, og det gjelder alle disse konfliktene vi snakker om. Europa kan ikke være målet for alle som er på flukt.

Fremskrittspartiet er selvfølgelig imot samtlige av disse forslagene. Det overrasker sikkert ingen.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Mellom 1,5 og 2 millionar menneske er sperra inne på Gazastripa utan ein trygg stad å flykte til. Til no er 36 000 menneske blitt drepne i israelske angrep, og i gjennomsnitt har det døydd 110 barn kvar dag. Kor mange som er lemlesta og skadde, som ikkje får gå på skule eller som ikkje får dekt grunnleggjande behov for helsehjelp og mat, veit ikkje eg, men eitt veit eg: Noreg og det internasjonale samfunnet kan ikkje lenger sjå på at katastrofen utspelar seg, utan å gjere litt meir. Behovet for beskyttelse er ekstraordinært og openbert stort for dei sivile i Gaza.

Vi meiner situasjonen er så ekstraordinær at Noreg bør bidra økonomisk og praktisk med bistand og økonomisk hjelp, slik at menneske i Gaza kan få ein utvida rett til familiegjenforeining og kan sameinast med slektningar i Noreg. Noreg har gjort det før, m.a. under Bosnia-krisa.

Vi føreslår òg at regjeringa bør gjere unntak for 24-årskravet og kravet om fire års arbeid eller utdaning i Noreg for å kunne få innvilge gjenforeining for familiar som var etablerte før krigen starta.

I svarbrevet frå statsråden blir det peikt på at det er umogleg å identifisere personar, og at det er eit stort problem. Eg vil tru at palestinske slektningar her i Noreg meir enn gjerne bidreg med å hjelpe til med både bilde og identifikasjon om det trengst. Som statsråden sjølv skriv, kan det leggjast vekt på sterke menneskelege omsyn etter utlendingslova og utlendingsforskrifta. Viss ikkje situasjonen på Gaza skulle kvalifisere for å utløyse slike omsyn, kva kan då gjere det?

Det er på tide å stå opp for humaniteten og folkeretten, ikkje stable opp ein mur av paragrafar mot lidande menneske råka av det som av fleire og fleire blir kalla eit folkemord. I motsetnad til Framstegspartiet meiner vi at å gjere unntak og opne opp for utvida familiegjenforeining i Gaza no vil vere med på å styrkje asylinstituttet, ikkje svekkje det. Det vil vere med på skape håp, det vil syne at Noreg står opp for retten til å søkje tilflukt, og at denne retten ikkje vert trumfa av såkalla innvandringspolitiske omsyn.

Trauma og tapa i Gaza står skrivne i ansikta til mange palestinarar som bur her i landet. Mange har mist familiemedlemer og slektningar og går dagleg med uro og bekymring for sine.

Eg er svært lei meg for at Stortinget ikkje viser solidaritet og stemmer for våre forslag om reell rett til familiegjenforeining i Gaza i dag.

Med dette tilrår eg dei seks forslaga SV er med på i denne saka, og oppmodar om at det enno er tid til å ombestemme seg. Voteringa vil ikkje bli før torsdag.

Presidenten []: Det er nok ikke korrekt, voteringen blir i morgen, onsdag.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Tusen takk til forslagsstillerne fra SV og Miljøpartiet De Grønne for å løfte enormt viktige saker.

Den humanitære situasjonen i Gaza er katastrofal, og den er totalt uakseptabel. På tross av internasjonalt press om å følge krigens regler og å beskytte sivilbefolkningen fortsetter israelske myndigheter sin militære aktivitet med en uakseptabel brutalitet. Befolkningen i Gaza står i fare for å sulte i hjel, å dø av sykdommer som egentlig er behandlingsbare, og selvfølgelig også å omkomme i angrep. Rent vann er nesten helt utilgjengelig, og humanitær bistand slippes nesten ikke inn – folk slipper heller nesten ikke ut. Norsk-palestinere med familie i Gaza er forståelig nok ufattelig bekymret for sine familiemedlemmer, og flere har allerede mistet folk de er glad i, til Israels brutale krigføring.

Barn er et av krigens største offer. Svært mange barn har mistet sine aller nærmeste. Det nærmeste av familie de har igjen, kan være en tante, en onkel eller besteforeldre. Samtidig som Venstre selvfølgelig mener at regler skal gjelde likt for alle uavhengig av hvor man kommer fra, mener vi at den ekstreme situasjonen i Gaza tilsier at det gjøres unntak slik at vi faktisk treffer de menneskene ordningene er ment å hjelpe. Derfor mener vi at det er behov for å utvide familiekretsen og behov for å innføre midlertidige ordninger for dem med tilknytning til Norge samt midlertidig å lempe på krav for familiegjenforening.

Vi har alle grunnleggende menneskerettigheter. Alle har rett på et familieliv, og Norge er forpliktet til å legge til rette for at også menneske som har flyktet til Norge, skal kunne gjenforenes med sin nærmeste familie. Da må også den retten være reell. Men de stengte grensene og de massive angrepene gjør det umulig for folk å komme seg ut uten assistanse fra norske myndigheter. For at retten til familieliv faktisk skal være reell, må norske myndigheter bistå med evakueringen. Etter dagens regelverk har enkelte borgere rett til slik assistanse, men det er behov for å utvide familiekretsen – som jeg var inne på tidligere – og hjelpe også dem som etter en slik utvidelse har rett på familiegjenforening, til trygghet i Norge.

Venstre støtter derfor mindretallsforslagene fra SV og Rødt i innstillingen.

Rasmus Hansson (MDG) []: Som livslang venn av Israel er jeg rystet til margen over de krigsforbrytelsene israelerne nå begår i Gaza. Hamas har jeg aldri har hatt store forventninger til, men den forakten Israel nå viser for menneskeliv, er for meg ubegripelig. Derfor er det desto viktigere at Norge nå holder fast ved de humanitære verdiene.

I Norge sitter det fortvilte mennesker og håper at familiemedlemmer i Gaza overlever til neste dag. I mars var det 20 personer med norsk tilknytning igjen der. Derfor er det mer enn trist at flertallet i komiteen stemmer ned et forslag om noe så opplagt som innreisetillatelse for disse menneskene. Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet vil ikke ha særregler for familieinnvandring.

Flertallet behandler denne krigen som en alminnelig krig, men det er den ikke. Den internasjonale straffedomstolen har utstedt arrestordre ikke bare på Hamas-ledere, men på Israels ledere. Ofre for en sånn krig kan ikke behandles på vanlig måte. Dessuten har Norge tradisjon for å gjøre unntak for regler for asyl, familiegjenforening og innreise. Folk fra det tidligere Jugoslavia fikk særregler da krigen herjet der, folk fra Ukraina får det nå. Ikke å strekke seg lenger enn dette for å hente noen få mennesker med norsk tilknytning før de dør i Gaza, er feil.

Fremskrittspartiet er redd for å gi folk i Gaza familiegjenforening fordi andre da lettere kan søke asyl senere. Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet vil ikke engang forplikte regjeringen til å bistå med evakuering av dem som allerede har fått innvilget familiegjenforening i Norge, sånn som SV og Rødt foreslår. Disse menneskene får altså ikke engang bruke den asylretten de faktisk har. Faren for at de i stedet blir drept, er selvfølgelig stor.

Vi har sett på Israel som et land vi deler verdier med. Vi har støttet dem. Vi har sett på dem som en alliert. At Israels regjering nå driver en krig som bryter med all medmenneskelighet, gir Norge et desto større ansvar for å hjelpe de få ofrene vi faktisk kan hjelpe. Dessuten vil det hjelpe de kreftene i Israel som prøver å få slutt på krigsforbrytelsene, og rette opp igjen landets rykte som en anstendig demokratisk stat.

Miljøpartiet De Grønne kommer til å fortsette dette arbeidet, og jeg håper flertallet kommer etter før det er for sent å hjelpe.

Statsråd Emilie Mehl []: Aller først vil jeg si at som for alle – vil jeg tro – i rommet her, gjør også de brutale scenene vi ser i Gaza, dypt inntrykk på meg. Det er en ekstrem situasjon for sivilbefolkningen. Jeg vil starte med å vise til den innsatsen og den linjen Norge har valgt for å få slutt på de lidelsene, og særlig hvordan utenriksministeren representerer oss i internasjonale fora i denne sammenheng. Vi har også fordømt flere av angrepene som har skjedd mot Gazas befolkning, senest det som har skjedd i Rafah.

I likhet med komiteen vil jeg kommentere de forslagene som er fremmet samlet i innlegget her. Selv om jeg deler bekymringen for den ekstreme situasjonen sivilbefolkningen i Gaza lever under, mener jeg likevel ikke det er riktig av Stortinget å vedta disse forslagene.

I Dokument 8:99 S for 2023–2024 foreslås det bl.a. at regjeringen skal bidra med evakuering av og økonomisk støtte til personer som har fått familiegjenforening, slik at de kan reise til Norge. I Dokument 8:120 S for 2023–2024 foreslås det at palestinere med tilknytning til Norge får innreisetillatelse og assistanse til å komme seg til Norge.

Som jeg har skrevet i mine svarbrev, må det av sikkerhetsmessige årsaker gjennomføres person- og dokumentkontroll før man kan gi noen innreisevisum. Det er en kontroll regjeringen ikke vil lempe på. Det er i dag ikke mulig å gjennomføre en slik kontroll for dem som befinner seg i Gaza. Det er også svært krevende å få personer over grensen til Egypt. I tråd med vårt konsulære ansvar har vi bistått norske borgere og enkelte utlendinger med tilknytning til Norge med assistert utreise, men norske myndigheter kan ikke tilby den samme bistanden til alle utenlandske borgere.

I Dokument 8:99 S for 2023–2024 foreslås det at reglene for gjenforening med familie utvides, slik at flere familiemedlemmer omfattes, og i Dokument 8:120 S for 2023–2024 foreslås det også unntak fra det ordinære regelverket, slik at alle palestinere med tilknytning til Norge får innreisetillatelse og opphold her.

Vilkårene for å få oppholdstillatelse bør i utgangspunktet være de samme for alle, uavhengig av statsborgerskap og opphavsland. Vi ønsker derfor ikke å endre reglene for familieinnvandring eller opphold på annet grunnlag. Derfor mener vi heller ikke det er riktig å gjøre unntak fra underholdskravet, 24-årskravet eller kravet til fire års arbeid eller utdanning, slik SV og Rødt har foreslått. Det å innføre spesielle ordninger for palestinere fra Gaza vil bryte med prinsippet om at reglene skal være like for alle, og kan i tillegg gi uoverskuelige konsekvenser, da det er familiemedlemmer i mange land som lever under krig og konflikt.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Egypt og Israel stengjer grensene til Gaza, men ikkje meir enn at dei som har pengar, kan få kjøpe seg passering med eit egyptisk privat selskap som utnyttar befolkninga grovt. Det betyr at dei som har pengar, kan kome seg ut av katastrofeområdet, medan eit foreldrelaust barn eller nokon som har mista alt, ikkje har ein sjanse.

Vil Noreg vere med og skape ei humanitær bru ut av Gaza, gjerne i lag med andre land? Fleire og fleire anerkjenner Palestina, og det kan opne seg nye moglegheiter her. Eller skal vi halde på desse prinsippa om at ein heilt spesiell situasjon ikkje skal behandlast med unntak i det heile?

Statsråd Emilie Mehl []: Som jeg var inne på i mitt innlegg, er det også praktiske utfordringer med å få gjort nødvendig kontroll selv om vi skulle ønske å få personer ut av Gaza. Vi er nødt til å gjøre personlig dokumentkontroll før vi eventuelt tar noen ut. For å få gjort det på grensen til Rafah, som vi har gjort tidligere, må man ha dedikert personell til stede for det formålet. Det har vært en veldig uforutsigbar situasjon der, et veldig komplisert arbeid, i forbindelse med det som allerede har vært gjort. Det har også vært uforutsigbart hva forskjellige land har fått anledning til å foreta seg på grensen. Per nå er det altså ikke praktisk mulig.

Utover det mener vi at det er en grusom situasjon i Gaza, men det er også viktig at vi sørger for likebehandling, for det er – dessverre – veldig mange mennesker som lever under krig og konflikter ute i verden.

Tobias Drevland Lund (R) []: Det er veldig mange i den palestinske diasporaen i Norge som rammes direkte av det som skjer i Gaza på grunn av Israels krigføring. Derfor har Rødt og SV i dag forslag om at man skal bredde ut ordningen med familiegjenforening, og at den da skal omfatte fetter, kusine, niese, nevø, besteforeldre osv. som blir berørt. Det får dessverre ikke flertall.

Så hører man fra statsråden i innlegget og også i forrige replikkveksling at man ikke vil lage egne ordninger for palestinere. Likevel er det slik at palestinerne befinner seg i en ekstraordinær vanskelig situasjon akkurat nå. Jeg vil derfor spørre statsråden om man har andre tanker om hva man kan gjøre for palestinerne som rammes av Israels krigføring, men som ikke blir omfattet av familiegjenforeningsordningen.

Statsråd Emilie Mehl []: Som nevnt i mitt innlegg, mener jeg at gjeldende regler for bl.a. familiegjenforening bør gjelde for alle som søker det, og at vi ikke bør lage egne unntaksregler for bestemte grupper, nasjonaliteter osv.

Så jobber jo Norge, med utenriksministeren i spissen, for at vi skal få en endring i situasjonen i Gaza. Det er den eneste måten vi kan hjelpe alle som er der. Det er utenfor det vi diskuterer nå og også utenfor mitt ansvarsområde.

Det er dessverre mange som lever i krig og konflikt rundt om i verden. Og det er brutalt og vondt å se de scenene som utspiller seg der og har gjort det siden oktober.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg takker for svaret.

Et av de andre forslagene som Rødt og SV har her i dag, er nettopp å bistå med økonomisk støtte for å evakuere og å hjelpe folk med å reise til Norge. Av forrige replikkveksling får vi gjentatt at det er svært vanskelig, selvfølgelig, men siden det likevel blir nedstemt, lurer jeg på hva statsråden, og hva regjeringen i stort, tenker å gjøre for å bistå de menneskene som er fanget i Gaza, som kanskje ikke har andre muligheter til å dra derifra.

Statsråd Emilie Mehl []: Igjen beveger vi oss utenfor mitt ansvarsområde som justis- og beredskapsminister.

Det er viktig for Norge at vi vurderer alle anmodninger som kommer om bistand. Det har vært en veldig krevende situasjon også for personell fra humanitære organisasjoner – vanskelig å komme til med nødhjelp. Det innebærer ofte en stor risiko for det personellet som eventuelt reiser inn. Så dette er en grusom krig på så mange måter. Den rammer sivilbefolkningen hardt.

Når det gjelder det vi diskuterer her i dag, er det regler som kan oppleves som strenge, urettferdige og urimelige. Vi skulle på mange måter gjerne har hjulpet alle verdens mennesker som lever under lidelse. Samtidig må vi ha noen rammer for de innreisereglene som gjelder til Norge, og det er også grunnen til at vi ikke støtter disse forslagene som legges fram i dag.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Eg trur ikkje vi kan forstå lidinga som palestinarane og folket der er påført opp gjennom historia. Bombinga av Gaza er den mest massive bombinga i eit område med tett befolkning sidan den andre verdskrigen. Fjernstyrte dronar truar redde sivile, og sjukehus og teltleirar med flyktningar er sette i brann.

Vi var raskt ute og fordømte terrorangrepet i oktober, men dette byrja ikkje i fjor haust. Grov diskriminering av palestinarane i eige land har pågått over fleire tiår, men no er situasjonen eskalert i ein meir brutal krig enn vi nokon gong har sett tidlegare. På møtet i Den interparlamentariske union i mars sa FN at dette er noko anna. Folkerettsbrota er store.

Handlingar betyr meir enn ord. Mykje av tragedien som har råka palestinarane opp gjennom historia, handlar om geopolitikk og stormaktspel. Til representanten frå Framstegspartiet vil eg gjere den merknad at Noreg også har ein aksje i dette. Vi har samla inn mange millionar for å få europearar til å flytte til Israel og busetje seg i palestinske område. Difor burde vi kunne sørgje for at i alle fall nokre av dei hardast ramma – barn, unge og eldre som har mista alt – kan hjelpast til tryggleik hjå slekt i Noreg.

På bakteppet av den ekstraordinære situasjonen i Gaza som både FN og Røde Kors åtvarar om er ein annleis krig med store brot på folkeretten, blir det merkeleg å lese statsrådens svar til våre forslag. Det verkar som om det er viktigare å fylgje prinsipp om rett spor og kontroll i asylbehandlinga enn å berge liv. Eg tenkjer at hadde Nansen hatt den haldninga då han oppretta nansenpasset, hadde det aldri blitt noko nansenpass. Det går an å gje folk ein identitet som er knytt til biometri, og som kan kontrollerast seinare.

Situasjonen er at Israels statsminister Benjamin Netanyahu har gjeve ordre om å førebu ein kraftig bakkeinvasjon av byen Rafah, som mange har flykta til, men ingen har lagt fram nokon plan for evakuering av dei 1,5 millionar innbyggjarane der pluss flyktningane. Uretten mot det palestinske folket ropar mot oss og kallar på modige handlingar som set liv, menneskeverd og omsynet til barn før innvandringspolitiske omsyn og kontroll. Lat oss sjå menneska bak tala i denne humanitære katastrofen og arbeide for å finne løysingar som kan gje reell rett til familiesameining for dei som er ramma hardast.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Det er nesten grunn til å spørre hva vi egentlig diskuterer i dag. Jeg trodde det var innvandringspolitiske/integreringspolitiske tiltak, som nå ligger i kommunalkomiteen, men for meg fremstår dette mye mer som en debatt – nok en debatt – som Stortinget skal ta om Gaza, og med en ensidig beskrivelse av Israels fremgangsmåte.

Vi må aldri glemme at utgangspunktet for det som skjer i Gaza nå, var et grotesk terrorangrep fra Hamas mot sivile israelere. Det var utgangspunktet. Det er helt parallelt med det som skjedde 11. september 2001, da Al Qaida angrep vår nærmeste allierte, USA. På den bakgrunn erklærte NATO krig. Vi sto i årevis i Afghanistan for å bekjempe terror. Vi ofret norske soldaters liv i den kampen. La oss ikke glemme hva som var utgangspunktet for den krigen som skjer nå. Det er rettferdig for et land, et selvstendig land, å forsvare seg selv mot angrep fra terrorister på egen sivilbefolkning. Derom hersker det ingen tvil.

Man får presentert tall og påstander som ikke er basert på fakta eller virkelighet. Det kommer fram en påstand om folkemord – som kastes ut i luften, uten at man kan dokumentere det – noe det selvfølgelig ikke er. Dette er en krig som foregår på et tett befolket område, og selv om Israel gjør hva de kan for å forhindre at sivile blir skadet, er det dessverre slik at krig alltid vil ha utilsiktet skade. Det så vi også ved Norges deltakelse i krigen i Afghanistan. Det er dessverre slik, men derifra å trekke dette helt ut, slik jeg oppfatter at særlig noen på venstresiden driver på med, hvor man erklærer at dette er et folkemord, blir helt urimelig og ikke faktabasert.

Jeg etterlyser det samme engasjementet når man virkelig står overfor folkemord. For meg fremstår det som litt politisk valgt hva man engasjerer seg i. I forbindelse med folkemordet på jesidiene i 2014 var det ikke like sterkt engasjement blant de røde politikerne – den gangen Den islamske staten nedslaktet, drepte og fordrev jesidier.

Jeg trodde vi var innbudt til å diskutere innvandringspolitikk, ikke Gaza.

Presidenten []: Representanten Birgit Oline Kjerstad har hatt ordet to ganger før og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Vi diskuterer oppmjuking av familiesameiningsreglane i Noreg i ein ekstraordinær situasjon på grunn av krigen i Gaza. Det er ikkje representanten Kjerstad som seier at dette er ein annleis krig. Det var FN og Røde Kors. Det er ikkje min påstand. Det synest eg vi skal forhalde oss til. Også Høgkommissæren for flyktningar brukte sterke ord om denne konflikten.

Vi skal vere eit land som står opp for humaniteten og for menneskerettane, og det er det som ligg meg på hjartet i denne saka.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.

Votering, se onsdag 5. juni
Forrige kapittel
Neste kapittel