Stortinget - Møte tirsdag den 4. juni 2024 *

Dato: 04.06.2024
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 353 L (2023–2024), jf. Prop. 84 L (2023–2024))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 13 [17:16:25]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Midlertidige endringer i utlendingsloven (beredskapshjemmel for innkvartering av asylsøkere) (Innst. 353 L (2023–2024), jf. Prop. 84 L (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til et replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Saken vi har til behandling, er en lovproposisjon fra regjeringen om midlertidige endringer i utlendingsloven, en beredskapshjemmel for innkvartering av asylsøkere. Grunnlaget for forslaget handler om at Norge har de nødvendige virkemidlene til å håndtere en krisesituasjon med høye ankomster av personer som søker asyl, primært knyttet til boligsituasjonen og kommunenes ansvar.

Som man ser av innstillingen, er det uenighet i komiteen knyttet til det regjeringen foreslår, og jeg regner med at de som står bak flertallsinnstillingen, selv begrunner hvorfor, så skal jeg begrunne hvorfor Fremskrittspartiet går imot dette forslaget og vil advare sterkt imot det.

I motsetning til regjeringen og de andre partiene ønsker Fremskrittspartiet et annet system for asylinnvandring til Norge, med mottak i tredjeland. Da hadde innvandringen til Norge vært kontrollert, og slike særdeles dypt inngripende hjemler som det er snakk om her, og som regjeringen ber om, hadde da også vært totalt unødvendig.

Regjeringen ønsket opprinnelig en hjemmel som innebar at den i gitte situasjoner kunne rekvirere folks hus, leiligheter, hytter o.l., for å huse asylsøkere. Etter at Fremskrittspartiet tok opp dette, har heldigvis regjeringen moderert seg noe. Allikevel åpner altså lovteksten som flertallet foreslår i dag, for det. Jeg registrerer at Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, SV og Rødt i en merknad skriver at de ikke ønsker det, men det gjenspeiles altså ikke i selve lovteksten, noe som selvfølgelig burde være alarmerende.

Forslaget åpner også for at næringsdrivende skal kunne bli fratatt sine lokaler for å huse asylsøkere.

Det er paradoksalt at dette er et forslag som fremmes av en regjering og en statsråd hvor Senterpartiet er med. Det som foreslås er dypt inngripende i eiendomsretten, og jeg hadde altså forventet noe annet, særlig fra Senterpartiet. Krise og krig – da er det alvorlig, og da kan man gripe inn i eiendomsretten, men nå også ved høyt antall asylankomster. Det er bare å beklage.

Mari Holm Lønseth (H) []: De siste årene har Norge tatt imot rekordmange flyktninger på grunn av krigen i Ukraina. Vi skal fortsette å stille opp for Ukraina militært og humanitært, og også ved å ta imot flyktninger til Norge. Samtidig som vi står midt i en flyktningkrise, ser vi at antallet asylsøkere til Europa fra andre land også øker. Det er nå det høyeste antallet asylsøkere i Europa siden flyktningkrisen i 2015, og i mange land er det også store utfordringer med mottakskapasiteten. Vi er nødt til å være forberedt på at denne krisen også kan komme til Norge, på toppen av den flyktningkrisen som vi allerede står i. Derfor er Høyre i og for seg enig med regjeringen i at det er behov for bedre beredskapshjemler enn dem vi allerede har.

Derfor har Høyre allerede fremmet forslag om en bedre beredskapshjemmel i plan- og bygningsloven, som ville ha gitt regjeringen mulighet til å etablere innkvarteringsløsninger på kort tid, og en helhetlig gjennomgang av hvor Norge skiller seg fra andre land på innvandringsområdet, med en marsjordre om innstramminger. Det er viktig for å sikre at Norge ikke regnes som et mer attraktivt land å søke beskyttelse i enn våre naboland. Vi har også tatt til orde for at de midlertidige endringene som ble innført i forbindelse med asylforliket i 2016, f.eks. adgang til å instruere UNE, gjøres permanente. Det er forslag som ville ha gjort Norge mer forberedt på en potensiell ekstra flyktningkrise, men hvor regjeringspartiene har stemt imot.

Den beredskapshjemmelen som regjeringen foreslår i dag, mener Høyre ikke er god nok, og den plasserer også ansvaret på feil sted. Regjeringens beredskap er altså at kommunene, som ikke har ansvaret for å innkvartere asylsøkere i dag, skal overta ansvaret når staten selv ikke klarer å løse oppgavene staten har ansvar for. Framfor å komme med forslag om å skyve ansvaret over på kommunene, som heller ikke er beredt på å ta dette ansvaret, skal vi tro høringssvarene, burde regjeringen heller komme til Stortinget med tiltak for hvordan den skal klare å stå for eget leveringsansvar.

Ansvarsprinsippet bør også være gjeldende når Stortinget skal vedta beredskapshjemler. Det betyr at aktørene som har ansvaret i en normalsituasjon, også skal ha ansvaret i krisetid. Det prinsippet vil man gå bort ifra hvis det er kommunene som skal overta.

Høyre har forståelse for at det kan være behov for å rekvirere privat eiendom i en helt ekstraordinær krisesituasjon. Det er regelverk som regulerer det også i dag, og det er helt klart at private boliger ikke skal kunne benyttes til det formålet.

Jeg vil også understreke at når Høyre nå stemmer mot dette forslaget, er det fordi vi også har fremmet egne forslag med bedre alternativ på et tidligere tidspunkt.

Heidi Greni (Sp) []: Lovforslaget som ser ut til å bli vedtatt her i dag, handler om en lovhjemmel for en krisesituasjon med ekstra høye ankomster av personer som søker beskyttelse. Lovhjemmelen er for en akutt og ekstraordinær situasjon. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har ingen intensjon om at denne lovhjemmelen skal måtte benyttes. Det er en forutsetning at alle tilgjengelige løsninger og beredskapstiltak er prøvd først.

Lovforslaget som er til behandling, er svært inngripende overfor kommunene. Grunnen til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet allikevel stemmer for forslaget, er at dersom det blir en ekstremsituasjon med ankomst av svært mange asylsøkere på kort tid, må vi som nasjon fortsatt dekke asylsøkernes grunnleggende behov. Det er snakk om grunnleggende rettigheter som tak over hodet, mat og vann.

De siste årene har det vært utrolig vanskelig å anslå ankomstnivået, og det ser dessverre ut til å fortsette framover. Som aller siste utvei kan denne oppgaven pålegges kommunene. Flertallet peker på at det er viktig å presisere at det må svært mye til for at det skal skje at denne lovhjemmelen blir benyttet. Utfordringen med innkvarteringskapasitet må søkes løst gjennom frivillige ordninger og dialog med kommunene, og kun ved aller siste mulighet som pålegg.

Da saken var på høring i vinter, ble det stilt spørsmål ved om det åpnet for rekvirering av private boliger til innkvarteringsformål. Det vil jeg på det sterkeste avvise. Det kan ikke under noen omstendigheter rekvireres bruksrett på hus og leiligheter der det bor folk, heller ikke hytter eller fritidsboliger. Alle komiteens medlemmer, med unntak av dem fra Fremskrittspartiet, presiserer i innstillingen at det heller ikke kan rekvireres bruksrett av privateide boliger som midlertidig ikke er bebodd. I så fall må det være samtykke fra eier. Bygningsmasse det kan være aktuelt å bruke, er haller, lagerbygninger, eventuelt nedlagte skoler, militærleirer, nedlagte aldershjem, leirskoler e.l. Det må legges til at UDI har ansvar for å etablere mottakskapasitet til erstatning for midlertidig innkvarteringstilbud så raskt som mulig.

Jeg vil gjenta: Arbeiderpartiet og Senterpartiet har ingen intensjon om at hjemmelen skal bli brukt. Derfor har regjeringen også varslet innstramminger for å få ned ankomstene, og det er fremmet to proposisjoner som nå er til behandling i komiteen – viktige tiltak for å unngå at Norge havner i en situasjon som ikke er håndterbar for mottaksapparatet.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: SV støttar lovforslaget om midlertidige endringar i utlendingslova med en beredskapsheimel for innkvartering av asylsøkjarar, men eg vil presisere at regelen berre skal takast i bruk dersom det er nødvendig, og terskelen for å setje kriseløysingar i verk må og skal vere svært høg. Alle andre løysingar skal vere prøvde først.

Denne kriseheimelen endrar ikkje på at det er staten som har og skal ha ansvaret for innkvartering av asylsøkjarar, men i ein akutt og ekstraordinær situasjon må det sikrast at asylsøkjarar får dekt heilt livsnødvendige behov som tak over hovudet, mat og drikke. Eg vil understreke at situasjonen sjølvsagt først må prøvast løyst gjennom frivillige ordningar og dialog med kommunane, og eg meiner at det er viktig å skjerme dei kommunane som har lita evne til å levere det tilbodet som trengst.

Bygningsmassen det er aktuelt å bruke, er hallar og lagerbygningar, nedlagde skular, militærleirar og kanskje nedlagde aldersheimar, leirskular og liknande. Beredskapsheimelen skal berre gjelde midlertidig, og UDI har sjølv med denne heimelen ansvar for å etablere mottakskapasitet til erstatning for midlertidig innkvarteringstilbod, så snart det er mogleg. Eg meiner det er viktig ikkje berre å vedta ein slik kriseheimel, men også å planlegge godt for ei eventuell krise.

Mange kommunar har ikkje kompetansen som trengst for å drifte asylmottak, og å kaste dei ut i det brått og brutalt, utan å ha tenkt over korleis tilsette i kommunen skal fylgjast opp, meiner vi ikkje er forsvarleg. Difor fremjar vi vårt eige forslag om at departementet, i lag med KS, bør leggje ein plan for korleis kommunane skal fylgjast opp fagleg og økonomisk dersom beredskapsheimelen skal setjast i verk. Eg meiner at dette er svært viktig for at samarbeidsklimaet mellom kommune og stat skal vere godt. Føreseielege rammer for kommunane må vere tenkte over og vere på plass raskt om krisa er eit faktum. Vi kan ikkje ha det slik at staten berre veltar ei krise over på kommunane utan vidare, og sånn tenkjer eg heller ikkje at denne heimelen er tenkt.

Med dette fremjar eg SV sitt forslag i saka.

Presidenten []: Da har representanten Birgit Oline Kjerstad tatt opp det forslaget hun refererte til.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Når krig og konflikt bryter ut, også andre steder i verden, testes også vår beredskap. Vi får kjenne på kroppen at vi virkelig er en del av verden. I de situasjonene er det viktig for Venstre at vi viser solidaritet og stiller opp for mennesker som rammes av krig og konflikt. Samtidig er det viktig å anerkjenne at det helt klart setter kommunene på prøve i integreringsarbeidet når vi bosetter flere enn vi pleier.

Denne bestemmelsen skal kun tas i bruk dersom det er helt nødvendig. I praksis vil det innebære at alle andre tilgjengelige løsninger og beredskapstiltak for innkvartering først er forsøkt, men at dette ikke lenger er tilstrekkelig for å ivareta asylsøkernes grunnleggende behov. Rekvirering kan bare skje dersom det er nødvendig for å kunne gi et tilbud, og frivillige løsninger skal være forsøkt. Venstre mener at dette er en viktig del av Norges beredskap.

Det er ikke tilstrekkelig i en krisesituasjon å avvise mennesker som er på flukt, eller å la andre land ta støyten – eller å etablere teltleirer i norske kommuner. Vi tviler på at f.eks. å plassere en teltleir i en kommune er mer attraktivt for en kommune enn – dersom alt annet er forsøkt – å miste disposisjon over en kommunal lagerbygning i en kortere periode.

Vi kommer også til å støtte tilleggsforslaget fra SV og Rødt. Vi mener at det er viktig, når man oppretter en beredskapshjemmel som får konsekvenser for kommunene, å gå i dialog, både for å sikre forebygging av at hjemmelen faktisk må tas i bruk, og – dersom den tas i bruk – at kommunene er trygge på hvordan eventuelle merkostnader sikres kompensert.

Svein Harberg hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Statsråd Emilie Mehl []: Russlands angrepskrig mot Ukraina har sendt millioner av mennesker på flukt, og det har ført til de største ankomstene av fordrevne i Europa siden andre verdenskrig. Krigen kan fortsatt drive flere ut av Ukraina, og personer som i dag befinner seg i nærområdene, kan komme til å flytte seg mot Norge. Det er fremdeles stor usikkerhet knyttet til ankomstnivået framover.

Siden februar 2022 og fram til i dag har det kommet om lag 79 000 fordrevne fra Ukraina til Norge, og prognosene fra UDI for 2024 er 25 000 ankomster. Selv om det har vært en betydelig nedgang i ankomstene de siste månedene, er det fortsatt et høyt nivå i en norsk kontekst, og det må antas at nivået vil stige også utover året.

I en krisesituasjon med høye asylankomster vil behovet for innkvarteringskapasitet bli svært stort, og jeg mener det er riktig at vi har beredskap for en situasjon hvor det statlige mottaksapparatet bryter sammen. Derfor foreslår regjeringen en midlertidig beredskapshjemmel for å kunne pålegge kommuner å innkvartere asylsøkere, men kun dersom det er svært nødvendig. Det innebærer at alle andre tilgjengelige løsninger og beredskapstiltak først skal være forsøkt, og at dette ikke lenger er tilstrekkelig for å ivareta asylsøkernes grunnleggende behov, som tak over hodet, mat og drikke.

Regjeringen understreker at det skal svært mye til for at denne beredskapshjemmelen skal kunne tas i bruk. Dersom det anses mulig å inngå en frivillig avtale med kommunen, som dekker behovet, skal det ikke være adgang til å benytte en slik hjemmel. Et eventuelt pålegg om innkvartering vil dessuten bare gjelde inntil UDI igjen kan ta over driften, og kommunene vil bli kompensert for oppgaver som er forbundet med dette.

Regjeringen har også foreslått at det kan rekvireres bruksrett eller annen særlig rådighet over fast eiendom. Rekvirering kan bare skje dersom det er nødvendig for å kunne gi tilbud om innkvartering, og frivillige løsninger skal være forsøkt først. Jeg vil understreke at det ikke vil være adgang til å rekvirere bruksrett til hus, leiligheter e.l. hvor folk bor, eller til hytter og fritidsboliger til privat bruk. En slik åpning ville ha vært svært inngripende overfor privatpersoner, og det ville også vært krevende å administrere, og det er verken ønskelig eller hensiktsmessig, sett fra regjeringens side.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Mari Holm Lønseth (H) []: Takk til statsråden for innlegget.

Jeg synes det er pussig at flere, også fra regjeringspartiene, sier at alt annet skal være prøvd før man tar i bruk denne hjemmelen. Realiteten er at man f.eks. har stemt imot tiltak, som en bedre beredskapshjemmel i plan- og bygningsloven – rett etter krigsutbruddet – noe som kunne ha vært fint å ha i verktøykassen. Hvis man kommer i en krisesituasjon med så høye ankomster, bør det helt klart vært innført mange flere innvandringsregulerende tiltak på et tidligere tidspunkt for å få ned ankomstene. Det er viktig at regjeringen er bedre forberedt på det framover.

Mitt spørsmål til statsråden knytter seg til terskelen for å ta i bruk dette lovforslaget: Hvor høye skal ankomstene til Norge være for at denne midlertidige beredskapshjemmelen skal bli tatt i bruk?

Statsråd Emilie Mehl []: Da snakker vi om en ekstraordinær situasjon med svært høye ankomster, og selv i en sånn situasjon er utgangspunktet at det er et statlig ansvar å innkvartere asylsøkere. Alle andre midler må være prøvd, og det må være helt nødvendig for at vi skal klare å dekke grunnleggende behov til asylsøkere – rett og slett at folk har tak over hodet og noe å spise og drikke, som jeg sa i mitt innlegg.

Utover det vil jeg si at regjeringen har gjort mange innstrammende tiltak de siste månedene for å få ned ankomstene fra Ukraina. Det har vært en vesentlig reduksjon i andelen av ukrainske ankomster i Norden vi får, fra et høyt nivå før jul og gjennom januar, og nedover nå. Så vi ser at det virker. Men det er klokt å ha beredskap for situasjoner man ikke nødvendigvis tror er sannsynlig at vil oppstå, som kan være svært krevende å håndtere hvis vi ikke har tenkt på det i tide. Det er bakgrunnen for disse forslagene.

Mari Holm Lønseth (H) []: Spørsmålet mitt var hvor høye ankomstene til Norge skulle være før det var aktuelt å ta i bruk denne hjemmelen. Det fikk jeg egentlig ikke et svar på i det hele tatt.

Da Gahr Støre rett etter krigsutbruddet hadde en redegjørelse her om flyktningsituasjonen, sa han at Norge gikk i beredskap for å klare å ta imot 100 000 flyktninger på relativt kort tid. Det sa han vel i mars 2022. Er dette i praksis en oppfølging av det Gahr Støre sa for to år siden?

Statsråd Emilie Mehl []: Helt siden krigen brøt ut har vi jobbet med en lang rekke tiltak for å møte den situasjonen, også for å ha beredskap for ulike typer scenarioer. Nå ser vi at i de to siste årene har vi tatt imot nesten 80 000 asylsøkere. Vi visste ikke for to år siden at det ble fasiten. Første året var vår øvre prognose 120 000 asylankomster. Det kan komme flere, så det er ikke mulig å si et spesifikt antall – og at akkurat på det antallet kommer ikke UDI til å fungere lenger. UDI har også gode planer for hvordan man f.eks. kan ta i bruk gamle militærleirer eller andre store steder der man eventuelt kan innkvartere folk på kort varsel, hvis det skulle bli en akutt endring i ankomstsituasjonen. Men vi må ha en beredskap for hva vi gjør hvis vi rett og slett må ha hjelp av kommunene for å klare å gi folk tak over hodet, som er et helt grunnleggende menneskelig behov.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Beredskapslovgivning er potensielt og erfaringsmessig lovgivning som undergraver og potensielt kan brukes mot innbyggerne til å innskrenke deres rettigheter. Da er det særdeles viktig at man er veldig presis i den lovteksten man legger til grunn, sånn at det ikke hersker tvil om hvordan man skal forstå den hjemmelen som eksempelvis er til behandling i dag. Selv om statsråden sier det fra Stortingets talerstol, og det er for så vidt bra, fremgår det ikke tydelig av lovteksten at man ikke vurderer i en ekstraordinær situasjon – hva nå enn det måtte være – å rekvirere folks hus, leilighet, fritidsbolig o.l. Det er ikke en avgrenset lovtekst som i så måte presiserer det.

Min utfordring til statsråden er: Hvorfor gjør man ikke det, dersom man har den avgrensningen? Hvorfor kan ikke det fremgå av lovteksten?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg mener lovteksten er dekkende. Sammen med de klare føringene som kommer fra regjeringen i proposisjonen – og også fra Stortinget i innstillingen, registrerer jeg – er det ikke tvil om at det ikke vil bli adgang til å rekvirere folks hus, hjem, andre steder der folk bor, eller også hytter og fritidsboliger i privat eie. Hvis det er sånn at representanten prøver å skape tvil om det, kan jeg fjerne all tvil: Det vil ikke skje.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Nei, det denne representanten er ute etter, er å understreke at det ikke skal herske noen tvil om at staten ikke kan gjøre den type inngripende ting. Det bidrar debatten her i dag til, derfor er det veldig viktig at det gjentas gang på gang, men man kunne også gjort det i lovteksten. Man kunne vært tydeligere på et tidligere tidspunkt. Først når debatten presser seg frem, er man fra de øvrige partienes side klar i kommunikasjonen rundt disse tingene.

Deri ligger problemet. Det er denne utydelige og litt vage forståelsen man legger til grunn. Som også representanten fra Høyre stilte spørsmål om: Hva skal til for å utløse denne bestemmelsen? Det fremstår ikke noen klare tall som utløser det, og det fremstår heller ikke hva denne ekstraordinære situasjonen skal være. Jeg gir statsråden nok en gang muligheten til å presisere når denne beredskapshjemmelen skal tre inn.

Statsråd Emilie Mehl []: Hvis representanten er ute etter å skape tvil, vil jeg bare slå klart og tydelig fast at det ikke er noen tvil om at regjeringen ikke vil rekvirere folks private boliger eller hjem der det bor folk, heller ikke hytter og fritidseiendom. Det går også klart fram av det som ble lagt fram for Stortinget, så det er ikke sånn at det har oppstått som et tvilspunkt i debatten.

Jeg har ikke evnen til å spå i en glasskule. Det tror jeg heller ikke representanten har. Jeg har mulighet til å legge sammen summen av det vi vet, sette meg ned og vurdere faglige mulige scenarioer, se på utviklingen av krigen, men det er mange usikkerhetsfaktorer. Det er en usikker verden rundt oss. Vi vet ikke hvordan krigen i Ukraina vil utvikle seg. Vi vet heller ikke hvordan migrasjonen i resten av verden vil utvikle seg. Derfor sier vi at vi planlegger for ulike scenarioer, med lave ankomster, middels ankomster, høye ankomster. Vi må også ha beredskap for en ekstraordinær situasjon, hvor det plutselig kommer veldig mange på veldig kort tid, som er krevende for det statlige apparatet å innkvartere.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Når folk flyktar frå krig, er det for å kome i sikkerheit. Fyrste prioritet må då vere å ivareta folk sine heilt grunnleggjande behov. Det er vel sånn vi vil bli møtte også, viss det var vi som måtte flykte.

Mange kommunar er i ein vanskeleg økonomisk situasjon og har ikkje ledig kapasitet. Då lurar eg litt på om statsråden kan seie litt om korleis ein tenkjer at kommunane skal følgjast opp, både praktisk, fagleg og økonomisk, i ein sånn situasjon. Legg statsråden og departementet planar for det?

Statsråd Emilie Mehl []: Det er mange kommuner som allerede opplever at det er krevende å håndtere bosetning spesielt, men også asylmottak som blir plassert i deres kommuner. Det har jeg forståelse for. Det er noe av grunnen til at vi har gjort innstramminger for å få ned ankomstnivået, fordi presset er så stort.

Vi mener at vi selv om vi ikke tror det er sannsynlig, må ha beredskap for en situasjon som kan bli enda mer krevende enn den er nå. Dersom vi skulle komme dit at UDI ikke klarer å håndtere dette gjennom egne beredskapstiltak, kan det f.eks. være nødvendig at statsforvalterne tar et større ansvar for oppfølgingen regionalt, og DSB, gjennom sin kartlegging av innkvartering, osv. Som det går fram av saken, er det også viktig for oss at kommunene kompenseres for de utgiftene man eventuelt måtte bli pålagt i forbindelse med en sånn situasjon.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Heidi Greni (Sp) []: Som statsråden flere ganger har presisert, er det helt uaktuelt å rekvirere private hus og private fritidsboliger. Etter replikkordvekslingen med representanten fra Fremskrittspartiet høres det ut som det er en samlet komité som mener det. Jeg ble veldig bekymret da jeg leste komitéinnstillingen, der det i et avsnitt står:

«Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, legger til grunn at det ikke kan rekvireres bruksrett over privateide hus, boenheter og utleieboliger som midlertidig ikke er bebodd. Dette flertallet anser det som lite hensiktsmessig å benytte boliger til innkvarteringsløsninger og mener at rekvireringsadgangen ikke skal omfatte utleieboliger eller bolighus uten samtykke fra eier.»

Det er en merknad som hele komiteen med unntak av Fremskrittspartiet står bak, så det er i hvert fall godt å høre at Fremskrittspartiet også er enig i at det er helt uaktuelt. Jeg var en stund i tvil.

Så har jeg et spørsmål til Fremskrittspartiet etter innlegget fra representanten Amundsen, der han snakket om at de ikke ville støtte forslaget fordi de har fremmet forslag om f.eks. asylmottak i trygge tredjeland i nærområdet. Alle vet at opptakten til dette, og det som gjør denne beredskapshjemmelen nødvendig, er situasjonen i Ukraina. Det er tilstrømmingen fra Ukraina som gjør at det på et tidspunkt, hvis den blir mye større enn den er i dag, kan bli for krevende for mottaksapparatet. Da er mitt spørsmål: Hvilke trygge tredjeland burde vi sørge for at etablerer mottakskapasitet for ukrainere hvis det blir en ekstremsituasjon med tilstrømming av ukrainere til Norge?

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Jeg legger til grunn at representanten Greni fra Senterpartiet er fullstendig klar over at Fremskrittspartiet har et prinsipp som handler om å motta flyktninger fra nærområdene. Vi hjelper folk fra nærområdene. Det er sånn den opprinnelige flyktningkonvensjonen var tenkt. Så har den utviklet seg og blitt misbrukt, delvis av mange partier i denne salen og også i andre land, som har gjort at Flyktningkonvensjonen har blitt noe helt annet, som tolkes og forstås på en helt annen måte enn det det opprinnelig var lagt opp til. Det er forskjell når folk kommer fra Ukraina. Vi definerer det som vårt nærområde, og vi tar imot og hjelper folk fra våre nærområder, men det er utenfor våre nærområder vi skal bruke asylmottak i tredjeland. Det bør det ikke herske noen tvil om.

Fremskrittspartiet vil vise til at vi i mange situasjoner har hatt problemer med store ankomster. Dette er ikke første gang, men vi har gått spesielt inn når det gjelder Ukraina, fordi det er vårt nærområde, men vi har huset flyktninger ved store antall ankomster, sånn som i 2008 f.eks. da man måtte ta i bruk teltleirer o.l. Skip ble leid inn fordi regjeringen Stoltenberg den gang ikke hadde kontroll på asylinnvandringen, som vi ser over tid at skiftende regjeringer dessverre ikke har hatt. Det var da Fremskrittspartiet i regjering satte foten ned, at man fikk kontroll i 2015.

Så bør det ikke være særlig overraskende at Fremskrittspartiet også i merknader er tydelig på at vi ikke støtter et forslag og heller ikke vil innestå for tolkningen eller forståelsen av et forslag som vi er imot, som vi stemmer imot, og som ikke kommer til å få vår støtte i denne salen.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.

Votering, se onsdag 5. juni
Forrige kapittel
Neste kapittel