Presidenten [10:04:22 ]: Etter ønske
fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
Siri Gåsemyr Staalesen (A) [10:05:02 ] (ordfører for saken):
Bolig regnes som den fjerde velferdspilaren, sammen med helse, utdanning
og arbeid. En god og trygg bolig er rammen rundt livet vi lever,
og de fleste av oss lever livet i eid bolig. En del av oss leier
bolig, og de blir stadig flere. Samtidig er det noen som sliter
også på boligmarkedet.
Regjeringen la før påske fram en stortingsmelding om
en ny boligpolitikk. Her redegjør regjeringen for en ny politikk,
slik at flere skal få mulighet til å eie egen bolig. Leiemarkedet
skal være trygt og forutsigbart, vi skal ta vare på de boligene
vi har, bygge dem vi trenger, og ha en forsterket innsats for dem
som ikke klarer å skaffe seg egnet bolig.
Vi skal gjenreise og fornye Husbanken. Det
arbeidet er godt i gang og skal nå utvikles videre. Husbanken er nøkkelen
for å lykkes med en aktiv boligpolitikk. Derfor er det avgjørende
at Husbanken har mer penger å låne ut til boligformål. Husbanken
skal få et mye større ansvar for det boligsosiale arbeidet, bl.a.
gjennom et nytt ansvar for leiemarkedet – med et nytt samfunnsoppdrag med
et nasjonalansvar og fagrolle for leiemarkedet.
Husbanken må styrkes betydelig framover og
være med og løse de boligpolitiske utfordringene landet står i.
Regjeringen har sammen med SV styrket Husbanken med 10 mrd. kr siden
2022. Utlånsrammen ble økt, for både å bygge studentboliger og gi
flere startlån, og i tillegg kom 1 mrd. kr til kommunale utleieboliger.
Ved å bygge flere studentboliger frigjøres utleieboliger i det ordinære
leiemarkedet, og dermed dempes presset i utleiemarkedet. Vi øker
tilskuddet til bygging av studentboliger i 2024. Det gir et pluss
på 1 650 nye studentboliger. 500 av disse skal bygges i Oslo.
Økt press på leiemarkedet, med få ledige leieboliger og
sterk økning i leien, gjør at det trengs en aktiv politikk for leiemarkedet.
Leiemarkedet har fått for lite politisk oppmerksomhet i lange tider.
Vi skal fornye husleieloven. Vi har forbedret bostøtten, og vi reduserer
tallet på konflikter gjennom et effektivt og kompetent husleietvistutvalg.
Det aller viktigste grepet for å dempe en galopperende
boligprisvekst er å bygge flere boliger. Vi skal forenkle regelverket
for bygging av boliger. Plan- og byggesaksprosesser må bli digitale
og mer automatisert, slik at det blir billigere, enklere og raskere
å få sakene behandlet.
Det største potensialet for å redusere kostnadene
i plan- og byggesaker er gjennom å redusere tidsbruken. Redusert
tidsbruk og mer forutsigbare saksbehandlingsprosesser kan redusere
både kostnadene og risikoen for utbyggere og kommuner. Det blir
viktig å tilrettelegge byggereglene for digital bruk og innføre
automatisk regelsjekk. Det vil gjøre det enklere for alle å forstå
hvilke regler som gjelder.
Regjeringen har nå sendt på høring et forslag
til lovendring som gir kommunene flere verktøy i arbeidet for å
legge til rette for en variert boligsammensetning. Forslaget innebærer
at kommunene i arealplan kan gi planbestemmelser om at en andel
av boligene som skal bygges, skal være utleieboliger, eller at en
andel boliger skal tilbys med nye boligkjøpsmodeller med markedsbaserte
betingelser, som leie-til-eie eller deleie. En annen variant er
at et kommunestyre kan kreve at det i et utbyggingsområde skal benyttes
borettslag som organisasjonsform. Videre foreslår regjeringen at
studentboliger blir et nytt arealformål på kommuneplan- og reguleringsplannivå.
Dette blir et godt styringsverktøy i f.eks. levekårsutsatte områder.
Innsatsen for de vanskeligstilte skal forsterkes.
I flere byer er det en tendens til at segregerings- og levekårsproblemer
hoper seg opp i visse byområder. Disse områdene er ofte preget av
gjennomtrekk, der færre eier sin egen bolig, og mange bor trangt.
Boligen vår og bomiljøet rundt oss er helt grunnleggende i livet
og gir en viktig ramme for barn og unge som vokser opp. Derfor er
boligpolitikken også så viktig i kampen mot levekårsforskjeller
i byene.
Til slutt vil jeg si at jeg er stolt av å være
en del av et lag som har fremmet ny boligpolitikk fortløpende de siste
årene. Nå skal vi få fart på boligbyggingen ved å redusere tidsbruken
i plan- og byggesaker. Da må vi få med oss både kommunene og utbyggerne,
slik at vi får til et tillitsbasert samarbeid med mål om å få opp
boligforsyningen i både by og land.
Mudassar Kapur (H) [10:10:02 ] : I Norge har vi en sterk tradisjon
for å eie egen bolig. Det bidrar til at vi får spredt privat eierskap,
og at folk får et trygt sted å bo og får være med på velstandsveksten.
Ikke minst bidrar det til gode bomiljøer. Å eie egen bolig gir større
økonomisk trygghet og forutsigbarhet.
Samtidig ser vi tegn til at det blir vanskeligere
for unge å komme inn på boligmarkedet, særlig i pressområdene. Tall
fra Norges Eiendomsmeglerforbund viser at det i 2023 var det laveste
antallet førstegangskjøpere siden forbundet begynte å registrere
disse tallene. Sykepleierindeksen viser i tillegg at en sykepleier
i 2023 bare kunne kjøpe 2,4 pst. av leilighetene som var for salg
i Oslo. Denne statistikken understreker alvoret i situasjonen ute
i boligmarkedet for veldig mange unge her og nå.
Når partier på Stortinget har fremmet forslag
til hvordan vi kan løse disse utfordringene på boligmarkedet, har
regjeringen vist til den boligmeldingen vi behandler i dag. Jeg
må dessverre si at det i meldingen fortsatt er mer av «vente og
se» og lite konkret om grepene man kunne tatt i boligmarkedet akkurat
nå.
Denne meldingen viser på flere områder at regjeringen
heller ikke forstår situasjonen i boligmarkedet. Ta f.eks. forslaget
til endring i startlån. Da Høyre satt i regjering, gjorde vi startlånet
mer treffsikkert for dem som trengte hjelpen aller mest, altså de
som var svakest stilt i boligmarkedet. Andelen mottakere av startlånsordningen
som var vanskeligstilte, var i 2013 på 22 pst. I 2017 hadde den
økt til 98 pst. Nå vil regjeringen heller smøre pengene tynt utover
på enda flere. Da er vår bekymring at det bare vil medføre at flere
får noe mer midler å by med i budrundene, men ikke til å kjøpe sin
egen bolig.
Husbanken skal hjelpe de svakeste inn på boligmarkedet
og være et supplement til vanlige banker. Regjeringens grep vanner
ut Husbankens rolle, og vi er svært bekymret for dette.
Når regjeringen ikke klarer å legge fram konkrete tiltak
og regjeringspartiene gjennom Stortingets behandling også har sittet
helt passive uten å fremme noen operative, substansielle forslag
gjennom Stortingets behandling, er det egentlig opp til opposisjonen
å ta ansvar. Det er derfor Høyre har fremmet en rekke forslag. De
vil i sum bidra til å få opp byggetakten, få ned byggekostnadene
og hjelpe flere inn på boligmarkedet.
Dessverre er det slik at regjeringspartiene
stemmer ned alle forslag. De stemmer f.eks. nei til å gjennomgå plan-
og bygningsloven med sikte på å få ned saksbehandlingstiden. De
stemmer nei til å inngå en særskilt dialog med pressområdene og
storbyene for å sikre raskere saksbehandling av byggesøknader og
planprosesser. De sier nei til å utrede en egen frist for kommunens utsending
av et komplett mangelbrev, et stort, stort moment for frustrasjon
og uforutsigbarhet for veldig mange av dem som skal bygge bolig.
De sier nei til en endring i reglene for byggesaksgebyrer, slik
at gebyrene først reduseres kraftig sammenlignet med gjeldende regler
og deretter frafalles dersom søknaden ikke behandles raskt nok.
De sier også nei til en rekke andre forslag.
Det blir ekstra trist fordi frykten vi hadde,
nå er blitt en realitet – nesten tre år etter at man fikk en ny
regjering. Vi har nemlig lenge fryktet at regjeringens vente-og-se-holdning
og stadige henvisninger til en boligmelding mest sannsynlig ville
medføre fire tapte år for boligkjøperne. Nå er det en realitet.
Det er svært dårlig nytt for alle dem som hadde ønsket å få oppfylt
boligdrømmen, for realiteten er at det nå er så å si ingenting rent substansielt
som har virkning i boligmarkedet som kommer til å bli gjennomført
i løpet av denne fireårsperioden, dersom vi skal legge boligmeldingen
til grunn.
Det kunne man unngått hvis man hadde valgt
å stemme for Høyres forslag i denne saken. De blir stemt ned. Det
tror jeg er dårlig nytt for landets boligkjøpere.
Jeg vil med dette ta opp de forslagene Høyre
er med på.
Presidenten [10:15:00 ]: Representanten
Mudassar Kapur har tatt opp de forslagene han refererte til.
Heidi Greni (Sp) [10:15:21 ] : Tak over hodet og et godt og
trygt sted å bo er forutsetninger for å leve et godt liv – samme
hvor i landet du bor. Det handler om at flest mulig skal kunne eie
sin egen bolig, at det er et trygt leiemarked for dem som vil eller
må leie, og at vi tar vare på de boligene vi har. Dette er politikk
som forsterkes gjennom boligmeldingen, og det er en boligpolitikk
som drar i retning mot Senterpartiet og Arbeiderpartiets viktigste
mål, om mer sosial og geografisk utjevning.
Grunnmuren i norsk boligpolitikk er å legge
til rette for at flest mulig kan eie sin egen bolig. Eierlinjen
ligger fast med dagens regjering. Mer midler til Husbanken gjør
at flere får startlån, og regjeringen peker på ulike boligkjøpsmodeller,
for å nevne noe.
Husbanken skal fornyes. Saksordføreren har
pekt på mange av tiltakene, og statsbudsjettet for 2024 viser den
store økonomiske styrkingen. Jeg vil trekke fram at Husbanken framover
skal få en større rolle som veileder. Framover skal Husbanken få
en enda sterkere rolle som faglig støttespiller for kommunene, gjennom
å gi råd og rettledning og gjennom opplæring. Det er kommunene som
vurderer hvor mange boliger som trengs, hvor de bør bygges, og hvilke
krav de vil stille til boligområdet. Med et utvidet samfunnsoppdrag
skal Husbanken støtte kommunene med analyse og rettledning av de
samlede utfordringene kommunene står overfor på boligmarkedet, og
hvordan kommunene mest effektivt kan møte utfordringene. Kunnskap
er viktig for å ta gode lokale beslutninger og ha en aktiv boligpolitikk.
Regjeringen har satt et mål i distriktsmeldingen, som
ble behandlet her i desember, om folketallsøkning i distriktskommunene.
Da trenger vi en aktiv boligpolitikk også i distriktskommunene.
I statsbudsjettet er det bevilget 21 mill. kr til boligtiltak i
distriktene, der nye boligkonsepter skal testes ut. Det trengs en
variert boligstruktur også i distriktskommunene, med trygge boliger
til eldre, større eneboliger til familier og leiligheter til dem
som ønsker noe mer lettvint.
Boligmeldingen trekker fram et sitat av Trygve Skaug:
«Jeg har vært på vei hjem helt siden
jeg dro.»
Mange unge ønsker å flytte hjem til bygda de
kommer fra, og de ønsker å bo med mer natur rundt seg. Dessverre
er omsetningen av boliger lav i mange distriktskommuner, og byggekostnadene
på nye boliger går langt over panteverdien. Det gjør det vanskelig
å få lån. Regjeringen skriver i boligmeldingen at de vurderer ytterligere
virkemidler, som f.eks. tilskudd til boligbygging i distriktene
og tiltak for å redusere tapsrisikoen ved bygging. Jeg ser veldig
fram til at disse virkemidlene kommer på plass. Vi er nødt til å
legge til rette for boligbygging i distriktene hvis vi skal nå målet
om folketallsøkning.
Muligheten for større og frittliggende tomter
gjør distriktskommunene attraktive. Boligpolitikk henger sammen
med areal- og planpolitikk. I mars sendte regjeringen nye statlige
planretningslinjer for areal på høring. Nå legges det opp til mer
differensiering mellom pressområder og distriktskommuner, og det
er på høy tid. Arealpolitikk er en kommunal oppgave der lokalt selvstyre
skal rå. Det er de lokale folkevalgte som vet best hvilke områder
som er egnet for boligbygging og ikke, og hvilke behov kommunen
har for boliger i årene framover.
Per-Willy Amundsen (FrP) [10:19:34 ] : Selveierdemokratiet,
eierlinjen, har vært en suksess for Norge. Det har stilt oss i en
helt annen situasjon enn landene rundt oss. Vi trenger bare å se
til Sverige og Danmark, hvor situasjonen er en helt annen og utfordringene
i en del sammenhenger er helt annerledes enn i Norge. Det er trist
å se at regjeringen med dagens boligmelding, som vi har til behandling
i dag, i realiteten ikke gjør de rette grepene for å videreutvikle,
for å sørge for at selveierdemokratiet står seg i fremtiden. Tvert
imot frykter jeg at dette er en oppskrift på å gå motsatt vei, med
å gå tilbake til de systemene som ikke fungerte, med overregulering
av markedet, som egentlig ligger på historiens skraphaug.
Når man har en melding som denne til behandling, hvor
man for så vidt beskriver problemet korrekt nok – at det er for
få boliger, både for dem som vil kjøpe og for dem som vil leie –
da må man også sette inn tiltakene for å møte det. Problemet ligger
altså på tilbudssiden, ikke på etterspørselssiden. Det regjeringen
gjør, er derimot først og fremst å sette inn tiltakene på etterspørselssiden,
som da vil føre til det stikk motsatte av det regjeringen selv gir
inntrykk av.
Det betyr enda flere penger som skal jage enda
færre boliger, og vi vet hva det betyr. Det betyr høyere priser, og
det betyr færre utleieboliger. Her er det et problem, for man har
åpenbart en tillit til at bare staten styrer nok og kommunene styrer
nok, så vil dette gå bra. Erfaringen er det stikk motsatte, og det
er at man må få lov til å la markedet fungere. Man må tillate at
det faktisk er noen som tjener penger på å selge og leie ut boliger.
Da er det største problemet tungrodde og egentlig håpløse planprosesser
som gjør at det tar altfor lang tid å etablere boliger. Verneiver,
klimakrav i TEK-forskriftene – ja, det er i det hele tatt for komplisert.
Byråkratiet har gått for langt, i motsetning
til under forrige regjering, som etablerte forenkling, fornying
og forbedring på disse områdene, som var opptatt av å forenkle,
av å fornye og å sørge for at man har raskere prosesser og færre
krav. Dessverre ble det delvis stoppet av klimakameratene i Stortinget,
men det er veien å gå. Vi er nødt til å forenkle, vi må ha en plan-
og bygningslov som legger til rette for langt mer effektive planprosesser, og
så må vi slutte med å stille så urimelige krav i de tekniske forskriftene
at man kun bidrar til å fordyre boliger. Hvis vi ønsker at folk
flest også i fremtiden skal være boligeiere, må vi gjøre det mulig
for folk flest i fremtiden å være boligeiere. Da må det være rimelige
boliger som også normale inntekter kan betjene.
Da nytter det heller ikke med en urimelig eiendomsskatt,
som veldig mange kommuner opererer med. Forsikringene har økt, kommunale
avgifter øker dramatisk i tiden som kommer, særlig på vann og avløp, og
hvis EU får det som de vil, vil det virkelig bli dramatisk. Vi står
i det hele tatt overfor mørke skyer når vi snakker om boligmarkedet
for fremtiden.
Og når man diskuterer utleieboliger: Hva er
hovedgrunnen til at vi har for få utleieboliger? Da hjelper det ikke
med en formuesskatt som gjør at folk som har mulighet til å leie
ut, ikke ønsker å gjøre det – og heller selger. Da nytter det ikke
å ramme dem som faktisk legger til rette for at andre skal kunne
leie en bolig. Det er problemet, at man er mer opptatt av å ta –
i hermetegn – dem som faktisk tjener penger på å sørge for at markedet
fungerer. Man er mer opptatt av å regulere og drive byråkratiet
videre enn man er av reelt å komme med tiltak som treffer, og som
sørger for at vi videreutvikler tilbudssiden i boligmarkedet, slik
som Fremskrittspartiet gjør.
Dermed tar jeg opp forslagene Fremskrittspartiet har
alene.
Presidenten [10:24:37 ]: Da har representanten
Per-Willy Amundsen tatt opp de forslagene han refererte til.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [10:24:52 ] : Å ha ein trygg og
eigna plass å bu er eit heilt grunnleggjande behov. Bustadpolitikk
handlar om både folks tryggleik, folks helse og ikkje minst barns
oppvekst. Etter over 40 år med deregulert bustadmarknad og ei naiv
tru på marknadsliberalisme meiner SV det er på tide med ein bustadpolitikk
som set behovet folk har for å bu, i sentrum.
Noreg er det landet i Europa der flest hushald
eig sin eigen bustad, og det er bra, men høg gjeld gjer både hushalda
og økonomien sårbar. Sjølv om Finanstilsynets bustadlånundersøking
for 2023 syner at gjeldsnivået har gått litt ned, er gjeldsgraden
i hushalda høg. Bustadmarknaden slik han fungerer no, er ein forskjellsmaskin.
Statistikken syner at låginntektshushald brukar så mykje som 44 pst.
av inntektene sine til å bu, og stadig fleire må leige bustad –
over éin million nordmenn.
Målet for bustadpolitikken i etterkrigstida
var at ingen skulle bruke meir enn 20 pst. av inntekta til å bu.
No er det full stans i bustadbygginga grunna kostnadsvekst, samtidig
som folketalet aukar, og meir enn på lenge. Det er ei oppskrift
på bustadkrise og prisvekst i leigemarknaden. Difor trengst det
handling no, og det hastar. LO er tydeleg på at å satse meir på
bustadpolitikken kan dempe prisveksten og inflasjonen, og Fagforbundet
aksjonerer for betre bustadpolitikk. Målet må vere at dei som skal
arbeide i byane, også skal ha råd til å bu der. Unge skal også kunne
etablere seg og arbeide på bygda.
Bustadprisane har auka meir enn inntektene
til hushalda over mange tiår. Det siste folk treng no, er meir gjeld.
Eg er svært glad for at vi fekk forhandla inn meir pengar til Husbanken
i dei siste to statsbudsjetta, at det skal kome ei ny husleigelov,
og at ein skal gjere forsøk med startlån til fleire, men eg håpar
verkeleg at vi kan få med oss Arbeidarpartiet og Senterpartiet på
meir offensiv politikk i budsjettforhandlingane framover enn det som
ligg i denne meldinga. Trass i lovnadane som kom, er ikkje forslag
om eit nytt regelverk for ikkje-kommersiell bustadsektor på plass,
og endringar for ei meir føreseieleg bustønadsordning er også skubba
på, nok ein gong.
Det hastar å få på plass dette grunna dyrtida
og rentesjokket. Ifølgje SIFOs rapport om dyrtida, bestilt av Husbanken
i 2023, har vi det siste året fått ei tredobling av hushalda som
er ille ute, og gruppa slitarar har nesten dobla seg. Heile 429 000
personar i Noreg er estimert til å høyre med mellom slitarane og
dei som er ille ute. SIFO åtvarar om at det har kome ei ny risikogruppe
inn blant slitarane, og det er barnefamiliar med god inntekt – 800 000–1 000 000 kr.
Andelen som har trygg økonomi, har gått ned frå 64 til 51 pst.
Dette handlar om bustadmarknaden. Gruppa av
dei som er utsette, og som er nær ved å få økonomiske problem, har
auka. Den spinnville prisveksten i byane, dyrtida og frukta av 40 år
med marknadsliberalisme gjer at det no er vanskelegare og vanskelegare
for unge å kome seg inn i bustadmarknaden.
I lag med Raudt føreslår vi difor 29 tiltak
i denne meldinga. Folk med låge inntekter skal også ha ein trygg bustad,
flyktningar og bustadlause treng bustadar, og eldre skal bu lenger
heime. Vi må ha ein plan og ein politikk for å møte desse behova.
For det fyrste må ein byggja fleire studentbustadar. For
det andre er kostnadsnivået på nybygg så høgt at det må på plass
eit tilskot som monnar for å byggje og utvikle ein ikkje-kommersiell
utleigesektor. Reguleringstakta må opp, og vi treng å revidere plan-
og bygningslova og standardisere meir. Her føregår det heldigvis
eit godt arbeid. Det tek tid å byggje, og kommunane og folk må ha
ein føreseieleg politikk. Det er viktig, både for å skaffe folk
bustad dei har råd til å bu i, og for å unngå permitteringar og
bevare kompetansen i byggsektoren. For det fjerde må bustønadsordninga
gjerast betre og meir føreseieleg. Å ha ein stad å bu og ein heim
er viktig. Difor må bodrundane som føregår no, endrast slik at det
ikkje blir sånt press på dei som byr på bustadar. Ein må ha tid til
å tenkje seg om.
Mykje helsehjelp er bortkasta om ikkje folk
har butryggleik. Difor trur eg samfunnet alt i alt vil spare på å
investere meir i butryggleik og gode bumiljø.
Med dette tek eg opp forslaga SV er med på.
Presidenten [10:29:57 ]: Representanten
Birgit Oline Kjerstad har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Tobias Drevland Lund (R) [10:30:14 ] : Tidligere statsminister
for Arbeiderpartiet, Odvar Nordli, sa en gang, som 85-åring, at
et langt liv hadde lært ham at markedskreftene ennå ikke har løst
ett eneste sosialt problem, ikke ett eneste ett, men du verden hvor
mange de har skapt.
Det er få områder i samfunnet hvor Nordlis
ord blir like tydelig som i boligpolitikken. Hovedproblemet med
den norske boligpolitikken i dag er at etter dereguleringen på 1980-tallet,
som Høyre sto i spissen for, er det markedet selv som har lagt premissene
for boligpolitikken, mens de fleste politikerne mer eller mindre
har abdisert. Det gjøres selvsagt noen framstøt her og der i ulike
kommuner, men jevnt over er hovedfortellingen at boligmarkedet skal
løse alt selv, og at det meste ordner seg så lenge dette mystiske
markedet bare får friere og friere tøyler. Vel, det stemmer ikke.
Dagens boligmarked herjer med folk, og det fungerer ikke for vanlige
folk med vanlige inntekter.
Norske Boligbyggelags Landsforbund kom i mars med
sin «førstehjemindeks», en oversikt som kartlegger kjøpeevnen til
førstegangskjøpere i Norge. Den viste at i 2023 hadde single førstegangskjøpere
bare råd til å kjøpe 14,2 pst. av de solgte boligene i Norge. I
Oslo er tallet helt nede på 3,1 pst. Ser vi på Eiendom Norges sykepleierindeks
fra januar i år, har en med sykepleierinntekt f.eks. råd til å kjøpe
2,4 pst. av boligene på markedet i Oslo. De som tjener dårligere
enn det, har praktisk talt ingen mulighet til å kjøpe seg et eget
sted å bo. LOs fagarbeiderindeks fra i fjor, med deres eksempel,
viser at en familie som består av et par med to barn, der den ene jobber
deltid i butikk og den andre jobber i barnehage, har råd til å kjøpe
0,2 pst. av boligene på markedet i Oslo. Det forteller om et boligmarked
som ikke fungerer.
Det er mye problembeskrivelse i denne debatten. Jeg
har selv bidratt til mye av det, så la meg gå over til noen av løsningene.
La meg starte med eksempler ikke fra et land langt, langt borte
eller i et parallelt univers, men fra Norge. Den norske modellen
for boligreising som kom etter krigen, da vi hadde en aktiv og sosial
boligpolitikk, innebar følgende: Staten var finansieringskilde gjennom
Husbanken. Kommunene tok ansvar for planlegging og anskaffelse av
rimelige tomter. Private utbyggere, inklusiv boligkooperasjoner,
sto for selve boligbyggingen. Boligkooperasjonene, boligbyggelagene, kunne
tilby boliger til folk flest, også til dem med lavere inntekter
og spesielle sosiale behov. Boligbyggelagene utgjorde hovedtyngden
av den sosiale boligpolitikken.
I tillegg til dette – og rosinen i pølsa, hvis
det er lov å si – var felleskapets bank, Husbanken, på høygir. Husbanken,
som har spilt en viktig rolle historisk i den norske boligpolitikken,
har de siste tiårene operert på lavbluss, med sterk politisk innramming
av hvem banken kan tilby lån til. I årene 1950–1995 finansierte
Husbanken derimot byggingen av to av tre nye boliger i Norge. Siden
den gang har andelen kun vært 10 pst, skriver regjeringen selv i
boligmeldingen. Alt dette la grunnlaget for eierlinjen som vi har
stort innslag av i Norge i motsetning til i våre naboland. Regjeringens
boligmelding inneholder små grep, som peker i riktig retning, men
det hadde vært enda bedre om det lå flere verktøy, mer handling
og flere ambisjoner bak de fine ordene boligmeldingen tross alt
smykker seg med. Vi er ikke i nærheten av å ha de samme ambisjonene
og verktøyene for en sosial boligpolitikk som tidligere politikere
i dette landet og i denne salen en gang hadde.
Vi kan lese i boligmeldingen om eksempler på
alternative boligmodeller, som i Danmark og Finland. Om Danmark
står det:
«Allmennbustader i Danmark utgjer om
lag 20 prosent av bustadmassen. Bustadane er ikkje-kommersielle
og husleiga skal berre dekkje bygging og drift av bustadene.»
Det er altså en god beskrivelse, men ikke noe
man har lyst til å ta med seg til Norge.
LO skriver på sin side i sitt skriftlige høringssvar:
«LO mener det er helt nødvendig at det
satses på ikke-kommersiell boligutbygging dersom vi skal klare å
skape et mer rettferdig og trygt boligmarked på lengre sikt. Flere
land har lange tradisjoner for en sosial leiesektor med egne finansielle
og juridiske rammer. Vi skal ikke lenger enn til Danmark for å finne
en betraktelig større andel av ikke-kommersielle og på sikt selvfinansierte
alternativer.»
Vi har over én million mennesker i ryggen,
hele LO har vi i ryggen, når vi nå tar til orde for en mer sosial
og aktiv boligpolitikk med en ikke-kommersiell boligsektor for både
eie og leie. Rødt fremmer her i dag 37 forslag for en bedre politikk.
Ingen av dem får flertall, dessverre, men vi kommer til å fortsette
å kjempe for en annen og mer rettferdig boligpolitikk.
Med det tar jeg opp forslagene Rødt har alene.
Presidenten [10:35:20 ]: Representanten
Tobias Drevland Lund har tatt opp de forslagene han refererte til.
Statsråd Erling Sande [10:35:34 ] : «Heime er kvar mann herre»,
heiter det så fint i Håvamål. Heimen vår er noko av det viktigaste
vi har. Vi treng alle ein plass som vi kan kalle heim, der vi kan
trivast, der vi føler vi høyrer til, og har eit nærmiljø som vi
trivst i.
I regjeringa har vi eit klart mål: Folk skal
kunne bu i eigna bustader i heile landet, i både by og bygd. Bustadpolitikken
har alltid vore viktig, men la meg vere klar på dette: Bustadpolitikken
blir endå viktigare i åra som ligg framfor oss, for gjennom bustadpolitikken
skal vi motverke sosiale og geografiske forskjellar, vi skal finne
løysingar for at eldre kan bu lenger heime – i eigen heim, trygt
– og vi skal stå betre rusta til å møte klima- og energiutfordringane.
Mange plassar blir det ikkje bygd nok bustader.
I pressområde kan det vere mangel på areal som er regulerte, i distrikta
kan det vere mangel på eigna bustader, og kostnadene ved å byggje
ein bustad er ofte høgare enn marknadsverdien når bustaden står
ferdig. Presset i bustadmarknaden gjer òg at kommunane opplever
at fleire innbyggjarar ikkje klarar å finne seg ein eigna plass å
bu.
Skal vi lukkast i bustadpolitikken, treng vi
ein sterk husbank. I meldinga gjenreiser og fornyar regjeringa Husbanken.
Vi tek fleire grep. Husbanken får eit fornya samfunnsoppdrag. Vi
har sørgt for at Husbanken har fått meir midlar til å låne ut til
bustadformål. I tillegg får Husbanken eit større mandat til å støtte
kommunane i deira heilskaplege bustadpolitikk og ei nasjonal fagrolle på
leigemarknaden.
Eigarlinja skal liggje fast. Regjeringa vil
at fleire skal få høve til å eige eigen bustad. Terskelen for å
kjøpe bustad har blitt høgare for mange, og det er ei viktig utfordring
som vi tek tak i.
Samtidig må tiltaka balanserast opp mot at
det framleis er høg aktivitet i norsk økonomi. Regjeringa vil bidra
til å bremse inflasjonen og unngå å leggje press på renta. Det vil
gje auka tryggleik og gjere det meir føreseieleg for næringa, låntakarar,
bustadeigarar og bustadkjøparar.
Vi har eit svært viktig verkemiddel for å hjelpe
fleire inn på bustadmarknaden, og det er startlånsordninga. Regjeringa
har løyvd meir midlar til ordninga, og vi skal endre regelverket
slik at ho blir endå betre. Regjeringa vil òg opne for at kommunane
og Husbanken kan gje startlån til fleire enn tidlegare, m.a. til
unge og fyrstegongsetablerarar.
Når ordskiftet handlar om bustadprisar som
går opp og ned, har vi ein tendens til å gløyme at over ein million
menneske blant oss leiger den bustaden dei bur i. Vi er avhengig
av ein velfungerande leigemarknad. I meldinga legg regjeringa difor
fram ein fornya leigemarknadspolitikk. Vi varslar fleire tiltak.
Vi skal fornye husleigelova, vi skal vidareutvikle og forenkle bustøtta, vi
skal forbetre husbanklånet til utleigebustader, og vi skal satse
på forsking om leigemarknaden.
Den urolege tida vi er inne i, med høg inflasjon
og renteauke, har ført til ein kraftig brems i bustadbygginga i
heile landet. Lågare byggjeaktivitet går ut over næringa, det påverkar
bustadkjøparar, og det aukar presset på leigemarknaden. Vi sit ikkje
stille og ser på dette. Vi jobbar heile vegen for å sikre gode rammevilkår
som gjer at bustadbygginga tek seg raskt opp igjen og etterspurnaden aukar.
Senterpartiet og Arbeidarpartiet har i lag med SV totalt sett auka
Husbankens låneramme med 10 mrd. kr, til 29 mrd. kr, nettopp for
å auke byggjeaktiviteten.
Regjeringa vil gå vidare med å gjere det enklare
og billigare å realisere gode bustadprosjekt, både i pressområde
og i distrikta. Vi har sett meir kraft og fart i arbeidet med å
få effektive og føreseielege plan- og byggjesaksprosessar. Målet
er å bidra til ein heildigital plan- og byggjesaksprosess, noko
som vil spare både tid og kostnader for næringa og for forbrukarane.
I tillegg vil kommunane kunne bruke ressursane sine betre.
I mange år har vi vore godt stilte i Noreg.
Vi står no i ei tid der det er blitt dyrare å bu for dei aller fleste.
Eg håpar vi gjennom denne meldinga bidreg til å auke kunnskapen
om rolla som bustadpolitikken har i velferdssamfunnet vårt. Vi har
allereie sett i gang oppfølging av meldinga, og Stortinget kan vente
seg fleire konkrete og viktige lovforslag i denne stortingsperioden.
Presidenten [10:40:16 ]: Det blir replikkordskifte.
Mudassar Kapur (H) [10:40:28 ] : Det var med at statsråden
fokuserte på at boligmeldingen skal bidra til å holde inflasjonen
og presset på renten nede, som jeg har lyst til å spørre litt om.
Jeg vil gjerne rett og slett be statsråden utdype dette mer konkret:
Hvilke deler av boligmeldingen er det som helt konkret kommer til
å bidra til å få ned inflasjonen og dempe presset på renten? Hvilke
fagmiljøer er det statsråden i løpet av boligmeldingens utarbeidelse
har lent seg på? Og hvilke henvisninger har man til at boligmeldingen
bidrar til det?
Jeg vil gjerne ha en utdyping av det.
Statsråd Erling Sande [10:41:13 ] : Det er ikkje tvil om at
den viktigaste jobben som regjeringa har stått i i desse åra, nettopp
har vore å få kontroll med prisveksten og få snudd renteoppgang
til forhåpentlegvis stabilisering og rentenedgang. Det gjer at innanfor
bustadpolitikken, som på mange andre område, vil det påverke kor
mykje statleg kapital vi brukar, og kor mykje vi set i verk. Det
kan tenkjast at det er satsingar som ein ønskjer å setje i gang,
som ein ikkje kan setje i gang, rett og slett fordi ein må prioritere
strammare mellom ulike tiltak.
Eg meiner likevel at vi i bustadpolitikken
har gjort nokre grep, nettopp fordi vi ser at utviklinga både i
byggjenæringa og på bustadmarknaden er slik at det er behov for
stimuli. Satsinga på Husbanken er eit slikt stimulus, som vi då
har satsa på over fleire år, og som er beskrive også i bustadmeldinga.
Mudassar Kapur (H) [10:42:14 ] : Dette var jo ikke noe svar
på mitt ganske konkrete spørsmål om hvilke deler av boligmeldingen
som bidrar til å få ned inflasjonen og dempe presset på renten.
Statsråden var innom at eksempler på det kunne være å la være å
sette i gang med satsinger som man egentlig skulle gjort. Hvilke
satsinger er det?
Statsråd Erling Sande [10:42:35 ] : Det kan jo vere ordningar
ein hadde ønske om å styrkje ytterlegare, og det kan ein heilt sikkert
kome med eksempel på. Eg skal ikkje varsle nokon her no, men det
er klårt at det er nokon som hadde ønske om eksempelvis ytterlegare
auke gjennom ordningane i Husbanken, for å ta eit nærliggjande eksempel.
Det er alltid ein balanse ein står i, der ein
som regjering må gjere nokre prioriteringar, men bustadmeldinga
handlar ikkje primært om situasjonen i norsk økonomi, ho handlar
primært om situasjonen i bustadmarknaden, i leigemarknaden, og korleis
vi får ein offensiv bustadpolitikk. Det er mogleg eg misforstår spørsmålet,
men det er hovudinnhaldet i bustadmeldinga.
Samtidig er det viktig for meg å få sagt at
alt vi gjer både innanfor bustadpolitikken og andre delar av politikken
vår, gjer vi med tanke på ein ansvarleg økonomisk politikk. Eg er
nesten litt overraska over at Høgre vel det som eit angrepspunkt
i denne debatten.
Mudassar Kapur (H) [10:43:41 ] : Dette er en replikkrunde,
ikke en angrepsrunde. Statsråden bør ikke la seg overraske over
at opposisjonen stiller spørsmål ved argumenter han selv tar fram.
Så er det en ærlig sak at man ikke har et svar på spørsmålet, men
vi kan sikkert komme tilbake til det når statsråden har fått tenkt seg
litt om. Han tok det jo fram som en viktig sak fra sitt eget ståsted.
Én ting som kan være med på å lage press i
situasjonen, er å øke startlånsordningen på den måten regjeringen
foreslår. Ved å vanne den ut og spre den tynt utover flere vil man
faktisk bidra til at mange flere får råd til å øke prisen på boliger
i budrundene uten å kunne kjøpe dem. Er statsråden enig i at det
ville vært bedre å konsentrere Husbankens midler til dem som trenger
dem mest, og at den type utvanning kan bidra til en situasjon hvor man
får mer press på boligprisene heller enn å hjelpe dem som trenger
det?
Statsråd Erling Sande [10:44:45 ] : Situasjonen i dag er akkurat
slik representanten Kapur beskreiv i sitt innlegg, at mange har
utfordringar med å kome inn på bustadmarknaden. Vi skal sjølvsagt
slå ring om dei vanskelegstilte. Det er hovudføremålet bak ordninga,
og det er vi heilt tydelege på, og så opnar vi for å prøve ut startlånsordninga
også opp mot andre grupper, f.eks. unge og fyrstegongsetablerarar.
Eg synest det er eit spennande forsøk. Eg synest
det er viktig at vi i bustadpolitikken prøver ut nye verkemiddel
og ser på korleis vi kan nå fleire i den situasjonen som er, og
klarer ikkje å sjå den store trusselen som representanten Kapur
beskriv. Tvert om hadde eg kanskje ønskt at også Høgre såg verdien
i ikkje berre å gjere alt slik det har vore før, men prøve ut nye
grep også i bustadpolitikken.
Per-Willy Amundsen (FrP) [10:46:00 ] : Jeg lyttet virkelig
til statsrådens innlegg, både med tanke på de signalene han gir,
og med tanke på det jeg har lest i meldingen. Jeg må si at jeg opplever
at man snakker om startlån og Husbankens viktige rolle. Man snakker
til og med om å forske mer på leiemarkedet, og man snakker om digitalisering.
Samtidig snakker statsråden i all hovedsak om etterspørselssiden
i boligmarkedet og nesten ingenting om det som er det virkelig store
problemet, som handler om tilbudssiden – som handler om for dyre
boliger, for store tekniske krav og ting som gjør det vanskelig
å få realisert boliger.
Kan statsråden kommentere det litt? Jeg vil
gjerne høre hans tanker om tilbudssiden og hva man kan gjøre for
å gjøre det rimeligere å bygge og utvikle boliger.
Statsråd Erling Sande [10:47:05 ] : Eg trur eg nemnde det i
innlegget mitt, men la meg no få utdjupe det. Eg trur det vi no
gjer, er ein svært viktig del av politikken. Førre storting bad
om ein gjennomgang av teknisk forskrift og plan- og byggjereglar.
Det blei gjort ein jobb der. Det blei også forenkla.
Så har vi sett at potensialet framover no ligg
i digitalisering. Vi ser at det på andre område nyttar å gjere det digitalt
og tilgjengeleg, og at gevinsten er større der. Det er eitt heilt
konkret grep vi gjer. Berre for å vise kva gevinsten kan liggje
på: Etter at vi fekk digitalt nabovarsel – eg trur eg òg har nemnt
det i tidlegare debattar i denne salen – har vi redusert berre portoutgiftene
med 1 mrd. kr. Vi forenklar og digitaliserer. Eit stort problem i
dag er at det ligg for mange søknader og sveiper mellom utbyggjar
og kommune. Ved digitalisering og forenkling kan vi få ned det høge
antalet. Det vil spare både utbyggjaren og kommunen for arbeid.
Per-Willy Amundsen (FrP) [10:48:11 ] : Her er vi selvfølgelig
helt enige, og jeg opplever at det ikke er noen som er uenige. Selv
SV og Rødt er enig i at det er bra med digitalisering, og at det
effektiviserer prosessene. De virkelig fordyrende prosessene handler
derimot om plan- og bygningslovens krav og oppstillinger. De handler
om tungrodde planprosesser. De handler om tekniske krav i byggteknisk
forskrift som fordyrer boligene. De handler om byråkrati. De handler
om altfor mye regelstyring og tro på at staten og kommunen vet hva
som er best for boligeierne. Det er jo problemet, og der har denne
regjeringen til og med bidratt til at man har gått i feil retning.
Man etterlyser utleieboliger. Man ønsker flere utleieboliger, og
samtidig har denne regjeringen sørget for å straffe dem som leier
ut boliger.
Mitt spørsmål til statsråden er rett og slett:
Ser ikke statsråden at denne regjeringen i realiteten har bidratt til
å forverre boligmarkedet – det stikk motsatte av det man i hvert
fall presumptivt ønsker i denne meldingen?
Statsråd Erling Sande [10:49:16 ] : Eg er ueinig i det. Eit
eksempel på det motsette av det Framstegspartiet her hevdar, er
dei forenklingane vi har gjort for å leggje til rette for at fleire
kan leige ut bustader no, i forbindelse med den flyktningsituasjonen
vi har. Det har gjort at fleire har leigd ut bustader. Vi har klart
å busetje eit veldig stort antal flyktningar i løpet av veldig kort
tid, ikkje minst fordi private utleigarar har stilt hus og hytter
til disposisjon. Der meiner eg tvert om at det no har vore viktig
ikkje å påleggje byggjenæringa eller andre delar av bustadmarknaden
store nye belastningar, nettopp på grunn av den situasjonen ein
er i.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [10:50:13 ] : Statsråden er inne
på fleire grep, og eg er veldig einig med statsråden i at det å
satse på Husbanken og å byggje kvalitet framover, er viktig – at
ein ikkje skal fire på krava. Mitt spørsmål handlar meir om alle
desse som no slit: Det er ei tredobling av dei som er ille ute.
Eg hadde forventa at det no kom varslar om endringar i bustøtta
som møter dette behovet. Kan statsråden seie noko om bustøtta? Når
kan ein vente at desse som slit med veldig høge bukostnader og låg
inntekt, kan få meir føreseieleg hjelp? Det å byggje hus tek tid,
men bustøtta kan ein få til ganske kjapt. Eg etterlyser det verkemiddelet
no.
Statsråd Erling Sande [10:51:10 ] : Vi arbeider med bustøtta,
det har ein gjort over tid. Ein har gjort endringar og forsterka
ordninga. Den tida vi har bak oss, har vore tøff for mange, og vi
ser på om det er element i bustøtta som ytterlegare kan forbetrast.
Det kan handle om dette med fleire utbetalingar i månaden knytte
til andre ordningar, noko som gjer at ein eksempelvis får trekk
i bustøtta – sjølv om det verkar urimeleg – og det kan vere det
som er knytt til 18- og 19-åringar som bur i hushaldet. Den typen
grep tenkjer eg det framleis er rom for å sjå på forbetringar på,
og vi ser at det ligg inne nokre mekanismar som vi i alle fall må
sjå på om vi kan endre. Så nokre justeringar kan det framleis kome
i bustøtta.
Tobias Drevland Lund (R) [10:52:18 ] : Norge har faktisk hatt
en av verdens største boligprisøkninger de siste tiårene. Norge
har ikke, som jeg også viste til i mitt innlegg, en regulert boligsektor,
slik f.eks. Finland og Danmark har. Alt er mer eller mindre overlatt
til markedskreftene, og resultatet ser vi nå. Det har gitt Norge en
befolkning med gjeld i verdenstoppen. Mitt spørsmål er: Er statsråden
enig i at en mer regulert sektor kunne bidratt til å holde boligprisene
nede for vanlige folk?
Statsråd Erling Sande [10:52:57 ] : Eg trur representanten
Drevland Lund og eg har litt ulikt syn på marknaden og rolla til
marknaden, for eg meiner bustadmarknaden spelar ei avgjerande viktige
rolle og er tenleg. Bustadmarknaden er òg innramma på ulike måtar,
så eg tenkjer at den biten må liggje fast. Det hindrar oss ikkje
i å ta grep knytt til å støtte kommunane i det viktige arbeidet
dei gjer gjennom sine verktøy for å sikre bustad til alle. Husbanken
er jo verktøyet vårt til å byggje opp under ein slik politikk. Vi
har òg bustadsatsingar på andre område – på sida av marknaden. Uansett
må jo ein velfungerande bustadmarknad må vere det felles målet vi
har, for då tener marknaden det som er i folks interesse.
Presidenten [10:53:53 ]: Replikkordskiftet
er dermed omme.
De talere som heretter får ordet, har en taletid
på inntil 3 minutter.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [10:54:13 ] : Stadig fleire kjøper
opp eigedommar og driv med korttidsutleige. For tre veker sidan
var eg i København, og der var det eit problem at internasjonale
investorar kjøper opp bustadar og er med på å presse opp prisen.
I Kristiansand er det også slik at velståande nordmenn kjøper opp sentrumsleilegheiter
for å bruke dei til hytte. Eit kjapt søk på korttidsutleige i Ålesund
for ein familie med to barn i eitt år gav meg 26 treff. Altså er
det ein god del bustadar som blir drifta nærmast som hotell av privatpersonar
og andre.
Vi meiner dette er ei utvikling det er viktig
å ha kontroll med og følgje med på. Difor har vi fremja forslag
om at ein skal få fram meir kunnskap om dette, og også eit såkalla
laust forslag der vi ber om at regjeringa allereie til neste år
kjem med ei oversikt over kor mange slike bustadar det er i dei
store byane i Noreg.
SV har gjennom ei årrekkje kjempa knallhardt
for at plassen og rettane til funksjonshemma og utviklingshemma
i samfunnet skal styrkjast. Utviklingshemma og funksjonshemma skal
ha rett til å velje kor dei skal bu. Vi må ha eit langsiktig mål
om at offentlege rom og private bustadar skal vere universelt utforma.
Det vil gagne alle.
I bustadpolitikken er det svært viktig ikkje
å gløyme dei som ikkje har sjanse til å hengje med i ein oppheita bustadmarknad,
og som grunna sjukdom eller skade aldri kjem på lønstoppen. Difor
føreslår vi at reglane for butilskot og startlånsordning må endrast,
slik at den gruppa får ei reell moglegheit til å kjøpe sin eigen
bustad, og at dei får rett til medverknad i prosessane. Alle nybygg
bør vere universelt utforma, og vi føreslår at heistilskotet må
gjeninnførast.
For den som er funksjonshemma, trengst det
meir tid til å planleggje å flytte heimanfrå. Vi meiner kommunen
bør få eit større koordineringsansvar for utflyttingsprosessen til
funksjonshemma og utviklingshemma. Vi har eit konkret forslag om
at det arbeidet formelt bør starte opp allereie når dei unge er
18 år.
Eit samfunn som tek vare på alle, blir eit
godt samfunn for alle. Særleg denne gruppa tenkjer eg ein må ha eit
ekstra blikk på og ekstra tiltak for.
Siri Gåsemyr Staalesen (A) [10:56:55 ] : Byggenæringen ba i
høst om en sterkere husbank og bevilgninger til energieffektivisering
av bygg. Denne regjeringen leverte på dette i statsbudsjettet for
2024 – 10 mrd. kr til økning i Husbanken siden 2022 og 1,2 mrd. kr
til energieffektivisering av bygg. Nå har byggenæringen løftet fram
et nytt ønske, nemlig å lempe på utlånsforskriften, men det vil
bare være en prisdriver i seg selv. Det vil føre til økte boligpriser
fordi kjøperne må låne mer penger for å legge inn vinnerbudet, men
det vil ikke bli flere leiligheter til salgs.
Nå er jobben med utlånsforskriften allerede
i gang. I august vil Finanstilsynet sende sin anbefaling om hvordan
utlånsforskriften bør innrettes framover, all den tid den utgår
til jul i år, og det vil være en prosess i regjeringen om hvordan
den eventuelt skal endres eller videreføres.
Det viktigste målet for oss er at flere skal
eie egen bolig, og da må vi bygge mer. Da har vi sagt veldig tydelig
at vi skal effektivisere og digitalisere planprosessene, og så vil
vi gi kommunene rett til å bestemme om nye boliger i et område skal
være sameier, leieboliger, studentboliger eller borettslag. Om det
skal være leie-til-eie-modeller, har vi også ute på høring forslag
til hvordan det skal gjøres.
Dette til sammen viser handlekraft, og at vi
vil gi kommunene kraft til å bygge opp boligreserven sin. Vi har
satt en ny kurs i retning av en mer aktiv boligpolitikk. Da er det
litt rart at Høyre ikke får med seg det, og hva vi sender på høring.
De har jo selv et forslag her i dag om å åpne for at kommunene kan
stille krav om alternative boligkjøpsmodeller i byggeprosjektene.
Forslaget er altså at Stortinget skal be regjeringen om å gjøre
det, men det har vi allerede sendt ut på høring. Så vi er i gang, og
det er bare synd at Høyre og Fremskrittspartiet ikke får det med
seg. Vi skal få opp byggetakten, og dermed få flere boliger til
salgs for dem som skal kjøpe et sted å bo.
Per-Willy Amundsen (FrP) [10:59:12 ] : Til representanten Staalesen
kan jeg si at det er helt åpenbart at Stortinget forholder seg til
lovforslag som kommer fra regjeringen, ikke til høringsforslag som
er ute fra et departement. Vi forholder oss til det regjeringen
legger frem for Stortinget. Så enkelt er det.
Jeg må si at jeg synes det er en litt underlig
logikk man legger til grunn, for dersom man mener at en mer liberal
tilnærming til utlånsforskriften bidrar til høyere etterspørsel,
gjør det å ha en mer aktiv husbank nøyaktig det samme. Det er ingen
forskjell på om det er offentlige penger eller private penger som
etterspør de samme boligene, eller som legger beslag på de samme
ressursene i markedet som oppfører boliger. Hvis man legger til grunn
den ene logikken, må man også, naturlig nok, legge til grunn den
andre.
Det er ganske fascinerende å lytte til SVs
logikk når man nå mener at man skal gå inn og telle utleieboliger
i de største byene. Man bør kanskje få litt gåsehud av det, av at
det offentlige nå skal gå inn og telle boliger som ikke er utleid,
for vi skjønner jo hva det neste grepet da blir. Vi er virkelig
ute på en ille reise dersom man skal gå inn og regulere i den grad
at man skal overstyre eiendomsretten til boliger. Det er et forslag
som bør stemmes ned, og det er et forslag som i sin logikk fører
til en ikke heldig utvikling.
Jeg er også veldig fascinert av representanten
Drevland Lund fra Rødt, som i realiteten vil tilbake til 1950-tallet
og etterlyser boligpolitikken som var da. Han har jo glemt at fordi
vi gjenreiste dette landet etter annen verdenskrig og hadde lite
privat kapital tilgjengelig, måtte staten gå inn. Ikke minst i Nord-Norge,
hvor halve landsdelen var brent ned, måtte man fra statens side
ta et aktivt grep. Etter hvert har det endret seg, og vi har et velfungerende
boligmarked i dag.
Det er ikke riktig, som representanten Drevland Lund
gir inntrykk av, at det var Høyre som avregulerte boligmarkedet
på 1980-tallet. Ja, de gjorde det delvis, og selvfølgelig med Fremskrittspartiets
støtte, men Arbeiderpartiet fortsatte på akkurat den samme linjen,
og uten Arbeiderpartiet hadde vi ikke stått der vi er i dag, eller
der vi har vært frem til nå. Nå går man altså i motsatt retning.
Jeg må si til dem som kanskje har et snev av hukommelse, for jeg
skal ikke påberope meg å være så gammel, at det Rødt etterspør,
egentlig er å få de gode, gamle – eller jeg vil ikke si gode – parkettinspektørene tilbake
for å kontrollere boligene til folk flest.
Presidenten [11:02:17 ]: Representanten
Birgit Oline Kjerstad har hatt ordet to ganger tidligere og får
ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [11:02:35 ] : Eg tek ordet til ein
kort merknad. Eg må svare ut litt av det som representanten Amundsen
kritiserer oss for.
Eg trur faktisk det er veldig lurt av oss å
prioritere primærbustadene til folk som skal bu og arbeide i byane framover.
Når det gjeld korleis vi skal gjere det, har eg ikkje tenkt å øydeleggje
den private eigedomsretten, men å ha eit bevisst forhold til det
trur eg er viktig.
Så er det også snakk om at ein må forenkle,
at ein må slutte å stille krav til kvalitet, osv. På bordet mitt
nede på kontoret ligg det ein bunke med saker der private huseigarar
har fått millionrekningar fordi kvaliteten på utføringa av bygga
har vore kjempedårleg. Eg tenkjer at vi må byggje med kvalitet.
Ein må gjerne forenkle og gjere det meir forståeleg, osv., men vi
må byggje skikkeleg, for viss ikkje varer ikkje bygga. Difor er
kvalitet i bustadmarknaden for meg veldig viktig.
Mudassar Kapur (H) [11:03:48 ] : Jeg har en liten kommentar
til representanten fra Arbeiderpartiet, som var litt frustrert,
eller litt oppgitt, over at vi i opposisjonen ikke ser regjeringens
handlekraft. Jeg må si at det å sende saker ut på høring og nevne
sine vurderinger snart tre år ut i en regjeringsperiode, med respekt
å melde ikke akkurat er handlekraft. Det som er handlekraft, er
å fremme forslag. Det kunne også regjeringspartiene gjort i behandlingen
av denne stortingsmeldingen. De kunne gått litt lenger enn regjeringen,
vært litt mer framoverlent på vegne av boligkjøperne, men det har
regjeringspartiene ikke gjort. Man kunne ha støttet noen av de forslagene
som ligger der, hvis man synes at de er bra, og det har man heller
ikke gjort. Det hadde vært handlekraft. I den analysen står jeg
ganske støtt på at dette vil være fire tapte år for boligkjøperne. Det
er ingenting i denne boligmeldingen som man kommer til å rekke å
implementere i løpet av denne fireårsperioden, som rent operativt
vil bidra til flere boliger.
Representanten fra Rødt siterte Odvar Nordli,
som sa at et langt liv hadde lært ham at markedskreftene aldri har
løst et eneste sosialt problem, men du verden hvor mange de har
skapt. Jeg må si at man kunne egentlig, med ganske solid belegg,
sagt det samme om Rødt og kommunismen, og det kan hende Odvar Nordli
hadde svart det samme hvis man hadde stilt spørsmål om partiet Rødt.
Det vet vi jo ikke utfallet av.
Så må jeg si at jeg også er ganske bekymret
over den utviklingen vi ser fra Rødt og SV i boligsakene. Gang etter
gang kommer det ytterliggående forslag som handler om statlig overstyring,
som handler om å bremse ned private initiativ og gå imot alle de
tingene som har skapt et samfunn hvor åtte av ti eier sin egen bolig,
og hvor selveierdemokratiet er en suksess. Særlig for representanten
fra SV – og dette er noe jeg ofte hører i de fleste debattene representanten
tar ordet i – er det en slags kamp mot det som skjedde for 40 år
siden, og som man fortsatt ikke har gitt opp, og det er liksom det
som er det viktigste man ønsker å gjøre i boligpolitikken. Tiden
har gått, verden har gått videre, og nå må vi respondere på de utfordringene
som er i boligmarkedet i dag.
Da er det slik at hvis vi skal lykkes med å
få opp byggetakten, få ned byggekostnadene og hjelpe flere inn i boligmarkedet,
må man forenkle regelverket. Da må man legge til rette for raskere
saksbehandling og flere veier inn i boligmarkedet. Man kunne fått
litt fart på dette ved å stemme for mange av de forslagene som Høyre har
fremmet i dag. De blir dessverre stemt ned, men vi kommer ikke til
å gi oss med denne debatten.
Lene Vågslid (A) [11:06:56 ] (leiar i komiteen): Takk til
saksordføraren for arbeidet med saka.
Bustadpolitikken er svært viktig for mange
parti, og i denne saka ser me òg ideologiske forskjellar. Ein kan
jo seie det slik at ein har Raudt på den eine sida og Framstegspartiet
på den andre, og eg kjenner meg veldig komfortabel litt sånn godt
imellom der.
Ein kan sitere Odvar Nordli, men eg likar ofte
heller å sitere f.eks. Jens Stoltenberg, som er litt nærmare vår tid
reint politisk. Då kan ein seie at marknaden er ein god tenar, men
ein dårleg herre. Det meiner eg me ser i regjeringas bustadpolitikk,
der me føreslår fleire regulatoriske grep. Statsråden har sjølv
vore inne på dei.
Det at Stortinget på ein måte ikkje skal forhalde
seg til at ei regjering sender noko på høyring, synest eg er på grensa
til komisk – at det å fremje eit forslag i Stortinget som blir eit
oppmodingsvedtak til regjeringa om å gjere noko som så må på høyring,
skulle vere mykje betre. Alle som har sete i regjering, veit at
det å få ting ut på høyring er ein veldig viktig del av handlekrafta
for å få til gode forslag.
Me har i lengre tid høyrt frå fleire aktørar
kor viktig det er å få til automatiserte, digitaliserte prosessar.
At me er tydelege på det i bustadmeldinga, er kjempeviktig for å
få opp byggjetakta. Byggjenæringa er i ei krevjande tid på grunn
av den konjunktursituasjonen me òg er i. Det at denne regjeringa
har styrkt Husbanken med 10 mrd. kr – til 29 mrd. kr – betyr noko.
Det kan vere at enkelte i næringa meiner det burde ha vore meir,
men det er jo verdt å merke seg at medan Arbeidarpartiet og Senterpartiet
er opptekne av og ønskjer å gjenreise Husbanken, høyrest det no
nærmast ut frå høgresida som dei er på heilt andre sida. Eg opplever
ei høgreside som vinglar litt i bustadpolitikken. I periodar har
me sett at Høgre har vore ute i media og meint at startlånordninga òg
kan brukast på andre måtar. Eg meiner det statsråden seier, er positivt
– at denne regjeringa tør å prøve ut nye ting. Det er ikkje sikkert
at gårsdagens medisin er det som funkar for bustadpolitikken.
Eg er òg glad for at fleire av representantane
i komiteen har nemnt leigemarknaden. Sjølv om eigarlinja ligg fast,
er det éin million leigetakarar i Noreg i dag. Det at me er tydelege
på at ein må styrkje rettssikkerheita til dei som leiger leilegheit
eller bustad, er enormt viktig, og det er det òg at me har fire
klare mål for leigemarknaden i bustadmeldinga. I komitéhøyringa
fekk me god tilbakemelding frå bl.a. Leieboerforeningen på at me
endeleg i denne meldinga gjev denne gruppa den plassen dei fortener.
Tobias Drevland Lund (R) [11:10:01 ] : Det er litt gøy at det
var jeg som først siterte arbeiderpartipolitikere fra denne talerstolen.
Til representanten Vågslid: Jeg kan også sitere Jens Stoltenberg,
om at markedet er en god tjener, men en dårlig herre. Det viser
også boligmarkedet. Det er derfor man må sørge for å ta kontroll over
boligmarkedet og ikke bare la markedet herje med folk, som man gjør
nå.
Jeg må si at jeg blir litt overrasket når representanten
Kapur er mer usaklig i sitt innlegg enn det representanten Amundsen
er – da har vi kommet til et punkt i denne debatten hvor den kanskje
begynner å gå mot slutten. Den politikken høyresiden ønsker – for
å snakke om den – har vi allerede prøvd i over 40 år, og den fungerer
ikke. Som det ble nevnt, har vi over én million mennesker på leiemarkedet,
og det antallet er eksploderende. Det er stort og økende. Mange
av dem er ufrivillig på leiemarkedet, og mange av dem er langvarig
på leiemarkedet, uten at de klarer å få kjøpt seg et eget sted å
bo. Det er resultatet av dagens politikk, at man har et mer eller
mindre deregulert boligmarked som herjer med folk. Det er et av
Europas mest deregulerte.
I våre naboland Finland og Danmark, f.eks.,
som vi har trukket særlig fram i våre merknader til denne saken,
har de en større sosial sektor, særlig i Danmark, hvor har de satt
av en stor del av boligene – 20 pst. – til ikke-kommersielle boliger.
Det kan også være mulig i Norge hvis man har politikere som vil,
og politikere som har ambisjoner for boligpolitikken, og ikke vil
at det bare skal være som i dag, hvor 4 pst. av boligmassen utgjøres
av en sosial sektor, primært kommunale boliger.
Jeg er helt enig i mange av tiltakene som ramses
opp i boligmeldingen fra regjeringen. Det er ganske mange bra tiltak,
men det er ikke nok, og det er på langt nær de verktøyene vi trenger
for faktisk å få et skikkelig taktskifte i boligpolitikken og for
å få en aktiv og sosial boligpolitikk.
I karakteristikker av det Rødt mener, er det
enkelt å si at det var noen ting som var bedre før i tiden. Før
i tiden kunne vanlige folk med vanlige inntekter kjøpe seg et eget
sted å bo. De kunne bygge seg et sted å bo. Det var mulig fordi
man hadde reguleringer av markedet. Man lot det ikke bare herje
og dundre på. Hva hadde vært resultatet av den eneste løsningen
jeg egentlig opplever at Høyre og Fremskrittspartiet har – at man
skal forenkle, at man skal lempe på krav? Hvem kommer til å sitte igjen
med gevinsten av det? Jo, det er utbyggerne, fordi man i markedet
likevel må ut med store summer for å få kjøpt seg et eget sted å
bo. Det kommer til å bli resultatet.
Vi trenger reguleringer, vi trenger å bygge
mer, og vi må gjøre begge deler samtidig. Jeg og Rødt har ambisjoner
for en helt annen boligpolitikk. Vi våger å drømme, om det så er
litt tilbake i tid eller til våre naboland i Europa som gjør det
bedre enn oss på dette området.
Statsråd Erling Sande (Sp) [11:13:16 ] : Fyrst: Eg synest det
har vore ein god debatt. Bustadpolitikken er ein del av politikken
der dei politiske forskjellane kjem fram, og det er viktig. Vi har
ei viktig rolle når det gjeld å synleggjere forskjellane mellom
oss som parti. Når det er sagt, opplever eg brei støtte til regjeringas
bustadpolitikk, beskriven i denne meldinga, og hovudtiltaka som
vi gjer.
Det som eg undrar meg over, i likskap med komitéleiaren,
er Høgres rolle i denne debatten, der ein prøvar å framstille det
som at viss ein ikkje stemmer for Høgres forslag i denne saka, er
det fort fire tapte år. Det er interessant av to grunnar. Det eine
er at no driv Senterpartiet og Arbeidarpartiet i regjering den mest
aktive bustadpolitikken som er driven på mange år i dette landet,
bl.a. gjennom åtte år med høgrestyre. Det er det eine. Viss ein
ynskjer ein meir aktiv bustadpolitikk, må ein applaudere denne meldinga
og dei tiltaka som vi allereie over fleire år har jobba med. Det
blir endå meir spesielt når ein ser på dei konkrete forslaga til
Høgre, for då ser ein at det ikkje er nokon alternativ bustadpolitikk som
blir presentert. Det er små og store forslag, og fleire av dei er
forslag som regjeringa starta arbeidet med då vi overtok regjeringskontora
etter Høgre, og har jobba med over fleire år.
Så det blir ein litt hol kritikk, men i det
store biletet opplever eg at retninga i bustadpolitikken til regjeringa har
støtte i denne salen.
Presidenten [11:14:53 ]: Representanten
Mudassar Kapur har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en
kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Mudassar Kapur (H) [11:15:09 ] : Vår bekymring går først og
fremst ut på at det ikke bare er i denne saken at regjeringspartiene
stemmer ned konkrete forslag som kunne fått opp byggetakten og fått
ned byggekostnadene. Problemet er at regjeringspartiene har gjort
det gjentatte ganger, helt siden de kom i regjering. Også før jul
behandlet vi disse forslagene. Også da fremmet Høyre en rekke forslag
som man stemte ned. Det er en ærlig sak å stemme imot konkrete forslag,
men da bør man i hvert fall ha noen egne isteden, og det har ikke
regjeringen. Stortinget sitter ikke og voterer over at regjeringen skal
vente og se eller sende ut ting på høring. Stortinget voterer over
konkrete forslag, og dem stemmer regjeringspartiene ned.
En liten siste merknad til partiet Rødt: En
liten observasjon er at det er litt trist at når man skal reise
40–50 år tilbake i tid, kan man for Rødts del ikke vise til folk
i egne rekker når det gjelder sitater, da må man gjerne ty til andre
partier. Det ville kanskje ikke ha vært et så fint persongalleri
å hente fra.
Presidenten [11:16:16 ]: Representanten
Per-Willy Amundsen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Per-Willy Amundsen (FrP) [11:16:24 ] : Først til representanten
Vågslid: Det er så sin sak at vi med det departementene sender ut
på høring, kan se hva regjeringen jobber med, men det er ikke vedtatt
politikk på noen som helst måte fra regjeringen før det er en proposisjon
som går i statsråd. Stortinget kan ikke som institusjon forholde
seg til saker som sendes ut på høring fra departementene. Vi forholder
oss til de sakene som kommer til Stortinget. Det bør det ikke eksistere
noen tvil om.
Så til representanten Drevland Lund: Vel, man
skal være forsiktig med å vise til Danmark i alle saker. Det er mye
godt vi kan lære av Danmark, men jeg anbefaler representanten Drevland
Lund å reise til Danmark og se på gettoproblemene der, nettopp på
grunn av en feilslått boligpolitikk, som jeg tror de fleste dansker
vil advare imot. Og så er det som det er: Jo mer regulering man trer
ned over hodet på folk, jo dyrere blir det, og det er nesten utrolig
at ikke venstresiden i norsk politikk har lært det gjennom et århundre.
Siri Gåsemyr Staalesen (A) [11:17:33 ] : Jeg fikk faktisk behov
for å ha siste ord, nettopp for nok en gang å gjenta det både komitélederen
og kommunalministeren tok opp: Regjeringen jobber fram politiske
forslag, sender dem ut på høring for å få innspill fra organisasjoner,
næringsliv, etc., og sender saken videre, enten i form av forskrift
eller tilbake til Stortinget i form av lovendringer. Det er klart
at vi her da jobber med forslagene som ligger i boligmeldingen.
Forslagene fra de andre partiene ser vi da egentlig ikke noen grunn
til å støtte, for det arbeidet er allerede i gang.
Så fikk jeg lyst til å knytte en kjapp kommentar
til Per-Willy Amundsens siste innlegg når det gjelder gettofisering
og problemene i Danmark. Det er jo derfor vi har lagt fram forslaget
om at kommunene skal kunne styre boligsammensetningen sin, nettopp
for at man i et område med levekårsutfordringer skal kunne styre
utviklingen slik at man bygger boliger som ikke fører til den type
gjennomtrekk som kanskje definerer det boligområdet i dag.
Med det vil jeg takke for debatten og arbeidet
med boligmeldingen. Denne regjeringen har satt fart på det boligpolitiske
arbeidet, og jeg gjentar: Det er jeg veldig stolt av.
Presidenten [11:18:50 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 1.
Votering, se voteringskapittel