Stortinget - Møte tirsdag den 28. mai 2024

Dato: 28.05.2024
President: Svein Harberg

Søk

Innhold

Voteringer

Votering

Presidenten []: Stortinget går da til votering over sakene på dagens kart.

Votering i sak nr. 1, debattert 28. mai 2024

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Bustadmeldinga – Ein heilskapleg og aktiv bustadpolitikk for heile landet (Innst. 327 S (2023–2024), jf. Meld. St. 13 (2023–2024))

Debatt i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten er det satt fram 50 forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Mudassar Kapur på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt

  • forslagene nr. 2–7, fra Mudassar Kapur på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet

  • forslagene nr. 8–10, fra Mudassar Kapur på vegne av Høyre

  • forslagene nr. 11–39, fra Birgit Oline Kjerstad på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslagene nr. 40–43, fra Per-Willy Amundsen på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslagene nr. 44–49, fra Tobias Drevland Lund på vegne av Rødt

  • forslag nr. 50, fra Birgit Oline Kjerstad på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 50, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede omfanget av ubebodde boliger og boliger som står tomme mer enn ni måneder i året i Oslo, Tromsø, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte innen utgangen av vårsesjonen 2025.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 85 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.01.07)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 46, 48 og 49, fra Rødt.

Forslag nr. 46 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide et nasjonalt program for allmennyttige utleieboliger med en tilhørende finansieringsordning. Ordningen skal baseres på et tett samarbeid mellom staten, kommunene og boligsamvirket.»

Forslag nr. 48 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et lovforslag som lovfester retten til bolig.»

Forslag nr. 49 lyder:

«Stortinget ber regjeringen forsterke innsatsen mot bostedsløshet, blant annet gjennom å styrke økonomiske ordninger for kommunene som forvaltes av Husbanken.»

Votering:

Forslagene fra Rødt ble med 96 mot 4 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.01.24)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 44, 45 og 47, fra Rødt.

Forslag nr. 44 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en ny stortingsmelding om bolig i stortingsperioden 2025–2029.»

Forslag nr. 45 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en oversikt over statens tomtearealer som kan brukes til eller omreguleres til boligformål, og legge frem forslag om bruk av statens grunn til studentboliger og allmennyttige utleieboliger.»

Forslag nr. 47 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre akuttovernatting til alle som trenger det, og lovfeste retten til akuttovernatting.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Rødt ble med 95 mot 6 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.01.41)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 40–43, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 40 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide standardiserte planbestemmelser og dokumentasjonskrav som sikrer større likebehandling mellom og innad i kommunene.»

Forslag nr. 41 lyder:

«Stortinget ber regjeringen forslå endringer i plan- og bygningsloven § 12-4 slik at bestemmelsen kan benyttes mer, for å unngå dispensasjoner og for å få flere økonomisk byggbare reguleringsplaner.»

Forslag nr. 42 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem et lov- eller forskriftskrav som gir kommunene en plikt til å gjennomgå en byggesøknad og vurdere om den er fullstendig eller ikke innen en måned etter mottatt søknad. Det samme må gjelde for tilbakemelding på innsendt mangeldokumentasjon.»

Forslag nr. 43 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre plan- og bygningsloven slik at saksbehandlingstiden i byggesaker starter ved mottatt søknad, og at tiden pauses i den tiden saken er mangelfull, uavhengig om mangelen er mindre eller stor. Dersom saken er svært mangelfull, bør søknaden returneres som ubehandlet.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 88 mot 13 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.01.59)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 14, 26, 27 og 29, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen forhindre den enorme prisstigningen på boligmarkedet ved å utrede og vurdere nye modeller for budrunder og en gjeninnføring av teknisk takst, og komme tilbake til Stortinget med forslag om tiltak innen utgangen av vårsesjonen 2025.»

Forslag nr. 26 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med forslag om hvordan prisdannelsen i leiemarkedet i pressområder best kan underlegges demokratisk kontroll.»

Forslag nr. 27 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om hvordan ordningen med gjengs leie som grunnlag for leieprisen på kommunale boliger og omsorgsboliger kan avvikles og erstattes av en ordning der leietakerens økonomiske evne legges til grunn for husleiefastsettelsen.»

Forslag nr. 29 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tidsbegrense reguleringsplaner for å sørge for at tomteareal som kan benyttes til boligformål, faktisk blir utnyttet.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 88 mot 12 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.02.16)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 11–13, 16–19, 34, 35 og 37, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere en egen tilskuddsordning i Husbanken for bygging av ikke-kommersielle boliger i forslaget til statsbudsjett for 2025.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere en boligplan med konkrete mål for å dekke boligbehovet i kommunene, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte innen utgangen av november 2024.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen forhindre at boliger brukes til hotelldrift, ved å utrede virkemidler som hindrer en videreutvikling av at boligsektoren går fra langtidsutleie til dagsutleie, og komme tilbake til Stortinget innen utgangen av vårsesjonen 2025.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om hvordan en ikke-kommersiell boligsektor, med pris-, kvalitets- og omsetningskontroll av boliger, kan realiseres.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med aktuelle kommuner og ideelle aktører, sette i gang flere store pilotprosjekter for ikke-kommersielle boliger. Modeller og løsninger som lett lar seg skalere, må prioriteres.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med forslag om hvordan statens tomtearealer og Bane NOR Eiendom kan brukes til å bygge ikke-kommersielle boliger, samt hvordan staten kan bidra til at kommunale tomter kan brukes til og erverves til tomter for slike boliger.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med Kommunalbanken opprette en søkbar pott som kommunene kan søke på for å finansiere oppkjøp av tomter for utvikling av ikke-kommersielle boligområder.»

Forslag nr. 34 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreslå å lovfeste tak over hodet, ved å fremme forslag til lov som sikrer finansiering av og kommunal plikt til å tilby boliger til bostedsløse og andre vanskeligstilte som ikke selv kan skaffe seg bolig.»

Forslag nr. 35 lyder:

«Stortinget ber regjeringen evaluere konsekvensene av at boligtilpasningstilskuddet ble lagt inn i det kommunale rammetilskuddet, samt status for installering av heis i eldre boligblokker.»

Forslag nr. 37 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å endre regelverket slik at alle nybygg og boliger skal være universelt utformet.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 87 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.02.39)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 21, 22 og 30, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme en mer rettferdig husleielov, gjennom å innføre en rett for leieren til å forlenge en tidsbestemt leieavtale når den løper ut.»

Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme en mer rettferdig husleielov, gjennom å innføre en hovedregel om at husleieavtaler skal være tidsubestemte.»

Forslag nr. 30 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvide kommunenes adgang til å ekspropriere bygninger som står tomme, for å sikre at bygningsmasse som kan benyttes som boliger, blir tilgjengeliggjort til boligformål.»

Venstre har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 85 mot 16 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.02.57)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 36, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2025 gjeninnføre tilskuddet til å installere heis i eksisterende bygningsmasse.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 84 mot 16 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.16)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 15, 20, 23–25, 28 og 31–33, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2025 styrke Husbankens låneramme ytterligere.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme en mer rettferdig husleielov, gjennom å innføre en ufravikelig oppsigelsesrett.»

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber regjeringen følge opp anbefalinger i rapporten fra ekspertgruppen om barn i fattige familier ved å innføre en mer forutsigbar bostøtte for barnefamilier, innen statsbudsjettet for 2025.»

Forslag nr. 24 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til hvordan Husbanken kan utvikle en finansieringsordning som skal stimulere ikke-kommersielle aktører.»

Forslag nr. 25 lyder:

«Stortinget ber regjeringen senest i statsbudsjettet for 2025 gjeninnføre Husbankens tilskudd til utleieboliger.»

Forslag nr. 28 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i stortingsperioden 2025–2029 komme tilbake til Stortinget med en egen stortingsmelding om leiemarkedet.»

Forslag nr. 31 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en helhetlig revisjon av plan- og bygningsloven med tanke på å standardisere og tydeliggjøre rammene for utarbeidelse av kommunale areal- og reguleringsplaner, hvor det tas hensyn til hvordan lovverket bedre kan tilgjengeliggjøre areal for boligutvikling, samtidig som miljø- og naturhensyn ivaretas i loven.»

Forslag nr. 32 lyder:

«Stortinget ber regjeringen følge opp nullvisjonen om bostedsløshet og sikre at nullvisjonen gjelder for alle som oppholder seg i Norge.»

Forslag nr. 33 lyder:

«Stortinget ber regjeringen skaffe gode data om bostedsløshet og boforhold blant arbeidsinnvandrere og fattige EØS-migranter, blant annet ved å sikre at de regelmessige kartleggingene av bostedsløse omfatter disse gruppene.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 83 mot 18 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.38)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 38 og 39, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 38 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme med forslag til hvordan kommunene kan få et mer definert ansvar for prosessen med planlegging av utflytting fra foreldrehjem for funksjonshemmede innen vedkommende er 18 år, og at dette skjer i samarbeid med foreldre og med så god medvirkning fra hovedpersonen som mulig.»

Forslag nr. 39 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme med forslag om hvordan reglene for botilskudd og startlån kan samordnes og endres slik at funksjonshemmede kan få en reell mulighet til å by på en bolig.»

Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 80 mot 20 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.57)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 9, fra Høyre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2025, legge frem forslag til én enhetlig metode for fastsettelse av skattegrunnlaget for kommunal eiendomsskatt for å sikre likebehandling.»

Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre ble med 74 mot 27 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.14)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 8 og 10, fra Høyre.

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2025, komme tilbake til Stortinget med et lovforslag som legger til rette for at flere boliger kan tilbys gjennom alternative boligkjøpsmodeller, herunder regjeringen Solbergs forslag om å åpne for at kommuner kan stille krav om alternative boligkjøpsmodeller i byggeprosjekter.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for en felles nordisk byggteknisk forskrift og felles byggtekniske krav, for å redusere kostnader og bidra til økt konkurranse.»

Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Høyre ble med 72 mot 29 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.32)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag om økt skattefradrag for BSU.»

Votering:

Forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 67 mot 34 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.47)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 4–6, fra Høyre og Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en pilotordning hvor private initiativ for bygging av studentboliger kan få tilgang til husbanklån på lik linje med studentsamskipnader og studentboligstiftelser.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift, med mål om å forenkle regelverk og søknadsprosess og få ned saksbehandlingstiden.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en egen frist for kommunens utsending av et komplett mangelbrev i forbindelse med behandling av byggesøknad, slik at saker reelt blir behandlet i henhold til plan- og bygningslovens frist på 12 uker.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en endring i reglene for byggesaksgebyrer slik at gebyret først reduseres kraftigere sammenlignet med gjeldende regler for reduksjon, og deretter frafalles helt dersom søknaden ikke behandles innen lovens frist.»

Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 61 mot 39 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.06)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt digitaliseringstempo innenfor byggesaksbehandling og planarbeid, herunder ta i bruk kunstig intelligens.»

Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 59 mot 42 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.24)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen starte en særskilt dialog med de store byene for å sikre raskere saksbehandling av byggesøknader og planprosesser.»

Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt ble med 55 mot 46 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.42)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Meld. St. 13 (2023–2024) – Bustadmeldinga – Ein heilskapleg og aktiv bustadpolitikk for heile landet – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 2, debattert 28. mai 2024

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hilde Marie Gaebpie Danielsen og Birgit Oline Kjerstad om stans av nye hyttefelt (Innst. 339 S (2023–2024), jf. Dokument 8:121 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten har Birgit Oline Kjerstad satt fram tre forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen pålegge kommunene å stille alle behandlinger av reguleringsplaner for nye hyttefelt i bero.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre en foreldelsesfrist på reguleringsplaner.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som sikrer at nye hyttefelt ikke tilknyttes strømnettet.»

Det voteres alternativt mellom disse forslagene og komiteens innstilling.

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:121 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hilde Marie Gaebpie Danielsen og Birgit Oline Kjerstad om stans av nye hyttefelt – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble innstillingen vedtatt med 82 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.50)

Votering i sak nr. 3, debattert 28. mai 2024

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen i sak om Statskog SFs kjøp av AS Meraker Brug (Innst. 315 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten har Naomi Ichihara Røkkum satt fram et forslag på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget finner det kritikkverdig at tidligere statsråd Sandra Borch ikke informerte Stortinget på tilstrekkelig vis da saken om kjøpet av Meraker Brug ble behandlet i Stortinget, og mener Stortinget på den bakgrunn kan ha fattet et vedtak i strid med bevilgningsreglementet og lov om Statens pensjonsfond.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ble med 60 mot 40 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.46)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Innst. 315 S (2023–2024) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om sak om Statskog SFs kjøp av Meraker Brug – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 4, debattert 28. mai 2024

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rasmus Hansson, Une Bastholm og Lan Marie Nguyen Berg om å ta bedre vare på matjorda (Innst. 338 S (2023–2024), jf. Dokument 8:122 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten har Torgeir Knag Fylkesnes satt fram fem forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Det voteres over forslagene nr. 1, 3 og 4, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at dispensasjon fra vernet av matjord kun kan gis av en nasjonal planmyndighet.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette et mål om at statlige samferdselsprosjekter ikke skal føre til tap av dyrka mark.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke tilskuddet til utarbeidelse av kommunale jordvernstrategier.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 84 mot 17 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.34)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 5, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til endringer i jordlova som gir en vesentlig innstramming av muligheten for dispensasjoner fra det generelle kravet om at matjord ikke skal brukes til andre formål enn matproduksjon.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en belønningsordning for kommuner som tilbakefører jordbruksareal som er avsatt til utbyggingsformål i kommunale planer, til LNFR-formål.»

Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 79 mot 21 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.54)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:122 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rasmus Hansson, Une Bastholm og Lan Marie Nguyen Berg om å ta bedre vare på matjorda – vedtas ikke.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 83 mot 17 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.25)

Votering i sak nr. 5, debattert 28. mai 2024

Innstilling fra næringskomiteen om Lov om endringer i viltloven mv. (endret betegnelse på organ i viltforvaltningen og oppheving av lovvedtak om nydyrking og nedbygging av myr) (Innst. 331 L (2023–2024), jf. Prop. 79 L (2023–2024))

Debatt i sak nr. 5

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i viltloven mv. (endret betegnelse på organ i viltforvaltningen og oppheving av lovvedtak om nydyrking og nedbygging av myr)

I

I lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt skal § 4 første ledd nr. 2 lyde:

  • 2. direktoratet

II

Lov 11. juni 2021 nr. 82 om endring av jordlova oppheves.

III

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de ulike delene til forskjellig tid.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 6, debattert 28. mai 2024

Innstilling frå næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sivert Bjørnstad, Bengt Rune Strifeldt, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve og Silje Hjemdal om å styrke nettolønnsordningen for sjøfolk (Innst. 346 S (2023–2024), jf. Dokument 8:110 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 6

Presidenten: Under debatten er det satt fram fire forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Sivert Bjørnstad på vegne av Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 3 og 4, fra Sivert Bjørnstad på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere en velfungerende nettolønnsordning for NIS-skip innen havvind. Stortinget ber om at ordningen utformes i tråd med forslaget fra arbeidslivets parter.»

Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 76 mot 25 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.33)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2025 legge frem forslag om å fjerne taket på alle segmenter i tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 87 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.53)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å lovfeste substansen i dagens tilskuddsordning for sysselsetting av sjøfolk, for å sikre nødvendig forutberegnelighet.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å videreføre det arbeidet som ble initiert av Holmefjordutvalget for å forenkle og finne nødvendige justeringer i tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 73 mot 27 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.11)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:110 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sivert Bjørnstad, Bengt Rune Strifeldt, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve og Silje Hjemdal om å styrke nettolønnsordningen for sjøfolk – blir ikkje vedteke.

Presidenten: Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 78 mot 20 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.44)

Votering i sak nr. 7, debattert 28. mai 2024

Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i brukthandellova (innskrenking av virkeområde) (Innst. 332 L (2023–2024), jf. Prop. 86 L (2023–2024))

Debatt i sak nr. 7

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i brukthandellova (innskrenking av virkeområde)

I

I lov 22. desember 1999 nr. 105 om handelsverksemd med brukte og kasserte ting gjøres følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Denne lova gjeld handelsverksemd med brukte og kasserte

  • 1. varer av edelt metall,

  • 2. edelsteinar og perler,

  • 3. kulturgjenstandar,

  • 4. kunstverk, samleobjekt og antikvitetar,

  • 5. motorvogner og tilhengjarar til motorvogner.

Departementet fastset nærare forskrifter om kva for varer og gjenstandar som skal reknast for omfatta av verkeområdet etter punkt 1 til 5.

§ 1 nytt femte ledd skal lyde:

Kongen gir forskrift om bruken av lova på Svalbard og kan fastsetje særlege reglar med omsyn til dei stadlege tilhøva.

§ 2 første ledd skal lyde:

Handelsverksemd med og oppkjøp med sikte på sal av brukte og kasserte varer og gjenstandar som nemnt i § 1 første ledd krev løyve frå politiet. Ein må ha løyve alle stader der verksemda vert driven, både på innkjøpsstad og salsstad.

II

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.