Votering i sak nr. 1,
debattert 28. mai 2024
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om
Bustadmeldinga – Ein heilskapleg og aktiv bustadpolitikk for heile
landet (Innst. 327 S (2023–2024), jf. Meld. St. 13 (2023–2024))
Debatt i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det
satt fram 50 forslag. Det er
-
forslag nr. 1, fra Mudassar Kapur
på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt
-
forslagene nr. 2–7, fra Mudassar Kapur på vegne av Høyre
og Fremskrittspartiet
-
forslagene nr. 8–10, fra Mudassar Kapur på vegne av Høyre
-
forslagene nr. 11–39, fra Birgit Oline Kjerstad på vegne
av Sosialistisk Venstreparti og Rødt
-
forslagene nr. 40–43, fra Per-Willy Amundsen på vegne av
Fremskrittspartiet
-
forslagene nr. 44–49, fra Tobias Drevland Lund på vegne
av Rødt
-
forslag nr. 50, fra Birgit Oline Kjerstad på vegne av Sosialistisk
Venstreparti
Det voteres over forslag nr. 50, fra Sosialistisk
Venstreparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede omfanget
av ubebodde boliger og boliger som står tomme mer enn ni måneder
i året i Oslo, Tromsø, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand,
og komme tilbake til Stortinget på egnet måte innen utgangen av
vårsesjonen 2025.»
Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet
støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble
med 85 mot 15 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.01.07)
Presidenten: Det voteres over forslagene
nr. 46, 48 og 49, fra Rødt.
Forslag nr. 46 lyder:
«Stortinget ber regjeringen
utarbeide et nasjonalt program for allmennyttige utleieboliger med en
tilhørende finansieringsordning. Ordningen skal baseres på et tett
samarbeid mellom staten, kommunene og boligsamvirket.»
Forslag nr. 48 lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake
til Stortinget med et lovforslag som lovfester retten til bolig.»
Forslag nr. 49 lyder:
«Stortinget ber regjeringen forsterke
innsatsen mot bostedsløshet, blant annet gjennom å styrke økonomiske
ordninger for kommunene som forvaltes av Husbanken.»
Votering:
Forslagene fra Rødt ble med 96 mot 4 stemmer
ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.01.24)
Presidenten: Det voteres over forslagene
nr. 44, 45 og 47, fra Rødt.
Forslag nr. 44 lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake
med en ny stortingsmelding om bolig i stortingsperioden 2025–2029.»
Forslag nr. 45 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge fram
en oversikt over statens tomtearealer som kan brukes til eller omreguleres
til boligformål, og legge frem forslag om bruk av statens grunn
til studentboliger og allmennyttige utleieboliger.»
Forslag nr. 47 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre akuttovernatting
til alle som trenger det, og lovfeste retten til akuttovernatting.»
Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til
forslagene.
Votering:
Forslagene fra Rødt ble med 95 mot 6 stemmer
ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.01.41)
Presidenten: Det voteres over forslagene
nr. 40–43, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 40 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
standardiserte planbestemmelser og dokumentasjonskrav som sikrer
større likebehandling mellom og innad i kommunene.»
Forslag nr. 41 lyder:
«Stortinget ber regjeringen forslå endringer
i plan- og bygningsloven § 12-4 slik at bestemmelsen kan benyttes
mer, for å unngå dispensasjoner og for å få flere økonomisk byggbare
reguleringsplaner.»
Forslag nr. 42 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge frem
et lov- eller forskriftskrav som gir kommunene en plikt til å gjennomgå
en byggesøknad og vurdere om den er fullstendig eller ikke innen
en måned etter mottatt søknad. Det samme må gjelde for tilbakemelding
på innsendt mangeldokumentasjon.»
Forslag nr. 43 lyder:
«Stortinget ber regjeringen endre plan-
og bygningsloven slik at saksbehandlingstiden i byggesaker starter
ved mottatt søknad, og at tiden pauses i den tiden saken er mangelfull,
uavhengig om mangelen er mindre eller stor. Dersom saken er svært mangelfull,
bør søknaden returneres som ubehandlet.»
Votering:
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 88
mot 13 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.01.59)
Presidenten: Det voteres over forslagene
nr. 14, 26, 27 og 29, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.
Forslag nr. 14 lyder:
«Stortinget ber regjeringen forhindre
den enorme prisstigningen på boligmarkedet ved å utrede og vurdere
nye modeller for budrunder og en gjeninnføring av teknisk takst,
og komme tilbake til Stortinget med forslag om tiltak innen utgangen
av vårsesjonen 2025.»
Forslag nr. 26 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede og
komme tilbake til Stortinget med forslag om hvordan prisdannelsen
i leiemarkedet i pressområder best kan underlegges demokratisk kontroll.»
Forslag nr. 27 lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake
til Stortinget med forslag om hvordan ordningen med gjengs leie
som grunnlag for leieprisen på kommunale boliger og omsorgsboliger
kan avvikles og erstattes av en ordning der leietakerens økonomiske evne
legges til grunn for husleiefastsettelsen.»
Forslag nr. 29 lyder:
«Stortinget ber regjeringen tidsbegrense
reguleringsplaner for å sørge for at tomteareal som kan benyttes
til boligformål, faktisk blir utnyttet.»
Votering:
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og
Rødt ble med 88 mot 12 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.02.16)
Presidenten: Det voteres over forslagene
nr. 11–13, 16–19, 34, 35 og 37, fra Sosialistisk Venstreparti og
Rødt.
Forslag nr. 11 lyder:
«Stortinget ber regjeringen etablere
en egen tilskuddsordning i Husbanken for bygging av ikke-kommersielle
boliger i forslaget til statsbudsjett for 2025.»
Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber regjeringen etablere
en boligplan med konkrete mål for å dekke boligbehovet i kommunene,
og komme tilbake til Stortinget på egnet måte innen utgangen av
november 2024.»
Forslag nr. 13 lyder:
«Stortinget ber regjeringen forhindre
at boliger brukes til hotelldrift, ved å utrede virkemidler som hindrer
en videreutvikling av at boligsektoren går fra langtidsutleie til
dagsutleie, og komme tilbake til Stortinget innen utgangen av vårsesjonen
2025.»
Forslag nr. 16 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge frem
en stortingsmelding om hvordan en ikke-kommersiell boligsektor,
med pris-, kvalitets- og omsetningskontroll av boliger, kan realiseres.»
Forslag nr. 17 lyder:
«Stortinget ber regjeringen, i samarbeid
med aktuelle kommuner og ideelle aktører, sette i gang flere store
pilotprosjekter for ikke-kommersielle boliger. Modeller og løsninger
som lett lar seg skalere, må prioriteres.»
Forslag nr. 18 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede og
komme tilbake til Stortinget med forslag om hvordan statens tomtearealer
og Bane NOR Eiendom kan brukes til å bygge ikke-kommersielle boliger,
samt hvordan staten kan bidra til at kommunale tomter kan brukes
til og erverves til tomter for slike boliger.»
Forslag nr. 19 lyder:
«Stortinget ber regjeringen i samarbeid
med Kommunalbanken opprette en søkbar pott som kommunene kan søke
på for å finansiere oppkjøp av tomter for utvikling av ikke-kommersielle
boligområder.»
Forslag nr. 34 lyder:
«Stortinget ber regjeringen foreslå
å lovfeste tak over hodet, ved å fremme forslag til lov som sikrer finansiering
av og kommunal plikt til å tilby boliger til bostedsløse og andre
vanskeligstilte som ikke selv kan skaffe seg bolig.»
Forslag nr. 35 lyder:
«Stortinget ber regjeringen evaluere
konsekvensene av at boligtilpasningstilskuddet ble lagt inn i det
kommunale rammetilskuddet, samt status for installering av heis
i eldre boligblokker.»
Forslag nr. 37 lyder:
«Stortinget ber regjeringen om å endre
regelverket slik at alle nybygg og boliger skal være universelt
utformet.»
Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til
forslagene.
Votering:
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og
Rødt ble med 87 mot 14 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.02.39)
Presidenten: Det voteres over forslagene
nr. 21, 22 og 30, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.
Forslag nr. 21 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme en
mer rettferdig husleielov, gjennom å innføre en rett for leieren
til å forlenge en tidsbestemt leieavtale når den løper ut.»
Forslag nr. 22 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme en
mer rettferdig husleielov, gjennom å innføre en hovedregel om at
husleieavtaler skal være tidsubestemte.»
Forslag nr. 30 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utvide kommunenes
adgang til å ekspropriere bygninger som står tomme, for å sikre
at bygningsmasse som kan benyttes som boliger, blir tilgjengeliggjort
til boligformål.»
Venstre har varslet støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og
Rødt ble med 85 mot 16 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.02.57)
Presidenten: Det voteres over forslag
nr. 36, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen i forslaget
til statsbudsjett for 2025 gjeninnføre tilskuddet til å installere
heis i eksisterende bygningsmasse.»
Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti
har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og
Rødt ble med 84 mot 16 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.03.16)
Presidenten: Det voteres over forslagene
nr. 15, 20, 23–25, 28 og 31–33, fra Sosialistisk Venstreparti og
Rødt.
Forslag nr. 15 lyder:
«Stortinget ber regjeringen i forslaget
til statsbudsjett for 2025 styrke Husbankens låneramme ytterligere.»
Forslag nr. 20 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme en
mer rettferdig husleielov, gjennom å innføre en ufravikelig oppsigelsesrett.»
Forslag nr. 23 lyder:
«Stortinget ber regjeringen følge opp
anbefalinger i rapporten fra ekspertgruppen om barn i fattige familier
ved å innføre en mer forutsigbar bostøtte for barnefamilier, innen
statsbudsjettet for 2025.»
Forslag nr. 24 lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake
med forslag til hvordan Husbanken kan utvikle en finansieringsordning
som skal stimulere ikke-kommersielle aktører.»
Forslag nr. 25 lyder:
«Stortinget ber regjeringen senest i
statsbudsjettet for 2025 gjeninnføre Husbankens tilskudd til utleieboliger.»
Forslag nr. 28 lyder:
«Stortinget ber regjeringen i stortingsperioden 2025–2029
komme tilbake til Stortinget med en egen stortingsmelding om leiemarkedet.»
Forslag nr. 31 lyder:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre
en helhetlig revisjon av plan- og bygningsloven med tanke på å standardisere
og tydeliggjøre rammene for utarbeidelse av kommunale areal- og
reguleringsplaner, hvor det tas hensyn til hvordan lovverket bedre
kan tilgjengeliggjøre areal for boligutvikling, samtidig som miljø-
og naturhensyn ivaretas i loven.»
Forslag nr. 32 lyder:
«Stortinget ber regjeringen følge opp
nullvisjonen om bostedsløshet og sikre at nullvisjonen gjelder for
alle som oppholder seg i Norge.»
Forslag nr. 33 lyder:
«Stortinget ber regjeringen skaffe gode
data om bostedsløshet og boforhold blant arbeidsinnvandrere og fattige
EØS-migranter, blant annet ved å sikre at de regelmessige kartleggingene
av bostedsløse omfatter disse gruppene.»
Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet
støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og
Rødt ble med 83 mot 18 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.03.38)
Presidenten: Det voteres over forslagene
nr. 38 og 39, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.
Forslag nr. 38 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede og
komme med forslag til hvordan kommunene kan få et mer definert ansvar
for prosessen med planlegging av utflytting fra foreldrehjem for
funksjonshemmede innen vedkommende er 18 år, og at dette skjer i samarbeid
med foreldre og med så god medvirkning fra hovedpersonen som mulig.»
Forslag nr. 39 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede og
komme med forslag om hvordan reglene for botilskudd og startlån
kan samordnes og endres slik at funksjonshemmede kan få en reell
mulighet til å by på en bolig.»
Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig
Folkeparti har varslet støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og
Rødt ble med 80 mot 20 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.03.57)
Presidenten: Det voteres over forslag
nr. 9, fra Høyre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen, senest
i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2025, legge frem
forslag til én enhetlig metode for fastsettelse av skattegrunnlaget
for kommunal eiendomsskatt for å sikre likebehandling.»
Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet
støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Høyre ble med 74 mot 27 stemmer
ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.04.14)
Presidenten: Det voteres over forslagene
nr. 8 og 10, fra Høyre.
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber regjeringen, senest
i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2025, komme
tilbake til Stortinget med et lovforslag som legger til rette for
at flere boliger kan tilbys gjennom alternative boligkjøpsmodeller,
herunder regjeringen Solbergs forslag om å åpne for at kommuner kan
stille krav om alternative boligkjøpsmodeller i byggeprosjekter.»
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for
en felles nordisk byggteknisk forskrift og felles byggtekniske krav,
for å redusere kostnader og bidra til økt konkurranse.»
Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig
Folkeparti har varslet støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra Høyre ble med 72 mot 29 stemmer ikke
vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.04.32)
Presidenten: Det voteres over forslag
nr. 3, fra Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge frem
et forslag om økt skattefradrag for BSU.»
Votering:
Forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet ble
med 67 mot 34 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.04.47)
Presidenten: Det voteres over forslagene
nr. 2 og 4–6, fra Høyre og Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede en
pilotordning hvor private initiativ for bygging av studentboliger
kan få tilgang til husbanklån på lik linje med studentsamskipnader
og studentboligstiftelser.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå
plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift, med mål om å forenkle
regelverk og søknadsprosess og få ned saksbehandlingstiden.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede en
egen frist for kommunens utsending av et komplett mangelbrev i forbindelse
med behandling av byggesøknad, slik at saker reelt blir behandlet
i henhold til plan- og bygningslovens frist på 12 uker.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede en
endring i reglene for byggesaksgebyrer slik at gebyret først reduseres
kraftigere sammenlignet med gjeldende regler for reduksjon, og deretter
frafalles helt dersom søknaden ikke behandles innen lovens frist.»
Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet
støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra Høyre og Fremskrittspartiet
ble med 61 mot 39 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.05.06)
Presidenten: Det voteres over forslag
nr. 7, fra Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge til
rette for økt digitaliseringstempo innenfor byggesaksbehandling
og planarbeid, herunder ta i bruk kunstig intelligens.»
Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig
Folkeparti har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet ble
med 59 mot 42 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.05.24)
Presidenten: Det voteres over forslag
nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen starte en
særskilt dialog med de store byene for å sikre raskere saksbehandling
av byggesøknader og planprosesser.»
Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig
Folkeparti har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og
Rødt ble med 55 mot 46 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.05.42)
Komiteen hadde innstilt til Stortinget
å gjøre følgende