Presidenten [11:19:14 ]: Etter ønske
fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Siri Gåsemyr Staalesen (A) [11:19:49 ] (ordfører for saken):
Vi ble nok alle litt skremt i vinter da NRK viste oss hvor fort
nedbygging av norsk natur har gått. I denne saken setter SV fram
ulike forslag for å stanse nye hyttefelt.
For oss skal klima og natur være rammen rundt
all vår politikk, og det har vi levert på fra dag én i regjeringskontorene.
Norge var en viktig pådriver for å få i land naturavtalen i Montreal,
og Norge var en pådriver for de ulike målene, bl.a. målet om vern
og bevaring av 30 pst. land og 30 pst. hav.
Regjeringen har nylig sendt ut de statlige
planretningslinjene på høring. Der sier vi at fortettingspotensialet
i fritidsboligområder skal kartlegges og bør utnyttes før det blir
lagt til rette for utvidelse av eksisterende fritidsboligområder
og utbygging av nye områder. I fjell og utmark bør fritidsboligområdene
avgrenses mot sammenhengende natur-, villrein- og friluftsområder,
kulturmiljøer og viktige områder for landbruk, reindrift og andre
næringer.
Virkningen av utbyggingen på landskap skal
vurderes og minimeres. Nye fritidsboligområder eller utvidelse av
eksisterende områder bør i fjellområdene ikke anlegges i og over
skoggrensen eller på myr. Kommunene skal sikre større sammenheng
i områder uten fritidsbebyggelse i fjellområder med stort press
på arealene.
Regjeringen er opptatt av at vi ikke bygger
ned mer natur der den er sårbar. I byene bør vi bygge høyere, heller
enn å ese ut.
Vi ønsker ikke ytterligere tap av uberørt natur
og privatisering av fjellområder grunnet hyttebygging, og jeg er
glad kommunene nå skal sikre større sammenhengende områder uten
fritidsbebyggelse i fjellområder med stort press på arealene. Skal
vi fortsatt kunne gå fjelltur i urørt natur, bør nye fritidsboligområder
eller utvidelse av eksisterende områder i fjellområdene ikke anlegges
i og over skoggrensen eller på myr. Vi skal bidra med kunnskap og
veiledning slik at kommunene fatter grundige og veloverveide vedtak
i sine utbygginger i framtiden.
Mudassar Kapur (H) [11:22:22 ] : I forrige debatt var vi innom
statlig overstyring, og dette er nok et eksempel på en bevegelse
den veien. Jeg tror ikke det er noen partier her i Stortinget som
ikke har den omtanken for naturen, eller ikke tar naturinngrep og
den gode balansen mellom utbygging og natur på alvor. Men i motsetning
til SV har vi tillit til at våre lokalpolitikere, uavhengig av hvilket
parti de er fra – de som bor og lever ute i disse lokalsamfunnene
– selv greier å ta dette ansvaret, og selv vet hvor den balansegangen
går, og som ikke trenger statlig overstyring på dette feltet.
Vi i Høyre mener at beslutninger knyttet til
disponering av arealer og utbygginger først og fremst skal fattes
lokalt. Det er viktig at kommunene gis det handlingsrommet som er
nødvendig for å ta gode avgjørelser både på vegne av sine innbyggere,
sitt lokalsamfunn, sin geografi, sin natur, sitt næringsliv. Det
er derfor vi hvert fjerde år velger mange kloke hoder til å sitte
i kommunestyrene. Det er de som er nærmest til å ta beslutningene.
Denne bevegelsen vi nå ser fra SV i stadig
flere saker, hvor man «oversetter» sin bekymring for et saksfelt
til å være det samme som at det er bare SV her på Stortinget i Oslo
som vet best, og at svaret på lokale utfordringer alltid skal komme
gjennom statlig overstyring. Det er en bevegelse som er litt skummel
særlig i boligpolitikken, i arealpolitikken. Her må vi stole på
de lokale, vi må stole på det lokale demokratiet, det lokale selvstyret.
Og ikke minst handler det også om å stole på de innbyggerne, også
i næringslivet, som har stemt på de partiene som sitter og styrer
lokalt og legge til grunn at disse innbyggerne har tatt gode beslutninger
på vegne av sin kommune når de har valgt inn lokalpolitikere som
ønsker å legge til rette for godt næringsliv, god natur, godt miljø, godt
klima, og også gode oppvekstvilkår, gode tjenestetilbud og å skape
vekst og velstand i sin kommune. Så det SV foreslår her, er på tvers
av all god lokal selvstyrepolitikk, og samtidig beskylder man andre
partier, som stemmer dette ned, for ikke å være opptatt av natur
og klima.
Heidi Greni (Sp) [11:25:32 ] : Det er kommunen som er planmyndighet,
og beslutninger knyttet til arealdisponering skal fattes lokalt.
Lokalpolitikerne sitter med lokalkunnskapen, og de må styre hvordan
de ønsker at kommunen deres skal utvikle seg.
Hurdalsplattformen slår fast at vi skal styrke
den lokale selvråderetten, slik regjeringen gjør bl.a. gjennom de
nye statlige planretningslinjene for areal med en større differensiering
mellom pressområdene og distriktene. Forslagene i dette representantforslaget
er et direkte angrep på den kommunale selvråderetten.
Stortinget har nylig behandlet distriktsmeldingen, som
slo fast målet om folketallsøkning i distriktskommunene. Da kan
vi ikke stoppe utviklingen i viktige næringer. Skal vi nå målet,
må vi styrke distriktsnæringene, også reiselivsnæringen og hyttenæringen.
Jeg er alvorlig bekymret for alle de ulike forslagene som kommer,
som hemmer næringsutvikling i distriktskommuner. Dette forslaget
kommer til og med i en tid da byggenæringen er den eneste næringen
som har ledig kompetanse.
Vi skal legge til rette for hyttebygging også
i framtiden, men det må selvsagt gjøres på en mest mulig skånsom
måte. Det må tas hensyn til truede arter, vi skal ikke bygge over
tregrensen, vi må ta hensyn til landbruksnæringen osv. Noen kommuner
har mange hytter og har kanskje ikke plass til flere, andre har
en kvadratkilometer per innbygger, og nye hytter vil være avgjørende
for å holde liv i den ene butikken i bygda, i skitrekket, i puben,
i snekkerfirmaet osv.
Uansett er det lokalpolitikerne som må bestemme det
– lokalpolitikere som vil det beste for bygda si, og som balanserer
ulike hensyn, og som vurderer hvor i kommunen det er best å legge
eventuelle hyttefelt. Noen prøver å skape et inntrykk av at halve
Norge er utbygd med hytter. Sannheten er at det er nærmere 1 promille,
langt under 2 promille, som er bebygd med fritidsboliger.
Nye hytteeiere skal selvsagt ha samme tilgang
til strøm som gamle. Nye hytter er bedre isolert, og derfor mer
energigjerrig enn de gamle. Nettselskaper er forpliktet til å likebehandle
kundene sine, og må det investeres i nett, må kunden betale sin
andel gjennom anleggsbidrag.
Kommunene reviderer arealplaner hvert fjerde
år. Gjennom mine 20 år i lokalpolitikken har jeg vært med på mange
sånne runder, og i hver runde har vi gått igjennom gamle planer
og vurdert og også tatt ut tomter vi mente var mindre hensiktsmessig.
Det er en vurdering alle kommuner gjør i arealprosessen, men å komme med
et statlig pålegg om planvask er ikke aktuelt for Senterpartiet.
Stortinget skal legge til rette for næringsutvikling i hele landet,
ikke hemme distriktskommuner med nye statlige pålegg.
Per-Willy Amundsen (FrP) [11:28:52 ] : Nok en gang får vi presentert
et forslag fra venstresiden som jeg vil si har et litt autoritært
preg, og som er en veldig tydelig overstyring av innbyggerne og
en veldig tydelig overstyring av det kommunale selvstyret. Det er
i det hele tatt et grep som bryter fullstendig med norske tradisjoner
når det gjelder lokalstyre. Jeg er egentlig forbløffet over at dette
forslaget fra SV i det hele tatt er fremmet, og at vi har det til
behandling.
Det er alltid sånn at sivilisasjonens blotte
eksistens vil bety inngrep i naturen. Sånn er det. Det er en del
av å ha et samfunn. Om det er hytte, boliger eller andre funksjoner
man bygger ut, er det ikke tjenlig å legge ned totalforbud. Problemstillingen
er jo – med referanse til forrige sak – at det er for mye regelstyring
på disse områdene, for mye båndlegging, for mye krav til planer
og i det hele tatt for mye byråkrati. Nå skal SV altså løse problemet
med i realiteten bare å innføre et totalforbud.
Dersom man tar klima- og miljøutfordringer
på alvor hva gjelder inngrep i naturen, som er argumentasjonen her
fra SVs side, må vi stille spørsmålet om hva man da mener om vindturbiner.
Det er vel knapt noen andre ting som har et så tydelig fotavtrykk
og griper slik inn i norsk natur som det disse vindturbinene representerer. Igjen:
Man må ha tillit til lokaldemokratiet og til innbyggerne, sånn som
Fremskrittspartiet som ønsker folkeavstemning i den typen saker.
Jeg klarer ikke å forstå hvordan man ser seg
tjent med å komme med denne typen forslag, som bryter med norske
tradisjoner og som er et inngrep i kommunenes mulighet til å styre
og utvikle sine egne samfunn og til å utvikle næringsliv. Her må
jeg si meg helt enig med Senterpartiets vurdering: Vi må ha tillit
til våre lokalpolitikere, vi må ha tillit til lokaldemokratiet –
og så må vi ha mindre av reguleringer, ikke mer.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [11:32:04 ] : SV fremja dette forslaget
om å setje på bremsene for hyttebygginga i Noreg. Vi ønskjer å leggje
reguleringsplanar på is, innføre foreldingsfrist for gamle reguleringsplanar
og endre praksisen med å knyte nye hyttefelt til straumnettet. Mange
av våre lokalpolitikarar kjempar ein hard kamp mot utbyggjarar som
vil byggje ut meir og meir. Derfor tenkjer vi at nasjonal politikk
må støtte dei som står i desse kampane i lokalsamfunna.
Det er på ingen måte forslag som er fremja
for å moralisere over livskvaliteten knytt å dra på ei hytte, eller for
den del at ein ikkje skal unne folk å setje pris på natur, men det
som nettopp held på å skje no med denne ekstreme hyttebygginga,
er at naturverdiane, det vi er der for å oppleve, i stor grad blir
oppstykka og øydelagd. Naturparadokset er at vi er i ferd med å
øydeleggje den naturen vi vil oppleve. Vi meiner at grensa rett
og slett er nådd, og at vi må tenkje nytt.
Greni nemner naturavtalen. Ja, vi har underskrive naturavtalen,
og den naturavtalen må få ein konsekvens i korleis vi forvaltar
areala framover. Vi kan ikkje halde på som før, å byggje bit for
bit og øydeleggje natur- og kulturlandskapet vårt.
Det har vore ei klondikestemning i hyttemarknaden
i mange tiår. Eg stod bak to stykkar i København som stod og diskuterte
at dei hadde kjøpt endå ei hytte. Det var nordmenn som var velståande,
og det var heilt tydeleg at den investeringa var gjort for å plassera
pengane sine, ikkje for å bruke hytta sjølv. Her har det skjedd
ei endring i den norske hyttekulturen, det har blitt endå meir eit
investeringsobjekt. Ofte er lokalbefolkninga dei som blir skuffa
litt til sides i desse harde kampane, fordi utbyggjarinteressene
og dei økonomiske interessene på kort sikt med å få omdisponere
areala er så store.
Det er ikkje snakk om å stoppe utviklinga.
Tvert imot trur eg veldig mange kommunar med mykje naturareal kan
utvikle både eit reiseliv og eit lokalsamfunn utan nødvendigvis
å leggje ut veldig mange fleire område til hyttefelt. Dei hyttene
som er bygde, skal sjølvsagt brukast, dei skal haldast ved like,
og dei skal vere til glede for folket, men det vi snakkar om, er
nye felt. Det er snakk om masse areal over tregrensa – heile 353
km2 er planlagt utbyggingsareal innanfor f.eks. villreinområde. Her
må ein ta skeia i ei anna hand. Med dette tek eg opp SVs forslag.
Morten Wold hadde
her overtatt presidentplassen.
Presidenten [11:35:05 ]: Representanten
Birgit Oline Kjerstad har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Tobias Drevland Lund (R) [11:35:20 ] : Vi har en klimakrise,
men vi har også en naturkrise. En rapport utarbeidet av Norsk institutt
for naturforskning, NINA, viste at det er avsatt over dobbelt så
mye areal til fritidsbebyggelse – 987 km2 – som til boligformål
eller sentrumsområder – 453 km2 – i kommunale arealplaner og
reguleringsplaner. I tillegg kommer areal til veier og infrastruktur.
De planlagte arealene for bolig, fritidsbolig, næringsformål og
annet i Norge omfatter til sammen 2 166 km2 , et areal
på størrelse med Vestfold fylke.
Om alt dette arealet ble bygd ut i henhold
til planene, ville det tilsvare rundt 450 000 flere hytter i Norge. Det
ville også helt åpenbart betydelig forverre naturkrisen vi allerede
står i, og ødelegge for framtidige generasjoners livsgrunnlag og
mulighet til å oppleve intakt natur og biologisk mangfold.
I 1986, på toppen av jappetiden, ble det ferdigstilt rundt
2 600 fritidsboliger. Det tallet inkluderer imidlertid tilbygg og
påbygg. Til sammenlikning ble det etter årtusenskiftet bygget i
snitt over 5 000 nye fritidsboliger hvert eneste år. Byggeaktiviteten
har fram til nå vært økende. I 2021 ble det satt rekord i antall
tillatelser gitt til hyttebygging. Samtidig ble hyttene mer energikrevende
og større. Det er det altså verdt å ha med seg, for man snakker
ikke om de samme hyttene som ble bygd for 40–50 år siden. Nå snakker
man om store slott. I 1983 var størrelsen på en gjennomsnittlig
hytte 62 m2 . I dag er snittet 99,5 m2 . Det
siste tiåret har nybygde frittstående hytter i snitt økt i størrelse
fra 94 til 105 m2 . Det er et større areal enn mange bor
på.
Utbygging av store områder med fritidsbebyggelse fører
til at samfunnet bruker store ressurser på å bygge infrastruktur
til vei, vann, avløp og energi. Nye hyttefelt krever mer kraft og
dermed også mer nettutbygging. Samtidig fører det til større behov
for kraftutbygging, som igjen, som representanten Amundsen nevnte,
legger press på naturen gjennom f.eks. behov for mer kraft gjennom
store vindkraftprosjekter på land, noe Rødt er imot.
Det må bli slutt på denne tut-og-kjør politikken. Selv
om det kan være sånn som representanten Kapur sa i sitt innlegg,
at vi alle er opptatt av naturen og av å ta vare på naturen for
framtidige generasjoner, må det også følge med at man handler, at
man gjør noe, og at man setter i verk noen tiltak som gjør at vi
ikke bygger ned naturen framover. Med det viser jeg til de forslagene Rødt
er med på.
Statsråd Erling Sande [11:38:34 ] : Kommunane er den sentrale
planmyndigheita i landet vårt. Dei har ei sentral rolle i arealforvaltninga
og skal leggje til rette for lokal vekst og utvikling innanfor ramma
av både nasjonal og regional politikk.
Oppdaterte planar er viktig for at utviklinga
skal gå i den retninga kommunen ønskjer, og for at vi skal nå dei
nasjonale måla. I arbeidet med kommunal planstrategi skal kommunane
ta stilling til behovet for revisjon av kommuneplanen. Dei kan òg
ta stilling til behovet for nye reguleringsplanar eller for å revidere
eller oppheve eksisterande planar.
Regjeringa har gjeve føringar for planlegging
av nye fritidsbustader. Vi har framheva at potensialet for fortetting
og utvikling av eksisterande fritidsbustadsområde bør vurderast
før det blir opna for utbygging i nye område. Dette gjeld særleg
i område med utbyggingspress. Vi har òg bedt kommunane vurdere om
tidlegare godkjent arealbruk skal endrast, m.a. av omsyn til klima, naturmangfald,
kulturmiljø, jordvern og reindrift.
Eg meiner kommunane har dei nødvendige verktøya
for å oppheve, endre eller erstatte gjeldande reguleringsplanar,
og at det ikkje er behov for å innføre ein frist for forelding av
slike planar, slik det blir føreslått her. Kommunane kan stanse
planinitiativ dei meiner ikkje er i tråd med nasjonal arealpolitikk
eller ønskt lokal utvikling. Så er det slik at kommunane ikkje kan
regulere energiløysinga i hyttefelt gjennom plan- og bygningsloven.
Unntaket er at dei kan gje føresegner om tilknytingsplikt til fjernvarmeanlegg
i område der fjernvarmeselskap har områdekonsesjon. Etterspurnaden etter
energi og effekt frå nye fritidsbustader er dessutan ein svært liten
del av den samla etterspurnaden. Nettselskapet har plikt til å knyte
nye forbrukskundar til nettet. Regjeringa meiner det ikkje er ei
god løysing å nekte straum til alle nye fritidsbustader.
Eg har tiltru til at kommunane og utbyggjarane
finn gode løysingar på dette området gjennom gode planprosessar.
Difor meiner eg det ikkje er behov for å utsetje behandlinga av
nye planar, slik det blir føreslått, og meiner det heller ikkje
er behov for tiltak som sikrar at nye hyttefelt ikkje blir knytte
til straumnettet.
Eg har berre lyst til å understreke at det
er blitt halde fleire gode innlegg om det lokale sjølvstyret her,
om dei flinke lokalpolitikarane vi har, og at vi må gje dei den
tilliten det er å styre arbeidet med arealforvalting i kommunen
sin. Eg sluttar meg heilhjarta til det. Så har eg lyst til å seie
at for mange nordmenn er hytta eit viktig samlingspunkt. Ho aukar
livskvaliteten vår, og det at vi kan ha hyttebygging også i fortsetjinga,
har det blitt argumentert godt for i debatten.
Presidenten [11:41:40 ]: Det blir replikkordskifte.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [11:41:54 ] : Eg takkar statsråden
for innlegget. Eg er einig i at det lokale sjølvstyret er viktig,
eg er faktisk også einig i at det er veldig mykje livskvalitet knytt
til hytteliv i Noreg – så ikkje misforstå meg. Men eg var på besøk
i ei stor hyttekommune for ei tid sidan og møtte der representantar
for lokalsamfunnet som verkeleg hadde begynt å ta til motmæle mot
utbygginga. Eg besøkte også planleggjarane på kommunekontoret som
sa at dei mangla verktøya til å seie nei. Dei treng eit sterkare
naturvern i plan- og bygningslova. No har ikkje vi føreslått det
her, og kanskje er ikkje forslaga våre dei som får fleirtal, men diskusjonen
her er veldig viktig. Meiner verkeleg statsråden at det vi har i
dag med planverk og retningslinjer er godt nok for å ta vare på
norsk natur i framtida?
Statsråd Erling Sande [11:42:52 ] : Ja, eg meiner at kommunane
i dag har nødvendige verktøy for å oppheve, endre eller erstatte
gjeldande reguleringsplanar viss dei ønskjer det. Det representanten
beskriv, er ein situasjon der truleg fleirtalet av innbyggjarane
i ein kommune ønskjer ein meir restriktiv politikk. Ja, det er så greitt
med det at då har lokaldemokratiet også moglegheita til å gjere
det, gjennom dei verktøya ein har i dag. Så dette er, slik eg opplev
det, ikkje eit innlegg til fordel for det eine eller det andre,
men rett og slett til fordel for at det eine eller andre skal vurderast
av dei lokale politikarane som er valde av folket i området sitt,
som er glade i området sitt og ønskjer det beste for lokalsamfunnet
sitt framover.
Presidenten [11:43:42 ]: Replikkordskiftet
er over.
De talerne som heretter får ordet, har også
en taletid på 3 minutter.
Lene Vågslid (A) [11:44:00 ] : Takk til saksordførar for arbeidet
med saka.
I kommunal- og forvaltingskomiteen er me heldige. Me
får reise mykje rundt om i landet, og medlemane i komiteen hugsar
sikkert då me bl.a. var i Agder. Då besøkte me Valle kommune og
fekk bli med på ei synfaring i eit av hyttefelta i Valle. Grunnen
til at eg innleiar med det, er fordi eg har lyst til å støtte opp
under og gje ros og skryt til dei kommunane som no både planvaskar
– som har blitt eit populært nyord – og veldig kritisk går igjennom
sine eigne kommunale arealplanar med eit blikk på berekraft og arealbruk.
Det er veldig positivt, for eg trur som saksordførar, at
ikkje berre den saka me såg på NRK, men òg auka bevisstgjering om
naturkrise og klima heldigvis ikkje berre påverkar oss i Stortinget.
Det påverkar fylkestingspolitikarar og lokalpolitikarar òg, og det
er veldig bra, for me må ha ei balansert tilnærming til desse sakene.
Både lokalpolitikarar og me, som er nasjonale politikarar, opplever
ganske store målkonfliktar. Det blei nemnt villrein her i stad.
Det er ei kjempeutfordring korleis me skal klare å ta vare på villreinstamma
i Noreg, samtidig som me skal greie å sikre mobilitet og lokalt
næringsliv.
Eg har lyst til å berre understreke det, og
det kjem òg fram av merknadene, at både Arbeidarpartiet, Senterpartiet
og Høgre i denne merknaden er tydelege på at me ikkje støttar dei
forslaga som er fremja i dag. Me meiner det strir mot det lokale
sjølvstyret. Det er òg sentralt at i tillegg til at kommunane har
nødvendig handlingsrom i desse sakene, må ein òg ha gode nok verktøy
til å ta rette avgjerder.
Per-Willy Amundsen (FrP) [11:46:17 ] : Nok en gang er vi vitne
til en debatt hvor man ikke ser konsekvensen av sine egne forslag,
ikke ser sammenhengen i de sakene man diskuterer.
I forrige sak diskuterte vi tilgang på boliger,
hvor en åpenbar problemstilling er planprosesser og krav i den forbindelse,
byråkrati som står i veien for etablering av nye boliger. Og så
har vi et forslag her hvor jeg oppfatter at SV i realiteten tar
til orde for å styrke naturinteressene i plan- og bygningsloven,
hvis jeg forsto representanten riktig. Det er jo nettopp det som
er en del av problemet, at man har så strenge krav til både de faktiske
forhold i reguleringsplanene og også til prosess, noe som gjør at det
å realisere og få bygd en vei med en plantid på ti år, er en veldig
rask planprosess i dette landet.
Hvis det er noe som er ivaretatt, så er det
naturinteressene i plan- og bygningsloven – virkelig. Der har innsigelsesmyndigheter
alle muligheter og bestemmelser for å stoppe kommuner som gjør vedtak
som man måtte være imot. Innsigelsesinstituttet står sterkt, som
vi vet, noe som gjør at den typen saker kommer til behandling. Ja,
jeg vil våge den påstanden at det er få interesser som er så godt
ivaretatt i plan- og bygningsloven som nettopp natursiden. Det være
seg både spissnutefrosk, firfisle, myrvern, for den saks skyld,
og sjøgress. Alle disse forholdene er godt ivaretatt i plan- og
bygningsloven, ja, noen av oss mener for godt ivaretatt, slik at
det er til hinder for utbygging, til hinder for realisering, til
hinder for utbygging av arbeidsplasser og verdiskaping.
Så dette er et eksempel på at den ene hånden
ser ikke hva den andre hånden gjør, og at man på den ene siden snakker
om mer effektive prosesser og mer effektiv behandling og planlegging,
men på den andre siden bidrar til det stikk motsatte. Tiden er kommet
for å forenkle plan- og bygningsloven – ikke bygge den ut, ikke
vanskeliggjøre planlegging i Norge. Den tiden bør være forbi.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [11:49:24 ] : Summen av påverkinga
på naturen som vi menneske påfører han, også her i Noreg, er kjempestor.
50 pst. av ville artar går tapt globalt, men også veldig mange artar
er trua her i Noreg på grunn av at vi forvaltar areala kortsiktig
og ut frå ei heilt nærsynt økonomisk interesse, og ikkje ut frå det
store behovet vi har for å vareta klima og natur. Veldig mykje av
fritidshusbygginga har skjedd dei siste 10–20 åra, og vi har så
mange hytter at vi rett og slett kanskje ikkje treng fleire. Når
eg høyrer på debatten her, registrerer eg at fleire begynner å forstå
alvoret knytt til dette på grunn av m.a. NRK-serien og dokumentaren Oppsynsmannen.
Noko av det som har mangla totalt i arealplanlegginga, er vurderinga
av verknadene i sum. Heldigvis begynner det å kome nokre verktøy
no som kan gjere at ein kan sjå det meir i ein heilskap og ikkje bit
for bit.
Eg har brukt dei siste dagane på å lese litt
i ei bok som heiter «Naturparadokset» – ein journalist har gått djupt
inn i problemstillingane knytt til energianlegg, hyttebygging osv.
Ho beskriv lokalsamfunn der dei som vil beskytte naturen, myra,
skogen og kva det skal vere, og som yter enorme økosystemtenester
til oss menneske, ofte blir knebla av sterke utbyggjarar. Det gjer
at eg meiner det er på tide – når vi skal gjennomføre naturavtalen
og behandle denne meldinga seinare, men også i desse sakene som
vi fremjar – at vi meir og meir gjev støtte til desse lokalsamfunna
som prøver å beskytte den naturen som vi har igjen. Det er arealbruksendringar
som har ført til det store tapet, og det er den største årsaka,
m.a. norsk hyttebygging. Då må vi begynne å spørje: Treng vi fleire
hytter? Og: Kva fører det til i framtida for komande generasjonar
om vi fortset slik som no?
Presidenten [11:52:03 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 2.
Votering, se voteringskapittel