Presidenten [11:52:20 ]: Etter ønske
fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik:
5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
Første taler, på vegne av saksordfører Grunde
Almeland, er Naomi Ichihara Røkkum.
Naomi Ichihara Røkkum (V) [11:53:01 ] : Den 30. oktober 2023
valgte kontroll- og konstitusjonskomiteen å åpne sak om Statskog
SFs kjøp av AS Meraker Brug. Komiteen mente at saken reiste tre
spørsmål som komiteen ønsket svar på:
Hva var det juridiske og økonomiske
grunnlaget for å budsjettere kjøpet som en lånetransaksjon hvis kjøpsprisen
oversteg markedstesten?
Kjøpte Statskog SF Meraker Brug AS for en høyere pris enn
det som var forretningsmessig riktig verdi?
Har Stortinget fått tilstrekkelige opplysninger da Stortinget
behandlet saken?
Kjøpet ble budsjettert som en lånetransaksjon,
og følgende to vilkår må normalt være oppfylt for at noe skal kunne
budsjetteres som det. For det første: Tiltaket må gi en forventet
avkastning som svarer til risikoen ved plasseringen. For det andre:
Avkastningen må være finansiell og stamme fra inntekter i et marked.
Markedsverdien til Meraker Brug var ifølge
Finansdepartementets rådgiver Pareto på 2,4 mrd. kr, gitt deres
anslag på kontantstrøm og markedsmessig avkastningskrav. Samtidig
mente samme rådgiver at en privat investor kunne verdsette Meraker
Brug til opp mot 2,8 mrd. kr, gitt mer aggressive vurderinger enn
statens. Det er også verdt å merke seg at embetsverket ga et tydelig
råd om at en lånetransaksjon var riktig postering for kjøpet innenfor
en ramme på 2,8 mrd. kr.
Flertallet i komiteen legger til grunn Finansdepartementets
faglige vurderinger av budsjetteringen av Statskog SFs kjøp av AS
Meraker Brug opp mot det finansielle rammeverket og legger Finansdepartementets faglige
oppfølging av ekstern finansiell rådgiver til grunn. Flertallet
kan ikke se at kontroll- og konstitusjonskomiteens medlemmer besitter
nødvendig fagkompetanse til å overprøve denne vurderingen.
Fra vår side kan ikke Venstre se at kravene
til å budsjettere kjøpet som en lånetransaksjon er oppfylt. En rekke
forhold tyder på at staten har betalt langt mer enn private investorer
ville verdsatt selskapet til, og at staten dermed ville tape penger
eller få en lavere avkastning enn kravene til lånetransaksjoner
krever.
For det første ser staten ut til å ha betalt
om lag 1 mrd. kr mer enn de private budgiverne var villige til å by.
For det andre er avkastningskravet staten har lagt til grunn, lavt.
For det tredje er det lagt inn store verdier i verdsettelsen som
det virker urealistisk at staten kan realisere. For det fjerde er
kjøpesummen på 2,65 mrd. kr høyere enn det Statskog og statens finansielle
rådgiver Pareto mente selskapet var verdt.
Når vi vet det vi vet i dag, kan jeg ikke se
at den daværende landbruks- og matministeren ga Stortinget de opplysninger
som var nødvendige for Stortingets behandling av saken. Som en overordnet
norm skal Stortinget få tilstrekkelig informasjon til å kunne foreta
en forsvarlig vurdering av innholdet i, og virkningene av, de forslagene
som regjeringen framlegger for Stortinget.
Statsråden ville ikke oversende verdivurderingen
eller opplyse om avkastningskravet da saken var til behandling i
Stortinget, til tross for gjentatte forespørsler fra medlemmer av
næringskomiteen. Den tilbakeholdte informasjonen kaster lys over
lovligheten av å lånefinansiere kjøpet og ville vært vesentlig for
Stortingets behandling av saken. Uten tilgang på verdivurderingen
eller avkastningskravene var det ikke mulig for næringskomiteen
å gjøre en selvstendig vurdering av lovligheten av å lånefinansiere
kjøpet.
Landbruks- og matministeren, som var ansvarlig
for saken, har i ettertid trådt ut av regjeringen. Jeg viser imidlertid
til Stortingets behandling av regjeringsapparatets håndtering av
habilitetsregelverk, der man klargjør at Stortinget kan, og bør,
rette kritikk mot en avgått statsråd hvis Stortinget finner grunnlag
for kritikk, og statsrådens avgang ikke var begrunnet i forholdet
kritikken angår. Jeg tar derfor opp mindretallets forslag, som lyder:
«Stortinget finner det kritikkverdig
at tidligere statsråd Sandra Borch ikke informerte Stortinget på tilstrekkelig
vis da saken om kjøpet av Meraker Brug ble behandlet i Stortinget,
og mener Stortinget på den bakgrunn kan ha fattet et vedtak i strid
med bevilgningsreglementet og lov om Statens pensjonsfond.»
Presidenten [11:57:28 ]: Da har representanten Naomi
Ichihara Røkkum tatt opp det forslaget hun refererte.
Kirsti Leirtrø (A) [11:57:42 ] : Saken handler om Statskogs
kjøp av Meraker Brug.
For oss i Arbeiderpartiet er det selvfølgelig
viktig at en følger god regnskapsskikk, med korrekt regnskapsføring.
Det mener vi er gjort, også etter komiteens undersøkelser. Vi mener
også at Stortinget har fått nok og omfattende dokumentasjon på grunnlaget
for å budsjettere kjøpet som en lånetransaksjon.
Mindretallet finner det underlig at embetsverket
i Finansdepartementet ikke hadde motforestillinger til posteringen,
og mener Stortinget har fattet vedtak i strid med bevilgningsreglement
og lov om Statens pensjonsfond. De mener også at det er for lite
avkastning, og at kjøpet er mye over markedsverdi, mens vi altså
mener at det er all mulig grunn til å stole på embetsverket i Finansdepartementet
både når det gjelder det som faktisk skjedde, og grunnlaget for
kjøpet.
Denne saken handler mer om politikk enn om
markedsverdi eller avkastning. Det handler om å sikre at norsk natur
skal eies av fellesskapet, at den er i norske hender og tilgjengelig
for oss alle. Alt kan ikke måles i markedet og at en skal beregne
avkastning i forhold til kjøpesummen. Verdien ligger nå i Statskogs
eie. Vi er altså uenig med mindretallet også om at reglene ikke
ble fulgt. I en lukket budrunde er det vanskelig å si hva aktørene
kunne vært villig til å gi.
Jeg vil nå komme med en sammenligning i bruk
av skattebetalernes penger: Nye veier stanset bygging av E6 i samme
område som Meraker Brug ligger. Der er det nå en merkostnad på 3 mrd. kr
fordi avtalen med et spansk entreprenørselskap måtte avlyses. En
vei på tre mil har altså større kostnadssprekk enn hele kjøpet av
Norges største eiendom, som strekker seg over store deler av Trøndelag.
Jeg er ikke i tvil om hva som er alvorlig feil
bruk av skattebetalernes penger. Det er i hvert fall ikke det å
sikre nasjonal kontroll over eget land.
De siste årene har vi lært mye om sikkerhet
og beredskap. Er vi godt nok rustet til å takle krisene vi ser rundt
oss? Vi må styrke norsk selvforsyningsgrad på mat og kraft, sørge
for kompetanse i eget land, et sterkt forsvar og – i dette tilfellet
– ha riktig eierskap til norsk natur og utmark.
Det blir store overskrifter når russiskeide
hytter i nærheten av forsvarsinstallasjoner oppdages. Vi har i tillegg
erfaringer med salget av Værdalsbruket under høyreregjeringen, hvor
staten ikke gikk inn som kjøper, og hvor over 60 pst. av Verdal
kommune nå eies av en privat investor. Så det handler jo ikke bare
om over eller under streken, men det handler om politikk.
Vi har også en sak om salg av eiendom på Svalbard akkurat
nå. Det bør gjøre oss betenkt og bevisst på at folks trygghet og
rikets sikkerhet ikke alltid kan måles i penger eller avkastning.
Jeg er glad for at vår regjering så at dette
kjøpet var viktig, og kan ikke se at noe av det er i strid med retningslinjene
eller at Stortinget ikke var nok opplyst.
Peter Frølich (H) [12:02:00 ] (komiteens leder): Dette
er et av norgeshistoriens største eiendomskjøp. Prosessen har vært
spesiell. Den har vært preget av hast i behandlingen og uvanlige
budsjettmetoder. Det var derfor veldig viktig at kontrollkomiteen
åpnet denne saken.
Da vi åpnet sak, ga det også media en ekstra
mulighet til å grave dypt i saken. De fortjener honnør for å ha avdekket
f.eks. at staten antakelig kan ha betalt opp mot en milliard i overpris,
og at statens verdivurderinger og konsulentrapporter har hatt mange
tvilsomme premisser. Regjeringen har fått ganske knallhard medfart
på lederplass i ulike aviser og i kommentariatet, og det er med
god grunn.
Dagens Næringsliv har kalt dette kjøpet en
skandale, selv om de isolert sett støtter kjøpet. Jeg mener det
er en korrekt beskrivelse. Det er en korrekt beskrivelse fordi prisen
har vært satt for høyt. Beregningen av inntjening har vært for lav.
Dermed har det ikke vært mulig, tror jeg, å føre dette kjøpet som
en utgift, slik loven krever. Det å hevde at dette er en investering
som gir innbyggerne i Norge den samme avkastningen som om midlene
hadde stått i oljefondet, er nesten en fornærmelse. Når man investerer
oppunder 3 mrd. kr, bør avkastningen – i alle fall et konservativt
estimat – være på rundt 100 mill. kr. hvert år. Antakelig ligger
vi allerede mange hundre millioner bak skjema, og dette gapet vil antakelig
bare øke og øke for hvert år som går. Tar jeg feil om dette, blir
jeg glad, men hvis jeg har rett, er det norske fellesskapet påført
et tap på et tvilsomt tallgrunnlag, med en tvilsom saksbehandling.
Regjeringen har med dette kjøpet egentlig lansert en
ny metode som kan sette en uheldig presedens. Vi kan f.eks. døpe
den Meraker-metoden, hvor punkt én blir å finne et politisk prestisjeprosjekt
som er for dyrt til å ta i de vanlige budsjettprosessene. Punkt
to blir å finne konsulenter som kan bidra til å få verdivurderingen
så maksimert som overhodet mulig, for å øke hva man kan føre under
streken. Man kan få konsulentene til å leke med avkastningskravet
og redusere det, slik at man kan øke verdien. Det kan legges inn
ganske fantasifulle forutsetninger om utbygging av vindkraft f.eks.
Når kjøpet så er gjort, går det an å sette strek over de planene.
Det gjør at jeg tror vi står overfor noe som
egentlig bør opprøre alle partiene i denne salen. Jeg synes det
er rart at det har fått en slags passiv aksept i salen, spesielt blant
de mindre partiene, også på venstresiden. Tenk hvis det var en blå
regjering som gjorde et omdiskutert kjøpt på nesten 3 mrd. kr.,
uten å vise regnestykkene engang. Det hadde vært ganske skandaløst
da, på samme måte som det er ganske skandaløst nå. Jeg synes kanskje det
er det viktigste poenget i saken – at Stortinget ikke fikk den informasjonen
de trengte da de satt og behandlet den. Næringskomiteen ble bedt
om å ta stilling til dette, med ganske stort tidspress. Da har vi
en tradisjon for at man får svar på de spørsmålene man har. Representanter
i næringskomiteen stilte helt relevante spørsmål. Hvordan var det
regnet? Hvilke beregninger var lagt til grunn? Men det ble holdt
tilbake. Man fikk ikke dette fordi det ble holdt igjen som forretningssensitiv informasjon.
Hadde ikke kontrollkomiteen tatt tak i det, hadde vi fortsatt vært
i villrede om dette.
Jeg mener at helt prinsipielt, enten man er
på venstresiden eller på høyresiden, støtter kjøpet eller ikke støtter
kjøpet, må vi verne om informasjonsplikten som regjeringen har overfor
Stortinget. Det er helt avgjørende for at vi skal kunne drive kontrollarbeid
her på dette huset.
I dag vil vi høre at regjeringen vil vri søkelyset
bort fra selve saksbehandlingen og over til de vanlige slagordene
vi kjenner om norsk eierskap, norske interesser og at det er så
flott med fellesskapet, på norske hender osv. Det er ikke nødvendigvis
der uenigheten ligger, men denne saksbehandlingen fortjener en kritikk
i denne salen.
Nils T. Bjørke (Sp) [12:07:16 ] : Stortinget har vedteke eit
løyvingsreglement som set krav til korleis regjeringa kan budsjettera
ulike utgifter på statsbudsjettet. Finansdepartementet har utdjupa
desse krava i rundskriv og rettleiar for departementet sine posteringar
og transaksjonar. Statsrekneskapen inneheld både ein løyvingsrekneskap
og ein kapitalrekneskap. Ein 90-post i kapitalrekneskapen inneheld
tilbakebetaling og avdrag på lån. Løyvinga på 90-postar vert aktivert
som auka formue i kapitalrekneskapen. Det er ein lånetransaksjon
under streken.
Finansdepartementet har sett krav til løyvingar
på 90-post. Finansministeren skildra dei to vilkåra i høyringa i
komiteen: Plasseringa må gje ei forventa avkasting som svarar til
risikoen, og avkastinga må vera finansiell og koma frå inntekter
i marknaden. I praksis tyder dette ein pris marknaden er villig
til å betala, og som vil gje ei forventa avkasting som svarar til
risikoen i investeringa. I vurdering av finansiell avkasting vert
det teke omsyn til både reine kontantstraumar og prisen marknaden
er villig til å betala.
I slike tilfelle er det vanleg at staten nyttar
ein ekstern finansiell rådgjevar som gjev ei vurdering av kva som
er marknadsmessig pris. I forkant av Statskogs kjøp av Meraker Brug
vurderte Landbruksdepartementets finansielle rådgjevar marknadsverdien
til 2,4 mrd. kr. Rådgjevaren meinte òg at ein privat investor kunne verdsetja
eigedomen opp mot 2,8 mrd. kr. Kjøpesummen på 2,65 mrd. kr låg innanfor
ramma rådgjevaren hadde sett, mellom 2,4 og 2,8 mrd. kr. Difor vart
kjøpesummen Statskog gav for Meraker Brug, ein pris marknaden var
villig til å betala. Kjøpesummen kunne difor budsjetterast som lånetransaksjon
under streken, av di den følgde vilkåra. Dette er dokumentert i
omfattande materiale som komiteen har fått tilsend frå departementet.
I tråd med krava i Finansdepartementet sin
rettleiar, gjorde embetsverket i Finansdepartementet ei vurdering
av kva som var rett budsjettering av kjøpesummen. Vurderinga til
embetsverket var at om prisen på eigedomen skulle verta høgare enn
2,8 mrd. kr, måtte kjøpet i så fall verta budsjettert som ei ordinær
utgift. Når kjøpesummen vart 2,65 mrd. kr, låg det innanfor vurderinga
til embetsverket av kva som kunne budsjetterast som lånetransaksjon.
Fleirtalet i komiteen legg til grunn Finansdepartementets
faglege vurdering av budsjettering av Statskogs kjøp av AS Meraker
Brug opp mot det finansielle rammeverket. Fleirtalet ser ikkje grunnlag
for å fremja kritikk i saka. Alle krav og prosedyrar for slike transaksjonar
er følgde i kjøpet. Eg meiner dette handlar meir om politikk og
politisk ueinigheit, der mindretalet leitar etter formelle feil
eg meiner ikkje er her. Eg vil leggja til at ved kjøp av skogs-
og utmarkseigedom må denne verdien vurderast i eit langsiktig perspektiv,
ikkje ut frå kortsiktige avkastingskrav, som ein del av høgresida
prøver å løfta fram.
Frå komitéleiar er det peikt på at det har
vore fleire oppslag i media. Kontrollkomiteen kan ikkje basera kontrollarbeidet
sitt på oppslag i media. Me må ha den informasjonen me har fått.
Eg meiner me har fått god informasjon frå departementa, og derfor
er fleirtalet veldig tydelege på at det her ikkje er grunnlag for
kritikk.
Mindretalet meiner det er betalt 1 mrd. kr
meir enn det private bodgjevarar var villige til å by. Dette er
udokumenterte påstandar i media som ikkje har framkome i komiteens
arbeid med saka.
Eg meiner dette er eit godt kjøp. Det sikrar
norsk eigarskap, det sikrar allmenta eigarskap over store verdiar. Eg
merkar meg at Høgres retorikk i denne saka har endra seg, slik den
internasjonale situasjonen er i dag. Sanninga er at dei i lange
tider har kjempa for å selja ned Noreg, og meiner det er det same
kven som eig areal i Noreg. Me er faktisk av ei heilt anna oppfatning:
Det er viktig med norsk eigarskap, det er viktig å ha kontroll på norske
ressursar, og det meiner eg dagens sikkerheitssituasjon styrkjer
oss i trua på.
Carl I. Hagen (FrP) [12:12:10 ] : Stortinget har ofte debatter
om hva vi bør bruke skattepengene til – hva vi bør bruke folks innbetaling
til det offentlige til, hva de skal gå til av utgiftsdekning. I
mange sammenhenger er det faktisk slik at veldig mange sier at dette
er for dyrt – vi har ikke råd, vi må være sparsommelig. Nye, livsviktige
medisiner blir vurdert av Beslutningsforum. Da vurderer man nytten
av medisinene opp mot prisen. Ofte er det slik at medisiner som
leger og pasienter mener vil være veldig, veldig fornuftig å bruke,
blir avslått av Beslutningsforum for at man får gå til innkjøp av
på blå resept, for det er for dyrt.
Da kan man spørre: 2,65 mrd. kr, eller 2 650 mill. kr, til
å kjøpe skog og landareal – er det fornuftig? Så vidt jeg har skjønt,
er regjeringens egentlige hovedbegrunnelse å sikre at det skal være
på norske hender. Det er et legitimt ønske, men når det er landareal,
hva er det egentlig en eier kan gjøre som ikke krever godkjennelse
av norske myndigheter? Ikke vet jeg, det er jo ikke mulig å sette opp
en liten hytte engang uten at man har tillatelse fra kommunen. Man
kan ikke bygge en vei uten at man får tillatelse av kommune, fylkeskommune
og stat. Man kan ikke sette i gang gruvevirksomhet. Det er nesten
ingenting man kan gjøre uten å spørre det offentlige om lov. Og
hva skal man da egentlig begrunnet det med, at det offentlige skal
eie?
Så er det satt fram at det kunne være kinesere
og russere som skulle kjøpe Meraker Brug. Ikke vet jeg om det er
noen store forsvarsområder på Meraker Brugs areal som de av spionasjemessige
grunner kunne ønske å få være i nærheten av. Der gir jo sikkerhetsloven
en mulighet for å hindre det. Andre steder eier russere hytter i nærheten
av flyplasser uten at man har hindret det gjennom sikkerhetsloven,
som man kanskje kunne ha gjort.
Jeg finner ikke egentlig argumentasjonen for
hvorfor man skal bruke 2,65 mrd. kr til å kjøpe Meraker Brug AS.
Skulle det være en såkalt fornuftig investering for å tjene penger,
altså at man gjennom bruken får inntekter som er bedre enn man får
andre steder? Det er vel egentlig det regjeringen gjør når de helt
feilaktig plasserer dette under streken for å unngå å komme under
handlingsregelens begrensninger når det gjelder bruk av oljepenger.
Det er det man her egentlig har gjort. Hvis 2,65 mrd. kr er en fornuftig
investering – la meg si at man skal ha i hvert fall ca. 5 pst. avkastning
av den prisen – blir det 100 mill. kr i inntekt årlig. Og når man
ser på regnskapene til Meraker Brug AS de siste årene, har de vært
på 4,1 mill. kr i gjennomsnitt. Så argumentasjonen er litt sånn
nasjonalromantisk, og det er ok, det – jeg er også det i mange sammenhenger.
Vet vi egentlig hvorfor det var en såkalt lukket
budrunde? Var det fordi man hadde forhåndskunnskap om at staten
ville være interessert i kanskje å være 100 pst. sikker på å kjøpe,
og derved kunne få dem til å betale en dramatisk overpris, anslått
til 1 mrd. kr? Det er også en interessant diskusjon. I det hele
er det etter min oppfatning ingenting av det regjeringen hevder
som bakgrunn for dette kjøpet, som egentlig tåler dagens lys.
Audun Lysbakken (SV) [12:17:10 ] : Selve spørsmålet om ja eller
nei til kjøp av Meraker Brug er egentlig et veldig ideologisk spørsmål,
som følger kjente skillelinjer i norsk politikk når det gjelder
synet på statlig eierskap og nasjonalt eierskap. Så er utfordringen
vår i forbindelse med denne saken å legge det bort, for det er jo ikke
det kontrollkomiteen skal ta stilling til, det er ikke det Stortinget
skal ta stilling til i dag. Spørsmålet er: Har regjeringen i forbindelse
med kjøpet fulgt budsjettreglene? Det er viktige regler. Det handler
om disiplin i bruken av oljepenger. Noen av oss husker godt hvordan
regjeringen Solberg vurderte å sprenge disse reglene, ved bl.a.
å finansiere kjøp av både fregatt og regjeringskvartal under strek.
Det var bra det ikke ble noe av, og det er bra at Stortinget også
står vakt om disse reglene i dag.
Sentralt i mediedekningen rundt saken har vært spørsmålet
om prisen for Meraker Brug var riktig. Det har vært reist tvil om
det hadde vært mulig å kjøpe eiendommen billigere, og det bringes
av de borgerlige fram som et avgjørende argument. Komiteen har jo
ikke kunnet slå fast om det som har stått i media rundt dette, er riktig,
men det er heller ikke kjernen i saken. Spørsmålet vi må vurdere,
er om regjeringen har fulgt de prosedyrene de skal, for å få fastslått
en markedsmessig pris, og om de har holdt seg innenfor den vurderingen.
Det har de jo. Gjennom å få en ekstern rådgiver til å vurdere det,
og så følge det rådet og gjøre faglige vurderinger ut fra det rådet,
har regjeringen fulgt boken. Finansdepartementet konkluderte på
faglig grunnlag med at det ville være i tråd med rammeverket å budsjettere
en kjøpesum opp til 2,8 mrd. kr under strek, og regjeringen har
fulgt opp den faglige vurderingen.
Så går det an å diskutere om dette er den beste
framgangsmåten. Altså: Er det riktig at staten skal lene seg så ensidig
på en finansiell rådgivers vurdering? Burde det vært flere rådgivere?
Burde Finansdepartementet hatt egen kompetanse å trekke på i større
grad? Men det er en annen diskusjon. Vi i SV kan ikke se at regjeringen
har gjort noe annet her enn å forholde seg til dette systemet sånn
som det er og har vært praktisert, og vi kan ikke se at det har
kommet fram noe i arbeidet med saken som gir komiteen grunnlag for
å overprøve den vurderingen som Finansdepartementets embetsverk
gjorde, og den som ekstern finansiell rådgiver gjorde.
Jeg registrerer at de borgerlige partiene ikke
har funnet grunnlag for å fremme forslag om kritikk mot selve beslutningen
om å kjøpe under strek. I merknad skriver Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre at de «kan ikke se at kravene til å budsjettere kjøpet
som en lånetransaksjon er oppfylt». Komitélederen bruker sågar ordet «skandale»
i debatten. Representanten Hagen sier det ikke tåler dagens lys.
Det er såpass alvorlig ordbruk og såpass alvorlige konklusjoner
som ligger i innstillingen, at en skulle tro disse partiene ville
fremme kritikk på det grunnlaget. Når det ikke skjer, antar jeg
i grunnen at det er fordi grunnlaget for den konklusjonen og de
ordene er for tynt. Komiteens arbeid har etter vårt syn ikke avdekket
noe som gir grunnlag for å konkludere med regelbrudd.
Så fremmes det heller forslag om kritikk for
mangelfull informasjon til Stortinget. Det er selvfølgelig en skjønnsmessig
vurdering hva som er tilstrekkelig informasjon. Mitt syn er at en
regjering heller må være i overkant med sin deling av informasjon
enn å risikere å bli beskyldt for ikke å gi tilstrekkelig informasjon.
Men er det i denne saken grunnlag for å si at informasjonsplikten
er brutt? Det kan vi ikke se. Er det grunnlag for å mene at det
ikke er gitt tilstrekkelig informasjon til at Stortinget kunne vurdere
saken? Det kan vi heller ikke se. Den konklusjonen vil selvfølgelig
påvirkes av om man mener lånefinansieringen var lovlig eller ikke,
men etter arbeidet med denne saken kan vi altså ikke se at det foreligger
opplysninger som tilsier at den var ulovlig. Av den grunn kan vi
heller ikke se at det er grunnlag for det kritikkforslaget som fremmes.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:22:01 ] : Jeg synes det har
vært en interessant debatt om en viktig sak. Det har blitt sagt
mye klokt, og saken er blitt godt belyst. Jeg vil først og fremst
redegjøre for hvordan vi i Kristelig Folkeparti har tenkt og tenker
om denne saken.
Kristelig Folkeparti er opptatt av at vi skal
beholde norsk eierskap til strategisk viktige landområder, og vi mener
at Meraker Brug er nettopp et slikt område. Som flere har vært inne
på og har sagt allerede, fryktet vi at denne eiendommen kunne havne
på utenlandske hender. Det kunne ført til at vi mistet kontroll
over et viktig område og mistet kontroll over hva det kunne bli
brukt til Det kunne gitt land vi ikke ønsker skal få det, et fotfeste
i Norge. Vi mener at det var en riktig politisk avgjørelse å kjøpe
eiendommen, og ga tydelig uttrykk for det da det ble gjort. Det
er også en eiendom som det er riktig å bruke mye penger på.
Men det er måten det ble gjort på, som vi stiller
oss kritiske til. Vi mener at kontrollkomiteens undersøkelse har
fått fram at dette var et kjøp som det er tvilsomt at kunne eller
burde bli ført under den såkalte streken. Regjeringa har etter vårt
syn ikke hatt gode nok svar på hvordan dette kan forsvares opp mot
regelverket for slike handler.
Som andre har vært inne på i debatten, stiller
vi også spørsmål ved om prisen som ble gitt, er for høy. I media har
det kommet fram at det var andre som var interessert i eiendommen,
til langt under den prisen som staten endte opp med å gi. Selv om
vi mener det var riktig og viktig at staten kjøpte denne eiendommen,
er vi kritiske til det som kan se ut som uansvarlig pengebruk, i en
tid der vi alle må stramme inn.
Det mest alvorlige er likevel om den daværende landbruksministeren
ga Stortinget tilstrekkelig informasjon. Basert på det kontrollkomiteen
har fått, virker det som at statsråden har holdt igjen relevant
og viktig informasjon – informasjon som var viktig da næringskomiteen,
på kort tid, behandlet saken. I noen tilfeller er det informasjon
som regjeringa har grunnlag for ikke å dele med Stortinget, men
det skal være en høy terskel for å holde tilbake. Vi kan ikke se
at det gjelder i denne saken. Verdivurdering og avkastningskrav
ble holdt tilbake, selv om medlemmer av næringskomiteen gjentatte ganger
etterspurte dette.
Jeg kan ikke forstå hvorfor en ikke kunne dele
og gi den informasjonen til Stortinget. Det er alvorlig, og det kan
også ha ført til at Stortinget fattet vedtak som ikke er i tråd
med bevilgningsregelverket som vi skal holde oss til. Det er alvorlig
for tilliten mellom regjering og storting, men også for tilliten
befolkningen har til vedtak som fattes i denne sal.
Kristelig Folkeparti har derfor kommet til
at vi vil støtte forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, om
at Stortinget finner tidligere statsråd Sandra Borchs håndtering
av saken og manglende informasjon til Stortinget kritikkverdig.
Statsråd Geir Pollestad [12:25:19 ] : I 2022 kjøpte Statskog
SF hundre prosent av aksjane i AS Meraker Brug etter Stortingets
godkjenning. Meraker Brug var inntil kjøpet ein av Noregs største
private skog- og utmarkseigedomar.
Eg meiner at «ordinær måte» er eit stikkord
for denne diskusjonen. Det er sånn at kjøpet er gjennomført på ordinær
måte når det gjeld verdivurdering, kjøpet er gjennomført på ordinær
måte når det gjeld informasjon til Stortinget, og kjøpet er gjennomført
på ordinær måte når det gjeld den tekniske budsjettføringa av transaksjonen.
Eg er glad for fleirtalet i komiteen sin omtale av desse temaa.
Kvifor var dette kjøpet så viktig? Meraker
Brug er ein stor eigedom, meir enn dobbelt så stor som Oslo kommune.
Regjeringa ønskte å sikra seg nasjonal kontroll over denne eigedomen.
Så har eg registrert at det frå opposisjonen
og spesielt frå Høgre si side har vore litt endring i retorikken
undervegs, frå å omtala dette som å kjøpa eit gardsbruk i Trøndelag,
som er eit omgrep som er brukt, så antydar no Høgre at dei kunne
tenkt seg å kjøpa Meraker Brug, men berre ikkje på den måten som
vart gjort. All den tid Høgre stemte imot kjøpet, er det ein lite
truverdig argumentasjon.
Betalte staten for mykje for eigedomen? Eg
meiner svaret er klart nei. For dette må ein vurdere ut frå den
informasjonen ein hadde på kjøpstidspunktet, og den auksjonsforma
som seljar valde. Me henta inn verdivurderingar frå eksterne rådgjevarar.
Det er ikkje sånn som komitéleiaren antyda her i sitt noko konspiratoriske innlegg,
at me fant konsulentar som på ein måte gav oss dei svara me ville
ha. Det var det inntrykket eg sat igjen med etter å ha høyrt komitéleiaren.
Nei, me henta inn dette på ordinær måte.
Det har vorte hevda at ein har betalt 1 mrd. kr
meir enn ein burde, men det legg jo til grunn at ein veit om dei
andre bodgjevarane. Eg veit ikkje om dei andre bodgjevarane. Regjeringa
var ikkje kjend med dei andre bodgjevarane på dette tidspunktet.
Det at det er eit rykte i media om at det ligg føre eit anna bod
som er 1 mrd. kr lågare, det er for det fyrste etterpåklokskap,
men det seier heller ikkje noko om kva andre bodgjevarar var villige til
å gje. Me kan ikkje byggja styringa på eit sånt grunnlag.
Så kjem finansministeren til å gå inn på det
som gjeld føringa og den tekniske føringa av dette.
Der kritikken har kome, gjeld informasjon til
Stortinget. Eg meiner at det er gjeve ordinær informasjon til Stortinget
i denne typen sak, og det som har vore vanleg at næringskomiteen
har fått i forbindelse med denne typen oppkjøp. Det var òg noko
som næringskomiteen slutta seg til i si behandling av dette. Eg
opplever at det her er vel så mykje ei ueinigheit om kor me går
hen, kva me ønskjer med Noreg, kva me ønskjer av nasjonal kontroll.
Me har betalt – og det kan høyrest mykje ut
– totalt 2,65 mrd. kr. Me har altså betalt 2 kroner og 20 øre per kvadratmeter.
Dette er ein stor eigedom.
La meg avslutta med å seia at eg synest ingenting
om komitéleiaren sitt innlegg, fordi hovudkritikken hans er for
så vidt ikkje retta mot dei politiske avgjerdene, men mot måten
som dyktige folk i Statskog og i departementet har gjennomført dette
på, og det meiner eg at det overhovudet ikkje er grunnlag for å
gjera i denne saka. Det er fair at me er ueinige om det var lurt
å kjøpa aksjane i Meraker Brug. Me meinte det. Høgre var imot. Det
er ein politisk sak, og det må me diskutera som ein politisk sak.
Presidenten [12:30:12 ]: Det blir replikkordskifte.
Lene Westgaard-Halle (H) [12:30:45 ] : Dette er en kritikk
av regjeringen. Det er ikke en kritikk av dem som jobber i departementet.
Det er ikke en kritikk av den administrativt ansatte. Jeg skjønner
at statsråden har veldig lyst til å dytte dem foran seg, men dette
er en kritikk av regjeringen og ingen andre, og av regjeringens
håndtering. Selvfølgelig stemte Høyre mot kjøpet. Retorikken og
innholdet har ikke endret seg. Høyre hadde stemt mot det i dag også,
tatt i betraktning det grunnlaget vi fikk oss forelagt. Når vi får
fem sider til næringskomiteen, en proposisjon bestående av fem sider,
og vi skal foreta et kjøp på 2,6 mrd. kr i en hastebehandling som
ble tvunget gjennom i komiteen –selvfølgelig hadde vi stemt imot
i dag også. Det er jo det denne debatten dreier seg om. Det er ikke
innholdet i saken. Det er ikke ja eller nei til norske kjøpere.
Det er ikke ja eller nei til vindkraft, som Senterpartiet nå åpenbart
er for. Det er måten saken er håndtert på.
Sett i etterpåklokskapens lys: Er det noe statsråden ville
gjort annerledes om saken kom opp i dag?
Statsråd Geir Pollestad [12:31:47 ] : Det er ein sentral informasjon
og få ut at på dette tidspunktet var ikkje eg statsråd, så heilt
detaljane om kva som vart gjort, skal eg ikkje svara på. Men eg
meiner at det var viktig å skaffa seg kontroll over denne eigedomen.
I ein meir utfordrande sikkerheitspolitisk situasjon er det viktig
at me har kontroll på landet vårt. Og eg meiner, som det går fram
av saka, at ting her har skjedd på ein ordinær måte, og det meiner
eg at det òg skal gjera i framtida viss me kjem opp i tilsvarande
saker.
Det er òg viktig å få fram at kontrollkomiteen
har fått alle dokumenta i saka til å gå i gjennom, så her har ein
ikkje halde tilbake noko. Men eg meiner at til sjuande og sist er
det slik at ueinigheita i denne saka går på den politiske sida meir
enn den juridiske og økonomiske sida.
Lene Westgaard-Halle (H) [12:32:50 ] : Det er ingenting som
er ordinært med denne saken. Regjeringen hevder altså at kjøpet
ble håndtert på den måten det gjorde, for å forhindre utenlandske
aktører i å kjøpe Meraker Brug. Det gjentar statsråden nå, og det
har vært sagt ved en rekke anledninger. Denne utenlandske kjøperen
er det jo ingen av oss som verken har sett eller hørt om, så foreløpig
framstår vedkommende som litt fiktiv. Stortinget er jo tverrpolitisk
enige om at det er viktig å hindre utenlandsk sikkerhetsrisiko,
spesielt i den situasjonen vi står i nå internasjonalt, men hvilke vurderinger
har regjeringen lagt til grunn for at sikkerhetsloven § 5-2 ikke
kan anvendes i denne saken?
Statsråd Geir Pollestad [12:33:29 ] : Eg registrerer forsøket
på å få fram at dette er me alle einige om. Men det er jo viktig
å ha med seg litt historikk i denne typen saker. Ein av dei fyrste
tinga Solberg-regjeringa gjorde, var å starta ein prosess med delprivatisering
av Statskog: Heldigvis vart ikkje det noko av. Noko anna ein gjorde,
var at ein ivra valdsamt etter å selja seg ut i Kongsberg Gruppen,
noko som i ettertida ville ha sett fullstendig meiningslaust ut,
viss Erna Solberg hadde fått viljen sin i Stortinget der. Eg meiner
at eigarskap er ein viktig måte å sikra kontroll på dette på.
Informasjon om utanlandsk kjøpar er gjeven
av seljar. Det som eg synest er spekulativt i denne saka, er at Høgre
latar som – visstnok, på eit eller anna vis – at dei har kontroll
over alle bod som er gjevne. Det kunna vera informasjon som var
nyttig å ha i ettertida, men det trur eg faktisk heller ikkje partiet
Høgre har.
Lene Westgaard-Halle (H) [12:34:34 ] : Solberg-regjeringen
startet ikke prosessen med arrondering av Statskog. Det var det
Stoltenberg-regjeringen som gjorde, i 2010. Riktig nok videreførte
Solberg-regjeringen dette, men så vidt meg bekjent satt Senterpartiet
i den regjeringen som startet det.
Jeg får ikke svar på spørsmålet mitt, for spørsmålet mitt
var om hvilke vurderinger regjeringen har lagt til grunn for at
sikkerhetsloven § 5-2 ikke kan benyttes i denne saken. For når man
er redd for utenlandske aktører, og man er redd for utenlandsk sikkerhetsrisiko
– som for så vidt kan være legitimt – er jo spørsmålet: Når vi har
lovgivning som kan forhindre den sikkerhetsrisikoen vi er bekymret
for, hvorfor kan ikke den lovgivningen brukes i denne saken? Hvorfor
må man bruke 2,6 mrd. kr for å kjøpe en eiendom istedenfor?
Statsråd Geir Pollestad [12:35:20 ] : Det er fordi ein meinte
at å eiga eigedomen gav størst sikkerheit for nasjonale kontroll.
Så er det viktig at han ein er presis i informasjonen: Det
er rett at det vart starta eit arronderingssal. Det var ikkje det
eg viste til, eg viste til at tidlegare landbruksminister Listhaug
i føretaksmøtet gav Statskog i oppdrag å greia ut ein delprivatisering
av selskapet. Det var altså det ein gjorde, og ein av tankane då
var jo at ein skulle selja ut den produktive skogen til Statskog,
eller delprivatisera denne. Eg er svært glad for at det ikkje vart
noko av. På same måte som når ein ønskte å selja ut Kongsberg Gruppen,
var det ikkje nokre vurderingar frå regjeringas side av dei sikkerheitspolitiske
sidene. Når ein ser i ettertid at Noreg skulle selja ut ein av våre
mest sentrale våpenprodusentar utan å stilla nokon krav til kven
som kjøpte han, står det som totalt absurd. Dette handlar om at
ein har heilt grunnleggjande ulikt syn på behovet for nasjonal kontroll.
Og der er det ein forskjell på Høgre på eine sida, og Senterpartiet
og Arbeidarpartiet på andre.
Alfred Jens Bjørlo (V) [12:36:38 ] : Eg merkar meg at statsråden
prøver å snakke om alt mogleg anna enn det denne kontrollsaka eigentleg
handlar om, som ikkje er om kor vidt det er berre dei som er glade
i Noreg, som bør kjøpe Meraker Brug. Ho handlar om ein har opptredd
korrekt etter regelverket for å lånefinansiere utgifter på statsbudsjettet
når ein gjorde dette kjøpet som ei under-streken-investering, og
om dåverande landbruks- og matminister overheldt opplysningsplikta
til Stortinget.
Eg vil spørje om det første temaet. Det er
rett som det er vore sagt av bl.a. representanten Lysbakken, at Venstre,
Høgre og Framstegspartiet ikkje rettar ein direkte kritikk her.
Vi seier ikkje at det er kritikkverdig at ein valde å finansiere
dette kjøpet under streken. Det er bl.a. fordi regjeringa då legg
til grunn at dette er korrekt bruk fordi ein skal ha dette som ei
kommersiell investering der ein utviklar verdiane på eigedomen i
tråd med det en kommersiell eigar ville gjort. Kan statsråden garantere
at det er det som er politikken til regjeringa? (Presidenten avbryter.)
Statsråd Geir Pollestad [12:37:44 ] : Når det gjeld spørsmålet
om over og under streken, tenkjer eg det er greiast at finansministeren
svarer detaljert på det.
Desse ulike elementa i kjøpet heng nøye saman.
Eg er glad for at Venstre i innstillinga peiker på og gjev litt kred
for at ein faktisk har brukt rådgjevarar og valt å lytta til dei
som gav eit anslag om at andre bodgjevarar moglegvis kunne by så
høgt som 2,8 mrd. kr. Det er det som var rammene for oss. Det var
ein veldig spesiell situasjon der ein seljar hadde valt ei auksjonsform
der ein ikkje kjem med bod over bod, men der det var eitt bod, det
var eit lukka bod, og det var ikkje kjennskap til andre bodgjevarar.
Det er for så vidt heller ikkje sånn at me i dag har kjennskap til
kven andre bodgjevarar som var til stades.
Alfred Jens Bjørlo (V) [12:38:44 ] : Eg takkar for svaret.
Det er korrekt at Venstre har peikt på at det er eit reell formildande
omstende at ein her har lent seg på ein seriøs rådgjevar som Pareto.
Ein skal ikkje gjere narr av Pareto. Men det Pareto seier når dei
gjev denne verdivurderinga – som vi for så vidt aldri fekk vite
detaljane om i Stortinget – men det er ein annan debatt, var at dei
bygde ho på ei såkalla aggressiv marknadsvurdering:
«Vurderingen bygger på at Statskog SF
vil drive denne virksomheten i tråd med de kommersielle prinsipper
de har lagt til grunn for verdivurderingen. Det er også en viktig
forutsetning at selskapet må utvikle merverdier som kraft og eiendom
for å oppfylle verdipotensialet som ligger i AS Meraker Brug. Dette
tilsier at Statskog SF skal opptre tilsvarende andre kommersielle
aktører (…)»
Kva er desse meirverdiane? Jo, det er vindkraft,
vasskraft og moglegheit for å selje hytter, som Senterpartiet er
kjempeglade i. Kan statsråden då garantere at dei no vil byggje
på desse aggressive marknadsprinsippa som ligg til grunn for at
regjeringa har valt å lene seg på verdivurderinga til Pareto?
Statsråd Geir Pollestad [12:39:50 ] : Når ein skal anslå ein
marknadsverdi, er det vesentleg i ein auksjonsrunde å slå fast kva
andre bodgjevarar er villige til å gje. Eg meiner at det som det
vart gjeve uttrykk for i rapporten, er det ein må ta omsyn til når
ein legg inn bodet, men at det òg er det som er marknadsverdien
til eigedomen. Det er vel få ting som er meir eigna til å fastslå ein
marknadsverdi enn auksjon. Det måtte i så fall vera ein open auksjon
som kanskje varetok det betre.
Det er rett som det vert hevda her, at det
er eit kraftpotensial på eigedomen. Det er viktig å seia at me ikkje har
lagt til grunn at gjevne prosjekt skal byggjast ut. Det er ei vurdering
som eigar må ta, og det er ei vurdering som andre kraftutbyggjarar
må ta – sjølvsagt med respekt for både kva som er synet til kommunen
på kraftutbygging, og kva energimyndigheitene gjev av tillating og
ikkje. I vurderinga ligg det at det er eit potensial knytt til den
typen utvikling av eigedomen.
Alfred Jens Bjørlo (V) [12:40:58 ] : Eg følgjer langt på veg
resonnementet til statsråden. Det finst jo også andre verdivurderingar
som er heilt annleis, men la oss halde oss til denne verdivurderinga
frå Pareto som seier at det ligg i spennet mellom 2,4 og 2,8 mrd. kr,
gjeve at ein held ein såkalla aggressiv marknadsstrategi på eigedomen.
Statsråden seier at ein nær sagt må sjå dette an etter kvart. Poenget
er at skal ein kunne forsvare å finansiere dette kjøpet under streken,
slik det er gjort her, i sin heilskap, må det etter mitt og Venstres
syn bety at regjeringa har ei meining om at ein ønskjer å utvikle
heile dette marknadspotensialet. Viss regjeringa ikkje hadde hatt
ei meining om det, burde jo delar av dette kjøpet ha vore finansiert
over streken på ordinær måte.
Difor spør eg igjen: Heile beløpet er finansiert
under streken. Betyr det at ein vil utnytte denne aggressive marknadsstrategien
i saka vidare?
Statsråd Geir Pollestad [12:42:05 ] : For det første trur eg
finansministeren skal svara på detaljane i kva som er over og under
streken, men embetsverket i Finansdepartementet vurderte dette og
sa at det inntil dette beløpet var mogleg å føra det under streken.
Eg trur me kjem litt gale av stad viss me skal begynna å overprøva
vurderingane som ligg i det.
Det er òg sånn at eg meiner komiteen og mindretalet
i komiteen gjer feil når dei på ein måte har ei forventing om kva
avkastning dette skal gje i år 1 og år 2, og om ein er i rute til
avkastning. Det er veldig forskjell på «day trading», som nokon
driv mykje med, og det å investera i skog og eigedom og ha det langsiktige
generasjonsperspektivet, som jo er det viktige. Det er difor det
er så viktig å få eigarskap til denne eigedomen, og det er dette langsiktige
perspektivet som ligg til grunn for kjøpet. Når det gjeld kjøpet
av Meraker Brug, er eg heilt sikker på at det, i likskap med andre
eigedelar i Statskog, vil koma komande generasjonar til gode at
det er på nasjonale hender.
Presidenten [12:43:12 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [12:43:31 ] : Senterpartiet
og Arbeiderpartiet har i regjering vært klare på viktigheten av
nasjonal kontroll over norske naturressurser. Norsk natur og norske
naturressurser skal ikke overlates til hvem som helst. Det er vår
klare politiske holdning.
Meraker Brug er en svært stor eiendom med et
areal på 1,2 millioner mål. Arealet er over to og en halv ganger Oslos
størrelse – hele Oslos størrelse, med Nordmarka og Østmarka og bysentrum,
ja hele fylket og hele kommunen. Det er større enn Vestfold fylke.
Beløpet Statskog betalte for eiendommen, er stort, men eiendommen
er også enorm, og det utgjør ca. 2 200 kr per mål.
Da Meraker Brug ble lagt ut for salg i 2022,
risikerte vi at eiendommen kunne komme på utenlandske hender og
bli mindre tilgjengelig for folk, land og lokalsamfunn. Kjøpet bidrar
til å sikre eiendommens ressurser til fellesskapets beste. Samtidig
sikret kjøpet at eiendommen forblir i norsk eierskap. Beslutningen
om å kjøpe Meraker Brug var politisk. Budsjetteringen av kjøpet
var derimot utelukkende en faglig beslutning. Det er ikke, og bør
heller ikke være, noe som overprøves av politikere.
I forbindelse med Statskogs kjøp av Meraker
Brug har Finansdepartementet på helt vanlig måte vurdert hva som
ville være riktig budsjettering. I denne typen saker er det mitt
departements rolle å følge ekstern finansiell rådgivers arbeid,
vurdere om rådgivers forutsetninger virker rimelige, og om rådgivers
anbefaling er faglig godt begrunnet. Det er ikke praksis for at
departementet gjør en selvstendig verdivurdering.
Statens rådgiver mente at en privat investor
kunne verdsette Meraker Brug til opp til 2,8 mrd. kr. Finansdepartementet
konkluderte at det ville være i tråd med det finanspolitiske rammeverket
å budsjettere en kjøpesum opp til dette beløpet som en lånetransaksjon.
Den endelige kjøpesummen, som endte på 2,65 mrd. kr, ble derfor
budsjettert som en lånetransaksjon. Eiendommer som Meraker Brug
omsettes sjelden i markedet, og med en lukket budrunde får vi ikke
en markedstest av pris. Selv om det er gjort grundige vurderinger
av eiendommens verdi, synes det derfor ikke overraskende at ulike aktører
kan ha ulikt syn på verdien.
I vurderingen av om noe er en lånetransaksjon
og dermed om beløpet kan budsjetteres under streken, er det videre
to vilkår som må være oppfylt. For det første må plasseringen gi
en forventet avkastning som svarer til risikoen ved plasseringen,
eller – for det andre – avkastningen må være finansiell og komme
fra inntekter i et marked. Vilkårene sier ikke at den forventede
avkastningen på plasseringen må komme i form av en kontantstrøm.
Verdier som kan realiseres ved et eventuelt salg, kan også hensyntas.
Å regne med en forventet salgsverdi av et investeringsobjekt er
helt normalt, også for private som investerer i eiendom.
Flertallet i kontroll- og konstitusjonskomiteen
har etter sin grundige gjennomgang ikke konkludert med at det er
grunnlag for å rette kritikk mot meg i denne saken, ei heller det
faglige beslutningsgrunnlaget embetsverket i Finansdepartementet
utarbeidet. Budsjetteringen av kjøpesummen ble vurdert på ordinær
måte i tråd med budsjettreglementet. Komiteens flertall har i sin behandling
støttet Finansdepartementets forståelse av vilkårene for å budsjettere
en utgift under streken, og har bl.a. uttalt at:
«verdiene av en skog- og utmarkseiendom
som AS Meraker Brug må vurderes i et langsiktig perspektiv og ikke
ut fra kortsiktige avkastningskrav».
Til slutt: Anbefaling om budsjettering ble
gjort av embetsverket i Finansdepartementet uten innblanding fra
politikere. Det er en lang tradisjon for dette. Den er riktig, og
den må vi hegne om også framover.
Presidenten [12:47:27 ]: Det blir replikkordskifte.
Lene Westgaard-Halle (H) [12:47:45 ] : Jeg vil gjerne ha meg
frabedt den bagatelliseringen av størrelsen på Vestfold. Jeg har
nemlig hørt at det faktisk ikke er størrelsen som teller. Jeg vil
bare minne finansministeren om det.
Jeg noterer meg at finansministeren er ute
i pressen og sier at Norge skal eies av nordmenn. Det er for så
vidt et ganske interessant budskap når man er sjef for oljefondet.
SPU eier jo litt av hele verden, så vi skal vel være ganske glad
for at de landene vi har investert i, ikke har den holdningen.
Det jeg lurer på, er: Finansministeren begrunner,
eller går gjennom, hvordan man kan legge et kjøp under streken,
altså hva som skal til for at man skal få til det. Det er for så
vidt greit, men det vi ikke får noe svar på, er hvorfor det ble
gjort. Det er greit nok at vi er uenige om formalitetene, men hva
er grunnen til at dette, hvis det er så viktig politisk, ikke kan
tas som en del av den ordinære budsjettprosessen? Hvorfor må det
tas under strek?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [12:48:45 ] : Det som sies
i den VG-saken, er at Norge bør eies av folk i Norge. Vi har et
konsesjonsregelverk – som Høyre egentlig i runde etter runde har
vært veldig kritisk til, og de var også mot det da man innførte
det på starten av 1900-tallet – som nettopp handler om å sikre lokalt
og nasjonalt eierskap. Der er det noen vilkår knyttet til det, bl.a.
at man skal kunne bo i Norge, i mange konsesjonssaker. Så det at
Senterpartiet og Arbeiderpartiet sammen i regjering mener det, er
kjent stoff. Vi mener det er riktig, og vi mener det er viktig med
nasjonal kontroll på den typen enorm eiendom som dette er. Så det
er ikke noen undervurdering av Vestfold, det viser bare hvor stor
denne eiendommen er. Vestfold er et stort fylke, et stort areal,
som jeg mener det er klokt er under norsk kontroll. Jeg mener også
det er klokt at Meraker Brug er under norsk kontroll, på norske
hender, og derfor har vi kjøpt det. Så er det budsjetteringsmessig
sånn at når det er et markedsmessig grunnlag for den eiendommen
i et marked, budsjetteres det som vanlig under streken, og vi har
ikke gjort noen overprøving av den vurderingen fra Finansdepartementet.
Lene Westgaard-Halle (H) [12:49:48 ] : Bare så jeg forstår
finansministeren riktig: Hvis det er mulighet for avkastningsfond
regjeringen har lagt til grunn, kan man ta det som en del av den
ordinære budsjettprosessen, men det har regjeringen ikke valgt å
gjøre. Det framstår som noe utydelig for oss i næringskomiteen etter
å ha stilt mange – jeg har ikke tall på hvor mange – spørsmål som
vi ikke har fått svar på, om hva som er begrunnelsen for at det
gjøres som dette. Regjeringen hevder hele tiden at dette er politikk,
det handler ikke om prosessen, det er fordi de har ulik politikk.
Likevel: Hvis det bare er politikk, er det veldig enkelt å ta det
som en del av ordinær budsjettprosess. Det framstår veldig merkelig
for næringskomiteen at det skulle tas ut av ordinær budsjettprosess
og gjøres på denne måten, med et dokument uten innhold, i en hastebehandling.
Vi forstår ikke begrunnelsen for det, særlig når regjeringen selv
sier at de ikke hadde noen kunnskap om andre kjøpere, de visste
ikke om det var utenlandske aktører inne, de visste ikke om det
var kommet noen andre bud. Hva er da grunnen til at regjeringen
valgte å gjøre det på denne måten?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [12:50:52 ] : Noen ganger virker
det som om Høyre ikke har lyst til å høre hva man sier når man todeler
svaret veldig tydelig og sier: Jo, det er ingen tvil om at det var
en politisk vurdering fra regjeringen, fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet,
og at vi ønsket å sikre det på nasjonale hender. Det er punkt én.
Det har vært helt åpent hele veien.
Punkt to er det faglige spørsmålet om hvordan
dette skal budsjetteres. Da har regjeringen, Senterpartiet og Arbeiderpartiet,
fulgt akkurat det samme rammeverket som regjering etter regjering
har fulgt. Man har fått en verdivurdering av Pareto, som da var
statens finansielle rådgiver, ikke en eller annen konsulent som
vi bare har funnet på gata, slik det hørtes ut som da Peter Frølich snakket
i stad. Det var et saklig, godt firma som gjorde den vurderingen
at det kunne være en verdivurdering på opp mot 2,8 mrd. kr. Så ble
beløpet staten kjøpte for, på 2,65 mrd. kr. Selvfølgelig følger
vi da vanlig praksis, og det føres da som en lånetransaksjon.
Lene Westgaard-Halle (H) [12:51:50 ] : Det er jo det som er
utfordringen: Regjeringen har ikke fulgt det samme rammeverket som
tidligere regjeringer har gjort. Det er gjort på en helt annen måte.
Når vi har fått denne typen saker tidligere, uavhengig av hvem som har
sittet i regjering, har vi visst hva vi vedtok. Vi har ikke gjort
det med bind for øynene, slik vi gjorde i denne saken. Næringskomiteen
var svært ukomfortable med denne saken da den kom. Det ble tvunget
gjennom hastebehandling, det var en femsiders proposisjon – det
er ingenting. Det er veldig, veldig få proposisjoner vi får til
Stortinget som er på i hvert fall under 30 sider. En femsiders proposisjon
og 2,6 mrd. kr, det er ikke det samme vanlige rammeverket som vi
normalt får når vi vedtar disse sakene.
I tillegg hadde regjeringen lagt inn at her
kommer man til å tjene penger, dette kommer til å bli så fint og flott,
det blir det samme som å sette det i oljefondet, og å kjøre det
under streken går helt fint. Likevel har vi ikke sett noen ting
til vurderingene knyttet til det. Vi vet ikke om det er mulig å
oppfylle verdipotensialet i eiendommen, for det vil jo regjeringen
heller ikke gå inn på. Jeg spør igjen: Hvorfor kan man ikke ta dette
som en del av ordinær budsjettprosess?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [12:52:55 ] : Stortingsrepresentanten
Westgaard-Halle tillater seg her å gi inntrykk av at hun snakker
på vegne av næringskomiteen. Det gjør hun ikke: Hun snakker på vegne
av Høyre. Høyre ønsket ikke dette kjøpet. Det er en ærlig sak, men
flertallet i næringskomiteen støttet dette kjøpet, for de mente
at det var riktig, og regjeringspartiene har ikke flertall i næringskomiteen
alene. Likevel ble det et politisk flertall som nettopp ønsket å
sikre en så stor del av Norge på norske hender. Det er den samme konklusjonen
også nå i forbindelse med kontrollhøringen: Et flertall i kontrollkomiteen
er enig i den samme vurderingen.
Når det gjelder rammeverket om hvordan ting
budsjetteres, er det helt likt som det var da Erna Solberg var statsminister
og Sylvi Listhaug var landbruksminister. Så er det et klart politisk
skille: Da Erna Solberg og Sylvi Listhaug styrte, ønsket de å delprivatisere
Statskog, og de ønsket å selge seg ned i Kongsberg Gruppen. Det
er altså ideologiske forskjeller på hva vi ønsker med statlig eierskap,
men det budsjetteringsmessige er helt likt nå som det var da.
Carl I. Hagen (FrP) [12:54:11 ] : Jeg har to spørsmål til finansministeren.
For det første: Han har nå hevdet ganske sterkt at dette har vært
faglige vurderinger fra embetsverket i Finansdepartementet. Ofte
er det diskusjon også i kontrollkomiteens høringer, og man kan invitere
embetsverket til å svare på spørsmål for kanskje å få bekreftet
det som påstås om hva de mener. Er finansministeren klar på at det
ville være naturlig at i denne saken, på et tidligere tidspunkt,
hadde embetsverket møtt til høring for å bekrefte det finansministeren
nå påstår om deres holdninger?
Det andre: Nasjonal kontroll brukes veldig
ofte fra finansministeren om denne eiendommen. Da vil jeg gjerne
spørre: Hvilke ting er det en eier kan gjøre med en slik eiendom
som ikke krever tillatelse fra norske myndigheter, det være seg
kommune, fylkeskommune eller stat? Hva er det en privat eier, enten
den er norsk eller utenlandsk, kan gjøre uten å få nødvendige godkjennelser?
Hva ligger i uttrykket «nasjonal kontroll»?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [12:55:19 ] : Jeg merker meg
at Fremskrittspartiet, med Carl I. Hagen og Sylvi Listhaug i spissen,
mener det er det samme hvem som eier disse eiendommene. Om det er
et utenlandsk pensjonsfond, russere eller kinesere, har det ikke
noe å si, for vi skal kontrollere det med annen type lovverk. Der
er vi bare ideologisk dypt uenige, og det var sannsynligvis derfor
Sylvi Listhaug foreslo å delprivatisere Statskog da hun var landbruksminister,
og det var sikkert derfor Erna Solberg og Sylvi Listhaug foreslo
å selge seg ned i Kongsberg Gruppen. Vi mener det er en naiv markedstro
fra Høyre og Fremskrittspartiet i disse sakene.
Og så vet den erfarne stortingsrepresentanten
Carl I. Hagen, som jeg har stor respekt for, at overfor Stortinget er
det statsråden som svarer, og da har vi den praksisen at vi følger
det rammeverket som også den regjeringen som Carl I. Hagen delvis
støttet, fulgte, når det gjaldt budsjettering, og jeg mener det
er et godt regelverk.
Carl I. Hagen (FrP) [12:56:16 ] : La meg først ta opp dette
som finansministeren nå hevder om tidligere tider. Det er jo ikke
det vi diskuterer nå, nå er det Meraker Brug. Det at embetsverket
ikke svarer på spørsmål, er jeg helt enig i har vært tema, men det
har heller aldri, så vidt jeg vet, vært en statsråd som til de grader
har påstått at embetsverkets råd til en finansminister eller en statsråd
har vært sånn og sånn – altså fører embetsverket foran seg. Det
er det nye, og det er det som åpner for at jeg stiller dette spørsmålet.
Så hvordan kan vi i Stortinget kontrollere at finansministeren snakker
helt korrekt når han hevder at det faglige råd fra embetsverket
i Finansdepartementet var det som ble fulgt i denne saken?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [12:57:18 ] : Representanten
Carl I. Hagen sitter i kontroll- og konstitusjonskomiteen. De har
fått de ulike verdivurderingene, de har fått de ulike vurderingene
som er gjort i denne saken, mer enn det som har vært offentlig kjent
fordi det kan være markedsmessige grunner for det. Det er det full
innsikt i. Så har vi fulgt akkurat det budsjettreglementet som regjering
etter regjering etter regjering har hatt. Verdivurderingen til Pareto
var da at den øvre grensen var 2,8 mrd. kr. Kjøpesummen ble 2,65 mrd. kr, altså
vesentlig under den verdivurderingen. Ergo kan det føres som en
lånetransaksjon, og vi gjorde det, etter den tradisjonen som har
stått seg over flere regjeringer i Norge.
Alfred Jens Bjørlo (V) [12:58:13 ] : Så entusiastisk som finansministeren
no snakkar om norsk eigarskap og norske eigarar, er det nesten så
ein begynner å tru at i neste års statsbudsjett blir den særnorske
formuesskatten på det at norske eigarar eig bedriftene i staden
for utlendingar, trappa ned i staden for opp. Men det er kanskje
litt for mykje å håpe på. Det får vi uansett ikkje vite før i oktober.
Eg vil tilbake til finansministerens poeng
når det gjeld budsjetteringsmåten, under streken, at det er ei fagleg
grunngjeven vurdering. Det er korrekt, men den faglege grunngjevne
vurderinga er bygd på det Pareto kallar ei aggressiv marknadsvurdering,
ein føresetnad er at selskapet må utvikle meirverdiar som kraft
og eigedom for å oppfylle verdipotensialet som ligg i AS Meraker
Brug, at Statskog då må opptre tilsvarande andre kommersielle aktørar.
Det betyr å utvikle vindkraft, utvikle vasskraft og å selje unna
hytter. Kan statsråden garantere at dei premissane blir oppfylte
i eigarskapet, slik at ei finansiering under streken var korrekt?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [12:59:19 ] : Jeg er ikke enig
i alle premissene i det spørsmålet. For hva er det man gjør en vurdering
av? Det er hva slags pris en markedsmessig aktør kan tenke seg å
gi. Så gjør Pareto det. Representanten Frølich kalte det at vi hadde
funnet en eller annen konsulent på gata – han hadde veldig mange
tror jeg, så vidt jeg vet, leke med avkastning – den typen ganske
useriøs språkbruk.
Poenget er at det har vært en helt seriøs,
ordentlig vurdering av Pareto. Det er vurdert hva en annen markedsmessig
aktør kan være villig til å gi. De sa at det kunne være 2,8 mrd. kr.
Budet ble 2,65 mrd. kr, altså vesentlig under – derfor er det en
lånetransaksjon. Da føres det på den måten det alltid har vært gjort
av tidligere regjeringer og som vil bli gjort av kommende regjeringer.
Kari Henriksen hadde
her overtatt presidentplassen.
Presidenten [13:00:07 ]: Replikkordskiftet
er over.
De talere som heretter får ordet, har en taletid
på inntil 3 minutter.
Lene Westgaard-Halle (H) [13:00:36 ] : Prosessen knyttet til
kjøp av Meraker Brug har vært alt annet enn ordinær. Ikke bare tvang
statsråden oss i næringskomiteen til å behandle en sak med bind
for øynene. Proposisjonen som lå til grunn, var for å si det forsiktig,
også noe mangelfull. Saken skulle hastebehandles. Næringskomiteen
fikk kort tid til å sette seg inn i saken, og vi ble – for å være
helt ærlig – villedet hva gjaldt innholdet. Jeg synes det er svært
alvorlig.
Kritikken har følgelig haglet fra flere kanter
etter hvert som pressen har avdekket mer og mer i saken. Og jeg
må innrømme at jeg er ganske fascinert over at regjeringen i dag
ikke på noe som helst vis tar selvkritikk eller viser et snev av
ydmykhet. Snarere tvert imot, så hever de stemmen, spisser retorikken
og bagatelliserer det pressen har avdekket.
Dette dreier seg faktisk om et historisk stort
eiendomskjøp, 2,6 mrd. kr. Som en av de lykkelige selgerne sa: «Jeg
er overrasket over at prisen kom så høyt. Dette er som å vinne jackpot
i Vikinglotto.» Det bør egentlig få de fleste alarmklokker til å
ringe.
I næringskomiteen fikk vi beskjed om at på
få dager skal dere si ja eller nei til kjøpet – uten å ha noe som
helst begrep om verken avkastningskrav, forventete kontantstrømmer
eller noen annen informasjon om verdifastsettelse. Det eneste vi
visste i komiteen, og det gjelder ikke bare Høyre, det gjelder hele
komiteen, var at det skulle tas under strek, og at alt annet var
forretningssensitivt, så det kunne vi ikke få innsyn i. Vi ble bedt
om å stole på regjeringen. Og jeg må innrømme at akkurat det siste
har jeg noen ganger litt problemer med.
Gang på gang ba vi i næringskomiteen – ikke
Høyre, men næringskomiteen – om nødvendig informasjon. Gang på gang
sa regjeringen nei. På Stortinget behandler vi egentlig rett som
det er saker som er unntatt offentlighet, og det kunne vi også gjort
i denne saken. Vi har mekanismer for det her på Stortinget, slik
at næringskomiteen faktisk kunne fått den nødvendige kunnskapen
for å kunne beslutte om dette var et riktig kjøp eller ei. Det fikk
vi ikke. Regjeringen hevdet at kjøpet vil «bidra til å realisere
både bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske verdier». Ja vel.
Basert på det pressen har avdekket – det er faktisk de som har måttet
gjøre jobben her – ser det ikke ut som det var riktig. Vi kan bygge
ut vindkraft, sa regjeringen. Senterpartiet er som kjent store tilhengere
av vindkraft. Men jeg gleder meg til å se den storstilte vindkraftutbyggingen
i reinbeiteområdet i Meråker. Det blir sikkert interessant.
Regjeringen valgte å kalle dette en forretningsmessig
investering. Dette kommer vi til å tjene penger på. Det måtte selvfølgelig
regjeringen si, for det var grunnen deres for å kjøpe under streken,
og ikke som en del av den ordinære budsjettprosessen. Det er det
denne saken handler om, ikke det regjeringen gjemmer seg bak – fiktive
utenlandske investorer – men hvordan vi gjør ting på Stortinget.
Og dette er ikke gjort riktig.
Alfred Jens Bjørlo (V) [13:03:52 ] : Dette er i utgangspunktet
ei kontrollsak som handlar om kontrollkomiteen si vurdering av korleis
regjeringa har halde seg til reglementet i finansieringa og framgangsmåten
når det gjeld dette kjøpet. Det har vi vore grundig gjennom i debatten,
men eg merka meg likevel at kvar gong ein representant frå regjeringspartia
og regjeringa tek ordet, sklir dette ut i ei ideologisk lovprising
av det nasjonale eigarskapet og det å ha kontroll over desse fantastiske verdiane,
som desse eigedomane er.
Det høyrest nesten ut, både no og ikkje minst
då denne saka først blei presentert for Stortinget i desember 2022,
som om dette handlar om at staten må eige skog, fjell og vidder
for at allmenta skal kunne ha glede av slike område som vi her snakkar
om. Slik er det ikkje, og vi rotar oss inn i eit ganske krevjande
landskap om vi set likskap mellom statleg eigarskap og tilgangen
folk i Noreg har til skog, fjell, vatn osv.
Vi har i Noreg noko som heiter allemannsretten, som
vi er stolte av. Vi har friluftslova. Dette regelverket gjeld for
utmark. Anten det er statleg eller privat grunneigar, så gjeld det.
Slik skal det vere, og det skal vi hegne om. Det er iallfall det
vi kan kalle ein særnorsk verdi som vi skal slå ring om, og som
ikkje krev at staten eig eit område.
Det er veldig fint å høyre litt vidløftige
resonnement om nasjonal kontroll over skog i Meråker i eit eller
anna obskurt oppkjøp av framande makter. Det er krevjande å få heilt
taket på realitetane i det som fort blir påstand mot påstand. Eg
må då iallfall få lov å seie at eg håpar det same alvoret slår inn
der vi har heilt konkrete saker om eigarskap og kontroll over ressursar,
der vi verkeleg veit at noko står på spel, og vi veit at det er
reelle sikkerheitspolitiske argument. Det vere seg sentrale, strategisk viktige
industriområde i Noreg, i Kristiansand på Harøya, som så seint som
i januar i år blei kjøpte av den kinesiske stat, eller at det nyleg
er blitt avdekka at russiske statsborgarar har fått lov å kjøpe
hytte – utan nokon kontrollmekanisme – rett ved Bardufoss militære
flyplass og med fritt innsyn til kva som skjer. Det er reelle sikkerheitspolitiske
utfordringar. Dei må takast på alvor, men det er vanskeleg å sjå
at det er det denne saka gjeld.
Solveig Vitanza (A) [13:07:12 ] : Jeg vil starte med å si at
de to foregående talerne, som også sitter i næringskomiteen, har
et annet virkelighetsbilde enn det jeg har fra forrige behandling.
Jeg var saksordfører den gangen vi i Stortinget behandlet kjøpet
av Meraker Brug. Den dagen startet jeg med å si i debatten at det
var en gledens dag, og det står jeg fortsatt for.
Jeg vil si litt om bakgrunnen til hvorfor jeg
og Arbeiderpartiet og regjeringen tenkte at dette var et godt kjøp.
Meraker Brug er en helt unik eiendom. Med sitt areal på 1,2 millioner
dekar er Meraker Brug en av landets største privateide eiendommer.
Den utgjør nesten hele Meråker kommune, i tillegg til områder i
Stjørdal, Malvik og Steinkjer. Nå er det det norske fellesskap som gjennom
Statskog eier Meraker Brug, og det har vært en viktig beslutning
for denne regjeringen. For meg er det helt uproblematisk at vi debatterer
dette for andre gang, men jeg ser ikke noen nye opplysninger i saken
som vi ikke hadde tilgjengelig ved forrige behandling, for et og et
halvt år siden.
For Arbeiderpartiet er det viktig at slike
eiendommer forblir på norske hender. Det skal være tilgjengelig, og
det skal komme lokalbefolkningen vår til gode. Innbyggerne i Meråker
kommune har avtale om rett til jakt og fiske på rundt 7 000 mål
av eiendommen, og det vil bli videreført av Statskog som eier. Det
er viktig.
Vi ser at Høyre nå sier de er opptatt av nasjonal
kontroll over skogen. For meg høres det litt hult ut. Det var Høyre-regjeringen
som i sin tid ville starte privatiseringen av Statskog. Vi hører
også Carl I. Hagen, representanten fra Fremskrittspartiet, være
tydelig her i dag på at han ikke ser poenget i at staten skal sikre
eiendommer som dette.
Statskog har basert kjøpet på en forretningsmessig vurdering.
Verdivurderingen bygger på en rekke forutsetninger, forventninger
og antakelser som igjen har blitt kontrollert og kvalitetssikret
av en uavhengig finansiell rådgiver, nemlig Pareto. Jeg merker meg
at flertallet i kontroll- og konstitusjonskomiteen viser til at den
omfattende dokumentasjonen som er innsendt fra regjeringen til komiteens
behandling, gir tilstrekkelig dokumentasjon på grunnlaget for å
budsjettere kjøpet som en lånetransaksjon. Det finnes heller ingen
grunn til å hevde noe annet. Jeg vil derfor presisere at flertallet i
næringskomiteen, gjennom sin tilråding til kapitalinnskuddet og
statlig lån høsten 2022, sa seg enig i dette, og det står jeg fortsatt
støtt i.
Nils T. Bjørke (Sp) [13:10:22 ] : Kontrollkomiteen har jobba
med denne saka. Eg meiner me har fått den informasjonen me har bedt
om. Me har fått all informasjon. Eg merkar meg at når mindretalet
hevdar at dette er feil, baserer det seg på ting dei har lese i
media og andre plassar. Eg merkar meg at mindretalet meiner at sjølv
om alle reglar og prosedyrar er følgde ved Statskog sitt kjøp av
Meraker Brug, er det hovudoppgåva til kontroll- og konstitusjonskomiteen
å overprøva vurderinga til embetsverket i Finansdepartementet og
å kontrollera dette. Eg vil minna om at då Stortinget handsama Stortinget
sin eigen kontrollfunksjon etter rapporten frå Harberg-utvalet,
uttalte ein samla komité:
«Kontrollverksemda i kontroll- og konstitusjonskomiteen
er sektorovergripande, og komiteen har særskild kompetanse til å
utføre kontrollverksemda. I handsaminga av kontrollsaker skal «rein partipolitisk
verksemd verte lagd til sides».»
Regjeringspartia og mindretalet i komiteen
er politisk ueinige om Statskogs kjøp av Meraker Brug. Regjeringa
har følgt alle krav frå Stortinget til budsjettering under streken
ved kjøp. Mindretalet sitt syn på oppgåva til kontroll- og konstitusjonskomiteen
i denne innstillinga, tenderer mot å argumentera for rein partipolitisk verksemd.
Det vil eg åtvara sterkt imot. Rein partipolitisk verksemd i kontroll-
og konstitusjonskomiteen vil svekkja Stortinget si stilling og svekkja
folkestyret. Det var komiteen samd om i innstillinga om rapporten
frå Harberg-utvalet.
Stortingets kontroll med regjering og forvaltning
er ein demokratisk garanti som sikrar den folkelege innverknaden
og det folkevalde Stortinget si stilling opp mot regjeringa og embetsverket.
I kontrollarbeidet representerer me fyrst og fremst Stortinget og
ikkje eige parti. Slik bør Stortingets kontroll halda fram.
Det var snakk om at det var lite informasjon,
og at det gjaldt store summar. Då kan eg minna salen om at då Kongsberg
Gruppen deltok i oppkjøp av Rolls-Royce Commercial Marine i 2018,
med 2,5 mrd. kr, låg det fire setningar frå Pareto i proposisjonen.
Saka gjekk i statsråd 28. september, og innstillinga vart gjeven
4. oktober. Det var kanskje ikkje så mykje lenger sakshandsaming og
så mykje meir dokument då heller, så eg meiner denne saka er handtert
på ein forsvarleg måte.
Peter Frølich (H) [13:13:06 ] : Da begynner denne debatten
å gå mot slutten. Det har vært sagt mye vakkert om nasjonalt eierskap
og nasjonal sikkerhet. Det har vært noen historietimer om hva ulike
partier har ment om skog oppigjennom og sånn. Det har vært interessante
debatter, men irrelevante for det vi har hatt til behandling i komiteen,
som strengt tatt handler om om dette kan føres over eller under
streken.
Sånn sett vil jeg gi honnør til representanten
Lysbakken og hans innlegg. Han ryddet fort i saken og gikk grundig
gjennom sine argumenter for hvorfor de ikke er enige med mindretallet
i saken.
Jeg må bare knytte noen kommentarer til det:
Det ble kommentert at prisen i seg selv var gjort til en vesentlig
del eller en hoveddel av kritikken. Det er ikke helt presist gjengitt.
Det er en stor og viktig nyhet at staten antakelig har betalt 1 mrd. kr
mer enn markedet var villig til å gi. Vi har forsøkt i arbeidet
å få dette bekreftet. Vi har bedt regjeringen om å innhente informasjon
og ikke fått noen respons på det. Da kan ikke jeg gjøre noe annet
enn å legge til grunn at det som står i media, antakelig er riktig.
Det er ikke noe betydelig poeng i saken, men det må kunne sies at
1 mrd. kr over det som markedet ville gitt, høres ut som misbruk
av skattepenger og et unødvendig dyrt kjøp. Det må kunne sies.
Men det sentrale i saken har vært saksbehandling, og
da kommer vi inn på et annet poeng, som kom fra SV. De sier at saksbehandlingen
har vært grei fordi man har fått en faglig vurdering og en rapport,
og dermed er på en måte hendene bundet og man må følge det sporet som
da er lagt opp. Det er jeg ikke enig i. Det må kunne gå an for en
kontrollkomité å gå inn og se på premissene: Hva står det i de ulike
faglige vurderingene? Hva står det i rapporten? Og ikke minst: Har
regjeringen vært klar på sitt selvstendige ansvar som politisk ledelse
i departementet til å gå inn og si: Er vi nå sikre på dette, kan
vi stå inne for det, kan vi ta det politiske ansvaret her?
Jeg har ikke vært ute etter å kritisere fagfolk
i departementet eller andre, men de har lagt noen helt klare og tydelige
forutsetninger for sine beregninger, f.eks. vindkraft. Hvis det
bygges vindkraft, så kan dette føres under streken, men da er det
helt avgjørende for oss å få et svar på om regjeringen ønsker å
følge opp med den vindkraften. For hvis de ikke gjør det – og det
har jeg ganske sterke grunner til å tro – så går det ikke an å føre
dette under streken likevel. Det endrer forutsetningen, og det er
det som gjør det viktig med denne kontrollen.
Jeg må bare si helt til slutt at denne saken
går ikke vekk, og historien vil gi oss en fasit på et tidspunkt:
Fikk det norske folk den avkastningen de ble lovet, eller fikk de
det ikke? «Time will show.»
Presidenten [13:16:00: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 3.
Votering, se voteringskapittel