Presidenten [13:16:36 ]: Etter ønske
fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til
hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Alfred Jens Bjørlo (V) [13:17:03 ] (ordførar for saka): Denne
saka handlar om eit tema eg trur det må vere lov å seie at blir
viktigare og viktigare år for år, nemleg korleis vi kan ta vare
på ein av våre knappaste og viktigaste ressursar: matjorda. Saka
handlar altså om eit representantframlegg frå Miljøpartiet Dei Grønes
representantar Rasmus Hansson, Une Bastholm og Lan Marie Berg. Det
er ein samla komité som er einig i problembeskrivinga om at matjord
og dyrkbar mark er ein knapp ressurs, og at vi er avhengige av eit
sterkt jordvern for å ta vare på det.
Regjeringa har nyleg lagt fram ein oppdatert
jordvernstrategi, som er bygd på vedtak i Stortinget om å innskjerpe
det nasjonale målet for omdisponering av matjord. Det er nyleg senka
frå 3 000 til 2 000 dekar per år. Korleis vi kan sikre at vi når
jordvernmålet, er også eit sentralt tema i jordbruksavtalane – og
stadig meir sentralt.
Det som vidare skil partia i innstillinga,
er i stor grad kva vekt ein legg på kor mykje kommunane skal ha
ansvaret gjennom kommunalt ansvar og kommunale vedtak for å følgje
opp dei nasjonale jordvernmåla som er sette, eller om det er riktig
og nødvendig at ein på nasjonalt nivå går inn og er endå – nær sagt
– tøffare i klypa med tiltak ute i kommunane for å sikre at ikkje
matjord blir bygd ned. Eg reknar med at kvart enkelt parti gjer greie
for si haldning til desse avvegingane i løpet av debatten.
Eg vil på vegner av Venstre påpeike at vi ved
ein inkurie ikkje er med i nokon framlegg her, noko vi har meint
og ønskt å vere med i fordi vi meiner det no – i den kritiske situasjonen
vi er i – er rett å gå inn med ein tydelegare nasjonal jordvernpolitikk.
Venstre stiller seg bak framlegg nr. 2 – dette er mindretalsframlegg
i innstillinga frå SV, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne – om å be
regjeringa leggje fram framlegg til endringar i jordlova som gjev
ei vesentleg innstramming av moglegheitene for dispensasjonar frå
det generelle kravet om at matjord ikkje skal brukast til andre
føremål enn matproduksjon. Vi stiller oss også bak framlegg nr. 5,
om at Stortinget ber regjeringa greie ut ei påskjøningsordning for
kommunar som tilbakefører jordbruksareal avsett til utbyggingsføremål
i kommunale planar, til LNFR-føremål.
Det er ikkje mogleg for meg å fremje desse
framlegga, men eg gjer iallfall med dette merksam på at Venstre støttar
dei og veldig mykje av intensjonen i representantframlegget frå
Miljøpartiet Dei Grøne.
Rune Støstad (A) [13:20:34 ] : God matjord er gull verdt. Derfor
er det bra at det fokuseres på det i Stortinget. Matjord og dyrkbar
mark er en knapp ressurs. Kun 3,5 pst. av Norges landareal er jordbruksareal.
For å sikre framtidige muligheter for matproduksjon er vi avhengig
av et sterkt jordvern. Det var derfor viktig at Arbeiderpartiet
og Senterpartiet la fram en oppdatert jordvernstrategi hvor vi senker
det nasjonale målet for omdisponering av matjord til 2 000 dekar
innen 2030. I tillegg til å hindre nedbygging av matjord er det
viktig å sikre at eksisterende jordbruksareal blir ivaretatt. Manglende
bruk av jordbruksareal vil over tid føre til gjengroing og gjøre
det vanskelig å ta arealet i bruk på et senere tidspunkt. Derfor
er jeg glad for at vi har en regjering som fører en landbrukspolitikk
som er basert på en variert bruksstruktur, og som er tilpasset norske
naturressurser og det landet vi bor i. Det gir de beste mulighetene
for å produsere mat på en bærekraftig og klimavennlig måte.
Matsikkerhet og matberedskap er viktigere enn noen
gang, ikke minst på grunn av økt geopolitisk uro og klimaendringer.
I strategien for økt selvforsyning, som Stortinget nylig hadde til
behandling, var det derfor viktig å få fram det med styrking av
jordvernet og nye tiltak for å sikre matjord.
Hurdalsplattformen er tydelig på at jordvern
skal være et overordnet hensyn i arealforvaltningen. I jordvernstrategien
understreker Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen at kommunene
er særdeles viktige aktører i jordvernarbeidet, og etter mitt syn
er kommunene de beste til å håndtere nettopp dette. Vi ser at jordvern
av og til må balanseres opp mot andre samfunnsbehov, men alt i alt
må en helhetlig samfunns- og arealplanlegging bidra til at innsatsen
for klima, miljø og jordvern blir høyt vektlagt.
Et aktivt jordbruk i hele landet og en bærekraftig matproduksjon
er viktig for at vi skal skape en trygg framtid for folk i hele
landet vårt. Jordbrukets samfunnsoppdrag er å sikre befolkningen
nok og trygg mat produsert på norske naturressurser, noe som igjen
bidrar til sysselsetting i hele landet. Vi skal derfor hegne godt
om den matjorden vi har, slik at vi får et godt og bærekraftig jordbruk,
også for de generasjonene som kommer etter oss.
Per Olav Tyldum (Sp) [13:23:34 ] : Miljøpartiet De Grønne har
i representantforslaget valgt en overskrift om å ta bedre vare på
matjorden. Det er en overskrift som mange av oss kan samle oss om.
Regjeringen la fram sin jordvernstrategi i forbindelse med forrige
års jordbruksoppgjør. I den behandlingen var det lite diskusjon
om jordvernstrategien. Forslaget ble vedtatt med et nytt og skjerpet
nasjonalt mål. Det ble også vedtatt en rekke konkrete tiltak for
å nå målet. Flertallet i næringskomiteen, inklusive Miljøpartiet
De Grønne, slo fast i merknads form at regjeringens mål er ambisiøst.
Jordvernmålet er nå satt til maksimalt 2 000 dekar omdisponert dyrket
mark per år innen 2030. Det er ikke bare et ambisiøst mål, det er
også et realistisk mål.
Tar vi i betraktning de siste 20 årene, har
heldigvis omdisponering av dyrket mark gått ned. Jeg viser da til Riksrevisjonens
rapport av oktober 2023, om matsikkerhet og beredskap på landbruksområdet.
Rapporten er informativ og viser tidligere målsettinger satt opp mot
faktisk omdisponering. Målet om maks 6 000 mål nedbygd innen 2010
til dagens mål om maksimalt 2 000 dekar innen 2030 er satt inn i
tabell med faktisk omdisponert areal i tilsvarende periode. Den
viser en nedadgående trend. Det er fakta.
Jeg mener kommunenes arbeid med å ivareta dyrket
jord er viktig, men svært varierende. Det er 63 pst. av kommunene
som har et jordvernmål, og jeg har selv som ordfører erfart klassiske
dilemma om arealdisponeringen i planverksarbeidet. I begrepet «ivareta»
mener jeg kommunene også burde løfte blikket på jordhelse. Det kan
være mange grunner til at arealressursene i jordbruket ikke forvaltes
på en fullt ut bærekraftig måte, men lokale myndigheters oppmerksomhet
for helsen til matjorden i kommunen vil ikke kunne skade. Senterpartiet
og Arbeiderpartiet i regjering satser derfor betydelig på å holde
matjorden i hevd og har bidratt godt i de årlige jordbruksforhandlingene.
Nye, ambisiøse mål om mindre nedbygging er
satt. Det er fortsatt langt fra en sluttstrek, og jeg deler forslagsstillerens
bekymring om at nedbygd matjord svekker nasjonal matsikkerhet og
beredskap. Derfor holder vi fram med en restriktiv jordvernpraksis
for å sikre nødvendig areal til matproduksjon. Denne regjeringen
leverer en jordvernstrategi med en rekke gode tiltak som allerede
er behandlet og vedtatt i denne salen. Jeg synes det er forunderlig
at forslagsstillerens parti ikke støttet denne da den var til behandling
i fjor, og heller ikke bidro til debatten om temaet da en helhetlig
strategi lå på bordet i fjorårets oppgjør. Jordvernstrategien med
tiltakene er et godt utgangspunkt for det viktige arbeidet som allerede
gjøres i den sammenheng.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:26:53 ] : Eg tar med éin gong
opp dei forslaga SV står inne i.
Eg vil takke representantane frå Miljøpartiet
Dei Grøne for eit viktig forslag. Svaret frå regjeringa er at det no
snart kjem ein strategi. Det første spørsmålet statsråden kanskje
kan gjere greie for i sitt innlegg, er om det kjem ein strategi
Stortinget skal behandle, eller om det berre er ein regjeringsstrategi.
Det neste spørsmålet gjeld det at 2 000 dekar
omdisponering jo er – for å seie det sånn – ei velsigning av nedbygging
av matjord i utgangspunktet. No har ein trappa opp målet. Det betyr
at ein skal ha mindre omdisponering år for år. Vil ein sånn strategi
innehalde ei opptrapping der ein går mot null, altså at ein stoppar
nedbygginga av matjord? Viss ikkje vil det berre vere ein strategi
for ei kontinuerleg – langsamare, men framleis kontinuerleg – nedbygging
av matjorda i Noreg.
Matjord kjem nok til å vise seg å vere noko
av det viktigaste vi har, og det er ein ikkje-fornybar ressurs.
For samfunnet vil gevinsten av ikkje å bygge ut og å behalde matjorda
vere langt, langt større i eit mykje lengre perspektiv enn dei kortsiktige
gevinstane kommunane har ved å bygge ut.
Her ligg det utfordringar knytt til insentiv
for kommunane, ikkje minst kommunar som opplever befolkningsnedgang,
og som prøver å finne nye måtar å finansiere velferdstenestene på.
Det er store utfordringar. Korleis kan ein påskjøne det å ta vare
på matjord? Korleis kan ein skape insentiv som sørgjer for at ein
tar vare på både jord og natur i tida som kjem?
I forslaga mindretalet legg på bordet i dag,
ligg det nasjonale tiltak, at det skal vere nasjonale planmyndigheiter
som kan styre dette her. Vi ser at det er éin ting å setje mål,
men ein må ha ein eller annan form for nasjonal styring med det.
Den erkjenninga trur eg begynner å strekke seg inn i heile Stortinget
også. Når ein har mål som ikkje blir oppfylte, må ein tilbake og
sjå på korleis det blir regulert.
Det er også forslag som knyter seg til korleis
kommunane som planmyndigheit kan setjast i stand til å gjennomføre
måla. Alle desse spørsmåla håpar eg blir tatt opp i den nye strategien.
Dette kjem til å bli eit stort tema i tida som kjem, spesielt når
landet skal prøve å trappe opp arbeidet med jordbruk og ikkje bygge
ned matjorda, som er ein ikkje-fornybar innsatsfaktor.
Presidenten [13:29:56 ]: Representanten
Torgeir Knag Fylkesnes har tatt opp de forslagene han refererte til.
Lene Westgaard-Halle (H) [13:30:23 ] : Det er viktig å ta vare
på matjorda vår, både for å sikre dekningsgraden i Norge og fordi
Norge har et ganske begrenset areal som egner seg til landbruk.
Det jeg likevel skulle ønske meg de gangene vi diskuterer jordvern
og matjorda vår, er at vi i større grad blir bevisst på de uutnyttede arealene
som vi har rundt omkring i Norge, særlig med tanke på mulige krisesituasjoner.
Når vi diskuterer jordvern framover, bør vi i større grad se på
potensialet ved områder som i dag ikke er tatt i bruk. I tillegg
har riktig bruk av jorda og god jordforvaltning en mulighet til
å bidra til å redusere klimagassutslipp, så det er litt som et kinderegg.
Et annet element som vi også snakker en del
om, og som jeg har lyst til å framheve, er den historiske og kulturelle
betydningen veldig mange jordbruksområder har i Norge. Det å bevare
disse områdene, også de som kanskje ikke er aller mest effektive
med tanke på matproduksjon, har en verdi, og det er viktig. Samtidig
er det spesielt viktig for oss i Høyre å minne om at vi må passe på
å ikke frata kommunene mulighetene til å regulere dette. Kommunene
kjenner i stor grad sine egne områder, så det er viktig å gjøre
dette i samråd med kommunene.
Jeg har lyst til å takke forslagsstillerne
for å løfte temaet, og så har jeg lyst til å gjøre noe jeg ikke
så veldig ofte gjør. Jeg har lyst til å rose nesten alle partiene
på Stortinget knyttet til dette temaet, for jeg opplever at det har
vært en vridning i retning av å ville ta mer vare på matjorda vår.
Den synes jeg å ha sett hos nesten alle partier. Jeg tror det er
bra. Jeg tror det ruster Norge for framtiden, og jeg tror det kommer
til å gjøre at disse debattene framover kommer til å bli enda bedre.
Geir Jørgensen (R) [13:32:25 ] : Det er lett å stå på denne
talerstolen og si at det er viktig å ta vare på matjorda. Det gjør
vel samtlige partier. Problemet er når vi kommer ut i praksisfeltet
og faktisk skal begynne å ta de grepene som er nødvendig. Det har
aldri vært viktigere at vi klarer å lage en politikk som henger sammen
på dette feltet. År med pandemi, krig i Europa og stadig sårbare
handelssystemer har gjort at vi nå diskuterer jordvern med et langt
større alvor. Det er nok at et tankskip stiller seg på tvers i Suezkanalen
ved et uhell, så ser vi hvor sårbare verdens handelssystemer og
matsystemer er. Det er bare en uke siden vi sto her i en grunnlovsdebatt,
og da opplevde vi å bli nedstemt på å gjøre de riktige grepene og
få ankret jordvernet fast i Grunnloven. Det ville man ikke ha.
I dag er det levert en rekke gode forslag som
vil være med og gi den verktøykassen vi trenger for å nå målet om
selvforsyning, som vi ganske nylig har vedtatt her i en plan, og
som gjør at vi kan klare det.
Senterpartiet er selvfølgelig glad i ordførerne
sine rundt omkring i Kommune-Norge, og det gjelder sikkert mange
andre partier. Også i Rødt er vi for et større lokalt selvstyre,
men når vi ser hva som er praksisen i Kommune-Norge i dag, er det
til å bli skremt av. Det er 140 000 dekar med matjord, dyrket mark,
som i dag ligger i planene som er foreslått omdisponert til andre
formål. Dette systemet kan vi ikke holde oss med. Vi er nødt til
å stramme inn. Spesielt angår det forslag nr. 1, som ligger i innstillingen,
og som vi i Rødt går inn i, sammen med flere andre forslag. Forslag
nr. 1 gjelder altså at kun nasjonal planmyndighet skal kunne gi
dispensasjon. Det er et av de viktigste forslagene som er reist
for å komme i inngrep med dette problemet, og som vi ser at alle
så å si er enige om, men man vil ikke være med og lage den politikken
og gi de verktøyene som vi trenger. Skal vi nå målene framover,
må vi ha en nullvisjon for nedbygging av dyrket mark. Det er den
eneste farbare veien.
Rasmus Hansson (MDG) [13:35:31 ] : Alle partier på Stortinget
synes at jordvern er viktig, men Stortingets oppgave er å være den
lovgivende, ikke bare den synsende makt. Hvis Stortinget mener alvor
med jordvern, må Stortinget vedta politikk som verner matjorden bedre
enn det vi greier i dag – men det skjer jo ikke. I dag stemmer Stortinget
ned fem forslag som alle ville ført til mindre nedbygging av matjord
i Norge. Partiene på Stortinget har jo nærmest utallige ganger insistert
på at norsk matjord skal bevares, men regjeringen nøyer seg altså
fortsatt med milde brev til kommunene og et mål om 2 000 dekar nedbygging
per år.
For det første er det et mål om at matjord
fortsatt skal bli nedbygd. Hvor lenge da? Når skal vi slutte? Det
er det ene spørsmålet. Og så er regjeringen veldig fornøyd med sin
egen politikk og resultatene av sin egen politikk, men de resultatene
er at det i de siste fem årene er blitt omdisponert henholdsvis
3 800, 2 900, 3 500 og 2 700 dekar matjord. Det blir fortsatt mindre
og mindre matjord i Norge, samtidig som vi altså har besluttet at det
nå er livet om å gjøre at det ikke forsvinner mer. I tillegg til
dette kommer statlige nedbygginger i samferdselsprosjekter osv.
Nasjonal transportplan legger opp til å bygge ned 9 080 dekar, altså
rundt 800 dekar årlig i den perioden.
Norske kommuner slutter ikke å bygge ned matjord fordi
de får vennlige brev. Det har vi nå erfart. Statens vegvesen og
Nye veier slutter ikke å bygge ned matjord før Stortinget gir dem
beskjed om at de skal slutte med det. Norsk jordbrukspolitikk har
fram til nå fortsatt med å være mye ord og mye beslutningsvegring,
og imens svekkes fortsatt den matsikkerheten som vi alle er så opptatt
av.
Vi vet jo godt at nasjonale hensyn av denne
typen er veldig vanskelig å ivareta i lokalpolitikken. Det er mye bra
med det lokale og kommunale selvstyret, men kommunene greier jo
ikke å ta vare på matjorden alene. Dette er allmenningens tragedie,
der kommunene isolert sett ganske ofte tjener penger på nedbygging
av matjord fordi det gir skatteinntekter og innbyggere osv., mens storsamfunnet
taper tilsvarende i matsikkerhet og beredskap. Regjeringen har lovet
Stortinget – og Stortinget har vedtatt – 50 pst. selvforsyning på
jordbruksvarer innen 2030. Denne matsikkerheten og beredskapen er et
nasjonalt ansvar, og jeg regner med at alle er enig i at det ikke
kan overlates til kommunene. Derfor er regjeringen nødt til å løfte
myndigheten til omdisponering av matjord til nasjonalt nivå.
Statsråd Geir Pollestad [13:38:55 ] : Representanten Støstad
starta innlegget sitt med å seia at matjord er «gull verdt». Eg
skal vera litt ueinig med han. Eg meiner at i valet mellom gull
og matjord vil eg velja matjord ti av ti gonger, og at matjorda
er betydeleg meir verdt enn gull, fordi det handlar om sjølvforsyninga
vår, det handlar om vår framtidige matproduksjon.
Så er det fort gjort å grava seg ned og seia
at alt er mørkt, men på jordvernområdet kan ein seia at politikken
har verka, og han har verka over tid. I 2004 sette ein det fyrste
målet om å avgrensa omdisponeringa. Då var omdisponeringa 11 000
dekar per år. Så har ein følgt opp dette med nye mål. For 2023 viser
dei førebelse tala at det er omdisponert 2 751 dekar. Det er eit
for høgt tal, men me må greia å gleda oss litt over ei utvikling
som går i rett lei.
Eg er òg veldig glad for engasjementet for
matjord i bondenæringa, men òg veldig mange andre grupper i samfunnet
engasjerer seg lokalt til støtte for jordvernet. Eg har lyst til
å gje dei ein takk for den jobben som dei gjer.
Så skal eg gå inn på nokre av dei konkrete
forslaga som vert fremja. Til forslag nr. 1 og innlegget til Rasmus Hansson:
Eg kjenner ikkje igjen lokalpolitikarane i det som vert sagt. Eg
meiner at mange lokalpolitikarar faktisk tek ansvar. Dei les breva
dei får frå landbruksministeren og kommunalministeren, og tek dei
på alvor. Eg skal vera einig i at alle er for jordvern, men å vera for
jordvern er å prioritera matjorda når ho står i konflikt med andre
spørsmål.
Så til forslag nr. 3, om å setja eit mål om
ikkje å ha tap av dyrka mark i samband med statlege samferdselsprosjekt:
Det trur eg ikkje eingong at Raudt eller Miljøpartiet Dei Grøne
sine nasjonale transportplanar vil greia å gjennomføra. Det seier
likevel noko om at den kvoten som me faktisk har, må me bruka der
det er heilt, heilt nødvendig.
Det er òg eit forslag om å auka tilskotet til
utarbeiding av kommunale jordvernstrategiar. Det gjer regjeringa.
Me har auka det. Problemet i 2023 var at me ikkje fekk nok søknader
til å bruka opp dette. Så det er jo ei oppfordring: Søk om desse
pengane, lag lokale strategiar.
Forslag nr. 5 er eg rett og slett imot. Eg
meiner at det er heilt nødvendig å tilbakeføra til LNFR-område,
men eg er ueinig i at me skal betala kommunane for å gjera det.
Presidenten [13:41:57 ]: Det blir replikkordskifte.
Rasmus Hansson (MDG) [13:42:14 ] : Det er bra at statsråden
tar kommunepolitikernes evne til å lese brevet fra statsråden i
forsvar. Det er ingen som stiller spørsmål ved lokalpolitikernes
ansvarlighet isolert sett, men tallene over hvor mye matjord som
blir omdisponert, som planlegges omdisponert, og som ligger inne
i planene, kan jo ikke statsråden snakke seg vekk fra, uansett hvor
glad han er i kommunepolitikere og det kommunale selvstyret. Spørsmålet
blir: Hva konkret er det ved den politikken som regjeringen nå foreslår
– samtidig som man stemmer mot de konkrete forslagene fra Miljøpartiet
De Grønne – som kommer til å føre til at vi bygger ned mye mindre
matjord i årene framover, i strid med de planene og tallene som
faktisk ligger der?
Statsråd Geir Pollestad [13:43:13 ] : Me har nådd dei tidlegare
måla for omdisponering av matjord. Me skal òg nå det nye målet som
regjeringa har føreslått, og som Stortinget har slutta seg til,
om maksimalt 2 000 dekar omdisponering innan 2030. Det er eit svært
ambisiøst mål, men jordvern og matjord er jo ei nasjonal interesse,
som vil verta følgd opp av statsforvaltarane overfor dei enkelte
kommunane gjennom bruk av ein sum verkemiddel der lokalpolitikarane
sitt ansvar for arealpolitikken ligg i botnen.
Så skal eg gje representanten rett i éin ting,
og det er at me har ei kjempeutfordring med dei store areala som ligg
opne for omdisponering i kommunedelplanar eller kommuneplanar. Det
kjem til å vera ei utfordring framover å få gjennomført planvask
i flest mogleg kommunar.
Rasmus Hansson (MDG) [13:44:18 ] : Takk for et slags svar,
«et slags» i den forstand at det er ingenting i det statsråden sier,
som gir noe konkret holdepunkt for at vi faktisk får reddet alle
de dekarene som er planlagt eller står i fare for å bli omdisponert.
Det er altså sånn at målet til regjeringen
er 2 000 dekar omdisponering per år i 2030. Innen da vil det være omdisponert
veldig mye mer matjord enn i dag, og etter det vil det altså, ifølge
regjeringens planer, bli omdisponert enda mer matjord – samtidig
som vi skal øke matberedskapen og selvforsyningen i Norge.
Hvilke visjoner har statsråden for når vi skal
slutte å bygge ned matjord i et av de landene i verden som har minst
matjord i forhold til totalarealet og selvforsyningen?
Statsråd Geir Pollestad [13:45:24 ] : Eg er svært oppteken
av at me skal ha eit strengt jordvern. Eg meiner at den måten ein
styrer på ved å setja eit mål og nå det målet, vil vera den rette
måten å jobba på framover, rett og slett fordi det så langt har
gjeve resultat. Eg opplever vel at representanten frå Miljøpartiet
Dei Grøne her ikkje anerkjenner den jobben som reint faktisk er
gjord med å snu ei negativ utvikling til ei positiv utvikling. Så vil
ein aldri kunna koma ned til null – fordi både Miljøpartiet Dei
Grøne og Senterpartiet lokalt vil ønskja å byggja f.eks. ny jernbane,
noko som ofte vil ta og bruka areal. Målet må jo vera å få gått
gjennom dei planane som føreligg, og omdisponera eller tilbakeføra
mest mogleg areal, og det ligg det òg føre statlege støtteordningar
til kommunar som ynskjer å gjera.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:46:35 ] : Hurdalsplattforma
og jordvernstrategien som kom i fjor, oppfattar eg meir som at her
blir det varsla ein prosess der ein også vil ta i bruk Stortinget
for nødvendige tiltak for å få fortgang i arbeidet. Kjem det saker
til Stortinget? Vil det vere tale om å ta i bruk f.eks. lovverktøy
for i større grad å få fart på jordvernstrategien som regjeringa
har sett?
Statsråd Geir Pollestad [13:47:24 ] : Den nasjonale jordvernstrategien
vart lagd fram i Prop. 121 S for 2022–2023 den 26. mai 2023 og behandla
i Stortinget 15. juni, med vedtak og votering 16. juni 2023. Den
jobbar me no med å fylgja opp på ulike måtar. Målet ligg til grunn,
og årstalet ligg til grunn. I den grad det er aktuelt å gjera lovendringar
for å styrkja jordvernet, vil det vera nødvendig å koma til Stortinget
med det, på same måten som verkemiddel av økonomisk art, f.eks.
vil støtte til lokale jordvernstrategiar verta lagde fram for Stortinget
i dei ordinære budsjetta.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:48:12 ] : Det er ganske mange
store nasjonale satsingar som er på trappene. Nasjonal transportplan
blei nemnd, men det er også mykje anna som kan påverke jordvernstrategien
– alt frå kraftproduksjon til industriutbyggingar osv. Det er også
mange ting som ligg på bordet til andre statsrådar, så behovet for
å ha ei koordinering av arbeidet i regjeringa blir stort. Eg trur
ikkje det er til å kome utanom at ein naturleg oppfølgjar av ein
jordvernstrategi ville vere å kome til Stortinget for å knesetje
nokre klare rammer for dette arbeidet. Så vi får no sjå på om statsråden
ser det som naturleg, men det høyrest ikkje ut som det enno.
Spørsmålet er: Har det vore diskutert i regjeringa
å trappe opp målet, altså å redusere målet for omdisponering?
Statsråd Geir Pollestad [13:49:16 ] : I spørsmålet kan ein
kan få inntrykk av at jordvernstrategien ikkje har vore behandla
i Stortinget. Han vart behandla i fjor vår av Stortinget, og regjeringa
jobbar ut frå den behandlinga, med dei måla som ligg der. Så kjem
ein jo tilbake til jordvernspørsmålet i ei rekkje ulike saker. No
er det i Nasjonal transportplan. Eitt av grepa regjeringa har gjort
der, er å opna for å nedskalera samferdselsprosjekt på ein måte
som gjer at dei dekkjer transportbehovet på ein god måte, men at
ein samtidig utformar f.eks. vegar på ein måte som gjer at ein tek
mindre av både matjord og natur, samtidig som ein også greier å redusera
byggjekostnader og dermed kanskje også bompengebelastinga. Dette
er altså noko me jobbar med på alle felt, og jordvern er eit overordna
omsyn i svært mange saker.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:50:18 ] : Eg trur alle her
hugsar at vi oversåg jordvernstrategien da han kom i fjor i forbindelse
med jordbruksoppgjeret, som eit slags vedlegg til proposisjonen.
Jordvernstrategien vart behandla samtidig og blei via lite merksemd
da – lufta i rommet blir tatt veldig fort opp når det er jordbruksoppgjeret
som er til behandling – men vi er klar over det. Eg kan vel kanskje
seie på vegner av Stortinget at han blei behandla, og han blei både
vedtatt og protokollert.
Spørsmålet er oppfølginga av jordvernstrategien, når
ein ser at det er så omfattande planar om utbyggingar i kommunane,
langt meir enn det jordvernstrategien legg opp til. Det er planar
frå sentrale myndigheiter som også legg opp til omfattande utbyggingar
som vil påverke jordvernstrategien. Eg klarer ikkje å sjå at ein har
verktøy her – utan å kome innom Stortinget – til å avgrense dette
og kome i mål med det store målet som eg tippar vi alle har, å sikre
matjorda.
Statsråd Geir Pollestad [13:51:22 ] : Me har allereie i dag
ei rekkje både økonomiske og lovmessige verkemiddel for dette, og
kanskje det aller viktigaste er at Stortinget har vedteke ein nasjonal
jordvernstrategi. Her sit statsforvaltarane og fører tilsyn med
den lokale arealdisponeringa, fremjar motsegner der det vert vurdert
som nødvendig. Samtidig skal eg ikkje underslå at det enorme antalet
dekar matjord som i kommunedelplanar er avsette til nedbygging og
omdisponering av matjord, er ei kjempeutfordring, men ein kan ikkje
begynna å byggja på det der. Det skal jo vera ein vidare prosess
fram til ein reguleringsplan og ei byggjesak. Det å følgja opp prosessane
der vil òg vera eit viktig verkemiddel for å nå det nasjonale målet,
som eg trur me har eit felles engasjement for at me skal nå.
Presidenten [13:52:23 ]: Da er replikkordskiftet over.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
Votering, se voteringskapittel