Stortinget - Møte torsdag den 16. mai 2024

Dato: 16.05.2024
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 281 L (2023–2024), jf. Prop. 47 L (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 3 [11:55:51]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i svalbardmiljøloven (beskyttelse av sjøfugl og isbjørn, overtredelsesgebyr, opprydding m.m.) (Innst. 281 L (2023–2024), jf. Prop. 47 L (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Marius Arion Nilsen (FrP) [] (ordfører for saken): Jeg vil først og fremst takke komiteen for et godt samarbeid om behandlingen av Prop. 47 L for 2023–2024 fra Klima- og miljødepartementet. I proposisjonen foreslås endringer i svalbardmiljøloven, som vi behandler her i dag. Jeg skal her ta for meg noen av de mest vesentlige endringene:

I § 30 foreslås det å innføre et nytt forbud mot bruk av droner i nærheten av fuglefjell i hekketiden.

I §§ 30 og 30 a foreslås det å innføre et forbud mot unødig å forstyrre, lokke til seg eller forfølge isbjørn og innføre et avstandskrav til isbjørn på 300 meter, og at kravet økes til 500 meter i perioden 1. mars til 30. juni. Det foreslås også en tilbaketrekningsplikt om isbjørn påtreffes nærmere enn avstandskravet.

Vi behandler også flere forskriftsendringer her i dag, men dette er de to som det i hovedsak har vært diskusjon om. Derfor vil jeg gå litt mer i dybden på dem, og resten vil kunne behandles og ses på i innstillingen.

Lovforslaget har vært på høring, og det har kommet en del tilbakemeldinger, og stridstemaet har i stor grad handlet om de endrede bestemmelsene om isbjørn. Innstrammingene i lovverket er begrunnet med at det er blitt langt flere isbjørner enn tidligere og flere turister og økt press fra klimaendringer, noe som fører til at leveområdene og mattilgangen for isbjørnen minker. Samtidig er det et mål at isbjørnbestanden skal få utvikle seg tilnærmet upåvirket av lokal aktivitet på Svalbard, og at den ikke skal tilvennes mennesker.

I departementets høringsrunde var 41 av 43 høringsinstanser kritiske til innstrammingsforslagene i isbjørnbestemmelsen, og de kritiske instansene representeres i stor grad av næringsliv, reiseliv og filmproduksjon. Det har også kommet flere høringsinnspill til komiteen med kritiske innspill til departementets forslag.

Regjeringen har tidligere uttalt at man arbeider med en ny stortingsmelding om Svalbard, som etter planen skal legges fram for Stortinget i 2024. Denne skal erstatte den forrige svalbardmeldingen av 2016. Der har komiteen delt seg i form av om man skal vedta dette nå, eller om man skal vente på svalbardmeldingen. Komiteens tilråding fremmes av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, mens et mindretall bestående av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ber regjeringen trekke tilbake Prop. 47 L og fremme den på nytt i forbindelse med behandlingen av den nye stortingsmeldingen om Svalbard.

Jeg ser fram til debatten om saken og tar opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten []: Da har representanten tatt opp forslag nr. 3, som Fremskrittspartiet er med på. Forslag nr. 1 fremmes ikke fordi det er formuleringen i forslag nr. 3 som er riktig.

Linda Monsen Merkesdal (A) []: Innstillinga om endringar av svalbardmiljølova som me skal vedta i dag, er ei forsterking av allereie eksisterande lovverk. Det som manglar, er reelle verkemiddel for å handheva lova.

Svalbard er eit arktisk område med sårbar natur og eit biologisk mangfald som er heilt unikt, som bl.a. har isbjørn – ikkje mange land kan skryta av det. Me har òg utryddingstrua fuglar som blir utsette for forstyrringar og miljøpåverknad. Difor er det alltid viktig at me balanserer mellom menneskeleg aktivitet, natur og dyreliv og ikkje minst klimaet på Svalbard.

Svalbard er den plassen me ser klimaendringane raskast. Som saksordføraren var inne på, har komiteen hatt høyring om svalbardmiljølova, og mange aktørar har ytra si bekymring knytt til forsterkinga av lovverket. Me anerkjenner at det er viktig med menneskeleg aktivitet på Svalbard, men det må òg vera i ein balanse. Me må ta på høgste alvor at auka menneskeleg aktivitet byr på nokre utfordringar. Lovverket slik det står i dag, er vanskeleg å handheva. Difor finn me det nødvendig med ei forsterking.

Det som overraskar meg i denne saka, er at Høgre er med på å framstilla denne forsterkinga av lovverket som eit problem, eit lovverk som vil gje beskyttelse for sårbare dyr og sårbar natur. Høgre viser med dette utsetjingsforslaget kvar dei eigentleg står i klima- og miljøpolitikken. Det er litt rotete og viser litt manglande evne til å ta avgjersler og vera konkret når det faktisk gjeld. Me kan forsikra både Høgre, næringslivet og fastbuande på Svalbard at svalbardmeldinga som kjem seinare, skal vareta ei brei interesse på Svalbard. Samtidig skal me klara å vareta den sårbare arktiske naturen saman med næringslivet og fastbuande.

Vedtaket me skal gjera i dag, vil ikkje leggja avgrensingar på svalbardmeldinga. Dette er ein liten del av eit stort bilete. Men selfie med isbjørn kjem nok til å bli forbode i framtida.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Det er et viktig lovverk vi diskuterer her i dag, som Høyre i regjering tok initiativ til å oppdatere i lys av en økende trafikk fra turisme – også ekspedisjonsturisme – på Svalbard. Miljøregelverket måtte da oppdateres og strammes noe til, bl.a. for å beskytte isbjørn og annen vill natur på Svalbard.

Vi har gjort det klart at vi er positive til å gjøre endringer, men vi ga altså for halvannet år siden beskjed til regjeringen om at det måtte komme i riktig rekkefølge. Som representanten Merkesdal helt riktig påpekte, er det en liten bit av et større bilde. Det større bildet er svalbardmeldingen – hva som er den norske målsettingen for svalbardsamfunnet, for politikken, for norsk bosetting framover. Det er veldig store og viktige spørsmål, ikke bare for bosettingen på Svalbard – som har sagt svært klart og tydelig fra at de ikke er enig i det regelverket det legges opp til – men det har også betydning langt utover Svalbard, for dette handler om hvordan Norge framstår utad.

Jeg har tidligere hatt den glede og også det tunge ansvar å skulle representere Norges standpunkt overfor andre land i utenrikstjenesten, både som utstasjonert og i møte med andre land. Jeg kan ikke få understreke betydningen nok av at man som norske representanter vet at man har et samlet storting bak seg i svalbardpolitikken når man sier hva som er standpunktet – overfor både land som er enig i norsk standpunkt, og land som ikke er enig i norsk standpunkt.

Solberg-regjeringen, men også regjeringen før den, har klart å samle de store partiene – på tvers av høyre- og venstresiden – i brede flertall i svalbardpolitikken. Det er en styrke for Norge. Det som er problemet med denne behandlingen, er at regjeringen ikke har klart å stokke føttene og ta signalet om at vi må se på helheten først – svalbardmeldingen – og så ta stilling til miljøregelverket, som vi også har bedt om å få oppdatert. I stedet har man fått noen bestemmelser hele lokalsamfunnet mener slår føttene under de næringsgrunnlagene som er på Svalbard.

Aleksander Øren Heen (Sp) []: Det er viktige endringar i svalbardmiljølova Stortinget tek stilling til i dag, men eg vil åtvara litt mot å setja det inn i den heilt store konteksten av kva som er Noregs overordna mål med Svalbard. Det handlar altså om å regulera avstanden ein skal ha til isbjørn – det er kanskje det mest inngripande forslaget – og det handlar om å innføra forbod mot dronar i hekketida på fuglefjell og eit par andre mindre miljøretta tiltak. Det går ikkje til angrep på den store, overordna svalbardpolitikken. Han ligg fast. Og meldinga er varsla, ho kjem snart. Eg trur ein vil sjå at dette er godt innanfor både den gjeldande svalbardpolitikken og den komande.

Det er ein historikk her som ein må dra med seg heilskapen i. Kvifor har me denne saka til behandling i dag, og ikkje tidlegare? Det er eigentleg eit meir relevant spørsmål. Jo, for då regjeringa la forslaget ut på høyring – med den lengste høyringstida i forhold til kva som er normalt i lovsaker – valde ein til og med å utvida den med nærare eitt år. Det er klart det har betyding for når Stortinget endeleg kan få saka på sitt bord. Så kan då Høgre og Framstegspartiet og andre som ikkje måtte lika innhaldet, seia at her skulle ein ha venta til det kom ei ny melding igjen. Det er jo ein fin måte å sleppa å ta stilling til det faktiske innhaldet å seia at dette var ein dårleg prosess, snarare enn å gå inn i realitetane i saka og faktisk ta stilling til dei konkrete forslaga som ligg.

Eg trur det er viktig å få dette på plass. Eg trur det er viktig for isbjørnen, eg trur det er viktig for dei fuglefjella, og eg trur òg det er viktig å ha kontroll på droneflyginga på Svalbard. Det er viktig for naturen, som me har eit særskilt ansvar for å ta vare på, som er veldig sårbar, og som er i veldig stor endring på Svalbard på grunn av klimaendringar og anna.

Eg er glad for at ein klarar å samla seg og få til eit fleirtal som står seg i denne saka, og eg ser ikkje det at Stortinget gjer nokre justeringar i miljøregelverket som eit angrep på dei lange, solide linene i den overordna svalbardpolitikken. Det trur eg er godt innanfor det som bør vera akseptabelt ut frå Svalbardtraktaten, men òg i norsk politikk elles.

Lars Haltbrekken (SV) []: Det er et viktig forslag vi behandler i dag, som gir bedre beskyttelse til isbjørn og natur på Svalbard, og derfor støtter SV opp om det forslaget som regjeringen har lagt fram.

Men vi har også fremmet et løst forslag til saken som har til hensikt å gi isbjørnen enda litt sterkere beskyttelse, og det går på å kunne bruke pepperspray i møte med isbjørn. Vi vet at det kan fungere avskrekkende på isbjørnen. Det er prøvd tidligere, bl.a. i Alaska, hvor folk har blitt overrasket på hytta av isbjørn som prøver å trenge seg inn. I stedet for å finne fram geværet og skyte isbjørnen, har man gitt isbjørnen en skikkelig dose pepperspray i døråpningen, og isbjørnen har forsvunnet. Så dette er et forslag som både vil gi folk bedre beskyttelse mot isbjørnangrep, og som også vil føre til at vi tar bedre vare på isbjørnbestanden. Man kan også tenke seg at man ligger i et telt, og at man har sikret seg med snubletråder rundt teltet, men at disse snubletrådene av en eller annen grunn ikke virker, og du får et isbjørnhode inn i teltet. Da kan det være litt vanskelig å få fram skytevåpenet i tide til å få avverget et angrep fra isbjørnen, men har du en dose pepperspray liggende ved hodeputen, har du i hvert fall muligheten til å få brukt den ganske raskt, og både du og isbjørnen vil overleve.

Derfor håper jeg at de partiene som nå har snakket varmt om å ta vare på isbjørn og gi isbjørnen bedre beskyttelse på Svalbard, også kan støtte opp om det som er både SVs og Rødts forslag, som jeg herved tar opp.

Presidenten []: Da har representanten Lars Haltbrekken tatt opp det forslaget han refererte til.

Ola Elvestuen (V) []: Først vil jeg fra Venstres side si at vi er enig i det overordnede bildet, at dette er en sak som burde vært tatt sammen med Svalbard-meldingen, det er det naturlige stedet. Venstre vil stemme for forslag nr. 3, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Hvis det ikke får flertall, vil vi støtte innstillingen sånn som den foreligger. Innstillingen legger inn dette forbudet mot droner i hekketiden ved fuglefjell, som er en positiv endring.

Det er diskusjon om avstandskrav til isbjørn. Jeg har forståelse for at det har vakt ganske sterke reaksjoner på Svalbard, selvfølgelig hos mange som i dag forholder seg til isbjørn og at den skal ikke forstyrres. Det ligger i regelverket allerede nå, og man følger det slik det er påkrevd, uten unødige forstyrrelser.

Det er også riktig at det er lite konflikter der isbjørn har blitt skutt de siste årene. Samtidig er det sånn, som flere har påpekt, at det blir mer isbjørn, selv om den ikke er oppe på det naturlige bestandsnivået. Målet er at det skal bli enda flere isbjørner på Svalbard. Men den vil være på mindre tilgjengelig områder på grunn av den globale oppvarmingen.

Dette skjer samtidig som det har blitt økt turistaktivitet. Man må forvente at det blir flere turister også i årene framover. Da mener Venstre det er riktig med disse avstandsbestemmelsene, men synes samtidig at regjeringen har gjort et klokt valg ved å moderere Miljødirektoratets forslag om at 500 meters avstand bare settes om våren, fra 1. mars og ut i juni – om jeg ikke husker helt feil. Jeg tror det er riktig å gjøre. Den moderasjonen i ordlyd hvor det vel står at man ikke skal unødig forstyrre, lokke til seg eller forfølge isbjørn, er også riktig. Men ordet «oppsøke» er tatt ut, noe som ikke var lov, så det er noe moderert.

Jeg tror det er viktig at regjeringen legger til grunn en fleksibilitet på grunn av motstanden fra dem som skal lage naturfilmer, de som har oppgaver. Det må fortsatt være mulig på Svalbard også framover.

Une Bastholm (MDG) []: I regjeringens Hurdalsplattform står det at naturen skal legge rammer for all politikk. Dette er et eksempel på det, og det synes jeg vi skal sprette sjampanjen for eller kanskje spise en ekstra is for i morgen på 17. mai. Her vinner dyrelivet og isbjørnen, som er truet og presset fra mange kanter. Flere har nevnt klimaendringene, og det er egentlig ganske brutalt allerede. Vi får se om vi klarer å ivareta isbjørnbestandene i verden med den utviklingen i klimaendringene som vi nå har, basert på klimaendringene som så langt allerede har skjedd, og tatt i betraktning at klimaendringene går mye raskere i Arktis enn i resten av verden.

500 meter i avstandsregulering virker fornuftig. Mye isbjørn, etter det jeg skjønner, vil nok være skremt før det, men det må være mulig å praktisere, og det er en avveining her også mot andre interesser. Det at man utvider til 500 meter, er vi veldig glad for.

Når det gjelder forslaget om pepperspray mot bjørn, tenker jeg at veldig mye har gått galt før man eventuelt klarer å finne fram en pepperspray for å beskytte seg, selv om tanken er god. At det er bedre å beskytte seg med pepperspray mot en bjørn enn å skyte den, er jeg enig i, men jeg er kritisk til det signalet man sender. Jeg tror nok også det vil være mange flere situasjoner hvor det er ulemper med at folk går rundt med pepperspray, enn situasjoner hvor en avverger tap av liv, både menneskeliv og det å skyte en bjørn, med at noen har en pepperspray. Jeg tror at ulempene mange ganger overskrider fordelene med å slippe det fri. Så kunne man likevel ha sett for seg at man utreder det, men jeg er kritisk til det signalet det sender fra Stortinget. Så vi kommer til å stemme mot det forslaget.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Svalbard er et unikt naturområde. Ingen andre steder finner man et så rikt dyreliv så langt nord. Svalbard er lett tilgjengelig og et attraktivt reisemål for å oppleve uberørt natur og dyreliv. Det er det stadig flere som vil.

Turisme og ferdsel har økt i mange år, og Svalbard har langt mer turisme og ferdsel enn andre områder så langt mot nord. Samtidig vet vi at Svalbard har verdens raskeste klimaendringer, som gjør dyrelivet mer sårbart for forstyrrelser.

Å bevare Svalbards særegne villmarksnatur er et av de overordnede målene for svalbardpolitikken. Naturen og dyrelivet skal bevares tilnærmet upåvirket av aktivitet på Svalbard, og miljøhensyn skal veie tyngst ved konflikt mellom miljøvern og andre interesser.

Hovedtrekkene i svalbardmiljøloven har vært uforandret siden 2002, og med dagens aktivitetsnivå er den ikke lenger tilstrekkelig til å ivareta miljømålene for Svalbard.

De endringene vi diskuterer i dag, kommer i tillegg til en del større endringer i miljøregelverket på Svalbard, bl.a. endringer i verneforskriften om hvor turister kan settes i land, og som er viktige for en mer bærekraftig forvaltning av svalbardsamfunnet.

Denne regjeringen kommer snart med ny svalbardmelding. Selv om jeg selvfølgelig ikke kan kommentere innholdet nå, kan jeg si at regjeringens lovforslag og regjeringens svalbardmelding har utgangspunkt i det samme utfordringsbildet når det gjelder reiseliv og økt ferdsel.

Klimaendringene fører til vanskeligere forhold for isbjørn på Svalbard. At isbjørnen får lete etter mat, jakte og hvile uten forstyrrelser fra oss mennesker, er viktig, og derfor må vi holde god avstand. God avstand vil også sikre at det ikke oppstår farlig situasjoner, og at isbjørnen over tid ikke blir tilvent oss mennesker. Sysselmesteren på Svalbard har etterlyst et tydeligere regelverk om å holde avstand til isbjørn, og har i sin tilråding anbefalt et konkret avstandskrav nettopp for å tydeliggjøre regelverket og lette og effektivisere sysselmesterens håndheving.

Å styrke isbjørnens beskyttelse mot omfattende og nærgående ferdsel er helt nødvendig, og jeg er glad for at komiteens flertall er enig i det. Men jeg vil også presisere at like viktig som å foreslå nødvendige regler, er det for meg at forslagene ikke går lenger enn det som faktisk er nødvendig. Regjeringens forslag er vesentlig mindre omfattende enn forslaget som var på høring, ved at regjeringen ikke har fulgt opp høringsforslaget om et absolutt forbud mot å oppsøke isbjørn.

Isbjørn er viktig, men like viktig er sjøfuglene. Jeg er svært glad for at vi får på plass regler som ivaretar disse. Det går stadig dårligere med sjøfuglene, og det er viktig å redusere forstyrrelsene under hekketiden.

De andre endringene i lovforslaget om overtredelsesgebyr, opprydding og delegering er viktig for gode og effektive beslutningsprosesser som det er flott å få på plass.

Avslutningsvis får jeg beklage at jeg var litt for offensiv i forrige sak, vi har mye vi skal gjøre på klima- og miljøområdet, men vi skal selvfølgelig vente på tur.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Den forrige svalbardmeldingen kom i 2016. Det framgår der at målet med norsk svalbardpolitikk bl.a. er opprettholdelse av norske samfunn på øygruppen. I meldingen påpekes det at en fortsatt utvikling innen eksisterende virksomhet slik som reiseliv, forskning og høyere utdanning vil bidra til å nå dette målet.

Flere innspill har kommet inn fra aktører innen reiseliv og andre aktører på Svalbard. De uttrykker bekymring for både bolyst, reisevirksomhet og muligheten for å drive det på Svalbard framover. Ikke minst henger det sammen med at kullgruvene legges ned i 2025, og 200 arbeidsplasser forsvinner på øyen. Lokalbefolkningen uttrykker bekymring for reiselysten og at dette lovforslaget som nå kommer, sterkt begrenser både bolyst og utforskningsmuligheter. Deler statsråden noen av de bekymringene, eller mener han at alle de lokale tar helt feil her?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Jeg har respekt for mange av de bekymringene som har vært uttrykt underveis. Nettopp derfor, som jeg også redegjorde for i mitt innlegg, har vi i vårt forslag vært opptatt av å ikke ha strengere regler enn nødvendig.

Samtidig tror jeg vi må erkjenne at de reglene som har vært der, og som har vært der over lang tid, ikke gir god nok beskyttelse, og de gir ikke god nok avgrensning, gitt det betydelige presset som har blitt fra turistnæringen, og som har gjort det nødvendig å foreslå disse endringene. Jeg har stor tro på at næringen skal klare å tilpasse seg det på en klok og fornuftig måte, og at det skal være et godt grunnlag for å drive reisevirksomhet på Svalbard også i framtiden.

Så skal vi minne oss selv på at noe av grunnen til at det er viktig å fremme disse endringene, handler også om et trygt og godt lokalsamfunn. Vi ser at det blir flere problembjørner som følge av at de blir tilvant at de stadig oppsøkes av menneskelig aktivitet. Det kan vi bidra til å unngå gjennom dette regelverket, som også vil være bra for lokalsamfunnet på Svalbard.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Som tidligere nevnt her i salen bl.a. fra representanten fra Høyre, er Svalbard viktig for Norge, og ikke minst også internasjonalt. De lange linjers løp er det vi skal legge til grunn for svalbardpolitikken, og vi bør også søke å finne sammen og kunne enes om en svalbardpolitikk som står seg gjennom vekslende regjeringer. Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, og nå støtter også Venstre det, har jo ikke foreslått å avvise dette lovforslaget, men man har foreslått at man skal sende det tilbake og behandle det sammen med den svalbardmeldingen som ventes å komme nå, i 2024. Det ble også uttrykt her tidligere at høringsinnspillet og høringsrunden har ligget der mer enn et år, og det er da veldig snodig at man har så dårlig tid og vil få det innført nå. Kan statsråden avklare hvorfor man ikke kan vente til svalbardmeldingen kommer?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: For det første synes jeg det er litt rart å si at det er flertallet på Stortinget sin feil at man ikke har enstemmighet. Her mener jeg at vi har foreslått moderate, kloke innstramminger i regelverket, som avveier de viktige hensynene som ligger i både en bedre beskyttelse av isbjørnen, og at vi skal kunne ha næringsaktivitet i framtiden.

Hvis en del av de endringene som vi har fremmet i forskrifter, hadde vært lovendringer, kunne jeg i og for seg forstått noen av de utfordringene som representanten spiller over til meg. Men her snakker vi altså om et avstandskrav til isbjørn og i tillegg konkrete reguleringer knyttet til forbud mot ubemannede luftfartøy ved fuglefjell. At det ikke skal være greit å ta stilling til det isolert sett, klarer jeg ikke helt å forstå. Det burde egentlig være relativt kurante saker å kunne ta stilling til her konkret.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Der er statsråden og jeg uenige. Jeg mener at dette henger sammen, men det kommer jeg mer inn på i mitt innlegg etterpå, så jeg skal la det ligge nå.

Man foreslår en del straffeskjerpelser, man foreslår en del lover som nå vil bli vanskelige å håndheve, og man har økte kontroller. Man har hatt økte lovbrudd de siste årene, mye grunnet økte kontroller, men dette vil med stor sannsynlighet medføre økt behov for både oppbemanning og økte ressurser. Har man da budsjettmessig tatt hensyn til disse nye lovforslagene i form av økt behov for politiressurser og oppfølgingsenheter?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: La meg bare først si at det er helt greit å være uenig i denne konkrete saken. Hvis det var sånn at man hadde fremmet et alternativt forslag, fordi man f.eks. mente at avstandskravet til isbjørn var for inngripende, kunne jeg i og for seg forstått det, men jeg stiller meg litt undrende til at det i denne konkrete saken er krevende å ta stilling til hva et eventuelt avstandskrav til isbjørn faktisk skal være. Ønsker man å være mindre restriktiv og gå mer for det næringslivet på Svalbard har sagt at de ønsker seg, kan jeg ha respekt for det, men da burde man fremmet det som et alternativt forslag til den innstillingen som nå ligger.

Når det gjelder oppfølging og ressurser, har departementet vurdert det konkret i sitt svar til komiteen. Vi vurderer ikke at det er behov for økte ressurser til Sysselmesteren, men Sysselmesteren må selvfølgelig hele veien prioritere tilsyn og kontroll innenfor sine til enhver tid gjeldende budsjetter.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Avstandskravet på 500 meter deler av året er noe som har blitt nevnt som problematisk av noen av de mest seriøse reiselivsaktørene vi har på Svalbard, og NHO. Denne komiteen var på reise til Svalbard. For alt vi vet, kan vi ha brutt loven under den reisen, uten at vi var klar over det. Til enhver tid å være mer enn 500 meter fra isbjørn, er veldig vanskelig å overholde og ikke minst håndheve.

Hva vil statsråden si til både befolkningen på Svalbard og reiselivsoperatører, som har gitt over 100 høringsinnspill om at dette er problematisk for dem? De mest seriøse ønsker ikke å få i sitt omdømme at de er lovbrytere ved tilfeldigvis å være 500 meter i nærheten av isbjørn. Hvordan skal de forholde seg til dette?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: La meg bare innledningsvis si at jeg forstår at turister som kommer til Svalbard, ønsker å se isbjørn. Jeg forstår av samme grunn hvorfor det er en næringsaktivitet å tilby å oppsøke og se isbjørn for de turistene som kommer, men det er ikke et mål for isbjørnforvaltningen i seg selv at turister skal komme og se isbjørn. Målet for miljøforvaltningen knyttet til isbjørn, er at vi skal ha en klok, fornuftig og bærekraftig forvaltning av isbjørnen, noe som ikke har vært tilfelle i det regelverket som er nå, på grunn av den økte belastningen som har kommet. Det er bakgrunnen for at det har vært behov for å gjøre innstramminger, som vi diskuterer her i Stortinget i dag.

Det er ikke straffbart f.eks. å komme uforvarende og uforskyldt på isbjørn. Det er i og for seg helt greit, men da må man trekke seg tilbake når man blir oppmerksom på bjørnen. Jeg skjønner at det å starte å forvalte dette regelverket, skaper noen spørsmål, men jeg er helt overbevist om at det som på andre områder, kommer til å gå seg godt til over tid.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Det statsråden nevner der, er allerede ivaretatt av det lovverket som er i dag. Man skal ikke drive oppsøkende virksomhet overfor isbjørn, og de seriøse reiseaktørene forholder seg til det. Man kunne i dialog med dem kommet fram til et veldig godt lovverk, og man kunne jobbet sammen med Høyre og andre partier og fått et bredt flertall. Når man velger å ikke gjøre det og regjeringen får et varsel et og et halvt år i forveien om at her ønsker opposisjonen å legge behandlingen opp på en viss måte: Er det et mål i seg selv å skaffe en ny presedens om at man ikke skal etterkomme det opposisjonen ønsker å gjøre for å få samarbeid og brede flertall? Er det en bevisst politikk? Er det noe som statsråden tenker at man skulle ønske også når hans parti er opposisjon? Eller er det sånn at vi fremdeles ønsker å legge opp til å få brede enigheter om svalbardpolitikken?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Det er litt spesielt å bli kritisert fra mindretallet i en sak som dette for at man ikke har et enda bredere flertall enn det vi har. Jeg har vært opptatt av å legge til rette for en bred inkludering knyttet til disse spørsmålene hele veien, og mitt mål er alltid at vi skal ha et så bredt flertall i Stortinget som mulig.

Det er jo ikke riktig det representanten sier om at dette allerede er ivaretatt. Det er Sysselmesteren på Svalbard som i sin spesifikke tilrådning til Miljødirektoratet har uttrykt bekymring for situasjonen, som f.eks. sier at samme individ flere ganger i løpet av en dag blir oppsøkt av Zodiac-båter som har som eneste formål å komme så nær bjørnen som mulig, og han etterlyser spesifikt en strengere, men tydeligere regulering. Det er jo det regjeringen har fulgt opp, og flertallet i denne salen slutter seg til. Da er spørsmålet hvem Høyre er mest opptatt av å følge opp – om det er reiselivsnæringen, eller om det er Sysselmesterens klare anbefaling. Da bør man også være ærlig og tydelig i innstillingen om det.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Det har også vært klare signaler fra NHO, fra reiselivet, som er veldig opptatt av å bevare og verne isbjørn, om at disse reglene kan utformes på en bedre måte. Det kan gjelde avstandskrav og andre måter å tilnærme seg dette på. Dermed kan man få et regelverk som det er bred enighet om både blant lokalbefolkningen og blant næringslivet og reiselivet på Svalbard. Jeg synes det er problematisk at regjeringen da overkjører dem. Når det er snakk om å komme nær isbjørn, har vi også sett eksempler på at naturfotografer heller ikke får muligheten til det. Så spørsmålet er: Ønsker man egentlig mest mulig konflikt med både opposisjonen og befolkningen, eller ikke?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Igjen: Det er helt greit å være uenig i sak, men for en del av disse innstramningene tror jeg det er reelle, underliggende uenigheter som er begrunnelsen.

Jeg har vært opptatt av at vi ikke skal ha strengere regelverk enn det som er nødvendig. Derfor har jeg kommet reiselivsnæringen i møte og ikke tatt inn et totalforbud mot å oppsøke isbjørn, men satt noen tydelige avstandskrav. Jeg tror det er fullt mulig å forvalte det på en klok og tydelig måte.

Jeg synes, igjen, at hvis det er denne reelle, underliggende uenigheten som er bakgrunnen for de problemstillingene som representanten tar opp, kunne man vært åpen og tydelig på det i innstillingen, at det er det man mener, og at man ønsker å gå for noe som er mer i reiselivsaktørenes interesse og mindre i retning det som Sysselmesteren peker på. For meg føyer dette seg litt inn i en rekke av saker der Høyre ikke vil si hva man mener om naturpolitikken, og ikke vil delta i de i og for seg aktive uenighetene som jeg og noen av de andre representantene i salen har. Det synes jeg er synd, for det tror jeg hadde vært berikende for debatten.

Une Bastholm (MDG) []: Jeg synes det bør sies i denne debatten at reiselivsnæringen kanskje bør minnes på at det er ingen isbjørn å se hvis vi ikke klarer å ivareta isbjørnbestanden på Svalbard, så det er i alles interesse at man tar hensyn til dyrelivet på en sånn måte at bestanden faktisk klarer å leve videre. Da er jeg enig med regjeringen i denne saken, og vi kommer til å stemme for. Jeg er mer bekymret for at dette ikke er tilstrekkelig. Så mitt spørsmål til statsråden er om det kommer til å komme noen flere tiltak, f.eks. i svalbardmeldingen, for å ivareta dyrelivet på Svalbard og å gå opp noen flere linjer mellom dyrelivets interesser og andre interesser slik at vi faktisk ivaretar dyrelivet.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: De endringene har vi langt på vei lagt fram forslag om og, der det gjennomføres i forskrift, vedtatt allerede. Vi har gjort en betydelig innskrenking i hvilke områder reiselivet i det hele tatt kan besøke, for å kanalisere ferdselen til noen områder og sørge for at den urørte naturen som finnes på Svalbard, blir ivaretatt. Det klart at det er et svært inngripende tiltak, mye mer inngripende enn den spesifikke lovendringen som forhåpentligvis kommer til å bli vedtatt av Stortinget, med det flertallet som ligger bak, men det er helt nødvendig. Hvorfor er det nødvendig? Jo, fordi vi over tid har sett en nedadgående spiral, der reiselivsnæringen hele veien skal søke nye, urørte naturområder, noe som fører til en stadig økt belastning på svalbardsamfunnet. Det kan vi ikke leve med, og det er derfor vi har gjennomført store endringer i miljøpolitikken for Svalbard, for å sikre at vi tar vare på den urørte og spesielle naturen som finnes der, og de viktige artene som vi skal forvalte på en trygg og god måte.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på 3 minutter.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Jeg vil gripe fatt i en del av det som er blitt sagt her i dag, men jeg vil begynne med en debatt på NRK Helgemorgen forrige helg, der jeg pluss en representant fra Arbeiderpartiet og ikke minst lokalstyrelederen i Longyearbyen på Svalbard var med. De som har sett den, har tydelig fått med seg at det er ganske sterk motstand blant store deler av lokalbefolkningen på Svalbard, som ser med uro på de forslagene som nå kommer.

Det foreslås vesentlige endringer i miljølovgivningen og isbjørnbestemmelser som kan både redusere bolysten, begrense næringslivet og ikke minst begrense mulighetene for friluftsliv.

Hadde vi i Fremskrittspartiet og de andre partiene som nå stemmer for å sende dette tilbake og ta det sammen med svalbardmeldingen, kommet med alternative forslag nå, hadde det vært en sak. Det er spesielt å høre statsråden si at siden vi ikke har fremmet alternative forslag, har vi en dårligere sak. Vi ønsker en helhetlig, ansvarlig svalbardpolitikk, der man kunne sett dette i sammenheng med svalbardmeldingen. Det er ikke sånn at svalbardmiljølovgivningen ikke har innvirkning og påvirkning på både bosetting, suverenitetshevdelse, muligheter for å ferdes på øya – alt. Det er snodig at denne regjeringen har valgt å ikke ta hensyn til det.

Fremskrittspartiet fremmet i fjor et forslag om å samkjøre svalbardmiljøloven med svalbardmeldingen. Det ble nedstemt. Det er det vi nå på samme vis prøver å få til atter en gang. Det er et flertall som stemmer mot det og stemmer for å behandle dette stykkevis og delt. Vi mener det er meget uheldig.

Jeg vil også påpeke at Senterpartiets bagatellisering av bekymringene lokalt næringsliv kommer med – og ikke minst nedvurderingen av lokalstyrelederen og lokale aktører – er det meget spesielt å høre fra et parti som vanligvis pleier å kjempe lokalstyrets og lokalinvolveringens sak. Det er tydelig at man i stor grad har sittet her i Oslo og vedtatt en del lover som kan få meget negative konsekvenser.

For de fastboende har man uheldige situasjoner hvis man skal bruke hytta, hvis man er ute i båt, o.l. Hvis man da har isbjørn som er i veien, eller som kommer og oppsøker en, spesielt når man er i båt, har man tilbaketrekningsplikt og må eventuelt lette anker og flytte seg derfra. Hvis man skal til eller hjem fra en hytte og er uheldig og støter på en isbjørn innenfor 500 meter fra veien, har man ikke mulighet til å gjøre det man har planlagt.

Atter en gang: Vi mener dette burde vært behandlet sammen med svalbardmeldingen. Svalbardpolitikken skal være helhetlig, den skal være langsiktig, og det mener vi regjeringen ikke legger opp til med denne loven.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Jeg vil bare oppsummere debatten litt. Jeg synes det er positivt å høre det jeg opplevde som en litt mer ydmyk og forsonende tone fra statsråden. Samtidig har vi representanten fra Senterpartiet, Øren Heen, som altså ikke har noen erkjennelse av at dette burde blitt gjort på en annen måte, og at man burde tilrettelagt for opposisjonens ønske om å behandle ting samlet, se ting i sammenheng og få en mye bredere enighet om svalbardpolitikken. Det synes jeg er et tankekors. Det synes jeg er veldig synd. For meg og for Høyre er det i hvert fall et mål at vi skal ha en bred enighet, og at vi skal tilrettelegge for brede kompromisser nettopp i saker som er av nasjonal betydning for Norge. Jeg håper at regjeringspartiene klarer å reflektere litt i etterkant rundt dette og kanskje ta noen lærdommer av det.

Linda Monsen Merkesdal (A) []: Eg vil òg takka for debatten, og så vil eg seia at eg synest det er eit interessant forslag frå Haltbrekken, som ber oss om å tenkja på ein situasjon der me ligg i telt og det kjem ein isbjørn inn i teltet. Det er vel få av oss som kjem til å oppleva akkurat det.

Det blir diskutert ulike ting i debatten, men det me faktisk skal vedta i dag, er jo berre ei forsterking av ei allereie eksisterande lov som finst i dag. Sysselmeisteren me har tilsett for å overhalda lovverket, ber om ei forsterking av lovverket, sånn at han faktisk kan oppretthalda det me har pålagt han å utføra for oss. Han ber om å få eit avstandskrav. Som statsråden òg var inne på, er det lettare for sysselmeisteren å ha eit konkret avstandsmål å forhalda seg til når han skal handheva lovverket, f.eks. når det kjem båtar eller scooterar køyrande etter isbjørn.

Eg høyrer representanten Thorheims framstilling av dette med avstandskrav og opplysing om 500 meter, men det er jo i eit visst tidsrom når isbjørnen faktisk er veldig sårbar. Elles er det snakk om eit avstandskrav på 300 meter. Det kler ikkje Høgre å ha ei populistisk tilnærming til debatten. Då er spørsmålet mitt: Kvar er Høgre i desse spørsmåla? Kva meiner Høgre eigentleg er viktig på Svalbard når ein skal vareta klima og natur? Det har ikkje Høgre sagt så veldig mykje om i denne debatten.

Å ta nærbilete av ein isbjørn er ingen menneskerett. Å få reisa til Svalbard er i seg sjølv ei fantastisk naturoppleving. Det kjem framleis til å vera auka aktivitet på Svalbard og eit ønske om å få lov å reisa til Svalbard, sjølv om ein ikkje får lov til å stå i nærleiken av ein isbjørn og ta selfie. Eg vil gjenta: I dag skal me forsterka eit lovverk som allereie eksisterer, sånn at sysselmeisteren skal få moglegheita til å utøva si rolle, som me har pålagt han.

Aleksander Øren Heen (Sp) []: Eg er sjølvsagt for at ein har breiast mogleg fleirtal i svalbardpolitikken. I svalbardpolitikken handlar det om å hevda det me meiner er Noregs interesser på Svalbard, at me har ei norsk busetjing der, at dette er underlagt norsk lovgjeving, sjølvsagt i samarbeid med dei andre traktatspartane. Her er det inga ueinigheit – inga ueinigheit i det heile.

Dette lovforslaget har vore på omfattande høyring, der alle næringslivsaktørane på Svalbard og andre som opererer på og rundt Svalbard, har hatt god tid til å koma med sine innspel. Dei har vore grundig vurderte av regjeringa. Dei fekk utvida høyringsfrist, slik at ein skulle få ordentlege og gode lokale prosessar der det var relevant.

Her har eg lyst til å korrigera representanten Nilsen litt, for lokalstyret i Longyearbyen har eit svært avgrensa mandat. Det omfattar Longyearbyen. På resten av Svalbard er det staten som har ansvaret, og som er grunneigar stort sett overalt, utanom i to russiske område og eitt privat, som er på dagsordenen i desse tider. Så det er faktisk staten og oss her i Oslo, når me er samla her i Oslo, som skal utøva den myndigheita, gjennom vår lokale representant, som er Sysselmeisteren.

Dette er sjølvsagt ikkje ideell Senterparti-tenking rundt korleis me forvaltar Kommune-Noreg elles, men akkurat for Svalbard meiner eg det passar relativt godt. Det tenkjer eg skal stå seg også framover, og det er ein del av det breie kompromisset i svalbardpolitikken.

Så det at eg kan bli oppfatta som noko krass og lite imøtekomande: Ja, det kan godt henda eg er det, men me har faktisk lytta. Det er gjort justeringar etter at det første forslaget blei sendt på høyring, og når me er komne dit at me meiner at dette er riktig å gjennomføra, har me valt å behandla den lovproposisjonen, gått inn i han og teke debatten her i dag.

Så registrerer eg at det er nokon som meiner noko anna, som representanten Thorheim, som meiner at det kunne ha vore andre innretningar på dette. Han vel å ikkje leggja det inn, men seier heller at dette skulle me hatt i ein annan debatt, i ei anna sak. Vel, her er no i alle fall grunnlaget lagt på bordet, slik at ein kunne ha fremja alternative forslag viss ein meinte at det var alternativ som var betre enn det som faktisk blir vedteke i dag.

Så eg meiner ein har invitert til ein brei diskusjon. Det kviler på alle parti å samla seg om breie fleirtal, ikkje berre regjeringspartia.

Presidenten []: Representanten Bård Ludvig Thorheim har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Jeg skal først svare ut avstandskravet på 500 meter deler av året: Det er faktuelt ikke populistisk. Det har kommet over 100 negative høringsinnspill fra en liten befolkning på Svalbard som lever i en veldig spesiell situasjon, og som har et opphold der – mange med en tanke om å gjøre noe for bra for landet. De har sagt veldig tydelig fra, og de har ikke blitt hørt.

Vi har ikke utredningskapasitet til å lage helt nye lover, men hvis man hadde lyttet til Høyre og fremmet dette lovforslaget på nytt i forbindelse med svalbardmeldingen, eller etter den, kunne man ha fått et veldig godt kompromiss med Høyre og ikke minst noe som Svalbards befolkning hadde tenkt var gode retningslinjer for å ta vare på isbjørnen og samtidig opprettholde en norsk befolkning og næring.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Jeg har ikke tatt ordet for å dra debatten videre ut, jeg føler vi har fått debattert flere punkter, felter og områder vi er uenige om. Det har vært en interessant debatt, men vi får dessverre ikke helt det utfallet som partiet jeg representerer, ønsker. Men slik er det.

Som sakens ordfører vil jeg takke for debatten i dag og ønske folk god tur ut i vakre Oslo i solskinnet.

Votering, se voteringskapittel

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Stortinget tar nå pause fram til votering kl. 14.

Stortinget tok pause i forhandlingene kl. 12.48.

-----

Stortinget tok opp att forhandlingane kl. 14.04.

President: Nils T. Bjørke