Stortinget - Møte torsdag den 16. mai 2024

Dato: 16.05.2024
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

Voteringer

Votering

Presidenten []: Stortinget går til votering og startar med resterande sak frå møtet tysdag 14. mai, dagsorden nr. 80.

Votering i sak nr. 10, debattert 14. mai 2024

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Redegjørelse av justis- og beredskapsministeren om oppfølgingen av 25. juni-rapporten og Særskilt melding til Stortinget om Etterretningstjenestens rolle i 25. juni-saken (Innst. 280 S (2023–2024), jf. Redegjørelse av justis- og beredskapsministeren om oppfølgingen av 25. juni-rapporten og Dokument 7:1 (2023–2024))

Debatt i sak nr. 10, tirsdag 14. mai

Presidenten: Under debatten har Grunde Almeland sett fram eit forslag på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utforme forslag til en beredskapspott til støtte for sivilsamfunnet og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 82 mot 18 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.05.07)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen sørge for at det settes i gang relevant oppfølgingsforskning på de berørte av angrepet 25. juni.

II

Redegjørelse av justis- og beredskapsministeren om oppfølgingen av 25. juni-rapporten – vedlegges protokollen.

III

Dokument 7:1 (2023–2024) – Særskilt melding til Stortinget om Etterretningstjenestens rolle i 25. juni-saken – vedlegges protokollen.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Presidenten: Stortinget går då til votering i sakene på dagens kart.

Votering i sak nr. 1, debattert 16. mai 2024

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rasmus Hansson, Lan Marie Nguyen Berg og Une Bastholm om en ny arealpolitikk for å stanse nedbygging av norsk natur (Innst. 313 S (2023–2024), jf. Dokument 8:76 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten er det sett fram 21 forslag. Det er

  • forslaga nr. 1–12, frå Birgit Oline Kjerstad på vegner av Sosialistisk Venstreparti og Raudt

  • forslaga nr. 13–21, frå Une Bastholm på vegner av Miljøpartiet Dei Grøne

Forslaga nr. 18–20 vart trekte under debatten.

Det vert votert over forslag nr. 13, frå Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge fram forslag som lovfester et mål for arealnøytralitet både til lands og til havs og gjør dette bindende for arealpolitikken, herunder for planer og enkeltsaksbehandling på alle forvaltningsnivåer.»

Raudt og Venstre har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Miljøpartiet Dei Grøne vart med 89 mot 11 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.07.19)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 14, 15 og 21, frå Miljøpartiet Dei Grøne.

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at statsforvalteren har en lav terskel for å gripe inn mot utbygginger som er i strid med plan- og bygningsloven eller fører til alvorlige inngrep i naturen.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennom statsforvalteren bidra til at dispensasjoner fra planer og bestemmelser i byggesaker gis i tråd med plan- og bygningsloven, og kun som unntak og i klare tilfeller.»

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre et krav om planvasking som pålegger kommunene å gå gjennom og vurdere reguleringsplaner som er eldre enn 5 år med formål om å fjerne områder som er satt av til utbygging som ikke tar tilstrekkelig hensyn til jordvern eller klima- og miljømål.»

Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Miljøpartiet Dei Grøne vart med 82 mot 18 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 14.07.37)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 16 og 17, frå Miljøpartiet Dei Grøne.

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det settes klare rammer for kommunene, slik at hyttebygging kun kan skje i tilknytning til eksisterende byggeområder og infrastruktur.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om unntak fra netteiers tilknytningsplikt ved etablering av nye hyttefelt og utvidelse av eksisterende hyttefelt, slik at disse ikke lenger er garantert tilkobling til strømnettet.»

Sosialistisk Venstreparti og Raudt har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Miljøpartiet Dei Grøne vart med 86 mot 14 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 14.07.55)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 1–12, frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i den varslede handlingsplanen for Norges oppfølging av den globale naturavtalen legge til grunn at Norge skal verne minst 30 pst. av norsk natur innen 2030 og restaurere minst 30 pst. av forringet norsk natur innen 2030, og at målene skal innfris gjennom et representativt utvalg av norsk natur.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge fram forslag om hvordan Norge kan innføre et prinsipp om arealnøytralitet i forvaltningen i kommunene innen utgangen av 2027.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede naturavgift som virkemiddel for å stanse nedbygging av natur.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan klima- og naturhensyn kan styrkes i plan- og bygningsloven i tråd med prinsippene i Naturavtalen og Klimaavtalen, og komme tilbake til Stortinget med forslag om dette.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at terskelen for å få dispensasjon til nedbygging av strandsone, matjord og annen verdifull natur heves vesentlig.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta vesentlig mer hensyn til natur, matjord og friluftsliv når innsigelser fra statsforvalteren vurderes av Kommunal- og distriktsdepartementet.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen raskest mulig utarbeide og legge fram forslag om et forbud mot nedbygging av villmarkspregede områder, myr og våtmarksområder, gammelskog og andre spesielt verdifulle naturtyper.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til konkrete tiltak som skal stimulere til økt privat hyttedeling og til flere offentlige og frivillige dele- og utlånsordninger for hytter.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gi kommunene bedre verktøy og mer ressurser til å kartlegge og følge opp ulovligheter i strandsonen. Stortinget skal orienteres om dette arbeidet senest i forslag til statsbudsjett for 2025.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram tiltak som sikrer bedre samordning av kommunenes åpning av næringsareal i natur eller på annen måte sikrer at det ikke åpnes unødig mye næringsareal og ødelegges unødig mye natur fordi kommuner konkurrerer ukoordinert om å tilby nytt næringsareal.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i alle eksisterende og nye nasjonale veiplaner legge fram samlede og lett tilgjengelige oversikter over direkte og indirekte påvirket naturareal, type natur og status for vedkommende naturtype.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre tiltak for å sikre at naturbaserte næringer som havbruk, skogbruk og jordbruk drives i tråd med naturavtalens mål om at all natur skal forvaltes bærekraftig, og orientere Stortinget om arbeidet senest i den varslede stortingsmeldingen om oppfølging av naturavtalen.»

Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt vart med 82 mot 18 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 14.08.14)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:76 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rasmus Hansson, Lan Marie Nguyen Berg og Une Bastholm om en ny arealpolitikk for å stanse nedbygging av norsk natur – vedtas ikke.

Presidenten: Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 93 mot 6 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.08.42)

Votering i sak nr. 2, debattert 16. mai 2024

Innstilling frå energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ola Elvestuen, Sveinung Rotevatn, Guri Melby og Ingvild Wetrhus Thorsvik om å øke bestandsmålene for ulv, jerv og gaupe (Innst. 286 S (2023–2024), jf. Dokument 8:90 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten er det sett fram tolv forslag. Det er

  • forslaga nr. 1–4, frå Sofie Marhaug på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne

  • forslag nr. 5, frå Sofie Marhaug på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne

  • forslaga nr. 6–9, frå Ola Elvestuen på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne

  • forslag nr. 10, frå Ola Elvestuen på vegner av Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne

  • forslag nr. 11, frå Sofie Marhaug på vegner av Sosialistisk Venstreparti og Raudt

  • forslag nr. 12, frå Une Bastholm på vegner av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne

Under debatten har Raudt trekt seg frå forslag nr. 10.

Det vert votert over forslag nr. 12, frå Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen stanse den planlagte lisensjakten på ulv i ulvesonen i sesongen 2024/2025.»

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 90 mot 10 røyster ikke vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.09.37)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 11, frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en utvidelse av ulvesonen i områder uten beitedyr og tamreindrift og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt vart med 86 mot 14 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.09.53)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 10, frå Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en utvidelse av ulvesonen og komme tilbake til Stortinget med forslag som gjør at Norge tar et større ansvar for en levedyktig skandinavisk ulvebestand.»

Votering:

Forslaget frå Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 94 mot 6 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.10.08)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 6–9, frå Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne.

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at forvaltningen tolker bestandsmålene for rovdyr som minimumsmål, ikke maksimumsmål.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette bestandsmålet for ulv i Norge til minst 8–12 årlige ulvekull, inklusive grenserevir, hvorav minst seks helnorske ynglinger.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette bestandsmålet for den norske ansvarsarten jerv i Norge til minst 64 ungekull av jerv.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette bestandsmålet for gaupe i Norge til minst 75 ungekull av gaupe.»

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 86 mot 13 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 14.10.23)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 5, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med forslag om bestandsmål som sikrer en levedyktig bestand av rovdyrene, samt sikrer økt bruk av utmarksbeite.»

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 86 mot 14 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.10.39)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 1–4, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem endringer i rovdyrpolitikken som sikrer at rovdyrene som hører hjemme i Norge, i større grad forvaltes etter faglige prinsipper som sikrer at artene forekommer i levedyktige bestander.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen reetablere prinsippet om en midlertidig utvidelse av ulvesonen for å skjerme familiegrupper med minst 50 pst. av reviret innenfor ulvesonen fra å skytes under lisensjakten på ulv utenfor ulvesonen.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvide sonen for jerv, slik at jerv kan etablere seg som en naturlig del av økosystemet innenfor Hardangervidda nasjonalpark.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, der det er nødvendig, vedta soner for leveområder for bjørn som er bedre tilpasset bjørnens naturlige leveområder og vandringsmønstre.»

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 82 mot 18 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 14.10.54)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:90 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ola Elvestuen, Sveinung Rotevatn, Guri Melby og Ingvild Wetrhus Thorsvik om å øke bestandsmålene for ulv, jerv og gaupe – vert ikkje vedteke.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 84 mot 14 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.11.22)

Votering i sak nr. 3, debattert 16. mai 2024

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i svalbardmiljøloven (beskyttelse av sjøfugl og isbjørn, overtredelsesgebyr, opprydding m.m.) (Innst. 281 L (2023–2024), jf. Prop. 47 L (2023–2024))

Debatt i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten er det sett fram to forslag. Det er

  • forslag nr. 2, frå Lars Haltbrekken på vegner av Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 3, frå Marius Arion Nilsen på vegner av Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti

Det vert votert over forslag nr. 3, frå Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:

«Prop. 47 L (2023–2024) sendes tilbake til regjeringen. Stortinget ber regjeringen fremme saken på nytt i tilknytning til den kommende stortingsmeldingen om Svalbard.»

Venstre har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti vart med 60 mot 40 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.11.58)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 2, frå Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede, med tanke på innføring av en rett til, og mulig påbud om, å ta med såkalt bjørnespray (pepperspray) som forsvarsmiddel mot isbjørnangrep på Svalbard ved enhver teltekspedisjon eller opphold i hytter eller fangststasjoner utenfor bebodde områders umiddelbare nærhet.»

Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart med 87 mot 13 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.12.14)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om endringer i svalbardmiljøloven (beskyttelse av sjøfugl og isbjørn, overtredelsesgebyr, opprydding m.m.)

I

I lov 15. juni 2001 nr. 79 om miljøvern på Svalbard gjøres følgende endringer:

§ 30 tredje ledd skal lyde:

Fra 1. april til 31. august er det forbudtå bruke skipsfløyte, løsne skudd eller volde annen kraftig støy nærmere et fuglefjell enn en nautisk mil, eller bruke ubemannede luftfartøy (droner) nærmere et fuglefjell enn 500 meter.

§ 30 a skal lyde:
§ 30 a. (isbjørnbeskyttelse)

Det er forbudt å unødig forstyrre, å lokke til seg eller å forfølge isbjørn.

Ingen må ferdes eller oppholde seg nærmere isbjørn enn 300 meter. Fra 1. mars til 30. juni må ingen ferdes eller oppholde seg nærmere isbjørn enn 500 meter. Alle som oppdager isbjørn nærmere enn avstandsgrensen, skal trekke seg unna slik at lovlig avstand overholdes. Avstandsgrensen gjelder ikke i bebodde områder, ved opphold i forskningsstasjoner, hytter, telt eller lignende innretninger.

Alle som ferdes eller oppholder seg utenfor bebodd område, med unntak for deltakere i turistvirksomhet, skal ha kunnskap om sikring mot isbjørnangrep og ha med egnede midler til å skremme og jage isbjørn. Det skal iverksettes nødvendige tiltak for å kunne avverge et angrep fra isbjørn uten å skade eller avlive dyret.

Sysselmesteren kan gi forskrift om sikring mot isbjørnangrep som nevnt i tredje ledd.

§ 51 andre ledd skal lyde:

Departementet eller den departementet bemyndiger kan gi forskrift om gebyr for behandling av private planforslag.

§ 64 skal lyde:
§ 64. (opprydding)

Hvis en virksomhet blir nedlagt eller stanser, skal tiltakshaveren gjøre det som er nødvendig for å motvirke fare for skade på miljøet. Kan virksomheten medføre skade på miljøet etter nedleggingen eller driftsstansen, skal det i rimelig tid på forhånd gis melding til Sysselmesteren. Sysselmesteren kan gi pålegg om tiltak for å motvirke fare for skade på miljøet, herunder om behandling av forurenset grunn og beskyttelse av fauna, og om at det skal utarbeides en plan for oppfyllelse av pliktene etter leddet her.

Når en virksomhet eller deler av den opphører, skal tiltakshaveren på egen kostnad fjerne fra området alle installasjoner på overflaten, alt avfall og andre etterlatenskaper som ikke er fredete kulturminner etter kapittel V. Området skal så vidt praktisk mulig føres tilbake til sitt opprinnelige utseende.

Sysselmesteren kan

  • a. gi pålegg om hvilke tiltak som skal utføres etter annet ledd, herunder om behandling av forurenset grunn, og om at det skal utarbeides en plan for oppfyllelse av pliktene etter annet ledd

  • b. kreve at det stilles sikkerhet for kostnadene ved opprydding og tilbakeføring etter annet ledd

  • c. gi fritak fra oppryddings- og tilbakeføringsplikten etter annet ledd.

Når et lokalsamfunn i et planområde skal avvikles eller fraflyttes i det vesentlige, skal den planansvarlige gi Sysselmesteren melding så tidlig som mulig. Den planansvarlige, eller den Sysselmesteren bestemmer, skal utarbeide plan som nevnt i første ledd tredje punktum og tredje ledd bokstav a.

Pliktene etter paragrafen her gjelder i tillegg til eventuelle plikter som følger av tillatelser etter §§ 57 eller 58. Den som vil starte opp virksomhet med tillatelse etter §§ 57 eller 58 etter at den har vært stanset i mer enn to år, skal gi melding om dette til Sysselmesteren. Sysselmesteren avgjør om det må søkes om ny tillatelse før virksomheten igangsettes.

Etterlatte kjøretøy, skip, fly, andre fartøyer og lignende skal fjernes av eieren.

§ 65 andre ledd skal lyde:

Når det kan oppstå fare for forurensning i strid med loven, eller vedtak i medhold av loven, skal den ansvarlige for virksomheten som faren skriver seg fra, sørge for tiltak for å hindre at den inntrer. Miljøvernmyndigheten eller den departementet bemyndiger kan gi pålegg om slike tiltak. Er det inntrådt forurensning, skal den ansvarlige treffe tiltak etter reglene i § 93.

§ 87 skal lyde:
§ 87. (miljøvernmyndighetenes tilsyn)

Miljøvernmyndighetene eller den departementet bemyndiger fører tilsyn med miljøtilstanden og med at bestemmelsene gitt i og i medhold av denne lov blir overholdt. Det skal legges vekt på å føre et så effektivt tilsyn som forholdene tilsier og med minst mulig belastning for miljøet. Sysselmesteren eller den departementet bemyndiger skal gjennom råd, veiledning og opplysning arbeide for å fremme formålet med loven her.

§ 89 skal lyde:
§ 89. (opplysningsplikt)

Den som har eller foretar seg noe som kan påvirke miljøet på Svalbard, plikter etter pålegg fra Sysselmesteren eller den departementet bemyndiger, og uten hinder av taushetsplikt, å gi de opplysninger som Sysselmesteren eller den departementet bemyndiger trenger for å utføre sine gjøremål etter denne lov. Når særlige grunner tilsier det, kan Sysselmesteren eller den departementet bemyndiger kreve at opplysninger gis av enhver som utfører arbeid for den som har opplysningsplikt etter første punktum.

§ 90 skal lyde:
§ 90. (granskning)

Når det er nødvendig for å utføre gjøremål etter loven, skal Sysselmesteren eller den departementet bemyndiger ha uhindret adgang til eiendom der det foregår virksomhet som kan påvirke miljøet, eller der miljøet kan antas å være påvirket. Sysselmesteren eller den departementet bemyndiger kan også kreve å få lagt frem og granske dokumenter og elektronisk lagret materiale eller annet materiale som kan ha betydning for gjøremål etter loven.

Ved inspeksjon av virksomhet skal Sysselmesteren eller den departementet bemyndiger først ta kontakt med representanter for virksomhetens ledelse, om ikke formålet med inspeksjonen dermed blir forhindret eller vesentlig vanskeliggjort.

§ 91 skal lyde:
§ 91. (pålegg om undersøkelse)

Sysselmesteren eller den departementet bemyndiger kan ved enkeltvedtak pålegge en tiltakshaver som påvirker eller som det er grunn til å tro kan påvirke miljøet, å sørge for eller bekoste undersøkelser eller andre tiltak for å

  • a. fastslå om og i hvilken grad virksomheten har påvirket eller kan påvirke miljøet,

  • b. klarlegge årsaken til eller virkningene av inntrådte miljøendringer som virksomheten har forårsaket,

  • c. klarlegge hvordan gjenoppretting av miljøet kan skje.

§ 93 første og tredje ledd skal lyde:

Den som har påvirket miljøet på Svalbard ved å overtre bestemmelser gitt i eller i medhold av loven her, skal foreta nødvendige utbedringstiltak for å motvirke ytterligere påvirkning av miljøet, og – om mulig – gjenopprette den tidligere miljøtilstand ved oppsamling, rydding, fjerning, utsetting, planering eller andre egnete tiltak. Tiltak som i seg selv kan volde miljøpåvirkning av noen betydning, skal bare iverksettes etter samtykke eller pålegg fra Sysselmesteren eller den departementet bemyndiger.

Innenfor rammen av denne paragraf kan Sysselmesteren eller den departementet bemyndiger gi pålegg om hvilke utbedrings- og gjenopprettingstiltak som skal gjennomføres, herunder om avliving av levende organismer som overtredelsen gjelder, eller om tilbakeføring av levende organismer eller kulturminner til opprinnelsesstedet.

§ 96 første og andre ledd skal lyde:

For å sikre at bestemmelsene i denne lov eller vedtak i medhold av loven blir gjennomført, kan Sysselmesteren eller den departementet bemyndiger fastsette tvangsmulkt til Svalbards miljøvernfond.

Tvangsmulkt kan fastsettes når overtredelse av en bestemmelse er oppdaget. Tvangsmulkten begynner da å løpe dersom den ansvarlige oversitter fristen for retting som er fastsatt av Sysselmesteren eller den departementet bemyndiger. Tvangsmulkt kan fastsettes på forhånd dersom særlige grunner tilsier det, og løper da fra en eventuell overtredelse tar til. Det kan fastsettes at tvangsmulkten løper så lenge det ulovlige forhold varer, eller at den forfaller for hver overtredelse. Tvangsmulkt løper likevel ikke dersom etterlevelse er umulig på grunn av forhold som ikke skyldes den ansvarlige.

§ 96 a skal lyde:
§ 96 a. (overtredelsesgebyr)

Sysselmesteren eller den departementet bemyndiger kan ileggeovertredelsesgebyr til den som forsettlig eller uaktsomt overtrer

  • a. bestemmelsene i §§ 16 annet ledd, 18 annet ledd, 19 andre punktum, 26 første ledd, 27, 28 første ledd, 29, 30, 30 a første og annet ledd, 31 første til tredje ledd, 32 annet ledd, 33, 35, 42 første og annet ledd, 44 første og tredje ledd, 46 første ledd, 53 første ledd, 57 første og annet ledd, 58 første ledd, 62, 64 første, annet og fjerde ledd, 65, 66 første ledd, 67, 68, 70 første til tredje ledd, 71 første og annet ledd, 73 annet ledd, 79 annet ledd, 80, 81, 82 første og tredje ledd, 82 a, 83 annet og tredje ledd, 85 første og annet ledd, 86, 93 første ledd og 94.

  • b. vilkår eller plikter som følger av enkeltvedtak gitt med hjemmel i §§ 22 første ledd, 26 første ledd, 27, 30 femte og sjette ledd, 31 annet ledd annet punktum, 32 tredje til femte ledd, 34, 37, 44 annet ledd, 45 første og fjerde ledd, 46 tredje ledd, 54, 57 første ledd, 58 tredje og fjerde ledd, 66 tredje ledd, 69, 71 første og femte ledd, 80 første ledd bokstav b, 81 første ledd bokstav c, 82 første ledd, 83 annet ledd, 85 tredje ledd og 93 tredje ledd.

I forskrift som gis i medhold av loven her, kan departementet fastsette at den som overtrer forskriften eller vilkår eller plikter som følger av enkeltvedtak gitt med hjemmel i forskriften, kan ilegges overtredelsesgebyr.

Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Domstolene kan prøve størrelsen på overtredelsesgebyret.

Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr i samsvar med første til tredje ledd når overtredelsen er begått forsettlig eller uaktsomt av noen som har handlet på vegne av foretaket. Dette gjelder selv om ingen enkeltperson kan ilegges overtredelsesgebyr.

Adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr foreldes 2 år etter at overtredelsen opphører. Fristen avbrytes ved at det gis forhåndsvarsel eller fattes vedtak om overtredelsesgebyr.

Overtredelsesgebyr betales til Svalbards miljøvernfond. Departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om fastsettelse av overtredelsesgebyr, herunder gebyrets størrelse.

§ 97 skal lyde:
§ 97. (direkte gjennomføring)

Blir plikter som følger av loven eller vedtak i medhold av loven ikke etterlevd, kan Sysselmesteren eller den departementet bemyndiger selv sørge for nødvendige tiltak for å få plikten overholdt. Før dette skjer, skal den ansvarlige gis varsel med en kort frist for selv å gjennomføre tiltakene. Varsel kan unnlates dersom tiltakene haster av hensyn til miljøet, eller det er uvisst hvem som er ansvarlig.

Ved iverksetting av tiltak etter første ledd kan Sysselmesteren eller den departementetbemyndiger gjøre bruk av og om nødvendig volde skade på den ansvarliges eiendom. Sysselmesteren eller den departementet bemyndiger kan om nødvendig bestemme at det mot vederlag kan gjøres bruk av eller voldes skade også på andres eiendom. Staten innestår for vederlaget.

Utgifter til tiltak etter første ledd kan kreves dekket av den ansvarlige. Kravet er tvangsgrunnlag for utlegg.

II

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Presidenten: Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 64 mot 36 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.12.41)

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart vedtekne med 64 mot 36 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.13.01)

Presidenten: Lovvedtaket vil verta sett opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Forrige kapittel