Stortinget - Møte tirsdag den 14. mai 2024

Dato: 14.05.2024
President: Morten Wold
Dokumenter: (Innst. 299 S (2023–2024), jf. Prop. 49 S (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [10:01:49]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 157/2022 av 29. april 2022 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2019/1239 om opprettelse av et europeisk miljø for rapportering fra skip (Innst. 299 S (2023–2024), jf. Prop. 49 S (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Jone Blikra (A) []: Proposisjonen gjelder etablering av et felles europeisk meldings- og informasjonssystem for sjøtransport. Hele formålet med forordningen er å forenkle rapporteringsbyrden for sjøtransporten og en harmonisering mellom de enkelte staters systemer for skip som seiler mellom havner i EU/EØS-området. Det er Kystverket som er utpekt som nasjonal koordinator for forordningen.

Komiteen er opptatt av formålet med regelverket, nemlig økt sikkerhet og effektivitet i maritim sektor, og tilrår enstemmig at Stortinget samtykker til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen.

Komiteens innstilling er forelagt utenriks- og forsvarskomiteen, som støtter transport- og kommunikasjonskomiteens tilråding.

Erlend Larsen (H) []: Denne saken viser hvor viktig et felles Europa er for å forenkle og samordne regelverk slik at det blir rimeligere og mer effektivt å drive næring.

Saken handler om å forenkle rutiner og prosedyrer for skip som seiler mellom havner i EU/EØS, og medfører at informasjon om det enkelte fartøy vil være lettere tilgjengelig for relevante parter. Forordningen innebærer en styrket harmonisering mellom de enkelte staters systemer. Forordningen vil bidra til å redusere de administrative byrdene som påhviler sjøtransporten, og dermed styrke sjøtransporten som transportform.

Formålet med EU-regelverket denne forordningen omfatter, er sikkerhet og effektivitet i maritim sektor.

Norge er fortsatt en stor sjøfartsnasjon, og vi er mer enn de fleste andre småland avhengig av et internasjonalt regelverk, og at de store landene respekterer regelverket. Et samlet Europa vil styrke norske rederiers sikkerhet og forutsigbarhet i en urolig verden.

Norge er verdens fjerde største sjøfartsnasjon. Vi skal ta vare på og videreføre våre stolte tradisjoner, noe denne saken bidrar til.

Statsråd Marianne Sivertsen Næss []: Denne saken gjelder EU-forordning 2019/1239, om opprettelse av et europeisk miljø for rapportering, og er et resultat av et arbeid med å evaluere og revidere EU-regelverk som omhandler sikkerhet og effektivitet i maritim sektor.

Formålet med forordningen er å gjøre det enklere for skip å rapportere når de skal anløpe havn. Dette skal skje ved at det etableres et felles europeisk meldingssystem for sjøtransporten som alle EU- og EØS-land vil være forpliktet til å bruke. Alle land skal etablere egne nasjonale meldesystem som skal inngå i dette felles europeiske meldingssystemet. For å forenkle og effektivisere rapporteringen skal de nasjonale meldesystemene harmoniseres gjennom tekniske krav, slik at rapporteringen i størst mulig grad gjøres på samme måte ved havneanløp i EU- og EØS-land. Forordningen innebærer altså en styrket harmonisering mellom de enkelte lands systemer.

Forordningen innfører ingen nye meldeplikter, men gjelder for eksisterende forpliktelser. Forordningen regulerer altså bare måten det skal rapporteres på. Rapporteringsforpliktelsene som omfattes, skal avgis i samsvar med forordningens krav fra august 2025.

Norge har i dag et velfungerende rapporteringssystem for sjøtransporten, SafeSeaNet Norway, som utvikles og driftes av Kystverket. Det må gjøres endringer i dette systemet for at Norge skal møte kravene i forordningen. Det er vanskelig å tallfeste de nøyaktige kostnadene endringene vil medføre på nåværende tidspunkt, men Kystverket har anslått egen kostnad for nødvendige tilpasninger i SafeSeaNet Norway til ca. 9 mill. kr.

Fordi forordningen har budsjettmessige konsekvenser, er Stortingets samtykke nødvendig. De økte administrative kostnadene til Kystverket vil dekkes over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett og vil håndteres i den ordinære budsjettprosessen. Det legges opp til at forordningen gjennomføres i norsk rett i en egen forskrift.

Det er forventet at forordningen vil bidra til å redusere de administrative byrdene som påhviler sjøtransporten, og dermed styrke sjøtransporten som transportform.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Votering, se voteringskapittel