Peter Frølich (H) [10:02:59 ] (komiteens leder): Dette er
kanskje ikke de største budsjettpostene denne sal behandler, men
det er definitivt av de viktigere. Dette er sentralt for den parlamentariske
kontrollen vi har i Norge, og i en tid hvor det er mye økonomisk
usikkerhet, ustabilitet og store budsjettutslag i den ene og den andre
retningen, kan vi iallfall forsikre om at dette er et område som
preges av stabilitet.
I forslaget videreføres
en god og solid økonomi for Stortingets eksterne organer, og det
har bred tilslutning fra alle partiene, mer eller mindre. Det er
selvfølgelig noen nyanser også her. Fra Høyres side viderefører
vi en praksis som vi har hatt i åtte år, med krav til effektivisering
og avbyråkratisering, også av Stortingets eksterne organer.
Man vinner ikke
noen popularitetskonkurranse. Det er ikke noen sjarmoffensiv å gå
ut og si at folk må kutte, men det mener vi er helt nødvendig og
riktig å gjøre i en tid hvor alle i Norge føler at de må stramme
inn. Vi mener at alle offentlige organer også må være med på den
øvelsen. Det handler også om at velgerne skal vite litt hva de får
med Høyre. Dette gjorde vi i åtte år i regjering. Vi viderefører
det i opposisjon, klart og tydelig, sånn at velgerne vet hva de
får.
Til slutt vil jeg
bare komme med to takksigelser. Den ene er til organene, som gjør
en strålende jobb, og som gjør oss stolte når vi er ute og reiser
i det store utland. Vi har parlamentariske kontrollorganer som gjør
et virkelig solid stykke arbeid. Det skal vi være takknemlige for alle
sammen, både politikere og befolkning. Så har jeg lyst til å si
tusen takk til komiteen for strålende arbeid gjennom året og ønske
alle kollegaer en god jul.
Lubna Boby Jaffery (A) [10:05:41 ] : Det hende i dei dagar
at presidentskapet sende framlegg om budsjettet for Stortingets
eksterne organ til Finansdepartementet. Dette var fyrste gong dei
gjorde det medan Støre var statsminister i riket.
Det var nokre vanlege
folk der i området som var ute på marka og heldt vakt over flokken
sin om natta. Med eitt stod Sivilombodet framfor dei og sa til dei:
Ver ikkje redde. Eg skal føre kontroll med den offentlege forvaltninga
for å hindre urett mot den enkelte.
Brått var det ein
stor flokk av tidlegare politikarar med gråstenk i håret rundt dei,
og bakom dei eit kor av om lag 450 gløgge tilsette som på bokmål
song: Vi driver
«revisjon til nytte for morgendagens
samfunn.
Gjennom revisjon av regnskap og undersøkelser sjekker
vi hvordan regjeringen og statsforvaltningen gjør jobben sin.
Som innbygger har du krav på å få
vite om beslutningene de folkevalgte tar, følges opp.»
Då Riksrevisjonen
og Sivilombodet hadde gått attende til kontora sine, i statsminister
Støre sine dagar, kom det nokre vismenn frå Noregs land til Stortinget. Dei
gjekk inn i huset og bar med seg gåver til dei som var der.
Den første flokken
av vismenn var ein liten flokk rakrygga og stolte akademikarar,
med særtrykk av menneskerettslova under armen. Dei bar med seg ei
rekke fråsegner som kunne fortelje dei folkevalde om korleis det
stod til med menneskerettane i riket.
I den andre flokken
av vismenn var det fleire som hadde gått i huset før, og dei bar
med seg ei årsmelding. Denne årsmeldinga fortalde om arbeidet vismennene hadde
gjort det siste året med å sørgje for at rettane og interessene
til personell i Forsvaret vert ivaretekne.
Den siste flokken
med vismenn inneheldt også ei rekkje personar som hadde vore i huset
før. Dei bar også med seg ei årsmelding. I denne fortalde dei om
korleis dei hadde drive kontroll med etterretnings-, overvakings-
og sikkerheitstenestene i riket. Vismennene fortalde at dersom Stortinget
ville vite meir, så kunne dei gå inn i eit løynrom og gje ein særskild
rapport.
Stortinget såg
alt det gode arbeidet som var gjort av Stortinget sine eksterne
organ, og tenkte at dette må dei halde fram med i 2023. Fleirtalet
i Stortinget bestemte seg då for å løyve både Riksrevisjonen, Sivilombodet, NIM,
Ombodsnemnda for Forsvaret og EOS-utvalet det Finansdepartementet
hadde sendt framlegg om.
Lars Rem (FrP) [10:08:38 ] : I statsbudsjettet på kontroll-
og konstitusjonskomiteens område, rammeområde 14, foreslår Fremskrittspartiet
at 2,5 mill. kr flyttes fra Norges institusjon for menneskerettigheter
til Sivilombudet. Fremskrittspartiet mener det er viktigere å styrke
kontrollen med byråkratiet og forvaltningen på vegne av den lille
mann enn at NIM tilføres mer midler. I et åpent, demokratisk samfunn
som Norge er tilsynet med grunnleggende rettigheter begrenset.
Med det tar jeg
opp Fremskrittspartiets forslag.