Stortinget - Møte torsdag den 8. desember 2022

Dato: 08.12.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 102 L (2022–2023), jf. Stortingsvedtak 929 (2020–2021), Stortingsvedtak 984 (2020–2021) og Dokument 8:7 L (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [10:08:27]

Innstilling fra Stortingets presidentskap om endringer i lov om Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, EOS-kontrolloven og lov om Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret og om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes og Seher Aydar om å gi Forsvarets ombudsnemnd innsynsrett i gradert informasjon (Innst. 102 L (2022–2023), jf. Stortingsvedtak 929 (2020–2021), Stortingsvedtak 984 (2020–2021) og Dokument 8:7 L (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Presidenten vil ordne debatten slik: 10 minutter til hver partigruppe. Det vil ikke bli gitt anledning til replikker.

De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Første visepresident Svein Harberg []: Denne saken gjelder endringer i lov om Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, altså NIM-loven, EOS-kontrolloven og lov om Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret. Endringene er presidentskapets oppfølging av Stortingets vedtak 18. mai 2021 hvor presidentskapet ble bedt om å følge opp forslag fra utvalget til å utrede Stortingets kontrollfunksjon, Harberg-utvalget, i Dokument 21 for 2020–2021 kapittel 6 og 25. mai 2021 om en evalueringsrapport om NIM utarbeidet av Agenda Kaupang i Dokument 19 for 2020–2021. I denne innstillingen behandles også representantforslag fra Bjørnar Moxnes og Seher Aydar om å gi Forsvarets ombudsnemnd innsynsrett i gradert informasjon, Dokument 8:7 L for 2022–2023.

Forslagene til lovendringer har vært ute på høring. NIM, EOS-utvalget, Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret, Sametinget og Justis- og beredskapsdepartementet innga høringsinnspill, og disse følger som vedlegg til innstillingen.

Presidentskapet følger opp forslaget om at Stortingets eksterne organer bør ha en mest mulig ensartet regulering og innstiller på at NIMs virksomhet i sin helhet reguleres i lov, og at dagens instruks oppheves. Det gjør det nødvendig å «smelte sammen» de to dokumentene som hittil har regulert virksomheten.

De viktigste endringene i NIM-loven er at institusjonens navn formelt endres til «Norges institusjon for menneskerettigheter», og at institusjonens direktør oppnevnes av styret og ikke av Stortinget, som er ordningen i dag. Det følger av dette justeringer av øvrige bestemmelser i loven som gjelder forholdet mellom ansettelsesmyndighet og direktør. Det foreslås en justering av bestemmelsen om adgang til gjenoppnevning av styremedlemmer, endringer i økonomireglement og bestemmelsen om personalreglement. Det foreslås at NIM – på lik linje med de øvrige eksterne organene – har mulighet til å avgi særskilte meldinger, men som den klare hovedregel forutsettes det at rapporteringen til Stortinget skjer gjennom den faste årsmeldingen.

Når det gjelder endringer i EOS-kontrolloven, foreslår presidentskapet tilsvarende endringer av funksjonstid i utvalget og at utvalget ansetter leder. Som for NIM-loven foreslås også endringer i bestemmelsene om personalreglement og økonomireglement, i tillegg til en ny bestemmelse om behandling av personopplysninger. Enkelte bestemmelser om behandling av personopplysninger er allerede i dag nedfelt i EOS-kontrolloven. Presidentskapet ser det likevel i lys av rettsutviklingen – og for at det ikke skal kunne reises tvil om utvalgets rettsgrunnlag for å behandle personopplysninger – hensiktsmessig at det også i EOS-kontrolloven tas inn en generell bestemmelse som uttrykkelig regulerer utvalgets behandling av personopplysninger. Presidentskapet ønsker å presisere at dette ikke innebærer at EOS-utvalget gis noen utvidet innsynsrett sammenlignet med det som allerede følger av gjeldende EOS-kontrollov.

Som nevnt innledningsvis foreslår presidentskapet også enkelte endringer i lov om Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret, forsvarsombudsloven. For det første foreslås det en mindre redigering av §§ 4 og 14 om dokumentoffentlighet. Dette gjøres for å oppnå bedre samsvar med tilsvarende bestemmelser i lovene for Stortingets øvrige eksterne organer. Presidentskapet mener det er ønskelig med en mulighet for toinstansbehandling av begjæringer om dokumentinnsyn i organer som ledes av et kollegialt organ.

Alt jeg hittil har omtalt, er i innstillingen fremmet av et samlet presidentskap.

Presidentskapets flertall foreslår videre endringer i lovens bestemmelse om tilsyn i § 4. Forsvarsombudsnemnda har i sitt høringsinnspill argumentert for at Harberg-utvalgets forslag til utforming av denne bestemmelsen bør legges til grunn. Utenriks- og forsvarskomiteen endret ved komiteens behandling av utvalgets forslag, i Innst. 506 L for 2020–2021, nemndas informasjonstilgang til å stoppe ved «BEGRENSET», noe Stortinget vedtok. Ombudsnemnda mener dette har redusert deres tilgang til nødvendig informasjon ved tilsyn og ber om at tilgangen økes. Tilsvarende er foreslått i representantforslag fra Bjørnar Moxnes og Seher Aydar fra Rødt, om å gi Forsvarets ombudsnemnd innsynsrett i gradert informasjon, Dokument 8:7 L for 2022–2023. Også her tas det til orde for at lovens § 4 om tilsyn endres i tråd med det som var foreslått av Harberg-utvalget i Dokument 21 for 2020–2021.

Presidentskapets flertall viser til at ombudsnemndas tilgang på informasjon må stå i forhold til den funksjon som nemnda skal ivareta. Det foreslås derfor at nemndas rett til innsyn i dokumenter i utgangspunktet gjelder opp til og med sikkerhetsgraden «KONFIDENSIELT». Dersom nemnda etterspør opplysninger eller dokumenter som er gradert høyere enn «KONFIDENSIELT», skal Forsvaret gjøre en konkret vurdering av om innsyn kan gis og opplysninger nedgraderes i lys av ombudets ansvar etter § 1.

Det foreslås videre at nemnda i samme utstrekning gis tilgang til steder under Forsvarets kontroll, med mindre tungtveiende sikkerhetsmessige hensyn gjør at tilgang ikke skal gis. Det presiseres at Forsvaret skal tilrettelegge for at nemnda gis slike opplysninger og slik tilgang som er nødvendig for at Ombudsnemnda skal kunne ivareta sine oppgaver etter loven. Flertallet understreker videre at det er en selvsagt forutsetning at sikkerhetsgradert informasjon behandles etter gjeldende regler og kun skal være tilgjengelig for personer som er sikkerhetsklarert og autorisert for tilgang til slik informasjon, og som i tillegg har et tjenstlig behov for opplysningene.

Presidentskapets mindretall, representanten fra SV, fremmer forslag om at det i § 4 skal gis tilgang til informasjon uten hinder av taushetsplikt eller gradering.

Presidentskapets innstilling er forelagt kontroll- og konstitusjonskomiteen, der Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet slutter seg til flertallet i presidentskapet, og Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre støtter presidentskapets mindretall.

Even Eriksen (A) []: Takk til forrige taler for en god redegjørelse for prosessen og presidentskapets innstilling i saken. Ettersom saken har vært i kontroll- og konstitusjonskomiteen for uttalelse, ønsker jeg å kommentere noe av det komiteen har uttalt seg om, nemlig Forsvarets ombudsnemnds innsynsrett i gradert informasjon.

Nemndas innsynsrett har en historie verdt å nevne. Harberg-utvalget kom med en tilråding til formulering til lovens § 4 med en vid og uhindret tilgang både til informasjon og til fysiske steder. Den ble omformulert av et flertall i utenriks- og forsvarskomiteen under behandlingen i Stortinget i forrige periode og var en innskrenkning av ombudets formelle kompetanse som brøt med langvarig praksis.

Tidligere i vår behandlet vi innberetningen fra Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret for 2021. Det var i forbindelse med denne behandlingen kontroll- og konstitusjonskomiteen ble gjort oppmerksom på at innskrenkningen virker inn på nemndas mulighet til å kunne utføre sine oppgaver i tråd med lovens formål. Jeg vil sitere en enstemmig komité:

«Komiteen støtter at lovens § 4 vurderes endret (…). Komiteen understreker at nemndas innsynsrett må gi nemnda tilgang til den informasjon som er nødvendig for at de kan utføre sine oppgaver etter loven, og bygge på forutsetningen fra det tverrpolitiske Harbergutvalget om at det er kontrolløren, og ikke den kontrollerte, som må definere hva man i sitt oppdrag trenger innsyn i (…).»

Det kan ikke bli tydeligere enn dette. Det samme vil man se av det kontroll- og konstitusjonskomiteens flertall uttaler til denne saken:

«Flertallet viser til at den foreslåtte utvidelsen av Forsvarsombudets innsynsrett i større grad vil bidra til å gi nemnda tilgang til den informasjonen som er nødvendig for at de kan utføre sine oppgaver etter loven. Flertallet viser også til presidentskapets merknad om at

‘[d]et forutsettes at Stortinget orienteres dersom nemnda møter utfordringer knyttet til å få tilgang til informasjon som er nødvendig for at nemnda skal kunne ivareta sine oppgaver.’»

La meg følge opp komiteens tydelighet med å være krystallklar på Arbeiderpartiets og flertallets vegne. For oss har det vært viktig å få på plass et bredt flertall og et forlik på Stortinget som sikrer en forutsigbar og varig utvidet innsynsrett for forsvarsombudet, slik at ombudet kan ivareta sine oppgaver i tråd med lovens formål. Viser det seg, f.eks. gjennom en innberetning til Stortinget, at begrensningen i innsynsretten fortsatt vanskeliggjør ombudets arbeid, er Arbeiderpartiet og flertallet klare til å se på loven på nytt.

Femte visepresident Ingrid Fiskaa []: I denne innstillinga er det einigheit om det aller meste, og det er stort sett snakk om mindre endringar og justeringar i lovtekstane. Eg skal difor konsentrera meg om det som det er ueinigheit om, nemleg Ombodsnemnda for Forsvarets tilsynsfunksjon og deira tilgang på informasjon i Forsvaret.

I førre periode vedtok Stortinget ei tydeleg innstramming i Ombodsnemndas tilgang på informasjon, noko som ikkje var i tråd med det som var intensjonen og forslaget frå det tverrpolitiske utvalet som gjorde ei utgreiing av Stortingets kontrollfunksjon, det såkalla Harberg- utvalet.

Informasjonstilgangen for Ombodsnemnda blei den gongen sett på det lågaste nivået for sikkerheitsgradering – «BEGRENSET». Denne innsnevringa har allereie vist seg nettopp å avgrensa nemnda sin funksjon som kontrollorgan på vegner av Stortinget, noko som blei illustrert ved nemnda sitt fyrste tilsyn etter at dagens lov blei vedteken, der personell som var involverte i eit tilsyn, kjente seg usikre på kva slags opplysningar dei kunne dela med nemnda.

Presidentskapets fleirtal føreslår at innsynsretten no blir heva til neste nivå, «KONFIDENSIELT», slik at Ombodsnemnda no vil få ein vidare tilgang på informasjon for å utøva tilsynsfunksjonen sin. Det er positivt. Samtidig er dette framleis eit godt stykke frå det som var praksis tidlegare, og altså Harberg-utvalets intensjon og forslag, nemleg at det er kontrolløren, og ikkje den kontrollerte, som skal definera kva ein treng innsyn i. Over sikkerheitsgradering «KONFIDENSIELT» er det to nivå til som Ombodsnemnda i utgangspunktet ikkje vil ha tilgang til.

Me er alle einige om at Ombodsnemnda bør vera tilbakehalden med å be om høgt graderte opplysningar, og at graderte opplysningar skal behandlast etter gjeldande reglar og berre vera tilgjengelege for personar som er sikkerheitsklarerte og autoriserte for tilgang til slik informasjon, og som har eit tenestleg behov for desse opplysningane. Men sikkerheitsgraderte opplysningar bør i utgangspunktet ikkje vera utanfor Ombodsnemndas rekkjevidde så lenge det er relevant for arbeidet dei skal gjera. Kva slags opplysningar nemnda skal ha tilgang på, er nemleg allereie definert i lova til å vera det som gjeld Ombodsnemndas arbeidsområde, som er å fremja og verna rettane og interessene til Forsvarets tilsette. Det er altså ikkje snakk om ein vid innsynsrett på alle Forsvarets område, verken fysiske plassar eller typar av informasjon.

Når fleirtalet føreslår å presisera og understreka dette utover det som allereie står i lovteksten, at informasjonstilgangen gjeld på Ombodsnemndas ansvarsområde, kan det føra til ei utilsikta innsnevring av Ombodsnemndas moglegheit til å utføra oppgåvene sine. Mindretalsforslaget som eg legg fram i dag, gjer det tydeleg at det er Ombodsnemndas arbeidsområde og ikkje sikkerheitsgradering av opplysningane eller stadene som skal avgrensa Ombodsnemndas tilgang på informasjon.

Ombodsnemnda har mandatet sitt direkte frå Stortinget, og det vil vera både prinsipielt og praktisk problematisk dersom Forsvaret eller regjeringa får avgjerande innverknad over korleis Stortinget sin kontrollfunksjon blir utøvd. I tillegg til å vera ei sak om Forsvarsnemndas moglegheit til å utøva tilsynsoppgåvene sine, som ein har ein del eksempel på at trengst, er dette òg ei sak som handlar om maktfordelinga mellom Stortinget og regjeringa.

Med det tek eg opp forslaget frå mindretalet i innstillinga.

Presidenten []: Da har representanten Ingrid Fiskaa tatt opp det forslaget hun refererte til.

Grunde Almeland (V) []: Venstre støtter presidentskapets mindretall, ved femte visepresident Ingrid Fiskaa, i denne saken og ønsker altså at loven endres tilbake til det som var i tråd med Harberg-utvalgets opprinnelige forslag, og i tråd med det som har vært lang og fast praksis på området.

Som det er blitt sagt flere ganger: Da ny lov for Ombudsnemnda ble vedtatt, var det altså en kraftig innstramming i hva nemnda hadde hatt tilgang til, sammenlignet med tidligere. Den innberetningen vi i kontroll- og konstitusjonskomiteen fikk fra Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret for 2021, viste tydelig at dette hadde konsekvenser for Ombudsnemndas ivaretakelse av de sentrale oppgavene og det mandatet som de er gitt fra Stortinget.

Vi er kommet i en situasjon der det er den det utføres tilsyn med, som skal vurdere om det er greit at den som utfører tilsynet, skal få de nødvendige opplysningene for å gjøre sitt virke. Det er også relevant i denne sammenheng å påpeke at det er Forsvaret selv som setter graderingsnivå i de ulike sakene, og det gjør nettopp denne saken ganske vesentlig.

Av flertallet i denne saken blir det ikke tilstrekkelig underbygd hvordan opplysninger som er relevant for Stortingets kontroll og personellets rettigheter, avgrenser seg til det forslaget de nå har til graderingsnivå. Det er en begrunnelse jeg gjerne skulle ønske også kom fram – om ikke nå i innstillingen, så i hvert fall i denne debatten.

Det er jo, som det også er blitt påpekt flere ganger i debatten, allerede en avgrensing nettopp til Ombudsnemndas arbeidsområde. Det er ikke slik at man ved å fjerne det kunstige skillet for hvilket graderingsnivå man legger seg på, vil få en fri flyt i opplysninger til nemnda.

Så er det verdt å påpeke at vi fra denne sal behandler de sentrale ombudene ganske ulikt. Jeg minnes at vi for ikke så veldig lenge siden sto i denne salen og diskuterte innsynsretten til et annet av de sentrale ombudene, der et av flertallspartiene i denne saken, Arbeiderpartiet, sågar ønsket at vi også skulle sikre innsyn i interne dokumenter i regjeringen. Men her, for et annet av de sentrale ombudene, vil man altså ha en kraftig begrensning i hvilket nivå man skal få innsyn i. Det mener jeg at man bør ta en ny runde på og tenke over om det virkelig er en slik forskjellsbehandling vi ønsker å vise de sentrale ombudene våre.

Jeg vil til slutt anerkjenne de positive signalene som kommer fra flertallspartiene her om at man ønsker å ta dette opp på nytt dersom man får signaler om at det fortsatt er vanskelig for ombudet å ivareta sine oppgaver, og jeg regner med at den beretningen vi får fra Ombudsnemnda kort tid etter at dette har fått virke, vil vise at vi kanskje må ta en ny runde og faktisk ta hele steget, som vi egentlig burde tatt allerede i dag.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel