Presidenten
[10:48:43 ]: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil
presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Hans Inge Myrvold (Sp) [10:49:15 ] (ordførar for saka): Takk
til komiteen for det samla arbeidet med dette representantforslaget
om eit helseregister for sjøfolk. Saka har vore til skriftleg høyring,
og det har ikkje kome inn nokon høyringsinnspel i denne runden.
Helse- og omsorgsministeren har gjennom skriftleg uttale gjeve si
vurdering av saka overfor komiteen.
Eg vil gjera kort
greie for synet til fleirtalet i komiteen og vil tru at mindretalet
vil gjera greie for si handtering av saka. Ein tilnærma samla komité,
unnateke medlemene frå SV og Raudt, sluttar seg til vurderingane
til helse- og omsorgsministeren om ikkje å etablera eit helseregister
for yrkesgruppa sjøfolk.
Bakgrunnane for
dette er fleire. Fyrst og fremst vil eg peika på at Norsk senter
for maritim medisin og dykkemedisin, som vart etablert av Stortinget
attende i 2004, gjennom sitt mandat fekk tilgang til å henta inn
helseopplysningar. Eg siterer frå mandatet:
«Senteret skal kunne initiere og
utføre forskning, registrere forekomst av sykdom og ulykker til
sjøs (…).»
Helseregisteret
er i dag retta mot sjukdomsgrupper og ikkje yrkesgrupper, som her
føreslått, med eitt unnatak, som gjeld Forsvarets helseregister,
som gjeld alle som har avtent militærplikt eller er tilsette i Forsvaret
i dag. Av helseregister har ein i dag t.d. både Kreftregisteret
og nasjonalt register over hjarte- og karlidingar.
Fleirtalet peiker
òg på viktigheita av at vidare forsking gjennom både Norsk senter
for maritim medisin og dykkemedisin og andre fagmiljø må sikrast.
Det er godt kjent at denne yrkesgruppa er utsett for ulike helselidingar
og belastningar som krev grundig analyse og god fagleg tilnærming
til korleis ein skal førebyggja og behandla.
Slike forskingsprosjekt
kan initiera frivillig innhenting av helseopplysningar frå ei gjeven
gruppe, og det vil ikkje vera naudsynt med eit helseregister for
å oppnå måla med og intensjonen bak dette forslaget.
Med det syner
eg til tilrådinga frå komiteen om at forslaget ikkje vert vedteke.
Truls Vasvik (A) [10:52:12 ] : Enhver ulykke, skade eller sykdom
som skjer i forbindelse med utførelse av eget arbeid, er en ulykke
for mye. Samtidig er det ikke til å legge skjul på at enkelte arbeidsplasser
og noen bransjer er mer utsatt enn andre, bl.a. for sjøfolk, innenfor
landbruk og ansatte innenfor transport og elektro.
Vi ser også at
det er en sammenheng mellom yrke, utdanningslengde og forventet
levealder, der sjøfolk kommer ut av statistikken som en av yrkesgruppene med
lavest forventet levealder. Det er kun den sammenslåtte gruppen
kokker, kjøkkenassistenter og servicearbeidere i hotell og restaurant
som har lavere forventet levealder. Alle slike forskjeller må tas
på største alvor, og en må tenke nøye gjennom hvorfor det er sånn.
Det kan være ulikt fokus på HMS, ugunstige arbeidstider, fysisk belastning
og befatning med farlige redskaper.
Som saksordføreren
sa, finnes det ingen nasjonale helseregistre for spesifikke arbeidsgrupper,
med unntak av Forsvarets helseregister. Derimot finnes det flere
registre i Norge, de fleste rettet mot en sykdomsgruppe. Det er
en grunn til det. Helseregistre burde rette seg mot helsetjenesten
og hvordan vi kan bruke helsedata for å bedre behandling og overlevelsesrate
per sykdom – uansett hvilket yrke man har.
Overfor gruppen
sjøfolk finnes Norsk senter for maritim medisin og dykkemedisin.
Det er et unikt tilbud for sjøfarten som arbeider dedikert mot denne
yrkesgruppen. De har gode muligheter, enten alene eller sammen med
andre fagmiljøer, til å gå inn i spesifikke spørsmålsstillinger
knyttet til sjøfolkenes ve og vel.
Norge er en sjøfartsnasjon,
enten det gjelder på verdenshavene eller mer kystnært. Vi skal være
stolte av det, og vi skal være stolte av og takknemlige overfor
de mange tusen dyktige sjøfolkene som har mønstret på tidligere
og mønstrer på i dag, enten båten har norsk eller utenlandsk flagg.
Det er viktig
at vi har god nok kunnskap om sammenhengene når det gjelder sjøfolks
helse, gjennom konkrete forskningsprosjekter. Det trengs ikke et
eget register for å lykkes med det. Vi mener intensjonene i dette
forslaget bedre ivaretas bl.a. via Norsk senter for maritim medisin
og dykkemedisin.
Kristin Ørmen Johnsen (H) [10:54:38 ] : Intensjonen i dette
Dokument 8-forslaget er godt, og Høyre mener at det er viktig å
få mer kunnskap om hvorfor forventet levealder hos matroser er den
laveste blant alle yrkesgrupper. Vi vet at en del sjøfolk sliter
med senskader og plager etter yrkeslivet. De har også jobbet i en
tid der kravene til trygt arbeidsmiljø og HMS ikke er slik som de
er i dag. Det har vært kontakt med gasser, løsemidler o.l., og det
var ikke like strenge regler.
Vi mener det er
viktig å sørge for gode helsetjenester til disse pasientene, men
vi kan allikevel ikke slutte oss til forslaget om å opprette et
eget helseregister for sjøfolk. Det er flere grunner til det. Det
er stor variasjon innen paraplybetegnelsen sjøfolk, og vi mener
at egne forskningsprosjekter innenfor enkelte av disse yrkesgruppene
vil kunne bidra mye bedre til innhenting av ny kunnskap og nye behandlingsmetoder.
Forskningsprosjekter kan opprette egne registre basert på frivillig innhenting
av informasjon, så det er ikke nødvendig med egne helseregistre
for å få til dette.
Det er slik som
saksordføreren også tidligere har nevnt her, at helseregistre retter
seg mot helsetjenesten og ikke en gitt yrkesgruppe i sin alminnelighet,
noe et helseregister for sjøfolk vil være. Kreftregisteret er et
eksempel på en sykdomsgruppe med et helseregister. Statsråden påpeker
i sitt svar til Stortinget at dette med populasjonen eller paraplybetegnelsen
sjøfolk er vanskelig å definere, for her har vi grupper som ikke
bare er tilknyttet Norge, men også utlandet, og en del av disse
er statsborgere som ikke har rett til helsehjelp i Norge.
Høyre mener at
kunnskap om sjøfolks helse og utøvelsen av yrket er viktig, men
denne kunnskapen kan innhentes gjennom forskning via Norsk senter
for maritim medisin og dykkemedisin. Gjennom behandlingen av St.prp. nr. 1
for 2004–2005 vedtok Stortinget å slutte seg til opprettelsen av
et senter for sjøfartsmedisin. Det er nettopp en anerkjennelse av
at man ønsker mer kunnskap og bedre behandling til dem som har vært
i sjøfarten. Senteret heter i dag Norsk senter for maritim medisin
og dykkemedisin.
Bård Hoksrud (FrP) [10:57:54 ] : Det er en viktig debatt som
blir reist i representantforslaget, og det er ikke tvil om at det
er viktig at vi innhenter mer kunnskap om hvorfor forventet levealder
for matroser er den laveste blant alle yrkesgrupper. Derfor er Fremskrittspartiet
veldig glad for at helse og sjøfolk blir satt på dagsordenen, men
jeg tror ikke at dette forslaget er den riktige medisinen for å
kunne gjøre noe med den utfordringen.
Vi har allerede
måter å innhente nødvendig informasjon på. Vi har allerede et senter
for sjøfartsmedisin som spesifikt samler inn informasjon og forsker
på sammenheng mellom yrke og helseutfordringer. Det er også muligheter
for å opprette egne forskningsprosjekter som kan innhente informasjon
om gitte grupper, og hvor det kan opprettes egne registre basert
på frivillig innhenting av informasjon. Derfor mener vi det ikke
er nødvendig med et eget register i statlig regi for å kunne oppnå
målene til forslagsstillerne.
Vi vet at mange
sliter med senskader fra yrkeslivet på sjøen. Tidligere var det
ikke like strenge krav til sikkerhet, trygt arbeidsmiljø og bruk
av beskyttelse f.eks. i kontakt med gasser, løsemidler o.l. Dette
har ført til at det er flere som sitter igjen med store helseplager,
uten at man egentlig oppnår rettighetene for å få erstatning. Derfor
må vi også se på hvordan man kan bidra til å trygge yrket og sørge
for gode og helsemessig forsvarlige rammer for dem som jobber på
sjøen nå. Det aller viktigste jeg mener at vi kan gjøre, er å sørge
for gode og verdige helsetjenester til disse pasientene og sørge
for at alle skal få god behandling.
Jeg mener også
at vi må se på hvorfor noen av de sjøfolkene som har fått senskader
på sjøen som følge av ulykker og hendelser før i tiden, ikke ble
registrert eller fulgt opp i ettertid. Skal vi gjøre noe med dette,
må vi se på hvordan vi kan hjelpe disse til å kunne få erstatning og/eller
hjelp med skadene sine. Det vil ikke løses bare ved et sånt register.
Vi ser fram til
at det blir debatter om denne problematikken også videre framover,
fordi det er viktig. Det er dessverre en del personer som har opplevd
at det skjedde ting for mange år siden, men som ikke har rettigheter i
tilknytning til de skadene man fikk den gangen. Det er i hvert fall
noe Fremskrittspartiet er opptatt av å jobbe videre med, nettopp
for å ivareta sjøfolk som nå sitter der og lever på enten minstepensjon
eller veldig lav pensjon, uten at man får erstatning for de skadene
man er påført i jobben.
Marian Hussein (SV) [11:00:32 ] : I arbeidsmiljøloven står
det at loven har som formål «å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag
for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon» og «å bidra
til et inkluderende arbeidsliv».
Mange av mine
kolleger i komiteen har tidligere fortalt om Norsk senter for maritim
medisin og dykkemedisin, men mange medisinske fagmiljøer, eksperter
på maritim medisin, Norsk Sjøoffisersforbund og LO har erkjent at
vi trenger mer kunnskap om hvorfor det er slik at forventet levealder
hos matroser er lavest blant alle yrkesgrupper. Nylig sa Hans Sande
i Norsk Sjøoffisersforbund:
«Det er uverdig at vi må kjempe
en kamp for å kartlegge årsakene til lavere levealder og hyppigere forekomst
av alvorlige sykdommer hos sjøfolk enn i andre yrkesgrupper.»
Jeg kunne ikke
være mer enig med Sande. Våre helsetjenester bygger på kunnskap,
og for å sikre gode helsetjenester for spesielt utsatte grupper
trenger vi å forske på denne gruppen spesielt og erverve ny kunnskap om
målrettede tiltak.
Likevel har flertallet
i komiteen valgt å støtte seg til at kunnskap skaffes til veie på
en annen måte enn med et helseregister, som gjennom konkrete forskningsprosjekter
og samtykkebaserte registre. Dette forteller fagfolkene i Norsk
senter for maritim medisin og dykkemedisin at er feil og grundig
utredet. De henviser også til at argumentene for et helseregister
for sjøfolk ligner på argumentene bak etableringen av et tilsvarende
register i Forsvaret i 2006.
Det er behov for
et helseregister. Fagfolkene sier det, arbeidstakerorganisasjonene
deres sier det, og det er på tide at vi også kommer etter i denne
sal. Så forstår jeg at det kan være at det er mange her som ikke
har hatt muligheten til å sette seg inn i behovet for et helseregister for
denne yrkesgruppen, og det at det ikke finnes for andre yrkesgrupper
enn Forsvaret, er ikke nødvendigvis grunn god nok til å si nei til
denne gruppen.
Så har jeg registrert
at det tas til orde for ulike registre for ulike grupper, og de
diskusjonene ønsker vi velkommen, men her er det en gruppe som faktisk
venter på at vi gjør noe med deres situasjon i dag.
Med det tar jeg
opp forslaget SV er en del av.
Presidenten
[11:03:38 ]: Da har representanten Marian Hussein tatt opp
det forslaget hun refererte til.
Kristoffer Robin Haug (MDG) [11:03:49 ] : Vi vil også gjerne
takke forslagsstilleren for å løfte en veldig viktig problemstilling.
Det er åpenbart
behov for mer kunnskap, og det er åpenbart behov for handling for
å avhjelpe den situasjonen som er. Men i diskusjonen mellom hvilke
tiltak som trengs – om svaret er å opprette et eget register eller
om det er å bruke de verktøyene vi faktisk har, på en bedre måte
– tilhører nok vi den gruppen som mener at vi har mange av de verktøyene
som skal til, men at de må tas i bruk på en mer hensiktsmessig måte.
Så selv om vi
ønsker forslaget velkommen – og særlig det at debatten blir løftet
– kommer vi ikke til å støtte forslaget om et eget register.
Irene Ojala (PF) [11:04:45 ] : Begrepet «sjøfolk» dekker mange
yrkesgrupper. Som finnmarking oppvokst på kaikanten mener jeg det
er et veldig godt forslag SV nå legger fram. Det er viktig å få
mer kunnskap om sjøfolks helse, uansett hvilken yrkesgruppe de er
i, når det gjelder både sykdommer, ulykker, levetid og annet. Men
Pasientfokus kommer i dag ikke til å stemme for SVs forslag om et
eget helseregister for sjøfolk, fordi vi ikke tror at flere registre
nødvendigvis er det som løser problemet. Vi er enig med helseministeren,
som i sitt brev til komiteen påpeker at vi har Norsk senter for
maritim medisin og dykkemedisin og andre fagmiljøer, og at de kan
gjennomføre nødvendig forskning og eventuelt etablere samtykkebaserte
registre hvis det er behov for det.
Vi er altså enig
i behovet for mer kunnskap om sjøfolks helse, men vi støtter ikke
forslaget om opprettelse av nytt register for sjøfolks helse.
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:06:00 ] : I Norge har vi mange
gode helseregistre. Med unntak av Forsvarets helseregister retter
de seg først og fremst mot sykdomsgrupper eller helsetjenesten,
noe som også har blitt påpekt av flere i debatten. Dette er f.eks.
Kreftregisteret, Nasjonalt barnehofteregister og Norsk pasientregister. Helseregistrene
retter seg altså ikke mot helsetjenesten eller en gitt yrkesgruppe
som mottar en helsetjeneste, noe et helseregister over sjøfolk vil
være. Jeg mener derfor at det ikke bør opprettes et helseregister
over sjøfolk. Jeg merker meg at flertallet i komiteen støtter mitt syn.
Etter min vurdering
vil det være vanskelig å avgrense personkretsen som eventuelt skulle
inkluderes i registeret. Hvem som er «sjøfolk», er uensartet og
vil inkludere norske og utenlandske statsborgere med og uten rett til
nødvendig helsehjelp i Norge. De vil kunne ha et ansettelsesforhold
i et rederi registrert i Enhetsregisteret, men kan også være ansatt
i et selskap registrert i et annet land.
Avslutningsvis
ønsker jeg å peke på at det er mulig å få kunnskap om sammenhengen
mellom sjøfolks helse og utøvelsen av deres yrke gjennom konkrete forskningsprosjekter,
noe som også er påpekt av flere i debatten. For eksempel kan Norsk
senter for maritim medisin og dykkemedisin eller andre interesserte
fagmiljøer igangsette forskningsprosjekter som søker å finne svar
på de utfordringene som pekes på. De helseregistrene vi allerede
har i dag, vil også kunne brukes som kilde til relevant forskning
på våre sjøfolks helse.
Presidenten
[11:07:55 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
Votering, se voteringskapittel