Erlend Svardal Bøe (H) [09:03:02] (ordfører for saken): Først vil jeg si tusen takk til komiteen for godt samarbeid i arbeidet med folkehelsemeldingen. Det har vært et stort og omfattende arbeid, og vi har fått mange skriftlige og muntlige høringsinnspill. Jeg regner med at partiene vil legge fram sine forslag og synspunkt i løpet av debatten.

Folkehelsen i Norge er jevnt over god. Høyere levealder og økt livskvalitet er to gode indikatorer på det. Selv om folkehelsen jevnt over er god, er det fortsatt utfordringer vi må ta tak i og løse. Sykdomsbildet i Norge er dominert av ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karsykdom, kreft, kols, rus, psykiske lidelser og demens. Ikke-smittsomme sykdommer er en viktig årsak til tapte leveår for begge kjønn i Norge, men mange ikke-smittsomme sykdommer kan også forebygges og reduseres.

Høyre mener det skal være enkelt å ta gode valg for egen helse og livsstil. Hver enkelt av oss skal ha størst mulig frihet til og ansvar for å forme sitt eget liv, og det er viktig at vi fører en folkehelsepolitikk som i størst mulig grad bygger på positive virkemidler, med belønning og stimulering. Høyre mener det er særlig viktig å sikre barn og unges og sårbare gruppers rett til å leve i helsefremmende omgivelser. Gode levekår, god helse, livskvalitet og trivsel henger sammen.

Ensomhet er en stor folkehelseutfordring som vi dessverre har sett øke hos særlig unge og eldre i samfunnet vårt. Ensomhet kan være vondt, og det kan føre til redusert livskvalitet og psykisk uhelse. Etter koronapandemien, da mange ble mer ensomme og isolerte, er ensomhet et av de viktigste områdene vi må følge opp.

I fjor fikk Høyre flertall på Stortinget, sammen med Fremskrittspartiet, SV, Venstre, Kristelig Folkeparti, Pasientfokus og Rødt, for å gjøre mer for å forebygge og redusere ensomhet. Et av tiltakene var å få på plass en nasjonal handlingsplan mot ensomhet som skulle ha konkrete tiltak og være mer forpliktende. Dessverre følger ikke regjeringen opp det på en tilstrekkelig måte i folkehelsemeldingen, men de sier at de vil vurdere en nasjonal handlingsplan i 2025. Det er skuffende og viser at ensomhet er en folkehelseutfordring som kanskje ikke tas nok på alvor.

Rådet for psykisk helse, som består av en rekke organisasjoner innen psykisk helse, har uttalt at regjeringen ikke viser handlekraft ved kun å vurdere en handlingsplan. Derfor håper jeg at flertallet her i salen i dag, som også utgjorde flertallet for forslagene i fjor, støtter forslaget om at regjeringen skal følge opp arbeidet med ensomhet og ikke bare vurdere det.

Høyre mener at regjeringen kunne vært mer offensiv i folkehelsemeldingen når det gjelder arbeidet med fysisk aktivitet. Norge har satt seg klare mål fram mot 2025 og 2030 når det gjelder utvikling av ikke-smittsomme sykdommer, men det vi ser, er at Norge sliter med å nå målet om å få ned graden av fysisk inaktivitet og å stoppe økningen i andelen med fedme og diabetes. Det er en utvikling som kan føre til redusert livskvalitet for den enkelte og store utgifter for samfunnet. Fysisk aktivitet fremmer god helse, gir overskudd og er et viktig og veldokumentert virkemiddel i forebygging og behandling av flere diagnoser og tilstander, bl.a. depresjon, høyt blodtrykk og diabetes type 2.

Høyre mener at fysisk aktivitet må foreskrives på samme måte som vi foreskriver medisin. Derfor vil Høyre forsterke ordningen med grønn resept ved å se på nye oppfordringsmodeller, som f.eks. mer veiledning når det gjelder fysisk aktivitet og kosthold. Det vil kunne gi fastlegene flere henvisningsmuligheter og sørge for at den enkelte får en ny og bedre livsstil.

Vaksiner er et viktig tiltak for å beskytte befolkningen mot spredning av smittsomme sykdommer, men også for å ta ned belastningen i helse- og omsorgstjenesten og i arbeidslivet. Høyre er opptatt av at flere skal gjennomføre vaksinering for å sikre bedre helse i befolkningen. Solberg-regjeringen satte det på dagsordenen i 2018 ved å legge fram en utredning om å innføre et voksenvaksinasjonsprogram. Regjeringen varslet at det ville komme et voksenvaksinasjonsprogram i folkehelsemeldingen, men heller ikke her har regjeringen levert. De har kun sagt at det skal arbeides med.

Høyre mener at vi må gjøre mer i vaksinasjonsarbeidet. Derfor foreslår vi å få på plass et voksenvaksinasjonsprogram, stille krav til helsepersonell om å ha relevante vaksiner og be regjeringen se på hvordan apotekenes rolle i vaksinasjonsarbeidet kan styrkes for å få opp vaksinasjonsgraden.

Helt til slutt vil jeg si at Høyre støtter mange av tiltakene i folkehelsemeldingen, som også er en direkte oppfølging av Solberg-regjeringens arbeid, bl.a. på tobakksområdet. Røyking er den viktigste enkeltårsaken til sykdom og tidlig død i Norge, og Høyre mener vi må arbeide med å få ned tobakksbruken.

Med det tar jeg opp de forslagene Høyre er med på, og ønsker en god debatt.

Cecilie Myrseth (A) [09:15:42]: Folkehelsen i Norge har vært gjennom litt av en reise de siste 200 årene. Vi er friskere og lever lenger enn generasjonene før oss. Det er resultatet av rett utvikling på mange områder: bedre samfunnsforhold og levekår, medisinske gjennombrudd og gode folkehelsetiltak.

For Arbeiderpartiet handler folkehelsepolitikken om at vi i fellesskap skal ta ansvar for helseutfordringene i samfunnet, ikke legge ansvaret på den enkelte alene, samt sikre at alle har muligheten til å holde seg friske og leve et godt og langt liv uavhengig av hvor og hva man kommer fra. Da må vi redusere sosiale forskjeller. Det er for oss målet med alt folkehelsearbeid.

Vi har flere utfordringer som må løses for å gjøre den norske folkehelsen bedre. Folk med kort utdanning lever i snitt fem til seks år kortere enn dem med lang utdanning. Det er 14 års forskjell i levealder mellom de 1 pst. rikeste og de 1 pst. fattigste i Norge. Det er grunnleggende urettferdig. Vi som politikere må tørre å ta grep og vise samfunnsansvar.

Vi må ikke glemme at det viktigste vi kan gjøre for folkehelsen, er å ha et samfunn med små forskjeller, uavhengig av hvor vi bor og hvor mye vi tjener, der ungene våre har like muligheter til å lykkes, og å ha gode skoler og barnehager der alle møtes, et arbeidsliv som inkluderer og sikrer de ansatte ordentlige forhold, og kultur- og idrettstilbud der alle unger kan delta, uavhengig av hvor mye foreldrene tjener.

I Norge skal alle være trygge på at fellesskapet stiller opp når du trenger det. I motsetning til Høyres vektlegging av den enkeltes ansvar tar vi nå folkehelsepolitikken i en mer rettferdig retning som legger vekt på gode løsninger som vi får til i fellesskap. Det koster oss også mindre å forebygge enn å behandle, både for den enkelte og for fellesskapet. Forebygging er også viktig for å sikre en bærekraftig helsetjeneste som sikrer at alle får hjelp når de trenger det.

Vi lever i en tid da vi påvirkes mer av omgivelsene våre. Det påvirker også helsen vår gjennom vaner og valg som vi tar. Vi har større utfordringer med overvekt, fedme, psykisk uhelse og ikke-smittsomme sykdommer. Dette dominerer sykdomsbildet. Hva vi spiser og drikker, hvor mye vi beveger oss, hvordan vi sover, relasjoner, stress og tobakk – alt påvirker helsen vår, både fysisk og psykisk. Det er ikke tilfeldig hvem som rammes hardest av kroniske sykdommer. Vi må gjøre det lettere for alle å kunne ta sunne og gode valg som fremmer god helse, og som gjør det enklere for oss å holde oss friske og leve et godt liv uten hjelp fra helsetjenesten.

Vi oppnår ikke det med å bruke pekefingeren og moralisere over folks vaner og liv, og heller ikke gjennom å late som at folk tar de kloke valgene bare de får nok informasjon. Det er ikke slik det fungerer. Skal vi lykkes med forebygging og å få til gode vaner, må samfunnet være på banen, særlig på vegne av barn og unge. Vi må spille mer på lag med familiene og foreldrene som ber om at vi tar grep for å beskytte bedre mot det som truer ungenes helse.

I tillegg til mange gode tiltak som regjeringen har foreslått, som bl.a. ny tobakksstrategi med mål om en tobakksfri generasjon og sterkere vern for ungene mot passiv røyking, har vi også i Stortinget lyttet til behovet for flere grep. Ett av dem handler om energidrikk. Inntaket av energidrikk har skutt til værs, og de yngste ungene får stadig i seg mer. Energidrikk er ikke ment for unger og bør heller ikke selges til barn. Vi vet at det er skadelig. Derfor er det riktig å innføre en aldersgrense på 16 år. Det handler om å lytte til bekymrede foreldre, fagfolk og forbrukere.

Stadig flere unger rammes av overvekt, og mengden reklame barn og unge utsettes for, påvirker kostholdet deres. Derfor er det riktig å gjøre noe med det ved å innføre et forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke som er rettet mot barn og unge under 18 år.

Barn og unge utsettes også for en aggressiv og ulovlig markedsføring med mål om å få dem til å ville endre på utseendet sitt: fillers, botox og før- og etterbilder på populære kanaler som TikTok og Instagram. Det bidrar til kroppspress, og det handler om psykisk helse. Det avdekkes lovbrudd på lovbrudd, men få sanksjoneres. Det er bra at et flertall er med på at det er riktig å øke bruken av overtredelsesgebyr og sanksjoner for å stoppe den uetiske praksisen.

For at folkehelsen skal fortsette den gode reisen også i tiden som ligger framfor oss, må vi ta dagens utfordringer innover oss og ta grep som gjør noe med dem. Jeg er sikker på at tiltakene og retningen som meldingen og forslagene legger opp til, i tillegg til regjeringens generelle mål om å utjevne sosiale forskjeller, vil bidra positivt til folkehelsen.

Arbeiderpartiet støtter forslagene nr. 2 og 7, da det er i tråd med arbeid som allerede gjøres av regjeringen.

Hans Inge Myrvold (Sp) [09:27:03]: Etter dagens debatt bør det ikkje vera nokon tvil: Folkehelsemeldinga gjev oss eit godt fagleg og kvalitetsmessig grunnlag for å fremja viktig folkehelsepolitikk. Som ein viktig faktor fokuserer denne folkehelsemeldinga ekstra på utjamning av sosiale helseskilnader, og regjeringa har levert ei særs viktig og riktig folkehelsemelding til Stortinget. Meldinga inneheld ei rekkje tiltakspunkt i det vidare prioriterte arbeidet.

Eg vil i innlegget mitt trekkja fram nokre element som eg meiner har stor verdi for det vidare arbeidet med å styrkja folkehelsa. Etter ti år med folkehelseloven, som vart lagt fram av Stoltenberg-regjeringa i 2012, vil no Senterpartiet og Arbeidarpartiet starta ein gjennomgang av lova med det føremålet at ein skal styrkja folkehelsearbeidet. Desse åra har gjeve oss verdifull erfaring og kunnskap på ei rekkje område.

Det er ingen tvil om at det er kommunane og lokalsamfunna i heile landet som har den avgjerande og definerande krafta i folkehelsearbeidet. Difor har me innretta fleire målretta tiltak for å byggja opp under eit aktivt folkehelsearbeid i kommunane. La meg nemna nokre.

Eitt av tiltaka er områdesatsing i byar med særlege levekårsutfordringar. Målet med ordninga er at fleire skal verta økonomisk sjølvstendige og aktive deltakarar i sitt lokalsamfunn gjennom aktivitet og meistring. Ordninga byggjer på dei prinsippa som er presenterte i folkehelsemeldinga, om eit større og meir aktivt samarbeid mellom lokale, regionale og statlege aktørar for å nå målsetjinga i prosjekta.

Om ei veke legg regjeringa fram sin opptrappingsplan for psykisk helse. Over 60 pst. av kommunane har meldt attende til Helsedirektoratet at dette er den største folkehelseutfordringa. Vår opptrappingsplan vil ha særleg merksemd på dei breie, førebyggjande tiltaka og på styrking av lågterskeltilbod i kommunane, med klåre målsetjingar som vil gje resultat.

Vidare vil eg òg nemna at me har sikra full momskompensasjon til dei mange frivillige laga og organisasjonane som kvar einaste dag fremjar folkehelsearbeid. Organisasjonane er gullet i folkehelsearbeidet og saman med kommunane dei viktigaste folkehelseaktørane. Momskompensasjon gjev organisasjonane naudsynt handlingsrom til aktivitet, leik og meistring i sine respektive lokalsamfunn.

For å omsetja dei beste folkehelsetiltaka i handling vil me oppretta eit folkehelsepolitisk råd. Her vil ein kunna fremja gode tiltak på tvers av sektorar og nivå i det offentlege, noko som igjen vil gje endå betre politisk retning i vårt folkehelsearbeid.

Det er òg tiltak me på Stortinget kan bidra med. Dette handlar mykje om lov- og forskriftsregulering. Eg vil visa til vår oppmoding til regjeringa om å forskriftsfesta forbod mot marknadsføring av usunn mat og drikke overfor barn under 18 år. Barn og unge lever i dag i ei digital verd, der mange aktørar har stor påverknadskraft gjennom marknadsføring. Ein skal ikkje utsetja barn og unge for denne typen reklame. Den siste tida har me sett fleire tilfelle av reklame for usunn mat retta nettopp mot denne målgruppa. Slik kan me ikkje ha det, og me må bidra til at det no vert sett ein stoppar for det. Det er difor avgjerande at Stortinget vedtek dette.

Eg er òg nøgd med at eit fleirtal støttar Senterpartiet og Arbeidarpartiet i å innføra aldersgrenseregulering av energidrikk. I dag finst det ikkje ei slik regulering, berre enkelte aktørar som handterer ei normert aldersgrense. Det at me i dag ber om ei slik innføring, vil potensielt sikra mange mot unødvendig og for stort inntak av slik drikke. Det har vore ein eksplosiv vekst i konsumet, og auken er størst hjå barn og ungdom mellom 10 og 15 år. Dette tiltaket vil avgrensa konsum og fleire helseplager.

Mykje meir skulle ha vore sagt i saka – det kan godt henda eg teiknar meg igjen i det vidare ordskiftet. Folkehelsemeldinga og folkehelsearbeidet er ikkje lettvektarar i helsepolitikken. Summen av tiltaka frå regjeringa og vedtaka i denne salen i dag gjer meg trygg på at dei førebyggjande tiltaka for å motverka sosial ulikskap vert handterte på ein god måte.

Bård Hoksrud (FrP) [09:39:28]: Folkehelse handler om utrolig mye, mens veldig mye i denne folkehelsemeldingen handler om alt man skal forby, og alt man ikke liker, og et stort ønske fra en del organisasjoner som tror at bare man kommer med et forbud, har man løst problemet. Det er å stikke hodet i sanden og håpe at det går over.

Hva er god folkehelse? Det vil være svært forskjellig fra person til person. For noen er trening god folkehelse, men for en annen person kan det oppleves som det stikk motsatte. Jeg mener at god folkehelse handler om at folk skal ha det godt med seg selv og ikke bli sykelig opptatt av alltid å handle riktig og i tråd med det helseministeren og en del andre formyndere vil pålegge en, som mener at det er slik man skal leve sitt liv.

I denne meldingen står det vanvittig mange fine ord, og det er mange visjoner, men det er få konkrete forslag. I meldingen er ordet «vurdert» nevnt hele 85 ganger. Det sier vel det meste. Samtidig er det faktisk konkrete forslag der. De konkrete forslagene handler stort sett om forbud og påbud og et ønske om å styre folks liv. Fremskrittspartiet er imot den overformynderpolitikken vi ser fra venstresiden. Nå skal man forby nettsalg av snus, forby markedsføring av usunne varer for barn og unge, innføre aldersgrense på kjøp av energidrikker, forby røyking på enkelte steder – men man kan ikke bare forby alt man ikke liker. Dette er slik man løser ting i diktaturer, men ikke hos frihetselskende mennesker i demokratier som Norge.

Vi er imot å lovfeste ting som for de aller fleste bare er sunn fornuft. Det må være grenser for politikken og for hvor inngripende den skal være. Jeg mener folkehelse handler om så mye mer enn mye av det som er nevnt i denne meldingen. Det handler om at folk skal føle seg inkludert og involvert, ikke utenfor og ekskludert, og at man ikke skal bli sett ned på fordi man enten er litt annerledes eller kanskje gjør noe som ikke alle andre liker.

Det handler ikke minst om den enkeltes psykiske helse, for hvis man har behov for hjelp, skal man få det. Da hjelper det fint lite for folkehelsen at det har blitt enda vanskeligere å få hjelp under denne regjeringen, og at køen av barn og unge som venter på hjelp, har økt med 44 pst. Det betyr at det nå er mer enn 5 000 barn som venter på hjelp i psykiatrien.

Noe annet det skrives mye om i denne meldingen, er mat. Jeg er helt enig i at det aller beste er et sunt og balansert kosthold. Det innebærer også at det skal være lov til å kose seg. Er det noe som er usunt, er det hele tiden å gå rundt og tenke på om det man spiser, er sunt nok, eller å telle kalorier. Det kan føre til at man utvikler spiseforstyrrelser, enten det er en overspisingslidelse eller f.eks. anoreksi.

Vi ser dessverre en veldig stor økning i antallet unge som utvikler spiseforstyrrelser. Det bekymrer meg veldig, og etter å ha snakket med mammaer og pappaer som opplever dette, blir jeg ganske frustrert og forbannet på deres vegne. Samtidig som utfordringene øker i stort tempo, ser vi at flere av dem som driver med både rådgivning og behandling av spiseforstyrrelser, får sine bevilgninger kuttet med dagens regjering. Ventelistene øker, færre får hjelp – dette er jeg skikkelig bekymret for.

Jeg tror også at en stor del av en god folkehelse er å få velge selv, enten det gjelder hvem som skal komme hjem til deg når man trenger hjemmetjeneste, hvilket sykehjem man skal bo på når man har behov for en sykehjemsplass, eller hvor man skal motta behandling. For meg er det viktig med valgfrihet, men det er ikke dagens regjering opptatt av. Vi vil gjeninnføre og sikre ordningen med fritt brukervalg og la flere aktører få levere tjenester i eldreomsorgen og i andre helsetjenester.

Vi har en stor oppgave foran oss når det gjelder å redusere ensomhet i Norge, kanskje spesielt hos de eldre. Vi vet dessverre at altfor mange sitter alene og ikke får nok aktivitet. Ensomhet er et folkehelseproblem. Derfor er det viktig å jobbe for at alle skal få et godt tilbud, og at folk ikke blir sittende alene uten noen sosial kontakt.

Til slutt vil jeg peke på at det gikk litt fort i svingene i innspurten, og at vi ved en inkurie ikke er med i merknaden om Statens barnehus i Finnmark. Den merknaden skulle vi selvfølgelig ha vært med i.

Jeg tar opp resten av forslagene Fremskrittspartiet er med på i denne saken.

Jeg skjønner at det er utfordrende å svare ja eller nei på spørsmål – men vi får se om jeg kan klare det, hvis jeg får et konkret ja-eller-nei-spørsmål.

Til slutt vil jeg si at det er lov å være blid – det er bra for folkehelsen.

Marian Hussein (SV) [09:51:49]: Først vil jeg gjerne takke komiteen for et godt arbeid og samarbeid i en hektisk tid, og saksordføreren for å lose oss godt gjennom denne meldingen.

Et samfunn med små forskjeller og tilgang på universelle velferdsgoder er den beste måten å tilrettelegge for god folkehelse på. Helse er ikke bare fravær av sjukdom, men også en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære.

Vi lever i en tid der det offentlige helsevesenet trues av framveksten av private helsetjenester. Flere og flere med høy inntekt i Norge kjøper seg forbi køene i lite tilgjengelige offentlige helsetjenester. En sterk offentlig helse- og omsorgstjeneste styrt og finansiert av fellesskapet er avgjørende for å håndtere økende sosiale og geografiske forskjeller og for å hindre en todeling av helsetjenesten. For å skape et samfunn der alle mennesker har lik tilgang på kvalitetsbaserte helsetjenester, må vi regulere det private helsemarkedet, som er tilgjengelig for de få og ikke for de mange.

Vi lever også i en dyrtid. Veldig mange mennesker synes det er vanskelig å ta de gode valgene fordi prosessert mat er billigere enn sunn mat. Det er også mekanismer vi er nødt til å se på og regulere mye mer. Det kan ikke være sånn at det skal straffe seg å være fattig i Norge.

God folkehelse handler ikke bare om tilgangen til helsetjenester, det handler også om å gjøre noe med sosiale faktorer som påvirker helsen til enkeltpersoner og grupper i samfunnet. Vi må sikre økonomisk trygghet og gode sosiale ordninger, rimelige boliger, trygge arbeidsforhold, god utdanning og sosial støtte. Ved å skape et samfunn der disse grunnleggende behovene blir møtt, reduserer vi også ulikheten og fremmer en bedre helse for alle.

Hvilket kjønn man har, styrer også hvordan man blir møtt av helsevesenet, og hvordan livet utvikler seg. Økonomisk selvstendighet er viktig og har stor betydning for kvinners helse. Samtidig har kvinner et arbeidsliv som er preget av mer midlertidighet, mer deltid, lavere lønn og dermed også lavere pensjon, samt høyere sjukefravær og annet fravær. 86 pst. av minstepensjonistene i Norge er kvinner. Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet gir i tillegg en stor likelønnsutfordring, hvor det arbeidet kvinner typisk utfører, systematisk lønnes lavere enn det arbeidet menn typisk utfører. På kvinners arbeidsplasser er man mer utsatt for vold, trusler om vold og belastningsskader. Langt flere kvinner enn menn blir uføre i løpet av livet, og langt færre kvinner enn menn får innvilget yrkesskade.

I rapporten til kvinnehelseutvalget, «Den store forskjellen: Om kvinners helse og betydning av kjønn for helse», vises det til at vi trenger mer kunnskap om arbeidshelse og kjønn. Derfor har jeg i dag fremmet et forslag om å sette ned et hurtigarbeidende utvalg som ser på arbeidshelsen i kjønnsperspektiv.

Både nasjonale og internasjonale studier viser at det er store forskjeller i helsen og dødeligheten mellom minoritetsgrupper og majoritetsbefolkningen. Innvandrere i Norge rapporterer oftere helseplager enn majoritetsbefolkningen. Koronapandemien viste også at denne gruppen var særlig utsatt. Folkehelsemeldingens relativt tynne omtale og tiltak for å forbedre denne gruppens helse viser at vi trenger mer arbeid, og illustrerer også en blindsone hos myndighetene. Derfor har jeg i dag fremmet et forslag om at regjeringen i arbeidet med handlingsplanen mot rasisme og diskriminering også vurderer å legge fram tiltak som reduserer rasismens virkning på helse.

I går la sannhets- og forsoningskommisjonen fram en rapport der det bl.a. sto at mange samer, kvener og skogfinner opplevde at den norske velferdsstaten var tuftet på en likhetsideologi som ikke ga rom for kulturelle ulikheter. Avslutningsvis vil jeg si at jeg er veldig glad for at vi fikk på plass SAMINOR 3-finansieringen.

Med det tar jeg opp resten av forslagene SV er med på.

Marie Sneve Martinussen (R) [10:01:22]: Takk til helsekomiteen for et godt arbeid med en viktig sak. Det er veldig fint å få lov til å være innbytter i denne debatten. I finanskomiteen, der jeg sitter, diskuterer vi veldig mye ulikheten i Norge i kroner og øre, og det er viktig nok, men det dere har jobbet med i denne saken, handler om ulikhet rett inn på selve livet, som kanskje er enda viktigere.

Det for meg mest alvorlige i folkehelsemeldingen er at den slår fast at vi har økende sosiale helseforskjeller i Norge – ikke bare at de er store, men at de øker. I en tid der jeg tror vi alle håper at vi går i riktig retning, går vi egentlig i feil retning. Meldingen slår også fast at folk med lengre utdanning i snitt lever fem til seks år lenger enn folk med lav utdanning. Det er rett og slett dødens klasseskille på alle mulige måter. Det er også 14 års forskjell i levealder mellom den rikeste prosenten og den fattigste prosenten i Norge.

På en måte er folk som har lav inntekt og lav utdanning i Norge, utsatt for i hvert fall fire trusler på en gang. På den ene siden har man mer krevende livsvilkår, man har dårligere økonomi, og det er krevende i seg selv. Man lever også kortere, det tas år fra livet ditt. For det tredje får man flere sykdommer og er mer utsatt for uhelse i de årene man lever, og for det fjerde vet vi at man møtes på en dårligere måte i helsevesenet enn dem som har mye ressurser og god økonomi.

Rødt er veldig bekymret for at det skal komme en femte stein til byrden, nemlig et todelt helsevesen som vil gjøre forskjellene mellom folk enda større. Derfor er det for Rødt åpenbart at lav økonomisk ulikhet og universelle helsetjenester er det viktigste grunnlaget også for folkehelsen. På en måte kan man snakke om høna og egget: Har man dårlig helse fordi man har dårlig økonomi, eller dårlig økonomi fordi man har dårlig helse? Man kan finne en løsning for både høna og egget, og i finanskomiteen er vi opptatt av en skattepolitikk for å få ned de økonomiske forskjellene. Jeg tenker at en undersøkelse som kom denne uken, sier det veldig tydelig: Én av åtte i Norge føler på indre uro ganske ofte på grunn av økonomien. Det klart at det påvirker, spesielt den psykiske helsen til folk.

Det jeg tenkte å fokusere på nå, er så klart det som tar tak i den andre enden – ikke skattepolitikken, men å gjøre noe med helsetjenestene for folk. Det første jeg vil legge vekt på, er egenandeler. Egenandeler er en økonomisk byrde for folk til vanlig, men i den priskrisen vi har nå, når vi vet at mange ikke har råd til både å holde huset varmt og å sette mat på bordet, er det klart at egenandelen for å gå til legen er en økonomisk byrde. Det er jo det første skrittet for å kunne få hjelp av det offentlige helsevesenet at man har råd og mulighet til å gå til legen. Derfor fremmer vi et forslag om lavere egenandelstak og ikke minst å utvide grensen for gratis helsetjenester fra 16 til 18 års alder. Spesielt når vi har denne fraværsgrensen, er det faktisk ganske urettferdig at 16–17-åringer er nødt til å betale en egenandel hver gang de er litt syke og ikke kan gå på skolen.

Det andre jeg vil fokusere på, er kosthold, som dere allerede har diskutert en del. Det er helt klart at kosthold og økonomi henger sammen. Det er mye billigere med den maten som er dårlig for en, og det er også sånn at foreldre som jobber hardt, jobber mye og har uforutsigbar arbeidstid, ikke har tid til å stå hjemme og lage falafel fra grunnen eller fermentere noen egne greier. Det er det middelklassen og overklassen som har råd til. Derfor er det viktig å se på også kosthold i et klasseperspektiv, når vi vet at kosthold har så mye å si for folks helse, og derfor fremmer vi et forslag om at økonomi ikke skal være til hinder for muligheten til et sunt kosthold, og, som et av virkemidlene, å kutte ut momsen på norskprodusert frukt og grønt.

Arbeidshelse er veldig viktig. Når det er så stor sammenheng mellom utdanningsnivå og helse, handler det åpenbart om hva slags jobber man har med de ulike utdanningsnivåene, og hvordan de jobbene sliter på både den fysiske og psykiske helsen. Derfor er vi også med på et forslag om arbeidshelse.

Jeg må slutte der livet starter, på fødeavdelingen. Helsepolitikken kan ikke gjøre noe med at noen fødes med mye penger i banken og noen med lite, det får vi prøve å ta ansvar for i finanskomiteen. Det helsepolitikken derimot kan gjøre noe med, er hvordan man møtes på fødeavdelingen. Vi vet at spesielt ammeveiledning nå er noe som er blitt et marked, der folk kjøper seg tjenester for å få god ammeveiledning. Vi har derfor fremmet et forslag om at det skal bli et bedre tilbud på de offentlige helseinstitusjonene.

Da fremmer jeg forslaget Rødt har sammen med Pasientfokus.

Alfred Jens Bjørlo (V) [10:06:41]: Først av alt må eg på vegner av Venstre, som ikkje sit i helsekomiteen, få nytte høvet og takke både statsråden, departementet og helsekomiteen for eit veldig godt arbeid med denne saka – for det er det. Saka viser at det er brei semje om linjene i folkehelsepolitikken, og òg at det er ein tydeleg grøn tråd frå Solberg-regjeringas arbeid med folkehelse til arbeidet denne regjeringa driv.

Eg vil trekkje fram fire særleg viktige poeng, sett frå Venstres side, i det overordna arbeidet med folkehelse, som er temaet i dag. For det første: Det aller viktigaste vi kan gjere for ei god folkehelse i landet over tid, er å gje alle barn den beste starten på livet – alle barn. Det handlar om dei første leveåra. Venstre har bl.a. sett på dagsordenen ei sak om dei første 1 000 dagane i eit barns liv, svangerskapet og dei to første leveåra. At vi greier å ha gode tilbod og stille opp for familiane i den perioden, er ekstremt viktig for helsa vidare gjennom livet.

Det same gjeld skulen, det å ha ein god skule med godt støtteapparat rundt barna våre, god skulehelseteneste og alt som høyrer med rundt det å gje ungane våre ein trygg og god barnehage- og skulekvardag. Vi veit kor viktig dette er, og vi kjem til å få ei ny påminning om det seinare i dag når det blir lagt fram ein rapport om nedstenginga av norsk skule som blei gjort under pandemien, og kor inngripande eit slikt tiltak faktisk er i barn sitt liv. Det å nekte dei retten til å gå på skule handlar ikkje berre om læring, men det handlar òg om psykisk helse og om det store, store bildet. Der trur eg vi alle har fått oss ein vekkjar som har vore heilt nødvendig.

Det andre eg vil trekkje fram, er at vi må ha eit arbeidsliv med plass til alle. Vi må jamne ut sosiale skilnader. Det handlar ikkje om å gjere alt gratis for alle. Vi kjem til å gå inn i tider der vi er nøydde til å prioritere strengare i samfunnet, der vi må prioritere bruk av ressursane samfunnet har. Då er vi nøydde til å sørgje for at vi prioriterer desse ressursane slik at vi løftar dei svakaste. Det handlar om gratis SFO og barnehage, målretting av barnetrygd og så vidare i ei mengd av tiltak – at vi prioriterer slik at vi faktisk jamnar ut sosiale skilnader og løftar dei som har minst.

Punkt tre som er viktig, er at vi greier å mobilisere heile samfunnet i folkehelsearbeidet – også frivilligheita og heile mangfaldet av lag, organisasjonar og frivillige krefter i Noreg. Det er eit område der denne regjeringa, etter mitt syn, har gått på nokre smellar i sitt arbeid. Vi må stille opp for frivilligheita og unngå at frivilligheita opplever at rammevilkåra deira blir dårlegare eller så usikre at ein ikkje tør å satse vidare. Det må vi hindre: Vi må gje frivilligheita stabile, gode rammevilkår.

Det fjerde som etter Venstres syn er ekstremt viktig, er at folkehelsearbeidet handlar om dei store linjene og at vi klarar å setje det i samanheng med andre politikkområde, og at det ikkje berre blir symbolpolitikk. Eg merkar meg at det i nokre av replikkvekslingane har vore veldig mykje snakk om energidrikke.

Eg sit sjølv i næringskomiteen og har brukt morgonen i dag på høyring om jordbruksoppgjeret. Der fekk vi opplyst at av ei samla ramme på no snart 30 mrd. kr i jordbruksoppgjeret blir berre 2,6 pst. brukte på frukt- og grøntsektoren. Omtrent alt av midlar blir brukt på kjøt og mjølk, og det ser ikkje ut til å vere nokon interesse i dagens regjeringsparti for å gjere noko med det. Dei store linjene i politikken handlar også om folkehelse og om klima, men ein vel å seie at jordbrukspolitikken ligg på eit område, og så styrer vi med folkehelse på eit anna område. Slik kan vi ikkje ha det. Vi må sjå politikkområde i samanheng.

Venstre sit ikkje i komiteen, så vi er ikkje med i tilrådinga. Vi kjem til å støtte ei rad av mindretalsframlegga som ligg føre i dokumentet. Vi støttar framlegg nr. 1–11, 13–15, 17–19, 20–23, 27 og 30–32. Vi støttar også dei lause framlegga nr. 41, 44, 45 og 46, slik det ligg an no – viss ikkje eg har rota med notata mine. Vi støttar også tilrådinga på alle punkt unnateke III og IV. Profilen i det handlar om nettopp det eg har snakka om; det handlar om psykisk helse og rus, om frivilligheit og om det å styrkje tilbodet til barn og unge. Dei framlegga prioriterer vi, og då trur eg det skal bli eit bra dokument.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [10:12:13]: Miljøpartiet De Grønne sitter ikke i helse- og omsorgskomiteen og har derfor ikke vært med i behandlingen av denne meldingen. Jeg vil takke saksordføreren og komiteen for arbeidet. Det er noen momenter vi har lyst til å kommentere spesielt.

Folkehelsemeldingen viser at klimaendringer påvirker helsen til mennesker over hele verden, inkludert Norge. Økt eksponering for ekstremvær og påvirkning av de fysiske, naturlige og sosiale systemene påvirker folkehelsen. Det er de neste få årene som vil avgjøre om vi klarer å stanse klimakrisen. Skal vi ha noen som helst sjanse til å gjøre det, må vi handle mye raskere enn det det politiske flertallet her har vært villig til så langt. Miljøpartiet de Grønne mener at de viktigste grepene vi kan gjøre i Norge, er å fase ut oljevirksomheten, elektrifisere transporten og skifte til fornybar energi og fornybart råstoff i industrien.

Videre har folkehelsemeldingen tatt for seg hvordan hets og diskriminering truer folkehelsen. Det er stor grunn til bekymring når det gjelder omfanget av hatytringer og hets mot skeive, mot samer, mot nasjonale minoriteter og mot funksjonshindrede, for å nevne noen. I denne sammenheng viser jeg derfor til Miljøpartiet De Grønnes representantforslag om et tryggere offentlig ytringsrom, som behandles etter sommeren. Jeg håper at de av mine stortingskollegaer som har ytret bekymring for hets og diskriminering i forbindelse med årets folkehelsemelding, også vil være med på å støtte forslagene våre om tiltak som kan gjøres for å redusere hets og den påvirkningen det har på dem som rammes.

Folkehelsemeldingen viser til at det er viktig at regjeringen fortsetter å ha en strategi for seksuell helse, og at særlig seksualitetsundervisningen i skolen må styrkes. Vi i Miljøpartiet de Grønne mener at bedre seksualitetsundervisning er helt essensielt for å jobbe oss bort fra stigma og tabu og mot en helhetlig og trygg ramme som bedrer folkehelsen, og som gjør seksuell utfoldelse tryggere. Derfor ønsker vi et løft i seksualitetsundervisningen i hele utdanningsløpet, fra barnehage til voksenopplæring.

Jeg vil også nevne at det virker som regjeringen sliter litt med å følge opp NOU-en om brukerstyrt personlig assistanse, BPA, «Selvstyrt er velstyrt». Her har heldigvis komiteens flertall vært på ballen og innstilt på en stortingsmelding om ordningen med brukerstyrt personlig assistanse basert på NOU-en. Dette støtter vi i Miljøpartiet de Grønne fordi selvbestemmelse og god livskvalitet ikke bare handler om tilbudet en møter i helsetjenesten, men også om å kunne styre hverdagen slik en selv vil og delta i sosiale fellesskap på lik linje med andre.

Det siste jeg ønsker å løfte, gjelder kostholdsråd. Folkehelsemeldingen viser at et usunt kosthold er en av de viktigste årsakene til sykdom og tidlig død, og en viktig årsak til sosiale helseforskjeller i Norge. Dette kommer i tillegg til at frukt og grønnsaker har blitt markant dyrere det siste året. Dessverre ryker sunn mat ofte fort når flere og flere familier sliter på grunn av høy prisvekst. Stortinget bør gripe sjansen til å gjøre gode valg rimeligere og hjelpe folk som sliter med høye matvarepriser. Å fjerne momsen på frukt og grønt er bra både for folkehelsen og for miljøet.

Miljøpartiet De Grønne fremmer derfor her, og tar opp, et løst forslag om at regjeringen må kutte momsen på alt av frukt og grønt. Subsidiært støtter vi forslaget til Rødt og Pasientfokus.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) [10:16:12]: En god helse er viktig for den enkelte, men det er også viktig for samfunnet at vi legger til rette for at flest mulig kan ta valg som gir en god eller, hvis mulig, en bedre helse. Det er noen valg hver enkelt kan gjøre, men rammene valgene tas i, har stor påvirkning. Vi sitter mer rolig enn før, iallfall de fleste av oss. Derfor mener vi tilrettelegging for aktivitet er utrolig viktig, gjennom både skolen og hvordan vi planlegger lokalsamfunnene våre, og hvordan vi gjør det mulig for alle å være med i fritidsaktiviteter. Er det turveier nok lokalt? Har vi lekeplasser og parker tilgjengelig? Er det belysning der, sånn at vi kan bruke dette gjennom hele året og gjennom døgnet? Dette er viktig folkehelse.

I tillegg er sukker en stor utfordring, mye fordi det er i det meste av det vi spiser. Derfor er det sånn at Kristelig Folkeparti jevnlig har foreslått en sukkeravgift. Det gjorde vi også i vårt alternative statsbudsjett for i år. Det er viktig at skatter og avgifter bidrar til å gjøre det lettere å ta sunne valg.

Fedmeforebygging er viktig, men fedme er dessverre også for mange forbundet med mye skam. Vi mener at det særlig er behov for å styrke behandlingstilbudet til dem med stor fedme, sånn at konklusjonen ikke automatisk blir «spring mer», «fysisk aktivitet». Det er psykiske utfordringer, og det må tilpasses individuelt. Derfor foreslår vi i dag at regjeringen bes om å komme med en egen plan for fedmeforebygging i løpet av neste vår – dette fordi vi ønsker å hjelpe og ikke fremme skam, men gjøre det mulig å snakke om disse utfordringene.

Til slutt vil jeg gi en stemmeforklaring fra Kristelig Folkeparti. Kristelig Folkeparti vil stemme for forslaget om å forby salg av energidrikk til unger under 16 år. Vi vil også stemme for et forbud mot markedsføring av usunne mat- og drikkevarer til dem under 18 år – dette fordi vi vet at det fungerer, og vi vil ivareta ungene våre ved å hjelpe dem til å ta bedre valg.

Avslutningsvis vil jeg ta opp Kristelig Folkepartis forslag i saken.

Irene Ojala (PF) [10:19:46]: Folkehelsepolitikk er viktig for den enkelte og en forutsetning for et bærekraftig velferdssamfunn. Jeg synes folkehelsemeldingen har mange gode momenter om det. Meldingen går så langt som til FNs bærekraftsmål, som slår fast at god helse er en grunnleggende forutsetning for at menneskene skal nå det fulle potensialet sitt, og for å bidra til utvikling i samfunnet.

Vi snakker om å styrke den sosiale bærekraften, og det må også gjelde i Finnmark. I går var jeg med da sannhets- og forsoningskommisjonen la fram sin rapport. Rapporten skal brukes som grunnlag for et oppgjør med fornorskingspolitikken og urett staten har påført samer, kvener, norskfinner og skogfinner. Helt personlig synes jeg det var en svært spesiell dag. Det rapporten inneholder, angår folk i store deler av Norge, men Finnmark, vårt flerkulturelle fylke, er i en særstilling. Jeg traff en nordfra som bor i Oslo, og hun sa til meg:

Jeg er kven på farssiden. Jeg er same på morssiden. Når du er kven, er du ikke same. Når du er same, er du ikke kven. Det er vanskelig for folk her i sør å forstå at jeg er begge deler. Det er min kvenske og min samiske arv. Den samiske arven er kjent og akseptert i dag. Min kvenske arv blir underkjent, og for enkelte er jeg kun same. Jeg er så lei usynliggjøringen som mine foreldre var utsatt for, og at den også gjelder meg i dag, i møte med at jeg er kven.

Høres det vanskelig ut? Ja, det er forståelig, men det betyr altså at en kven også kan være same – og dermed urfolk.

I innstillingen vi i dag behandler, er det mange gode refleksjoner rundt samisk helse. Det synes jeg er veldig fint, men det er også viktig at de problemene fornorskingen har påført befolkningen i nord, gjelder den kvenske, samiske og finske norsk-flerkulturelle befolkningen i Finnmark.

Sannhets- og forsoningskommisjonen viser i sin rapport under punkt 12.3 til virkningen fornorskingen har hatt for samers og kveners livsvilkår og helse. De viser til at helse er lite undersøkt, særlig virkningen fornorskingen har hatt, og har, i et langtidsperspektiv. Rapporten peker på fravær av etnisk fokus. Helse- og omsorgsdepartementet forklarer den manglende kunnskapen om helsetilstanden og helsetjenestebehovet for nasjonale minoriteter med at det ikke er anledning til å registrere pasienters etnisitet, og da er det vanskelig å finne ut hvem som tilhører en nasjonal minoritet.

En annen årsak til mangelen på forskning på helse i Finnmark kan være at velferdsutviklingen etter annen verdenskrig skjedde parallelt med en omfattende nasjonal standardisering. Både boligform, utdanning, kosthold og helsestell var preget av myndighetenes likhetsidealer. Det er mange som synes at likhet er bra, det synes jeg også, men det står videre i rapporten:

«Men velferdsstatens likhetsideal gjorde også at det ble lite rom for forskjellighet, det være seg økonomisk eller etnisk. Det medførte en manglende interesse for å ta særskilte etniske hensyn.»

Institutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø utarbeidet i 1989 en rapport sammen med fagpersoner hos fylkeshelsesjefen i Finnmark. Rapporten fikk navnet «Helse og ulikhet. Vi trenger et handlingsprogram for Finnmark». Rapportens konklusjon var basert på det forskerne observerte av helseforskjeller mellom de som bodde i Finnmark, og de som bodde i andre deler av landet. Vi burde kanskje hatt en ny sånn rapport, men i statsbudsjettet for 2023 fikk SAMINOR iallfall bevilget 20 mill. kr til undersøkelse om folks helse i over 40 kommuner i Finnmark, Troms, Nordland og Trøndelag. De regner med at rundt 80 000 personer vil delta. Det synes vi er fint.

Det er mange kunnskapshull knyttet til diskriminering, psykiske helseplager og vold i nære relasjoner som vi trenger kunnskap om. Det er også viktig å finne ut hva fornorskingen har gjort med folk i Finnmark i et langtidsperspektiv. Den arven vi finnmarkinger bærer med oss, uansett hvem vi er under, gjør at Finnmark faktisk ikke kan likestilles med andre deler av Norge når det gjelder helse.

Rapporten kommisjonen la fram i går, er sterk lesning. Vi i helsekomiteen må etter hvert ta vår del av ansvaret for å rette opp urett fornorskingspolitikken har påført det flerkulturelle nord. Saken er denne: Tilliten mellom staten på den ene siden og samer, kvener, norskfinner og skogfinner på den andre siden er brutt, og det er derfor statens ansvar å bygge tillit. Statens ansvar er å rette opp urett mot hver folkegruppe. Så må vi i Finnmark være kloke i samarbeidet, sånn at dette blir en god politikk, og sånn at vi kan leve i fred framover. Da trenger vi kloke politikere, og vi trenger også å være kloke selv. Det håper jeg at vi i komiteen kan bidra til framover.

Statsråd Ingvild Kjerkol [10:25:07]: Regjeringens mål med folkehelsepolitikken er å utjevne sosiale helseforskjeller mellom folk. Løsningene ligger i en bred og koordinert strategi hvor vi tydelig prioriterer tidlig innsats og kunnskapsbaserte tiltak som treffer hele befolkningen. Tiltakene skal ha størst effekt for dem som trenger det mest, men samtidig skal de være bra for oss alle.

I år legger vi fram historisk mye helsepolitikk på ett år. Folkehelsemeldingen kommer først, fordi det er folkehelse i alt vi gjør, og fordi folkehelsearbeidet er en bærebjelke for å kunne gjøre vår felles helsetjeneste god og bærekraftig. Det slår også helsepersonellkommisjonen fast.

En god folkehelsepolitikk bidrar til at flere kan leve lenger med høy livskvalitet og god helse, samtidig som vi setter den offentlige helsetjenesten i stand til fortsatt å yte i verdensklasse.

I løpet av 2023 skal jeg legge fram regjeringens helse- og omsorgspolitikk. Nå i juni kommer både opptrappingsplanen for psykisk helse og vår helhetlige eldrereform. Mange av forslagene i innstillingen vil også bli besvart i disse arbeidene.

I folkehelsemeldingen ligger en lang rekke saker med stor betydning for å utjevne de sosiale helseforskjellene. Jeg vil nevne noen.

Røyking er den enkeltfaktoren som i størst grad fører til sykdom og for tidlig død i Norge, og som kunne vært forebygget. Vi som politikere har plikt til å beskytte befolkningen, særlig barn og unge, mot avhengighetsskapende og helsefarlige produkter. Vi har lagt fram en nasjonal tobakksstrategi med mål om å skape en tobakksfri generasjon, bedre beskyttelse mot passiv røyking, redusert tilgjengelighet til tobakks- og nikotinprodukter og mål om å gi alle som ønsker det, gratis hjelp til røykeslutt. Det vil bidra til å bringe oss ett skritt nærmere et samfunn uten tobakksskader.

Kostholdspolitikk er viktig, og i Norge har vi over tid har hatt en positiv utvikling for et bedre kosthold. Likevel er jeg bekymret for de sosiale forskjellene mellom folk, særlig blant unge. Derfor peker våre tiltak i en tydelig retning for et sterkere vern av barn og unge mot markedsføring av usunn mat og drikke, og for å redusere bruk av energidrikk. Jeg er glad for at et flertall i komiteen så tydelig støtter opp om og forsterker dette. For å lykkes enda bedre setter vi ned et hurtigarbeidende ekspertutvalg som skal peke på flere effektive virkemidler på kostholdsområdet, også økonomiske virkemidler. Sånn bedrer vi folkehelsen.

Psykisk helse og livskvalitet er en viktig del av folkehelsen, og vi må lykkes bedre med å forebygge psykiske plager, særlig blant barn og unge. Målet er høy livskvalitet i hele befolkningen og å redusere andelen i befolkningen med lav livskvalitet. Gjennom å gjøre noe aktivt, gjøre noe sammen med andre og gjøre noe meningsfullt kan vi klare det. Vi setter derfor i gang en ny kunnskapsbasert folkehelsekampanje som skal bedre vår psykiske folkehelse.

Vi kan ikke vedta bedre folkehelse, men gjennom politiske beslutninger kan vi legge et best mulig grunnlag. Det krever systematisk arbeid over tid, både nasjonalt og lokalt. Derfor skal vi revidere folkehelseloven, presisere krav til det nasjonale folkehelsearbeidet som bidrar til utjevning av sosiale helseforskjeller, og styrke samordningen med plan- og styringssystemene til kommunene. Sånn treffer vi, både med konkrete tiltak og gjennom planleggingen av gode samfunn å leve i.

Folkehelsepolitikken handler om hele samfunnet, og regjeringen peker ut en viktig retning som skal gi trygghet og muligheter for flere – i et samfunn hvor forskjellene blir mindre og fellesskapet større.

Marte Eide Klovning (A) [10:44:33]: I kommunene våre gjøres det daglig en stor innsats for å nå målene om en folkehelsepolitikk som forebygger sykdommer, skaper god helse og trivsel i befolkningen og utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelseloven er et viktig virkemiddel, og etter å ha virket i ti år er erfaringene at loven har fungert godt. Med loven fikk vi en ramme for kommunenes folkehelsearbeid, sånn at kommunene i større grad ble gitt verktøy for å sette folkehelsearbeidet i system.

Samtidig må vi ha i mente at kommunene i landet vårt er forskjellige. For de aller minste, som den kommunen jeg er ordfører i til vanlig, Utsira, fungerer f.eks. kravet om statistikk dårlig. De fleste tall blir så små at det ikke er lov å nevne dem. Da blir statistikken negativ av personvernhensyn. Så selv om Utsira kommune har «folkehelse i alt vi gjør» som arbeidsmotto, og selv om alle vedtak i kommunestyret skal vurderes opp mot folkehelsen, har vi utfordringer med å lage en offentlig folkehelseoversikt som skal ligge til grunn for folkehelsearbeidet.

At regjeringen nå vil se på aspekter ved loven som kan gjøre den bedre, er bra. Kommunene er nærmest innbyggerne, og det er kommunene som best kjenner lokale forhold og vet hvor skoen trykker aller mest, uavhengig av folkehelsestatistikk.

Det er viktig at styrkingen av det kommunale folkehelsearbeidet resulterer i virkningsfulle folkehelsetiltak. Derfor er det positivt at det skal nedsettes et utvalg for prioritering av folkehelsetiltak, sånn at politikere og byråkrater i kommunene kan få veiledning og støtte i valg av tiltak for å være sikre på at de treffer.

Arbeiderpartiet er også glad for regjeringens forslag om å gjøre folkehelseprogrammet til et varig program, men skal kommunene våre lykkes med å nå målene med folkehelsepolitikken, må vi spille på lag med frivilligheten. I 2018 vant Karmøy kommune i Rogaland frivillighetsprisen, fordi de arbeider målbevisst for å støtte opp om og legge til rette for frivilligheten. De fokuserer på prosjekter som skaper aktiviteter for barn og unge i lavinntektsfamilier, noe som igjen bidrar positivt til å utjevne sosiale helseforskjeller.

Regjeringens forslag om å opprette et folkehelsepolitisk råd for å fremme innovasjon og bredere samarbeid mellom kommuner, frivillig sektor og næringslivet vil være et viktig og verdifullt bidrag til nettopp å styrke samarbeidet med frivilligheten.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:47:41] (komiteens leder): Først vil jeg kort komme inn på noe som ble diskutert i replikkordskiftet i sted – obligatorisk vaksinering. Jeg synes det er litt rart at helseministeren ikke erkjenner at Arbeiderpartiet i 2019 fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre obligatorisk vaksine for barnehageansatte.»

Det var en MMR-vaksine det ble vist til i merknaden. Arbeiderpartiet skrev at

«det er svært alvorlig at barn utsettes for smitterisiko (...) fordi voksenpersoner ansatt i det offentlige nekter å vaksinere seg».

Det er litt forskjell på liv og lære her, for å være helt ærlig.

Jeg har behov for å snakke mer om antibiotikaresistens. Det er en av de største truslene mot folkehelsen. Det er ikke et hypotetisk problem. Det rammer allerede i dag svært mange mennesker, og mange dør i verden og i Europa. I Norge har vi vært svært flinke. Jeg er veldig stolt av det arbeidet vår regjering gjorde på dette området. Målene i den nasjonale strategien ble oppnådd, men vi hadde også et veldig sterkt internasjonalt engasjement. Det er viktig fordi antibiotikaresistens er en global og stor helseutfordring. Det sier både Verdens helseorganisasjon og EUparlamentet, som senest i går vedtok en ny resolusjon om dette. Der ber de alle nasjoner om å ha nasjonale strategier som skal oppdateres minst annethvert år.

Erna Solberg tok i sitt innlegg i FNs hovedforsamling opp antibiotikaresistens. Hun stilte fire krav til verdens helseministre knyttet til antibiotikaresistens. Da helseministeren for kort tid siden talte til Verdens helseorganisasjon i anledning dens 75-årsjubileum, nevnte hun ikke antibiotikaresistens med ett ord. Det er så enormt stor forskjell på det Arbeiderpartiet og Senterpartiet gjorde da de var i opposisjon, og det de gjør nå. Da forsøkte de høylytt å sparke inn åpne dører og lage et slags bilde av at det måtte gjøres mye mer, både i Norge og internasjonalt, når det gjaldt antibiotikaresistens. Det vi ser nå, etter to år i regjering, er at man ikke engang har klart å få på plass den nasjonale strategien som ble startet opp under vår regjering, som utløp i 2020, men som på grunn av koronapandemien selvfølgelig fikk utsettelser. Nå er vi to år inn i denne regjeringsperioden, og vi har ennå ikke en nasjonal strategi. Det er rett og slett pinlig dårlig. Det må man gjøre noe med, og jeg forventer at det kommer på plass snarlig.

Lavrans Kierulf (FrP) [10:50:55]: Denne regjeringen har gang på gang vist at den elsker å bestemme. Dette gjøres med stadig flere påbud og forbud og lover og regler. Det bærer også denne folkehelsemeldingen preg av.

Det foreslås f.eks. nå å innføre et forbud mot nettsalg av snus. Forslaget kommer uten at noen av dem som rammes, har blitt informert eller involvert, og helt uten å undersøke hvilke konsekvenser det vil få. For flere små produsenter i Norge vil et slikt forbud bety kroken på døren fordi de ikke er store nok til å kunne selge sine produkter i de store butikkene. Jeg synes det er bekymringsfullt at når man kommer med et slikt forslag, som i praksis vil fungere som et næringsforbud for en del norske aktører, vil man ikke engang la dem som rammes, komme for å fortelle hva et slikt forbud vil bety for dem. Det vitner om en arroganse fra helsekomiteens side som jeg synes er problematisk. Skal vi nekte folk å gjøre jobben sin, må vi i det minste kunne se dem i øynene og forsvare beslutningene som tas.

Jeg syntes derfor det var litt gøy da statsråd Ola Borten Moe reiste til Trøndelag for å besøke Snusbonden, som er en liten gård som produserer norsk snus. Han skrøt av arbeidet deres, samtidig som hans partifeller og regjeringspartnere ville frata dem muligheten til å fortsette produksjonen ved å nekte dem å selge produktene sine. Når vi vet at bare 2 pst. av omsetningen av tobakksvarer skjer på nett, er det et tydelig tegn på at dette ikke er annet enn symbolpolitikk, som ikke har noe å si for folkehelsen.

Jeg håper virkelig at forslaget om å forby nettsalg av snus blir nedstemt. Det er det eneste fornuftige å gjøre i den saken.

Vi kan alle i utgangspunktet være enig i at tobakksbruk ikke er bra, men skal man først bruke tobakk, er snus et mye bedre alternativ enn røyk. Dersom regjeringen skal kunne påstå at de jobber for en bedre folkehelse, må de være mer opptatt av skadereduserende produkter. Derfor er det også helt uforståelig at det i Norge ikke er tillatt med såkalt tobakksfri snus. Igjen er det en håpløs regel, for nei, det er ikke bra å være nikotinavhengig, men dersom vi skal få folk som ellers ville røkt eller brukt vanlig snus, til å snuse tobakksfritt, er det et godt tiltak for folkehelsen.

Jeg savner litt mer fornuft i disse debattene. Alt kan ikke handle om forbud og påbud, men om hvordan vi som politikere kan legge til rette for at folk skal kunne ta gode og fornuftige valg. Da må vi også tåle at folk tar valg som vi politikere ikke nødvendigvis alltid liker.

Even A. Røed (A) [10:53:50]: De sosiale helseforskjellene øker. Vi ser at avhengig av bosted, jobb, utdanning eller inntekt varierer helsen. At denne forskjellen forverrer seg, er bekymringsfullt og noe vi er nødt til å ta tak i.

Det handler om å gi folk frihet til å gjøre sunne valg. Det handler om å gjøre omgivelsene våre sunnere, ikke fordi vi skal ha det kjipt, men fordi vi vil gi alle forutsetninger for å ha god helse.

God helse er faktisk ikke kjipt, men veldig, veldig bra. Noe av det som påvirker helsen vår mest, er tobakksbruk. Det er viktig å redusere tobakksbruken i samfunnet og spesielt røyking. Men det må gjøres på riktige og kloke måter.

Denne folkehelsemeldingen tar grep først der det er viktigst: overfor barn og unge. Vi forbyr røyking på lekeplasser, idrettsanlegg og i bil med barn – vi styrker barns frihet fra passiv røyking. Det er nødvendig. FHI sier, selv om de påpeker at det er usikkerhet i tallene, at så mye som 11 pst. av norske barn kan være utsatt for passiv røyking. Det er for mange.

Det er forstemmende at enkelte partier i denne salen er mer opptatt av voksnes frihet til å ta seg en røyk akkurat der de vil, enn av barns frihet fra passiv røyking. Det er mange år siden fotballtrenere byttet ut røyken med tyggegummi på sidelinjen i eliteserien. Nå er det på tide at vi gjør det samme der barn og unge leker, trener og blir transportert.

Folkehelsearbeid handler først og fremst om å gi folk mer frihet, og frihet er noe Arbeiderpartiet alltid har vært opptatt av. Skal vi oppnå det, er det noen ganger sånn at noen få må få noe mindre frihet. Mer frihet til alle krever at vi som politikere tør å ta ansvar og fjerner mulighetene til at noen få kan påvirke de manges helse på en negativ måte.

Det er ikke overraskende at Fremskrittspartiet står på tobakksbransjens side og ikke på barnas side, ei heller at Høyre står på bryggerienes og godteriprodusentenes side og ikke på barna og foreldrenes side. Disse partienes forståelse av frihet er nemlig frihet for de få. Det er for meg en underlig frihetsforståelse.

Denne folkehelsemeldingen peker i retning av mindre sosiale helseforskjeller gjennom å fokusere på fellesskapsløsninger. Det skal være fellesskapets ansvar å sikre sunne omgivelser; det er ikke et ansvar som hviler på den enkelte. Det vil gi oss mer frihet, bedre helse og med det bedre forutsetninger for å leve et godt liv.

Sandra Bruflot (H) [10:56:39]: Et av de beste eksemplene på bra folkehelsearbeid har jeg fra min hjemkommune. På Ringeriksbadet er det folkehelse for alle mellom to måneder og 110 år, helt uten å bruke forbud, påbud og reguleringer. Der er det babysvømming for de aller minste, barnehagene våre bruker badet, og det er svømmekurs for barn flere ganger i uken, men også fysioterapi. Frivillighetssentralen kjører seniorer og andre til Ringeriksbadet, slik at de kan stå i varmebassenget, myke opp kroppen og få skånsom trening og bevegelse. Badet brukes til opptrening og rehabilitering av folk som har hatt ulykker og alvorlige sykdommer. Dette kommer i tillegg til den lovpålagte skolesvømmingen for barna i regionen.

Dette er viktig for folkehelsearbeidet. I tillegg ligger svømmehallen i en region med vann på alle kanter. Fjorden gir veldig mye glede, men gjør det også ekstra viktig å være trygg i vannet.

Ringeriksbadet er også en av veldig mange norske svømmehaller som er i en evig skvis med skattemyndighetene på grunn av regelverket rundt momskompensasjon. Svømmehallen er kommunal. Den drives ikke på kommersiell basis, i konkurranse med andre. Den er ikke et badeland. Den går i underskudd og skal ikke gå i pluss, og den er avhengig av støtte fra kommunestyrene for å gå i null. Likevel er det en evig runddans rundt regelverket for momskompensasjon. At regelverket ikke er tydeliggjort, gjør at svømmehallene våre bruker tid og ressurser på advokater og rettssaker i stedet for på utvikling, fordi deler av badet også er åpent for publikum.

Frykten for at regelverket blir tolket strengt, gjør at flere vurderer å stenge for alt annet enn den lovpålagte skolesvømmingen. Da blir svømmehallene våre stående der, og kommunene vil bruke mye penger på alle de faste utgiftene uten at de kan brukes til andre ting. Det tror jeg det er ganske mange som skjønner at er urimelig, og at det aldri var meningen at det skulle være slik.

Derfor er det veldig gledelig at samtlige partier, med unntak av Senterpartiet og Arbeiderpartiet, støtter at regelverket klargjør at svømmehaller som drives av kommuner, herunder interkommunale selskap, på ikke-kommersiell basis, er berettiget kompensasjon for merverdiavgift.

Regjeringspartiene har tidligere vært opptatt av å fylle landets svømmehaller med vann, og de har vært opptatt av distriktene. Så sent som i forrige innlegg ble det snakket om hvem sin side man står på i debatten om folkehelse. Man kan jo da vurdere om man skal være på lag med kommunene våre og de som vil bruke landets svømmehaller.

Camilla Maria Brekke (A) [10:59:37]: Å oppleve mestring, trivsel og fravær av sykdom i barndommen gir en god start på livet. Mulighet til å delta på fritidsaktiviteter, spise næringsrik mat, vokse opp i et trygt hjem, kunne være seg selv, sove nok om natten og ha tilgang på helsetjenester, enten det er for psykiske eller fysiske plager, skaper god folkehelse.

Vi har et ansvar for å bidra til å utjevne sosiale forskjeller og skape en god oppvekst for barn og unge i hele landet. Da må vi ta inn over oss at oppvekstvilkårene også er påvirket av ulikheter i helse. Barnehager og skoler spiller en viktig rolle i å gi kunnskap om hvordan man kan forebygge sykdommer, og hva god psykisk helse er. Det bidrar til bedre livskvalitet og en større mulighet til å mestre livet.

De fleste i befolkningen kjenner til helserådene om fysisk helse, enten det er fysisk aktivitet eller røyking, men rådene om psykisk helse er det færre som kjenner til. En tredjedel av befolkningen synes det er vanskelig å finne informasjon om psykisk helse. Vi vet at psykiske lidelser bidrar til betydelig helsetap. Det er på høy tid å ta grep for å motvirke dette. Vi må gi gode helseråd som når ut, og som bidrar til tilgjengelige verktøy, så det blir lettere å mestre livet uavhengig av alder.

Regjeringen foreslår en pilot for en folkehelsekampanje, ABC for god psykisk helse – «Act, Belong, Commit». Med andre ord: Gjør noe aktivt, gjør noe sammen og gjør noe meningsfylt. Det er enkelt, men likevel så viktig. Forebyggingstiltakene som foreslås i folkehelsemeldingen, i tillegg til opptrappingsplanen for psykisk helse som kommer i juni, der kommunenes lavterskeltilbud står sentralt, vil kunne bidra til at flere opplever mestring og mening i livet og dermed forebygge psykisk uhelse.

Jeg er glad for at regjeringen tar oss unge på alvor ved å gi søvn en større plass i folkehelsearbeidet framover. Hver tredje student i Norge oppfyller kravet til innsovningsdiagnose, og én av tre barn og unge opplever søvnutfordringer.

En god oppvekst varer hele livet, og en god psykisk helse gjør at livet kan være lettere å leve. For regjeringen er psykisk helse en av de aller viktigste satsingene. Jeg håper dette vil bidra til at flere får muligheten til å leve et godt liv.

Kathrine Kleveland (Sp) [11:02:26]: Jeg er glad for at skolemat er en del av løsningen når Senterpartiet og Arbeiderpartiet legger fram en folkehelsemelding om sosial utjevning. Nettopp sosial utjevning er en av grunnene til at jeg har engasjert meg aktivt for skolemat i snart 15 år. I tillegg er skolemåltidet viktig for bedre helse og mindre sosiale forskjeller, og det øker konsentrasjonen gjennom skoledagen. Skolemat er smart, og jeg tror at barna blir smarte med skolemat. Mat gir også viktige sosiale møtepunkt. Vi vet at å samles rundt et måltid gir trivsel, forebygger mobbing og gjør integreringen lettere.

Regjeringen slår i folkehelsemeldingen igjen fast sin ambisjon om en gradvis innføring av et daglig, sunt, enkelt skolemåltid, med frihet for skolene til å organisere dette selv. Nå kommer det verktøy og retningslinjer som skal bidra til etablering av skolematordninger. Mange forsøksprosjekter, flere kommuner, mange skoler og engasjerte skolematentusiaster landet rundt har allerede startet. Samtidig vil innrullering i alle kommuner ta tid og koste penger. Derfor må vi starte med å skaffe et kunnskapsgrunnlag, for å oppnå ønsket effekt ved gjennomføringen. Skolemattilbudet må være av god kvalitet, velorganisert og med god deltakelse. Skolemåltidet må være sunt og variert og ha tilbud om både kjøtt, fisk, korn, frukt og grønt gjennom en uke. Et sunt, enkelt og godt skolemåltid er derfor helsepolitikk, sosialpolitikk og utdanningspolitikk i praksis.

Folkehelsen i Norge er god. Samtidig viser meldingen store helseforskjeller ut fra bosted, økonomi og utdanning. Helsedirektoratet gjennomførte en samfunnsøkonomisk analyse om gratis skolemåltid på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Selv om Helsedirektoratet foreløpig mangler gode data om effektene av skolemåltid, og er forsiktig med å konkludere om samfunnsøkonomisk lønnsomhet, ser de likevel gevinstpotensialet som så stort og realistisk at de anbefaler en gradvis innføring av skolemåltid. Skolemåltidet vil koste, men er en investering for framtiden. Med folkehelsemeldingen er vi derfor ett skritt nærmere skolemat.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [11:05:39]: Det er flott at vi har en Arbeiderparti–Senterparti-regjering som ser helseutfordringer i et større perspektiv. God folkehelse er viktig for å ha det bra. Vi kan ha det bra selv om vi er syke, men vi kan også ha det vondt selv om vi er fysisk friske. Å jobbe for god folkehelse er bra for den enkelte, men også for oss som samfunn. Folkehelse omfatter utrolig mye, og det kommer også godt fram i debatten her i dag.

Folkehelsemeldingen peker ofte på barnehage og skole, og det motiverte meg til å tegne meg i helsekomiteens debatt i dag. I skolen kan mye av det man har med seg av sosioøkonomisk bakgrunn, bli utjevnet, men da må politikken og fagfolkene barna møter, sikre det. Ernæring og trygghet som en del av oppveksten og opplæringen i barnehage og skole gir et grunnlag for videre utvikling av god folkehelse. Det handler om alt fra bonden og norsk matproduksjon, som er sunn og trygg, til at skolen danner og utdanner borgere som vet å gjøre gode valg og spise sunt. Noe av det flotteste jeg ser på skoler, er når elever sitter sammen og koser seg med et måltid. Det er mye hygge og relasjonsbygging i det, og man må være trygg for å kunne lære. Man lærer hverandre bedre å kjenne når man spiser sammen, og dette bidrar til både god fysisk og psykisk helse.

Fysisk aktivitet i skolen er også viktig. Høsten 2017 vedtok Stortinget å innføre én time fysisk aktivitet daglig i skolen, etter et representantforslag fra Senterpartiet. Jeg er glad for at folkehelsemeldingen følger dette opp. Fysisk aktivitet i skolen omfatter kroppsøvingsfaget, timer i fysisk aktivitet på 5. til 7. trinn og fysiske aktiviteter på SFO, men også fysisk aktivitet som et element i læringsarbeidet. Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet ved Høgskulen på Vestlandet har samlet erfaringer og gode eksempler fra lokalmiljø. Tilpassede løsninger og mer fysisk aktivitet i løpet av skoledagen bør fram i lyset og bli delt for å inspirere andre. Senteret har også nylig lansert en ny digital verktøykasse for arbeidet med fysisk aktivitet i barnehagen. Uteområdene til barnehagene og skolene er viktig. I tillegg vil jeg peke på opplæringsloven, rammeplanen for barnehagen og rammene for barnehager og skoler i stort.

Ved voteringen i dag vil Stortinget behandle innstillingen til ny opplæringslov. Der har en samla komité bl.a. gått inn for at man skal ha økt fleksibilitet i bruken av timer i grunnskolen og alternative opplæringsarenaer. Dette er bra for fysisk aktivitet og mat i skolen og ikke minst for folkehelsen.

Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) [11:08:47]: Forskjellene i landet vårt er store, også når det gjelder helse. Det er dessverre stor sammenheng mellom folkehelse og levekår. Har man dårlig økonomi, er det mindre mulighet til å ta de sunne valgene.

I Hurdalsplattformen understreker vi viktigheten av å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller for å fremme den norske folkehelsen. Dette er også kjernen i folkehelsemeldingen. Vi vil ta grep som fremmer helse i hele befolkningen.

Vi vet at folk med lengre utdanning lever i snitt fem–seks år lenger og har bedre helse enn dem som har kortest utdanning. Vi vet at ungdom med foreldre med lav inntekt og utdanning oftere sliter psykisk og oftere faller fra i videregående skole og i arbeidslivet.

Jeg representerer Østfold på Stortinget. I Østfold har vi flere kommuner med store levekårsutfordringer, kommuner som scorer dårligere enn landsgjennomsnittet når det gjelder både utdanningsnivå, sysselsetting, inntekt og helse. Gamle Østfold fylkeskommune og kommunene i Østfold har gjennom flere tiår jobbet godt med folkehelseutfordringene, bl.a. gjennom det regionale folkehelsepartnerskapet Østfoldhelsa. Senterpartiet vil sette folkehelsearbeidet og arbeidet med å redusere forskjeller i levekår høyt på dagsordenen når Østfold nå reetableres.

Det er likevel kommunene som er tettest på, og som har det største ansvaret og den største muligheten til å gjøre en forskjell gjennom å legge til rette for god og tidlig innsats for dem som av ulike årsaker faller utenfor. Kommuner med stor ulikhet i helse har gjennomgående høyere kommunale utgiftsbehov. Da er det et paradoks at disse kommunene også har betydelig lavere inntekter enn andre kommuner.

For å lykkes med forebyggende tiltak må kommuner og fylkeskommuner med store sosiale utfordringer og ulikheter i levekår sikres tilstrekkelig økonomi til å sette i verk de tiltakene som trengs, og som vi vet virker. Det har ikke kommuner som Fredrikstad og Sarpsborg i dag. Jeg ber derfor om at vi alle legger oss folkehelsemeldingen på minne når vi neste år skal behandle inntektssystemet for kommunene. Dette misforholdet mellom tjenestebehov og inntektsnivå må rettes opp ved å utjevne skattene mer enn i dag og sikre at sosiale ulikheter i utdanning og helse hensyntas i de kostnadsutjevningene.

Kari-Anne Jønnes (H) [11:11:19]: Dagens barn og unge er vår felles framtid og den viktigste ressursen vi rår over. Derfor er det å bidra til god fysisk og psykisk helse hos barn og unge gjennom å skape trygge og aktiviserende oppvekst- og opplæringsarenaer så viktig.

Det store flertallet av norske barn og unge har god fysisk og psykisk helse og trives svært godt i både barnehage, skole og utdanning, men det er for mange som opplever psykiske utfordringer, ensomhet, mobbing eller har lav faglig og sosial mestringsfølelse.

Den siste tiden har mange barn og unge reist debatter om stress og press, om krav og usikkerhet og om sosiale medier. Skolen er den eneste arenaen som samler alle barn og unge, på tvers av bakgrunn og opprinnelse og uavhengig av ferdigheter og interesser. Derfor er det veldig bra at Høyre i regjering sikret fornyelsen av læreplanverket i skolen, noe som legger bedre til rette for variert undervisning, og introduserte folkehelse og livsmestring som nytt tverrfaglig tema i læreplanene. Dette gir rom for mer variert undervisning, mer praktiske og aktiviserende læringsformer og en særlig satsing på å bidra til robust psykisk helse og god fysisk helse.

Livet er ikke bare oppturer, og noe av det vi som samfunn må bidra til, er å ruste dagens barn og unge til å håndtere nedturene på en god måte. Vi mennesker er sårbare, og jo yngre vi er, jo mer sårbare er vi.

Per Fugelli sa: «Er du glad i livet, så er du glad i barn.» Alle i denne salen ønsker å bidra til et bedre samfunn. Da er noe av det viktigste vi kan bidra til, å sikre at de barna vi alle er glad i, får en god framtid. Å investere i dagens barn og unge lønner seg alltid, både gjennom en aktiv barnehage- og skolehverdag, der alle får føle mestring og læringsglede, og over i tilværelsen som ung voksen, fersk arbeidstager eller student.

Det er grunn til å ta signalene fra barn og unge på alvor, og vi skal anerkjenne at de føler både stress og press, men vi hjelper dem ikke ved å fjerne stresset og presset. Vår oppgave er å lære dem å håndtere livet. Det er ikke slik at når man er ferdig på skolen, blir stresset borte. Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen er viktig som grunnlag for god fysisk og psykisk helse gjennom hele livet. Det er en god investering i vår felles framtid.

Folkehelse er bredt og sammensatt. Alle har en helse, både fysisk og psykisk, gjennom hele livet. Det å bidra til åpenhet om livets oppturer og nedturer og gi barn og unge innsikt i både hva livet er på sitt beste og hvor vanskelig det kan være innimellom, og gi dem verktøyene de trenger, er viktig, og det kan vi alle bidra til.

Statsråd Ingvild Kjerkol [11:14:38]: Jeg vil takke for en god debatt og bruke taletiden min på å si litt om ny strategi for å bekjempe antibiotikaresistens. Helse- og omsorgsdepartementet, i samarbeid med Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Utenriksdepartementet og Klima- og miljødepartementet, starter arbeidet med en ny strategi mot det vi kaller antimikrobiell resistens, ofte forkortet til AMR. Den gjeldende strategien ble forlenget fordi det var pandemi, og man hadde ikke ressurser til å starte arbeidet med å avlaste den med en ny.

Antimikrobiell resistens er en økende helsetrussel, og i mange land påvirker det allerede behandlingen av infeksjonssykdommer. I Norge har vi et godt utgangspunkt for å håndtere dette, med både lav medisinbruk i matproduksjon og riktig bruk av antibiotika i vår tjeneste, men vi har behov for å gjøre mer. Det er også stort behov for internasjonalt forpliktende samarbeid. Derfor deltok jeg på flere arrangement under Verdens helseforsamling i WHO i Genève for bare få uker siden.

Vi tar opp spørsmålet om mer forpliktende internasjonalt samarbeid mot antibiotikaresistens ved hver eneste anledning. Det er også noe EUs helseministre diskuterer når de samles, og Norge inviteres til de uformelle møtene.

Vi mener dette må møtes tverrsektorielt. Derfor har landbruks- og matministeren og jeg et felles engasjement for dette. Vi tilnærmer oss problemstillingen under parolen «One Health», fordi det henger sammen.

Helt til slutt vil jeg bare minne om et forslag Arbeiderpartiet fremmet i 2019. Det handlet om obligatorisk innkalling til MMR-vaksinen ved 15 måneder og 11–12 år. Det var et forslag om en forskriftsendring for å sikre hjemmel for kommuner som ønsket å gjennomføre et sånt prøveprosjekt. Hvordan to representanter fra Høyre i denne debatten har fått det til å handle om tvangsvaksinering av barnehagelærere, må nesten Høyre-representantene svare for selv.

Erlend Svardal Bøe (H) [11:17:38]: Da er debatten begynt å komme på hell. Noen ønsker litt mer Bamsemums, og andre vil ha litt mindre Bamsemums, men jeg tror alle er helt enige om at vi ønsker å gå i retning av en god folkehelse. Så har vi litt ulike veier til hvordan vi skal oppnå bedre folkehelse, men det er viktig å huske på at vi jevnt over i landet vårt har fått bedre folkehelse ved at levealderen har gått opp, og ved at livskvaliteten også har gått opp.

Jeg vil bruke den siste taletiden min på å ta for meg noen av de forslagene som Høyre har fremmet. Vi har fremmet forslag om at en skal sette i gang en stortingsmelding om BPA. Jeg hadde virkelig håpet at regjeringspartiene skulle være med på det forslaget, når det er skapt usikkerhet i veldig mange av organisasjonene rundt hvorvidt regjeringen vil følge opp den utredningen som ble lagt fram i desember 2021. BPA er en utrolig viktig sak, fordi det handler om likeverd, likestilling og samfunnsdeltakelse for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Jeg er veldig glad for at Arbeiderpartiet og Senterpartiet også har varslet støtte til Høyres forslag om å fortsette å styrke modellutviklingsprogrammet for klinisk ernæringsfysiolog som en ressurs for omsorgstjenestene. Når vi har en rapport som kom høsten 2021 som viser at halvparten av dem som bor på sykehjem, er underernært eller står i fare for det, viser det at vi fortsatt har en stor utfordring i landet vårt når det gjelder ernæring. Derfor er også kliniske ernæringsfysiologer en viktig satsing ute i kommunene.

Jeg er også glad for at både SV, Rødt og Kristelig Folkeparti støtter forslaget vårt om faktisk å få på plass et voksenvaksinasjonsprogram. Det er en sak som flertallet på Stortinget var enige om i forrige uke, og jeg er utålmodig etter å få det på plass. Det handler nettopp om at vaksiner bidrar til å beskytte befolkningen vår mot smittsomme sykdommer, og det handler om å sette disse tingene i system. Jeg tror det er veldig få som er klar over at det foreligger anbefalinger om vaksinasjonspåfyll hvert tiende år, og det kan bidra til å ta ned belastningen i arbeidslivet vårt, men også i helse- og omsorgstjenesten vår, som er under stor belastning.

Det siste forslaget, som jeg håper å få flertall for – og jeg håper også SV vil støtte det – handler om å få til en utredning av nye oppfølgingsmodeller til grønn resept-ordningen, med å få til mer veiledning i fysisk aktivitet og kosthold. Veldig mange av de menneskene som sliter med inaktivitet, overvekt og fedme, er mennesker som er desperate etter å vite hvor en skal få veiledning, og hvor en skal få hjelp. Hvis en kunne ha styrket og breddet ut ordningen med grønn resept, tror jeg det hadde hjulpet veldig mange, men det ville også ha bidratt til at vi når de målene vi har på ikke-smittsomme sykdommer når det gjelder inaktivitet, fedme og overvekt.

Så takk for en god debatt, og så skal jeg ikke tegne meg flere ganger, hvis det ikke er noen som tirrer oss mer.

Cecilie Myrseth (A) [11:20:54]: Det er vanskelig å vite hva som tirrer representanten, om det er tobakk, eller om det er energidrikk, eller om det er grønn resept.

Det er kanskje slik at man ikke kritiserer Fremskrittspartiets tobakkspolitikk så veldig hardt fordi man ikke har så høye forventninger til at de skal ha så mange tiltak. Det var en representant fra Fremskrittspartiet her som kom opp og sa at dere andre «elsker å bestemme». Jeg er usikker på hva politikk handler om, om man ikke ønsker å bestemme og endre og gjøre en forskjell. Men det jeg lurer på, er: Tror Fremskrittspartiet oppriktig, innerst inne, at tobakk er farlig? Tror man på at det er klokt å gjøre tiltak for å begrense bruken? Tror man på at det er farlig for unger å utsettes for passiv røyking? Eller tenker man at det er greit å bare kjøre på – at når man kjører bil, eller står i busskuret, eller står på sidelinjen og heier på ungene sine som spiller fotballkamp eller er på trening, så er det greit å stå der med sneipen i munnen og røyke? Det er det Fremskrittspartiet tenker er greit.

Så bruker man tid på å si at man ikke vil snakke med en industri. Men vi har jo noen internasjonale forpliktelser, når det handler om at man ikke skal la helsepolitikken påvirkes av tobakkslobbyen. Det er en grunn til at det kun er Fremskrittspartiet som står her på Stortinget og smiler sammen med dem, og det er ikke noe man burde gjøre. Det handler ikke om moralisme. Det handler om hva som er riktig, og hva som er galt.

Folkehelse handler om å fremme helse, det handler om å forebygge, men for Fremskrittspartiet virker det som at det handler om å reparere. Jeg tror det hadde vært klokt å fokusere mer på å tenke på at man burde ha en folkehelsepolitikk som handler om å beskytte barn og unge mot voksne og industrien og markedets valg og ønsker. Det er det som er folkehelsepolitikk: å ta vare på barn og unge, å ta et samfunnsansvar for at man skal kunne leve et godt, fritt og sunt liv i dette landet. Det handler ikke om pekefinger eller moralisme. Man kan gjøre hva man vil – man kan til og med spise akkurat hva man vil, selv om man innfører et markedsføringsforbud mot usunn mat og drikke for barn og unge. Det er ingen varer som er blitt forbudt, selv om man skulle tro det når man hører debatten. Det er heller ikke slik at man ikke kan kjøpe eller drikke energidrikker lenger, selv om man sier at det er farlig for barn, og at barn under 16 år derfor ikke burde ha anledning til å kjøpe det.

Det er kanskje på tide å kalle en spade for en spade – det er iallfall et begrep som Fremskrittspartiet kjenner: Man tenker at folkehelsepolitikk ikke er viktig.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [11:24:00]: I en melding som inneholder veldig mange viktige drøftelser og tiltak når det gjelder folkehelsen i det brede, er det kanskje rart å ta ordet til en sånn avsluttende kommentar og igjen snakke om Arbeiderpartiets vaksinepolitikk. Likevel: Statsråden står her og nærmest latterliggjør at, eller lurer på hvorfor, Høyre henger seg opp i at Arbeiderpartiet faktisk fremmet et forslag, forslag 36, i Innst. 369 S for 2018–2019 om folkehelsemeldingen, hvor det står: «Stortinget ber regjeringen innføre obligatorisk vaksine for barnehageansatte.» Altså, man må faktisk forholde seg til det man har gjort tidligere, i opposisjon, ganske kort tid før valget.

Vi får kritikk for at vi etter koronapandemien, som viste hvor alvorlig det er at smitte kan bre seg – f.eks. på sykehjem, med svært sårbare eldre, og i hjemmetjenesten – både har programfestet og i dag foreslått at det bør være et krav at helsepersonell som jobber pasientnært, er vaksinert. Så sa altså Arbeiderpartiet i opposisjon, men vedkjenner seg det ikke nå, at det var svært alvorlig at barn utsettes for smitterisiko hvis voksenpersoner nekter å vaksinere seg. Partiet brukte de ordene i merknaden og fremmet altså det forslaget jeg har redegjort for flere ganger: «ber regjeringen innføre obligatorisk vaksine for barnehageansatte». Det kan godt hende Arbeiderpartiet har ombestemt seg nå, men man kan ikke late som om man bare for noen få år siden ikke mente det.

Vi står trygt på det forslaget vi har. Vi mener det er svært viktig for pasientsikkerheten, og er det noe vi har sett etter 2019, da Arbeiderpartiet mente det var viktig med obligatorisk vaksine for alle barnehageansatte, er det vel at helsepersonell bør ha det. Jeg er enig med statsråden i at helsepersonell er utrolig flinke til å vaksinere seg, men det var en utfordring at det var uvaksinert helsepersonell. Det var en pasientrisiko. Det er det vi prøver å gjøre noe med med dette forslaget.

Ellers mener jeg debatten i dag har vist at folkehelse er et bredt og viktig tema som favner veldig mange politikkområder, men som egentlig også favner veldig mange områder av folks liv – områder vi kan gjøre mye for her på Stortinget, men som folk først og fremst ønsker å ta, og tar, ansvar for selv i eget liv.

Bård Hoksrud (FrP) [11:27:01]: Tobakk er farlig. Derfor vil Fremskrittspartiet åpne for snus uten tobakk, men det sier flertallet nei til. Det er fantastisk flott, da er man for folkehelse. Man sørger for at folk bruker det som er mest skadelig, istedenfor å la dem få det som er mye mindre skadelig.

Representanten Myrseth var utrolig provosert over at vi kunne stå med tobakksindustrien oppe på et møterom her. Det er en lovlig vare. Jeg tror ikke Ola Borten Moe heller var veldig sur da han besøkte Snusbonden og kanskje ble tatt bilde av med dem. Jeg tror kanskje han var ganske glad og positiv. Det syns jeg i hvert fall ville vært bra. Dette er noen som prøver å få til noe. De skaper en næring her med mye mindre helseskadelige konsekvenser hvis man klarer å få folk som bruker noe helt annet som er mye mer helseskadelig, til å bruke det som er mye mindre helseskadelig.

Når noen er opptatt av at vi skal prøve å gjøre det som er bra, få ned bruken uten at man skal gjøre det med forbud, påbud, lover og alt det der, sier andre at nei, de er ikke opptatt av dette. Jo, vi er opptatt av det. Det er det dette handler om. La oss sørge for å ha de beste tingene. Det er det man burde gjort.

Det er morsomt å høre på denne debatten her. Det er mange som sier at nå blir det en time fysisk fostring. Jeg har fortsatt ikke sett at det er en time fysisk fostring i skolen over hele landet. Det er noen som gjør noe av det, men fortsatt er vi langt unna det vi vedtok i 2017. Denne regjeringen kom med forslag, og Fremskrittspartiet støttet det i 2017. Ja, det er riktig at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ikke var like positive, men Fremskrittspartiet var positiv til det. Vi mener at fysisk fostring i skolen er kjempebra.

For bare noen dager siden fikk jeg en telefon fra ROS, som driver i Troms og Finnmark. De har nesten 900 besøk hvert eneste år, folk som tar kontakt. Dette er det eneste lavterskeltilbudet som finnes i Nord-Norge når det gjelder personer som sliter med spiseforstyrrelser. Det er altså denne regjeringen i ferd med å legge ned, med Cecilie Myrseth i førersetet, som helsepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet i denne salen. Nå ligger forslaget her om å sørge for å opprettholde og videreføre ROS. Det betyr noe for mange med spiseforstyrrelser, det er viktig folkehelse. Man kan godt diskutere hvem som har bra og dårlig folkehelse, men det er jammen mange rare forslag fra denne regjeringen som definitivt ikke er i folkehelseperspektivets opplegg.

Det samme gjelder Norske Kvinners Sanitetsforening. Jeg har vært og besøkt pårørende rundt omkring. Jeg var i Skien og besøkte pårørende. De var kjempefrustrert over det regjeringen holder på med. Sørg for at de får pengene sine, sånn at vi kan gi et skikkelig lavterskeltilbud til pårørende som gjør en fantastisk innsats for de rusmisbrukerne de er foreldre eller pårørende til. Det må fortsette. Slutt å legge ned sånne viktige tilbud! Det er folkehelse.