Stortinget - Møte torsdag den 1. juni 2023

Dato: 01.06.2023
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 353 L (2022–2023), jf. Prop. 48 LS (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [10:01:16]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i arbeidsmiljøloven (trakassering) (Innst. 353 L (2022–2023), jf. Prop. 48 LS (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Trine Lise Sundnes (A) []: Det er ikke hverdagskost å ratifisere ILO-konvensjoner, selv om mange av de norske standardene i arbeidslivet er et resultat av nettopp dette. ILO-konvensjon nr. 190 om avskaffelse av vold og trakassering i arbeidslivet er den første internasjonale konvensjonen som retter seg mot vold og trakassering i arbeidslivet.

Når en samlet komité med unntak av Fremskrittspartiet går inn for å ratifisere ILO-konvensjonen om avskaffelse av vold og trakassering i arbeidslivet, oppnår vi flere ting. Vi er med på å ta ansvar for å trygge en internasjonal avtale mot reforhandlinger drevet fram av land som ikke har de samme verdiene som oss når det gjelder vold og trakassering og folks rettssikkerhet. Nasjonalt tydeliggjør vi arbeidsmiljøloven ved å presisere vernet mot trakassering i loven og at den også innebærer et vern mot seksuell trakassering i § 4-3. Det inntas definisjoner av trakassering og seksuell trakassering i arbeidsmiljøloven, tilsvarende definisjonen i likestillings- og diskrimineringsloven. Også verneombudets påseoppgaver når det gjelder psykososialt arbeidsmiljø, presiseres gjennom å ta inn i arbeidsmiljøloven en ny bokstav f i § 6-2 om arbeidstakerens psykososiale arbeidsmiljø, og at dette er ivaretatt.

Seksuell trakassering er en alvorlig og omfattende samfunnsutfordring også her hjemme. Til tross for metoo, lovforbud mot seksuell trakassering og et nytt lavterskeltilbud for saker om seksuell trakassering i Norge ser det ikke ut til at omfanget av seksuell trakassering reduseres. Seksuell trakassering er ikke bare en stor samfunnsutfordring, men også et alvorlig arbeidsmiljøproblem. På arbeidsplassen kan seksuell trakassering skje både fra ledere, medarbeidere og andre man er i kontakt med gjennom arbeidet. Det er ikke bare kvinner som utsettes. Menn og kvinner er like utsatt for seksuell trakassering, men forskning tyder på at menn sliter mer enn kvinner i etterkant.

Arbeidstilsynet meldte nylig i et tilsyn om 333 saker i serverings- og overnattingssteder at i 55 pst. av bedriftene var det enten ikke rutiner på plass for å forebygge eller håndtere seksuell trakassering, eller rutinene var mangelfulle. Arbeidstilsynet konkluderte med at utelivsbransjen gjør lite for å hindre seksuell trakassering, og over halvparten av arbeidsgiverne bryter reglene. Dette er ikke godt nok. Derfor er det viktig både å presisere loven, slik vi gjør i dag, og sikre mer åpenhet og bevisstgjøre arbeidsgivere og arbeidstakere om at seksuell trakassering ikke skal forekomme på arbeidsplassen. Derfor tydeliggjør Stortinget i dag vernet mot seksuell trakassering i arbeidsmiljøloven gjennom å ta inn ILO-konvensjon nr. 190 om avskaffelse av vold og trakassering i arbeidslivet, slik som beskrevet.

Anna Molberg (H) []: Det er nesten 190 000 mennesker som i løpet av 2019 rapporterte at de hadde blitt utsatt for vold eller trusler på arbeidsplasser i Norge. Det kunne da enten være fra kollegaer, klienter, kunder, pasienter eller fra elever. Tall fra levekårsundersøkelsen i samme år om arbeidsmiljø viser at rundt 90 000 mennesker i Norge som er arbeidstakere, rapporterte at de ble utsatt for mobbing på arbeidsplassen minst én gang i måneden eller mer.

ILO-konvensjonen vi behandler i dag, er den første internasjonale konvensjonen som retter seg mot vold og trakassering i nettopp arbeidslivet. Den representerer en internasjonal arbeidslivsstandard som anerkjenner alles rett til et arbeidsliv fritt for vold og trakassering, også inkludert kjønnsbasert vold og trakassering. Nå foreslår Arbeids- og inkluderingsdepartementet å ratifisere konvensjonen, noe vi fra Høyres side ønsker velkommen. Norge har allerede omfattende lovgivning på dette området, men vi har også lang tradisjon for å tilslutte oss ILOs konvensjoner, og vi godtar også internasjonal kontroll gjennom ILOs kontrollsystem.

ILO er FNs internasjonale arbeidsorganisasjon, som ble stiftet i 1919. Siden da har en rekke viktige konvensjoner blitt til, bl.a. konvensjoner som forbyr barnearbeid, tvangsarbeid og diskriminering, og konvensjoner som gir rett på likelønn, rett til å organisere seg og rett til å inngå arbeidsavtaler. Den industrielle revolusjonen medførte også et naturlig behov for å organisere arbeidstakere og sørge for anstendige arbeidsforhold, rimelig lengde på arbeidstid og medvirkning på arbeidsplassen. Vi har kommet langt siden den tid, men arbeidet med å sikre retten til anstendig arbeid på alle måter fortsetter. Derfor er det med glede at vi i dag tar del i den første internasjonale standarden som retter seg mot vold og trakassering i arbeidslivet.

Eivind Drivenes (Sp) []: Senterpartiet slutter seg til forslaget i proposisjonen om at Norge skal ratifisere ILO-konvensjon nr. 190 om avskaffelse av vold og trakassering i arbeidslivet. ILO-konvensjonen gjelder grunnleggende og viktige forhold i arbeidslivet. Det er bra at Norge har et omfattende regelverk som skal bidra til å sikre arbeidstakernes vern mot vold og trakassering i arbeidslivet.

Senterpartiet slutter seg videre til lovforslaget om at det presiseres at vern mot trakassering i arbeidsmiljøloven omfatter et vern mot seksuell trakassering, og at det inntas definisjoner av trakassering og seksuell trakassering i arbeidsmiljøloven, samt at verneombudets oppgaver presiseres når det gjelder psykososialt arbeidsmiljø, jf. lovforslaget om arbeidsmiljøloven § 6-2 andre ledd ny bokstav f.

Jeg vil knytte noen merknader til den siste lovendringen. Etter departementets syn er det klart at verneombudets oppgaver etter gjeldende rett omfatter både det fysiske og det psykososiale arbeidsmiljøet. Dette er i henhold til arbeidsmiljøloven § 6-2 første ledd. Senterpartiet er enig i at det kan være formålstjenlig at verneombudets oppgaver knyttet til det psykososiale arbeidsmiljøet, tydeliggjøres i loven – dette for å bidra til å øke bevisstheten om verneombudets ansvar for de psykososiale sidene av arbeidsmiljøloven.

Det er likevel viktig å understreke at det fortsatt skal være arbeidsgivers ansvar å sørge for at arbeidstakerne har et fullt ut forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø. Lovforslaget er derfor ment som en presisering av gjeldende rett og er ikke ment å pålegge verneombudet flere ansvarsområder enn det som følger av reglene i dag. Senterpartiet legger det til grunn.

Etter et tidligere lovvedtak i år og i henhold til arbeidsmiljøloven § 6-1 første ledd gjelder følgende:

«Ved hver virksomhet som går inn under loven skal det velges verneombud. Ved virksomhet med mindre enn 10 arbeidstakere kan partene skriftlig avtale en annen ordning, herunder at det ikke skal være verneombud ved virksomheten. Hvis ikke annet er fastsatt om tiden for avtalens gyldighet, anses den som sluttet for 2 år, regnet fra den dagen den ble underskrevet. Direktoratet for arbeidstilsynet kan, etter en konkret vurdering av forholdene i virksomheten, fastsette at den likevel skal ha verneombud. Ved virksomhet med mer enn 10 arbeidstakere kan det velges flere verneombud.»

Det må altså velges verneombud i svært mange virksomheter i norsk arbeidsliv. Verneombudene har en viktig rolle i virksomhetene, definert i arbeidsmiljøloven. Det er derfor viktig at verneombudene får den nødvendige kunnskapen gjennom opplæring til å gjennomføre en enkel risikovurdering av fysiske, psykososiale og organisatoriske forhold i arbeidsmiljøet samt gjøre dem i stand til å identifisere faktorer som fremmer eller hemmer et godt psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø, jf. forskriften om organisert ledelse og medvirkning.

Senterpartiet vil understreke viktigheten av at departementet både følger opp tematikken rundt opplæring av verneombudene i dialog med Arbeidstilsynet og gir nødvendige avklaringer innen lovvedtakene trer i kraft.

Freddy André Øvstegård (SV) [] (komiteens leder): Å bekjempe seksuell trakassering og vold i arbeidslivet handler om både likestilling og frihet. Vi er ikke likestilte når folks muligheter og trygghet i arbeidslivet blir begrenset av trakassering og vold. Det virker som barrierer som holder en tilbake, og som opprettholder urettferdige og skjeve maktstrukturer i samfunnet. Når over 7 pst. av kvinner bare det siste året har opplevd seksuell trakassering jevnlig på jobb, har vi et samfunnsproblem. Derfor er saken vi behandler i dag, så viktig. På tross av stor oppmerksomhet om dette de siste årene har ikke tallene gått ned.

Jeg og SV fremmet forslag om å tydeliggjøre seksuell trakassering i arbeidsmiljøloven allerede i 2017. Nå vedtar et enstemmig storting å presisere vernet mot trakassering i arbeidsmiljøloven og at det inntas definisjoner av trakassering i arbeidsmiljøloven som tilsvarer definisjonene som er inntatt i likestillings- og diskrimineringsloven. En slik synliggjøring i loven vil kunne bidra til at partene lokalt, i virksomhetene, får et sterkere fokus på det forebyggende arbeidet mot seksuell trakassering på arbeidsplassene. En tydeliggjøring av disse lovkravene vil også kunne bidra positivt til Arbeidstilsynets veiledningsarbeid. I tillegg går et bredt flertall inn for å ratifisere ILO-konvensjonen om avskaffelse av vold og trakassering i arbeidslivet, en internasjonal arbeidslivsstandard som anerkjenner alles rett til et arbeidsliv fritt for vold og trakassering.

Dette er viktige skritt i riktig retning, men vi er nødt til å fortsette jobben. Det blir nå bare viktigere at både Arbeidstilsynet, Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda har nok ressurser, både økonomisk og administrativt, til å kunne følge opp disse endringene, for det viktigste arbeidet mot seksuell trakassering er det som skjer rundt omkring på arbeidsplassene, med verneombud og tillitsvalgte.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Forslagene som behandles i dag, er en del av regjeringens arbeid for å sikre arbeidstakere et bedre vern mot trakassering og seksuell trakassering. Vi skal ha nulltoleranse for seksuell trakassering i norsk arbeidsliv.

Siden 2017 og starten på metoo-kampanjen har det vært økt bevissthet rundt uønsket seksuell oppmerksomhet i samfunnet. I Norge har vi et omfattende regelverk som skal verne arbeidstakere mot vold og trakassering i arbeidslivet, men likevel viser undersøkelser at omtrent 117 000 arbeidstakere har vært utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet én gang i måneden eller mer. Særlig gjelder dette unge kvinner.

For å styrke arbeidet mot trakassering og seksuell trakassering foreslår regjeringen noen endringer i arbeidsmiljøloven. Regjeringen foreslår å presisere at vernet mot trakassering i arbeidsmiljøloven også innebærer et vern mot seksuell trakassering. Vi foreslår også å innta definisjoner av trakassering og seksuell trakassering i loven. I tillegg foreslår vi å presisere verneombudets oppgaver når det gjelder psykososialt arbeidsmiljø.

Lovforslagene skal gjøre det lettere for arbeidsgivere og arbeidstakere å forstå hva som menes med trakassering og seksuell trakassering, og bidra til at verneombudene får et økt fokus på psykososialt arbeidsmiljøarbeid. Alle skal føle seg trygg på jobb i Norge.

Regjeringen foreslår også at Norge ratifiserer ILO-konvensjon nr. 190, om avskaffelse av vold og trakassering i arbeidslivet. ILO-konvensjonen ble vedtatt 21. juni 2019 og er en internasjonal arbeidslivsstandard som anerkjenner alles rett til et arbeidsliv fritt for vold og trakassering, inkludert kjønnsbasert vold og trakassering. Dette er den første internasjonale konvensjonen som retter seg mot vold og trakassering i arbeidslivet. En bred ratifikasjon av konvensjonen blant ILOs medlemsstater vil kunne bidra til et regulert arbeidsliv med ordnede forhold for arbeidstakere på verdensbasis og en styrking av kvinners og andre sårbare gruppers stilling i arbeidslivet.

Trine Lise Sundnes (A) []: Ingen skal måtte tåle eller frykte å bli utsatt for seksuell trakassering på jobb, og det er først og fremst arbeidsgivers ansvar å sørge for at det ikke skjer.

Da Arbeidstilsynet meldte om tilsyn på 833 ulike serverings- og overnattingssteder, hvor halvparten hadde for dårlige rutiner eller manglende regelverk, viste det seg dessverre at ansatte i utelivsbransjen ikke er alene. Det skjer seksuell trakassering av ansatte i helse- og omsorgssektoren, i kultur- og scenesektoren, i barnevernsinstitusjoner og i forbindelse med tjenester til personer med utviklingshemming, psykiske helseutfordringer og rusproblematikk. Det er seksuell trakassering av kvinnelige fiskere på sjøen, fengselsbetjenter og butikkmedarbeidere. Eksemplene er mange og oppslagene i mediene likeså.

Det aller viktigste er at de som driver med trakassering, blir stoppet, at de som har ansvaret, tar ansvar, og at alle skikkelige arbeidsgivere både avstår fra trakassering og står opp for dem som rammes av det.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 1 og 2.

Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil sakene nr. 3 og 4 vil bli behandlet under ett.

Forrige kapittel
Neste kapittel