Presidenten
[10:01:28 ]: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil
presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Trine Lise Sundnes (A) [10:02:05 ] : Det er ikke hverdagskost
å ratifisere ILO-konvensjoner, selv om mange av de norske standardene
i arbeidslivet er et resultat av nettopp dette. ILO-konvensjon nr. 190
om avskaffelse av vold og trakassering i arbeidslivet er den første
internasjonale konvensjonen som retter seg mot vold og trakassering
i arbeidslivet.
Når en samlet komité
med unntak av Fremskrittspartiet går inn for å ratifisere ILO-konvensjonen
om avskaffelse av vold og trakassering i arbeidslivet, oppnår vi flere
ting. Vi er med på å ta ansvar for å trygge en internasjonal avtale
mot reforhandlinger drevet fram av land som ikke har de samme verdiene
som oss når det gjelder vold og trakassering og folks rettssikkerhet.
Nasjonalt tydeliggjør vi arbeidsmiljøloven ved å presisere vernet mot
trakassering i loven og at den også innebærer et vern mot seksuell
trakassering i § 4-3. Det inntas definisjoner av trakassering og
seksuell trakassering i arbeidsmiljøloven, tilsvarende definisjonen
i likestillings- og diskrimineringsloven. Også verneombudets påseoppgaver
når det gjelder psykososialt arbeidsmiljø, presiseres gjennom å
ta inn i arbeidsmiljøloven en ny bokstav f i § 6-2 om arbeidstakerens
psykososiale arbeidsmiljø, og at dette er ivaretatt.
Seksuell trakassering
er en alvorlig og omfattende samfunnsutfordring også her hjemme.
Til tross for metoo, lovforbud mot seksuell trakassering og et nytt
lavterskeltilbud for saker om seksuell trakassering i Norge ser
det ikke ut til at omfanget av seksuell trakassering reduseres.
Seksuell trakassering er ikke bare en stor samfunnsutfordring, men
også et alvorlig arbeidsmiljøproblem. På arbeidsplassen kan seksuell
trakassering skje både fra ledere, medarbeidere og andre man er
i kontakt med gjennom arbeidet. Det er ikke bare kvinner som utsettes.
Menn og kvinner er like utsatt for seksuell trakassering, men forskning
tyder på at menn sliter mer enn kvinner i etterkant.
Arbeidstilsynet
meldte nylig i et tilsyn om 333 saker i serverings- og overnattingssteder
at i 55 pst. av bedriftene var det enten ikke rutiner på plass for
å forebygge eller håndtere seksuell trakassering, eller rutinene
var mangelfulle. Arbeidstilsynet konkluderte med at utelivsbransjen
gjør lite for å hindre seksuell trakassering, og over halvparten
av arbeidsgiverne bryter reglene. Dette er ikke godt nok. Derfor
er det viktig både å presisere loven, slik vi gjør i dag, og sikre
mer åpenhet og bevisstgjøre arbeidsgivere og arbeidstakere om at
seksuell trakassering ikke skal forekomme på arbeidsplassen. Derfor
tydeliggjør Stortinget i dag vernet mot seksuell trakassering i
arbeidsmiljøloven gjennom å ta inn ILO-konvensjon nr. 190 om avskaffelse
av vold og trakassering i arbeidslivet, slik som beskrevet.
Anna Molberg (H) [10:05:23 ] : Det er nesten 190 000 mennesker
som i løpet av 2019 rapporterte at de hadde blitt utsatt for vold
eller trusler på arbeidsplasser i Norge. Det kunne da enten være
fra kollegaer, klienter, kunder, pasienter eller fra elever. Tall
fra levekårsundersøkelsen i samme år om arbeidsmiljø viser at rundt
90 000 mennesker i Norge som er arbeidstakere, rapporterte at de
ble utsatt for mobbing på arbeidsplassen minst én gang i måneden
eller mer.
ILO-konvensjonen
vi behandler i dag, er den første internasjonale konvensjonen som
retter seg mot vold og trakassering i nettopp arbeidslivet. Den
representerer en internasjonal arbeidslivsstandard som anerkjenner
alles rett til et arbeidsliv fritt for vold og trakassering, også
inkludert kjønnsbasert vold og trakassering. Nå foreslår Arbeids-
og inkluderingsdepartementet å ratifisere konvensjonen, noe vi fra
Høyres side ønsker velkommen. Norge har allerede omfattende lovgivning
på dette området, men vi har også lang tradisjon for å tilslutte
oss ILOs konvensjoner, og vi godtar også internasjonal kontroll
gjennom ILOs kontrollsystem.
ILO er FNs internasjonale
arbeidsorganisasjon, som ble stiftet i 1919. Siden da har en rekke
viktige konvensjoner blitt til, bl.a. konvensjoner som forbyr barnearbeid,
tvangsarbeid og diskriminering, og konvensjoner som gir rett på
likelønn, rett til å organisere seg og rett til å inngå arbeidsavtaler.
Den industrielle revolusjonen medførte også et naturlig behov for
å organisere arbeidstakere og sørge for anstendige arbeidsforhold,
rimelig lengde på arbeidstid og medvirkning på arbeidsplassen. Vi
har kommet langt siden den tid, men arbeidet med å sikre retten
til anstendig arbeid på alle måter fortsetter. Derfor er det med
glede at vi i dag tar del i den første internasjonale standarden
som retter seg mot vold og trakassering i arbeidslivet.
Eivind Drivenes (Sp) [10:07:48 ] : Senterpartiet slutter seg
til forslaget i proposisjonen om at Norge skal ratifisere ILO-konvensjon
nr. 190 om avskaffelse av vold og trakassering i arbeidslivet. ILO-konvensjonen
gjelder grunnleggende og viktige forhold i arbeidslivet. Det er
bra at Norge har et omfattende regelverk som skal bidra til å sikre
arbeidstakernes vern mot vold og trakassering i arbeidslivet.
Senterpartiet slutter
seg videre til lovforslaget om at det presiseres at vern mot trakassering
i arbeidsmiljøloven omfatter et vern mot seksuell trakassering,
og at det inntas definisjoner av trakassering og seksuell trakassering
i arbeidsmiljøloven, samt at verneombudets oppgaver presiseres når
det gjelder psykososialt arbeidsmiljø, jf. lovforslaget om arbeidsmiljøloven
§ 6-2 andre ledd ny bokstav f.
Jeg vil knytte
noen merknader til den siste lovendringen. Etter departementets
syn er det klart at verneombudets oppgaver etter gjeldende rett
omfatter både det fysiske og det psykososiale arbeidsmiljøet. Dette
er i henhold til arbeidsmiljøloven § 6-2 første ledd. Senterpartiet
er enig i at det kan være formålstjenlig at verneombudets oppgaver
knyttet til det psykososiale arbeidsmiljøet, tydeliggjøres i loven
– dette for å bidra til å øke bevisstheten om verneombudets ansvar
for de psykososiale sidene av arbeidsmiljøloven.
Det er likevel
viktig å understreke at det fortsatt skal være arbeidsgivers ansvar
å sørge for at arbeidstakerne har et fullt ut forsvarlig psykososialt
arbeidsmiljø. Lovforslaget er derfor ment som en presisering av
gjeldende rett og er ikke ment å pålegge verneombudet flere ansvarsområder
enn det som følger av reglene i dag. Senterpartiet legger det til
grunn.
Etter et tidligere
lovvedtak i år og i henhold til arbeidsmiljøloven § 6-1 første ledd
gjelder følgende:
«Ved hver virksomhet som går inn
under loven skal det velges verneombud. Ved virksomhet med mindre
enn 10 arbeidstakere kan partene skriftlig avtale en annen ordning,
herunder at det ikke skal være verneombud ved virksomheten. Hvis
ikke annet er fastsatt om tiden for avtalens gyldighet, anses den
som sluttet for 2 år, regnet fra den dagen den ble underskrevet.
Direktoratet for arbeidstilsynet kan, etter en konkret vurdering
av forholdene i virksomheten, fastsette at den likevel skal ha verneombud. Ved
virksomhet med mer enn 10 arbeidstakere kan det velges flere verneombud.»
Det må altså velges
verneombud i svært mange virksomheter i norsk arbeidsliv. Verneombudene
har en viktig rolle i virksomhetene, definert i arbeidsmiljøloven.
Det er derfor viktig at verneombudene får den nødvendige kunnskapen
gjennom opplæring til å gjennomføre en enkel risikovurdering av
fysiske, psykososiale og organisatoriske forhold i arbeidsmiljøet
samt gjøre dem i stand til å identifisere faktorer som fremmer eller
hemmer et godt psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø, jf.
forskriften om organisert ledelse og medvirkning.
Senterpartiet vil
understreke viktigheten av at departementet både følger opp tematikken
rundt opplæring av verneombudene i dialog med Arbeidstilsynet og gir
nødvendige avklaringer innen lovvedtakene trer i kraft.
Freddy André Øvstegård (SV) [10:11:07 ] (komiteens leder):
Å bekjempe seksuell trakassering og vold i arbeidslivet handler
om både likestilling og frihet. Vi er ikke likestilte når folks
muligheter og trygghet i arbeidslivet blir begrenset av trakassering
og vold. Det virker som barrierer som holder en tilbake, og som opprettholder
urettferdige og skjeve maktstrukturer i samfunnet. Når over 7 pst.
av kvinner bare det siste året har opplevd seksuell trakassering
jevnlig på jobb, har vi et samfunnsproblem. Derfor er saken vi behandler
i dag, så viktig. På tross av stor oppmerksomhet om dette de siste
årene har ikke tallene gått ned.
Jeg og SV fremmet
forslag om å tydeliggjøre seksuell trakassering i arbeidsmiljøloven
allerede i 2017. Nå vedtar et enstemmig storting å presisere vernet
mot trakassering i arbeidsmiljøloven og at det inntas definisjoner av
trakassering i arbeidsmiljøloven som tilsvarer definisjonene som
er inntatt i likestillings- og diskrimineringsloven. En slik synliggjøring
i loven vil kunne bidra til at partene lokalt, i virksomhetene,
får et sterkere fokus på det forebyggende arbeidet mot seksuell
trakassering på arbeidsplassene. En tydeliggjøring av disse lovkravene
vil også kunne bidra positivt til Arbeidstilsynets veiledningsarbeid.
I tillegg går et bredt flertall inn for å ratifisere ILO-konvensjonen
om avskaffelse av vold og trakassering i arbeidslivet, en internasjonal
arbeidslivsstandard som anerkjenner alles rett til et arbeidsliv
fritt for vold og trakassering.
Dette er viktige
skritt i riktig retning, men vi er nødt til å fortsette jobben.
Det blir nå bare viktigere at både Arbeidstilsynet, Likestillings-
og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda har nok ressurser,
både økonomisk og administrativt, til å kunne følge opp disse endringene,
for det viktigste arbeidet mot seksuell trakassering er det som
skjer rundt omkring på arbeidsplassene, med verneombud og tillitsvalgte.
Statsråd Marte Mjøs Persen [10:13:28 ] : Forslagene som behandles
i dag, er en del av regjeringens arbeid for å sikre arbeidstakere
et bedre vern mot trakassering og seksuell trakassering. Vi skal
ha nulltoleranse for seksuell trakassering i norsk arbeidsliv.
Siden 2017 og
starten på metoo-kampanjen har det vært økt bevissthet rundt uønsket
seksuell oppmerksomhet i samfunnet. I Norge har vi et omfattende
regelverk som skal verne arbeidstakere mot vold og trakassering
i arbeidslivet, men likevel viser undersøkelser at omtrent 117 000
arbeidstakere har vært utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet
én gang i måneden eller mer. Særlig gjelder dette unge kvinner.
For å styrke arbeidet
mot trakassering og seksuell trakassering foreslår regjeringen noen
endringer i arbeidsmiljøloven. Regjeringen foreslår å presisere
at vernet mot trakassering i arbeidsmiljøloven også innebærer et
vern mot seksuell trakassering. Vi foreslår også å innta definisjoner
av trakassering og seksuell trakassering i loven. I tillegg foreslår
vi å presisere verneombudets oppgaver når det gjelder psykososialt
arbeidsmiljø.
Lovforslagene
skal gjøre det lettere for arbeidsgivere og arbeidstakere å forstå
hva som menes med trakassering og seksuell trakassering, og bidra
til at verneombudene får et økt fokus på psykososialt arbeidsmiljøarbeid. Alle
skal føle seg trygg på jobb i Norge.
Regjeringen foreslår
også at Norge ratifiserer ILO-konvensjon nr. 190, om avskaffelse
av vold og trakassering i arbeidslivet. ILO-konvensjonen ble vedtatt 21. juni
2019 og er en internasjonal arbeidslivsstandard som anerkjenner
alles rett til et arbeidsliv fritt for vold og trakassering, inkludert
kjønnsbasert vold og trakassering. Dette er den første internasjonale
konvensjonen som retter seg mot vold og trakassering i arbeidslivet.
En bred ratifikasjon av konvensjonen blant ILOs medlemsstater vil
kunne bidra til et regulert arbeidsliv med ordnede forhold for arbeidstakere
på verdensbasis og en styrking av kvinners og andre sårbare gruppers
stilling i arbeidslivet.
Trine Lise Sundnes (A) [10:16:02 ] : Ingen skal måtte tåle
eller frykte å bli utsatt for seksuell trakassering på jobb, og
det er først og fremst arbeidsgivers ansvar å sørge for at det ikke
skjer.
Da Arbeidstilsynet
meldte om tilsyn på 833 ulike serverings- og overnattingssteder,
hvor halvparten hadde for dårlige rutiner eller manglende regelverk,
viste det seg dessverre at ansatte i utelivsbransjen ikke er alene.
Det skjer seksuell trakassering av ansatte i helse- og omsorgssektoren,
i kultur- og scenesektoren, i barnevernsinstitusjoner og i forbindelse
med tjenester til personer med utviklingshemming, psykiske helseutfordringer
og rusproblematikk. Det er seksuell trakassering av kvinnelige fiskere
på sjøen, fengselsbetjenter og butikkmedarbeidere. Eksemplene er
mange og oppslagene i mediene likeså.
Det aller viktigste
er at de som driver med trakassering, blir stoppet, at de som har
ansvaret, tar ansvar, og at alle skikkelige arbeidsgivere både avstår
fra trakassering og står opp for dem som rammes av det.
Presidenten
[10:17:12 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 1
og 2.
Etter ønske fra
arbeids- og sosialkomiteen vil sakene nr. 3 og 4 vil bli behandlet
under ett.