Presidenten
[10:18:24 ]: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil
presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Henrik Asheim (H) [10:18:52 ] (ordfører for sakene nr. 3 og
4): La meg begynne med å takke komiteen for godt og effektivt arbeid
med disse to proposisjonene. Det er egentlig to parallelle proposisjoner
regjeringen har lagt frem for Stortinget, som en oppfølging av lovvedtak
fra Stortinget i forrige periode, 18. desember 2020, om en reform
av etterlatteytelsene. De tilpasningene som regjeringen nå legger
frem, er ment både å rette opp utilsiktede virkninger og presisere
enkelte endringer for å unngå at det oppstår misforståelser. Det er
også et mindretallsforslag fra Fremskrittspartiet, SV og Rødt om
å evaluere disse endringene, og jeg antar at representanter fra
de partiene vil argumentere for det forslaget. Det er et bredt flertall
i komiteen som kommer til å støtte endringene i proposisjonene.
Dette fullfører
dermed det som kan tre i kraft 1. januar 2024 – svært viktige endringer
i etterlatteytelsene. Prosessen begynte egentlig allerede i 2015,
da Solberg-regjeringen oppnevnte et utvalg som skulle gjennomgå
disse ytelsene. Bakgrunnen for det var at etterlatteytelsene nærmest
var uendret helt tilbake til 1967, samtidig som samfunnet vårt har
endret seg betydelig, både ved at flere kvinner er i jobb – heldigvis,
kan man si – og at vi har nye familiestrukturer. Det utvalget som
ble nedsatt i 2015, la frem NOU 2017: 3, med forslag til reform
av etterlatteytelsene. Dette ble så sendt på høring før Solberg-regjeringen
fikk vedtatt endringene, altså i desember 2020.
De viktige grepene
som ble vedtatt den gangen, var først og fremst at etterlattepensjonen
ble omgjort til en tidsbegrenset omstillingsstønad. Når pensjonsreformen
og systemet vårt sier at det skal lønne seg å jobbe, at vi ønsker
at flest mulig skal komme i arbeid, er det viktig å endre disse
støtteordningene for å gi omstilling til å komme i arbeid istedenfor
å være på en lav etterlattepensjon resten av livet. I Stortinget
ble det vedtatt betydelige modereringer, bl.a. at de over 60 år
som mister sin ektefelle, vil kunne motta støtten til de er 67 år
dersom de har svak tilknytning til arbeidslivet. Det andre viktige grepet
var at man samtidig økte barnepensjonen, slik at barn som mister
sine foreldre, enten én eller to, får en økt pensjon, økt økonomisk
støtte, som gjør at de kan klare seg bedre i årene som kommer.
Det er skjebnens
ironi at jeg faktisk var fungerende arbeidsminister da dette ble
vedtatt. Jeg hadde den tvilsomme gleden å bli relativt kritisk omtalt
for de endringene som ble gjort, fra det som i dag er regjeringspartiene.
Blant annet ble jeg beskyldt for å svikte enkene. Derfor er jeg
ekstra glad for at de to partiene som beskyldte meg for det den
gangen, nå kommer til å stemme for, slik at dette kan tre i kraft
1. januar 2024, for dette er det siste grepet for å få pensjonsreformen
på plass.
Tuva Moflag (A) [10:22:14 ] : Fra meg skal det ikke komme noen
omtaler av tidligere fungerende arbeidsminister – fung. ass., hvis
det er lov å si det parlamentarisk. Saksordføreren har gitt en ryddig
redegjørelse av behandlingsløpet for disse sakene gjennom de senere årene.
Prop. 72 L for 2022–2023 og Prop. 77 L for 2022–2023 er en oppfølging
av etterlattereformen som ble vedtatt i desember 2020. Hovedgrepene
i etterlattereformen handler om å gå fra varige ytelser for etterlatte til
tidsbegrensede omstillingsytelser, som skal bidra til at man stimulerer
til både selvforsørgelse og arbeidsdeltakelse. Ytelser til barn
ble betydelig styrket gjennom forslagene som ble lagt fram i etterlattereformen, og
også ytterligere styrket gjennom Stortingets behandling.
De proposisjonene
vi behandler her i dag, sørger for at endringene kan tre i kraft
som planlagt fra 1. januar 2024. Som saksordføreren omtalte, ble
etterlattereformen lagt fram av regjeringen Solberg og vedtatt av
det politiske flertallet fra forrige periode. Vi behandler i dag forslag
om samordning av pensjons- og trygdeytelser samt oppdatering av
henvisninger og tilpasninger av regelverket.
Proposisjonene
klargjør også forholdet til internasjonal rett og Norges forpliktelser
med tanke på trygdekoordinering. Vi får på plass folkerettsmarkører,
som også er i tråd med den behandlingen vi har hatt av oppfølging
av Prop. 71 L for 2019–2020. Oppfølgingen som vedtas i dag, vedtas
med et bredt politisk flertall, og da har vi en forutsigbarhet knyttet
til hvilke regler som gjelder fra 1. januar 2024.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:24:37 ] : Saken gjelder endringer
i folketrygdloven, tilpasning av reglene om nye etterlatteytelser.
Arbeiderpartiet
og Senterpartiet, dagens regjeringspartier, gikk imot de svekkelser
av etterlatteytelsene som Solberg-regjeringa la fram i forrige stortingsperiode.
Dagens lovforslag fra Støre-regjeringa følger imidlertid opp Solberg-regjeringas
svekkede etterlatteytelser. Det vil jeg beklage. Men dette er realiteten
som regjeringspartienes stortingsrepresentanter har valgt å forholde
seg til.
Jeg vil knytte
noen få ord til internasjonal rett og trygdekoordinering innenfor
EØS-avtalen. Jeg vil understreke at EØS-avtalens hoveddel gir borgere
fra EØS-stater rett til fri bevegelighet og likebehandling.
Disse individuelle
rettighetsbestemmelsene var ikke en del av trygdekoordineringsutvalgets
mandat. Utvalgets drøftinger av forbindelsen mellom bestemmelsene
i trygdeforordningen og de alminnelige reglene om fri bevegelighet
i traktatene ga dermed ikke grunnlag for departementets konklusjon
om at de fleste praktiske problemstillinger som kan oppstå når det
gjelder etterlatteytelser fra folketrygden i forbindelse med at
EØS-borgere bor, oppholder seg eller arbeider i flere EØS-stater,
er løst gjennom trygdeforordningen. I denne koordineringen har Norge
ingen handlefrihet, men må gi samme rettigheter og plikter til alle
EU/EØS-borgere.
Senterpartiet
har merket seg at departementet i omtalen av den foreliggende proposisjonen
om EØS-avtalen som ramme for trygdekoordinering i EØS, viser til NOU
2021: 8 og trygdekoordineringsutvalget. Her viser jeg, som sagt,
til flertallets merknad i Innst. 33 L for 2022–2023, som viser at
de individuelle rettighetsbestemmelsene ikke var en del av trygdekoordineringsutvalgets
mandat, og at betydningen av dem, og dermed konsekvensen av Høyesteretts
storkammerdom av 2. juli 2021, derfor ikke var utredet som grunnlag
for framleggelsen av Prop. 71 L for 2021–2022. Trygdekoordineringsutvalgets
mandat og arbeid var altså fra før avklaringene fra EFTA-domstolen
og Høyesterett forelå. Avslutningsvis vil jeg derfor presisere noe
som er svært viktig: Praktisering av de lovendringer som vi gjør
i dag, må være i samsvar med flertallsmerknadene i Innst. 33 L fra
2022–2023.
Freddy André Øvstegård (SV) [10:27:39 ] (komiteens leder):
Som saksordføreren har vært inne på, har vi her en rekke tekniske
tilpasninger i lovverket som følge av den tidligere regjeringens
reform av etterlatteytelsene.
SV går ikke imot
de lovtekniske endringene vi vedtar her i dag, når reformen først
er iverksatt, men vi vil minne om at vi gikk imot flere av de endringene
i utgangspunktet. Begrunnelsen for det var at dette rammet veldig
tydelig usosialt, og det rammet veldig tydelig særlig kvinner. Derfor
fremmer vi et forslag i dag om å evaluere etter tre år for å se
hvordan dette slår ut for folk. Det skulle egentlig bare mangle
at vi ikke følger skikkelig med på konsekvensene når denne salen
gjør endringer som er viktige i folks liv, særlig når det er snakk
om folk i en sårbar situasjon.
Derfor tar jeg
opp forslaget vårt i saken.
Presidenten
[10:28:36 ]: Representanten Freddy André Øvstegård har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Statsråd Marte Mjøs Persen [10:28:52 ] : Regjeringen har i
to proposisjoner lagt fram forslag om endringer i folketrygdloven,
samordningsloven og enkelte andre lover. Forslagene er en oppfølging
av vedtaket Stortinget gjorde i desember 2020, da det ble vedtatt
en reform av folketrygdens ytelser til etterlatte. Kort oppsummert
innebærer reformen at dagens etterlattepensjon erstattes av en tidsbegrenset
omstillingsytelse med aktivitetsplikt. Videre innebærer reformen en
forenkling og en betydelig styrking av ytelser til etterlatte barn.
Reformen innebærer også at fordeler for etterlatte i beregningen
av folketrygdens uføretrygd og alderspensjon fases ut.
Forslagene om
endringer i de lovene som legges fram nå, er i stor grad nødvendige
tilpasninger for at reformen skal kunne tre i kraft 1. januar 2024.
Forslagene inkluderer enkelte opprettinger og presiseringer. Det innføres
også såkalte folkerettsmarkører i revidert kapittel 17 og nytt kapittel
17 A i folketrygdloven. Disse folkerettsmarkørene påpeker at bestemmelsene
i folketrygdloven skal fravikes i den utstrekning det er nødvendig
av hensyn til relevante bestemmelser i EØS-avtalens hoveddel, trygdeforordningen,
gjennomføringsforordningen og bi- og multilaterale trygdeavtaler.
Forslagene gjelder
også tilpasninger i reglene for bruttoberegnet offentlig tjenestepensjon
og personskadetrygd. Tilpasningene i bl.a. samordningsloven er gjort som
følge av endringene i folketrygden.
Jeg er glad for
at komiteen støtter regjeringens forslag.
Stortinget har
altså vedtatt en reform av folketrygdens ytelser til etterlatte.
Denne regjeringen følger nå opp dette, slik at Stortingets vedtak
kan tre i kraft fra nyttår.
Presidenten
[10:30:37 ]: Det blir replikkordskifte.
Henrik Asheim (H) [10:30:48 ] : Nå er det slik at i denne innstillingen
har ikke regjeringspartiene noen merknader. De skriver simpelthen
ingenting om hva de mener om denne saken, men stemmer for den. Så
sa representanten Lundteigen i dag at dette svekker etterlatteytelsene.
Da er mitt spørsmål til statsråden: Er statsråden enig i at det
som hun og regjeringen har lagt frem, som Stortinget i dag kommer
til å vedta, og som trer i kraft 1. januar, svekker etterlatteytelsene?
Statsråd Marte Mjøs Persen [10:31:17 ] : Som ansvarlige styringspartier
vil vi måtte følge opp vedtak som er gjort av tidligere stortingsflertall,
også vedtak som vi har vært uenig i. Regjeringspartiene har i Hurdalsplattformen
angitt hvilke politiske saker vi vil jobbe for å realisere.
Jeg har også lyst
til å si at siden dagens etterlatteordninger ble innført på 1960-tallet,
som representanten Asheim også påpekte i sitt innlegg, har vi vært
gjennom store samfunnsendringer. Det store flertallet av etterlatte
i dag er i arbeid og har egen inntekt. Trygdesystemet er også forbedret,
bl.a. med bedre minsteytelser.
De nye opptjeningsreglene
i alderspensjonen som gjelder fullt ut fra 1963-kullet, har en rekke
gode egenskaper, som bl.a. gunstigere opptjening ved ulønnet omsorgsarbeid
og ingen såkalt minstepensjonsfelle, så dette tror jeg skal gå helt
greit.
Henrik Asheim (H) [10:32:19 ] : Jeg synes siste del av svaret
var veldig gode argumenter for å gjøre de endringene som vi nå vedtar,
og som Solberg-regjeringen foreslo.
Den første delen
av innlegget handlet om at man av og til er nødt til å gjøre ting
man ikke er for, og da er det litt uklart hvorfor man stiller til
valg, for hele poenget var at disse endringene ble vedtatt med et
annet flertall i Stortinget. Den gangen mente både Arbeiderpartiet
og Senterpartiet at det var fælt, grusomt og dårlig, og så får man
et nytt flertall.
Det er overgangsordninger,
de har ikke trådt i kraft. Faktisk kommer disse proposisjonene for
at det skal kunne tre i kraft. Det er ingenting som hindrer statsråden
i å endre det dersom regjeringen og flertallet på Stortinget nå
mener noe annet.
Dette er ikke
for å bore i det, for vi får jo flertall for det som vi alltid har
ment, og som vi mener er riktig, men jeg synes det er litt uredelig
eller upresist fra en regjering å si at man er bundet på hender
og føtter, og at dette er noe man simpelthen bare er nødt til å
gjøre.
Er det slik at
statsråden egentlig er mot å gjøre de endringene som hun har fremmet
i proposisjoner til Stortinget nå, som trer i kraft 1. januar?
Statsråd Marte Mjøs Persen [10:33:19 ] : Jeg har bare lyst
til å gjenta det jeg sa i sted: Når det har vært stortingsflertall
i denne saken, følger vi det opp som et ansvarlig styringsparti
for at loven skal kunne tre i kraft til den tiden som er angitt.
Regjeringspartiene har angitt i Hurdalsplattformen hvilke saker
vi ønsker å prioritere, og også reversere, for den del, og dette
er ikke en av de sakene.
Jeg har heller
ingen problemer med å argumentere for at noen av disse endringene
kan være til gunst. For eksempel er endringene i barns rettigheter
positive, sånn at de får sikret sin framtid dersom de er så uheldige at
de mister en eller begge sine foreldre.
Henrik Asheim (H) [10:34:18 ] : Å øke barnepensjonen tror jeg
Stortinget er veldig for – eller det vet vi at det er, for det har
vi vedtatt mange ganger. Betyr det at statsråden nå mener at det
egentlig er galt å endre etterlattepensjonen til en omstillingsstønad,
eller er statsråden for den endringen?
Statsråd Marte Mjøs Persen [10:34:39 ] : Det har jo blitt påpekt
i denne debatten at samfunnet har endret seg betydelig siden folketrygden
ble vedtatt, og siden 1960-tallet. Blant annet jobber kvinner i
mye større grad enn det de gjorde før. Man har også fått utvidede rettigheter
i folketrygden knyttet til det å ta ansvar for omsorgsarbeid, f.eks.
i ulønnet permisjon. Dermed tror jeg at konsekvensene av å avvikle
den ordningen vil være mye mindre i dagens samfunn, når kvinner
jobber så mye mer, enn det det ville vært for noen år tilbake, da kjønnslikestillingen
var kommet mye kortere, og flere kvinner sto utenfor arbeidslivet.
Presidenten
[10:35:29 ]: Replikkordskiftet er dermed omme.
Flere har heller
ikke bedt om ordet til sakene nr. 3 og 4.
Votering, se voteringskapittel