Stortinget - Møte torsdag den 1. juni 2023

Dato: 01.06.2023
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 387 L (2022–2023), jf. Prop. 77 L (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [10:18:09]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger til reglene om nye etterlatteytelser) (Innst. 387 L (2022–2023), jf. Prop. 77 L (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Henrik Asheim (H) [] (ordfører for sakene nr. 3 og 4): La meg begynne med å takke komiteen for godt og effektivt arbeid med disse to proposisjonene. Det er egentlig to parallelle proposisjoner regjeringen har lagt frem for Stortinget, som en oppfølging av lovvedtak fra Stortinget i forrige periode, 18. desember 2020, om en reform av etterlatteytelsene. De tilpasningene som regjeringen nå legger frem, er ment både å rette opp utilsiktede virkninger og presisere enkelte endringer for å unngå at det oppstår misforståelser. Det er også et mindretallsforslag fra Fremskrittspartiet, SV og Rødt om å evaluere disse endringene, og jeg antar at representanter fra de partiene vil argumentere for det forslaget. Det er et bredt flertall i komiteen som kommer til å støtte endringene i proposisjonene.

Dette fullfører dermed det som kan tre i kraft 1. januar 2024 – svært viktige endringer i etterlatteytelsene. Prosessen begynte egentlig allerede i 2015, da Solberg-regjeringen oppnevnte et utvalg som skulle gjennomgå disse ytelsene. Bakgrunnen for det var at etterlatteytelsene nærmest var uendret helt tilbake til 1967, samtidig som samfunnet vårt har endret seg betydelig, både ved at flere kvinner er i jobb – heldigvis, kan man si – og at vi har nye familiestrukturer. Det utvalget som ble nedsatt i 2015, la frem NOU 2017: 3, med forslag til reform av etterlatteytelsene. Dette ble så sendt på høring før Solberg-regjeringen fikk vedtatt endringene, altså i desember 2020.

De viktige grepene som ble vedtatt den gangen, var først og fremst at etterlattepensjonen ble omgjort til en tidsbegrenset omstillingsstønad. Når pensjonsreformen og systemet vårt sier at det skal lønne seg å jobbe, at vi ønsker at flest mulig skal komme i arbeid, er det viktig å endre disse støtteordningene for å gi omstilling til å komme i arbeid istedenfor å være på en lav etterlattepensjon resten av livet. I Stortinget ble det vedtatt betydelige modereringer, bl.a. at de over 60 år som mister sin ektefelle, vil kunne motta støtten til de er 67 år dersom de har svak tilknytning til arbeidslivet. Det andre viktige grepet var at man samtidig økte barnepensjonen, slik at barn som mister sine foreldre, enten én eller to, får en økt pensjon, økt økonomisk støtte, som gjør at de kan klare seg bedre i årene som kommer.

Det er skjebnens ironi at jeg faktisk var fungerende arbeidsminister da dette ble vedtatt. Jeg hadde den tvilsomme gleden å bli relativt kritisk omtalt for de endringene som ble gjort, fra det som i dag er regjeringspartiene. Blant annet ble jeg beskyldt for å svikte enkene. Derfor er jeg ekstra glad for at de to partiene som beskyldte meg for det den gangen, nå kommer til å stemme for, slik at dette kan tre i kraft 1. januar 2024, for dette er det siste grepet for å få pensjonsreformen på plass.

Tuva Moflag (A) []: Fra meg skal det ikke komme noen omtaler av tidligere fungerende arbeidsminister – fung. ass., hvis det er lov å si det parlamentarisk. Saksordføreren har gitt en ryddig redegjørelse av behandlingsløpet for disse sakene gjennom de senere årene. Prop. 72 L for 2022–2023 og Prop. 77 L for 2022–2023 er en oppfølging av etterlattereformen som ble vedtatt i desember 2020. Hovedgrepene i etterlattereformen handler om å gå fra varige ytelser for etterlatte til tidsbegrensede omstillingsytelser, som skal bidra til at man stimulerer til både selvforsørgelse og arbeidsdeltakelse. Ytelser til barn ble betydelig styrket gjennom forslagene som ble lagt fram i etterlattereformen, og også ytterligere styrket gjennom Stortingets behandling.

De proposisjonene vi behandler her i dag, sørger for at endringene kan tre i kraft som planlagt fra 1. januar 2024. Som saksordføreren omtalte, ble etterlattereformen lagt fram av regjeringen Solberg og vedtatt av det politiske flertallet fra forrige periode. Vi behandler i dag forslag om samordning av pensjons- og trygdeytelser samt oppdatering av henvisninger og tilpasninger av regelverket.

Proposisjonene klargjør også forholdet til internasjonal rett og Norges forpliktelser med tanke på trygdekoordinering. Vi får på plass folkerettsmarkører, som også er i tråd med den behandlingen vi har hatt av oppfølging av Prop. 71 L for 2019–2020. Oppfølgingen som vedtas i dag, vedtas med et bredt politisk flertall, og da har vi en forutsigbarhet knyttet til hvilke regler som gjelder fra 1. januar 2024.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Saken gjelder endringer i folketrygdloven, tilpasning av reglene om nye etterlatteytelser.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet, dagens regjeringspartier, gikk imot de svekkelser av etterlatteytelsene som Solberg-regjeringa la fram i forrige stortingsperiode. Dagens lovforslag fra Støre-regjeringa følger imidlertid opp Solberg-regjeringas svekkede etterlatteytelser. Det vil jeg beklage. Men dette er realiteten som regjeringspartienes stortingsrepresentanter har valgt å forholde seg til.

Jeg vil knytte noen få ord til internasjonal rett og trygdekoordinering innenfor EØS-avtalen. Jeg vil understreke at EØS-avtalens hoveddel gir borgere fra EØS-stater rett til fri bevegelighet og likebehandling.

Disse individuelle rettighetsbestemmelsene var ikke en del av trygdekoordineringsutvalgets mandat. Utvalgets drøftinger av forbindelsen mellom bestemmelsene i trygdeforordningen og de alminnelige reglene om fri bevegelighet i traktatene ga dermed ikke grunnlag for departementets konklusjon om at de fleste praktiske problemstillinger som kan oppstå når det gjelder etterlatteytelser fra folketrygden i forbindelse med at EØS-borgere bor, oppholder seg eller arbeider i flere EØS-stater, er løst gjennom trygdeforordningen. I denne koordineringen har Norge ingen handlefrihet, men må gi samme rettigheter og plikter til alle EU/EØS-borgere.

Senterpartiet har merket seg at departementet i omtalen av den foreliggende proposisjonen om EØS-avtalen som ramme for trygdekoordinering i EØS, viser til NOU 2021: 8 og trygdekoordineringsutvalget. Her viser jeg, som sagt, til flertallets merknad i Innst. 33 L for 2022–2023, som viser at de individuelle rettighetsbestemmelsene ikke var en del av trygdekoordineringsutvalgets mandat, og at betydningen av dem, og dermed konsekvensen av Høyesteretts storkammerdom av 2. juli 2021, derfor ikke var utredet som grunnlag for framleggelsen av Prop. 71 L for 2021–2022. Trygdekoordineringsutvalgets mandat og arbeid var altså fra før avklaringene fra EFTA-domstolen og Høyesterett forelå. Avslutningsvis vil jeg derfor presisere noe som er svært viktig: Praktisering av de lovendringer som vi gjør i dag, må være i samsvar med flertallsmerknadene i Innst. 33 L fra 2022–2023.

Freddy André Øvstegård (SV) [] (komiteens leder): Som saksordføreren har vært inne på, har vi her en rekke tekniske tilpasninger i lovverket som følge av den tidligere regjeringens reform av etterlatteytelsene.

SV går ikke imot de lovtekniske endringene vi vedtar her i dag, når reformen først er iverksatt, men vi vil minne om at vi gikk imot flere av de endringene i utgangspunktet. Begrunnelsen for det var at dette rammet veldig tydelig usosialt, og det rammet veldig tydelig særlig kvinner. Derfor fremmer vi et forslag i dag om å evaluere etter tre år for å se hvordan dette slår ut for folk. Det skulle egentlig bare mangle at vi ikke følger skikkelig med på konsekvensene når denne salen gjør endringer som er viktige i folks liv, særlig når det er snakk om folk i en sårbar situasjon.

Derfor tar jeg opp forslaget vårt i saken.

Presidenten []: Representanten Freddy André Øvstegård har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Regjeringen har i to proposisjoner lagt fram forslag om endringer i folketrygdloven, samordningsloven og enkelte andre lover. Forslagene er en oppfølging av vedtaket Stortinget gjorde i desember 2020, da det ble vedtatt en reform av folketrygdens ytelser til etterlatte. Kort oppsummert innebærer reformen at dagens etterlattepensjon erstattes av en tidsbegrenset omstillingsytelse med aktivitetsplikt. Videre innebærer reformen en forenkling og en betydelig styrking av ytelser til etterlatte barn. Reformen innebærer også at fordeler for etterlatte i beregningen av folketrygdens uføretrygd og alderspensjon fases ut.

Forslagene om endringer i de lovene som legges fram nå, er i stor grad nødvendige tilpasninger for at reformen skal kunne tre i kraft 1. januar 2024. Forslagene inkluderer enkelte opprettinger og presiseringer. Det innføres også såkalte folkerettsmarkører i revidert kapittel 17 og nytt kapittel 17 A i folketrygdloven. Disse folkerettsmarkørene påpeker at bestemmelsene i folketrygdloven skal fravikes i den utstrekning det er nødvendig av hensyn til relevante bestemmelser i EØS-avtalens hoveddel, trygdeforordningen, gjennomføringsforordningen og bi- og multilaterale trygdeavtaler.

Forslagene gjelder også tilpasninger i reglene for bruttoberegnet offentlig tjenestepensjon og personskadetrygd. Tilpasningene i bl.a. samordningsloven er gjort som følge av endringene i folketrygden.

Jeg er glad for at komiteen støtter regjeringens forslag.

Stortinget har altså vedtatt en reform av folketrygdens ytelser til etterlatte. Denne regjeringen følger nå opp dette, slik at Stortingets vedtak kan tre i kraft fra nyttår.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Henrik Asheim (H) []: Nå er det slik at i denne innstillingen har ikke regjeringspartiene noen merknader. De skriver simpelthen ingenting om hva de mener om denne saken, men stemmer for den. Så sa representanten Lundteigen i dag at dette svekker etterlatteytelsene. Da er mitt spørsmål til statsråden: Er statsråden enig i at det som hun og regjeringen har lagt frem, som Stortinget i dag kommer til å vedta, og som trer i kraft 1. januar, svekker etterlatteytelsene?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Som ansvarlige styringspartier vil vi måtte følge opp vedtak som er gjort av tidligere stortingsflertall, også vedtak som vi har vært uenig i. Regjeringspartiene har i Hurdalsplattformen angitt hvilke politiske saker vi vil jobbe for å realisere.

Jeg har også lyst til å si at siden dagens etterlatteordninger ble innført på 1960-tallet, som representanten Asheim også påpekte i sitt innlegg, har vi vært gjennom store samfunnsendringer. Det store flertallet av etterlatte i dag er i arbeid og har egen inntekt. Trygdesystemet er også forbedret, bl.a. med bedre minsteytelser.

De nye opptjeningsreglene i alderspensjonen som gjelder fullt ut fra 1963-kullet, har en rekke gode egenskaper, som bl.a. gunstigere opptjening ved ulønnet omsorgsarbeid og ingen såkalt minstepensjonsfelle, så dette tror jeg skal gå helt greit.

Henrik Asheim (H) []: Jeg synes siste del av svaret var veldig gode argumenter for å gjøre de endringene som vi nå vedtar, og som Solberg-regjeringen foreslo.

Den første delen av innlegget handlet om at man av og til er nødt til å gjøre ting man ikke er for, og da er det litt uklart hvorfor man stiller til valg, for hele poenget var at disse endringene ble vedtatt med et annet flertall i Stortinget. Den gangen mente både Arbeiderpartiet og Senterpartiet at det var fælt, grusomt og dårlig, og så får man et nytt flertall.

Det er overgangsordninger, de har ikke trådt i kraft. Faktisk kommer disse proposisjonene for at det skal kunne tre i kraft. Det er ingenting som hindrer statsråden i å endre det dersom regjeringen og flertallet på Stortinget nå mener noe annet.

Dette er ikke for å bore i det, for vi får jo flertall for det som vi alltid har ment, og som vi mener er riktig, men jeg synes det er litt uredelig eller upresist fra en regjering å si at man er bundet på hender og føtter, og at dette er noe man simpelthen bare er nødt til å gjøre.

Er det slik at statsråden egentlig er mot å gjøre de endringene som hun har fremmet i proposisjoner til Stortinget nå, som trer i kraft 1. januar?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Jeg har bare lyst til å gjenta det jeg sa i sted: Når det har vært stortingsflertall i denne saken, følger vi det opp som et ansvarlig styringsparti for at loven skal kunne tre i kraft til den tiden som er angitt. Regjeringspartiene har angitt i Hurdalsplattformen hvilke saker vi ønsker å prioritere, og også reversere, for den del, og dette er ikke en av de sakene.

Jeg har heller ingen problemer med å argumentere for at noen av disse endringene kan være til gunst. For eksempel er endringene i barns rettigheter positive, sånn at de får sikret sin framtid dersom de er så uheldige at de mister en eller begge sine foreldre.

Henrik Asheim (H) []: Å øke barnepensjonen tror jeg Stortinget er veldig for – eller det vet vi at det er, for det har vi vedtatt mange ganger. Betyr det at statsråden nå mener at det egentlig er galt å endre etterlattepensjonen til en omstillingsstønad, eller er statsråden for den endringen?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Det har jo blitt påpekt i denne debatten at samfunnet har endret seg betydelig siden folketrygden ble vedtatt, og siden 1960-tallet. Blant annet jobber kvinner i mye større grad enn det de gjorde før. Man har også fått utvidede rettigheter i folketrygden knyttet til det å ta ansvar for omsorgsarbeid, f.eks. i ulønnet permisjon. Dermed tror jeg at konsekvensene av å avvikle den ordningen vil være mye mindre i dagens samfunn, når kvinner jobber så mye mer, enn det det ville vært for noen år tilbake, da kjønnslikestillingen var kommet mye kortere, og flere kvinner sto utenfor arbeidslivet.

Presidenten []: Replikkordskiftet er dermed omme.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sakene nr. 3 og 4.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel