Stortinget - Møte torsdag den 1. juni 2023

Dato: 01.06.2023
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 391 S (2022–2023), jf. Dokument 8:213 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 9 [11:09:36]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård og Kari Elisabeth Kaski om erfaringer med skolelekser til erstatning for hjemmelekser (Innst. 391 S (2022–2023), jf. Dokument 8:213 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletiden – bli gitt anledning til inntil fire replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalere og inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletiden, får en taletid på inntil 3 minutter.

Jan Tore Sanner (H) [] (ordfører for sak nr. 8): I dag får Skole-Norge en fornyet og forbedret opplæringslov. Det er et bredt politisk flertall som bidrar til å sikre en historisk utvidelse av elevenes rett til medvirkning, fullføring og oppfølging, og som sikrer trygge overganger og ekstra innsats rettet mot de elevene som trenger det mest.

Dagens lov har tjent Skole-Norge vel, men etter 25 år med revideringer og et høyt reformtempo under regjeringen Solberg var det behov for en helhetlig gjennomgang. Opplæringsloven er en av Norges viktigste lover. Den regulerer hverdagen til over 820 000 barn og unge og arbeidsdagen til over 95 000 lærere i skolen. Det har derfor vært viktig å sikre at loven har et klart og forståelig språk.

Den nye loven bygger på en omfattende offentlig utredning, som jeg hadde gleden av å ta imot som kunnskaps- og integreringsminister i 2019. Høringsforslaget til ny lov ble sendt ut av regjeringen Solberg i august 2021, og rett før påske la regjeringen Støre frem lovforslaget.

Jeg vil takke komiteen for et konstruktivt og godt samarbeid. I dag føler jeg at vi kan si at en god lov har blitt enda bedre.

Jeg vil også be kunnskapsministeren ta med en stor takk til embetsverket. Loven vi vedtar i dag, har blitt jobbet med under fem kunnskapsministere og to regjeringer. Omfattende høringer har også bidratt til god forankring og ytterligere forbedringer.

Med opplæringsloven lovfestes viktige reformer vedtatt under Solberg-regjeringen. Skolene får en tydelig plikt til å følge opp fravær, plikten til intensivopplæring i 1.–4. klasse videreføres, det skal sikres bedre overganger mellom ungdomsskole og videregående skole, og nulltoleranse mot mobbing videreføres.

Det har over lengre tid vært jobbet med å øke gjennomføringen i videregående skole. Fag- eller svennebrev eller studiekompetanse er inngangsbilletten til arbeidslivet. Det går i riktig retning. Med fullføringsreformen, som ble foreslått av regjeringen Solberg, går vi fra en rett til videregående skole til en rett til å fullføre. Det vil bety mye for mange ungdommer og for oss som samfunn. Vi trenger mer og riktig kompetanse for å sikre verdiskaping og velferd i årene som kommer.

Det skapte sterke reaksjoner at regjeringen ville svekke opplæringskontorene. Jeg er derfor glad for at Stortinget enstemmig vil sikre at opplæringskontorene fortsatt skal kunne formidle, veilede og sikre en god gjennomføring av læretiden for lærlinger og bedrifter.

For å unngå at flere dropper ut av videregående skole er det viktig å styrke Oppfølgingstjenesten. Vi ber derfor regjeringen vurdere både hvordan Oppfølgingstjenesten kan gis en forebyggende rolle, og om de kan følge elevene allerede fra 10. trinn.

Det er viktig med god oppfølging av elevene og særlig elever med behov for ekstra hjelp. Det har vært en diskusjon rundt retten til å klage på manglende gjennomføring av enkeltvedtak om spesialundervisning. Her skjærer komiteen igjennom og slår fast at det skal kunne klages til statsforvalter.

Læreren er den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring. Vi må fortsette satsingen på kvalifiserte lærere med tilstrekkelig fordypning. Derfor er det viktig at et enstemmig storting ber regjeringen komme tilbake med forslag som kan sikre en sterkere anerkjennelse av lærerutdanning. Vi understreker også at utgangspunktet må være at det bare er lærere som kan ha det faglige ansvaret for opplæringen. Det er viktig at den dialogen regjeringen har startet med lærerorganisasjonene og KS, gir konkrete og gode resultater.

Bred enighet om anerkjennelse av lærerutdanningen og god skoleledelse er bra, men det er uheldig at flertallet samtidig fjerner kravet til faglig fordypning. Vi trenger flere kvalifiserte lærere og flere med faglig fordypning i norsk, engelsk og matematikk og flere skoleledere med fordypning i pedagogisk ledelse.

Lekser har lenge vært et stridstema i skolen. Jeg er glad for at et bredt flertall nå er enige om at skolen skal kunne pålegge elevene lekser. For Høyre har det vært viktig å understreke at skolen må være leksebevisst, slik at leksene bidrar til å fremme læring, og at lekser er et pedagogisk verktøy for læreren. Her mener noen partier at kommunen skal kunne pålegge skolen å være leksefri. Høyre mener vi må vise tillit til lærerne.

Jeg er ellers glad for at flertallet sluttet seg til forslag både om å gi skolene større fleksibilitet i fag- og timefordelingen og om en lettere og enklere bruk av alternative opplæringsarenaer.

Med det vil jeg ta opp de forslagene der Høyre er forslagsstiller eller medforslagsstiller.

Presidenten []: Representanten Jan Tore Sanner har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Øystein Mathisen (A) []: Lekser er et fint sted å ta opp tråden. Lekser er noe som har vært mye debattert i forbindelse med disse lovendringene, og bevisst bruk av lekser er noe vi alle sammen er veldig enig i. Under 5 pst. av norske skoler er leksefrie, mens veldig mange kommuner har innført at de skal være leksebevisste.

Hvorfor mener Høyre at det er en dårlig idé å avlyse en debatt mellom skole, lærere, foreldre og elever i lokaldemokratiet om hva som er best praksis, og å gi kommunene mulighet til å lage en helhetlig tilnærming til hvordan man skal gjennomføre lekser?

Jan Tore Sanner (H) []: Det er ganske enkelt fordi vi må ha tillit til lærerne. Jeg trodde det også var utgangspunktet for Arbeiderpartiets tillitsreform, og at det ikke handlet om tillit til Arbeiderpartiets lokalpolitikere.

Dette er et pedagogisk verktøy som lærerne må ha mulighet til å bruke. Selvsagt må det være god dialog mellom læreren, skolen, eleven og foreldrene. Vi er opptatt av at skolene skal være leksebevisste, slik at leksene ikke hoper seg opp i enkelte fag og enkelte uker, men at lærerne bruker det som et godt pedagogisk verktøy.

Jeg har registrert at der Arbeiderpartiet fikk gjennomslag for at kommunen skulle være leksefri, har det skapt sterke reaksjoner blant lærerne og blant foreldrene. Så dette er et dårlig forslag fra Arbeiderpartiets side. Jeg er glad for den brede enigheten om at man skal kunne bruke lekser, men her må vi ha tillit til læreren som pedagogisk sjef.

Øystein Mathisen (A) []: Jeg tror ikke det er noen kommunestyrer som ikke ønsker at en skal ha en god debatt der en inkluderer både lærerne og foreldrene. Det er det man må ha: nærheten til å kunne ta avgjørelser om dette. Hvis en i denne debatten dytter det å ta avgjørelsen over på skolene, får en ikke den forankringen det kommer til å være med en helhetlig tilnærming. Departementet har bidratt med masse kunnskap som kan gjøre at en kommune kan ha en veldig helhetlig tilnærming til dette om hvordan en ønsker at lekser skal være utført. Det er det ikke sikkert en får hvis hver enkelt skole kjører sin egen praksis.

Er ikke Høyre bekymret for at den helhetlige tilnærmingen forsvinner – når det er forskjell mellom et barn som har masse lekser ved én skole i en kommunene, mens et annet barn ikke nødvendigvis har det?

Jan Tore Sanner (H) []: Svaret på det spørsmålet er nei. Dette handler ikke om å forankre Arbeiderpartiets forslag, det handler om å overprøve. Det handler om at kommunepolitikerne overprøver det ansvaret som må ligge hos den enkelte lærer. Det er læreren som skal ha ansvaret for undervisningen. I dag sier en enstemmig komité veldig tydelig til kunnskapsministeren at det er læreren som skal ha det faglige ansvaret for opplæringen. Da er lekser et pedagogisk verktøy, ikke et område der lokalpolitikerne skal overstyre skolene og lærerne. Her må vi ha tillit til lærerne, og jeg er overrasket over at Arbeiderpartiet, som har gått til valg på en tillitsreform, her mener at kommunepolitikerne skal kunne overkjøre skolen og lærerne.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Det er nå åtte år siden høyreregjeringen med stortingsflertallets velsignelse avskiltet flere tusen lærere ved å gi nye kompetansekrav tilbakevirkende kraft. Kun Senterpartiet stemte imot.

Flere partier har innsett fadesen og uretten som ble påført kompetente og erfarne lærere. De som tok lærerutdanning før regjeringen fant ut at de skulle endre på kompetansekravene, ble med et pennestrøk erklært diskvalifisert, samtidig som andelen ukvalifiserte ansatte i skolene økte. Selv med en lærermangel tviholder Høyre på at erfarne lærere uten formell utdanning skal avskiltes.

Mener Høyre at ufaglærte vikarer er bedre enn å la lærere som har lærerutdanning og lang fartstid i yrket, få fortsette å undervise?

Jan Tore Sanner (H) []: Jeg er glad for at det i vår regjeringsperiode ble flere kvalifiserte lærere i norsk skole. Jeg er glad for at en enstemmig komité, inklusiv Senterpartiet og Arbeiderpartiet, understreker at vi må få en større anerkjennelse av lærerutdanningen. Det er viktig for Høyre.

Jeg er derimot overrasket over at stortingsflertallet i dag går imot det vedtaket vi fikk gjort for mer enn åtte år siden, om at vi også skal kreve faglig fordypning. Det er viktig at elevene møter kvalifiserte lærere i klasserommene og lærere som har faglig fordypning, særlig i de sentrale fagene norsk, matematikk og engelsk.

Dette handler ikke om å avskilte. Det handler faktisk om å påskilte. Vi trenger flere kvalifiserte lærere og flere lærere med faglig fordypning, og jeg har en veldig tydelig forventning til regjeringen om at en kommer tilbake til Stortinget med konkrete forslag som innebærer en større anerkjennelse av lærerutdanningen.

Grete Wold (SV) []: Litt tilbake igjen til lekser: Det å øve er viktig. Det er vi ikke uenige om på noen som helst måte, men skal man kunne øve på en god måte, er det noen ting som må være på plass. Det må være en god arena for å øve, og en trenger også litt hjelp og veiledning underveis. Da blir foreldrene og hjemmesituasjonen selvfølgelig avgjørende for hvilke muligheter man har for å gjøre nettopp det. Vi ønsker vel alle å begrense ulikheten som lett kan oppstå i kjølvannet av akkurat det.

Representanten var opptatt av leksebevissthet. Kan han konkretisere hvordan en kun ved en leksebevissthet skal kunne sikre at disse mønstrene ikke vil avstedkomme større ulikhet enn det vi dessverre ser at skjer per i dag?

Jan Tore Sanner (H) []: Det er et veldig, veldig godt spørsmål. Gjennom forskningen er det godt belagt at det finnes gode lekser og dårlige lekser. Hvis eleven blir sittende hjemme og frustreres over noe en ikke forstår, er det en dårlig lekse. De nærmeste til å vurdere hva som er gode lekser, er lærerne – med femårig master, med god faglig ballast og med god veiledning fra Utdanningsdirektoratet.

Da vi la frem stortingsmeldingen Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO, var et av konklusjonspunktene at Utdanningsdirektoratet skulle lage veiledningsmateriell for hva som er gode lekser, bl.a. inspirert av skoler i Vestfold, som har leksebevisste skoler. Jeg mener at med god veiledning i hvordan dette gjøres, og med god dialog internt i profesjonsfellesskapet vil også den gode læreren kunne finne ut hvordan man skal tilpasse dette til elevene.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Hege Bae Nyholt (R) [] (komiteens leder og ordfører for sak nr. 9): Som saksordfører for representantforslaget fra representantene Øvstegård og Kaski om lekser vil jeg begynne med å takke komiteen for arbeidet med saken.

Vi har avholdt skriftlig høring i saken, og kunnskapsminister Brenna har uttalt seg i form av brev. Forslaget behandles nå samtidig med opplæringsloven.

La meg slå fast før jeg går over til å snakke om opplæringsloven, at Rødt er mot lekser og står sammen med SV om forslaget.

Som leder av komiteen vil jeg benytte anledningen til å takke alle involverte i arbeidet med opplæringsloven. Det er både ganske stas og litt med ærefrykt at jeg står her i dag klar for å diskutere det viktigste rammeverket for norsk skole. Og skole – bare kjenn på ordet og ikke minst følelsen den fyller deg med. For alle, kanskje unntatt de aller minste barna, har erfaringer med skolen på godt og vondt. For Rødt er det grunnleggende at alle skal få et gratis, godt og likeverdig utdanningstilbud. Vi mener fellesskolen er den viktigste fellesarenaen for barn i Norge.

De vedtakene som fattes nå, vil være med på å forme hva skolen skal være i framtiden. Hvem som møter barna våre om morgenen, er viktig. Hvem som underviser dem i de ulike fagene, er viktig. Rammene, kompetansen og bemanningen er viktig. Og hvis vi tillater at nærmest hvem som helst kan ansettes i undervisningsstilling fordi det er krevende å rekruttere akkurat her og nå, har vi små ambisjoner for den viktigste bjelken i velferdsstaten. Det er av avgjørende betydning for kvaliteten og likeverdigheten i opplæringstilbudet at alle barn og unge får opplæring av kvalifiserte lærere.

Dagens skole har en mer sammensatt elevgruppe enn tidligere, og det stiller enda større krav til lærerkompetanse både i fag, didaktikk og pedagogikk. Lærerkompetansen er den viktigste ressursen skolen rår over for å sikre en god skole for alle elever, viser internasjonal forskning. «Teachers matter», heter det i faglitteraturen. En godt kvalifisert lærer klarer å løfte elevene sine i kunnskap og utvikling på kortere tid enn en ukvalifisert. Gjennom undervisning, danning og omsorg skal lærerne bidra til at barn og unge lærer mye og utvikler seg til det beste for seg selv og for samfunnet.

Å være lærer innebærer et stort ansvar. Lærerens kunnskapsgrunnlag er sammensatt og kompleks av fag, didaktikk, relasjonskompetanse og pedagogikk, og det er nært bundet sammen. Dersom Stortinget vedtar en opplæringslov uten at elevenes rett til å bli undervist av en kvalifisert lærer lovfestes, tar man på seg et stort og alvorlig ansvar. Derfor har Rødt, sammen med SV, fremmet et forslag om at regjeringen må komme tilbake med en sak om nettopp dette.

Skolen varer ikke bare i den perioden mellom at skoleklokken ringer inn og skoleklokken ringer ut. For de minste barna våre starter dagen som regel på SFO og avsluttes på SFO. I disse dagene er det årets nye førsteklassinger som er på besøk på skolen for å bli kjent, og hvem tar imot? Jo, SFO. I går var jeg på besøk på Lambertseter skole og så de små og spente menneskene som skal inn i en ny hverdag, og jeg så varme ansatte som gjorde det de kunne for å trygge dem.

Men SFO blir nesten usynlig i skolepolitikken, til tross for at så mye som 92 pst. av alle førsteklassingene gikk på SFO i fjor. Rødt mener det er på høy tid å heve statusen til SFO. Vi må anerkjenne det viktige arbeidet som gjøres rundt omkring på landets SFO-er. Det pedagogiske og sosiale potensialet i SFO står i stor grad uutnyttet. Og det bør være en selvfølge at barn med særskilte behov må ha krav på de samme ressursene i SFO-tiden som de har i skoletiden. Jannicke Rindal, som er plasstillitsvalgt ved Lambertseter skole, forteller at barn med utfordringer har de samme behovene også i SFO-tiden, og at de må ha tilgang på dem. Det går på bekostning av de andre barna, sa hun til Fagbladet.

Skal vi ta barn på alvor, må vi sikre at det er gode nok rammer og bemanning også på SFO. Vi mener at SFO må ha ansatte som har kompetanse til å drive et forsvarlig tilbud i tråd med de målene som rammeplanen setter, og som har pedagogisk og praktisk kompetanse om forhold som gjelder elever, altså barna i dette tilfellet, og arbeidet med det sosiale miljøet. En SFO-ansatt beskrev hverdagen sin sånn: Det er beintøft å være en av de få voksne som har ansvar for en stor gruppe barn på SFO, spesielt de minste barna, som ennå har mange utfordringer. De er små og sårbare og er vant den lille gruppen i barnehagen sin med flere voksne hender. Barna trenger voksne også når de er på SFO. – Sånn kan ikke være, det er ikke å satse på barn og framtiden. Det trengs flere hender og mer kompetanse i SFO, og derfor har Rødt, sammen med SV, fremmet forslag om å styrke SFO.

Det er en viktig jobb vi har foran oss. Jeg ser fram til debatten, og tar med dette opp de forslagene Rødt har sammen med andre partier.

Presidenten []: Da har representanten Hege Bae Nyholt tatt opp de forslag hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Øystein Mathisen (A) []: I dag skal vi behandle en viktig og fantastisk lov. Den gir barn og unge rett til utdanning og sier tydelig hva man har rett til når man går i norsk skole. Så den er viktig og alvorlig, denne loven. Et prinsipp som regjeringen har hatt når man har jobbet med dette, er at økte, utvidede rettigheter også skal legges inn i økonomien for å dekke det opp.

Rødt har kommet med mange forslag til denne debatten når vi har jobbet med ny opplæringslov. Har Rødt regnet på hva den totale kostnaden for alle deres forslag er? Og er dette noe som de kommer til å følge opp i hvert eneste alternative statsbudsjett framover?

Hege Bae Nyholt (R) []: Jeg må nok innrømme, for man skal jo fortelle sannheten, at jeg har en svak treer i Steiner-matte og har på ingen måte regnet på dette. Men i dag behandler vi prinsipielle spørsmål, og det er derfor vi også har lagt inn prinsipielt viktige saker. Rødt mener at det er riktig å prioritere barn, framtiden og kunnskapen økonomisk, og det kommer vi til å gjøre i tiden framover. Jeg kommer ikke til å stå her og love at vårt budsjett kommer til å inneholde «bare» skolepolitikk i tiden som kommer, men økonomisk kommer vi til å prioritere det som trengs for å ruste Norge, samfunnet, for de utfordringene vi har, og det gjør vi best gjennom å satse på barn, satse på utdanning, satse på kunnskap, satse på skolen.

Maren Grøthe (Sp) []: Jeg deler representanten Nyholts ærefrykt for den store og viktige loven vi vedtar i dag. I forlengelsen av det representanten Mathisen tok opp: Rødt foreslår i dag, sammen med SV, en rekke nye rettigheter og ytterligere utredninger for å lovfeste dem på sikt. Faktisk kommer SV og Rødt med hele 26 forslag utover de som allerede får flertall. Først og fremst lurer vi på om Rødt mener det er realistisk at alle sammen kan innføres i norsk skole fra høsten 2024. Om man skal gjøre det, vil det ta ressurser fra andre ting, fordi det som lovfestes, går foran. Men det vil også kreve mer rapportering på disse lovkravene for dem som jobber i skolen. Representanten fra Rødt trekker i sitt innlegg fram lærerne og de ansatte i skolen, og da lurer jeg på: Hvordan kan Rødt snakke om å gi lærerne og de andre ansatte i skolen tid og tillit, og samtidig snevre inn handlingsrommet for det faglige skjønnet ved nye lovfestinger?

Ingrid Fiskaa hadde her teke over presidentplassen.

Hege Bae Nyholt (R) []: Takk for spørsmål. Jeg oppfatter at det er to spørsmål her. Jeg kan gjenta det jeg sa i stad. Dette er en prinsipiell diskusjon, og vi vedtar prinsipper i en lov, og noen ganger går prinsippene foran de konkrete bevilgningene. Sånn er det også i dette tilfellet.

Når det gjelder lærerens handlingsfrihet, så er Rødt for det. Når det gjelder tilliten til lærerens faglige skjønn, er vi også for det. Vi har gang på gang tatt til orde for at vi skal ha mindre rapportering. Det gjelder også i dette tilfellet. Jeg klarer ikke helt å se at man ut av dette kan trekke at vi skal ha et større skjemavelde, snarere tvert imot. Rødt har gått inn for økt bemanning, flere lærere, mindre klasser og mer mulighet til å være kontaktlærer, altså å være mer til stede i undervisningen, ikke sitte og fylle ut skjemaer, som vi vet er lærernes store frustrasjon i deres jobbhverdag.

Maren Grøthe (Sp) []: Jeg takker for svaret. Jeg hører representanten gjenta at dette er en prinsippdebatt, og det er jeg i og for seg enig i, men samtidig ikke. For idet vi vedtar en lovfesting, skal den faktisk følges opp av kommuner, lærere og ansatte i skolen allerede fra høsten neste år. Mener da representanten fra Rødt at flere av deres forslag ikke er gjennomførbare?

Hege Bae Nyholt (R) []: Takk for spørsmålet. For det første er dere hjertelig velkommen til å invitere oss inn i budsjettsamarbeidet neste år, hvis det er ønskelig, for å se hvordan man kan finne rom for dette. Vi skal nok være villige til å ta det opp til vurdering.

Så er det andre steder man kan kutte. Hvis man har en sekk med penger – vi er litt uenige om hvor stor den er, men Rødt leverer også budsjettene sine i balanse – må man kutte andre steder. Det er helt sant at det er ting vi må kutte for å prioritere andre steder. For vår del har vi vært tydelige på at man f.eks. kan tette igjen noen hull i velferdsstaten, hvor pengene renner rett til Sveits. Vi vil heller bruke de pengene på å sikre flere ansatte på SFO og på lærerværelsene.

Himanshu Gulati (FrP) []: Etter at fraværsgrensen ble innført, har elevenes fravær i snitt gått ned med 27 pst. på videregående. De elevene som hadde det høyeste fraværet, har også fått sitt fravær redusert mest. Det kan bety to ting: Enten har vi vært vitne til et stort medisinsk mirakel, eller vi ser at det å stille krav fungerer. Å stille krav er å gi elevene ansvar og også forberede dem på det samfunnet som venter dem etter skolen, både i jobbsammenheng og gjennom andre plikter vi har som samfunnsborgere. Jeg ønsker derfor å spørre representanten om hun ikke mener det bør være en form for fraværsgrense, og hva hun tenker om resultatene etter at fraværsgrensen ble innført.

Hege Bae Nyholt (R) []: Takk for spørsmålet. Som ateist tror jeg ikke på mirakler, heller ikke av helsemessig karakter.

Jeg kan svare rett ut: Rødt er mot fraværsgrensen. Det er ingen hemmelighet. Vi vet også at det er en fastlegekrise, og at fastlegene er frustrerte over å sitte og skrive sykmeldinger for syke ungdommer som kunne levert egenmeldinger.

Vi mener denne regelen rammer de svakeste. Det er et problem med fravær, det anerkjenner også vi, men vi mener at det må følges opp på andre måter. Man skal ha en oppfølging av dem som av ulike grunner ikke går på skolen. Som jeg sa, mener vi at det handler om tettere oppfølging, tettere bemanning, at man har muligheten til å være i mindre grupper. Vi ønsker å styrke laget rundt eleven. Vi har vært tydelige på at man må styrke både hverdagssituasjonen i skolen og også bl.a. PP-tjenesten. Vi deler absolutt Fremskrittspartiets bekymring knyttet til det høye fraværstallet i skolen.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Elise Waagen (A) []: Det er en gledens dag i dag, når vi nå får oppdatert en 25 år gammel lov. Den nye loven er tydeligere, og den er bedre tilpasset det nåværende og det framtidige samfunnet og hverdagen i opplæringssektoren.

Opplæringsloven er en av Norges aller viktigste lover. Den er selve grunnmuren i å sørge for at alle barn får like muligheter til utdanning. Det er gjennom den vi kan møte barn med et likeverdig tilbud uavhengig av bakgrunn og uavhengig av hvor de bor i landet. Det har en verdi i seg selv å møtes i de samme klasserommene og få lik opplæring. Det bidrar til et samfunn med høy tillit og små forskjeller.

Opplæringsloven skal sikre alle elever opplæring av høy kvalitet i et trygt læringsmiljø. Denne loven er, i kombinasjon med satsinger fra Støre-regjeringen, et viktig bidrag til å utjevne sosiale forskjeller.

Jeg er stolt av det tverrpolitiske arbeidet vi har fått til i utdanningskomiteen ved behandlingen av denne loven. Regjeringen la fram et godt forslag til lov. Vi har lyttet til tydelige innspill og har nå også fremmet noen enkelte endringer. Jeg er sikker på at denne loven vil stå seg over tid.

Det er historiske endringer i denne loven. Det er nettopp denne loven som nå gjør at flere får muligheten til å fullføre videregående skole. Det sikres en bedre oppfølging mellom ungdomsskole og videregående, og vi lovfester at skolene skal følge opp elever med fravær.

Vi sikrer nå en rekvalifiseringsrett til fagbrev, og jeg er sikker på at dette danner grunnlaget for at flere skal ha muligheten til å delta i fellesskapet og arbeidslivet i årene som kommer. Det er en varslet mangel på fagarbeidere. Med denne loven tar vi dette på alvor. Det er et viktig bidrag for å sørge for at vi skal ha kvalifisert arbeidskraft også i årene som kommer.

Gjennom loven styrker vi rettighetene til den enkelte elev, men vi sikrer også fagopplæringen. Jeg er glad for at en samlet komité – minus Fremskrittspartiet – stiller seg bak endringene som gjør at vi kan sikre at opplæringskontorene fortsatt kan være part i lærekontrakt, og at man kan motta tilskudd direkte der dette er presisert. Vi rydder opp i loven, og vi sørger for at opplæringskontorene er samarbeidsorganer. Dette er det bred tilslutning til fra partene i arbeidslivet.

Det er mye i den gamle loven som videreføres. Det sikrer kontinuitet i skolen. Samtidig gjør vi viktige og nødvendige endringer. Vi lovfester at det ikke skal være karakterer på barnetrinnet. På den måten lukker vi døren for politiske eksperimenter og verner om at barneskolen skal være fri for karakterer.

Gjennom loven styrker vi elevdemokratiet og medvirkningen i skolen. Hver grunnskole og hver videregående skole skal ha et elevråd. I komiteen slår vi fast at hver grunnskole skal ha et foreldreutvalg valgt av foreldrene på skolen. Det er viktig for å sørge for at man har tett dialog og et reelt demokrati.

Som saksordføreren trakk fram innledningsvis, er komiteen enig om at det er viktig å sikre fortsatt klagerett for elever med spesialundervisning. Jeg ser fram til at regjeringen følger opp dette videre. I mellomtiden sikrer vi nå at disse klagene fortsatt kan behandles.

I dag er det en viktig dag, men også en vanskelig dag for mange. Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport skal legges fram i dag, og det er bra at vi nå får fram historien. Det er noe av bakteppet når vi nå behandler opplæringsloven, og vi også skal behandle viktige rettigheter om opplæring i og på samisk. Jeg er glad for at regjeringen er tydelig på at man skal ha videre dialog med Sametinget for å sørge for at vi kommer dit en dag at vi har flere samiskspråklige lærere, som gjør at vi kan innføre flere rettigheter.

Med den nye opplæringsloven løser vi ikke alle problemer i skolen, men vi sikrer en solid grunnmur og selve fundamentet i norsk opplæring. Jeg er glad for at partiene i dag samles om de store linjene i opplæringsloven. Med det vil jeg ta opp de forslagene Arbeiderpartiet har sammen med andre.

Presidenten []: Representanten Elise Waagen har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Margret Hagerup (H) []: Debatten om lekser blir ofte til et for eller imot lekser. Derfor er jeg glad for at Stortinget nå slår fast at skolen skal kunne pålegge lekser. Lekser er et viktig pedagogisk verktøy som må brukes med klokskap. I god dialog med elever og foresatte har jeg tillit til at vi på den måten får «leksekloke» skoler. Det er derfor litt underlig at Arbeiderpartiet slår fast at lekser skal lovfestes, men at de likevel åpner for å flytte ansvaret fra lærerne og skolene til kommunestyresalene. Høyre mener det er fagpersonene i skolen som bør ta den typen beslutninger og ikke kommunestyrerepresentanter. Spørsmålet blir:

Handler Arbeiderpartiets tillitsreform egentlig heller om tillit til egne kommunestyrepolitikere enn om tillit til lærerne som pedagoger?

Elise Waagen (A) []: Lekser er en viktig del av det pedagogiske arbeidet i skolen, og det skal det være i framtiden også. For å rydde litt: Denne debatten handler strengt tatt ikke om å være for eller imot lekser. Dette handler om den lovmessige innrammingen for å gi lekser. Det er bra at det kommer på plass.

Det forslaget vi fremmer i dag, er strengt tatt det samme som opplæringslovutvalget fremmet i sin tid, og det som fikk bredest tilslutning i høringen. Høyre har valgt å gå for en annen løsning. Arbeiderpartiet og Senterpartiets forslag stenger ikke døren for de skolene og kommunene som ønsker å ha en helhetlig tilnærming til lekser. Det mener jeg er bra.

Høyre må svare på om de kommer til å stemme for Arbeiderpartiet og Senterpartiets forslag i dag og slik vil være med på å sikre at vi får den lovhjemmelen vi trenger, eller om de vil la politiske prinsipper gå foran.

Margret Hagerup (H) []: Spørsmålet mitt var om tillitsreformen egentlig handler om tillit til egne kommunestyrepolitikere. Spørsmålet er om det er lærerne som skal kunne avgjøre dette, eller om det skal være opp til det enkelte kommunestyre å avgjøre. Da blir spørsmålet:

Hva mener representanten skal være det faglige belegget for å kunne ta denne typen beslutninger når en flytter dem fra læreren og skolen til kommunestyresalene?

Elise Waagen (A) []: Lovforslaget, slik vi fremmer det nå, er at hovedregelen skal være at lekser skal besluttes av læreren og skolen. Men vi stenger ikke døren for at man kan ha en helhetlig tilnærming i kommunene. Det er fullt ut forenlig med å ha stor tillit til både læreren og det arbeidet som skal gjøres lokalt der ute. Vi forutsetter selvsagt at man har tett dialog med både lærerne, elevene og FAU hvis man skal lykkes med å gjøre dette på en god måte.

Jeg registrerer at jeg fortsatt ikke har fått noe svar fra Høyre: Vil de være med på å sikre at vi får en hjemmel for lekser i dagens lov?

Himanshu Gulati (FrP) []: Vi står sammen i kampen mot mobbing. Dessverre viser tall fra Elevundersøkelsen at mobbingen øker på alle trinn hvor dette er målt, og at elevmotivasjonen synker. Det var derfor skuffende å se at i forslaget til ny opplæringslov – som nå ligger an til å bli vedtatt – heves terskelen for når Statsforvalteren kan pålegge skoler å gjøre konkrete tiltak, til kun å gjelde ved særskilte tilfeller. Både Redd Barna og ombudet for barn og unge i Viken har kritisert denne endringen. Sistnevnte kalte lovendringen en trussel mot barnas rettssikkerhet. Det foreligger et forslag i salen i dag om å beholde dagens terskel. Jeg lurer på hvorfor Arbeiderpartiet ønsker å heve terskelen for når Statsforvalteren kan pålegge kommuner tiltak i mobbesaker.

Elise Waagen (A) []: La det ikke være noen tvil om at håndhevingsordningen ligger fast. Når man nå kan påklage til Statsforvalteren, skal Statsforvalteren gi en tilbakemelding om det. I loven er det også tydelig uttrykt at der Statsforvalteren kan regne med at man ikke retter det innen kort tid, eller at det er andre grunner, kan Statsforvalteren fortsatt fatte innholdsvedtak.

Jeg mener det er bra at når man gjør denne endringen nå, er man i proposisjonen veldig tydelig på at man vil følge med på praksisen hos statsforvalterne, og at dette ikke skal svekke elevenes rettigheter. Tvert imot, dette kan bidra til å få ned saksbehandlingstiden.

Himanshu Gulati (FrP) []: Da ønsker jeg å spørre: Hva er grunnen til at Arbeiderpartiet mener det er nødvendig å heve terskelen for når Statsforvalteren kan pålegge kommunen tiltak i mobbesaker?

Elise Waagen (A) []: Det er jo strengt tatt feil. Man hever ikke noen terskel. Det man gjør nå, er at man endrer formalitetene knyttet til hvordan man skal fatte innholdsvedtak. Forventningene der er klare: Statsforvalterne skal fortsatt fatte vedtak, men de skal fatte konkrete innholdsvedtak i de situasjonene hvor man ikke kan regne med at skolen eller kommunen utbedrer innen forventet tid. Dette er ikke en endring i elevenes rettigheter – de ligger fast – og dette er heller ingen endring av terskel. Dette kan bidra til å få ned saksbehandlingstiden. Men i enhver endring i disse sakene er det kjempebra at man følger med på utviklingen. Så må vi sikre at praksisen er god. Hvis den ikke er det, må vi selvsagt gå inn i det.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Opplæring og kompetanse er en viktig del av grunnmuren i alle barns, unges og voksnes liv og en sentral del av vår velferdsstat. Formålet med opplæringen handler både om dannelse og om utdannelse. Opplæringsloven er det rettslige rammeverket for dette, og formålsparagrafen er det som verdimessig rammer det hele inn.

Stortinget ønsker med loven å åpne dører mot hele verden for elever. Elever og lærlinger skal få faglig og sosial innsikt og forankring som ballast til å delta i samfunnet som gagns mennesker. Med verdier og rammer forankret i lovverket kombinert med faglige og pedagogiske verktøy i lærernes profesjonelle verktøykasse skal skolen gi elevene et best mulig utgangspunkt for å leve et godt liv.

Noe av formålet med denne helhetlige fornyingen av loven er at alle som bruker og forvalter loven, skal få en tydeligere, mer tilgjengelig og oppdatert lov å arbeide etter. Den 25 år gamle loven er endret utallige ganger. Også etter denne fornyingen blir det behov for jevnlige oppdateringer, for skolen og samfunnet er stadig i endring.

Når loven trer i kraft høsten 2024, vil det på den ene siden ikke forandre skolens brede samfunnsmandat eller form. Mye videreføres og vil fortsatt være likt fra gammel til ny lov. Samtidig vil mange regler bli tydeliggjort. Bruksverdien for lærere og skoleledere vil øke og forvaltningen bli bedre. Med loven gir vi elevene enda flere og bedre muligheter til å kvalifisere seg til videre studier og jobb. Takk til komiteen og opposisjonen for bred støtte om hovedlinjene i den nye loven. Det er godt å vite at mye i norsk skole er det politisk enighet om. At et samlet storting står bak mesteparten av den nye loven, vitner også om et godt stykke arbeid fra opplæringslovutvalget.

For Senterpartiet har det vært viktig å sørge for å fjerne unødvendige hindringer for dem som ønsker utdanning, rettigheter og tilrettelegging som gjør at alle elever får god opplæring og mulighet for utdanning i hele landet, uavhengig av bakgrunn. Det starter i grunnskolen med seksåringene, der de som enten vil framskynde eller utsette skolestart, får mulighet til det. Gratisprinsippet i skolen ligger fast. Det handler videre om kvalifiserte lærere med tid og tillit til å se og møte den enkelte elev på en god måte, sikre god og rett undervisning og motivere til læring gjennom både praktisk og teoretisk utdanning og undervisning. Høyres avskilting blir historie – en kamp Senterpartiet har kjempet helt siden 2015.

En kombinasjon av tydelige lovkrav og lokalt handlingsrom med økonomiske muligheter skal sette kommunene og fylkeskommunene i stand til å ta elever, lærere og skoler inn i framtiden. For eksempel vil økt fleksibilitet i hverdagen med timetall og ulike opplæringsarenaer kunne gjøre skolen mer praktisk. Nye presiseringer i loven vedtas, bl.a. om barnets beste og styrket elevmedvirkning. Videre sikrer vi videreføring av både elevdemokrati og foreldreorgan. Gode arenaer for medvirkning bidrar til legitimitet for det som skjer i skolen.

Frafall på grunn av språk i skolen tar vi også på høyeste alvor. Det er en milepæl at elevene får rett til opplæring i egen språkgruppe også på ungdomsskolen. Språkrådet er blant dem som har påpekt at dette er viktig for å motvirke frafall av elever med nynorsk som hovedmål. Nynorsk får en vesentlig styrking når vi i dag vedtar et ufravikelig krav om at skriveprogram må være på både nynorsk og bokmål. Vi forventer generelt at verktøy til bruk i skolen er tilgjengelige og fullt ut operative på elevenes hovedmål. Kunnskapsinnhentingen Stortinget ber om i dag, vil tydeliggjøre vilkårene for nynorsk i skolen.

Elevene får nå en rett til å fullføre videregående, og fylkeskommunene får en stor oppgave i å ha et bredt og godt tilbud til alle elever. Grep for å bidra til økt fullføring er å bedre overgangen fra grunnskole til videregående og at oppfølgingstjenesten skal følge opp unge fram til de er 24 år, istedenfor til 21 år, som nå. Nye rammer for fjernundervisning skal gi elever i f.eks. Finnmark rom for et bredere tilbud.

Senterpartiet mener vi må ha en skole som sikrer et godt tilbud til elever i hele landet. Det bidrar ny opplæringslov til.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Skolen er den eneste arenaen som samler alle barn og unge på tvers av både bakgrunn og opprinnelse og uavhengig av ferdigheter og interesser. Opplæringsloven er en av våre aller viktigste lover og skal sikre alle barn og unge både utdanning, danning og like muligheter. Skolens doble oppdrag er både krevende og viktig, både for enkeltmennesket, for samfunnet og ikke minst for samfunnsutviklingen.

Tradisjonelt har Senterpartiet vært opptatt av å bevare norsk kultur og historie, men nå ser det ut som om partiet er villig til å gi slipp på en av de verdiene som har satt sterkt preg på det norske samfunnet slik vi kjenner det i dag. Kristendommen har i stor grad formet samfunnet vårt. Nå sikrer Senterpartiets stemmer i Stortinget at kristendommen og KRLE ikke lenger er hjemlet i opplæringsloven. Det betyr at en regjering til venstre kan svekke KRLE-faget uten stortingsbehandling. Hvorfor har Senterpartiet gitt etter for Arbeiderpartiet i denne saken?

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Her ser nok Senterpartiet og Høyre veldig forskjellig på tingenes tilstand. Ny opplæringslov styrker skolen som felles opplæringsarena for alle barn og unge, som er premisset for representantens spørsmål. Når det gjelder verdisyn, er formålsparagrafen definitivt den høyere himmelen og premisset som ligger til grunn for all undervisning. Det er det jeg mener er vesentlig når vi nå skiller vei med Høyre. All undervisning og alle fag er det som får fokus når vi prater om verdier. K-en som kom inn i KRLE under høyreregjeringen, var jo ikke ment å endre innholdet i undervisningen, så premisset for debatten sporer der noe av. Det vi peker på nå, er at alle fag stiller likt. Forkynningsforbudet skal nå inkludere videregående og alle fag, og det bidrar til at elevene får et bedre grunnlag for likere vilkår uavhengig av etnisk bakgrunn og religiøs forståing.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Det er bra vi alle er enige om at forkynning ikke skal finne sted i skolen. Det er også bra vi er enige om at alle elever skal behandles likt, uavhengig av tros- og livssyn. Jeg er ikke troende, men jeg er veldig klar over hvor stor påvirkning kristendommen har hatt på samfunnet vårt slik det er i dag. Veldig mange av de verdiene som alle politiske partier og alle i denne salen setter høyt, bunner i det kristne verdisynet, slik det har påvirket Norge de siste hundreårene. Hvis regjeringen uten behandling i Stortinget nå kan endre hvordan opplæring gis, og Senterpartiet velger å gi frie tømmer, hvorfor gjør Senterpartiet det, og hvorfor har Senterpartiet endret oppfatning i den saken?

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Da Høyre styrte prosessen med nye læreplaner, var ikke det et spørsmål om hvorvidt det var en faglig vurdering. Det var gode faggrupper som jobbet med det. Innholdet i nye læreplaner er definitivt faglig fundert og godt faglig forankret og utarbeidet. Når representanten fra Høyre nå nærmest tar til orde for at det politiske i mye større grad skal gripe inn i prosessene og innholdet knyttet til KRLE-undervisningen, er jeg veldig uenig i det premisset. Jeg tenker at verdisynet og arbeidet med at skolen skal ha med seg kulturell innsikt og gi elevene redskaper som bl.a. tillit og små forskjeller mellom folk, er et gode i det norske samfunnet og uhyre viktig. Det handler om demokratiforståelse, og det handler om samfunnsoppdraget og dannelse. Det mener jeg ligger fast, og det er det ingen partier som vil rokke ved, ei heller vi som står her.

Presidenten []: Replikkordskiftet er dermed avslutta.

Himanshu Gulati (FrP) []: Jeg vil starte med å gratulere alle elever, lærere og kollegaer fra alle partier og andre som er opptatt av utdanning, med at vi får ny opplæringslov. Det er mye bra i loven. Det er mye vi er enige om, og jeg er glad for at mye av det som vedtas, bygger på det arbeidet som forrige regjering igangsatte.

Vi har også våre uenigheter, og det skal selvsagt mye av debatten i dag preges av. Noe av det Fremskrittspartiet er opptatt av i loven, er retten til tilrettelagt undervisning, og at lekser fortsatt skal være et godt virkemiddel i skolen. Vi er også glad for at det gjøres endringer i omfanget av politiattester for dem som jobber med barn. Det er en sak Fremskrittspartiet har pushet over lang tid.

Det er mye annet jeg kunne ha nevnt, men en ting jeg især vil nevne, er det som har med opplæringskontorene å gjøre. Da opplæringsloven ble lagt fram, var det stor bekymring fra bedrifter og andre aktører over hele landet for at endringen rundt opplæringskontorene skulle føre til økt byråkrati og færre lærlinger. Jeg er glad for at Stortinget har funnet fram til et kompromiss som slår fast at de dramatiske endringene man fryktet, ikke skjer. Fremskrittspartiet vil også selvsagt subsidiært støtte det forslag til vedtak som ligger i innstillingen, slik at det blir et enstemmig vedtak, men vi har også lagt fram dagens rammeverk som et forslag i salen fordi vi ikke ønsker at dagens organisering skal endres, og vi mener at å ivareta dagens organisering er måten å trygge lærlingordningen slik den fungerer i dag, på best mulig måte. Jeg vil derfor slå fast at vi absolutt støtter opp om kompromissforslaget og vil subsidiært stemme for det, men vi foreslår primært at dagens lovverk forblir gjeldende.

Der vi mener at opplæringsloven er for dårlig, gjelder det som ødelegger for opplæringen, og som hindrer god læring i å finne sted i klasserommene. Det handler om «utenomsportslige» ting som mobbing, men også om vold og trusler i skolen. Som jeg allerede var inne på i replikkrunden, mener vi det er å gå i gal retning å heve terskelen for når statsforvaltere og tilsyn kan pålegge kommunen tiltak. Både Redd Barna og andre aktører har allerede advart mot at den nye lovteksten gjør det, og vi stemmer derfor for forslag nr. 65, fra Venstre, som vi ved en inkurie ikke står som medforslagsstiller til – det er et forslag vi helhjertet støtter og har tatt til orde for i merknader også – slik at dagens terskel forblir den samme og ikke øker. Vi mener det er å gå i feil retning å øke terskelen for når statsforvalterne kan pålegge kommunene tiltak.

Temaet vold i skolen har vært høyt i medienes oppmerksomhet den siste tiden, dessverre av de gale grunnene. De grunnene er at det er mange tilfeller der ute med denne problematikken. Én av fire lærere har opplevd vold og trusler i skolen, og vi blir stadig påminnet dette omfanget, ikke minst denne uken, hvor det dessverre var en knivstikking ved en skole i Oslo. Vi har også sett andre tilfeller dette året, bl.a. med skoler som har blitt stengt ned som følge av alvorlige hendelser, og andre skoler som har blitt vurdert stengt ned som følge av alvorlige hendelser. Fremskrittspartiet har tidligere fremmet et representantforslag om temaet, og vi er lei oss for at ingen av tiltakene i det forslaget ble vedtatt, selv om vi fikk et enstemmig storting med oss i ønsket om mer statistikk. Vi har derfor fremmet et nytt forslag, som jeg håper er såpass ufarlig og greit formulert at alle partiene kan støtte det. Jeg er derfor skuffet over at dette forslaget ikke har fått bred støtte. Jeg vil lese opp forslaget:

«Stortinget ber regjeringen om å i løpet av høsten 2023 legge frem en handlingsplan mot vold og trusler i skolen. Handlingsplanen skal inkludere både forebyggingstiltak og reaksjoner mot de som begår alvorlige handlinger, og relevante aktører bes involveres i arbeidet.»

Jeg er overrasket over at ikke et enstemmig storting kan støtte dette forslaget, og jeg vil be alle partiene ta en ny runde på om de, gitt situasjonsbildet vi ser, likevel vil gå inn for dette forslaget.

Tiden løper fra meg, men jeg vil likevel til sist nevne et par ting. Et av forslagene vi fremmer, er forslag om valgfritt sidemål over hele landet. Det er viktig for mange elever. Det gir elevene makt og setter dem i sentrum. Derfor er det et viktig forslag. Avslutningsvis vil jeg gjerne ta opp de forslagene Fremskrittspartiet har i saken, og jeg vil også varsle om at vi stemmer for forslag nr. 75.

Presidenten []: Då har representanten Himanshu Gulati teke opp dei forslaga han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Jorodd Asphjell (A) []: I dag tidlig så vi på NRK at det var debatt om nytt lovforslag om å gi lærere rett til å gripe inn overfor elever som er fysisk voldelige overfor både ansatte, medelever osv. Vi ser også at Utdanningsforbundet og Skolenes landsforbund er veldig positive til forslaget. Lovteksten alene vil ikke løse det med vold og trusler i skolen og i skolegården. Representanten nevnte selv at å ha straffetiltak er viktig, men på samme måte som i kriminalomsorgen er det straffetingen som er det viktigste. Dermed er spørsmålet: Hvilke forslag har Fremskrittspartiet fremmet som styrker det forebyggende arbeidet overfor elever og ansatte, og ikke bare en straffeforfølgelse av elever?

Himanshu Gulati (FrP) []: Jeg takker så mye for spørsmålet om et viktig tema. La meg også slå fast at Fremskrittspartiet er glad for det som er lagt fram i dag – eller i går, var det vel. Den høringen handler først og fremst om en nødvergeregel. Vi mener nettopp, som representanten er inne på, at vi trenger en større bredde av tiltak som handler om forebygging og sanksjoner mot dem som begår alvorlige handlinger, men først og fremst for å hindre at vold får utvikle seg og fortsette. I det representantforslaget vi hadde, som ble behandlet i april, hadde vi flere forslag. Det handlet om bl.a. økt klasseromsledelse i lærerutdanningen. Det handlet om økt involvering av foreldre. Det handlet også om sanksjoner, ikke fordi det er et mål i seg selv å straffe elever, men fordi vi mener at det å ha et ris bak speilet fører til at folk oppfører seg bedre, noe også fraværsregelen er et eksempel på. Det å stille krav gjør at folk endrer atferd.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Vold og usikkerhet henger ofte sammen. Et godt klassemiljø tar tid å bygge opp. Opplæringsloven forbyr inndeling etter nivå i utbredt omfang og påpeker at skolen skal bidra til likhet og til å redusere forskjeller mellom elever. Fremskrittspartiet tar i innstillingen til orde for utprøving av mer nivådeling, altså utover gruppeinndeling i kortere perioder, som loven åpner for, og som det er en lang praksis for. Som pedagog vil jeg understreke at elever med ulikt ferdighetsnivå og ulik motivasjon bidrar til å løfte hverandre i læringssituasjonen. Mener Fremskrittspartiet at elevene skal kunne grupperes etter resultater på prøver, og er ikke Fremskrittspartiet bekymret for at utstrakt bruk av nivådeling kan gjøre elever mer usikre?

Himanshu Gulati (FrP) []: Fremskrittspartiet vil ha en skole tilpasset alle, for vi er alle ulike, og vi er alle unike. Vi lærer på ulik måte, og ofte kan det være sånn at de fleste elever er flinke i noen fag og sliter mer i andre fag. Poenget med tilpasset opplæring er jo nettopp at de som henger etter i enkelte fag, skal få en mulighet til å mestre det faget, komme seg opp på samme nivå som de andre, slik at de slipper å bli hengende etter hele skoleløpet og derfor ende bakpå i de fagene det måtte gjelde. På samme måte kan de som mestrer noen fag, få oppgaver på sitt nivå, slik at de kan videreutvikle de talentene og de interessene de har. Vårt ønske med tilpasset opplæring er nettopp at alle skal få en mer tilpasset skole, enten man henger etter i et fag, eller man er litt frampå i et annet fag.

Grete Wold (SV) []: Som representanten selv var opptatt av i replikkvekslingen, er det med tilstedeværelse i skolen selvsagt viktig. Skal man lære noe, er de aller fleste avhengig av å være til stede der undervisningen foregår. Så er det alltids noen som klarer seg nesten uansett. Vi har hatt det vi vil kalle for en ganske rigid fraværsgrense. Det er ingen som er imot å ha et fraværsreglement. Det vi er imot, er kanskje grensen som av og til blir trukket opp på et område, som noen faller utenfor og noen faller litt innenfor. Det kan være litt tilfeldigheter også. Nå blir det muligens noen endringer på det, men Fremskrittspartiet framstår som å være veldig tilhenger av dagens ordning og synes den fungerer relativt ypperlig. Hvis man skulle justert noe på den grensen som vi opererer med i dag, hva ville Fremskrittspartiet da begynt å plukke på?

Himanshu Gulati (FrP) []: Jeg takker for spørsmålet. Dette er en debatt vi har hatt over lengre tid i eget parti, ikke minst med vårt ungdomsparti, som har vært veldig engasjert i dette. Vi er for en fraværsgrense fordi vi mener at det å stille krav fungerer, men vi er også for justeringer og innføring av mer fleksibilitet med tanke på fraværsgrensen, bl.a. hva gjelder kjøreopplæring, hvor vi mener at mer bør kunne komme inn under dokumentert fravær – også nye tanker om dette. Selv om vi ikke har lagt det fram tidligere, har vi diskutert mye internt rundt sykmelding, egenmeldingsdager osv. Det er riktig å tenke på økt fleksibilitet og justering for å gjøre fraværsgrensen bedre. Det vi er imot, er å gå bort fra grensen. Vi mener at det å ha en fraværsgrense gir effekt, og det gjør at elevene er mer til stede og lærer mer, samtidig som de som har en gyldig grunn for fravær, selvsagt ikke skal lide under dette.

Abid Raja (V) []: Mens vi står her og debatterer – og senere skal vedta – opplæringsloven, pågår det et framlegg i lagtingssalen. Sannhets- og forsoningskommisjonen legger fram sin rapport om den fornorskingen som har pågått. Der kommer det fram urovekkende avdekkinger når det gjelder samer, kvener, norskfinner og skogfinner.

Også i opplæringsloven er det politikk knyttet til språklig oppfølging. Stortinget har anerkjent samer som urbefolkning. Vi har vedtatt en språklov for å anerkjenne de samiske språkene. Her er det litt synd at regjeringen ikke har klart å komme til enighet med Sametinget, men vi får håpe at den dialogen fortsetter, og at man kommer i mål med det. Jeg har notert meg at Fremskrittspartiet har et syn som ligger helt i ytterkanten, og spørsmålet er om det kan være grunn for Fremskrittspartiet til å reflektere rundt hvorvidt det er nødvendig å justere kursen litt når det gjelder statens plikt til å legge til rette for minoritetsspråkene.

Himanshu Gulati (FrP) []: Det å bevare samisk kultur og samiske språk er viktig, og det å ha en aktiv bruk av språket og utøvelse av sin kultur er det viktigste man kan gjøre for å bevare nettopp de tradisjoner og den samiske kulturen vi har. Det støtter Fremskrittspartiet opp om, i merknads form og på andre måter. Den debatten jeg opplever at representanten Raja kanskje refererer til, er grunnlovsdebatten vi hadde om samene som urfolk, hvor Fremskrittspartiet var skeptisk. Det handler om at dette er et betent tema i nordlige deler av landet, og vi mener også at det er prinsipielt feil å gi noen en annen status enn andre. I Norge lever vi sammen, alle folk. Den debatten satt til side: Vi er veldig opptatt av at man skal videreutvikle og bevare samisk kultur og samiske språk, og det har vi ansvar for her i denne saken.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Grete Wold (SV) []: At skolen har et helt sentralt samfunnsoppdrag, er det ingen tvil om og ei heller noen politisk uenighet om. En fellesskole for barn og unge der alle, uavhengig av utgangspunkt, evner og bakgrunn, får muligheten til å få både grunnleggende kunnskaper og også kompetanse til å møte livets utfordringer, er kanskje den aller viktigste oppgaven vi som politikere og vi som samfunn har. Derfor er det nok mer vi er enige enn uenige om i denne innstillingen. Målet er ikke ulikt, men samtidig er det noe ulik politisk tro på hva som er riktig vei fram til målet.

For SV er nettopp en god fellesskole for alle helt avgjørende. Det er grunnmuren i det vi forsøker å bygge, nemlig et samfunn med små forskjeller, slik at alle kan kjenne på trygghet og sikkerhet, men også ha reelle muligheter til å ta utdanning på det nivået man evner og ønsker. Jeg vil trekke fram noen få områder og forslag her i dag.

SV er opptatt av at alle skal få være med på leken. SFO for alle barn er etter hvert blitt helt avgjørende for at ingen faller utenfor. Det er lange dager for både foreldre og barn, og det er viktig at også lek, læring og sosialt fellesskap er en del av hverdagen for alle barn. SV mener derfor at SFO bør ha et eget kapittel i loven, der det lovfestes rett til SFO fra 1. til 4. klasse, at ansatte skal ha god kompetanse, og at SFO-lederen ikke skal regnes inn i grunnbemanningen. Kapasitet til å se den enkelte og legge opp til gode aktiviteter må sikres i den daglige driften. Vårt arbeid for gratis kjernetid er viktig, men det er også kvalitet og innhold i det tilbudet som barna får.

SV er videre opptatt av laget rundt eleven. Det er ikke tvil om at en lærer har krevende arbeidsdager som handler om mye mer enn det å formidle. Det oppgis også som en av årsakene til at flere velger bort klasserommet som arbeidsplass. Det er for mye annet som må håndteres, både i og utenfor skoletiden. Da bør andre yrkesgrupper inn. Både helse- og sosialfaglig kompetanse er helt nødvendig for å skape en skolehverdag der alle kan ikke bare overleve, men også trives. SV fremmer derfor forslag om en endring, slik at det framsettes krav til andre yrkesgrupper for å sikre nettopp det. Tiden er overmoden for å møte den virkeligheten som blir beskrevet der ute.

Det er mye i norsk skole som man har gjort siden tidenes morgen. Det som framstilles som en sannhet, nemlig at det er viktig med hjemmelekser, er i så fall en sannhet med store modifikasjoner. Det foreligger tvert imot mye forskning som reiser tvil om hjemmelekser faktisk har betydning for elevenes læring. Det vi derimot vet, er at lekser er med på å skape ulikhet mellom barna, mellom de barna som har foreldre som kan hjelpe til etter skoletid, og de barna som ikke har det. Målet må være at alle barn sikres så likt utgangspunkt som mulig. Vi vet at lekser ikke er veien å gå. Basert på det vi vet, er det litt underlig at flertallet i dag vil stramme til når det gjelder lekser, ikke åpne for å få mer skolelekser enn hjemmelekser. Øving er viktig, det er vi enige om.

Vi kan ikke gå fra denne debatten i dag uten å nevne at Sametinget ikke ser samisk språk som tilstrekkelig ivaretatt i det som vedtas i dag. Fornorskingspolitikken har på et forferdelig vis lyktes, ikke minst ved tap av det samiske språket. Nå, mens vi står her, kommer Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, og vi har et stort ansvar for å rette opp så mye som det lar seg gjøre, den urett som har blitt begått over generasjoner. Det er derfor særdeles viktig for oss i SV at våre forslag, som er sammenfallende med Sametingets forventinger, fremmes i innstillingen, og at de blir lyttet til. Dessverre får de ikke flertall, men vi forventer at det tas med i det videre arbeidet som vi nå regner med at regjeringen tar fatt på.

SV har i dag også lagt inn et forslag, et såkalt løst forslag, med bakgrunn i at vi trenger all kompetanse, også den som ikke faller inn under studie- og yrkeskompetanse. All kompetanse bør ha en betegnelse, slik som grunnkompetanse, som er tatt ut i forslaget til denne loven. Vi ønsker derfor at det fortsatt skal defineres og navngis, og vi fremmer forslag om at all kompetanse får en betegnelse. Vi håper at det kan bli et flertall for det forslaget.

Til slutt vil jeg nevne nynorsk og læremidler som ikke er tilstrekkelig regulert i dag. Her er det behov for at det blir konkretisert i tråd med dagens situasjon og de læremidlene som nå brukes. Det håper jeg, til tross for et mindretallsutfall, statsråden også tar med seg videre. Det samme gjelder forslaget om å se på hvordan man skal sikre rett til at kvensk opplæring også ivaretas, slik at også de elevene bli sett.

Helt til slutt har jeg lyst til personlig å få takke komiteen for å ha tatt imot en fersk utdanningspolitiker. Dette har vært en viktig og fin sak, med en bratt læringskurve.

Med det tar jeg opp det forslaget fra SV som ikke er tatt opp tidligere.

Presidenten []: Representanten Grete Wold har teke opp det forslaget ho refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Øystein Mathisen (A) []: Jeg synes det var noen interessante svar fra Rødt tidligere i denne runden, for dette er en alvorlig sak, og det er blitt tydelig og ettertrykkelig sagt fra denne talerstolen av alle. Dette er viktig, det gjelder rettighetene til alle barn som er i norsk skole.

I likhet med Rødt har SV kommet med veldig mange enkeltforslag. Har man gjort et regnestykke på hva dette totalt vil koste? Skal man følge dette opp videre, eller er det en ønskeliste som egentlig ikke forplikter så mye?

Grete Wold (SV) []: Takk for et godt spørsmål.

Vi har ikke regnet konkret på tellekantene på dette – det har vi selvfølgelig ikke gjort – men vi har vårt alternative budsjett, og vi har god inndekning for de forslagene som vi har fremmet i dag. Samtidig handler mange av de forslagene som ligger til grunn, om de gode intensjoner. Det handler, som Rødt også kommenterte, om noen prinsipielle avklaringer. Skal vi utvikle dette feltet, må vi også tore å satse litt. Vi må peke på noen retninger, og så må vi jobbe med å få dette på plass også i den konkrete politikken. Det er det politikk handler om for meg, å ville noe, og da må man også sprenge seg litt fram og faktisk skape et handlingsrom når man kommer til den praktiske politikken.

Så jeg kan ikke legge fram noe budsjett, og jeg kan ikke legge fram noen konkrete tall, men det er absolutt mulig å få til det som vi fremmer i dag.

Øystein Mathisen (A) []: Representanten sier at det er en prinsipiell avklaring man gjør her, men det er ikke bare det heller, for dagen etter at det eventuelt blir vedtatt, begynner jo kommunene og skolene å forberede seg på at dette skal implementeres i norsk skole, og står ansvarlig for å levere dette overfor elevene. Er det ikke da redelig at vi også sikrer det det økonomisk koster å implementere dette, slik at de har reell mulighet til å følge loven – at vi ikke gjør at norske skoleeiere og skoler rett og slett ikke klarer å følge den loven som vi vedtar? Når man ikke har sett på hvor høye kostnader det er, hvor realistisk er det å kunne gjennomføre alle disse tiltakene? Blir det ikke litt vanskelig for kommunene der ute å forholde seg til?

Grete Wold (SV) []: Hvis jeg var uklar i mitt første svar på om dette var realistisk eller ikke, er konklusjonen på det at vi vurderer at dette er fullstendig realistisk, og at det ikke på noen som helst måte skaper usikkerhet ute i Kommune-Norge. Derimot vil det skape en sikkerhet ved at vi som politikere gir en tydelig retning for hvor vi vil med norsk skole, hvordan vi vil prioritere, og hvordan vi vil satse på de områdene som vi til enhver tid legger til grunn. Så om jeg var uklar på om dette var realistisk: Ja, det er realistisk. Vi fremmer ikke forslag som vi ikke mener er mulig å sette ut i det praktiske virket der ute.

Jan Tore Sanner (H) []: La meg først få ønske representanten Wold velkommen i komiteen.

SV er opptatt av at skolen skal legge til rette for alle elever og ikke minst fremme motivasjon. Et spørsmål som Høyre har tatt opp under behandlingen av opplæringsloven, er bruken av alternative opplæringsarenaer. Det er ikke alle elever som trives på skolen, noen elever uteblir, er knapt på skolen, og derfor har en del kommuner i samarbeid med stiftelser og organisasjoner lagt til rette for såkalte alternative opplæringsarenaer. Det kan være å lage film, teater og være med i produksjon, tiltak som har bidratt til at mange elever har fått tilbake interessen og motivasjonen og kommer tilbake til skolen. Men jeg registrerer at SV ikke er med på det forslaget, eller på merknadene i innstillingen, og i Oslo har SV også bidratt til å stramme inn på bruken av alternative opplæringsarenaer.

Så mitt spørsmål er: Hvorfor? Er det en skepsis til bruken av alternative opplæringsarenaer, eller er det rett og slett bare en glipp at man ikke er med?

Grete Wold (SV) []: Det er et utrolig viktig område, uten tvil. Det er heller ikke noen tvil om at etter hvert som skolen har blitt mer og mer teoretisk, er det også flere og flere elever som dessverre kan falle utenfor det ordinære løpet. Når det gjelder å ha alternative tilnærminger, er det kanskje litt ulik oppfatning av hvor de arenaene bør være, og hvordan en bør løse den oppgaven, men vi er også veldig opptatt av en praktisk og godt tilrettelagt undervisning, også innenfor skolenes rammer. Men vi er ikke imot noen alternative arenaer, og et tett samarbeid med lokalsamfunn for å få på plass gode lokale løsninger, og i mange tilfeller også helt individuelle løsninger, er vi absolutt tilhengere av. Så vil det nok være innretningen på forslaget som ikke nødvendigvis er helt i tråd med den politikken vi ønsker å fremme, men intensjonen er nok ikke ulik.

Maren Grøthe (Sp) []: Jeg fortsetter i samme spor som spørsmålene til representanten fra Rødt. Som vi har vært inne på i replikkordskiftet, og som representanten også var inne på i sitt innlegg, fremmer SV en del forslag til nye lovfestinger og nye rettigheter. Så hører jeg at SV mener at disse kan innføres og er realistiske, men det er jo slik at desto mer vi lovfester, desto mer vil det ta ressurser fra andre ting fordi det må prioriteres, og det vil også kreve mer rapportering for dem som jobber i skolen vår.

Da lurer jeg på: Hvordan mener SV at ytterligere pålegg om regulering av den norske skolen harmoniserer med SVs varme ord om en tillitsreform, når SV i realiteten foreslår å snevre inn lærernes handlingsrom?

Grete Wold (SV) []: Jeg tror nok vi leser den paragrafen litt ulikt, for å si det slik.

For å ta det første først: Det er helt klart at vi har en pott med penger som skal fordeles. Vi er heldigvis i den situasjonen i Norge at den potten er veldig, veldig stor, så det er også et ganske stort handlingsrom. Så når vi som politikere peker på enkelte konkrete områder vi ønsker å styrke, satse på og konkretisere, er det fullt mulig å gjennomføre. Spørsmålet er om det skal tas fra andre steder innenfor denne sektoren, eller om det er andre områder i det store AS Norge som man også kan hente midler fra. Så det handlingsrommet mener jeg bestemt at vi har.

Premisset om at det å regulere nødvendigvis medfører en økt grad av rapportering, som igjen gjør det vanskeligere for lærerne, og som vi også har vært inne på tidligere, er jeg ikke helt med på. Det finnes mange måter å legge forventninger og føringer på i norsk skole uten at det medfører en hel masse skjemaer og rapportering, som igjen tar av lærernes viktige tid i klasserommet. Så den paragrafen leser vi nok litt ulikt.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Abid Raja (V) []: Opplæringen skal «opne dører mot verda og framtida». Slik åpner formålsparagrafen i opplæringsloven. Det er en vakker og innholdsrik setning. Formålet er å gi muligheter som ellers ikke hadde vært der. Det er å legge verden for barnas føtter og overlate framtiden trygt i deres hender. Selv barn med få eller ingen forutsetninger hjemmefra skal gjennom opplæringen få frihet til å bli den de selv ønsker å bli. Det er ikke et lite oppdrag, men det er et viktig et. Og det er det som gjør at skolepolitikken ikke er sektorpolitikk, men griper inn i hele vårt samfunn. Framtiden vår står og faller på skolen. Derfor er jeg veldig glad for at utdannings- og forskningskomiteen har samlet seg om mange av de viktigste linjene for den nye opplæringsloven. Det er et mål at loven skal stå seg over tid og gi forutsigbarhet, men også retning for det arbeidet som gjøres i skolene og lærebedriftene, og i tilknytning til opplæringen.

Vi har samlet oss om gjennomføringen av fullføringsreformen, som er den viktigste endringen i denne loven, sammenlignet med 1998-loven. Det var en viktig sak for Venstre i den forrige regjeringen, som nå følges opp videre av den sittende. Samtidig innfører vi rett til å fullføre videregående over lengre tid, rett til flere omvalg hvis man har valgt feil, og rett til å ta nytt fag og svennebrev selv om man allerede har et. Det åpner dører mot verden og framtiden.

Vi har samlet oss om å lovfeste prinsippet om elevenes beste og elevenes rett til å medvirke i saker om seg selv. Med det slår vi fast at eleven er den viktigste personen i skolen, og at de valg som tas i skolen, skal ta utgangspunkt i hva som er best for eleven.

Vi har også samlet oss om viktigheten av at elevene møter en kvalifisert lærer i klasserommet. Godt kvalifiserte lærere er viktig for at vi som samfunn skal nå målene for elevene og for skolen, og åpne dører for verden og framtiden.

I det store og hele er det en lov som har bred politisk forankring. Likevel er det noen områder der vi ikke er enige, og det skulle i grunnen bare mangle at det ikke var debatt omkring temaer i en så viktig lov. Venstre jobber for en skole som motiverer barn og unge til læring, derfor er vi glad for at komiteen har gått lenger enn regjeringen foreslo, og gitt skolen større fleksibilitet med tanke på hvor mange timer elevene skal ha i hvert enkelt fag. Det gir skolene mer frihet og bedre muligheter til å tilpasse opplæringen til sine elever.

Venstre er også fornøyd med at et flertall uttrykker større tillit til elevene i den videregående opplæringen gjennom å be om et mer fleksibelt regelverk når det gjelder fraværsgrensen.

Så er det uenighet om hvem som skal pålegge elevene lekser. Venstre har tillit til at lærerne som fagpersoner tar avgjørelser om bruk av lekser blant sine elever, og mener at det er den enkelte skole som skal bestemme over bruken av lekser. Vi er uenige med flertallet som mener at lokalpolitikerne er bedre skikket enn lærerne til å vurdere om elevene skal ha lekser. Opplæringsloven er også viktig for språkene, både for å bevare det norske språket i begge sine skriftlige former og for samisk og minoritetsspråk, og vi har fremmet en rekke forslag vedrørende dette.

Et annet tema som er viktig for Venstre, er tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging. Alle elever har behov for at opplæringen er tilpasset, og at de skal få best mulig utbytte av å gå på skole eller være i lære. Slike rettigheter er dessverre ikke bedre enn hvordan de blir praktisert. Det er forskjell på å ha rett og å få rett – det er ofte vi politikere veldig godt kjent med. For at elevene skal ha det bra på skolen, er det viktig at de har rett på et godt psykososialt og fysisk læringsmiljø, og Venstre foreslår også å opprettholde statsforvalterens myndighet til å vurdere alle sider av skolemiljøsaker. Det er viktig for rettssikkerheten til elevene og deres foreldre.

Selv om det er enighet om lærernes viktige rolle i skolen, er det fortsatt uenighet om noen av rammene rundt læreren. Regjeringen lyktes ikke i å lande en god løsning knyttet til kompetansekrav for lærerne og har bedt om å få komme tilbake til dette. Venstre ønsker at bare lærere skal være lærere, og ser fram til at regjeringen kommer til Stortinget med klare regler om hvem som skal kunne ansettes i lærerstillinger. Venstre ønsker også å lovfeste lærernes faglige ansvar for opplæringen og ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om dette.

Jeg vil til slutt takke for samarbeidet med komiteen om denne viktige loven og tar med dette opp de forslagene som Venstre fremmer.

Presidenten []: Då har representanten Abid Raja teke opp dei forslaga han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Elise Waagen (A) []: For kort tid siden fikk vi søkertallene til lærerutdanningen, og det er ikke til å stikke under stol at det er en ganske dramatisk nedgang i andelen ungdommer som har lyst til å bli lærere. Samtidig vet vi at lærermangelen er reell mange steder i landet. I mange kommuner sliter man med å ansette kvalifiserte lærere.

I dag skal vi stemme over et forslag der Venstre bl.a. går inn for å avskilte kvalifiserte lærere. Dette er lærere som har fullført lærerutdanningen sin før 2014, men som nå ikke får lov til å jobbe i norsk skole dersom Venstre skulle fått flertall. Heldigvis har ikke Venstre flertall i denne salen.

Jeg lurer på: Mener Venstre at vi har for mange kvalifiserte lærere i skolen når man nå foreslår å sende 21 000 lærere ut av norske klasserom?

Abid Raja (V) []: Regjeringen har altså ikke klart å bli enig med seg selv om hvordan de skal få opp antallet kvalifiserte lærere, og sier at det er en sak de vil komme tilbake til. Så vil jeg anmode representanten om å anerkjenne den innsatsen den forrige regjeringen la ned. Milliarder ble brukt – og nyttig brukt – for at lærerne skulle få videreutdanning og videre kvalifisering, et tilbud som lærerne tok sterkt i bruk.

Den forrige regjeringen stilte krav om å komme inn på lærerutdanningen. Faktisk gikk søkertallene opp under den forrige regjeringen. Til tross for at man stilte høyere krav viste det seg at flere også lyktes med å fullføre lærerutdanningen.

Til dette begrepet, den betegnelsen, som Arbeiderpartiet har funnet på, altså avskilting: Det er egentlig «skilting» vi ønsker. Vi ønsker at flere skal være kvalifisert til å jobbe i skolen, og vi ønsker å legge til rette midler for dette. Vi hadde satt oss det som mål i 2025, men det har representantens regjering valgt å sette til side.

Elise Waagen (A) []: Med respekt å melde bruker denne regjeringen lik mengde penger på etter- og videreutdanning av lærere som forrige regjering. Forskjellen er bare at vi bredder ut, og at man nå får etter- og videreutdanning i flere fag. Men representanten svarte ikke på spørsmålet mitt: Hvorfor er det sånn at man ønsker å sende kvalifiserte lærere ut av norske klasserom når vi har en reell lærermangel i landet?

Det er snakk om 21 000 lærere som nå jobber i skolen, og så har vi 40 000 av det som utgjør reservestyrken. Dem ønsker vi å invitere tilbake og inn i skolen, men med Venstres forslag får de beskjed om at de ikke er ønsket i norsk skole, og at de har ikke kompetansen. Dette er på tross av at de har fullført lærerutdanningen og er kvalifiserte lærere.

Jeg gjentar spørsmålet mitt, siden jeg ikke fikk svar på det: Mener Venstre med dette at vi har nok kvalifiserte lærere, og er ikke disse lærerne ønsket i norsk skole?

Abid Raja (V) []: Vi ønsker å kvalifisere dem som jobber i skolen, slik at de har faktisk utdanningskompetanse og god kompetanse for å undervise. Regjeringen har ikke selv lyktes med å lande en løsning knyttet til kompetansekrav for lærerne og sier at de vil komme tilbake til dette. Vi hadde en løsning på plass. Det var å kvalifisere dem som jobber i skolen. Det var en ordning som ble brukt. Vi hadde satt oss som mål at vi skulle være i mål i 2025. Det har den nye regjeringen valgt å sette til side. Jeg tror det vil være en fordel at vi har personell i skolen som er kvalifisert til å undervise i fagene, og at de har oppdatert fagkunnskap.

Når søkertallene går ned under denne regjeringen, tror jeg kanskje man skal se litt mer på hva statsrådene på dette feltet har bidratt til – særlig statsråden for høyere utdanning, hvordan framferden hans har vært. Når de to statsrådene nå sier at de skal snakke pent om å være lærer, er det kanskje først og fremst deres egen statsråd som bør gå først i rekken. Da sikter jeg ikke til den som sitter her i salen, men den som kommer litt senere.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Senterpartiet feirer nynorsk i dag. Vi er bekymret for at mange elever bytter hovedmål når de bytter fra barneskole til ungdomsskole og videre til videregående. Nå får elever utvidet rett til opplæring i egen gruppe på sitt skriftspråk, også på ungdomsskolen – hurra! Dette har regjeringen alt begynt å finansiere i årets statsbudsjett, og 150 mill. kr er foreslått til læremidler i revidert nasjonalbudsjett.

Samtidig vet vi at under høyreregjeringens tid, med Venstre i regjering eller som støtteparti, ble det ikke gjort noen tilsvarende styrking av parallellitetskrav i lov som den Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen nå sikrer. Når Venstre i innstillingen tar til orde for å utvide parallellitetskravet til også å gjelde læringsressurser – noe Senterpartiet og Arbeiderpartiet i anmodningsvedtak går inn for å klargjøre videre – er det grunn til å spørre hvorfor Venstre, da partiet satt med makten og sendte sitt forslag på høring, ikke foreslo dette.

Abid Raja (V) []: I det som kommer fra Stortinget nå, har Venstre – sammen med SV og Rødt – fremmet forslag om å utvide parallellitetskravet. Vi fremmer også forslag om at læremidler på skolene skal følge det vedtatte hovedmålet fra 1.–7. trinn og ikke bestemmes av foreldrene.

Det er også viktig å huske at da første innleder, Jan Tore Sanner, var oppe på talerstolen, viste han til – slik det også framgår av dokumentet vi vedtar i dag – at arbeidet med opplæringsloven startet under den forrige regjeringen. Så når forslagene har gått ut på høring, har også den forrige regjeringens forslag ligget inne i det, og som representanten Sanner sa: Det er fem statsråder som har jobbet med dette.

Venstre er altså for å utvide parallellitetskravet. Derfor er vi også med på å fremme det forslaget her, sammen med SV og Rødt, og vi skulle ønske at også regjeringspartiene stemte for det.

Himanshu Gulati (FrP) []: Venstre og Fremskrittspartiet står sammen om en rekke både merknader og forslag i opplæringsloven, ikke minst om mobbing, som vi var inne på tidligere, og vi er enige om at man ikke bør så tvil om eller heve terskelen for når kommuner og skoler kan pålegges tiltak fra statsforvalteren. Men ett område der jeg gjerne skulle hatt Venstres støtte, er det som gjelder vold i skolen og ønsket om flere tiltak, ikke minst når man ser situasjonen der ute. Jeg ønsker derfor å spørre representanten om hvorfor Venstre ikke støtter noen av de forslagene som Fremskrittspartiet har om dette, og om Venstre har noen egne tanker om hvordan man kan møte den problematikken vi nå ser.

Abid Raja (V) []: Aller først: Det som representanten tar opp, er en veldig viktig debatt, og det var også en ordveksling mellom representanten og statsråden i Politisk kvarter i dag tidlig.

Jeg tror ikke noen av oss har noe fasitsvar på denne komplekse problemstillingen, men for oss har det vært viktig at vi skal avvente dette, når det framgår av dokumentet at regjeringen skal fremme forslag for å imøtekomme den problemstillingen som handler om vold og trusler i skolen. Dette har jo blitt lagt fram av statsråden nå – det var vel i går – og blir sendt ut på høring. Der vil mange komme til å bidra for å løfte ulike tiltak for å forebygge, men også for å forhindre. Det er ikke sikkert at det forslaget som er lagt ut fra regjeringen nå, er det forslaget som kommer til å bli vedtatt, men vi kommer til å følge denne debatten nøye.

Jeg er glad for at representanten er framoverlent på de spørsmålene, og det er også vi i Venstre.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: For en stortingsrepresentant som ikke sitter i komiteen, har det vært kjekt å følge debatten i dag. Mange har sitert, eller referert, formålsparagrafen og snakket om at vi ikke bare skal utdanne, men også danne. Jeg må innrømme at jeg har sittet og tenkt på et av mine politiske forbilder, nemlig Jon Lilletun, som var utdanningsminister i Bondevik I-regjeringen. Han snakket alltid – på sitt vossamål – om å gjøre barn, eller folk, til «gagns menneske». Det er et fantastisk perspektiv, at en ikke bare skal gi utdannelse, men også dannelse, at det er en del av skolen. Jeg er stolt av den skolen vi har, der vi heldigvis er med på å utjevne forskjeller, og at den gir muligheter for alle. Det er ganske unikt.

Samtidig er det slik at vi alle er her fordi vi ønsker å gjøre ting enda bedre. For Kristelig Folkeparti – og det vil jeg kanskje si gjelder for alle partier – er skolen noe av det aller viktigste, for det er nettopp der veldig mye av grunnlaget legges for veldig mange, og ikke minst kan skolen være med og utjevne forskjeller. Jeg vil takke komiteen og saksordføreren for den jobben som er gjort, og jeg er glad for at komiteen har funnet sammen på veldig mange viktige punkter.

Så skal jeg prøve å gå gjennom noen av Kristelig Folkepartis forslag og standpunkter. Jeg vil begynne med det ene forslaget vi har, som går på at vi ønsker at det skal fremmes et forslag i opplæringsloven om å gjøre 1. klasse om til et førskoleår. Jeg skal ikke ta hele begrunnelsen for det, men vi mener at nå er det mer forskning – delrapporten i en evaluering av seksårsreformen – som peker på at vi trenger mer lek, og vi trenger en litt annen start på skolen enn det vi klarer å gi i dag. Der mener vi at Kristelig Folkepartis forslag ville betydd en stor forskjell når det gjelder å møte ungene på en enda bedre måte. Én ting er at de kan få lov til å være barn lenger, men internasjonal forskning viser at resultatene for ungene også kan bli bedre om en starter litt roligere.

Vi er stolt av at vi fikk igjennom lærernormen, for vi tror at flere kvalifiserte lærere er viktig, spesielt for de yngste elevene. Det henger også sammen med perspektivet om førskoleklasse. Men vi er opptatt av at vi skal sikre at de lærerne som ansettes, er kvalifiserte. Derfor mener vi også at det å ha færre unntak når det gjelder hvem som kan ansettes, er viktig. Det tror vi vil styrke lærernes status, og for så vidt også lønn, som jeg tror kan være positivt. Vi støtter forslag som går i den retningen, og mener at det må slås tydeligere fast i lov, men ikke minst i forskrift.

Så til dette med «avskilting» av lærere: Det har Kristelig Folkeparti egentlig vært mot hele veien. Alle som har fulgt dette feltet, kjenner til at det var en del av den avtalen vi hadde da lærernormen ble innført. Som motstander av de kravene vil jeg likevel si at de har hatt mye positivt med seg, for det har gitt muligheten også til dem som er seniorer, til å få etterutdanning og til å bli kvalifisert. Vi mener likevel at når det nå kommer til et punkt, er det riktig å avslutte det, slik at vi ikke mister viktige lærerkrefter i en skole som har mangel på lærere. Derfor kommer vi også til å støtte de forslagene.

Vi støtter også forslag om å ivareta KRLE i lovteksten. Det er vel Fremskrittspartiet og Høyre som har det forslaget, som jeg er glad for. Men jeg stiller også spørsmål ved at en ønsker å innføre et forbud mot forkynnelse i all undervisning. Heller ikke Kristelig Folkeparti ønsker at det skal være en forkynnelse i skolen, men mitt motspørsmål er egentlig: Hva er det man ønsker å oppnå, eller hva er det man ønsker å nå igjennom med det? Vi vet at er det noe som ofte blir gjenstand for debatt, er det skolegudstjenester – disse håpløse rundene med hvilke julesanger det er greit å synge osv. Jeg frykter at ved å bevege seg enda mer i den retningen blir det større spørsmål ved det samarbeidet som er rundt om lokalt, med ulike kirkesamfunn, med besøk i en moské, eller hva det enn måtte være. Derfor ønsker vi at det skal være som det er i dag. Vi er ikke nødvendigvis uenig i sak, men jeg tror – og frykter – at det forbudet kan skape mer usikkerhet og uro rundt om i skolen.

Så fremmer vi også forslag om å styrke lærebøkenes posisjon. Vi ønsker også å støtte de forslagene som går på skolebibliotek, men vi – som jeg også fremmet i et representantforslag her for ikke lenge siden – ønsker å ta et oppgjør med at de digitale hjelpemidlene tar over for veldig mange lærebøker, mye på grunn av økonomi. Vi ønsker da å slå fast at statusen til lærebøkene skal heves.

Vi fremmer også forslag om mobilforbud i skolen. Vi mener at det vil gi mer ro, mindre mobbing og bedre resultater.

Med det tar jeg opp de forslagene som Kristelig Folkeparti har.

Presidenten []: Då har representanten Kjell Ingolf Ropstad teke opp dei forslaga han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Elise Waagen (A) []: Som representanten Ropstad gikk gjennom, fremmer Kristelig Folkeparti en rekke løse forslag i dag. Blant annet fremmes det et forslag hvor man ber regjeringen om å gå i dialog med partene om endringer i opplæringsloven § 9 a. Den nye loven har nye kapitler og paragrafer, men jeg regner med at man her viser til den gamle loven. Det er jo nettopp det regjeringen har gjort. Gjennom dialog med partene har man fremmet enkelte endringer som skal sikre både aktivitetsplikten og håndhevingsordningen, men man har gjort noen justeringer, etter god dialog med partene.

Hvilke andre konkrete forslag ønsker Kristelig Folkeparti nå skal fremmes, siden den jobben allerede er gjort?

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg er glad for mye av det som har blitt gjort. Jeg registrerer også at når det gjelder vold og den typen utfordringer i skolen, har regjeringa kommet med nye forslag. Det som Kristelig Folkeparti har vært opptatt av, er at når det gjelder mobbing og andre utfordringer vi dessverre ikke har klart å løse på en god nok måte, kan det i dialog med partene komme opp nye forslag. Så jeg står ikke her med en håndfull tiltak jeg mener hadde vært kjempeviktige. Poenget er at en hele tida må jobbe videre med dette.

Vi kommer til å støtte de endringsforslagene som foreligger, men vi ønsker at en skal jobbe videre med å prøve å komme opp med enda bedre tiltak for å sikre at særlig de ungene som blir utsatt for mobbing, skal følges opp og bli tatt på enda større alvor enn vi opplever at de blir i dag.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Vi har hatt et godt samarbeid med Kristelig Folkeparti i tidligere perioder, så det er bra at de tegner seg til innlegg i debatten. Jeg vil kommentere forslaget som berører digitale læremidler. Det har pågått en til dels ukritisk digitalisering på flere felt, også i skolen. Samtidig har den digitale verden kommet for å bli. Digitale hjelpemidler gjør også at elever som ellers ikke hadde hatt tilgang på undervisning, får det. Kristelig Folkepartis forslag om at trykte læremidler skal gå foran digitale, griper inn i lærernes metodefrihet. Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har en rekke klare tiltak i vår digitaliseringsstrategi, som bl.a. skal følge opp dette med en katalog av læremidler og hvordan digitale og trykte læremidler kan ses opp mot hverandre.

Hvorfor er Kristelig Folkepartis politiske overbevisning viktigere enn lærernes metodefrihet og enkeltvurderinger i den enkelte læringssituasjon når det gjelder læremidler?

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Det er fordi vi ser at mer og mer forskning peker i én retning: at spesielt når det gjelder lesing, regning og naturfag – den typen fag – er det viktigere og riktigere med lærebøker enn med digitale læremidler.

Jeg er enig med representanten i at lærere må kunne ta vurderinger om hva som er best egnet, og hva som i enkeltsituasjoner gir best læring, men dette er også en tydelig understrekning av at det vi ser av kunnskap og forskning på dette feltet – vi har hatt en runde om dette i salen før også, og jeg er glad for at regjeringa jobber med å få mer dokumentasjon om hva som er riktig – peker i retning av at lærebøker er mye viktigere enn det jeg og mange andre har trodd. Derfor har vi gått så langt som representanten Knutsdatter Strand sier, og pekt på at det skal være det sentrale læremiddelet. Digitale læremidler skal selvsagt være en viktig del av det, men det skal være et supplement til lærebøkene.

Øystein Mathisen (A) []: Mitt spørsmål til representanten Ropstad handler om forkynningsforbudet. Han mente at dagens regler gjør det litt mer uklart og utydelig hva man vil med det. Det finnes allerede et forbud – et innskrenket og tydelig forbud – slik loven er i dag. Nå utvides forbudet til alle fag, også på videregående skole.

Vil representanten Ropstad si at slik forbudet er i dag, er det utydelig, og at det da hadde vært bedre å fjerne det, siden det allerede eksisterer i norsk skole?

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg mener i hvert fall at det er unødvendig å vedta det. Jeg tror og mener at et generelt forbud, slik det blir uttrykt, vil skape enda mer uro. Er det da lov å besøke en kirke der det opplagt vil være en preken, som vil være forkynnelse, eller vil det være tillatt med det som blir vedtatt?

Vi er alle enige om at det ikke skal være forkynnelse. Det er også understreket i forbindelse med KRLE-faget, der det er mest relevant. Men når en innfører et generelt forbud, blir spørsmålet om en kan ha skolelag, som er en aktivitet hvor elevene samles i friminuttet og får forkynnelse. Er det da tillatt siden det skjer i skolen? Hva med besøk rundt omkring? Hva med skolegudstjeneste før jul eller i forbindelse med påsken?

Representanten kan gjerne presisere at dette selvsagt ikke skal være forbudt, men det skaper en unødvendig debatt. Det har jeg registrert, og det er mange som har stilt det spørsmålet. Hvis regjeringspartiene kan slå det fast, hadde det vært veldig viktig.

Øystein Mathisen (A) []: Dagens praksis er en videreføring av det som har vært i grunnskolen, der dette er noe som de fleste fint klarer å forholde seg til. Så er det ofte lokale diskusjoner om gudstjenester, der noen ikke ønsker å delta på det, mens andre ønsker det. Det er en debatt jeg føler er ganske grei, og som vi klarer å takle ganske fint.

Det jeg ikke helt fikk tak på, er om representanten Ropstad er enig i at det skal være et forkynningsforbud i norsk skole.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Nå svarte ikke representanten Mathisen tydelig, og da skaper han jo uro på grunn av dette. Jeg er enig i at det ikke skal være forkynnelse i skolen som arena og i skoletimer og slikt. Det mener jeg heller ikke har vært et problem. Det jeg – i motsetning til representanten Mathisen – mener er et problem, er disse unødvendige diskusjonene. Det burde være helt opplagt at en skole skal kunne ha skolegudstjeneste til jul eller til påske, og så skal det selvsagt være fritaksmuligheter for dem som ikke ønsker det. Men det skal heller ikke være noen tvil om at det er uproblematisk å gjennomføre det. Min frykt er at dette kan skape en enda større usikkerhet for rektorer og lærere rundt omkring i skolen. Derfor hadde jeg vært glad hvis regjeringspartiene kunne slått fast at det ikke er hensikten.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Statsråd Tonje Brenna []: I dag behandler vi forslag til en helt ny opplæringslov, en av landets viktigste lover. La meg begynne med å takke både tidligere regjering og komiteen for en bred og god debatt og gode løsninger. Jeg er også glad for at man finner sammen i forbindelse med endringer av det regjeringen la fram, rett og slett fordi det er et uttrykk for at demokratiet vårt virker, og at man finner gode løsninger.

Opplæringsloven regulerer hverdagen til landets 820 000 elever, nesten 50 000 lærlinger, 95 000 lærere og andre ansatte i skolen, kommuner, fylkeskommuner, staten og privatskolene våre. Den gir viktige føringer som vil prege samfunnet og enkeltmennesker framover.

Opplæringsloven er den viktigste formelle innrammingen vi har for skolen og opplæringen vår. Loven skal bidra til at ungene våre både trives i skolen og forberedes på det samfunnet de skal ut i. Arbeidet har tatt flere år, som flere har vært inne på, og departementet har vurdert over 1 000 innspill og hatt innspillsmøter og dialog med både elever og andre sentrale aktører i sektoren.

I dag åpner vi dører som tidligere var lukket. Forslaget til ny opplæringslov inneholder en historisk utvidelse av elevenes rett til fullført utdanning. I dag har man rett til kun tre års opplæring i videregående skole. Nå skal man ha rett til opplæring fram til man faktisk fullfører. I tillegg skal man kunne bytte fagretning så mange ganger man vil i løpet av videregående, fram til søknadsfristen det året man fyller 19 år. Med dette gir vi unge mennesker mer fleksibilitet til å skaffe seg vitnemål og fagbrev ut fra egne behov og egen livssituasjon.

Framover vil vi som samfunn trenge tusenvis av nye fagarbeidere. Nå gir vi flere muligheter, så både unge og voksne kan skaffe seg ny og oppdatert kompetanse. Nå blir det mulig å ta et fagbrev til også om man allerede har et. I tillegg skal man nå kunne ta fagbrev også hvis man har fullført studieforberedende.

I den nye loven styrkes elevperspektivet. Nå lovfester vi elevenes rett til å medvirke i alt som gjelder dem etter loven. Vi lovfester at skolen skal legge til rette for at alle elevene skal kunne ytre seg, og oppmuntrer dem til å delta i skoledemokratiet. Vi lovfester også at skolen skal hjelpe elevene i arbeidet med skoledemokratiet.

Skolen skal være et sted for både å være sammen og lære sammen i trygge fellesskap. Disse fellesskapene er helt avhengige av lærere som føler seg trygge på sin arbeidsplass. Vold i skolen er helt uakseptabelt. Det har vært en utfordring over tid at lærerne har vært usikre på hvilket handlingsrom de har når de opplever farlige situasjoner. Dette tar vi nå tak i, og i går sendte jeg nye regler på høring. Der gjør vi det tydelig at ansatte i skolen kan gripe inn fysisk om det er for å avverge skade mot personer eller vesentlig skade på eiendom. Samtidig stilles det tydeligere krav til at skolene skal jobbe forebyggende. Vi må klare å gjøre to ting på én gang. Vi skal ivareta rettssikkerheten og tryggheten til både elevene og lærerne våre.

Tydeligere regler vil ikke alene løse utfordringene vi har i skolen. Det er det flere instanser som må jobbe sammen om, men jeg håper at dette vil bidra til å trygge våre lærere når en vanskelig situasjon først oppstår.

Regjeringen er opptatt av å ivareta samiske interesser, språk og kultur også gjennom skolen. Jeg er glad for at den nye loven styrker samisk språk, men i likhet med Sametinget er også regjeringen opptatt av og utålmodig etter å komme videre. Derfor vil vi fortsette den gode dialogen med Sametinget ikke bare i behandlingen av spørsmål knyttet til skolen, men også når vi i neste uke behandler den andre stortingsmeldingen om samisk språk og kultur.

Jeg må en tur innom leksene på tampen av mitt innlegg. Hjemmelekser er et virkemiddel som kan inngå i den helhetlige oppfølgingen av elevenes læring og utvikling, og det samme er skolelekser. Om og når man bruker lekser, er en pedagogisk vurdering som læreren bør ta. Derfor bør avgjørelsen knyttet til lekser tas så tett på eleven som mulig. Jeg har stor tillit til at våre skoler og lærere tar gode beslutninger om hva som gir best læring for sine elever, og det er bra at kommuner og skoler har handlingsrom til å erstatte hjemmelekser med skolelekser om de mener at det er det rette. Dette handlingsrommet videreføres i den nye loven.

Uavhengig av om det er stat, kommune eller fylke som formelt sett styrer hvordan vi løser spørsmålet om lekser, er vi helt avhengige av å lytte til lærerne våre. Det er de som er pedagogene, det er de som er tettest på elevene våre, og det er de som vet best hva som fungerer for sin elevgruppe.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Jan Tore Sanner (H) []: La meg starte med å gratulere statsråden med det som kommer til å bli en ny opplæringslov. Det blir en god lov etter de vedtakene som gjøres i dag. Men det er likevel et spørsmål som fortsatt henger, og det er anerkjennelsen av lærerutdanningen. Der er komiteen svært tydelig på at man ønsker å slå fast at bare læreren kan ha det faglige ansvaret for opplæringen, og komiteen forventer tiltak som kan bidra til å styrke anerkjennelsen av lærerutdanningen. Det er to viktige punkt hvor departementet har problematisert en del av dette i proposisjonen, men hvor komiteen gir en tydelig bestilling og forventer konkrete tiltak fra regjeringen.

Så mitt spørsmål er: Hva er statsrådens holdning til disse to spørsmålene, og når kan vi forvente forslag fra regjeringen?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg er glad for at komiteen er enig om dette, og at man slår det så tydelig fast som det man gjør. Representanten Sanner har hatt samme jobb som meg tidligere og vet at diskusjonen om både kompetansekrav og hvilke regler som skal gjelde for hvem man kan tilsette i skolen, har vært gjenstand for heftig debatt. Jeg er opptatt av at vi finner sammen i Stortinget om disse spørsmålene, men også at vi gjør det vi kan for å få KS og lærerorganisasjonene til å være så enige som det lar seg gjøre i disse spørsmålene. Derfor har jeg vært veldig opptatt av dialogen mellom nettopp de organisasjonene. Målet er fortsatt, for å forsøke å svare litt mer presist på spørsmålet til representanten, at de nye reglene skal tre i kraft sammen med ny opplæringslov. Det betyr at vi jobber så raskt vi kan for å prøve å finne en enighet som kan fungere for lærerne, som er veldig opptatt av at dette skal bli tydeligst mulig, og at det samtidig er noe som kommunene har anledning til å oppfylle når den nye loven trer i kraft, også med bestemmelsene knyttet til kompetansekrav til lærere.

Jan Tore Sanner (H) []: I løpet av vår regjeringstid ble det flere kvalifiserte lærere og ikke minst flere lærere med faglig fordypning. Jeg deler statsrådens oppfatning om at dette er kompliserte spørsmål, ikke minst å forene lærerorganisasjonene og KS. Her er det litt ulike interesser, selv om man burde være enig om viktigheten av flere kvalifiserte lærere og anerkjennelsen av lærerutdanningen. Jeg er glad for at det er en dialog om dette, men i den dialogen er også statsråden en part. Her er det ikke bare spørsmål om KS og organisasjoner skal bli enige, men statsrådens oppfatning er også viktig. Derfor vil jeg gjenta spørsmålet: Hva er statsrådens holdning til spørsmålet om at det bare er læreren som kan ha det faglige ansvaret for opplæringen, at det må være utgangspunktet, og hva kan man gjøre for å styrke anerkjennelsen av lærerutdanningen?

Statsråd Tonje Brenna []: Statsråden er opptatt av både at vi styrker den faglige anerkjennelsen av lærerutdanningen, og at det er læreren som er både best kvalifisert til og tettest på til å vurdere hvilke pedagogiske beslutninger som tas tettest på den enkelte elev og overfor den enkelte elevgruppe.

Jeg mener det er avgjørende viktig, som representanten også er inne på, at vi klarer å anerkjenne hvor viktig læreren er, men også at vi klarer å ha bestemmelser som gjør at både lærere, skoleledelse og skoleeiere har anledning til å følge opp lovens krav. Det tror jeg vi er enige om også i denne sal at må være vår felles målsetting.

Så vil jeg samtidig understreke at sammen med arbeidet som nå gjøres for å bli enige om kompetansekrav, skal jeg følge opp Stortingets vedtak om en strategi for laget rundt eleven. Det å drive en skole til det beste for elevene våre er en komplisert oppgave i en komplisert organisme. Derfor trekker vi også andre yrkesgrupper inn rundt elevene våre. Men å anerkjenne læreren er på toppen av vår dagsorden.

Himanshu Gulati (FrP) []: Jeg vil takke statsråden for en tidlig debatt på Politisk kvarter i dag. Hun blir nok ikke overrasket over at jeg vil fortsette litt med det temaet. Hun sendte et forslag på høring i går som Fremskrittspartiet også støtter. Men vår kritikk har vært at det i seg selv ikke er uttømmende, at man også trenger flere tiltak. Så har Fremskrittspartiet lagt fram et forslag som i dag behandles her i salen. Det er et forslag som handler om å lage en handlingsplan mot vold og trusler i skolen. Jeg ønsker gjerne å vite hvorfor statsråden mener regjeringspartiene bør gå imot dette forslaget, og om hun mener at man som skole, samfunn og politisk ledelse har alle de virkemidlene man trenger for å bekjempe vold i skolen, og at det derfor er overflødig med en handlingsplan.

Statsråd Tonje Brenna []: Vi har i Norge over 3 000 ulike skoler. De skolene er store og små, de ligger i bygd og by, de har elever av ulik alder, ulik bakgrunn og med ulike utfordringer. Jeg mener at det aller viktigste man gjør, er at man på den enkelte skole vurderer hvilke handlingsplaner man eventuelt har behov for, og hvordan man vil jobbe med det lokalt. Jeg mener at vi skal vokte oss litt for å tro at fordi vi skriver ned noe på et papir her i denne salen, gjør det seg gjeldende i det enkelte klasserom. Jeg er opptatt av eierskap til tiltak, jeg er opptatt av respekten for pedagogenes vurdering, at man sørger for å jobbe godt i hele laget som rammer inn elevhverdagen, og jeg er opptatt av at der det er utfordringer, tas det tak i dem på en god måte.

Spørsmålet representanten også er innom, er: Har vi alle virkemidlene? En av de tingene jeg har vært veldig tydelig på, også da vi møttes i dag tidlig til debatt, er at dette må vi fortsette å vurdere løpende. Nå har vi kommet med et tydelig tiltak. Det gjør vi sammen med at vi skal styrke plikten til å forebygge, og så må vi være åpne for å se på justeringer dersom dette ikke er tilstrekkelig.

Grete Wold (SV) []: Som statsråd har man ansvar for at alle skal få muligheter i skolen. Det gjelder alle grupper, også minoriteter. Som statsråden også var inne på i innlegget, har vi nå fått denne rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. Ingen av oss har vel rukket å lese den – naturlig nok – men vi vet litt om hva som ligger i den, og det blir et betydelig arbeid.

Så forsto jeg at statsråden ønsket en videre dialog. Samtidig ser vi at av de forslagene vi har fremmet i dag, får vi ikke flertall for noen av de forslagene som Sametinget har ønsket inn her. Vil statsråden allikevel kunne berolige, kommentere og gi litt retning for hvordan man nå angriper de oppgavene vi står overfor, kanskje konkret basert på de forslagene som handler om språk og opplæring? Det er kanskje det som er mest påkrevd i salen i dag.

Heidi Greni hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Tonje Brenna []: Det stemmer, som representanten er inne på, at jeg ikke har rukket å lese rapporten, men jeg har fått med meg at det vi dessverre trodde ville skje, har skjedd, nemlig at rapporten er helt tydelig på at dette er et mørkt kapittel i Norges historie. Så har en del av de ønskene Sametinget har kommet med i arbeidet med ny opplæringslov, ikke vært forslag som jeg har vært imot, men jeg har vært opptatt av at vi både har ressursene til å innfri lovkrav vi beslutter, og anledning til å gjøre det på en god måte, sånn at dette ikke blir skinnvedtak. Derfor vil jeg, som representanten spør om, selvfølgelig fortsette å jobbe med dette. Det kommer jeg til å gjøre sammen med Stortinget. Vi kommer til å gjøre det både i arbeidet med eksplisitte saker som handler om utdanning, og gjennom stortingsmeldingen vi behandler neste uke, som handler om samisk språk og kultur.

Det er to hovedutfordringer, mener jeg, for å lykkes bedre med dette enn i dag. Den ene er at vi må ha nok lærere som kan samisk. Den andre er at vi må finne en måte å gjøre dette på som gjør at vi ikke bare øker antallet timer for den enkelte elev, sånn at det blir helt uoverkommelig, men at en kan lære samisk og følge ordinær undervisning på samme tid. Klarer vi det bedre i framtiden, tror jeg også vi klarer å lykkes med å lære flere elever samisk.

Hege Bae Nyholt (R) []: Samtidig som vi debatterer opplæringsloven, legges rapporten til sannhets- og forsoningskommisjonen fram, og det er jeg, som forrige taler, opptatt av. Jeg synes ordvalget til statsråden er interessant når dialogen med Sametinget beskrives som god, all den tid konsultasjonen mellom Sametinget og regjeringen ikke førte til enighet, men det er godt å høre at dialogen er gjenopptatt. Derfor vil jeg spørre statsråden om hvordan hun vil følge opp opplæringsloven med Sametinget, jf. stortingsmeldingen om kartlegging av hvilke forutsetninger som må være på plass for styrking av samiske barns rettigheter.

Statsråd Tonje Brenna []: En dialog kan jo være god selv om man ikke alltid kommer til enighet. Som jeg sa i starten av svaret til representanten fra SV: Det vi ikke kom til enighet om, handlet ikke egentlig om en uenighet, men om i hvilken grad vi vurderte at det var mulig å innfri eventuelle nye rettigheter som ble slått fast i ny opplæringslov. Jeg er bekymret for antallet samiskspråklige lærere. Vi er nødt til å utdanne flere. Vi er nødt til å sørge for at flere som kan samisk, har et ønske om å jobbe i skolen.

Vi har fra regjeringens side faste konsultasjonsmøter med Sametinget. Vi kommer til å fortsette dialogen med Sametinget når det gjelder den stortingsmeldingen vi skal behandle neste uke, om samisk språk og kultur. Vi kommer også til å fortsette dialogen om hvordan vi følger opp opplæringsloven og de ønskene Sametinget har hatt der, gjennom de ordinære konsultasjonsmøtene, og på samme måte som vi er det for mange andre miljøer, kommer vi også til å være tilgjengelige for det samiske miljøet når det gjelder å diskutere hvordan vi kan gjøre dette videre. Vi har en felles ambisjon om å styrke samisk språk og kultur, og det kommer jeg til å følge nøye opp.

Abid Raja (V) []: I høringsforslaget til opplæringsloven foreslo Solberg-regjeringen at det skal vurderes en plikt for fylkeskommunene til å jobbe systematisk og forebyggende med elever som står i fare for ikke å bestå fag, og det har ikke blitt fulgt opp i opplæringsloven. Derfor har Venstre, sammen med Høyre og Fremskrittspartiet, foreslått nettopp at i den videregående opplæringen skal fylkeskommunen sørge for at elever som står i fare for ikke å bestå fag, raskt får egnet intensiv opplæring.

Når vi vet at det er mange på videregående skole som har det vanskelig, sliter og ikke klarer å fullføre, og vi vet at den typen intensiv opplæring kan hjelpe dem med faktisk å bestå fagene, og når målet er at flest mulig videregående skoleelever skal komme seg gjennom skoleløpet, ville jeg tenke at statsråden også ville ha tenkt at det er fint at fylkeskommunen sørger for at elever som står i fare for ikke å bestå fag, får rask intensiv opplæring. Hvorfor mener statsråden at det ikke er viktig, og hvis statsråden mener at det er viktig at fylkeskommunen nettopp sørger for det, hvorfor burde det ikke bare stått i loven?

Statsråd Tonje Brenna []: Det hender jo en gang iblant at man fremmer forslag som slår inn åpne dører. I ny opplæringslov som undertegnede la fram, understreker og forsterker vi plikten til å følge opp elever med fravær. Vi innfører en plikt til trygge overganger mellom grunnskole og videregående, og vi innfører en plikt for fylkeskommunene til å tilby opplæring til elever som henger etter språklig eller faglig. Jeg mener at det er en veldig mye mer konkret og presis måte for å følge opp nettopp den elevgruppen som representanten Raja ønsker å nå med sitt forslag, og at den vil gjøre det bedre for mange elever.

Jeg mener gjennomgående at det som kommer til uttrykk i videregående, nemlig at en del elever ikke kommer seg gjennom, er et symptom på noe som vi vet om disse elevene veldig mye tidligere. Derfor mener jeg at intensivopplæringen for de laveste trinnene i barneskolen er viktig. Jeg mener at det at vi følger elevene våre tett, er viktig. Forslaget representanten refererer til, er allerede ivaretatt i ny opplæringslov, og det er jeg veldig glad for.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Karen Blixen sa: «Skolen er ikke livet, og livet innretter seg ikke etter skolen; det er skolen som skal innrette seg etter livet.»

Når loven som regulerer barn og unges utdanning og danning etter 25 år, er fullstendig revidert, er Karen Blixens ord for en liten stund ivaretatt. Skolen som framtidens grunnmur og samfunnets viktigste institusjon må ha dynamisk regulering.

Opplæringsloven må justeres når samfunnet den skal tjene, endrer seg. Skolen skal bidra til at hver enkelt elev får oppfylt sitt potensial til fulle. Som samfunn er vi avhengig av at alle elever får en god utdanning for å sikre verdiskaping og velferd. Den enkelte elev fortjener at skolen bidrar til læringsglede og mestringsfølelse i skolehverdagen. Skolens samfunnsansvar er stort og viktig. Storsamfunnet har et ansvar for å bidra til at skolen kan løse oppdraget, og det må vi politikere minnes om hver gang skolen stilles til ansvar for forhold de ikke kan påvirke.

Opplæringsloven skal ivareta helheten av menneskers utvikling fra små barn til unge voksne. Det er en kompleks samling paragrafer som i sum ivaretar barn og unges rett til å bli hørt på en fornuftig måte. Barn og unges stemme er viktig, og det å bli involvert i prosesser som angår deg, er viktig – uansett alder. Det å ta barn og unge på alvor og lytte til deres erfaringer er nødvendig for å gi dem den hjelp og støtte de trenger.

Når en utfordring oppdages, er tidlig innsats avgjørende. Det er bra at retten til tidlig innsats og tett oppfølging gjennom hele skoleløpet er styrket i den nye loven. Tidlig innsats er viktig for den enkelte elev og en veldig god investering for samfunnet.

Når vi vet at det å lese, skrive og regne skikkelig etter endt grunnskole er nøkkelen til å fullføre og bestå videregående opplæring, er det viktig å fokusere nok på det også i ungdomsskolen. Derfor mener Høyre det bør innføres plikt til intensivopplæring også i ungdomsskolen, og det er synd at regjeringen ikke støtter vårt forslag om det.

Vi skal alle være glad for at kulturskolen fortsatt er forankret i loven. Kulturskolen er viktig for samfunnet. Det er en unik arena for inkludering, mestring og læringsglede. Kulturskolen har rom for alle og blikk for den enkelte. Det er ingen innbytterbenk. Jeg mener kulturskolen på mange måter representerer det aller fineste i samfunnet vårt. Den ser alle og tar tak i det beste i hver enkelt. Et målrettet samarbeid mellom skole og kulturskole vil tjene samfunnet. Kulturskolens mange høyt kompetente lærerkrefter kan med fordel brukes mer i skolen. Det vil tjene alle parter og tilføre både skolen og kulturskolen kunnskap og erfaring til barn og unges beste.

Maren Grøthe (Sp) []: Senterpartiet har i mange år vært den fremste forkjemperen for en mer praktisk og aktiv skole, til beste for elevene og til beste for samfunnet. Vi trenger flere fagarbeidere i årene framover, og vi vil at alle skal fullføre videregående og få seg et arbeid de trives i. Da må elever møte et godt og variert utdanningstilbud hvor ulike ferdigheter blir anerkjent og alle kan oppleve mestring. Den nye opplæringsloven vi behandler i dag, er et stort steg i riktig retning.

At flere fullfører videregående, er både bra for den enkelte og nødvendig for at samfunnet skal få den kompetansen vi trenger i årene framover. Derfor er det en dag for historiebøkene at vi i dag vedtar at alle skal ha en rett til å fullføre videregående opplæring.

Skal flere greie å fullføre, må vi ha en skole som tilpasser seg eleven og ikke motsatt. Derfor styrker vi også elevenes rett til medvirkning, bedrer overgangen mellom grunnskole og videregående og er tydelige i innstillingen på at vi må forbedre fraværsgrensen.

Senterpartiet er også særlig glad for at fag- og yrkesopplæringen løftes. Vi innfører en rett til yrkesfaglig rekvalifisering og mulighet til å ta flere fagbrev, styrker retten til å få en læreplass og lovfester at også de som er lærlinger, har krav på rådgivning. Det skal styrke både muligheten til å gå yrkesfag, kvaliteten på tilbudet de som velger yrkesfag, møter, og muligheten til å fullføre en yrkesfaglig utdanning.

Opplæringskontorene spiller en nøkkelrolle i mye av dette arbeidet. De formidler, framsnakker og følger opp mange lærlinger over hele landet. Slik er de et viktig samarbeidsorgan for både fylkeskommuner og lærebedrifter. Senterpartiet er derfor glad for at loven vi vedtar i dag, er tydelig på deres rolle.

Så registrerer jeg at både Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet er høye og mørke både i mediene og i salen i dag rundt lovforslaget som ble lagt fram i proposisjonen fra regjeringen. Da vil jeg minne disse partiene på at heller ikke den loven de sendte på høring, hadde gode svar på hvordan opplæringskontor skulle reguleres. Opplæringskontor er jo ingen lærebedrift i seg selv. Likevel er det bra at vi nå kan samle oss om en bedre lovregulering, og jeg ser fram til det videre arbeidet for å styrke opplæringskontorene framover.

Det er et paradoks at næringslivet skriker etter fagarbeidere, men at man i for mange år har fokusert på en akademisering av den norske skolen. Nå styrker vi yrkesfagene og mulighetene til en mer praktisk og variert skole. Det er bra for elevene, og det er bra for samfunnet.

Øystein Mathisen (A) []: I den nye opplæringsloven styrkes og utvides flere deler av loven. Et slikt felt er det som omhandler samisk språkopplæring. Regjeringen skal gjennomføre et krafttak for samiske språk. Da er det veldig viktig at flere barn og unge får opplæring i samisk, slik at språkene blir styrket med flere språkbærere.

Den nye opplæringsloven forplikter fylkeskommuner og kommuner til å informere om retten til opplæring i og på samisk. Altfor ofte er det foreldrene selv som må henvende seg til kommunen for å få informasjon om samiskopplæringen, og altfor ofte opplever man at skolen har for lite kunnskap om hva rettighetene til samiskopplæring innebærer. At skoleeier nå får et klart ansvar om å opplyse om dette, vil kunne bidra til at flere barn får samiskopplæring.

Mange elever får samiskopplæring via fjernundervisning. Den nye opplæringsloven gir rett til opplæring i et samiskspråk miljø dersom fjernundervisningen ikke er tilstrekkelig for at opplæringen skal være pedagogisk forsvarlig. Dette kan bety mye for mange barn og unge som kanskje er den eneste samiske eleven på en skole eller i en klasse, og derfor får fjernundervisning. Det vil bety mye for dem som kan delta på språkbad eller dra på hospitering for å lære samisk sammen med andre elever. Dette handler ikke bare om språkopplæringen, men også om identitetsutvikling og fellesskapsfølelse.

En annen viktig rettighetsutvidelse som kommer i loven, er retten til opplæring i samisk i videregående skole for ikke-samiske elever som har hatt samisk i grunnskolen. At også ikke-samiske elever ønsker å lære samisk, er viktig, og det bidrar til å øke den samiskspråklige kompetansen i hele samfunnet.

I prosessen med ny lov har det kommet flere forslag til endringer. En av de største utfordringene med flere av disse endringene er muligheten til å innfri – på grunn av mangel på lærerressurser. Det er rett og slett et faktum at vi har for få samiske lærere, og det vil ta tid å utdanne mange nok.

Bakteppet for denne utfordringen er alvorlig. Samtidig som vi diskuterer den nye opplæringsloven her i dag, legger sannhets- og forsoningskommisjonen fram sin rapport. Den aktive fornorskingspolitikken er kanskje forbi, men ringvirkningene av den ser vi den dag i dag. Generasjoner av samiske barn og unge fikk ikke lære samisk på skolen, tvert imot: De ble nektet å snakke samisk i skolen. En av de mest alvorlige konsekvensene av fornorskingsprosessen er de tapte samiske språkbærerne. Det vil kreve mye av oss i framtiden for å snu det.

Sammen med økt trykk på å utdanne flere lærere, mer penger til samiske læremidler og de rettighetsutvidelsene vi gjør her i opplæringsloven, skal vi fortsette å løfte og styrke de samiske språkene.

Hege Bae Nyholt (R) []: Elevene i den norske skolen er en mangfoldig gruppe – de har ulik kulturell, religiøs og språklig bakgrunn. Derfor er også opplæringen i flere språk enn bokmål og nynorsk en vesentlig del av opplæringsloven. Jeg må sitere Dagfinn Høybråten – det trodde jeg kanskje ikke at jeg kom til å gjøre, men sånn er det i dag. Han sier:

«Vi kan konstatere at fornorskingen har hatt alvorlige konsekvenser for skogfinners, kveners/norskfinners og samers mulighet til fortsatt å eksistere som egne etniske grupper.» Tap av språk for samer og kvener er en sentral del av rapporten.

De samiske språkene er under sterkt press. Fornorskingen har dessverre fungert etter hensikten, og det er et betydelig arbeid som må gjøres for å rette opp skadene påført over generasjoner. Dette ansvaret er det nødvendig for meg å understreke at vi som politikere må ta inn over oss. Da er det ekstra bekymringsfullt at konsultasjonen mellom regjeringen og Sametinget om opplæringsloven ikke førte til enighet, og Sametinget har på denne bakgrunn ikke gitt sin tilslutning til ny opplæringslov.

Sametingets rolle er helt sentral i arbeidet med å legge til rette for gode forhold, og de er den viktigste instansen for oss som folkevalgte å lytte til. Det er naturlig at Sametinget har fastsettelsesmyndighet av samisk innhold i de samiske parallelle, likeverdige læreplanene, i tillegg til at samene som urfolk har en rett til selvbestemmelse og en rett til å bevare sin kultur og til å påvirke og definere sin egen framtid, jf. Grunnloven. Det er det samiske samfunnet som vet hvor skoen trykker. Vi mener at dette må endres i opplæringsloven.

Rødt har sammen med SV valgt å fremme Sametingets innspill til opplæringsloven, og vi kan ikke annet enn med både undring og skuffelse registrere at forslagene ikke får flertall. Det er en rekke forslag som ligger til behandling, og jeg vil si noe om et par av dem. Det ene er at det er behov for ressurser – et stort behov for ressurser – i form av undervisningsmuligheter, der tilstrekkelig med lærerkompetanse og gode læremidler ligger til grunn. Videre er det helt avgjørende for å få trygge språkbrukere at de samiske elevene har rett til å få en del av opplæringen i samisk i et samiskspråklig miljø. Det er i en relasjon og i et samspill badet i språk man blir en trygg språkbruker, ikke alene foran en skjerm.

I dag får vi overlevert rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. Fornorskingen og undertrykkelsen av samene i Norge bør veie tungt på våre skuldre, og det forplikter oss til både å lytte og å handle. I dag har vi muligheten til å vedta en opplæringslov som bygger opp om å revitalisere samiske språk. Jeg opplever dessverre at vi ikke har tatt det ansvaret godt nok.

Jorodd Asphjell (A) []: I forslaget til ny opplæringslov foreslås det en rekke viktige utvidelser i rettighetene til videregående opplæring som skal bidra til at flere kan bestå videregående opplæring. Det inkluderer bl.a. forslag om rett til videregående opplæring fram til oppnådd studie- eller yrkeskompetanse og styrking av retten til omvalg og påbygging til generell studiekompetanse.

I tillegg vet vi at samfunnets behov for arbeidskraft stadig er i endring. Den enkeltes motivasjon og ønsker fra arbeidslivet kan også endre seg. Regjeringen foreslår å innføre rett til yrkesfaglig rekvalifisering, noe som innebærer en rett til fag- og yrkesopplæring for personer som har studiekompetanse eller har yrkeskompetanse fra før. Det er en viktig endring.

Det er stor mangel på fagarbeidere, og behovet vil øke i årene som kommer. SSB anslår at Norge innen 2035 vil mangle 50 000 håndverkere og andre fagarbeidere i industrien og bygg- og anleggsbransjen og ikke mindre enn 36 000 helsefagarbeidere. Rekvalifiseringsretten vil gjøre det mulig for flere å ta et relevant fagbrev og få kompetanse som arbeidslivet etterspør og trenger. Ungdomskullene og arbeidsinnvandringen vil ikke alene kunne dekke behovet for arbeidskraft og nødvendig kompetanse i tiden framover.

Forslaget retter også opp i en skjevhet i dagens regler. I dag har de som har fullført og bestått fag- og yrkesopplæring, rett til påbygging til generell studiekompetanse, mens de som har studiekompetanse, ikke har samme mulighet og rett til å få en yrkeskompetanse i tillegg. Dette er også en styrking og forbedring fra dagens system. Innføring av en rett til yrkesfaglig rekvalifisering er et viktig grep for å sikre at flere får muligheten til å ha en kompetanse som gjør at de er kvalifisert til arbeidslivet, slik at næringslivet får tilgang på kvalifisert arbeidskraft som styrker konkurransekraften i bedriftene, og ikke minst styrker kvaliteten i våre velferdstjenester innenfor barnehage, innenfor skole og innenfor SFO.

Jeg vil til slutt vise til forslag nr. 75, hvor Stortinget ber regjeringen ivareta de ulike kandidattypene innenfor fag- og yrkesopplæring som praksiskandidater og lærekandidater i arbeidslivet, med oppfølging av ny opplæringslov. Det synes jeg er et godt forslag som jeg håper at hele Stortinget kan slutte seg til. Det er en viktig, viktig sak.

Margret Hagerup (H) []: Et betydelig arbeid er lagt ned i den nye opplæringsloven som vil påvirke mange. Opplæringsloven befatter seg med mange viktige områder, men jeg vil spesielt snakke om opplæring i bedrift.

Som representant fra det fremste lærlingfylket, Rogaland, har jeg vært særlig oppmerksom på opplæringskontorenes rolle og det viktige samspillet med lærebedriftene for å utdanne nok fagarbeidere. Det har vært en positiv utvikling i fagopplæringen gjennom flere år, og det er gledelig at stadig flere søker yrkesfag. Beregninger fra SSB anslår likevel at det vil mangle 100 000 nye fagarbeidere i Norge innen 2035, så det er fortsatt et stort behov for å utdanne enda flere.

Yrkesfag kan være en gullbillett inn i arbeidslivet, men det fordrer en læreplass i den andre enden. Der bidrar private bedrifter i stor grad, men skal vi lykkes med å utdanne flere, trengs det flere lærebedrifter. Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at 76 pst. av lærlingene er i private virksomheter, mens 19 pst. er i kommunene og kun 6 pst. i det statlige. Dette er tall som viser et stort potensial hvis flere statlige og offentlige virksomheter blir med som aktive bidragsytere. Vi trenger også opplæringskontorene med på laget.

I min tidligere jobb som HR-leder i en logistikkbedrift var samspillet med Opplæringskontoret for transport- og logistikkfag en viktig støtte. De fulgte opp med nødvendig materiale, de formidlet lærlinger, og de hjalp i de tilfellene der lærlingen ikke fant seg til rette eller det var behov for å ta imot en lærling som ikke hadde klart å fullføre i forrige bedrift. Det ble til mange solskinnshistorier og mestring, og det handler om muligheter som ble tatt.

Høyre var årvåkne da bekymringsmeldingene begynte å komme i innboksen vår, og det var rimelig unisone tilbakemeldinger under høringen. Da hadde Høyre allerede avklart at vi mente at opplæringskontorenes rolle i opplæringsloven måtte sikres, og det var det aldri noen tvil om.

For Rogaland fylkeskommune hadde det vært dramatisk om de foreslåtte endringene hadde gått igjennom. Konsekvensen hadde vært at fylkeskommunen ville ha måttet forholde seg til 2 600 lærebedrifter i stedet for 50 opplæringskontorer og 270 frittstående lærebedrifter, som de gjør i dag. Det ville ha ført til en betydelig kostnadsøkning for fylkeskommunene og tilhørende dårligere tilbud til lærlingene. En kan lett se for seg at det hadde blitt den sterkestes rett, hvor kun elevene med best resultater i skolen og med de beste kontaktene fikk seg en læreplass.

Jeg er derfor glad for at Høyre har fått en samlet komité med på å erkjenne at opplæringskontorene spiller en avgjørende rolle i opplæring i bedrift. Det vil gi oss enda flere fagarbeidere i framtiden. Det vil være gull verdt for den enkelte og for AS Norge.

Det går an å glede seg over at det aldri har vært flere som har søkt seg til yrkesfag. Det har fått seg et kraftig løft de siste årene, på tross av det Maren Grøthe prøver å fortelle her fra talerstolen.

Grete Wold (SV) []: I tillegg til at vi behandler opplæringsloven, behandler vi samtidig et forslag fra SV om erfaringer med skolelekser som erstatning for hjemmelekser, så jeg bruker et par minutter på å kommentere den saken.

Skolen har en helt avgjørende betydning når det gjelder å forebygge sosial ulikhet, og den skal legge til rette for en god oppvekst for alle barn. Det er av helt avgjørende betydning hvilke forutsetninger barna har med seg hjemmefra inn i skolehverdagen. Vi kan tulle med beskrivelser som å komme fra et hjem med bokhyller eller at noen tross alt kommer fra et møblert hjem, men faktum er at foreldrenes sosioøkonomiske situasjon kan enten fremme eller hemme barnets muligheter til å lykkes på skolen. Under den overskriften er selvsagt også deres muligheter for å kunne hjelpe og legge til rette for barna på hjemmebane. Ved å legge denne øvingsoppgaven i skolens regi vil det være et konkret skritt i retning av en skole der alle kan mestre. I tillegg viser forskning ikke noen tydelig sammenheng mellom lekser og læring.

Det er heller ingen tvil om at mange foreldre opplever en tidsklemme. Enten begge foresatte er i full jobb, eller man er aleneforsørger, er det forventninger om aktiviteter for både barn og voksne som medfører at leksesituasjonen ofte medfører stress og skaper negative erfaringer. Det er altså det stikk motsatte av det vi trenger – nemlig motiverte elever som finner glede i læring.

En rekke kommuner i Norge har ulike erfaringer med å erstatte hjemmelekser med å gjøre øvingsarbeidet på skolen – altså skolelekser istedenfor hjemmelekser. Ett eksempel er Trondheim kommunes prøveprosjekt hvor formålet var å gi et bedre kunnskapsgrunnlag om holdninger til og erfaringer med lekser i grunnskolen. På tross av begrensninger i sluttfasen av det prosjektet gjorde man interessante funn – funn det er nyttig å spinne videre på.

Nå skal vi også legge til rette for frikommuneforsøk i ulike kommuner, og da vil dette være et område som mange kommuner helt sikkert har lyst til å jobbe videre med. Det er med den bakgrunn at SV fremmer forslaget om at man nå gjennomgår og vurderer erfaringene med å erstatte hjemmelekser med skolelekser – i dialog, selvsagt, med lærere, elever og de kommunene som er interessert.

Så forsto jeg det slik at Rødt hadde tatt opp forslaget i saken.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg skal nytte dette høvet til å gje både noko ros og noko ris til den innstillinga som ligg føre her i dag, på vegner av Venstre.

Eg vil begynne med rosen. Eg er svært glad for at ein med eit tverrpolitisk godt samarbeid i komiteen klarte å få opplæringskontora inn igjen i opplæringslova. Det var ei stor svakheit med det lovframlegget regjeringa la fram, og eg er veldig glad ein fekk til eit tverrpolitisk samarbeid om å rydde opp i det og no sikrar at opplæringskontora framleis har den sentrale rolla dei må ha for å sørgje for eit godt lærlingtilbod for flest mogleg ungdom i flest mogleg bransjar flest mogleg stadar i landet. Dette er viktig.

Det er viktig av mange omsyn, men ikkje minst for dei små faga, og det er viktig for distriktsregionar der regionale, breie opplæringskontor, tverrfaglege opplæringskontor, speler ei stor rolle for å fremje yrkesfaga som heilskap, heve yrkesfaga sin status og vere med på å gje dei elevane som vel yrkesfag, ein god inngang i arbeidslivet i flest mogleg bedrifter. Det er veldig bra at dette er rydda opp i.

Så til risen, på vegner av Venstre: Det handlar om at vi frå Venstres side er både skuffa og overraska over at ikkje eit fleirtal i denne salen – og spesielt ikkje regjeringspartia Arbeidarpartiet og Senterpartiet – kan vere med på å slå ring om nynorsken si stilling i opplæringslova. Etter mitt syn burde det vere sjølvsagt at denne lova slår fast at skulen ikkje berre skal bruke læremiddel som ligg føre på bokmål og nynorsk til same tid til same pris, men også læringsressursar utvikla til bruk i opplæringa.

Dette har vore eit unisont krav ikkje berre frå Nynorsk-Noreg, men òg frå Utdanningsforbundet, frå Forleggarforeininga, frå Språkrådet, frå Elevorganisasjonen – ja, til og med frå AUF – i tillegg til 121 ordførarar frå nynorskkommunar i Noreg, dei fleste av dei frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet. Dette handlar altså ikkje om at lærarane skal påleggjast å omsetje avisartiklar i VG til nynorsk. Dette handlar om å stille krav om at læringsressursar utvikla spesifikt til bruk i den norske skulen – appar og digitale læringsressursar – skal liggje føre på bokmål og nynorsk til same tid og same pris.

Venstre meiner det er sjølvsagt. Det handlar om å ta nynorsken inn i ei ny og digital tid. Eg vil enno oppmode Arbeidarpartiet og Senterpartiet: Det er ikkje for seint å snu. Dette kravet, frå eit nær sagt samla Utdannings-Noreg, bør ein lytte til.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Det er en milepæl at ny opplæringslov i dag skal vedtas. Her ligger det mye bra politikk, og jeg vil bruke litt tid på å framheve kulturskolen og plassen den har fått i loven. Det er i opplæringsloven kulturskolen hører hjemme. Kulturskolen er opplæring, og den er kultur.

For oss i Arbeiderpartiet er målet at alle, uavhengig av hvem de er, og hvor de bor, skal kunne delta i og oppleve kunst og kultur av høy kvalitet. Kulturskolen spiller her en avgjørende rolle. Det er her mange barn og unge har sitt første møte med kunst og kultur. Det er her de kanskje lærer seg noter, opplever å få prøve ut musikk, visuell kunst, teater, dans eller annen kultur for første gang. Her møter elevene høyt utdannede og høyt kvalifiserte pedagoger. De lærer, mestrer og oppdager kanskje sitt talent.

Jeg er derfor glad for at vi slår fast at kulturskolen skal være forankret i opplæringsloven, for kulturskolen er viktig for rekruttering til kulturlivet. Det er en viktig fritidsaktivitet for mange. Det er dannelse, men det er også utdannelse og skole. Det er tette bånd mellom det arbeidet som gjøres i kulturskolen, og det som gjøres i skolen og SFO.

Jeg var selv et barn av kulturskolen, og for meg handlet det om å spille tverrfløyte, mestre instrumentet – eller i hvert fall prøve. Gjennom kulturskolen fikk jeg også mye mer. Jeg lærte verdien av å øve og fokusere og viktigheten av å ta ansvar for egen læring. Jeg forsto samspillet mellom teori og praksis. Jeg måtte jo ha teorikunnskapen om notene på plass før jeg kunne hive meg inn i den praktiske øvingen. Kanskje aller viktigst: Jeg lærte verdien av fellesskap, gleden av samspill og samhandling med andre. Jeg lærte hvor vakkert det kan bli når en spiller samstemt på lag med andre, og ikke minst også hvor surt det kan låte når fellesskapet svikter og alle spiller sin egen tone.

Kulturskolen får nå sitt eget kapittel i opplæringsloven. Det er bra at vi gjennom den nye loven setter noen overordnede ambisjoner gjennom å lovfeste formålsparagrafen. Dette betyr ikke at alle kulturskoler skal bli like. De skal selvfølgelig fortsatt beholde sin egenart, og kommunene skal stå fritt til å bestemme både innhold og omfang, men gjennom en lovfesting av formålsparagrafen rammer vi inn hva kulturskolen faktisk er. Vi tydeliggjør hva kulturskolen skal være, noe jeg mener er viktig for å sikre et godt tilbud over hele landet, og – kanskje viktigst – vi stadfester i lovs form hvor viktig det arbeidet som gjøres i kulturskoler over hele landet, er.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Når spillet om arbeidslivet starter, trumfer fullført og bestått videregående opplæring alt. Politikere på alle forvaltningsnivåer har ansvar for å bidra til at flest mulig lykkes og består videregående opplæring. Oppfølgingstjenesten har også en viktig rolle i oppfølgingen av ungdom. Fordi oppfølgingstjenesten er viktig, gjør en god jobb og har bred erfaring med samarbeid med barn og unge, ber vi regjeringen vurdere å gi dem en forebyggende rolle. Vi mener det vil være en styrke både for elevene og for samfunnet om oppfølgingstjenesten kan følge elever fra 10. trinn som står i fare for å falle ut av skolen.

Dersom vi politikere ikke lykkes med dimensjonering av utdanningsløp på alle nivåer, sluser vi ungdommene våre inn i løp der det ikke står læreplasser, arbeidsplasser eller studieplasser i den andre enden. Da har vi på mange måter fratatt dem muligheten til å lykkes i første runde. Derfor er dimensjonering så viktig. Det er en klar forbedring og en styrke at lovforslaget innebærer en lovfesting av at samfunnets kompetansebehov skal tillegges stor vekt ved dimensjoneringen av det videregående opplæringstilbudet. Skoler og utdanningsinstitusjoner på alle nivåer er viktige institusjoner i samfunnet, men skolenes rolle som utviklingsaktører og samfunnsinstitusjoner må aldri veie så tungt at det går ut over kvaliteten og bredden i tilbudet til elevene. Altfor ofte ender faglig godt begrunnede diskusjoner om dimensjonering av utdanningstilbud og linjestrukturer i opphetede lokaliseringsdebatter. Det er det ingen som er tjent med, aller minst elevene. Derfor er langsiktighet og forutsigbarhet i dimensjoneringsarbeidet så viktig.

Det hjelper oss ikke å etablere studieplasser innenfor høyere utdanning dersom vi ikke har med kompetansen fra det videregående skolenivået. Dimensjonering i den videregående skolen er avgjørende for rekruttering til studier på høyere nivå. Det hjelper lite å vedta tydelige formuleringer i loven om ikke regjeringen har en klar formening om hvilke prinsipper fylkene bør legge til grunn for dimensjonering av tilbudene, og kommuniserer det tydelig.

Skoleeiere på alle forvaltningsnivåer må trekke i samme retning hvis vi skal dekke framtidas kompetansebehov. Og det er regjeringen som må gå først og vise vei, helst med realfagsfanen høyt hevet, med tydelige krav til kunnskap i matematikk og en ekstra naturfagstime.

Jorodd Asphjell (A) []: Som en del av oppfølgingen av fullføringsreformen i videregående opplæring foreslår regjeringen å innføre en rekke regler som utvider rettighetene til videregående opplæring for ungdom og voksne, slik at flere kan fullføre videregående opplæring og flere kan bli kvalifisert for læreplass, arbeid og videre utdanning. Det foreslås å utvide retten til videregående opplæring for ungdom og voksne slik at den gjelder helt fram til den enkelte har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse.

Dette betyr bl.a. at dagens tidsbegrensning i ungdomsretten på tre års opplæring ikke lenger vil gjelde. De som stryker på eksamen eller ikke består fag, skal nå få muligheten til å få opplæring fram til de faktisk består videregående opplæring. I tråd med ovennevnte foreslås det å oppheve dagens tidsbegrensning på ett år for påbygging til generell studiekompetanse.

I tillegg foreslås det å styrke retten til omvalg ved at man fram til 19 år har rett til et ubegrenset antall omvalg. I dag er retten begrenset til ett omvalg, noe som kan begrense muligheten til å bytte spor dersom man ser at valget man har tatt, ikke er det riktige for en selv eller den bedriften man er i. Det er ikke heldig verken for den enkelte eller for samfunnet at man «tvinges» til å fullføre en opplæring man ikke er motivert til å fullføre eller ønsker å bruke som grunnlag for arbeid eller videre utdanning.

I lovforslaget er det fremdeles et skille mellom regler om videregående opplæring for ungdom og for voksne, hvor reglene for voksne bl.a. innebærer noe mer fleksibilitet i organiseringen av opplæringen og er bedre tilpasset de voksnes livssituasjon. Forslaget ivaretar i utgangspunktet dagens regler om opplæring for voksne om at den enkelte kan få vurdert sin realkompetanse og ut fra det få den opplæring som trengs for å oppnå den aktuelle sluttkompetansen ute i bedrift eller i utdanning.

Lovforslagene som omhandler videregående opplæring, gir derfor både utvidete rettigheter og muligheter og bedre fleksibilitet for den enkelte. Dette er viktige grep som vil sørge for at flere enn i dag får muligheten til å bestå videregående opplæring og bli kvalifisert til arbeid eller videre utdanning.

Vi snakker om en fullføringsreform. Jeg er veldig glad for at det er denne regjeringen som nå fullfører arbeidet med opplæringsloven og kan sette den ut i livet, med alle de høringsinnspillene og tilbakemeldingene vi har fått fra studentforeninger, elevorganisasjoner og ikke minst næringslivet. Dette blir veldig bra.

Torbjørn Vereide (A) []: For om lag ei veke sidan tenkte eg at no skal eg jammen kose meg litt på vg.no og oppdatere meg på dei store nyheitene i både Noreg og verda. Då var det ein artikkel som fanga blikket mitt, nemleg ein artikkel med overskrifta: «12 jobber du kan få uten utdanning». Eg tenkjer at den lista berre blir kortare og kortare, og til og med desse yrka krev at ein har ei eller anna form for spesialopplæring, slik at ein kan jobbe akkurat der.

I det daglege stortingsarbeidet er eg, saman med mange av dei andre i arbeids- og sosialkomiteen, i møte med folk som er i Nav-systemet. Som mange kjenner til allereie, er det no om lag 100 000 unge som er utanfor arbeidslivet, og som ikkje har noko å gå til. Ein ting som er verd å merke seg, er at om lag tre av fire av dei som er på AAP, sit utan fullført vidaregåande skule. Det er klart at for ein del folk vi møter, som f.eks. blir sende på cv-kurs i Nav, kjennest det litt absurd å sitje der i timevis viss dei ikkje har noko å putte på cv-en sin.

Det både regjeringa og eit ganske breitt fleirtal tek tak i her, med å sikre fullføringsretten, styrkje moglegheitene til å ta omval og til å ta eit nytt fagbrev, er kanskje noko av det viktigaste politiske handverket som har blitt gjort på lenge. Det har vore ei glede å følgje både Tonje Brenna og vår eigen Arbeidarparti-representant, Elise Waagen. Dei har stått fram og jobba ganske rakrygga med dette, saman med mange andre.

Eg blei òg veldig glad for at opplæringskontora si rolle har blitt styrkt. Det var ei viss bekymring der, men no føler eg at den bekymringa er erstatta med ganske god tryggleik. Eg vil leggje til at det har vore mange aspekt med læraren si rolle i klasserommet som òg blir tydeleggjord i dette rammeverket. Etter å ha besøkt ein del klasserom og ein del lærarrom er det klart at det har vore eit stort behov for å ta tak i akkurat dette.

Eg må vere ærleg på at det ikkje er alt som har vore like enkelt, men i sum er dette eit solid rammeverk som vil gjere det endå enklare å få kvalifisert fleire unge og eldre til morgondagens arbeidsliv.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Det er utrolig fint at det er så bred tilslutning til hovedlinjene i loven. Engasjementet rundt i Skole-Norge er enormt for oppfølgingen av dette. Jeg har allerede hørt om at bl.a. i Agder er en arbeidsgruppe i fylkeskommunen satt ned for å sette fullføringsretten ut i livet. I Finnmark er de allerede i gang med å se på framtiden til sin fleksible videregående løsning, kalt LOSA. Forskriftsfestingen vil videre være viktig for flere regler og for gjennomføring av Stortingets vilje.

Flere viktige områder følger regjeringen videre opp. Krav ved ansettelse av lærere og fysisk inngripen er alt varslet og delvis sendt på høring. I tillegg samler komiteen seg om flere nye poeng som regjeringen delvis hadde på blokken og delvis nå får et forsterket oppdrag i å følge opp. Jeg har lyst til å ramse dem opp, for det er så uhyre viktig for mange elever rundt i det ganske land.

Det handler bl.a. om samisk, læremidler, nynorsk, alternativ supplerende kommunikasjon, praktisk-pedagogisk tjeneste, skolemiljø, oppfølgingstjenesten, opplæringskontorene og sist, men ikke minst, yrkesfaglig rekvalifiseringsrett og fullføringsretten.

Mange er spente og forventningsfulle etter å sette lovkravene ut i livet. Det blir spennende og viktig, og det blir en stor jobb. Jeg er glad vi har en Senterparti–Arbeiderparti-regjering som øker de økonomiske rammene kommunene og fylkeskommunene har til å sette disse lovkravene ut i livet. Det er det som trengs også for å ha tid og tillit til å ivareta fleksibilitet og tilpasning, og at det skal være mulighet for ulike løsninger, både fra klasserom til klasserom, fra skole til skole og for den enkelte elev. Dette er en stor dag for Skole-Norge, og jeg er kjempeglad for at et samlet storting i all hovedsak går inn for det meste i dette lovforslaget.

Presidenten []: Representanten Jorodd Asphjell har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Jorodd Asphjell (A) []: Arbeiderpartiet har lang og god tradisjon for å samarbeide med partene i arbeidslivet og andre organisasjoner og opplæringskontorer som gjør et viktig arbeid og tar del i arbeidet med å rekruttere lærebedrifter og gjennomføre opplæring i næringslivet. Det har vært mange reaksjoner knyttet til forslaget om ikke å lovfeste at opplæringskontorene skal være en del av lærekontrakten. Men nå har vi lyttet til alle de innspillene som har kommet, og vi har lagt det inn i loven istedenfor i forskrift. Det tror jeg er veldig positivt, for da skaper det mindre usikkerhet. Det er viktig at disse lærebedriftene og disse opplæringskontorene som utgjør en viktig bit, kjenner lokalt næringsliv, kjenner de lokale forholdene og kan bidra til god rekruttering, men at det samtidig er et bredt samarbeid med fylkeskommunen, med videregående skole og med lærebedrifter, og at vi har god kontroll på hvordan dette utøves i virkeligheten framover.

Jan Tore Sanner (H) []: Jeg vil helt til slutt få lov til å takke for en god debatt som avslutter et mangeårig arbeid som jeg tidligere har påpekt har vært gjort under fem statsråder og to regjeringer. Det er mange som har bidratt godt i dette arbeidet, og jeg vil benytte anledningen til å takke alle og ikke minst gratulere Skole-Norge med det som kommer til å bli en ny og god opplæringslov.

Til slutt en kort stemmeforklaring: Det har vært mye diskusjon om lekser, og det er et bredt flertall som mener at skolen skal kunne gi lekser. Men det er ikke flertall for noe forslag slik de foreligger i innstillingen. Høyre kommer derfor til å stemme subsidiært for forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Det forslaget sier ikke noe om at kommunen skal kunne overprøve. Det slår kun fast at elevene kan bli pålagt å gjøre oppgaver utenom skoletiden. Så Høyres motstand mot kommunal overprøving ligger fast, men vi stemmer subsidiært for dette, slik at Stortingets vilje blir gjennomført.

Når det gjelder de løse forslagene, stemmer vi imot forslag nr. 68. Vi opplever at det er unødvendig stortingsregjereri å påpeke hva som skal komme i forskrift. Der har Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet isteden fremmet et forslag, nr. 75, som vi selvsagt stemmer for, og så stemmer vi imot de andre løse forslagene.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 8 og 9.

Votering, se fredag 2. juni